INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
September 2004

Torsdag, September 30, 2004

Dagens bibelord
Jes 25, 6-9:
6 Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin.
[55: 2. Sal 22: 27 ff. Matt 22: 2. Luk 14: 16. Åp 19: 7, 9.]
7 På dette fjell skal han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.
[29: 10. 60: 2. 2KOR 3: 14-16. Ef 4: 18.]
8 Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt.
[Sal 126: 5. 1KOR 15: 26, 54. 2TIM 1: 10. Åp 7: 17. 21: 4.]
9 På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse.
[65: 18. Sal 42: 6, 12. 48: 15.]


Onsdag, September 29, 2004

Grenser for ytringsfriheten: Ja! - Av Jørgen Høgetveit
I disse dager når Stortinget skal liberalisere vår gamle § 100 om ytringsfriheten - og oppløser den rette frihet og orden som denne grunnsteinen i vårt demokrati er, dukker det opp en meget pinlig og symbolbærende sak i debatten.

På Youngstorget har det i flg. Dagen 25. sep. i sommer vært utstilt et ”kunstverk” med et så sterkt krenkende budskap mot Israel og jødene at Israels ambassadør Liora Herzel finner å måtte rykke ut og spørre: ”Finnes det grenser for ytringsfriheten?” Svaret er et rungende ja. Vå gamle § 100 hentet sin RETT fra Israels Gud og nektet ”blasfemi” av denne. Den forbød krenkelsen av ”sedeligheten” som betød den type oppførsel som brøt med god sed og skikk i landet vårt, noe dette tydeligvis gjør. Dessuten hadde man ikke lov å krenke andre mennesker og det betyr selvsagt også andre nasjoner – det sørget injuriebegrensningen for. Det meste av dette ønsker nå Stortinget å fjerne og SÅ DUKKER DENNE SAKEN OPP – SOM ”SKRIFTEN PÅ VEGGEN”. Ambassadøren fremholder at ”kunstverkets” budskap ikke er sant. Det bruker sterkt ladede symbolord som Holocaust; FN 29.nov. 1947 til å snu sakene på hodet – og gjøre det forfulgte Israel og jødene til aggressorene i Midtøsten og at ”Holocaust er utført av Israel mot palestinerne.” Altså en totalt usann og uakseptabel utleggelse av historien. Man plusser på med den gamle løgn mot jødene med et dollartegn som sansynligvis skal signalisere noe om jødenes grådighet. Hun konkluderer med at ”denne skulpturen misbruker ytringsfriheten på det groveste” hvilket hun etter min mening har helt rett i. Og det er som hun også antyder er fare for den rette og sunne kritikk (ytringsfrihet) som er en viktig ”del av det demokratiske system.” En slik frihet over alle grenser ødelegger selvsagt den frihet det selv betjener seg av. Dette viser at det langt fra er noen grunn å skape en § 100 som kutter forankringen til RETTENS kilde (Gud) og attpåtil utvider grenser som er høyst nødvendige å ha der.

Alvoret i saken blir ytterligere understrekt av et kraftig innlegg i Aftenposten 25.09.d.å. Det er jøden dr. Imre Hercz i Bærum som skriver: ”Det er enkelt å spytte på oss, å trekke våre symboler i sølen. Symboler som i århundrer fulgte våre martyrer, som døde nettopp for å ikke gi avkall på davidsstjernen, til tross for at deres liv var i fare.” Han fortsetter med å fortelle nordmenn den brutale sannhet om vår feigskap – som nok kan tråkke på Israel og jødene som vi vet ikke vil gripe til brutal gjengjeldelse – mens man ikke våger et pip mot halvmånen eller andre islamske og arabiske symboler. Han skriver på bakgrunn av at: ”Mine foreldre og over 50 av mine slektninger ble drept nettopp fordi de ville holde de jødiske symboler i ære. Jeg har opplevd både i Auschwitz og Dachau å bli hånet, mishandlet, stemplet med gul davidsstjerne på min fangdrakt. Det viste at jeg var jøde, og nå blir det misbrukt av venstresidens ”kunstnere.” Jeg har vondt igjen og får på nytt mareritt om nettene etter 60 år.” Han avslutter med: ”Jeg hadde ikke trodd at jeg ville oppleve dette her i Norge – på nytt å bli hånet, spyttet på og mobbet.” Dette får jo en ekstra brodd i disse ”avmobbingstider” i Norge!
JEG SKAMMER MEG PÅ MIN NASJONS VEGNE – OG VIL MED MIN RØST – SIKKERT SAMMEN MED EN REKKE ANDRE ELSKERE AV SION, JØDENE OG BOKENS FOLK VÅRT KULTURELLE FUNDAMENT - BE OM UNNSKYLDNING PÅ MIN NASJONS VEGNE. Og en siste oppfordring er å be Ap. og Frp som ”nyter” utsikten til dette ”kunstverk” om øyeblikkelig å fjerne dette misbruk av ytringsfriheten – samt sørge for å håndheve vår gode Grl. § 100 og la den bli stående!


ALFAKURS – HVA LÆRER MAN? - Av Oddvar Berge
Spørsmålet ble reist ved et eksempel i VL. En muslim kom ikke lengre på kurset pga læren om svin. Både Koranen og Bibelen lærte at man ikke skulle spise svin mente han. Likevel spiser kristne svin. Hvorfor skal jeg gå på Alfakurs når dere ikke tror på deres egen lære selv konkluderte han og holdt seg borte. Mer ble det ikke sagt i avisinnlegget. Hvordan skal da dette innlegget oppfattes?

Hva som videre ble sagt i Alfakurset vet jeg heller ikke, men svaret som muslimer bør få er at Bibelen inneholder to pakter, den gamle og den nye. I den nye pakt står det noe i Apostlenes Gjerninger 10,12 (V9-16) om urene dyr, inkludert svin. Gud bringer oss ved evangeliet inn på et helt nytt plan. Det bør muslimer få tak i på et Alfakurs.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Hvorfor ugudelige EU? - Av Kristi Rognerud
Norge trenger i hvert fall ikke forføreriske EU. Vet du hva vårt land og folk virkelig trenger? Jo, det er å bli vekket opp/omvendt fra den fortvilte åndelige likegyldigheten og sløvheten. Få kunnskap om Jesus og lære ydmykhet, gi Ham/Gud/den eneste absolutte Sannheten rett. Vi må se at all ulydighet mot Herren før eller siden bare vil slå tilbake på oss selv og våre. Derfor skal vi aldri gjøre den store fadesen å la oss overtale av noen til å stemme ja til EU. Det er slett ikke Guds vilje. Er KrF på kollisjonskurs med vår Herre igjen? Hva tenker de på!

Kristi Rognerud


Dagens bibelord
Åp 12, 7-11:
7 Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.
[Dan 10: 13, 20. 12: 1. Jud 9.]
8 Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen.
9 Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.
[20: 2. 1M 3: 1. Luk 10: 18. Joh 12: 31. 2KOR 11: 3.]
10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
[11: 15. Job 1: 9-11. 2: 4, 5. Sak 3: 1. Ef 5: 5.]
11 De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.


Tirsdag, September 28, 2004

Klipp fra www.vg.no: - Selvmordsbombing akseptabelt
- Selvmordsbombing akseptabelt

(VG Nett) Basim Ghozlan i Det islamske forbundet i Norge mener selvmordsbomber mot israelske bosettere er akseptabelt.

Av MORTEN ØVERBYE



FORSVARER SELVMORDSBOMBER: Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet forsvarer selvmordsbombing mot israelske bosettere. Her sammen med Mohammed Melioui som er leder i forbundet. Foto: Scanpix

- Hvis målet i seg selv er akseptert, skal dette også være akseptert, sier Ghozlan til Kanal 24.

- Hvis man angriper en grusom fiende, så er det ingen feig måte. Tvert i mot, de som gjør det er faktisk meget modige.

Ghozlan er forstander for Det islamske forbundet i Norge. På nettstedet islam.no svarer den religiøse lederen en ung gutt som spør hvordan islam ser på selvmordsbombere.

«Selvmord i seg selv er forbudt i islam. Å drepe seg selv for å sette strek under sitt liv er ikke tillatt.

Selvmord for å ramme fjenden: Hvis krigen er lovlig, sett fra islamsk synsvinkel, og hvis man ikke har mulgihet til å ramme fjenden med andre midler enn å ofre sitt eget liv, er dette lov,» skriver Ghozlan i sitt svar.

Han trekker frem Israel som et eksempel og mener alle bosettere i de okkuperte områdene er legitime mål for selvmordsbombere.

Overfor VG Nett bekrefter Ghozlan at radiostasjonen har sitert ham korrekt, og utdyper:

- Jeg sier at selvmord i seg selv er forbudt i Islam, men her må man tenke på selve kampen, hvis man snakker om en krig. Er krigen lovlig, er krigen tillatt, er det lov å angripe det mål som man angripe.

- Sivile personer har jeg aldri sagt er legitime mål. Settlere er mordere, kriminelle. De er legitime mål, sier Ghozlan til VG Nett.

- Israelske bosettere er etter din mening ikke sivile mål?

- Det finnes helt sikkert sivile blant dem. Barn, gamle som er sivile. Men sier jeg settlere, tenker jeg på dem som noen som frivillig okkuperer andres land, og da er de ikke sivile.

Skremt

Petter Eide i Amnesty International Norge mener Ghozlans uttalelser er helt uakseptable:

- Jeg blir nesten litt skremt av å høre dette. Det han sier, er jo at han faktisk legitimerer drap, sier Eide til Kanal 24.

Han oppfordrer muslimer i Norge til å ta avstand fra uttalelsene.

- Jeg håper veldig sterkt at det muslimske miljøet i Oslo rydder opp i dette. Disse holdningene er fullstendig uakseptable, sier Eide.

(VG NETT 28.09.04 kl. 10:17)


Hardt press mot prest - Av tidl. prost Stein Henriksen
Så er atter en prest i Den norske kirke som gjerne vil være tro mot Bibelen, presset til å oppgi sin opprinnelige posisjon. Han det dreier seg om, er kapellan Michal Møgster i Hareid.

Opprinnelig nektet han Rosemarie Køhn i Hamar å preke og forrette gudstjeneste i Hareid kirke fordi Køhn forsvarer utøvende homofili. Nå sier han at han på eget initiativ trekker seg fra gudstjenesten og overlater den til den kvinnelige prosten i Søre Sunnmøre prosti. Men om dette altså har skjedd på eget initiativ fra kapellanens side, er det ingen ting som tyder på at det har skjedd i frivillighet. Tvert om er det tydelig at han er blitt utsatt for et meget sterkt
press fra folket i Hareid. Og som vanlig, frimodig støttet av den verdslige presse.

Men, altså, de som i dette tilfellet har stått for presset, bør være klar over at MAN FOR FREMTIDEN HAR MISTET EN HVER RETT TIL Å FORDRE TOLERANSE AV ANDRE. Det er det ene. Det andre er at man bør være klar over hva Gud sier i sitt åpenbarte Ord om utøvende homoseksualitet I Rom. 1, 26-27+ 32 samt 1. Kor. 6,9 sies det klart fra at BÅDE MANNLIG OG KVINNELIG HOMOSEKSUALITET FØRER I FORTAPELSE. DET SAMME GJELDER DE SOM STØTTER SLIK ADFERD.
En bør også ta med seg det som står i Hebr. 10, 26-27 hvor det advares mot å synde med overlegg, i trass, eller med ”opprakt hånd”, som det står i 4. Mos. 15,30. For en slik synd som er utført med viten og vilje og i trass mot de Herrens bud som man kjenner, gis det ingen tilgivelse for.

En bør altså ta seg i vare, og holde seg Herrens Ord etterrettelig, slik det står i Den Hellige Bibel. Kilde: www.kommentar-avisa.no)


Ytringsfriheten - en stor bønneoppgave - Av Jørgen Høgetveit
Det har skjedd - det en fryktet. FrP har hatt møte med Francis Sejersted, leder for ytringsfrihetskommisjonen - sammen med uttalelser fra sjefen for redaktørforeningen har det vært utslagsgivende for Frp. sier Carl I Hagen til Aftenposten. De ville egentlig ha en enda mer liberal § 100 som Ap. - men nå samler de seg til subsidiær stemmegivning for regjeringens framlegg, når de ikke får gjennom sitt eget. Dette viser ikke bare Aps sanne sjel, men dessverre også Frp ideologiske basis. Når man kan rive ned denne diamanten i Grunnloven § 100 - og slette både blasfemi, sedelighet - sentrale begreper for å regulere den rette frihet og orden i samfunnet - da vet vi hvor de står og hva vi kan vente oss fra det hold for fremtiden. Deres forhold til alkohol og porno i deres ungdomsparti for en tid siden sier mer enn nok.

Når Gud som basis for retten (blasfemi "ringakt for Religionen") slettes som rettens kilde og menneskets "Sædlighet" sløyfes altså og til dels enkeltmenneskets verdighet. Se for øvrig våre artikler i www.kommentar-Avisa.no arkiv. Les under teksten i vår gamle Grunnlov både § 2 og § 100. NY § 100 står under der igjen, og dere kan ved selvsyn se hva som skjer.
At Gud og religion er fjernet er kanskje nok en tilpasning til EU og deres Konvent som har utelatt alt om religion antakelig for å ha en grunnlov som kan tilpasse seg det meste - untatt den rett som har guddommelig opphav og er absolutt.

Det vil være et forferdelig tap for vårt folk om vi taper denne gamle frihetsrett og den orden den ga oss. Den friheten som denne § nå byr er slavekår under en nærmest grenseløs frihet som samstaver vel med den absolutte liberalitet som nå skal herske snart på alle livets områder og som minner mer om "jungelens lov" er en Guddommelig menneskerett som tar vare på det siviliserte samfunn vi kjenner og som bygger på en tusenårig historie av kristenrett.

Derfor er dette en stor bønneoppgave at lovendringen ikke oppnår det nødvendige 2/3 flertall, men blir nedstemt. Avstemningen foregår neste uke.

Grunnlov av 1814:
§ 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales.

§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

Ny grunnlovsparagraf

(Gjengitt i Aftenposten 24.09.2004)

Slik blir den nye §100 i Grunnloven, etter stortingsbehandlingen neste uke:

Ytringsfrihed bør finde Sted.
Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Opiysninger, Ideer eller Budskab, med mindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det for-svarlig holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
Fohaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke be-nyttes, med mindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imot skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Censur af Brev og anden privat Korrespondance kan kun sættes i Værk i Anstalter.
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Fomandlingerne i Retsmøder og folkevalgte organer. Det kan i Lov fast-sættes Begrænsninger i denne Ret utfra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.


FLERE GRØFTER Å VÆRE OPPMERKSOM PÅ - Av Oddvar Berge, formann i Kristen Framtid i Aust-Agder
FLERE GRØFTER Å VÆRE OPPMERKSOM PÅ

Karl Johan Hallaråker oppfordrer til lokal kontakt med kristne palestinaarabere og muslimer ved besøk i Israel. Det er grunn til å si seg enig med KJH i prinsippet. Samtidig er det grunn til å rope et høyt varsku. De aller fleste kristne arabere er gjennomsyrede erstatningsteologiske. Gjennom sitt høyt erklærte og uttalte politiske syn innenfor det verdslige regimente løper de PLO sitt ærend. Muligens våger de ikke annet om de skal ha håp om å overleve - men dog. Det ligger en innebygget risikofaktor av betydelig grad i å søke kontakt med også kristne arabere. Denne faktor skal man være oppmerksom på.

Påfallende er det å registrere hvor snart og hvor lettvindt den ene etter den andre lar seg forføre av en slags demonisk type sjarm og sympati som utstråles fra visse arabiske grupperinger, kristne som muslimske. KJH vitner om å ha talt i kun en menighet i Israel, nemlig en kristen arabisk menighet. Det vitner ikke om noen stor kontakt med de Jesustroende jøder i Israel og deres menigheter. Er det noen som trenger støtte i Israel så er det disse. Tving så araberne til å slutte å ta livet av sine kristne arabere såvel som andre som ikke passer i systemet deres.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Leserbrev fra Kristi Rognerud: Velsignet eller forbannet?
I Guds ord står det at den som gjør Herrens vilje, blir velsignet. Og den som ikke gjør det, blir forbannet. (Les 5. Mos.28!) Ingen bør protestere på dette. Det virker da og ganske logisk? Mennesker burde faktisk forstå dette. Men det spørs om alle vil! Vi er jo så liddelig stolte. Mange ser saktens ut til å tro at vi har (mye) større makt og myndighet enn hva Han som har skapt oss alle har. At vi kan styre, ødelegge, forvirre og synde akkurat som det behager oss. Og samtidig forvente at Gud og Jesus hjelper oss i nødens stund. Vi må bare krysse fingrene og håpe på det beste eller på værgudene, antagelig? Er det ikke slik vi tenker/lever livet!?

Den som tror han kommer til himmelen uten å gå gjennom Døren/Jesus, han vil bli skuffet. Derfor er min bønn for alle å bruke nådetiden rett. Snart er det for sent å omvende seg.

Kristi Rognerud


Dagens bibelord
1 Kor 15, 51-58:
51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
[Matt 24: 31. 1TESS 4: 16.]
53 For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.
[Rom 2: 7. 2KOR 5: 4.]
54 Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.
[Jes 25: 8. Hos 13: 14.]
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
[Heb 2: 14.]
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
[Rom 5: 12 ff. 7: 7 ff.]
57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
[Rom 8: 37. 2KOR 2: 14. 1JOH 5: 5.]
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
[2KRØN 15: 7. Heb 6: 10. 2PET 3: 14.]


Mandag, September 27, 2004

Nominasjon av biskop til Oslo bispestol - Av Arve Ljønes, Oslo
Menighetsråd og menighetsmøter i Oslo bispedømme har etter en "demokratisk prosess" lagt frem forslag på kandidater til Oslo bispestol. Bispedømmerådet har med bakgrunn i dette fremmet 7 kandidater, alle relativt ukjente for meg.

Da avisen Vårt Land ville presentere hver kandidat ved å stille 7 likelydende spørsmål, fulgte jeg interessert med. Ville kandidatene være så lite bibeltro som ryktene fortalte? Jeg ble ikke bare forbauset, men ganske fortvilet. Hvordan er det mulig å foreslå 7 teologer som biskop i Den norske kirke når de ikke en gang kan Joh. 3,16 og hva "den lille bibel
representerer"?

Det forteller ikke bare om hvor forvillet kandidatene er. De er jo foreslått av flertallet av menighetene og av bispedømmerådet, og da må jo disse også være forvillet. Jesus sier: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de som glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem." Mat 7.13-16.

Noen vil kanskje reagere på at Bibelen siteres, men er ikke den vår rettesnor? Det er da vitterlig 2 utganger av dette livet. Det går som en rød tråd i hele Bibelen, men når vranglæreren tolker skriften, da har en å gjøre med en Gud som er kjærlig, tolerant og forståelsesfull, uansett hvordan vi forholder oss til evangeliet. Da tar de ikke sitt kors opp og følger Jesus etter.

Jesus sier: "Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så skal de også holde deres. Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg." Joh. 15. 20-21.

Det typiske tegn i tiden, ser det ut for, er at vranglærerne er de som blir populære blant ikke troende mennesker. De representerer den brede vei, og de unngår å bli trakassert, i motsetning til de som er tro mot Bibelen og det den forkynner. Noen kaller vranglærerne for "Gallupkristne". De forkynner ikke frelse for dem som ikke tror. De får være i fred, uten innbydelse til å vende om og bli født på ny, og skulle det være troende mennesker som hører til kretsen rundt en slik forkynner, blir ikke lov og evangelium forkynt. Dette er rett og slett en tragedie. "Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen." Joh. 12,35, og et annet sted står det: "Kan vel en blind lede en blind? Vil de da ikke begge falle i grøften?"

Det som også er et problem, er at den som er blind og vandrer i mørket, han lar seg ikke rettlede. Det er bare Den Hellige Ånd som kan åpne disse øyne. Vi vet at det skal bli vanskelige tider for Guds barn, verre enn det har vært noen gang før. Jesus sier: " Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst" Mat. 24. 9-13.

