INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
JESUSTRO ER INGEN PRIVATSAK - MARTYREN KAJ MUNK TALER PÅ NYTT! - Av Jan Pedersen
I over et år har jeg forsøkt å avdekke sosialistenes smarteste løgn: religion er en privatsak! Tusener av flotte mennesker har i over 100 år latt seg forføre av denne sosialistiske tese. De har stemt sosialistisk av ideelle årsaker, latt seg påvirke av slagord som toleranse, likestilling, demokrati og på toppen har de sagt ja til revolusjonens slagord: frihet, likhet og brorskap! Det virker jo så kristelig riktig!

Men Jesustro er ingen privatsak! Den er i aller høyste grad politisk utfordrende. Den er politisk forpliktende! I denne verden råder nemlig Guds vilje gjennom loven (det dobbelte kjærlighetsbud og de 10 budene). Rent organisatorisk kan det skje ved at bekjennende kristne, samfunnsbevisste mennesker danner f.eks. kristelige partier eller går inn med sin Jesustro/ lydighet i andre partier. Der skal de fremme sosial-etiske lover, og på alle måter arbeide for rettferdige samfunnsforhold. Dette kan og skal også skje ved at kristne mennesker fremhever Jesustroens forpliktelser i den offentlige debatt. Altfor lenge har vi hatt et stort sutrekor av kristne som klager over resultatene av sosialistenes erobringer av lovverk, og ikke minst alle hindringer av kristen påvirkning/opplæring i barnehage/skole.

Slutt med denne sutringen! Gå til angrep! Bruk Jesustroen og bli klar over at du SKAL bruke den i politisk arbeid! Skal vi få bort fosterdrapsloven, må vi organisere oss på en langt mer effektiv måte enn i dag! Det samme gjelder de andre ulovene vi sliter med. Be Gud sende kristne ledere som er istand til å lede oss i det politiske arbeid!

Og så over til en av de mest kjente prekener dikterpresten og martyren Kaj Munk, holdt under nazitiden i Danmark. Den skal vi lære av. Kanskje vi burde skrive ut hele prekenen for 23. søndag etter trefoldighet fra 1942 (Matt. 22.15-22).

Men la meg gjøre tre ting: sitere fra prekenen, kommentere den i forhold til Norge anno 2012, og så sette dette inn i biskop Eivind Berggravs tanker fra "Staten og mennesket", der foredraget "Når kusken er gal" er hentet fra.

Teksten Kaj Munk taler over, er om å gi keiseren skatt og gi Gud det han skal ha! Han begynner med å slå fast at Jesus møter en samlingsregjering (herodianere og fariseere), som hadde lite tilfelles, men ett var de enige om: hatet til Kristus!
Og hva tillater ikke lögnen? De er ikke klar over at de taler sannhet, da de innynder seg overfor Jesus: "Mester! Vi vet du er sandru og lærer Guds vei i sannhet og ikke bryr deg om noen, for du gjør ikke forskjell på folk." Det er så nydelig sagt at en nesten får tårer i øynene! Men motivet er: Jesus skal sitte i saksen! Her var ikke mulig å slippe unna, uten å komme i konflikt, enten med staten (keiseren) eller religionen. Så kommer Mesterens ord: "Dere hyklere!!" Jesus velger klarhet. Hykleri er å forfalske sannheten!

Jeg spør: har vi kristne prester og ledere som forfalsker sannheten om f.eks.homofilt samliv i dag? Jeg er redd Mesteren vil si det samme: dere hyklere!

Og så fortsetter Jesus med sin oppklaring og forklaring om at kristenmennesket står i et klart forpliktende forhold til det vi kaller de to regimenter: det verdslige (statlige) og det åndelige (kirken). Men sier Biskop Berggrav under krigen: DET ER EGENTLIG ETT REGIMENTE: GUDS REGIMENTE! Og så begrunner han det: (Det er som vi hører Luther selv tale), "Det kunne ellers bli gjort til at med de "to regimenter", der verdslige og det åndelige, tilhører to forskjellige herrer og har to slags lydighet. Det ville bli den groveste forfalskning av Luther. Vi har bare EN Herre, og der er bare en lydighet".

Striden står mellom Gud og Satan. Vi står bare under Gud.
Derfor poengterer Berggrav at selv utsagnet om å gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er, er blitt misbrukt! Som om keiseren var en parellell makt som vi står i forhold til akkurat som til Gud!

Derfor står Gud over øvrigheten i en nasjon. Derfor står Gud over kirken. For Gud er den ENESTE som er Herre! Slik formulerte Luther dette: "Gud er vår Herre, han er ENESTE ØVRIGHET over alt som finnes av skapning".
Øvrigheten har sitt oppdrag fra Gud! Den skal skape orden.Til frelsens tjeneste har Gud innstiftet kirken. Men begge hører til det ENESTE REGIMENTE SOM ER: GUDS REGIMENTE!

Når skal vi kristne innrette oss etter dette? Altfor lenge har vi bøyet nakken og godtatt den sosialistiske propaganda som sier at religion er en privatsak!

Da må Kaj Munk få ordet igjen: "Det finnes folk som prøver å innbille oss at kirken er et tilfluktssted for sjelen. . . . Ja, det er en fin religion. Bare lille Jensen kan klare seg å komme til himmelen hva raker så verden ham? La den bare gå til helvete. Det er en religion keiseren liker godt. Den vil han gjerne gi statsunderstøttelse. Den sørger for å holde seg unna der hvor han rider frem. Den kommer aldri på tverke for ham. Det er den religion som heter gudsbespottelse."

Og så avslutter martyren med følgende klare Jesus-tale: "Takke meg til Jesus!! Hyklere og øyentjenere og kalkede graver, kalte han sitt lands folkeforførere. Hils den revepelsen fra meg, sa han om Herodes."

Og han avslutter sin preken slik: "Dette folk blir ikke et folk verdig til livet før det gir slipp på sin engstelse. For det holder på å dø av forsiktighet".

Er det dette som også er situasjonen i Norge 2012 : vi holder på å gå til grunne av forsiktighet? Da må vi slippe Jesustroen til! Vi må forkynne for alle døpte at vi skal holde det Jesus har lært oss at vi skal holde: de 10 bud, det dobbelte kjærlighetsbud. Det er en vanskelig lekse å gå ut med til det norske folk i dag. Men Kristi Ånd tvinger oss: 4. bud skal på nytt regne med mor og far, 5. bud skal omskape fosterdrapene til velkomne barn, 6. bud skal heve ekteskapet mellom en mann og en kvinne slik Gud ville det fra skapelsen og alltid siden. Jo, her er nok å gripe fatt i.

Det begynner med at lille Jensen kommer seg ut av sofaplassen og ber for dem som ofrer navn og rykte, ja, som blir forfulgt for Jesus navn skyld. Så kanskje Jensen får sin konkrete oppgave i den direkte kampen.

Å våre kristen er ingen privatsak. Den er også en en aktiv samfunnssak!

Jan Pedersen, Søgne.