INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
TO KATEGORIER VOLDSOFRE?
AUF fikk heldigvis mange overlevende etter Utøya tragedien. De aller fleste av de som ikke overlevde var unge mennesker i sin beste alder. Disse unge ble brått og særdeles brutalt tatt livet av. Selve hendelsesforløpet rulles nå ut for en hel verden med sentrum i rettssalen i Oslo.

Jeg ble ikke offer for en terrorist uten empati, men da jeg ble født, i 1951, rådde legen min mor på det sterkeste til å ta abort. Hennes helsetilstand, og alder, var klare reelle grunner for at barnet i
mors liv skulle aborteres.

Den store gevinsten, at jeg skulle få livet i gave, skyldes at min mor hadde gitt sitt liv til Gud. Ingen kunne overbevise henne om at hennes velferd i øyeblikket var viktigere enn det barnet som var unnfanget. Min mor fødte meg en måned før hun selv fylte 43 år, og hun levde i nesten 40 år til før hun døde nær 93 år gammel.

Tilbake til ofrene på Utøya, og den oppmerksomheten som den tragedien blir tildelt. Her har vi unge mennesker som har fått lov til å bli født. De har blitt tatt vel imot i gode familier, og de har de årene de fikk leve kunnet bygge relasjoner og bekjentskapskretser. Dette gjør et en mengde
mennesker har forskjellige relasjoner og/eller knytninger til ofrene. De var godt i gang med å etablere seg i et politisk miljø med relasjoner tett inn mot den sittende regjeringen. Relasjoner så sterke at det var grunnlag for å sette ny mal for voldsoffererstatning som også kunne gis
tilbakevirkende kraft.

Det brukes hundrevis av millioner kroner for å avklare hver minste detalj, og for å ivareta både de gjenlevende ofrene og alle som kan sies å være omfattet av tragedien. Det er fantastisk hvilke midler som står til rådighet, og hvem kan vel løfte sin røst mot noe som kan rettferdiggjøres med hjemmel i en slik tragedie?

Jeg opprøres av det den samme regjeringen gjør hver eneste dag mot de mest forsvarsløse mennesker som finnes. BARNET I MORS LIV. Nyhetene siste uke tar opp at levende barn aborteres og legges til side for å dø. Ja, det beskrives sågar at det tar over en time før barnet dør.

For meg er forskjellen mellom disse barna og ofrene på Utøya svært liten. Jeg kjente ikke personlig noen av ofrene fra Utøya, og jeg kjenner heller ikke personlig noen av de ca. 15 000 abortofrene som hvert år blir avlivet på sykehusene. Forskjellen er bare at det er vår egen regjering som betaler for mordene som skjer på sykehusene (det sies at totalt antall har passert 500 000 aborterte barn siden loven trådte i kraft). I disse tilfellene skal det pakkes så fint inn at ingen skal støtes. Selv om det allerede er små hjerter som har startet å banke i mors liv, så gjøres det spiselig ved å vise til at det er jo bare en celleklump.

Nå synes også regjeringen at det er på tide at leger og jordmødre som ikke klarer å delta i disse lovlige mordene får finne seg noe annet å gjøre.

La meg trekke en parallell til våre kjæledyr. Her har vi organisasjoner som står på barrikadene for både katter og hunder, og for ikke å glemme pelsdyroppdrett som representanter fra regjeringen har uttalt bør nedlegges. Selv har jeg og min kone sittet natten gjennom mer enn en gang for å holde liv i en nyfødt valp.

På sykehusene tas menneskebarn ut og legges til side for å dø, og det uten at vår menneskekjære statsminister, eller hans regjering, har innvendinger utover at det skulle vært gjort på et tidligere tidspunkt i svangerskapet. Med et ansikt utad fylt av kjærlighet, fellesskap og medmenneskelighet, forsøker denne regjeringen å fremstå som landets frelsere. Men det som skjuler seg bak fasaden, det er ikke skjult for vår Gud.

Måtte Gud rikt velsigne våre abortprester og deres tjeneste!