I dag misbrukes ordet kjærlighet av de falske profeter. Kjærlighet tolkes
som en positiv egenskap hvor en skal godta det meste, også det som kommer i konflikt med Guds Ord. For dem er ikke Ordet rettesnor, men mennesketanker. Vi kan lett bli lurt. Vi har å gjøre med høyt utdannede personer i høye stillinger og med lang erfaring.

Kjære venn! Bruk Bibelen. Den fører deg ikke vill. Den gir de rette svar og et korrektiv slik at du ikke blir forført og villedet. Det er bare Ordet, bibeltro forkynnelse og Den Hellige Ånd som kan åpenbare Sannheten for oss, hvis det er Sannheten vi søker.


Dagens bibelord
Matt 9, 18-26:
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
[Mark 5: 21 ff. Luk 8: 40 ff.]
19 Jesus stod opp og fulgte ham, og displene gikk med.
20 Og se, en kvinne som hadde lidt av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans.
[3M 15: 25. 4M 15: 38 ff. 5M 22: 12.]
21 For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet.
[14: 36. Luk 6: 19.]
22 Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han; Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
[v. 2. Luk 7: 50. 17: 19.]
23 Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han:
[Jer 9: 17.]
24 Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham.
[Joh 11: 11 ff.]
25 Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp.
[8: 15.]
26 Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.
[Luk 7: 17.]


Lørdag, September 25, 2004

17. SØNDAG ETTER PINSE: Kristianslund taler på Kolbotn
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI v/ kapellan Einar Stjernholm Bryn arrangerer lekmannsgudstjeneste på Menighetshuset i Kolbotn førstkommende søndag.

Bernt Aarseth forretter. Ivar Kristianslund preker. Ved pianoet: Else Bovim. Kirkekaffe.

Alle er hjertelig velkommen!
Menighetshuset ligger sentralt i Kolbotn, like ved Kolbotn kirke.

PREKENTEKST, Luk 7, 11-17:
11 Dagen etter skjedde det at han drog til en by som heter Nain. Mange av hans disipler og mye folk gikk dit sammen med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne.
[8: 41 ff. 1KONG 17: 17 ff. 2KONG 4: 17 ff. Joh 11: 1 ff.]
13 Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
[8: 52. Åp 5: 5.]
14 Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!
[8: 54. Mark 5: 41. Apg 9: 40.]
15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor.
[1KONG 17: 22, 23.]
16 Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.
[1: 68. 19: 44. Matt 21: 11.]
17 Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring.

LESETEKST, Job 19, 25-27:
25 Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.
[16: 19. Sal 78: 35. 110: 1. Jes 47: 4. 1KOR 15: 25 ff.]
26 Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
[Jes 26: 19. Dan 12: 2. Joh 5: 28 ff.]
27 han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.
[Sal 17: 15. 73: 26. 2KOR 5: 2. 1JOH 3: 2.]


LESETEKST, Rom 8, 18-23:
18 For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
[Matt 5: 12. 2KOR 4: 17. Kol 3: 4. 1PET 1: 6. 1JOH 3: 12.]
19 For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.
20 Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet,
21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.
[Apg 3: 21. 2PET 3: 13. Åp 21: 5.]
22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
[Luk 21: 28. 2KOR 1: 22. 3: 18. 5: 2, 4. Gal 4: 5. Ef 1: 5.]


BISPER OG FORTAPELSE - Av Oddvar Berge
Svein Granerud spør i VL 240904 om fortapelsen er avviklet. Ingen av de sju kandidater til Oslo bispestol ser ut til å regne med fortapelsens virkelighet skriver han og fortsetter.: En kristendom uten erkjennelse av fortapelsens umulighet er ikke den kristendom vi møter i vår kirkes bekjennelsesskrifter. Men om alle likevel arver Guds rike spør han, er det knapt noen grunn til å opprettholde et standpunkt som bare utfordrer samtidens velvilje mot kirken?

Om Bibelens ord om helvete og fortapelse på den ene siden og evig frelst liv på den andre siden ikke skulle gjelde, er det i så fall lengre noen grunn til å forsøke å opprettholde Bibelen? Det er min tilføyelse.

Mennesket har i så fall lykkes i sitt uendelige forsøk på å skape seg gud i sitt eget bilde. Men en slik gud er og forblir en avgud uansett hvor snill og forståelsesfull man kan makte å skape ham. Det er basert på blind misforståelse, og kirken må bare håpe at bibelskolerektor Granerud når frem med sine saklige spørsmål til øvrigheten.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dyreetisk eller mennesketisk i Meløy, Gildeskål og Rødøy? - Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
Et gammelt ordtak sier at når menneskevernet svekkes øker interessen og omsorgen for dyrevernet. Et sted må omsorgen ta veien. Vi så det ekstremt blant nazioffiserene som altså kunne la millioner gå i gass og krematoriene, men pleiet sin ROVHUNDER vel. Kaj Skagen har vært inne på dette i en av sine romaner hvor han skriver om "animaliseringen av menneskeånden". I Norge ser vi forsterdrapet lovfestet og praktisert i uhygglige tall samt MENNESKEVERNET MED DETS RETTER på en rekke områder svekkes, mens omsorgen for fisk og dyr prioriteres topp av media og myndigheter med lovgiving og maktutøvelse.

Disse tankene rant meg i hu når jeg leser om rovdyrenes - i denne sammenheng - jervens herjinger blant sauen i Meløy, Gildeskål og Rødøy i Nordland. Den har slaktet ned 1200 dyr av 10 000 sluppet på bondens egne beitearealer. Dyra er for lengst tatt ned fra beite og myndighetene truer med å legge ned beiteforbud - stikk i strid med all overordnet rettstenking - men ved visse nylig utklekkede dyrevernregler som forvaltningsgrunnlag. I alt 70 bønder trues med å fratas sitt livsgrunnlag og sin forvaltningsrett av egen eiendom.

I dragsuget av en slik rettstenking går flere tusenårige driftsmåter og tusenårig rett under rett foran øynene våre under dekke av "lovlig" rett. Det strider selvsagt mot alt som det gamle Retts-Norge stod og står for. Grunnloven - som er vår restaurerte Kristenrett fra Hellig Olavs Mosterretten (1024) og div. Lagtingsretter noe senere - har hele tiden solid rett omkring individet og dets retter som eiendomsrett. Det hører med til naturrettstenkingen og skaperretten som ligger i bunnen. Den nekter ikke et menneske retten til å forsvare liv og eiendom. Med lov skal landet bygjast og ikkje med ulov øydast" Ulovene er slikt vi ser praktisert i dag. Nazimaktene og praktiserte såkalt positiv rett. Det var den "rett" som var nedskrevet i deres lovbøker- men uten forankring i naturretten. Derfor kunne det sitte 7 toppfolk med dr. grad i Wansee og bestemme den "endelige løsning av jødespørsmålet", dvs. utslettelse av et helt folk. Det var rett i deres øyne, men ikke en rett som ble godtatt av de allierte dommer i Nùrenberg i 1945 - da nazimaktenes topper måtte stå til rette for sine ugjerninger. De ble dømt for "crime against humanity" - kriminalitet mot menneskeheten og dømt til døden. Og for at ingen i fremtiden skulle dyrke disse "idoler" for fremtiden ble de kremert og strødd på Atlanterhavet. De brøt den grunnleggende skaperrett som et hvert individ har, og som er nedfelt i naturretten, gammel norsk rett og Grunnloven som ut fra sitt menneskesyn i § 2 om at vårt fundament er den "evangelisk lutherske tro" dvs. i lovsammenheng dette menneskesyn som sier at et menneske er mer verdt enn hele verden og skal ha sine retter. De finner man i fra § 96 i Gr. l. og videre utover. Lover som ikke kan forandres i flg. § 112 ( tidligere § 110) om Norge skal være det Gr.l. sier - det som er vår Konstitusjon eller Restaurasjon, restaurert kristenrett. Da hjelper det ikke om endog Stortinget har gitt lover - en slags "positiv rett" som er nedfelt i forvaltningens rettsregler som de slavisk følger.
Tjenestemenn bør tenke grundig gjennom denne tankerekken og hvorfor de selv heter: tjeneste-menn. De skal tjene folke ikke makten, men tjensten skal styres av lover og ikke u-lover. Da skal makter og myndigheter ta folkets parti av all sin makt, i denne sammenheng bøndenes. Det er deres simple plikt når det skjer at "kusken blir gal" som Luther en gang omtalte ledelsens oppførsel.

Avslutningsvis: Det er nok mer enn tilfeldig at det ikke bare er fonetisk sammenheng mellom ordet for jord - humus og human. Mennesket og dets ressursgrunnlag er nøye sammenkoblet og de som våger seg inn for å kutte skaperrøtter har tatt på seg en større oppgave enn han vil makte. Han har både RETTEN og Skaperen i mot seg - og det vil gå han ille. Dette skriver store ånder om som både Soltsinitsjyn og Dostovjeski m.m.fl. Fotosyntesen fra skog, beiter og dyrka jord produserer alt av mat minus fisk, alt av råstoffer minus mineraler. Det er en dødslinje for et folk å drepe denne kulturen. Vi kommer aldri til å leve i en etter-agrikulturell kultur om den urbane dårskap innbiller seg det aldri så mye. Da dør vi ut som mennesker.


Klipp fra http://utsyn.no: Åpnet nett-kirkegård for fostre
Åpnet nett-kirkegård for fostre

En svensk feminist har åpnet en minneside for aborterte fostre.

Av Alf Gjøsund


Faksimilie fra nettstedet
Den svenske feministen Joanna Rytel er blant annet kjent i hjemlandet for å ha stormet opp på scenen og avbrutt kåringen av Miss Sverige. Nå har den 26 år gamle jenten åpnet en «kirkegård» på Internett – en minneside for aborterte fostre.

Rytel har selv tatt abort, og hadde behov for et sted å ta farvel. På nettstedet kan også andre som har tatt abort legge igjen en siste hilsen. Initiativet er kontroversielt i det feministiske miljøet hun tilhører.

Den unge kvinnen mener at samfunnet burde gjøre mer for å støtte unge kvinner som ønsker å beholde barnet i stedet for å ta abort. – Dette er et forhold som selv feministbevegelsen burde løfte fram, sier hun ifølge den svenske organisasjonen Ja til livet.

Eksempler fra siden:

- - -

Det spelar ingen roll om andra säger att jag gjorde rätt när jag vet i mitt inre att jag gjodre fel.
Saknar dig så min lilla treåring. Mamma

- - -

Förlat mig mitt älskade barn. Jag ångrar mig så otroligt mycket. Förlåt.

- - -

Älskade Lilla Du!!
Om du bara försod hur jag ångrar mig. Vi skulle ju kunna haft ett underbart liv tillsammans. Hoppas att du kan förlåta mig en dag. Jag älskar dig av hela mitt hjärta. Tänker på dig varje dag / mamma I

- - -

Det är många år sedan - men jag undrar fortfarande ibland...
Hur det hade känts att få hålla i dig, se in i dina ögon, försiktigt dra med fingret över din kind och se när du somnade i min famn.

- - -




Besøk nettkirkegården


Utgiver: Utsyn © Norsk Luthersk Misjonssamband Sinsenvn. 25, 0572 Oslo. Telefon: 22007200
Ansvarlig redaktør: Espen Ottosen Redaksjonsleder Alf Gjøsund
Webmaster: NLM IKT-service Utviklet av: Egil Helland (IKON AS)


Klipp fra www.agderposten.no: Kine rystet etter abort
Kine rystet etter abort


ADVARER ANDRE: Kine Berg (18) ber jenter tenke seg godt om før de tar abort. Arendalsjenta bar på et dødt foster fire uker etter inngrepet. FOTO: ERIK HOLAND

ARENDAL: Kine Berg (18) bar på et dødt foster i fire uker etter at hun tok abort ved Sørlandet sykehus Arendal.

Kelly Fianbakken
--------------------------------------------------------------------------------
37 00 37 48 kelly@agderposten.no

-Jeg ville aldri ha tatt abort hvis jeg visste hva som var i vente, sier Kine Berg fra Arendal.
Søndag fikk 18-åringen ut det fosteret hun trodde sykehuslegen hadde fjernet fire uker tidligere.
-Jeg fikk helt sjokk. Jeg skjønte ikke hva det var først. Men så fikk jeg se både ribbein, fingre og hodet, forteller 18-åringen.
Mora kjørte Kine direkte til sykehuset, der hun fikk beroligende medikamenter.

Var usikker
Kine Berg var i utgangspunktet sterkt i tvil om hun skulle ta abort. Først da hun var to og en halv måned på vei tok hun den tunge avgjørelsen, og inngrepet ble utført bare en dag før tolvukers-fristen. Følelsene var derfor spesielt sterke da hun fikk se fosteret hun hadde båret i fire måneder.
-Jeg satt der og holdt barnet mitt i hånda. Det var helt forferdelig, sier Kine Berg, som er fast bestemt på at hun ikke skal ta abort igjen.
-Aldri. Selv ikke om jeg ble gravid i dag, slår hun fast.

Advarer andre
Kine ber andre jenter tenke seg godt om før de velger abort.
-Vær klar over at slike ting kan skje. Det er en hard nok påkjenning å ta abort om en ikke skal oppleve sånne ting på toppen av alt, sier hun.
18-åringen hadde unormalt store blødninger etter inngrepet, og stiller seg undrende til at personalet ved gynekologisk avdeling ikke ga henne ultralydundersøkelse før hun ble skrevet ut.
-Hvis det var så mye som en ørliten fare for at fosteret skulle ligge igjen, skulle de ha informert meg om det på forhånd. Hvis de hadde gjort det ville jeg aldri ha gått gjennom det, sier Kine Berg, som vurderer å klage til Helsetilsynet i Aust-Agder.

Vil ikke skremme
Ifølge fungerende avdelingsoverlege Magne Halvorsen ved gynekologisk avdeling på Sørlandet sykehus Arendal får pasientene både skriftlig og muntlig informasjon om komplikasjoner som kan oppstå etter en abort.
-Men vi sier ikke til hver enkelt som reiser herfra at det er en mulighet for at fosteret ligger igjen. Vi skal informere om mulige komplikasjoner uten å skremme pasientene, sier Halvorsen.
Hvert år utføres rundt 150 abortinngrep på sykehuset.
-Det er dessverre ikke helt uvanlig at det ligger igjen rester etter en provosert abort, forklarer avdelingsoverlegen.
Sjansene for dette er større jo lenger pasienten er kommet i svangerskapet.

Sjelden
-Det er svært sjelden at hele fosteret ligger igjen i livmoren. Vi ser jo svangerskapsproduktene idet de forsvinner gjennom suget, men vi kan ikke se om det ligger noe igjen i livmoren, forklarer han.
Selve inngrepet varer mellom fem og tolv minutter, og gjøres under narkose. En erfaren gynekolog, to operasjonssykepleiere og to anestesisykepleiere er til stede under inngrepet. Ifølge Halvorsen er det for ressurskrevende å ta ultralydundersøkelser av alle som har tatt abort.
Avdelingsoverlegen beklager at Kine Berg måtte gå gjennom dette.
-Vi synes det er kjempeleit. Hele situasjonen er vanskelig, og vi kommer til å skjerpe oss så godt vi kan for at dette ikke skal skje igjen, selv om det er vanskelig å garantere det, sier Magne Halvorsen.

Sist endret: 23. September 2004 22:53


Leserbrev fra Kristi Rognerud: Er det tillatt?
- i Guds øyne. Burde vi ikke spørre Ham selv om dette, alle? Før vi i det hele tatt foretar oss noesomhelst. Kan jeg gifte meg (igjen) når jeg har barn med en annen, og vedkommende fremdeles lever? Kan jeg unnskylde meg med at jeg er ufrivillig skilt? Kan jeg skille meg? Når kan jeg skille meg, og når kan jeg ikke skille meg? Kan en kvinne som har et barn med en mann bare droppe denne, og finne seg en ny kjæreste som behager henne bedre? Hva vil det si å drive hor? Hva sier budet her? Nettopp. Det står at du ikke skal drive hor. Driver ikke samboere hor? De forplikter seg jo heller ikke overfor Gud. Venter de da Hans velsignelse?

Kristi Rognerud


Dagens bibelord
Joh 11, 33-44:
33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet,
34 og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" "Herre, kom og se," sa de.
35 Jesus gråt.
36 "Se, hvor han holdt av ham," sa jødene.
37 Men noen av dem sa: "Kunne ikke han som har åpnet øynene på den blinde, også gjort at denne mannen ikke var død?"
38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og en stein var lagt foran den.
39 Jesus sier: "Ta steinen bort!" "Herre," sier Marta, den dødes søster, "det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager."
40 Jesus sier til henne: "Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?"
41 Så tok de bort steinen. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: "Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42 Jeg visste at du alltid hører meg. Men jeg sier dette for folkets skyld som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg."
43 Så ropte han med høy røst: "Lasarus, kom ut!"
44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et klede bundet over ansiktet. "Løs ham, og la ham gå," sa Jesus.


Fredag, September 24, 2004

Dagens bibelord
Hos 6, 1-6 {GUD VIL HA TROSKAP}
1 Kom, la oss vende om til Herren!
For han som rev i stykker, vil lege oss;
han som slo, vil forbinde våre sår.
2 Han vekker oss til liv etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
3 La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Han kommer like visst
som lyset om morgenen.
Han kommer til oss som regnet,
lik vårregn som væter jorden.
4 Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim?
Hva skal jeg gjøre med deg, Juda?
Deres troskap er som en morgensky,
lik dugg som tidlig blir borte.
5 Derfor gir jeg dem hogg ved profetene,
jeg dreper dem med ord fra min munn;
mine domsord mot deg går fram som lyset.
6 For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer,
gudskjennskap heller enn brennoffer.


Torsdag, September 23, 2004

Hva er enhver biskop og predikants (hyrdes) ansvar? - Av Trygve Einar Gjerde
Jo det er å preke omvendelse OG SYNDERNES FORLATELSE I JESU KRISTI NAVN FOR ALLE FOLKESLAG, slik som Frelseren befaler i Luk 24, 47, eller som Peter sier i Ap. Gj. 5, 30 – 31: VÅRE FEDRES GUD OPPREISTE JESUS, SOM I SLO I HJEL DA I HENGTE HAM PÅ ET TRE; HAM HAR GUD OPPHØYET VED SIN HØYRE HÅND TIL EN FYRSTE OG FRELSER, FOR Å GI ISRAEL OMVENDELSE OG SYNDENES FORLATELSE. Her blir det klart sagt at OMVENDELSE OG SYNDENES FORLATELSE er en gave som gis!

Det er altså enhver biskop og hyrdes plikt å sørge for at denne gave blir forkynt så den kan bli gitt ved Den Hellige Ånd til enhver i menigheten, enten det gjelder den store eller den daglige omvendelse.

Så bør da enhver biskop reise rundt til sine prester, lytte til deres preken og hører han ikke noe om denne gave, OMVENDELSE OG SYNDERNES FORLATELSE (ikke bare en av dem, men begge!) da bør han stoppe presten og be ham holde prekenen på nytt, men nå med en alvorlig formaning til omvendelse både for seg selv og menigheten, dernest for den botferdige og angrende synder skal han tilsi betinget (så fremt den levende tro og sanne bot er til stede) den saliggjørende SYNDERNES FORLATELSE.

Har du ikke en slik biskop og hyrde min venn, da bør du vende deg til en kjær bror eller søster som du har tiltro til med din sjelenød, bekjenne de synder som nager deg, få hjelp til en sann OMVENDELSE OG SYNDERNES FORLATELSE.

Du som vil ha en lettere vei til Himmelen kan gå til en nyevangelist. Han vi si deg: “kom til Jesus som du er, tro bare så er du frelst, du skal intet gjøre for å få nåde osv.” Når du så er fornøyd med denne falske trøst, kan du leve “lykkelig” på jorden like til du blir styrtet i helvete ved dine dagers ende sammen med din falske sjelesørger. Du trenger forresten ikke gå så langt for å finne en slik. De står nå på nesten hver eneste prekestol i kirker og bedehus!

