Hvordan skal kirkepolitikken være? Det er bestemt i Norges grunnlov. I § 16 står det at Kongen ”paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.” Disse normene finner vi i Grunnlovens § 2 hvor det står at ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.” Hva som menes med Den evangelisk-lutherske Religion er nøye definert i Christian den V’s norske lov som viser til Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene. De sistnevnte definerer Bibelen som overordnet over bekjennelsesskriftene. Derfor kan vi kort og godt fastslå følgende: Den norske kirke skal i følge Norges grunnlov styres etter Bibelen. Det er Kongen som har ansvaret for at dette skjer.

Kirkeministeren har sin autoritet fra Kongen, og har ikke lov til å føre en annen kirkepolitikk enn den som Kongen er forpliktet på. Da Valgerd Svarstad Haugland var kirkeminister, uttalte hun på et seminar hvor jeg var til stede at hun ønsket seg flere kvinnelige biskoper. Dette ønsket er i strid med både Grunnloven og Bibelen. Tjenesten som prest eller biskop i den norske kirke er en tjeneste som menighetens lærer, og denne tjenesten er i Bibelen forbeholdt menn. Det står i1 Tim 2,11-13: ”En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva.” Begrunnelsen i skapelsen viser at forbudet gjelder til alle tider.

Under en audiens i Departementet fortalte kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland meg at KrF ikke er villig til å føre noen annen kirkepolitikk enn den som ”Kirken selv” står for. Men dette betyr jo at KrF avskriver både Grunnloven og Bibelen. For et klart flertall i det som kalles ”Kirken selv” er jo vranglærende teologer og lekfolk som slett ikke føler seg bundet av Bibelens lære. Følgelig er KrF’s kirkepolitikk både ulovlig og ukristelig. Den er selvfølgelig også meget farlig, for apostelen Johannes skriver følgende om vårt forhold til Jesus Kristus i 1 Joh 2,3-4: ”Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.”