INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
UHELDIG UTTALELSE FRA FORENINGEN FOR BIBEL OG BEKJENNELSE (FBB) OM 21. MAI - Av Ivar Kristianslund
I avisen Dagen 25. mai 2012 leser jeg en artikkel av "Knut Alfsvåg leder, for FBBs teologiske nemnd". Det oppfattes av meg, og trolig for de fleste andre, som en uttalelse fra FBB om de teologiske sidene ved 21. mai.

Jeg synes det er skremmende at leder for FBBs teologiske nemnd ytrer seg på denne måten! Betegnelsen "For Bibel og Bekjennelse" skaper forventning om at man baserer seg på Bibelen og bekjennelsesskriftene i sin teologi. I en analyse fra Alfsvåg synes jeg at følgende elementer burde ha kommet fram:

1. Grunnloven av 1814 er ikke i strid med verken Bibelen eller bekjennelsesskriftene.

2. Det viktigste som skjedde 21. mai er at Grunnloven § 2 ble totalt ødelagt, sett fra et bibelsk ståsted. Bibelen og bekjennelsesskriftene ble fjernet totalt som grunnlag både for staten og for kirken. Oppdragerplikten, som er pålagt foreldrene i Bibelen, ble fjernet. Resultatet er at staten trolig snart vil forby foreldrene å oppdra barna på den måten som Bibelen pålegger dem.
3. I et demokrati har en kristen plikt til å fortelle sine medborgere at det er Gud som er opphavet til alle gode lover. Selv om det finnes bare én kristen person i et slikt land, har han ikke rett til, på Guds vegne å si: Det er urimelig å kreve at lovene skal stemme med Bibelen. Om lovene stemmer med Bibelen nå, så må vi se å få forandret dem, så flertallet får det slik som de vil ha det. En slik tale er ikke Guds røst, men Djevelens stemme!

4. Det problematiske med statskirken er ikke ordningen. Problemet er falske bekjennelser blant politikere, biskoper, proster og prester. Hvis alle hadde gjort det som de høytidelig har forpliktet seg til å gjøre, hadde det hele fungert brukbart, om enn med en del kamp.
5. Et skille mellom stat og kirke kan skje uten å røre § 2 i Grunnloven. Det går meget godt an å ha en statsreligion, uten å ha en statskirke.
6. Å skille stat og kirke er i og for seg et adaforum. Det tillatt etter Bibelen å ha forskjellige meninger om dette. Et skille kan tenkes å ha både positive og negative følger, sett fra de bibeltroendes ståsted. Men basert på 21. mai-opplegget, hvor også § 2 raseres, er det opplagt at de negative følgene vil bli de aller sterkeste. Og de vil etter hvert bli meget dramatiske!

7. Den viktigste potensielle positive virkningen av et skille er at uredelige politikere får mindre mulighet til å fremme djevelens planer med kirken.
8. Sett fra de bibeltroendes synspunkt er det liten grunn til å anta at kirken vil bli bedre etter 21. mai. Dette er begrunnet i noen av de følgende punktene.
9. De nåværende biskopene i Den norske kirke består, så vidt man kan se ut fra Bibelen, utelukkende av vranglærere. Disse fortsetter som biskoper, også etter at skillet er gjennomført.
10. Etter skillet skal kirkens ordninger reguleres av en kirkelov. Det nye er at nå kan hedninger av alle slag være med på å forme og vedta kirkeloven. Slik var det ikke før!

11. Staten skal fortsatt ha arbeidsgiveransvar for biskoper, proster, prester, etc. Staten vil neppe godta at statsansatte «diskriminerer» etter kjønn og seksuell legning. Menn som vil følge Bibelen vil derfor neppe bli ansatt i kirken.
12. Valgdeltakelsen ved de kirkelige valgene skal økes betraktelig. Dermed er det meget god grunn til å tro at velgerne gjennomsnittlig blir «mindre kristelige» enn før.
13. Fortsatt er det staten som skal finansiere kirkens drift. «Opplysningsvesenets fond», som egentlig er kirkelig eiendom, beholdes av staten.

14. Det er dramatisk at kirken ikke lenger er forpliktet på Bibelen og bekjennelsesskriftene. Det er opp til biskopene, prostene, prestene og kirkedemokratiet å bestemme hva kirken skal stå for med hensyn til tro, lære og bekjennelse. Det vil utvilsomt bli hevdet at det er slik «Norges Folkekirke» skal fungere. Man vil også ganske sikkert hevde at «En evangelisk-luthersk kirke» ikke er identisk med «Den evangelisk-lutherske Religion». På denne måten blir forpliktelsene i Christian den femtes norske lov fjernet.

15. Kjernen i «Kirkeforliket» synes å være følgende: Politikere, kanskje spesielt fra KrF, har satt seg som mål å skille kirken fra staten. Dette har vært sett på som et overmåte viktig politisk mål. Dette målet har man oppnådd ved å «selge» § 2 i Grunnloven. Kristendommens fiender har gjort en usedvanlig god handel. De «kristne politikerne» har «kjøpt katta i sekken», eller knapt nok det!

16. Det virker som om Alfsvåg er opptatt av «kirkelig strategi». Men dette er ikke hovedsaken i statskuppet. Hovedsaken er at Herren, Israels Gud jages ut av «det verdslige regiment» i Norge. Samtidig jages han formelt ut av Den norske kirke, hvor han reelt allerede er så godt som utestengt.
17. Det som skjedde 21. mai er helt klart i strid med Grunnloven § 112. Det dreier seg altså om et kriminelt statskupp som kristne mennesker ikke burde være med på!!
18. Grunnlovsfedrene forutsatte ikke partisystemet. Det er uverdig og sannsynligvis ulovlig å forandre Grunnloven ved å foreta en «handel» mellom partiene og binde representanter til å stemme mot sin eventuelle overbevisning.