Trygve Einar Gjerde
5440 Mosterhamn.


Høye teologer i kjødelig blindhet! - Av Trygve Einar Gjerde
Vår kjære Johan Arndt, som var en høylærd teolog, uttalte om sin lærde stand som brukte Guds Ord som ordkunst: “Dere elendige mennesker, når vil dere lære at teologi ikke er en menneskelig ordkunst, men en himmelsk og guddommelig visdom og opplysning, som er antent ved Den Hellige Ånd og Guds Ord, en levende Guds kunnskap og Den Hellige Ånds vitnesbyrd, som Ordets kraft kjennes og smakes ved i troen av, som apostelen Johannes sier: DEN, SOM TROR PÅ GUDS SØNN, HAR DETTE VITNESBYRD I SEG SELV, 1 Joh. 5, 10. Menneskenes hjerter er derfor det eneste verksted for Guds Ord, som Den Hellige Ånd viser sin kraft ved visdommens og forstandens, rådets og styrkens, kunnskapens og Herrens frykts, andaktens og bønnens gaver i. Es. 11, 2.”

Hans Nielsen Hauge er nok den største teolog som har levd i Norge de siste 230 år, selv om mange ikke regnet ham for teolog. Men han hadde Den Hellige Ånds lys over ordet, og det er intet annet som gjør en til teolog. Han ikke bare forkynte OMVENDELSE OG SYNDERNES FORLATELSE, han levde selv deri! Han ikke bare avkledde den falske lære og døde gudsdyrkelse, men Han forkynte en rett lære og beviste en sann og rett gudsdyrkelse.

I dag er våre høylærde teologer, i sin villfarelse, opptatt med sine ordkunster og de mange bøker. De utgir lærde avhandlinger som minnesmerker over sin gudsforlatte forstand, og manglende troskap mot Guds Ord. Gud hjelpe oss mot slike teologer! Gud gi at vi eier troen på Guds Sønn, for da har vi dette vitnesbyrd i seg selv, da er vi rette teologer, som kan avsløre og avkle de falske.
Trygve Einar Gjerde
5440 Mosterhamn.


Leserbrev fra Kristi Rognerud: Barne-tv villeder jo barna totalt!
- Derfor skulle foreldre aldri la sine barn pådyttes dette formidable tøvet som der serveres. Vet NRK virkelig ikke bedre? Hvem er ansvarlig for disse upålitelige programmene, egentlig? Jeg ville gjerne se hva de faktisk gir til barna. Hvilke blanke løgner. Som det ante meg: Asgeir, den såkalte sjefen over alle sjefer, sa i dagens program at menneskene stammer fra apene. Å hjelp! Vet man så lite enda? Tror han dette selv? Tror NRK det? Og alle disse andre. Tror de virkelig på dette vrøvlet? Da må de sannelig begynne å lese Guds ord! Så får de vite sannheten. La nå i hvert fall barna slippe så mye løgnaktighet, da! Hvorfor villeder de dem?

Og overfor sin vaskebjørnvenn ”Vaske” var han neimen ikke lite ledende når han så utrolig uklokt og overbevisende påpekte at ”det er da greit at homofile gifter seg også?” Du verden hvor det går an å dumme ut ikke bare seg selv, men en hel redaksjon, ja hele NRK og Norge. Vet vi altså ikke bedre her i landet? Alt Herren Gud sier nei til, sier vi ja til. Ufattelig tåpelig!

Kristi Rognerud


Klipp fra http://pub.tv2.no: KIRKESTRIDEN I HAREID: Köhn holder gudstjeneste i Hareid
KIRKESTRIDEN I HAREID:
Köhn holder gudstjeneste i Hareid
Asbjørn Øyhovden, Kjetil Mæland og Anders Eriksen 22.09.04 10:31, ny 22.09.04 11:31

Kapellan Michael Møgster i Hareid trekker seg fra gudstjenesten der biskop Rosemarie Köhn ble nektet å tale. Köhn vil nå likevel holde gudstjeneste i Hareid.


(Scanpix)Biskop Rosemarie Köhn har akseptert et tilbud fra Hareid om å delta i gudstjenesten, melder TV 2.

- Prost Evy Kvamsdal og biskopen skal ha gudstjenesten sammen. De har funnet en løsning som Köhn har akseptert, sier biskopens rådgiver, Arne Bakken, til TV 2 Nettavisen.

Bakken sier at Köhn vil holde liturgien, mens Kvamsdal vil holde selve preknen. Köhn vil altså ikke holde selve preknen, men hun har akseptert løsningen for å få ro i bygda.

Trekker seg
Dermed er kirkestriden i Hareid over. Den startet etter at Møgster nektet Köhn å preke under gudstjenesten . Årsaken var hennes syn på homofili.

Tidligere onsdag meldte TV 2 at Møgster trekker seg.

- Jeg har overlatt alt til mine overordnede, prosten for Søre Sunnmøre og biskopen i Møre. Det er mest av hensyn til menigheten her i Hareid, sier Møgster til TV 2.

- Jeg føler at jeg har gjort min markering i denne saken, legger han til.

Proteststorm
Sambygdingene til kapellan Møgster i Hareid har de siste dagene rast mot kapellanen.

Styret i Brandal bedehus vedtok enstemmig å invitere Köhn til å delta under møte i bedehuset samtidig med gudstjenesten.

«Vi beklager sterkt slik saken har utviklet seg i Hareid, og skulle gjerne ønsket det var større takhøyde. (…) Vi er mange som er skuffet over ikke å få høre deg fra en vigslet talerstol, derfor ønsker vi deg hjertelig velkommen…» står det blant annet i invitasjonen.

- Jeg måtte spørre en gang til for å tro det jeg hørte, sier Köhn til Hamar Arbeiderblad.

Returnerte bibler
I Hareid melder NRK om at foreldre nå returnerer bibler som barna nettopp har fått utdelt fra kirka.

Tidligere har ordføreren i Hareid kommune tilbudt Köhn å arrangere en alternativ gudstjeneste i Hareid 17. oktober.

- Jeg er skeptisk til å være med på alternative arrangement. Jeg ønsker ikke å lage noen konkurrerende gudstjeneste, sier Köhn til HA.


Dagens bibelord
Matt 11, 25-30 {SØNNEN GIR HVILE}
25 På den tid tok Jesus til orde og sa: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige.
26 Ja, Far, for dette var din gode vilje.
27 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.
30 For mitt åk er godt, og min byrde lett."


Onsdag, September 22, 2004

Ikke nobel nok! - Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no
Det hevdes av enkelte akademikere at de akademiske miljøer også i Norge er gode miljøer, miljøer som tar vare på forskningens integritet, dyrker og hegner om den vitenskapelige metodelære til punkt og prikke. Dette kan man i høyeste grad sette spørsmålstegn ved – etter å ha fulgt en herværende evolusjonsdebatt i nærmere 2 år i avisen Dagen.
Noe av det groveste jeg har lest av diskriminering i akademiske miljøer fant jeg nettopp i siste nummer av Creation magasin nr. 4 2004 s. 40.
( http://www.answersingenesis.org/creation/v26/i4/nobel.asp )
Tittelen er: ”The Not-so-Nobel Decision” og ingressen sier: ”Anerkjennelse nektet for storverk av en stor vitenskapsmann - som også er en kreasjonist.”

Det dreier seg om dr. RAYMOND DAMADIAN som oppfant MRI (magnetisk resonance imaging) som har betydd enormt i diagnostisering av sykdommer og spart mange liv. Da Nobel prisen for ”fysiologi eller medisin” i 2003 gikk til denne oppfinnelsen, gikk man glatt forbi selve oppfinneren og ga prisen til to andre - som riktig nok hadde arbeidet mye med MRI - men ikke var oppfinnerne. Reglene sa endog til at man kunne dele prisen mellom tre. Og de fleste som kjente denne vitenskapelige saken trodde ikke sine egne øyne at ”de ikke inkluderte Damadian.”
The New York Times reiser spørsmålet om diskrimineringen KAN VÆRE LINKET TIL Damadians ”utelukkelse og hans kreasjonisme”. Det at en blir forbigått i Nobel sammenheng er ikke revolusjonerende, men antydningen om at det er diskvalifiserende at man tror på Gud er interessant. Nobelkomiteen i Sverige mottok 2000 protest brev på det man mener er en diskriminering!
En kraftig antikreasjonist - den kanadiske filosofen professor Michael Ruse har endog ”skrevet om sitt dype bekymring” og tanken om at det var ”Damanidians åpenlyse kreasjonisme som kristen” som hadde skylden. Ruse sier videre at fra Nobelkomiteen synsvinkel” er det ille nok at slike folk eksisterer, om man ikke også skulle pluss på med øket status og en pidestall fra hvilken han kunne tale" Vel, klarere kan det jo ikke sies om trangsynheten i akademiske miljøer.

DET ER MAKTA SKRIVER HISTORIEN, MEN DET ER GUD SOM RÅR OG FÅR DET ENDELIGE ORDET!

Etter hukommelsen utførte Kristelig Presse Kontor en undersøkelse om hvor mange kristne ”stor menn” som av historiebøkene var nærmest slettet ut. Det var et høyt tall!
En mann som var med i norsk rikspolitikk fra tidlig i 1880 årene, av de første som så fram til en politikk som frigjorde Norge fra Sverige og tok de første harde støytene i konfrontasjon med Kong Oskar II - statsminister, første utenriksminister og formann i Nobelkomiteen JØRGEN LØVLAND ER TOTALT GLEMT.
Ikke er han nevnt i det siste store historieverket til Alnæs, mindre og mindre i nyere oppslagverk, mens Michelsen og Nansen har fått rikelig plass igjen og igjen.

I ”Norges statsministre” skrives det: ”Jørgen Løvland var en mann som gjorde et voldsomt inntrykk på sine samtidige, men som i dag nærmest er glemt av den jevne mann og kvinne”. Vel han var - som en forsker nevnte det nylig - fra bondestanden, fra Bygde-Norge og talte ny-norsk og var nærmest autodidakt - hvilket i seg selv er blitt ganske ødeleggende for ens omdømme, men verre var det kanskje at denne mannen stod urikkelig fast på grunnloven og regnet med ”dei truandes bøner” i store politiske oppgjør som i Stockholm og Karlstad. I 1914 utbrøt han: "Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.” Og da Michelsen ville ta ære for Karlstadforliket i festlig lag, kom det fra Løvland: ”Eg skal seia deg det eg far, at det var ikkje me karane i Karlstad som berga Noreg i 1905, men dei truandes bøner”. Han tillot ikke ære-ran fra Herren, selv ikke i festlig lag. Vitnesbyrd fra Oskar Handeland sier at han stod haugianerne nær hele sitt liv og holdt seg til Pontopidan. Men denne giganten i norsk frigjøring ble altså glemt! Nå skrives det biografi om han - så får vi se hva som skjer med en regjering på flukt fra frigjøringsverket til en global politikk: ”Verdensborger i 100 år”!

I GUDS ORD KAN VI LESE: ”DET ER INTET NYTT UNDER SOLEN”. VÅR FRELSER MÅTTE NØYE SEG MED FATTIGE KÅR, FORFØLGELSE OG TIL SIST DØDEN. NOE ANNET ER IKKE LOVET OSS OM VI FØLGER GUDS KALL – SELV IKKE I AKADEMISKE MILJØER – KANSKJE DE KALLESTE VI I DAG HAR.


Klipp fra www.dagbladet.no: Tilbakeleverer barnas bibler i protest
Tilbakeleverer barnas bibler i protest

PROTEST: Toril Bjåstad i Hareid har levert inn bibelen datteren fikk av Hareid kirke i protest mot det hun mener er intolerante holdninger fra kapellan Michal Møgsters side.
Foto: SCANPIX

STORMSENTRUM: Kapellan Michal Møgster i Hareid opplever storm i egen menighet, men får også støtteerklæringer etter striden rundt biskop Køhns besøk i Hareid i Møre og Romsdal.

Foto: SCANPIX

NEKTES: Det er ikke bare kapellanen i Hareid som nekter biskopen å tale i kirken. Også menighetsrådene i Øygarden har gjort det klart at Rosemarie Köhn er uvelkommen.
Foto: SCANPIX


Mødre i Hareid har fått nok av kapellan Michal Møgsters dømmende holdning.
Tirsdag 21. september 2004 17:25,
oppdatert 17:34

Mødre i Hareid leverte tirsdag tilbake bibler barna deres har fått i gave fra Hareid kirke.

- Dette har jeg gjort i protest mot Hareid kirkes intoleranse og dømmende holdning i forhold til biskop Rosemarie Köhn, sier en av mødrene, Toril Bjåstad til NTB.

- Jeg er troende, og jeg har forsøkt å lære datteren min hvor viktig det er å ta vare på hverandre, sier Bjåstad. Hun får støtte av en annen mor, Marie Brandal, som sier at Bibelen for henne er et symbol på nestekjærlighet og toleranse, ikke på en fordømmende holding.

Flere aksjoner
Hun velger å levere tilbake Bibelen datteren hennes fikk av Hareid kirke da hun begynte i 5. klasse, og heller kjøpe en ny til henne. De to mødrene mener at biskop Rosemarie Köhn har mye å lære andre, og at hun bør ønskes velkommen til Hareid med respekt 16. og 17. oktober.

Samtidig med aksjonen mødrene har igangsatt, arbeider andre i Hareid med en alternativ gudstjeneste søndag 17. oktober. Det er også startet en underskriftskampanje mot kapellan Michal Møgsters holdninger. Møgster har nektet Rosemarie Köhn å preke under gudstjenesten i Hareid kirke 17. oktober, og har begrunnet dette med standpunktet hennes til homofilt samliv.

I stormen
Midt i den kirkelige stormen i Hareid sitter kapellan Michal Møgster på prestekontoret i annen etasje i kommunehuset like ved ferjekaia i Hareid:

- Vi står han av, sier kapellanen. Utenfor vinduet blåser det kraftig og regnet siler ned.

Strategien hans er å roe det hele ned. Det var så vidt NTB slapp til med et intervju.

Kapellanen forteller at han lærte seg utholdenhet i militærtjenesten, da han gikk ti timer uten mat. Han forteller at han får støttetelefoner fra hele landet, og at noen vil starte en underskriftsaksjon til fordel for hans syn. Dette har han frarådet. Det er også dem som har bedt ham si opp jobben og reise fra bygda.

- Jeg tror ikke bygda splittes i to kirkelige leire. Etter hvert som tida går, vil alt roe seg ned. Jeg skal selv ta godt imot Rosemarie Köhn når hun kommer 16. oktober, forteller han.

Overrasket
Han er overrasket over styrken og dimensjonene denne saken har fått. - Det er en uvant rolle for en landsens prest, og i ettertid innser jeg at ting kunne vært gjort annerledes fra min side. Men etterpåklokskapen er verdens mest eksakte vitenskap. Jeg står fast på standpunktet mitt og markeringen mot Rosemarie Köhns standpunkt til homofilt partnerskap, sier han.

Han avviser også Rosemarie Köhns utspill om å endre loven som gir presten det totale teologiske ansvar for innholdet i en gudstjeneste. Köhn mener at det må vurderes om menighetsrådet bør ha et større ansvar i forhold til hvem som bør slippe til på prekestolen.

Sårende
- Når det er såpass sterke motsetninger i et lokalsamfunn, ville det ikke alltid bli så enkelt for et sokneråd å ta ansvar for gudstjenestens innhold, sier Møgster. Han sier at når en biskop kommer til et annet bispedømme, kommer hun eller han som en vanlig prest. Og det kan ikke bli slik at når man ikke får det som man vil i et annet bispedømme, så skal loven forandres.

Møgster sier at det er første gang han har nektet noen å tale i kirka på teologisk grunnlag. Han minner om at han står på Den norske kirkens offisielle syn i forhold til homofilt samliv, og at det er Rosemarie Köhn som har et avvikende standpunkt.

Kapellanen sier at han vil oppleve en alternativ gudstjeneste i Hareid 17. oktober som sårende, og at noe slikt også vil virke splittende og vanskelig for menigheten.

Heller ikke Øygarden


Kapellan Michal Møgster får støtte fra menighetsrådene i Øygarden i Hordaland:

- Biskop Rosemarie Köhn ville ikke fått slippe til på talerstolene i kirkene i Øygarden, sier kirkeverge Odd Normann Thormodsæter til Kystradioen.

Menighetsrådene i Øygarden har sammen med Øygarden kirkelige fellesråd gått ut med en uttalelse der de støtter kapellanen i Hareid. Menighetene mener at Michal Møgster både formelt og teologisk var i sin fulle rett til å nekte biskop Köhn å tale. (NTB)


--------------------------------------------------------------------------------

Artikkelen kan også leses på nett: http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/21/408974.html
Dagbladet © 2004


Dagens bibelord
Sal 142, 1-8 {LYTT TIL MITT KLAGEROP!}
1 En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
2 Jeg roper høyt til Herren
og ber ham ydmykt om nåde.
3 Jeg øser ut min klage for ham,
forteller ham om min nød.
4 Når min ånd er uten kraft,
vet du hvordan jeg har det.

På veien der jeg ferdes,
legger de skjulte snarer for meg.
5 Jeg ser til høyre og speider,
men det er ingen som kjennes ved meg.
Jeg har ikke noen utvei mer,
ingen bryr seg om meg.
6 Jeg roper til deg, Herre,
og sier: Du er min tilflukt,
min lodd i de levendes land.
[de levendes land:-> 27, 13.]
7 Lytt til mitt klagerop,
for jeg er liten og hjelpeløs!
Fri meg fra dem som forfølger meg,
de er blitt for sterke for meg!
8 Før meg ut av fengslet,
så jeg kan prise ditt navn!
De rettferdige venter på
at du skal gjøre vel imot meg.


Tirsdag, September 21, 2004

Er abortkampen stilnet av? - Av Trygve Einar Gjerde, formann i Kristen Framtid i Hordaland
ALT HAR GUD GJORT SKJØNT I SIN TID. OGSÅ EVIGHETEN HAR HAN LAGT I DERES HJERTE, MEN LIKEVEL KAN MENNESKET IKKE FORSTÅ DET VERK GUD GJØR, FRA BEGYNNELSE TIL ENDEN. Pre. 3, 11.

Da Gro Harlem Brundtland i sin tid uttalte at fosteret før den tolvte leveuke bare var en “slimklump”, så ville hun neppe med det mene at også hun hadde vært det (i så fall). Hun hadde ikke på noen som helst måte spurt Gud til råds I denne sak, for da hadde hun fått til svar: JEG HAR LAGT EVIGHETEN I DERES HJERTE. Fins det noen større skjønnhet enn det? EVIGHETEN I DERES HJERTE! Og dette dreper vi på våre sykehus, de små hjerter som slutter å slå og som hadde Guds uendelige evighet i sitt indre, de myrder abortlegen uten skånsel uten en tanke for at de vil møte dem igjen for Guds Domstol. Å du jammerlige dårskap! Hvordan kan du og jeg legge ned våre åndelige våpen mot dette massemyrderi? Hva skal vi svare på Dommens Dag om vi ikke fra vår side har gjort det vi kunne for disse små som hadde EVIGHETEN I SINE HJERTER?

Trygve Einar Gjerde
5440 Mosterhamn


Guds Ord viser vei til Sannheten om naturen Kanestrøm - Av Lars-Arne Høgetveit
Professor Ingolf Kanestrøm er inne på at undertegnede kom med en fleip i sist innlegg, 2.9.04, i avisen Dagen. Dette utsagn vitner i klartekst om at Kanestrøm kan hende har en manglende forståelse av at temaet som diskuteres ikke er gjenstand for den type virkemidler. Denne debatten er en av de mest alvorlige (og grunnleggende) som er blitt ført i den kristne dagspresse på flere år. Den omhandler synet på Guds ord – om det er verbalinspirert og hvorvidt vi mennesker kan tilpasse det til vår vitenskaplige verden, der Guds ord kan synes å ikke passe inn i vår viten. Fleip er der ikke et virkemiddel.

