INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
GRUNNLOVENS HELLIGHETSPRINSIPPER - Og vår tids stortingsfolk - Av Trygve Einar Gjerde
Har dagens stortingsmenn noen som helst forutsetning for forstå og kjenne den opprinnelige Grunnlovs hellighetsprinsipper? Jeg tro ikke det! En må huske på at i 1814 så var hele Eidsvollsforsamlingen vokst opp med Pontoppidans ”Sannhet til Gudfryktighet”, med sine 759 spørsmål og svar, samt Kort Begrep av Den Saliggjørende Sannhet med sine 42 punkter. To tredjedeler av dette måtte læres utenat og resten skulle leses med alvorlig ettertanke. Denne bok hadde siden 1737 – 38 gjort sin velsignede gjerning i det norske folk sammen med Bibel, Salmebok, Luthers Postille, Johan Arndt og flere andre av våre anerkjente kirkefedre.

I betraktning av dette og at Hans Nielsen Hauge hadde virket med sin alvorlige forkynnelse og fremragende eksempel i det norske folk siden 1796 til han ble fengslet i 1804, så må en se Grunnloven i lys av dette. Vi som lever i dag har ikke noen som helst grunn til å fatte og begripe den alvorstanke som lå bak Grunnloven. Når vi så da tenker på at Nyevangelismen helt fra 1830 har virket nedbrytende på denne hellighets tenkning som til da var virket i det norske folk, så skjønner en kanskje noe av det som våre nåværende stortingsfolk mener om Grunnloven.

For Eidsvollsforsamlingen var det en helt sentral tanke at de ville ha et eget fedreland, egen Konge, eget Riksstyre og egne lover. Men det måtte alt sammen hvile på det Bibelske fundament det vil si på Den Evangelisk Lutherske lære som alle da ganske visst var opplært i og som hadde formet deres tanke og dannet deres hjerter. Skulle landet være fritt, Kongen god og styre vel, så måtte Gud være Grunnlovens øverste beskytter og dermed også Land, Konge og folks øverste beskytter. Derfor ble § 1 og 2 i Grunnloven to uadskillige paragrafer. Det vil si: Fjernet man en av dem så raste også den andre! Nå har en altså fjernet § 2 og dermed så er § 1 uten beskyttelse og mening! Hva vil en så gjøre med det? Mener virkelig vårt Storting at de selv kan bevare, beskytte og verne vårt Land, Konge og folk? De har fjernet og avsatt Han, den kjære himmelske Far, som alene kan verne oss alle, hvilke middel vil de så bruke for å erstatte dette? Humanisme? Kjød for sin arm! ”Kristne arv” når de har forkastet Giveren og opphavsmannen til arven? Vel, det står igjen å se hvordan det går, men dere har lagt vårt land, Konge og folk åpent for fienden!
Trygve Einar Gjerde,
Det Haugianske Vennesamfunn,
5440 Mosterhamn.