Videre skriver Kanestrøm at undertegnede kommer med beskyldninger mot hans person, ”mot meg” som han skriver. Mitt utsagn var av generell karakter, men ønsker Kanestrøm å se på det som et personlig angrep står det han fritt – men da er det hans egen vurdering som ligger til grunn. En annen sak er at man kan føle seg truffet i samvittigheten – hvilket jeg ikke kan vurdere.

Kanestrøm skriver at hans mangeårige arbeid også med deltagelse på ulike konferanser og ved lesning av ulike tidskrifter aldri(!) har vært borti personer som tar avstand fra ”antagelsen av En gammel jord”. Dette er vel oppsiktsvekkende – og viser antagelig i hvilke kretser man har oppholdt seg og hvem man har hatt kontakt med. Det er relativt uproblematisk å finne forskere som har et annet syn en Kanestrøm.

Nåtiden er nøkkelen til fortiden hevder uniformisten, som vel også er Kanestrøms syn her mht istider som han spør meg om? Dette syn leder Kanestrøm til ikke å tro på Syndefloden (slik Bibelen fremstiller den) for den kompliser det meste av innlært geologi for en uniformist! Å spørre meg om istider blir litt kunstig, når man med et kort søk på Internet finner gode argumenter for å hevde det syn som Kanestrøm spør om jeg virkelig hevder. (se f.eks.: http://www.answersingenesis.org/Home/Area/AnswersBook/iceage16.asp ) Syndfloden skaper en god forståelse for istiden, som denne siden viser.

Be om at det kommer en ny generasjon nå, som ikke lenger tviler på om det som står i Guds Ord er sannhet på alle områder - selv om vi ikke forstår det. Det passer heller ikke vår menneskelige kunnskap at Israelfolket gikk igjennom Rødehavet – men de gjorde så! Det passer oss heller ikke at Lasarus sto opp igjen, men han gjorde det! Og det passer oss slett ikke at Guds Sønn Jesus Kristus sto opp fra døden, men han gjorde det og til og med i tråd med profetiene! En lege ville kalt dette et under, slik det også er å skape en jord på 6 vanlige dager! Gud kalles jo ”under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste” (Esaias 9,6) og det åpner opp for undre som vi intellektuelt ikke kan forstå, uten ved hjelp av Den Hellige Ånd.

Det skal ikke forundre oss at i den kunnskapsverden vi lever i har det også hendt at en Nobelpris i medisin ikke ble tildelt en oppfinner, men tildelt to andre som hadde videreutviklet hans oppfinnelse, selv om den kunne gis til tre stykker. Begrunnelsen var at tredjemann var kreasjonist! Kanskje Kanestrøm vet mer om dette?

Fremdeles er det hvile i å komme til kort i møte med Gud og det gir fremdrift også forskningsmessig, for Skaperverket åpner seg da!


Dagens bibelord
1 Kong 17, 7-16 {ELIA OG ENKEN I SAREPTA}
7 Da det var gått en tid, tørket bekken bort, for det kom ikke regn i landet.
8 Da kom Herrens ord til Elia, og det lød så:
9 "Dra av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og gi deg til der! Jeg har sagt fra til en enke som bor der, at hun skal sørge for mat til deg."
[Sarepta: by i Fønikia, sør for Sidon.]
10 Elia drog av sted til Sarepta. Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved. Han ropte til henne og sa: "Hent litt vann til meg i en skål, så jeg får drikke!"
11 Da hun gikk for å hente vann, ropte han etter henne: "Ta også med et stykke brød til meg!"
12 Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit; jeg har bare en neve mel i krukken og litt olje i kruset. Nå går jeg her og sanker noen vedpinner og vil gå hjem og lage mat til meg og sønnen min. Så kan vi spise og legge oss til å dø."
13 Elia sa til henne: "Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt! Men bak først et lite brød av melet, og kom ut til meg med det! Siden kan du lage til noe for deg og sønnen din.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i kruset til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden."
15 Da gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt, og siden hadde de mat i lang tid, både han og hun og folket i hennes hus.
16 Melkrukken ble ikke tom, og oljen i kruset tok ikke slutt. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Elia.


Mandag, September 20, 2004

Diverse klipp om Rosemarie Køhn, Hareidsstemna og etterfølgende gudstjeneste
http://www.smp.no/artikkel.asp?page=1024&item=64791

Vil ikkje sleppe til biskop i kyrkja


Rosemarie Køhn kjem til Hareidsstemna i oktober, men får ikkje ei aktiv rolle under festgudstenesta. Kapellan i Hareid, Michal Møgster, vil ikkje kommentere om det er Hamar-biskopen sitt syn på homofile prestar som er bakgrunnen for avgjerda.

Skrevet av: Karl-Petter Løvoll (fredag, 17. september 2004 23:01)

Biskopen i Hamar, Rosemarie Køhn er invitert av nemnda for Hareidsstemna 2004. Køhn skal halde tale under stemnefesten laurdag kveld, men får ikkje halde preike under festgudstenesta dagen etter.

- Biskopen er invitert til kyrkje. Alle er velkomne for å høyre Guds ord og delta i gudstenesta. Men ho skal ikkje ha noko spesifikt oppdrag under gudstenesta, seier Michal Møgster til Sunnmørsposten.

Møgster si avgjerd


Møgster seier det er han som har teke avgjerda.
- Det skal vere gudsteneste med 50-års konfirmantane og våre eigne konfirmantar. Eg vel derfor å legge vekt på det, seier Møgster. Arild Grimstad i nemnda for Hareidsstemna fekk vite om Møgster si avgjerd i går.

- Vi synest det var naturleg at biskopen fekk halde tale på festgudstenesta. Det har i alle år vore vanleg at når vi inviterer personar frå kyrkjelege miljø som stemnetalar, ja, så er dei også med i kyrkja og held tale på festgudstenesta dagen etter. Vi hadde håp om og tru på at det skulle skje også denne gongen, når vi var så heldige å få biskopen på besøk, seier Arild Grimstad.

- Vi har hatt eit samarbeid med kyrkja om dette, og tok derfor kontakt med kyrkja for å høyre om dei var interessert. Men vi fekk altså til svar at stemnetalaren ikkje skulle ha noko aktiv rolle under gudstenesta denne gongen. Biskop Rosemarie Køhn er som kjent kontroversiell innafor Den norske kyrkje, men kva som er grunngjevinga må du nesten spørje presten i Hareid om, seier Grimstad.

Møgster avviser at inviterte kyrkjelege personar til Hareidsstemna vanlegvis har ei aktiv rolle under festgudstenesta i Hareid.

- Men er det ikkje naturleg at biskop Køhn får ei aktiv rolle når ho er her på besøk?
- Det vil eg ikkje kommentere, svarer Møgster.

Køhn tek feil


Rosemarie Køhn, den første kvinne som vart ordinert til biskop i Norden, er omstridd for sitt radikale syn på abort og homofili. I 1999 storma det rundt Hamar-biskopen då ho let Siri Sunde halde fram som prest, trass i at Sunde hadde inngått homofilt partnerskap. Hareid-prest Michal Møgster seier han er usamd med Køhn sitt syn på å tilsette homofile prestar som lever i partnarskap eller liknande.

- Ho tek feil. Hennar syn er i strid med kristen etikken. Det å leve i eit homofilt parforhold er i strid med Bibelen.

- Er det hennar syn på homofili som gjer at ho ikkje får tale under høgmessa?
- Det ynskjer eg ikkje å kommentere, seier kapellan Michal Møgster.


http://www.adressa.no/nyheter/article.jhtml?articleID=509733

Biskop Köhn nektet å preke


Ledelsen ved Hareid kirke på Sunnmøre vil ikke slippe Hamar-biskop Rosemarie Köhn til på prekestolen. Biskopens syn på homofili og det at hun er kvinne, skal være årsaken.

Tekst: NTB


Ledelsen ved Hareid kirke på Sunnmøre vil ikke slippe Hamar-biskop Rosemarie Köhn til på prekestolen på grunn av hennes syn på homofili og det at hun er kvinne.


Biskopen er invitert til Hareid kommune i forbindelse med et ti dager langt kulturstevne. Köhn skal holde hovedtalen under festarrangementet lørdag 16. oktober. Arrangørene av kulturstevnet så for seg at biskopen også kunne delta for eksempel med en preken under gudstjenesten i Hareid kirke søndagen. Men kapellan Michael Møgster og sogneprest Atle Hopland vil ikke slippe biskopen til, skriver Aftenposten.


- Sint og lei meg

Til arrangørene av kulturstevnet er det blitt forklart at biskop Köhns syn på homofili er årsaken, i tillegg til at sognepresten er sterkt imot kvinnelige prester.

- Jeg blir både sint og lei meg. Det er utrolig at enkeltprester kan sitte og si nei til at en biskop kan delta på en gudstjeneste, mener ordfører Gunn Berit Gjerde (V) i Hareid kommune.
Biskop Rosemarie Köhn skal imidlertid være hjertelig velkommen som vanlig kirkegjenger til søndagsgudstjenesten.


- Presten bestemmer

Köhn selv synes avgjørelsen er merkelig.


- Jeg synes det er litt sørgelig at vi ikke er kommet lenger enn dette i dag, sier hun til Aftenposten. Samtidig understreker hun at presten er i sin fulle rett til å gjøre det han har gjort.


- Jeg hadde sagt ja til å ha en rolle under gudstjenesten, og jeg trodde det var klarert da jeg takket ja til å komme til Hareid. Men det er presten som bestemmer, og hans beslutning vil jeg ikke blande meg opp i, sier hun.


Biskop Odd Bondevik i Møre sier til NTB at han ikke vil kommentere saken før han har snakket med prestene selv.


- Men formelt har de ikke opptrådt klanderverdig. Det er opp til presten å bestemme hvem som skal preke i en gudstjeneste, sier Bondevik.


"Forskrudd virkelighetsoppfatning" - eller sannhets sak? (Av og til gjør det godt å reflektere litt over gamle skiverier.) - Av Jørgen Høgetveit
Enkelte debattanter - også i kristne sammenhenger - har vanskeligheter med å styre sitt sinn, eller kanskje vi skulle si sinne. Min nå for lengst avdøde mor - som var en klok kvinne - minnet oss guttene ofte om at nå måtte vi passe oss for vi var blitt store og sterke og kunne gjøre skade på folk om vi lot sinnet løpe av med oss. Hun siterte ofte: "Den som styrer sitt sinn er bedre enn den som inntar en hel by." Det finnes tydeligvis mennesker som ikke har fått disse advarsler og slenger om seg både med "LØGNAKTIG" og "forskrudd virkelighets-oppfatning." Hadde man hatt anlegg for å bli redd av slikt munnbruk - hadde man selvsagt krøpet i hi og gjemt seg, særlig når det kommer fra folk høyt oppe i kristne, konservative rekker og spres i flere massemedia. Men flere av oss har fått så mye juling - om på langt nær så mye som apostler og profeter - så vi fortsetter vårt arbeid og kamp for sannheten med frimodighet. Vi vet at slike uttrykk som "løgnaktig" er ulovlig etter norsk injurielov, men en har ikke tenkt å ta noen rettssak av den grunn. Vi vet videre at å føre SANNHETSBEVIS for et slikt uttrykk er ganske umulig, men som agitasjon fungerer det til en viss grad? Hvordan kan vår motpart vite, langt mindre føre sannhetsbevis for - at den annen part farer med bevisst løgn. Det er selvsagt bortimot umulig, for ikke å si håpløst. Når det så kommer i tillegg, at man kan legge på bordet at det en sier er sant, da er det motparten som har all grunn til å trekke sine utsagn tilbake og be om unnskyldning og roen senke seg over "slagmarken" -
eller?

Når vi så ser på uttrykket "FORSKRUDD VIRKELIGHETSOPPFATNING" - så minner det farlig om den slags utsagn som man hørte fra Sovjetunionen i sin tid, og som la grunnlaget for at man kunne sperre folk inne og behandle dem tilbake til sans og samling og den "rette virkelighetsoppfatning". Man har en noe lignende karakteristikker i psykiatrien - uten at man skal utdype dette ytterligere. Da bruker man medikamenter og samtaleterapi for å bringe vedkommende tilbake til virkeligheten - men det har man tydeligvis ikke sans for i denne sammenhengen - her bruker man media for utbasunering av sin høyst amatørmessige diagnose. Riktig ille blir det når man endatil feilsiterer sin ærede motpart og "dytter denne mening på hvis vanvidd alle kan forstå" for å bringe inn den danske humoristen Kumbel i alvoret. Og bunnen når man vel når ens "fienders fiender blir mine venner"? Eller?

Når man blir rammet av slike kaskader av sludder - kan man undres på om man skal gjøre som det sies at tidligere statsminister Jørgen Løvland gjorde når han fikk seg en killevink. Han satte seg heller ned og grunnet på hvordan i all verden motparten kunne finne på en slik handling - enn slo igjen. Ja, det er jo en form for reaksjon som ofte kan være svært så tjenlig for saken, i stedet for å la den drukne i "tåke og røyk" fra vulkanen med ild og svovel. Men det er jo også mulig at saken kan vinne fram med "et ord i rette tid" - med ettertenksom ro når det hele har roet seg litt. Det er jo sannhets sak det gjelder - ikke sant?

Det rinner meg i minnet at for en del år siden var det en kjent debattant som skrev pent om nå avdøde sjefsredaktør Arthur Berg, men han tilføyde at når Berg ble ivrig i debattene - svingt han "sverdet" rundt seg slik at både venn og fiende måtte dukke. I striden som nå utfolder seg både her og der - føles det som en må dukke både for det ene og det andre "sverd." - men det roer seg vel om en stund får en håpe. Alder og visdom kan gjøre mye med de fleste og tiden hjelper ofte på. SÅ FÅR VI PRØVE Å GJENREISE DET FEDRENE BYGGET - OG DE SENERE GENERASJONER NÆRMEST HAR REVET TIL GRUNNEN - OG DA MÅ NOK "SVERDENE" GLIMTE FRA TID TIL ANNEN. DET ER EN STOR OG HERLIG VIRKELIGHET VI ALLE BØR OFRE LIV OG BLOD FOR - OM DEN KAN SYNES NOE FJERN I DISSE DAGER, I NORGE "DEN SISTE SOVJETSTAT" I FLG SVENSK MINISTER, MEN FORSKRUDD ER DEN IKKE?


Helbredelse ved bønn - Av Trygve Einar Gjerde
MEN DISSE TEGN SKAL FØLGE DEM SOM TROR: I MITT NAVN SKAL DE DRIVE DJEVLER UT, DE SKAL TALE MED NYE TUNGER, DE SKAL BORTTA SLANGER, OG OM DE DRIKKER NOE GIFTIG, SKAL DET IKKE SKADE DEM; PÅ DE SYKE SKAL DE LEGGE HENDER, OG DE SKAL FÅ DET GODT. Mark. 16, 17 – 18; Mat. 10, 8; Luk. 10, 9 og 19; 1 Kor. 12, 4 – 11; Jak. 5, 13 – 20.

Men det er andre tegn som også følger disse gaver, der de skjer i Jesu navn, nemlig at det skjer med samme ydmykhet, saktmodighet, stillhet og ro som da Frelseren utførte sine store under da han var synlig på jorden. Når Han nå i usynlig skikkelse utfører de samme undere gjennom sine sanne tjenere, så skjer det på samme måte. Derfor skal du vende deg fra de falske profeter og hyklere som står frem med store skrytende ord, reklamerer for sin helbredelse, ja de bruker massemedia som radio, TV, aviser og kulørt ukepresse, for å utbre sin forføreriske tale. Ja men, sier du, det skjer jo under! Ja, det skjer under, men det er i “jesu” navn ikke i Jesu navn, det er forskjellen, om du forstår.

Når så en del av disse predikanter enda til lover helbredelse på forskudd, ja de sier stikk mot Jesu Ord og befaling at: “du trenger ikke gå til doktor for å kontrollere at du er frisk, tro bare så skjer det!” Da ikke bare bedrar de sjelen med falsk håp og trøst, men de fører dem ut i svindel og bedrag! Var det slik at de ble friske, så skal de selvsagt gå til legen for kontroll, og finner han at underet er skjedd, så skal han friskmelde. De skal ikke lenger gå på syketrygd! Det ville jo ellers være tyveri og svindel av offentlige midler om de gjorde som predikanten sa, ikke å gå til doktor (når de går på syketrygd)!

Kjære sjel vokt deg for disse farlige ulver i fåreklær, gå heller til noen du har tillit til og som sammen med en eller to andre kan salve og be for deg, bruk gjerne Jak. 5, 13 - 20 ved slike hellige stunder, og blir du frisk ved Guds nåde så si det bare til doktoren din, ikke utbasuner det for all verden, for det er bare med og gir sjelene en forstandstro og ikke den levende tro som bare Guds Ord og Den Hellige Ånd kan gi. Lev så i takk og bønn til din Frelser og vokt deg for synden så ikke noe verre måtte hende deg. Joh. 5, 14.

Du som kanskje ikke fikk det du ønsket, et friskt legeme, husk at Gud vet hva som er best for deg, det er ikke alltid at vi blir fri våre plager, men Gud kjenner vårt livsløp fra begynnelse til slutt og som et Guds barn så vil Han gjøre det som er best for deg, at du skulle bli reddet for Himmelen og få en frelst sjel, Gud til ære og pris og den Himmelske Brudgom til evig glede sammen med alle de hellige engler og den store hvite flokk. Amen.

Trygve Einar Gjerde
5440 Mosterhamn.


Dagens bibelord
Sal 16, 1-11 {I GUDS VARETEKT}
En miktam. Av David.

Bevar meg, Gud,
for jeg søker tilflukt hos deg.
[miktam: kanskje en soningssalme.]
2 Jeg sier til Herren: "Du er min herre,
du er mitt eneste gode."
3 Jeg holder meg til de hellige i landet,
de gjeve menn setter jeg høyt.
4 Mange plager må de tåle,
de som jager etter andre guder.
Jeg vil ikke øse ut blodoffer for dem
og ikke ta deres navn i min munn.
5 Herre, du er min del og mitt beger,
det er du som bestemmer min lodd.
[mitt beger: bilde på den godhet Herren skjenker.]
[del, lodd, arv (v. 6): Ordene blir ellers brukt når det er tale om deling av landet (4 Mos 18, 20); her i overført, åndelig mening.]
6 Jeg fikk min del på fager grunn,
ja, en herlig arv er blitt min.
7 Jeg priser Herren, som gir meg råd;
ja, også om natten får jeg
rettledning i mitt indre.
8 Alltid har jeg Herren for øye;
han er ved min høyre side,
jeg skal aldri vakle.
9 Derfor er det glede i mitt hjerte
og jubel i min sjel;
ja, også min kropp kan være trygg.
10 Du overgir meg ikke til dødsriket,
du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.
11 Du lærer meg livets vei.
For ditt åsyn er det en fylde av glede,
ved din høyre hånd en evig fryd.


Lørdag, September 18, 2004

Klipp fra www.dagbladet.no: Gjør døren høy og porten vid: Helen Bjørnøy (50) kan bli Oslos neste biskop
Gjør døren høy og porten vid: Helen Bjørnøy (50) kan bli Oslos neste biskop.

Turbopresten


Kongelig hjelp: Dronning Sonja er en trofast støttespiller for Kirkens Bymisjon og Helen Bjørnøy.

SMAK PÅ ORDENE «Generalsekretær i Kirkens Bymisjon» og «Prest fra Sunnmøre». Tenker du da på en kvinne trippende på høyhælte, spisse støvletter? En kvinne kledd i svart haremsbukse av silke, og en liten turkis topp med en dyp utringning? Ikke det? Men sånn er det altså.
Helen Bjørnøy ser yngre ut i virkeligheten enn på tv.

DA GENERALSEKRETÆREN FYLTE 50 år i februar, var Gunnar Stålsett, Jonas Fjeld, Kristin Halvorsen og Atle Brynestad på gjestelista. Bymisjonen har venner du kjenner både til høyre og venstre.
- Vi har kontakt med personer jeg er uenig med i mange spørsmål, men for meg er det viktig å skape engasjement for det vi er enige om.

FRA DET ÅPNE kontorlandskapet i Tollbugata 3 har Helen Bjørnøy utsikt til både horer og halliker, børs og boms. Et par sprøytekast unna ligger Plata, de narkomanes samlingsplass i Oslo. For fem år siden kom Helen Bjørnøy fra stillingen som lektorved Høgskolen for diakoni og sykepleie i Oslo. Ålesunderen var omtalt og utskjelt i offentligheten lenge før det.
- Du var tidlig ute og støttet selvbestemt abort?
- Ja, det gjorde jeg allerede i studietida på 70-tallet.
- Du er for homofilt partnerskap?
- Ja. Det kom sterkt til syne da jeg hadde gudstjeneste for Siri Sunde samme dag som hun inngikk partnerskap. Men det var basert på et tidligere standpunkt.
- Du gikk tidlig ut og sa at maktovergrep i Guds navn var et problem?
- Ja. Makt og seksualitet henger alltid nøye sammen. Og vi må være ekstra oppmerksomme i kristelige miljøer. Det er mange av de samme vibrasjonene som settes i gang i et menneskes liv når det er snakk om religiøsitet og seksualitet. Man hengir seg til Gud, og man hengir seg til hverandre.
- Du er for Blitz?
- Ja.
- Du er for sprøyterom?
- Ja.
- Du drikker rødvin?
- Ja.
- Og nå kan du bli biskop?
For første gang venter Helen Bjørnøy med å svare. - Eh ... Det viktigste for meg er å, eh ...
- Prøver du å vike unna spørsmålet?
- Ja.

NESTE ÅR GÅR biskop Gunnar Stålsett av for aldersgrensen på 70 år. Bispekampen 2005 er allerede i gang. Oslo bispedømmeråd har bedt menighetsrådene om å lansere tre kandidater innen 20. april. Helen Bjørnøy er blant favorittene.
- Jeg vil ikke snakke så mye om det, sier hun.
- Men hva tenker du om det?
- Veldig lite. Det overlater jeg til andre. Jeg er litt usikker på om favorittstempelet er medieskapt. Men det er hyggelig å bli nevnt. Det forteller at Kirken i dag er blitt et annet sted der mørkemanntradisjonene ikke er toneangivende.
- Tror du mange vil sette kirkekaffen i halsen om du blir ny biskop?
- Ja, det tror jeg nok.

GENERALSEKRETÆREN RETTER PÅ de horninnfattede brillene og legger den ene beinet galant over det andre. Hun ble ordinert til prest i 1981. Nære mannlige studievenner vendte henne ryggen da de skjønte at hun på alvor ville bli noe så skamløst som en kvinnelig prest. Da gråt Helen Bjørnøy. Nå fnyser hun.
- Den konservative delen av Kirken er ikke verdt å bruke energi på lenger. Jeg gidder ikke.
- Har du gitt opp?
- Nei, men kampen er over. Og den er vunnet.
- Sier du at Kirken er tømt for mørkemenn?
- Det er bare krampetrekninger igjen. Jeg mener det dypt og inderlig når jeg sier at jeg ikke har tenkt å bruke mer tid på Kirkens konservative menn. Det er waste of time. Jeg har vært sint, engasjert, og jeg har grått.
- Kirkens konservative menn har kanskje grått en skvett over deg også?
- Nei. Forskjellen er nemlig at de bruker en teologisk tradisjon som skiller mellom sak og person. Og det er en av de største løgnene det norske folk har trodd på. Hvordan kan en kvinnelig prest ikke ta det personlig når det handler om henne som person, identitet og kjønnsforståelse?
Helen Bjørnøy er nå veldig nær noe som må kunne kalles sint, selv om hun nettopp sa at hun ikke skulle bli det. Den sunnmørske dialekten ruller rundt i rommet. Hun sier det ikke direkte, men det er tydelig at hun nå snakker om Misjonsforbundets diskriminering av homofile.
- Erfaringene kvinnelige prester har tilegnet seg, må brukes til å hjelpe andre. Jeg blir så veldig frustrert over dem som i fullt alvor tenker at en overfor homofile skal si at en må skille mellom sak og person. Det går faktisk ikke an.
- Hva med tausheten til Bondevik og Høybråten når det gjelder Misjonsforbundets diskriminering av homofile?
- Jeg synes det er feigt og er overrasket over at de velger en så lettvint løsning.
- Du sa du var ferdig med å være sint?
- He-he. Jeg kødda, jeg var visst ikke helt ferdig. Men jeg vil heller bruke tida mi på å støtte de homofile, enn at Bondevik og Høybråten skal få min oppmerksomhet. For meg handler dette om dype sannhetsspørsmål, hele troen min er basert på det. Jeg er sikker på at kampen for rettferdighet har den sterkeste livskraften i seg.

DU SKIFTER IKKE fra kort skjørt til prestekjortel, drikker rødvin, støtter horer, homser og hanekammer uten at det blir bråk. Selv ikke i år 2004. Helen Bjørn-øy har fått brev. Mange sinte brev.
- Jeg har fått brev om at jeg skal brenne i helvete, at jeg er en utro tjener og en falsk profet. Ofte når jeg leser sånne brev, synes jeg mest synd på avsenderen. Kanskje er det en forsvarsmekanisme at jeg problematiserer mer avsenderens liv enn mitt eget.
- Hvordan går det inn på deg?
- Det er ikke hyggelig. Det mest ubehagelige er leserbrev i avisene, først og fremst fordi barna mine kan lese dem. Det kom en del da jeg var kandidat til å bli biskop i Tunsberg. Folk jeg ikke kjenner beskrev meg som ubrukelig, selvopptatt og en egotripper i djevelens ærend. Men husk at jeg nå er 50 år. Det var nok verre for ti år siden.

HELEN BJØRNØY ER oppvokst i Ålesund med tre søsken. Mora var lærer og aktiv KrF-politiker. Faren jobbet i kommunen. Det var himmelhøyt under taket hjemme hos familien Bjørnøy.
- Jeg er oppvokst i en veldig hyggelig familie, hadde en god og uproblematisk oppvekst. Både mor og far var opptatt av kirke og samfunn.
Helen var aktiv i friidrett, best på 60-meteren. Aktiv i speideren, best på samling av dyrelorter. Etter gymnaset reiste hun til Oslo. Det er minst to grunner til å stusse over at hun i 1974 begynte på Menighetsfakultetet:
Hun var en radikal sunnmøring, stemte SV, men valgte et konservativt mannsdominert studium.
Hun hadde dysleksi, men valgte likevel et studium fylt med latinsk, gresk og hebraisk.
- Jeg tror det har noe med den sunnmørske staheten som gjorde at jeg aldri hoppet av. I etterkant har jeg tenkt at jeg aldri skulle begynt på Menighetsfakultetet. Det var et møte med en konservativ teologisk tradisjon jeg var totalt uforberedt på. Jeg sleit med språk, men dysleksien har jeg aldri brukt mye energi på.
- Hvorfor ville du bli prest?
- Det var et kall, en indre overbevisning. Det er ikke knyttet til noe fornuft.

I 1984 FØRTE kallet henne til prestejobb i Tromsø domkirke. Helen Bjørnøy var 30 år og allerede helt grå i håret da hun traff mannen i sitt liv, ikke helt tam han heller. Den fire år yngre Torstein Lalim fra Stavanger var mannen som tok over som prest i Balsfjord etter at Børre Knudsen ble forvist.
- Vi matchet hverandre. Det handler litt om at han også tålte bråk. Han er en veldig trygg person, sterk både psykisk og fysisk.
De to giftet seg etter fire måneder. Selvfølgelig beholdt hun pikenavnet. På sju år fikk de fire barn som nå er 11 til 18 år. De to første kom på rappen, mens Helen var hjemmeværende prestefrue i Balsfjord. Turen gikk så til Drammen, der familien fortsatt bor. Da barna var små, jobbet begge foreldrene som prester. Det er derfor Helen Bjørnøy nå holder en forsvarstale uten å ha blitt angrepet:
- Vi har levd i en privilegert situasjon, hatt fleksible jobber, barn i barnehage og hjelp to kvelder i uka og hver søndag. Det er ikke mulig å ha fire barn og to jobber uten at andre ting må reduseres på. Vi har hatt veldig liten tid til egendyrking. Men sånne ting høres så blærete ut. Jeg har fått tilfredsstilt så mange sider av meg selv i jobbsammenheng. Virkeligheten er ikke sånn for mange andre.
- Nå svarte du uten å få spørsmål?
- Ja, jeg skjønner. Det kom på autopilot. Men portettintervjuer handler ofte om superkvinner som behersker alt. Det er jo ikke sånn, alle sliter med sitt.

DEN KOMPLETTE LISTA er altfor lang, men her er noen smakebiter fra Helen Bjørnøys verv i styrer, utvalg og råd:
Nestleder i NEI til EU før avstemningen i 1994. Medlem i Pressens Faglige Utvalg. Kirkelig Ressurssenter for mishandlende kvinner. Kringkastingsrådet. Senter mot etnisk diskriminering. Regjeringens ekspertutvalg i alkoholspørsmål. Leder for Buskerud SV. Helse Sør. Ja, du leste riktig. Utskjelte Helse Sør med den administrerende direktøren med den gullkantede pensjonsordningen. Helseministeren Høybråten kastet til slutt hele styret.
- Det var trist å slutte, for jeg hadde lyst å være med i det styret. Men det var rett av Høybråten å kaste styret da det ble uenighet om direktørens rolle.
- Visste du om hans pensjonsordning?
- Ja. Men jeg kom først inn i styret i fjor sommer, og var ikke med på å inngå avtalen.
- Var det en urimelig avtale?
- Ja. Men jeg stiller meg like spørrende til at administrerende direktør hadde inngått tilsvarende avtaler med mange andre.
- Er det lett for dine nærmeste å takle alle dine verv og engasjement?
- Nei, det tror jeg ikke. Men mannen min, Torstein, tåler det.
- Har du et markeringsbehov?
- Jeg har nok det. Jeg liker å være leder, liker å lykkes og oppnå resultat. Jeg kjenner meg veldig trygg på at Torstein vil jeg skal lykkes.Jeg opplever fremdeles at han er en fantastisk flott fyr å være gift meg.

VI GÅR NED ei trapp, ut ei dør, femten skritt på asfalten og inn i nabolokalet. Adressen er den samme, virkeligheten en helt annen.
- Se, hvor fint det er blitt. Noen mener det er for fint for gjestene. Kan du tenke deg?
Helen Bjørnøy finner en ledig plass i Møtestedet kafé, en samlingsplass for byens narkomane, uteliggere og prostituerte. Her er friske tulipaner, slitne sjeler, møbler fra Fretex, et piano fra en forlegger, middag til ti kroner og kaffe til to. Da Bymisjonen for halvannet år siden jaktet på lokale til å starte kafeen, var det ingen, absolutt ingen, som ville leie ut da de fikk nyss om formålet.
- Det er veldig trist at det skal være sånn, sier Helen Bjørnøy. Etter avslag på avslag kjøpte like godt Kirkens Bymisjon hele bygården i Tollbugata og flyttet hovedkvarteret fra Maridalsveien.

KIRKENS BYMISJON HAR 1450 ansatte og 1850 frivillige fordelt på 70 store og små institusjoner og virksomheter. Bare i Oslo er det 1100 ansatte fordelt på 40 tiltak. Blant mye driver de barnehjem, sykehjem og rusavvenningsklinikker. Bare i Oslo er budsjettet på en halv milliard kroner. Store deler av virksomheten drives for offentlige midler og innsamlinger. Til høsten er det tv-aksjon.
- Må de ansatte ha en kristen tro?
- Nei. Noen er muslimer, andre er humanetikere. Kirkens Bymisjon har som oppdrag å være opptatt av de svakeste i samfunnet. Det er absolutt ingen grunn til å tro at muslimer, humanetikere eller andre har et mindre engasjement enn kristne når det gjelder svakere stilte.
- Hvor viktig er forkynnelsen for Kirkens Bymisjon i humanitært arbeid?
- I vårt arbeid knyttet til rusmisbrukere, barnehjem og sånne ting, driver vi ikke med forkynnelse. Det er viktig for meg å være tydelig på at det er ingen betingelse å få servert Guds ord for å få god behandling. Vi driver ikke med den sammenblandingen.
- Bibelen sier at «gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler». Kommer du ikke i konflikt med egen tro når dere ikke forkynner?
- Jeg mener det der er en teologisk misforståelse. Det å hjelpe mennesker, enten fordi de har rusproblem, er prostituert eller har psykiske lidelser, er en forpliktelse uten betingelser.
- Med Jesus som en liten bonus?
- Alle skal få hjelp til å jobbe med eksistensielle spørsmål. Men vi må ha respekt for at det finnes forskjellige måter for hver enkeltes livsvei og lengsel etter svar. Derfor er det naturlig at vi også har andakter, lystenning og annet for dem som ønsker det. Helt frivillig.

PÅ NABOBORDET HAR en ung mann sovnet med ansiktet parkert i en vaffel, og hånda fastlåst rundt et melkeglass. Bymisjonens gatelege kommer med en utstrakt hånd. Her er kjente ansikter som daglig er så se tiggende på Karl Johan. Nå om våren blir de flere.
- Er tigging blitt et problem i Oslo?
- Nei. Jeg skjønner ikke at folk synes det er et problem. Dette handler først og fremst om at det berører noen borgerlig fintfølenhet; ubehaget ved å se at det finnes fattige her i Norge. Vi vil helst ikke bli minnet på det. Men fattigdommen forsvinner ikke selv om vi presser den ut av sentrumsgatene.
- Gir du penger til tiggere?
- Ja, jeg gir til de fleste. Og ja, jeg vet pengene går til rus. Men de blir ikke kvitt rusproblemene om jeg lar være å gi penger. Da begår de enten kriminelle handlinger, eller prostituerer seg.

HELEN BJØRNØY ER kjapt på banen som forsvarer for de svakeste stilte. Hver dag kler hun seg klar til å møte offentligheten. På tv og radio raste hun da Statens tobakksskaderåd ville stoppe utdelingen av tobakk til de fattigste jula for to år siden. Minst like sint var hun da politiet i Oslo tegnet opp en gul strek som de narkomane ikke skulle tråkke over på Plata. Sist sett sint var generalsekretæren da politiet stengte biltrafikken rundt Kvadraturen som er hovedstadens horestrøk.
Medarbeidere forteller at når det koker som verst, får faste uttrykk en litt fremmed form. Da snakker Bjørnøy om «prossuerte» og «helsosial». Det har blitt mye om de «prossuerte» i det siste.
- Å tro at man løser et sosialt problem med å stenge biltrafikken er så naivt og borgerlig at jeg ikke finner ord.

KANSKJE BLIR DE «prossuerte» neste tema i andakten hun holder for de ansatte hver mandag morgen. Det er helt frivillig - både for prest og menighet.
- Er det ikke vanskelig å snakke om Guds vilje i en så urettferdig verden?
- Nei. Jeg er ikke i tvil om hva som er Guds vilje. Det som er mer trøblete å snakke om er hva som er så vanskelig med at vi mennesker skal forstå det.

DET NÆRMER SEG lunsj, det blir trangere om plassene rundt oss. Latteren er løs, tårene aldri langt unna. Askebegrene fylles. Snart skal Helen Bjørnøy signere søknaden om dispensasjon fra røykeloven.
- Jeg tar det som en selvfølge at vi får dispensasjon. Det blir da veldig merkelig om folk skal få lov å sette seg et skudd ute, men ikke ta seg en røyk inne? Jeg tror til og med helseminister Høybråten kommer til å støtte oss.
- Du er evig optimist?
- Det er bare fantasien som tenker at det ikke skal gå, sier Helen Bjørnøy og folder hendene rundt kaffekoppen.
- Det må da finnes noe sunn fornuft?•
kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

Første gang publisert: lørdag 10. april 2004


Ansvarlig redaktør THOR GJERMUND ERIKSEN Leder for Magasinet JANE THRONDSEN
Postadresse PB 1184 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 22 31 05 57 Telefaks 22 31 05 22
E-post magasinet@dagbladet.no Respons respons@dagbladet.no Magasinet har ikke ansvar for ubestilt materiale.

Dagbladet.no © 2004


Klipp fra www. magazinet.no: Tyskland vil forby islam-møte
Tyskland vil forby islam-møte


Den tyske regjeringen vil forby en planlagt islam-konferanse i Berlin, etter at byens myndigheter har sagt de ikke vil gripe inn.

Innenriksdepartementet opplyste onsdag at det vil stoppe den planlagte konferansen og gjøre dette i samarbeid med Berlins myndigheter. Konferansen er planlagt holdt fra 1. til 3. oktober, og det var fram til onsdag ventet mellom 500 og 800 deltakere.

Simon Wiesenthal-senteret har krevd forbud mot konferansen fordi den etter senterets oppfatning vil styrke de ytterliggående islamske krefter i Europa og deres kontakt med palestinske og irakiske likesinnede. Konferansen vil tjene som rekrutteringsplattform for radikale islamister og terrorister, skriver senteret i et brev til innenriksminister Otto Schily.

Organisatorene sier konferansen ikke skal være en samling av radikale islamister.

©NTB


Dagens bibelord
Matt 6, 25-34:
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?
[Luk 12: 22 ff. Fil 4: 6. 1TIM 6: 8. 1PET 5: 7.]
26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?
[10: 29 ff. Job 39: 3. Sal 147: 9.] [* eders.]
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke!
29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
[1KONG 10: 4 ff. Pred 2: 4 ff.]
30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle dere - dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
[* eders.]
33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!
[1Kong 3: 11 ff. Sal 37: 25. Kol 3: 1 ff.]
34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
[Luk 10: 41 ff. Fil 4: 6. 1PET 5: 7.]


Fredag, September 17, 2004

Kristianslund taler i Drammen søndag den 19. september kl. 11
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI v/ Einar Stjernholm Bryn arrangerer gudstjeneste med nattverd på Danvik kurs- og konferansesenter i Drammen førstkommende søndag. Kapellan Einar Bryn forretter. Ivar Kristianslund preker.

Danvik ligger sentralt i Drammen med adresse: Fagerlibakken 1, 3046 Drammen.

Det blir kirkekaffe.

Alle er hjertelig velkommen!

PREKENTEKST, Luk 10, 38-42:
38 Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39 Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.
40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!
41 Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. [Matt 6: 25.]
42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. [Sal 27: 4. Matt 6: 33. Fil 3: 14.]


LESETEKST, 5 Mos 4, 29-31:
29 Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel. [6: 5. 10: 12. Jes 55: 6. Jer 29: 13.]
30 Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst. [30: 1 ff. 31: 29. 3M 26: 40 ff. Hos 3: 5.]
31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed. [Jos 1: 5. 1KRØN 28: 20. Heb 13: 5.]


LESETEKST, Fil 4, 10-13:
10 Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe.
11 Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. [1TIM 6: 6, 8.]
12 Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. [1KOR 4: 11.]
13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. [Mark 9: 23. 2KOR 12: 10. Kol 1: 11. 2TIM 4: 17.]


GUDSTJENESTE I KAUTOKEINO BEDEHUS FØRSTKOMMENDE SØNDAG
GUDSTJENESTE I KAUTOKEINO BEDEHUS FØRSTKOMMENDE SØNDAG
Kautokeino Bedehus
15. søndag e. Trefoldighet,

19. september 2004,
kl. 1100:
Gudstjeneste ved diakon
Sverre Gundersen. Offer.

Ta med
Åndelig Sangbok.

Vel møtt til samling om
Guds Ord!


SIGBJØRN RAVNÅSEN SOM HANS NIELSEN HAUGE PÅ HÅLAND BEDEHUS - Reportasje v/ Oddvar Berge
Håland bedehus
Et syttiårsjubileum for et landsens bedehus på Håland i Øvre Landvik i Grimstad kommune var rammen for et fornyelsesportrett av Hans Nielsen Hauge (HNH), bondegutten og askeladden fra Tune i Østfold som ble Norges ledende samfunnsbygger litterært, åndelig og næringsmessig, like frem til i dag.

Formann Per Igland
Formann for huset og festen, bidragsyter med minner fra byggeperioden og virksomhetsperioden, Per Igland, er selv gründer og samfunnsbygger i Hauges fotspor. Selv en askeladd og en oppfinner innenfor alt som har med skogsdrift å gjøre. Per Igland har utviklet sin bedrift internasjonalt med solid rotfeste i Håland og Øvre Landvik.

Hans Nielsen Hauge, samfunnsbygger og fange
HNH gikk og seilte landet på kryss og tvers, et land kun med stier og kjerreveier, strikkende og salmesyngende småsprang han, og i sporene hans vokste det fram et trettitalls store som små bedrifter av høyst ulike slag. I ca 5 år av sitt unge liv fikk han utfolde seg før han ble sperret inne som en kriminell fare for danskekongen. Han skulle råtne bort bak lås og slå og ble sittende i 10 samfulle år midt i sin sprekeste ungdomstid. To til tre ganger i løpet av et år fikk han komme ut i frisk luft. Etter flere års isolat fikk han komme ut et halvt års tid for å lære det saltmanglende norske folk å koke ut salt av havet. Også det kunne han, bondesønnen. Så bar det inn igjen. Fremdeles på ubestemt tid og uten lov og dom. HNH var ansett og ble behandlet som en større samfunnsmessig trussel enn noen andre i sin samtid. Han fikk lide den samme skjebne som sin Herre og Mester og dennes talerør Johannes døperen som sa: ”Han skal vokse, jeg skal avta”.

Banebryter og reformator
Det skinnende lyset i Norge, fikk bidra til at lyset ble tent i mange tusener av norske hjerter, og anføre en folkeopplysning som ruver i norsk historie. Etter en firehundreårsnatt under åndelig katolsk regime og politisk fremmedstyre, ble lyset igjen løftet frem skinnende og rent for det norske folk som derved ble løftet opp og ut av mørkets sumpaktige hengemyr. Til et utarmet og utmagret norsk folk brøt frigjørende strømmer av lys og kraft inn over fjorder og fjell. Først ved plogspisser som Lofthusopprøret og strilekrigene som riktignok hadde ulike motivasjoner og forutsetninger i forhold til Hauge som ble tent i brann direkte av Guds Hellige Ånd mens han gikk pløyende og salmesyngende på åkeren hjemme på Tunegården. Foran disse litterært gikk Henrik Wergeland, også han frosset ut av danskekongens maktelite. Etter dem fulgte Henrik Ibsen og billedkunstneren Edvard Munch som også så disse frihetens forkjempere. Jeg nevner her Ibsen og Munch fremfor de tre andre største anerkjente norske litterære størrelser i norsk samtidshistorie. De er tross alt de internasjonalt største, og har også blitt utstøtt av samfunnet. Ibsen vendte tilbake som gammel mann. Hyllet, men ikke forstått.

Forfatter og geni
HNH ble til de grader utradert av samfunnseliten at alle hans skrifter ble beordret utryddet og brent. Han er ifølge Ravnåsen ikke nevnt i norsk litteraturhistorie med et ord. Han var sin samtids største forfatter med tretti utgitte bøker og 800 håndskrevne brev. Dette i tillegg til alt det andre og innenfor en tidsramme på fem år før og etter at han selv fylte tretti. Hauge skrev et språk som folket forsto, og utgitte solgte bøker tilsvarte tohundretusen som igjen tilsvarte 20 % av befolkningen dengang. Altså bøker nok til hver husstand. Han var den største og den mest leste forfatter i Norge. Viggo Ullmann sier om HNH: Geniets flamme brente i hans skrifter.

Hauges første bok, i originalutgave
Ravnåsen løfter opp et slitt eksemplar. Dette er en av de ytterst få originale Haugebøker som man fremdeles vet eksisterer sier han. Det var Hauges første bok, et lite hefte som heter Verdens Dårlighed.

Andre størrelser uttaler
Alexander Kielland sa om HNH: En større mann har Norge aldri sett. Det sa han på en jubileumsfest for arbeiderbevegelsen i Stavanger. Haugebevegelsen snudde nemlig opp ned på det sosiale Norge. Om Hauges betydning for 1814 sier forsker og professor Francis Sejersted: Effekten av Haugebevegelsen la grunnlaget for et fungerende demokrati i Norge.

En folkefører
Blant alle store norske navn er HNH det største i vår nyere historie. Sammen er disse størrelser Guds ulike redskaper som i løpet av to hundre år har fått bidra til å føre lille Norge fra et åndelig og sosialt lavmål og like til topps i verdensmålestokk.

Et Åndens Lys
Et frigjørende Åndens Lys var det som løftet oss opp på et nivå på linje med kong Davids og kong Salomo sine riker. Og hvilke slutninger kan vi trekke av dette? Hvilke linker kan hentes frem mellom disse tusenårs historiske ”fjelltopper” like tilbake til Adam for seks tusen år siden?

Sigbjørn Ravnåsen
Mannen bak synliggjøringen av HNH på Håland bedehus 120904 er opprinnelig fra nabobygda Søre Herefoss. Som morbror til syklisten Thor Hushovd er han en mann som vet å sette fokus. Sigbjørn Ravnåsen er skolemann fra Telemark, nå bosatt på Notodden. Lyttende til et foredrag om HNH og de verdier han representerte, ble han vekket opp av foredragsholderens konklusjon: Disse verdier som har formet vårt norske kollektive samfunn og som nå er i ferd med å forvitre. I ferd med å forvitre?! tenkte Ravnåsen.

Forskeren
Dermed våknet en forskertrang i ham. En hunger etter dypere kjennskap til personen Hauge og hva han sto for. Resultatet har blitt en bok om etiske samfunnsmessige verdier, sponset og ønsket varmt velkommen av NHO.

NHO
Dette er nettopp de nytteverdier vårt samfunn av idag trenger, sier NHO som begrunnelse for sitt økonomiske bidrag.

BOK
Boka har fått tittelen Ånd og Hånd. Det nærmeste Ravnåsen klarte å komme som kunne favne HNH i tre ord. Det var nøyaktig nær nok etter manges mening.

Den trefoldige HNH
HNH kan formateres i tre filer.
1. Samfunnsbyggeren og gründeren HNH.
2. Den prinsipielle banebryter for all organisert kristen såvel som frilyndt og politisk legmanns og frivillig samfunnsinnsats i Norge. Hva fulgte dessuten ikke disse norske emigranter til USA og Canada senere?
3. Og sist som først - Forkynneren av Guds Ord og som Guds ord.
Når det gjelder dette siste punktet er det mangt å si.

Forkynneren
Her kan vi nøye oss med å stille spørsmålet: Ville den originale HNH fått slippe til på Håland bedehus med sin Åndskraft og sitt skarpe Lys i vår tid? Neppe. Hans sannsynlige plass er utenfor porten, i lag med Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Per Kørner med flere. Men hvem vet hva fremtiden bringer?

Selvutslettende under korset
Hvor HNH befinner seg er ham selv hele tiden underordnet. Han befinner seg gjerne i fengsel med døperen eller på korset med Mesteren. Det viktigste for ham er at Lyset får bli tent i flest mulig menneskehjerter og skape nye vennesamfunn. Etter noen tid, kanskje et par hundre år, vil Åndens Lyskaster på ny gjeste oss i en eller annen Åndens skikkelse for å se til åkeren som ble tilsådd. Hva ble det til? Hva er resultatet?

Etikken i næringslivet
Sigbjørn Ravnåsen setter imidlertid fokus på et bestemt punkt - nemlig etikken i næringslivet.
Som sin nevø syklisten Thor kjenner pedagogen og skolemannen Sigbjørn også betydningen av å sette fokus. Han kjenner også de svake sidene ved en sak og vet hvor han finner NHO hjemme.

Kurs og foredrag
Sammen har de utarbeidet matnyttige praktiske tilbud for næringslivet, og er i ferd med å gjennomføre praktiske kurs foreløpig lokalisert til Telemarksregionen hvor Ravnåsen idag har sin lokale tilhørighet.

Udekket behov
Uten tvil møter han et udekket behov i vårt folk. Den moderne haugianeren som svartkledd, strikkende og salmesyngende inntok forsamlingen for deretter å holde en frisk og varm oppbyggelse med gjengivelser direkte fra Hauges skrifter med påfølgende orientering hadde ingen problemer med å få avsetning på sin bok og notere seg nye oppdrag da pausen kom etter en god times rolig men engasjert fremføring.


Klipp fra www.klassekampen.no: - Feminismen er et spill for galleriet
- Feminismen er et spill for galleriet

Den svenske skribenten Susanna Popova går til frontalangrep på radikal
feminisme i sin nye bok. - Det finnes en gruppe elitefeminister som prøver å
blåse opp konflikter mellom kjønnene for å øke sin egen samfunnsinnflytelse,
sier Popova.

Av Linn Stalsberg, torsdag 16. september, 2004

- Elitefeminister er stort sett feminister på venstresida, alt fra kommunister
til sosialliberale, både unge og 70-tallsfeminister. Det er forskere,
politikere, spaltister, kvinner som er ansatt i likestillingsindustrien; der
man får jobb dersom man har de rette meningene, sier Susanna Popova.

Popova, som er skribent og tidligere sjefredaktør i Moderna Tider, ga
tidligere i år ut boken «Elitfeministerna. Et spel för gallerierna». Boken er
et angrep på venstresidas feminister, skutt fra Popovas høyrevinkel, og skaper
mye debatt og ståhei i vårt naboland.

Elitefeministene, hevder Popova, har ikke vunnet kampen om feminismen, men de
har vunnet kampen om mediebildet av feminismen. Og derfor må de kritiseres.

- Media liker å formidle et bilde av at kvinner er undertrykket av menn, at
det er så få kvinnelige ledere og så videre. Men denne type journalistikk
finnes nettopp fordi kvinner er blitt ledere, og disse liker å lese om seg
selv, mener Popova.

- Offerperspektiv
Hun mener dette er intet annet enn et offerperspektiv, og viser til at 55
prosent av ledere i offentlig sektor i Sverige er kvinner.

- Finnes ikke kvinneundertrykking i Sverige i dag?

- Både menn og kvinner hindres i dag i å nå sine livsmål, sier Popova.

- Hva slags feminisme ønsker du?

- Jeg ønsker en liberal feminisme, der både menn og kvinner slipper
særbehandling. Jeg ønsker også at kvinner som har lyst til å være hjemme skal
få lov til det, uten å bli forsøkt tvunget ut i jobb, sier Popova.

Hun mener det finnes en betydelig kløft mellom elitefeministene og
allmennheten,

- Kløften ble tydelig i fjor når en undersøkelse fra Rikstrygdeverket viste at
80 prosent av mødre var fornøyde med å ta ut mer fødselspermisjon enn det
fedrene tok. Generaldirektøren i Rikstrygdeverkerket gikk ut og kalte dette
mannsundertrykking. Altså, kvinner tok for seg på områder som ikke
nødvendigvis er riktig område for elitefeministene, og da er det galt.
Elitefeministene blir en liten gruppe som forteller andre hva de skal mene, og
det vi ser er manglende respekt for hverandres meninger blant kvinner, sier
Popova.

Bruker kvinner
Flere kjente svenske feminister angripes i Popovas bok: Linda Skugge for sin
forakt for menn i kronikkene hun skriver, likestillingsminister Mona Sahlin og
hennes kamp for kjønnskvotering, og forsker Anna Wahl for å ha funnet på ideen
om den patriarkalske strukturen og for å speile sine oppdragsgiverens
politiske holdning.

Popova går heller ikke av veien for å kritisere Wahl personlig i boken, noe
hun har måttet tåle kritikk for.

Popova mener at det hun kaller radikalfeminismen har vunnet akademia og
politikken i Sverige, til tross for at av den regnes som en ekstrem bevegelse
internasjonalt.

- Radikalfeminismen mener det største problemet i verden er at menn
undertrykker kvinner, de setter kjønn først, det vi kaller genusperspektivet
regjerer. De fleste andre synes kanskje begreper som for eksempel klasse er
viktigere, sier Popova.

Jantelov
- Hvorfor har disse vunnet den ideologiske kampen mener du?

- Har du slike meninger åpner det seg muligheter for politisk innflytelse.
Etablerte partier har forstått at det finnes krefter i likestillingsspørsmål.
De som kan bruke folks usikkerhet vinner. I tillegg har denne politikken
forenet seg med forskningen, som krever genusperspektiv - det vil si det rette
perspektivet - på alle områder skal du få støtte. Radikalfeminismen styrer
forskningen, hevder Popova.

- Hva mener du med at politikerne bruker kvinners usikkerhet?

- Det er blitt vanlig å beskrive kvinners situasjon som håpløs, at de aldri
har hatt det verre. Kvinner må ta selvtilliten tilbake. Hvis man ser på
rapporter og statistikk om arbeidsmarkedet peker alt oppover, det er ingen
negativ utvikling på kvinners vegne i Sverige. Jeg vil at kvinner skal føle
seg oppmuntret, mener Popova.

- Dersom en kvinne sier alt går bra for deg, kommer enten janteloven inn i
bildet, eller elitefeministene, som sier: Du vet ikke at du er undertrykket,
sier hun.

Stor debatt
I Sverige skapte Popovas bok stor debatt allerede før den ble
utgitt. «Elitfeministerna» har vært tema i både tv-debatter og avisoppslag
tidligere i år.

Kritikken, fra kommentatorer og akademikere, gikk på at Popovas argumenter er
dårlig underbygget og at hennes virkelighetsforståelse er av typen man ser det
man vil se. Enkelte hevdet boken er uredelig, populistisk og den feministiske
magasinet ETC mente Popova sprer fordommer mot feminismen.

I avisa Expressen ble Popova beskyldt for å ikke tro at vanlige kvinner kan
tenke selv, og for selv å stå for et elitistisk prosjekt, mens Liberala
Nyhetsbyrån kalte hele debatten en dokusåpe. På svensk tv måtte Popova stå til
rette for likestillingsminister Mona Sahlin.


Dagens bibelord
Fil 4, 4-7:
4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!
[2: 18. 3: 1. Sal 32: 11. 2KOR 13: 11. 1TESS 5: 16.]
5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!
[Heb 10: 37. Jak 5: 8. Åp 3: 11. 22: 7, 12, 20.]
6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.
[Matt 6: 25, 31. 1PET 5: 7.]
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
[Joh 14: 27. Kol 3: 15.]


Torsdag, September 16, 2004

Sinne og krisgoverskrifter i Dagen - Av Jørgen Høgetveit
I over 1 år har debatten gått i avisen Dagen med kreasjonister mot evolusjonister eller noen som sier seg å være noe midt imellom?
Etter hvert utvikler debatten seg slik som man tydeligvis har opplevd den i den angloamerikanske verden. En av grunnleggerne av en kreasjonistorganisasjon sier til Aftenposten i sommer som vi ref. i NKA og kommenterte det slik:
"Nå skal man ikke ta motstand så tungt på egne vegne, og det er også en viss hjelp i å høre hva de opplever på troens slagmark i USA. Aftenposten har store to siders oppslag i sitt bilag 8. mai d.å. og der uttaler en av ICR`s ledere Morris: "I utviklingslæren er mennesket kun et utviklet dyr, fortsetter Morris. - Hvis Bibelen er sann, som vi selvfølgelig tror, er mennesket Guds skapning. Vi søker sannheten, en sannhet som er i samsvar med Guds ord. Dette faller mange tungt for brystet. Akademikerne starter med å ignorere oss, for så å gjøre narr av oss. Nå er de sinte på oss, og slåss mot oss. Vi gjør fremskritt!" ICR er i dag en lobbygruppe for kristne konservative i USA, "og kan ta en del av æren for at den bibelske skapelsesberetning møter stor aksept blant amerikanerne. Nylig viste en spørreundersøkelse at rundt 60% av den amerikanske befolkning tror skapelsen skjedde i løpet av seks dager, mens nesten halvparten tror at mennesket ble skapt i Guds bilde for rundt 6000 år siden." Slikt trenger vi også i Norge!"

Her i Norge møter vi raseriutbrudd av undervisningsfolk, sågar rektor for hundrevis av ungdommer gjennom mange år. Han skriver offentlig at han vil ikke debattere med tre av oss som står for Bibelens autoritet og den bokstavelige forståelse fra de første vers i 1. Mosebok. Vi synes ikke det er så vanskelig når vi tenker på alt det andre som Bibelen taler om våre allmektige og allvitende Gud som åpnet Rødehavet så Hans folk gikk tørrskodd over, reiste seg i båten blant redde apostler og bød naturkreftene roe seg - og dermed la bølgene seg. Han som vandret blant dem og helbredet syke, bød døde råtnende lik komme ut av graven - og de kom ut levende! Han som bød og det stod der - som ba disiplene ta noen biter av fisk og brød og begynne utdelingen til tusenvis av mennesker. Vi synes ikke dette er så vanskelig - heller ikke når vi ser på naturen rundt oss. Til dypere vi trenger inn i den vitenskapelige verden - dess mer ser vi Guds suverene skapermakt som man må være "dåre" og "dårlig i sine tanker" for å tro at det ble slik av seg selv eller på annen måte enn det Gud selv sier. (Rom. 1.) Enkle mennesker forstår dette og sannelig burde de "vise" med så mye viten forstå det, men nei.

Men når en del av oss ikke vil være med på at deres "vitenskapelige viten" er sannere enn Bibelens kunnskap og skal overkjøre både Skriften og vitenskapen som taler så klart i skaperverket at man er "uten unnskyldning" - da blir man altså rasende. Og avisen Dagen slår opp direkte angrep fra prof. Kanestrøm med krigsoverskrifter og stort bilde over en hel side: "Åpent brev til Lars Arne Høgetveit" og om artikkelen er kortere - så er overskriften stor nok når Tor Lund på sin noe snedige måte er sur for at man kritiserer hans høyst usaklige anmeldelse av boken til Lunde forlag: "Gud skapte - - ", det som er en meget god bok som hører hjemme i forsvaret av Bibelen og sann vitenskap.

Når man så vil svare på dette - får man returer og vanskeligheter for at man ikke tilpasser seg nøyaktig de rammer som debattredaktøren har satt for A, B og var det C-debatter? Man forlanger at når man skal forsvare seg mot mer eller mindre usaklige innlegg - så skal man vær så god innrette seg etter det redaktøren finner for godt av rammer for innlegget - om store deler av de saklige argumenter dermed går tapt. Er det kanskje hensikten ? Ja, vi spør ? Da den tidligere nevnte rektor gikk til frontalangrep i Dagen og kalte en av oss tre for "løgnaktig" - noe han selvsagt ikke kunne bevise - heller ikke de som satte det på trykk - tok det oss ca. fjorten dager og opptil en rekke omskrivinger før vi endelig fikk saken på trykk!! Ja, vi måtte endatil minne om norsk injurielovgivning for å få dem til å forstå alvoret. Men la oss under-streke, vi truet ikke med rettssak - som noen vil ha det til. Mens de som er av en annen oppfatning enn oss får kronikksider i fleng - samt at man sløser med spalteplassen med store bilder som lite har med saken å gjøre. Joda, vi har fått en del spalteplass vi også, men problemene melder seg oftest når man skal ha inn forsvar og motsvar.

Vel - vi tar det med fatning for det minner oss sterkt om det som vi siterte dr. Morris for over. Det som gjør oss trist er at både Utsyn - som var først ute med en usaklig anmeldelse av "Gud skapte -" og nå kanskje også Dagen som synes å ville akseptere at "vi kan leve med begge syn" stikk i strid med det Bibelen sier - etter at man er gjort ettertrykkelig oppmerksom på at det er feil - fortsetter med å spre slikt stoff. Vi er for glad både i Dagen - som vi har arbeidet for i mange år og NLM/Utsyn som våre slekter har ofret mye for - til at vi ønsker å se de ødelegge seg selv. Signalene er dessverre altfor klare. Men vi husker jo og har enda i våre arkiver heimesekretær i NLM Steinar Hunnestads artikkel i Dagen en stund før han døde - da han beklaget sterkt at han hadde sluppet inn masse teologer i NLM, de som har fått med seg "sannhetene" fra det etter hvert konfesjonssky MF. Vi formår intet mot sannheten i Guds Ord! Det er sannheten.

På den annen side ser vi delvis det humoristiske, men også det håpefulle i at "tunge" aktører fra Vidergående skoler, Universitetet i Oslo, lektorer etc. og folk i viktige deler i NLM og dagsavisene finner å måtte bruke så mye avissverte og krigsoverskrifter på en ung mann og noen få andre som forsvarer Bibelen! Det gir oss absolutt håp om en snarlig seier for SANNHETEN også i Norge! Og da er det strevet verdt. Vi vet jo - og vi skjønner jo på innleggene og tilbakemeldinger vi får, at mange har forstått at det finnes hverken bibelske, logiske eller vitenskapelige argumenter for å fastholde det som de forskjellige evolusjonistvariantene fortsatt vil pådytte vårt land og Norges ungdom!



Har Dagen et ståsted mht Den 1. Trosartikkel? - Av Lars-Arne Høgetveit
Det er dessverre ikke ofte man lenger leser Dagen, men på Internett ligger det bla lederartikler og man merket seg den av 30.08.04 og tenkte å forbigå den i stillhet. Men i dag (15.09.04) heiser Dagen igjen flagg og signaliserer (kan det synes) hvilket ståsted avisen har redaksjonelt på Den 1. Trosartikkel.

Den 30.08.04 henviste man til Francis Shaeffer, noe også undertegnede gjorde 24.08.03 i Dagens spalter. Hvilket fikk Jon Kvalbein til å skrive (30.08.03): ”…løgnaktig informasjon” om mitt Shaeffer sitat inn i evolusjonsdebatten i Dagen. Undertegnede fikk den gangen ikke anledning til å imøtegå Kvalbein på en adekvat måte, men måtte skrive om hele innlegget, som Kleppa da satte på trykk etter mange om og men – man likte neppe den vending det hele hadde tatt.

Nå prøver altså Dagen å gjøre noen nyanser her i de siste dagers ledere, mht dette å være bibeltro og hvor grensen der går – for hva man da kan tro. Man har kanskje et behov for å forsvare seg? Men lar andre slippe til i mindre grad, selv etter at kraftige angrep er sluppet på i avisen. Men Sannheten har en egen evne til å rydde opp i verden, når tiden er moden.

Så vidt en husker begynte Jon Kvalbein debatten i Dagens spalter med en ganske sterk uttalelse i "Skapelseslæren - et bedre alternativ" i Dagen 19.02.03: "Skapelsen er skjedd over lang tid. Noen har hevdet at universet bare er om lag 6000 år gammelt. Dette er en urimelig tanke." "Skapelsesdagene - - - kan etter grunnteksten bety lange perioder."

Hvorfor bruker ikke Hove/Kleppa tid på å grave frem hva hebraisken her sier om dag (”yom”), som språklig viser til en tid på 24 timer? Kvalbein, Kanestrøm m.fl. tar beviselig feil her, men Dagen ser det ikke og leter ikke? Hvorfor? Hvorfor poengterer en ikke at grunnpilaren til den ateistiske evolusjonismen er tidsbegrepet og at om det faller, kan evolusjonisten få møte Jesus Kristus fordi hans tro har spilt fallitt. Dette er i beste fall svært rotete og i verste fall en bevisst policy.

Ta frem Francies Shaeffers bok ”Skjebnetime” (ISBN 82-503-0715-1, Ansgar, 1986) - på mange måter hans boklige testamente. Der er det interessant det som skrives i kapittelet ”Den nye nyortodoksien” på side 35. Her blottlegges den løsrivningen fra fakta vi opplever fra meddebattanter når det gjelder ”vitenskap” og skapelseshistorien. Som han skriver: ”For de forsto godt at dersom troen blir skilt fra fakta, og spesielt fra skapelseshistorien, blir den ikke noe annet enn en slags opplevelse av rus.” Shaeffer skriver også i et annet hefte: ”Men hvis man aksepterer konseptet med "lang dag" vil ikke dette innbefatte at man automatisk skriver under på det moderne vitenskapelige konsept av en ekstremt gammel jord.”


ISRAEL - Av Oddvar Berge, fylkesformann i Kristen Framtid
Når spørsmålet om Israel og dets rett til å eksistere kommer opp, så er ofte motforestillinger av teologisk art ikke uvanlige. Er staten Israel av 1948 den endegyldige Gudsrikestat som Bibelen taler om? Menneskene der lever jo som verdslige og ikke i pakt med Guds frelsesvilje heter det gjerne.

Svaret på spørsmålet gis entydig i Ezekiel kap 36, v 31 og 36 hvor det heter: ”Da skal dere tenke på deres onde ferd, på alt dere gjorde som ikke var godt. Dere skal kjenne avsky for dere selv, fordi dere syndet og gjorde så mye stygt. DET ER IKKE FOR DERES SKYLD JEG GRIPER INN; det skal dere vite, sier Herren Gud. Dere må kjenne skam og vanære, israelitter, for det livet dere har ført.” ”DE FOLKENE SOM ENNÅ ER IGJEN OMKRING DERE, SKAL SANNE AT JEG HERREN, HAR BYGD OPP IGJEN DET SOM VAR REVET NED, OG PLANTET DER JORDEN LÅ BRAKK. JEG HERREN HAR TALT OG VIL GJØRE DET.” Dette er profetier som ikke er oppfylt tidligere i historien og det vil være meningsløst å overføre dem til et rent og ensidig åndelig plan.

Noen mener at nasjonen av 1948 er et resultat av en konspirasjon, altså istandkommet ved hjelp av hemmelige bevegelser og skjult okkult medvirkning. Andre mener staten er et rent verdslig politisk menneskeverk muliggjort ved hjelp av sympati for jødene som toppet seg under og etter 2.verdenskrig. En tredje gruppe mener det er de bibelske profetiers oppfyllelse vi opplever. Hva enten etableringen skyldes det første, andre eller tredje eller en blanding av disse, så er uansett profetiene om en gjenreist stat oppfylt.

OG GUD GJØR DET KLART. GUD LAR DET SKJE FOR SITT EGET NAVNS SKYLD. OG GUD SKAL GJENNOM DETTE GJØRE SEG SYNLIG FOR ALLE FOLKESLAG. INGEN SKAL KUNNE STÅ SEG MOT ELLER ROKKE VED GUDS PLAN. Som farao prøvde å hindre Israel i å forlate Egypt, er det islams hovedsete i Egypts Kairo som i dag prøver å hindre jødisk samling i Israel. Israels Gud skal gjøre seg enda mer synlig i vår tid enn Han gjorde seg synlig i første exodus. Nå opplever vi jødenes siste exodus, og dette siste kan vi lese om i Jer kap 16, v 14-15.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


ÅNDELIG STYRKE - Av Oddvar Berge, fylkesformann i Kristen Framtid i Aust-Agder
Hvordan skaffe seg åndelig styrke og tilstrekkelig ryggdekning til å bekjempe islam i Norge.
Pkt 1: Opphev loven som fritt gir enhver kvinne ubetinget rett til abort av sitt ufødte barn.
Pkt 2: Opphev partnerskapsloven som gir kvinner og menn av samme kjønn rett til å inngå offentlig godkjent samliv.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Sal 107, 1-16;
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!
[106: 1.]
2 Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd,
[106: 10. Jes 35: 10.]
3 de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
[5M 30: 3, 4. Jes 11: 12. 43: 5, 6. Esek 11: 17. 20: 34.]
4 De fór vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i.
5 De var sultne og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut.
7 Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i.
[68: 7.]
8 De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
[1PET 2: 9.]
9 For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt.
10 De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
[Job 36: 8. Jes 42: 7. Luk 1: 79.]
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
[78: 40. 106: 7. Ord 1: 25. Jer 9: 12 ff.]
12 Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. 14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd. 15 De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn,
16 for han brøt i stykker porter av kobber og hogg i sønder bommer av jern.


Onsdag, September 15, 2004

Brevet fra "biskop" Rosemarie Køhn som ikke tålte dagens lys - unntatt offentlighet
VÅR KOMMENTAR TIL BREVET (VEDLEGG 1) SOM FØLGER VEDLAGT SAMMEN MED 2 ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER:

Sagt av frk. Köhn:
"uholdbart å la noen prester få lov til å forholde seg til strukturer og kirkerett som om de ikke eksisterte noen ordninger. I ordinasjonsløftet forplikter prester seg til å forkynne ordet og forvalte sakramentene ”etter vår kirkes orden”. Forvaltning og forkynnelse kan ikke sees isolert fra den kirkelige struktur og ordning. Ordinasjonen er gitt på bakgrunn av at ordinanden kjenner kirkens teologi og ordninger. Deres ordinasjonsforpliktelser innebærer en forpliktelse til å virke i samsvar med de fundamentale ordninger som gjelder for den kirke de har avlagt løfte i. Ordinasjonsløftet er også en lojalitetserklæring til den kirke man er gitt tjeneste i".

Har frk. Köhn sagt dette om seg selv eller Stålsett, - i Siri Sunde saken eller i tilknytning til ordinasjoner av homofile praktiserende? - Langt derifra!! - De liberale på venstre-siden har frihet til å gå egne veier i enhver sak!

Men konklusjonen er at frk. Köhn inkl. samtlige biskoper i Dnk driver med dobbelt bokholderei! De liberale kan ta seg til rette uten at det blir avskjed og tap av presterettigheter. De konservative, derimot, som av samvittighetsgrunner ikke kan akseptere de 11 homofili-liberale biskoper, har ingen plass i Dnk. Det er derfor et spill for galleriet av biskop Hagesæther, når han sier at i Dnk er det "plass for alle"! (Dagen, lørdag 31. august 02).

De "konservative" biskoper sto samlet vedr. rettssaken etter bispevigslingen i Kautokeino. I ettertid står biskopene samlet om frk. Köhns og Stålsetts homoordinasjoner. Er det dette som kalles "troverdighet"?

Biskoppelig "troverdighet" må være noe annet enn troverdighet!

Hvordan kan biskoper, - som ønsker å fremstå som bedre enn de ultraliberale, drive et slikt skittent spill og samtidig fremstå med god samvittighet? - Dette spørsmål sammen med mange andre spørsmål, - i private brev eller offentlig i media, - vil biskopene ikke svare på. De har vært helt tause (?) siden noen av dem fremsto under tittelen: Kirkens enhet og veien videre (se vedlegg 2).

VEDLEGG 1:

Den norske kirke
Hamar Bispedømme


Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
Akersgt. 44
0032 Oslo


Dato Vår ref. Deres ref. Deres dato
25.06.97 97/511 OEH


U. off. §5 annet ledd

TILTAK OVERFOR PRESTER SOM MEDVIRKET VED ”BISPEVIGSEL” I
KAUTOKEINO

Bispevigslingen i Kautokeino var regissert for å provosere frem reaksjoner fra biskoper og departement. Det var en offentlig demonstrasjon av mistillit til kirkens ledelse. Samtidig
var handlingen skismatisk, - den vil splitte. I bispevigslingen fremstår deltagerne som sanne forsvarere av den rette tro, som motpoler til sine valgte og kalte ledere.
Hensikten må bl.a. ha vært å provosere frem en reaksjon. Man ønsker seg reaksjoner som
kan tolkes slik at biskoper og departement fremstår som angripere på den rette og sanne
kirke, - representert ved prester og menighet samlet i Kautokeino kirke 6. april 1997.
Slik sett ville ingen reaksjon være den beste reaksjon.

På den annen side er det uholdbart å la noen prester få lov til å forholde seg til strukturer og kirkerett som om de ikke eksisterte noen ordninger. I ordinasjonsløftet forplikter prester seg til å forkynne ordet og forvalte sakramentene ”etter vår kirkes orden”. Forvaltning og forkynnelse kan ikke sees isolert fra den kirkelige struktur og ordning. Ordinasjonen er gitt
på bakgrunn av at ordinanden kjenner kirkens teologi og ordninger.
Deres ordinasjonsforpliktelser innebærer en forpliktelse til å virke i samsvar med de fundamentale ordninger som gjelder for den kirke de har avlagt løfte i. Ordinasjonsløftet er også en lojalitetserklæring til den kirke man er gitt tjeneste i.

Det står selvsagt enhver prest fritt å bryte med sin kirkes ordninger. Vi ønsker å respektere enhver som finner at deres samvittighet tvinger dem til å velge seg en biskop. Men et slikt bispevalg innebærer med logisk nødvendighet at man samtidig har valgt seg ut av den kirke man har hatt tilhørighet til.

Deres valg må vi ta på alvor. Det skyller vi aktørene i dette velregisserte spill. Vi
respekterer ingen ved å tolke deres handlinger som uoverveid, eller som spillfekteri. Deres handlinger bør møtes med den respekt og forståelse som handlingene avtvinger. Dette
gjelder så vel Børre Knudsen som andre prester som tillegger ”bispevigslingen” i Kautokeino
en myndighet som ellers bare tilkommer biskoper som etter vår kirkes orden er rettelig kalt.

Biskopen i Hamar har følgelig ingen innvendinger mot de bestemmelser som departementet fremmer i sitt skriv til biskopene av 12.06.97.

Biskopen vil imidlertid peke på at ”vigselshandlingen” i Kautokeino er et så tydelig og markert brudd med vår kirkes orden at denne handling i seg selv burde ha vært grunnlag nok til å frata de deltagende prester deres fullmakter og stilling. Særlig nå de samme personer tydelig og bestemt ble advart forut for deres handling.


Med hilsen
HAMAR BISKOP

(sign)
Rosemarie Köhn
biskop


Kopi til biskopene

VEDLEGG 2:
Kirkens enhet og veien videre

I et uformelt møte 23. august drøftet biskopene situasjonen etter tilsettingen av en homofilt samlevende prest i Majorstuen menighet. I dette møte deltok fem av flertallsbiskopene, mens to var forhindret. I etterkant vil vi henvise til vår uttalelse av 23. juni og kort kommentere det som har skjedd, og som nå må skje. I tillegg vil hver enkelt biskop gi sin veiledning i de enkelte bispedømmer.

1. Biskopene har ved sin ordinasjon lovet å fremme og bevare enheten i kirken. Vi har derfor i det lengste søkt felles løsninger og praksis, også når vi har vært delt i synet på homofilt samliv. Med sitt handlingsvalg i tilsettingen i Majorstuen har Oslo biskop brutt denne enhet og skjerpet striden i vår kirke.

2. Den norske kirkes offisielle syn og praksis når det gjelder homofilt samliv, er det samme som andre kirkesamfunn i vårt land og de store kirkesamfunn i verden står for. Med sin handling og argumentasjon har Oslo biskop også brutt med denne enhet i den verdensvide kirke.

3. I en orientering henviser Oslo biskop til uttalelser om at ulike oppfatninger i homofilisaken ikke er kirkesplittende – senest Lærenemndas uttalelse. Men når Oslo biskop velger å se bort fra bibelske utsagn om samliv, signaliserer liturgiske handlinger og adopsjonsrett for homofilt samlevende, bryter han med den felles ramme som ligger i de nevnte uttalelser.
Vår kirke har i dag ikke organer eller instrumenter som kan takle det brudd med felles basis og praksis for prestetjenesten som har skjedd i Majorstuen menighet i Oslo bispedømme. Det vi kan og vil gjøre, er blant annet følgende:

1. Vårt primære bidrag må være å styrke en frimodig forkynnelse og undervisning – også vedrørende ekteskap og seksuelt samliv – som er i tråd med Guds Ord. Det innebærer en tydelig forkynnelse av Jesu frelsesverk og Den Hellige Ånds gjerning, av Guds nåde og Jesu kall til etterfølgelse og kristen livspraksis.

2. Vi vil samtidig opprettholde og innskjerpe de ordninger og den praksis for tjeneste i menighetene som Bispemøtet og Kirkemøtet har vedtatt, og vi vil arbeide for endringer i kirkens ordninger slik at vi igjen kan få felles praksis ved ordinasjon og tilsetting, og slik at brudd med denne praksis ikke kan bli stående.

3. Spørsmålet om alternativt tilsyn for vigslede medarbeidere skal behandles i nær fremtid. For vår del vil vi da vurdere om alternativt tilsyn skal gjøres gjeldende i bispedømmer der biskopen har brutt med det offisielle syn i en viktig læresak.

Tilsettingen av en homofilt samlevende prest i Majorstuen menighet har skjerpet teologiske motsetninger i vår kirke. I denne situasjon vil vi oppfordre menigheter og medarbeidere til å stå sammen med oss i et arbeid på alle plan for et kirkeliv og menighetsliv som er tro mot Guds Ord, som bevarer den evangeliske enhet og er frimodig i sitt vitnesbyrd om frelsen i Jesus Kristus.

24. august 2000

Odd Bondevik, biskop i Møre bispedømme
Ernst Baasland, biskop i Stavanger bispedømme
Ole D. Hagesæther, biskop i Bjørgvin bispedømme
Ole Chr. M. Kvarme, biskop i Borg bispedømme
Olav Skjevesland, biskop i Agder bispedømme


VEDLEGG 3:
Presteansettelse i Oslo

Oslo Bispedømmeråd har i møte den 22. juni tilsatt en homofilt – samboende prest i Majorstua prestegjeld. Tilsettingen ble gjort med knapt flertall: Fire stemte for og tre imot. Mindretallet har anket avgjørelsen til Departementet.
Tilsettingen tilspisser imidlertid ytterligere situasjonen i vår kirke – både i spørsmål om homofilt samliv og kirkelig tjeneste, og når det gjelder manglende lojalitet til ordningene og den demokratiske prosess i vår kirke.
Et samlet bispemøte uttalte i 1997: ”Hensynet til menighetene tilsier at det bør være felles ordninger. Bispemøtet vil derfor samlet oppfordre til respekt for de retningslinjer Kirkemøtet vedtar, og biskopene vil selv respektere Kirkemøtets beslutningsmyndighet”. Dette vedtaket står fortsatt fast.
Våren 1999 brøt Hamar biskop med vedtak i Bispemøtet, da hun tok inn i tjenesten igjen en lesbisk prest etter inngått partnerskap. Nå har Oslo Bispedømmeråd brutt med vedtak i Kirkemøtet ved å tilsette en homofilt samboende som prest i Majorstua. Dette er brudd med en felles praksis, som tvinger på kirken løsninger og ordninger som strider mot dens offisielle syn. Trinn for trinn brytes lojaliteten til kirkens fellesskap og ordninger ned.
I denne situasjonen vil vi igjen fremholde at homofilt og lesbisk samliv ikke finner dekning i Guds Ord. De som vigsles til kirkelig tjeneste, forplikter seg til å forkynne Guds Ord klart og rent, og til å legge vinn på å leve i samsvar med dette.
Vi vil fortsatt legge Bispemøtets og Kirkemøtets vedtak til grunn og ikke ansette homofilt og lesbisk samboende i vigslede stillinger.

Vi vil videre peke på fire forhold:
1. Kirkemøtet fastslo i 1999 at vedtak fattet på vegne av Den norske kirke som trossamfunn må oppfattes som autoritative. Man ønsket imidlertid å utrede uklare punkter i forholdet mellom Kirkemøtets og biskopenes myndighet. Den aktuelle ansettelsessaken neglisjerer den utredningen som Kirkerådet nå har satt i gang.

2. Biskopene i Den norske kirke skal på en særlig måte ivareta enheten i kirken.
For kirken blir det problematisk når biskoper bryter med Kirkemøtets enstemmige vedtak.

3. Som biskoper har vi både et selvstendig og et felles ansvar for prestetjenesten i vår kirke. Det er den enkelte biskop som ordinerer, men det er en ordinasjon til tjeneste i hele kirken, og ikke bare til det enkelte bispedømme. Det er tidligere uttalt at forskjellige syn i homofilisaken ikke er kirkesplittende. Men dette utsagnet har hele tiden vært gitt i en sammenheng som forutsetter ens praksis og felles ordninger. Når noen biskoper nå egenrådig etablerer ny praksis på tvers av kirkens offisielle syn, skaper dette et brudd i biskopenes felles ledelse av prestetjenesten.

4. Bispemøtet har satt i gang en bred samlivsetisk utredning ut fra et ønske om å styrke samtalen og arbeidet med det pastorale og diakonale ansvar for de homofile og lesbiske i kirkens fellesskap. Når en nå handler på tvers av kirkens vedtak og ordninger i denne sak, blir disse prosessene i høy grad vanskeliggjort.

Det er nødvendig at biskopene kommer sammen så snart som mulig for å drøfte den situasjonen som er oppstått. Vi vil imidlertid oppfordre alle som kjenner ansvar for vår kirke, om å slutte en bønnering rundt menigheter og medarbeidere, rundt Kirkemøtet og Kirkerådet, rundt Bispemøtet og Bispedømmerådene. Vi vil oppfordre til forbønn for arbeidet med kirkens ordninger og for livet i våre menigheter – at vi kan fremstå som en frimodig kirke som lever i troskap mot Guds Ord, og som bevarer evangeliets kraft – til frelse for hver den som tror.

Odd Bondevik Ole D. Hagesæther Øystein Larsen
Biskop i Møre Biskop i Bjørgvin Biskop i Sør-Hålogaland


Finn Wagle Ernst Baasland Ole Christian Kvarme
Biskop i Nidaros Biskop i Stavanger Biskop i Borg


Olav Skjevesland
Biskop i Agder



ISLAM BEKJEMPES MED MAKT - Av Oddvar Berge, formann i Kristen Framtid i Aust-Agder
Kjell Furnes er formann i bevegelsen Ordet og Israel. Furnes er også formann i ukeavisa Norge IDAG, og – han er tidligere stortingsmann, innvalgt for KrF. Furnes stiller i et leserinnlegg følgende spørsmål:
”Skal det ikkje vere lov her i landet å vere både kritisk og redd for islam, utan å verte hundsa med både av politikarar, biskopar og mediafolk? Skal ikkje islam måtte tole den same religionskritikk som andre religionar her i landet? Eg trur at mange, både politikarar og mediafolk, er altfor blåøygde. Skal det ikkje vere lov å rope eit varleg varsku?”. Spørsmålene stilles i kjølvannet av siste tiders internasjonale terrorfremstøt.

Furnes understreker betydningen av tros, religions og ytringsfrihet i landet vårt. Det er bare en ting vi her ikke må se oss blinde på. Islam er ikke bare religion. ISLAM ER POLITIKK! Det henvises stadig vekk til FN’s menneskerettserklæringer, til Den europeiske og den Internasjonale menneskerettighetserklæringen. Saken er den, som Furnes viser til: DISSE ERKLÆRINGER GJELDER IKKE FOR MUSLIMER! Muslimene har nemlig sine egne ”menneskerettigheter”. De er satt opp i 25 punkter og heter: Kairoerklæringen om Menneskerettigheter under islam, vedtatt på Den 19. islamske konferansen for Utenriksministre i kairo den 5. august 1990. NEMLIG!

Kjell Furnes viser til den lutherske ”toregimentslære” som går på at det åndelige og det verdslige regimente skal holdes fra hverandre. Det åndelige skal målbæres og kjempes fram med Ordet og med åndelige våpen, mens det verdslige skal føres fram gjennom demokratiske prosesser, lov og orden, OM NØDVENDIG MED VÅPENMAKT. Det er her den islamske ideologi og religion skiller lag med den religion som er nedfelt i den norske Grunnlov.

Furnes viser til boka Islam og terrorisme, skrevet av Mark Gabriel, konvertert fra islam til kristen tro, født og oppvokst i Egypt, tidligere professor i islamsk historie og religion ved araberverdenens mest prestisjetunge universitet i Kairo. Etter at han innså realitetene i islam, og stilte spørsmål som andre oppfattet som kritiske til islam, måtte han flykte for sitt liv ut av landet og skifte identitet totalt. Gabriel siterer i boka en av de skarpeste ideologene og skribentene innen dagens jihadbevegelse, Mawlana Abul Ala Mawdudi. som sier. ”Islam er ikke en vanlig religion lik andre verdens religioner, og muslimske nasjoner er ikke lik andre nasjoner. Muslimske nasjoner er helt spesielle fordi de har et oppdrag, en befaling fra Allah om å herske over hele verden, og til å være herrer over enhver annen nasjon i denne verden”.

FOR Å NÅ DETTE MÅLET HAR DE LOV Å BENYTTE ALLE MIDLER. BÅDE VÅPENMAKT OG KRIG. POLITIKERE: HALLO!!!?
FORHANDLINGSBORDETS TID ER UTE I FORHOLD TIL ISLAM. TERROREN ER OVER OSS. DET GJELDER DEM ELLER OSS. HVILKET MANDAT HAR DEN HERRE JESUS GITT OSS? ”MEG ER GITT ALL MAKT I HIMMEL OG PÅ JORD. BRUK SVERDET. OM NØDVENDIG. I DET VERDSLIGE REGIMENTE”. HVOR ER SÅ DET NORSKE FORSVARET I VÅRT VERDSLIGE REGIMENTE. UKONTROLLERT TERROR ER OVER OSS. INGEN VET HVOR I VERDEN DET VIL RAMME NESTE GANG. RYKK NÅ UT OG GJØR DERES PLIKT! ETTERRETNING OG FORSVAR MÅ NÅ VISE SINE EVNER I EFFEKTIVE ANGREP PÅ DE RETTE STEDER. SAMTIDIG MÅ ANDRE POLITIKERE KASTE ET NYTT BLIKK PÅ SIN ASYLPOLITIKK. NORGE ER IKKE EN DEL AV EU. DET NORSKE FOLK HAR VALGT Å STÅ UTENFOR DEN UNIONSDANNELSEN. SKAL VÅRE EGNE POLITIKERE OG VÅRT EGET FORSVAR SVIKTE OSS?

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Jes 63, 7-9:
7 Herrens miskunn vil jeg forkynne, de gjerninger som vi priser ham for, etter alt det Herren har gjort mot oss - hans store godhet mot Israels hus, som han viste dem etter sin barmhjertighet og etter sin store miskunn.
[Sal 77: 12 ff. 103: 2 ff. 105: 5 ff. Jer 31: 3.]
8 Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han ble en frelser for dem.
9 I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem. I sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem opp og bar dem alle den gamle tids dager.
[46: 4. 2M 14: 19. 23: 20, 23. 32: 34. 5M 32: 10.]


Tirsdag, September 14, 2004

GUDSTJENESTE I KAUTOKEINO BEDEHUS FØRSTKOMMENDE SØNDAG
Kautokeino Bedehus
15. søndag e. Trefoldighet,

19. september 2004,
kl. 1100:
Gudstjeneste ved diakon
Sverre Gundersen. Offer.

Ta med
Åndelig Sangbok.

Vel møtt til samling om
Guds Ord!


Evolusjonen anfekter Skriften og evangeliet - Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no
På de danske hjemmesidene til AiG skriver Ken Ham og dr. Johathan Sarfati en lang og innsiktsfull artikkel om lidelsen i verden. Artikkelen heter "Bibelens svar på lidelsens spørsmål i verden" og er meget lesverdig.

I denne sammenheng tar jeg bare med de vesentlige avsnitt som viser at "langtids tenkning" og evolusjonslære ikke bare er en vranglære som vi klart ser - der disse tankebygninger uttaler seg om de samme ting i skapelsen som Skriften. Og den har forferdelig konsekvenser også for troens og frelsens sak som det fremgår av det nedenforstående:

"I det øjeblik Kristne tillader død, lidelse og sygdom før Adams synd (hvilket de automatisk bliver nødt til, hvis de tror på millioner af år), Så har de samtidig rejst et alvorligt spørgsmål omkring Evangeliet. Hvad har synden så gjort ved verden? Ifølge den Kristne lære, er døden straffen for synd (Rom. 3:23) ­ og dette faktum er Evangeliets fundament! Og, hvordan kan alle ting engang i fremtiden blive ’genoprettet’ til en tilstand hvor der ikke længere er død, pine eller tårer (Åb. 21:4), hvis der aldrig har været et tidspunkt hvor der ikke har været død og lidelse? Hele Evangeliets budskab falder fra hinanden hvis du har dette syn på historien. Det vil også betyde at døden er Guds skyld.

Det forkerte syn!
Bibelen giver det rigtige syn på historien ­ og det rigtige syn på Gud!
Heldigvis har Gud givet os en anden redegørelse for døden i sit ord ­ Bibelen. Dette historiske dokument er i ægte forbindelse med livets spørgsmål, og det forklarer fuldt ud hvad det var der skete. Faktisk har Guds ord meget at sige om døden.

‘Synd og død.’ Denne sætning opsummerer den sande historie om døden, som den er beskrevet i 1. Mosebog, Bibelens første bog. Gud skabte oprindelig en perfekt verden, der af Gud beskrives som værende ’god’ (1. Mos. 1:31). Mennesker og dyr spiste planter, ikke andre dyr (1. Mos. 1:29-30). Der var ingen vold eller smerte i denne ’gode’ verden..
Men den syndfri verden faldt på grund af det første menneske, Adam’s, oprør. Hans synd bragte en ubuden gæst ind i verden ­ døden. Gud måtte straffe synd med død, således som Han havde sagt til Adam (1. Mosebog 2:17 og 3:19). Faktisk var det Gud der tilsyneladende stod bag det første dødsfald i verden ­ et dyr blev slået ihjel for at lave tøj til Adam og Eva (1. Mos. 3:21). Som et resultat af Guds dom over verden, har Han givet os en forsmag på livet uden Ham ­ en verden der sygner hen ­ en verden fuld af død og lidelse. I Romerbrevet 8:22 siges det at, ’hele skabningen endnu sukker og vånder sig sammen’ ­ fordi Gud selv overgav skaberværket til tomheden (v. 20).
Følgerne af lidelse, hvis du accepterer dette syn på historien. Hvordan kan vi finde en kærlig Gud midt I verdens sukke? Ved at forstå 1. Mosebogs beretning om syndefaldet, ved vi at vi ser på en falden, forbandet verden."

Men igjen - jeg anbefaler at man leser hele artikkelen i sammenheng. Du finner den på www.answeringenesis.org og tittelen som er nevnt over på dansk.


Klipp fra www.answersingenesis.org: Nearly 70 … and counting!
Nearly 70 … and counting!
8 September 2004

This is the fourth (and final) report submitted by AiG–USA’s vice president for ministry relations, Carl Kerby, who spent several days at the Athens Olympics (and remained after the Games’ conclusion) with a team of 139 street evangelists assembled by both Gospel Literature Services (www.glsonline.org) and AiG.


--------------------------------------------------------------------------------

As I conclude my final report, let me first say a very sincere ‘thank you!’ to all of you who prayed for us while we were in Athens. There is no doubt that your prayers were felt while we were on the streets witnessing. As we have already shared, there were many times when we encountered serious opposition to what we were doing.

One instance occurred after three successful days of witnessing on Mars Hill at the foot of the Acropolis. The police came and made us leave. One of the officers had a very strong dislike for us, and some of the first words out of his mouth were, ‘I’m Orthodox and I’m not changing!’ It only went downhill after that. At one point he tried to force one of our ladies into his police car. She had been handing out a ‘wordless bracelet’ to people, including the mother of a young child. The lady was happy with the bracelet and became visibly upset when the police office took the materials from her.

Two strangers came up during this incident and asked the police officer, ‘Sir, what’s wrong with what they’re doing? We really appreciate it.’ They continued, ‘They’re just telling what happened here 2,000 years ago [as recorded in Acts 17]. They’re telling the truth about what happened here.’ That was very encouraging to us.

But we quit handing out materials there and moved on to other places so as to not cause any problems.

I shared with you in the last report what happened at the park when our group was handing out water in parts of Athens. I didn’t share ‘the rest of the story’ with you, though.

In one park, a Chinese man came up to me. He didn’t speak much English. Initially, he was interested in our camera. I found out that his native language was Chinese, and so I gave him our witnessing booklet (in Chinese—we offered the booklet in nine languages), Answers to the Four Big Questions. He immediately sat down, and for the next 20 minutes intently read it. I actually took video of him as he was so engrossed in the booklet.

After 20 minutes he jumped up, bowed toward me and took off across the street. I looked at my wife and said, ‘I wonder what that was all about?’

A short time later he came back with a card—filled out in Chinese—requesting more information. When I got back to camp that night, I gave the contact information to Dr. Zhueng, who was with our group. (Dr. Zhueng is an amazing story that I’ll share about in the future.) He had spent nine years in Chinese concentration camps for his faith. He has now set up three underground printing presses in China where he is printing the first three chapters of AiG’s The Answers Book for the Chinese home church. What an amazing man!

Anyway, Dr. Zhueng immediately contacted this man the next morning and set up a meeting. That night, when I got back to camp, I went to Dr. Zheung and asked what had happened. He told me, ‘Praise God, he received the Lord!’ Dr. Zhueng had spent almost four hours with him sharing the Scriptures. Our Answers booklet had challenged him regarding his beliefs and got him to the point that he wanted more answers—and he got saved!

I want to thank AiG supporters once again for helping us to get the materials into so many languages.

As a result of this Olympic outreach, we have been invited to participate in handing out evangelistic materials at the World Cup soccer games in two years in Germany, and also the 2008 Olympics in Beijing, China. (I’ve actually been invited to go into the Olympic Village in Beijing by a sports minister from an African country.)

Also as a result of this trip, we have been able to get our leftover booklets to the Hungarian office of ABWE (a mission-sending agency, with its European headquarters located in Hungary). Every ABWE missionary in Europe will have access to our booklets now, free of charge, in 8 languages (plus English)!

Overall I have to say that the AiG/GLS team from 6 countries and 28 states was very successful. We had about 70 people receive the Lord in our short trip. We witnessed to people from over 120 different countries and we handed out thousands of pieces of gospel literature in several languages.


This was the entire AiG/GLS team photo. The ‘yellow shirts’.
One evangelist who has been traveling through Europe for the last year told me, ‘I’ve been running into people from your team all over the city.’ You see, we were known throughout the city as the ‘yellow shirts’ because of the bright shirts we were wearing. (It’s amazing how this worked for us—two TV crews went to as many ‘yellow shirts’ as possible for their interviews.) The evangelist remarked: ‘You’ve done more for this city in the last week than has been done over the last year.’

When he found out that I was with Answers in Genesis, he beamed. He told me: ‘When I left the US last year, I created a website. Yours was the first site that I linked to!’

Because of the support of AiG friends, the gospel message is truly being shared around the world. Be encouraged, and thank you!

In His service,
Carl Kerby


--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/0908last_report.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


DNI’S FRIMODIGHET - Av Oddvar Berge, formann i Kristen Framtid i Aust-Agder
Jeg vil i denne sak ta utgangspunkt i Den Norske Israelsmisjons (DNI) leder i Misjonsblad for Israel (MfI) nr 4 2004. Lederen omhandler organisasjonens nyeste prinsipperklæring og de reaksjoner som har kommet og ikke kommet i forhold til denne.

DNI har tatt et klart oppgjør i den forrige som i den siste prinsipperklæringen. Dette klare oppgjøret er tatt i forhold til den erstatningsteologi som hevder at kirken har erstattet det jødiske folk som Guds folk rent menighetsmessig betraktet. Derom hersker ingen tvil. Når det derimot gjelder landløftene fremstår saken mer uklar. I dette stykke finnes enda avstander mellom liv og lære. Kanskje er det ingen forskjell mellom liv og lære for den indre sirkel i DNI, men det skyldes i såfall den dypsindige teologiske språkføring som ikke uten videre er like lett å følge for legfolket ute i marka. Men det er kanskje ikke meningen. Kanskje er stoffet ikke beregnet for disse.

DNI taler i en setning generelt om løftene til Israel som omfattende frelse og land, det åndelige og det fysiske. I neste setning nyanserer DNI løftene og legger begrensninger og føringer, ikke på frelsesløftene, men på landløftene. Det er dette som skaper frustrasjon og uklar lyd i basunen.

Når DNI videre sier seg å ville være tilbakeholdende med å fastslå en direkte oppfyllelse av de bibelske løfter på politiske og nasjonale begivenheter i vår tid, så høres det fromt ut. Når DNI ikke ønsker å diktere Gud om hvordan, når og hvor han skal oppfylle sine løfter, vitner det om vel utviklet veltalenhet. Når DNI samtidig (i sin tid) hauser opp Osloavtalen som eneste rette løsning, og i tillegg nekter ansatte i organisasjonen å målbære offentlig det motsatte syn, da motsier DNI seg selv. Det er her min anklage ligger.

Når DNI ser seg blind på betingelser om omvendelse knyttet til landløftene og derfor sier seg usikker på om statsdannelsen av 1948 kan være ledet av Gud som en endegyldig oppfyllelse av de Bibelske løfter, så overser DNI profetier i Ezek 36, 31ff, her understreket v.32. – IKKE FOR DERES SKYLD, MEN FOR MIN SKYLD, SIER HERREN. Profetier som sier at Gud først samler jødene til landet for sitt eget navns skyld og uavhengig av folkets åndelige tilstand.

Men denne samlingen skal likevel medføre erkjennelse, anger, bot og åndelig gjenfødelse i folket ved at de får se Jesus Messias. Heri har DNI helt rett.

Opprettelsen av den demokratiske staten Israel er derfor enda ingen endegyldig oppfyllelse av profetiene som DNI ganske riktig hevder, men, den etterlater på den andre side heller ikke grunnlag for tvil om at det er en begynnelse. Det skaper derfor frustrasjon og mangel på tillit til DNI når DNI benytter enhver anledning til direkte motarbeidelse av å ville ”hjelpe Gud med å sette grenser” som man foretrekker å formulere seg. Ja jeg vil si det så sterkt som at det grenser til hykleri fra skarpskodde teologer som burde ha god kjennskap til helheten i profetiene.

Trenger Gud menneskelig hjelp til å forkynne evangeliet, så trenger Han i sannhet også den samme ”hjelp” til å sette grenser. Det skulle være ganske åpenbart for oss alle. Men det er nettopp her det hele tiden brister for DNI. Derfor fremstår deler av prinsipperklæringen som et sammensurium. Derfor står Karmel og DNI på hver sin ytterfløy med hver sine diametralt motsatte påstander om hva Gud trenger ”hjelp” til. Og siden DNI har påtatt seg ansvaret med å titulere seg som Den Norske Israelsmisjon, så innebærer DNI’S offisielle holdninger også politisk aktualitet. DNI er nemlig Den Norske Kirkes talerør i synet på Israel og Midt-Østen og medansvarlig for all kirkelig opplæring i disse spørsmål. Spørsmålet om hvilke konklusjoner DNI’s teologiske nemnd kommer frem til er derfor til enhver tid høyst aktuelt for alle som tar samfunnsansvar, måtte det være seg her eller der. Og ikke bare brister det her for DNI, men her avsløres en teologisk brist i hele Den norske Kirkes teologiske tenkning i våre dager som har uoverskuelige konsekvenser for våre moralske tilstander og våre etiske holdninger både menighetsmessig, samfunnsmessig og politisk.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Luk 17, 11-15:
11 Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at han drog gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.
[9: 51. 13: 22. 19: 28. Joh 4: 3.]
12 Da han gikk inn i en landsby, møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand
[3M 13: 45, 46.]
13 og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss!
[5: 12. Matt 8: 2.]
14 Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset.
[5: 14. 3M 14: 2-4. Matt 8: 4.]
15 Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst.


Mandag, September 13, 2004

Olav Berg Lyngmo: Læstadianere forlater Den norske kirke og Den svenske kirke
Den læstadianske bevegelse har sitt navn etter presten og botanikeren Lars Levi Læstadius (1800-1861). Han var kyrkoherde (sokneprest) i Karesuando, Sveriges nordligste sokn fra 1826 til 1849. I 1949 flyttet han til Pajala der han døde i 1861. Han var den 10. presten i ei stor presteslekt.

I 1844 begynte Den Hellige Ånd å skape en stor vekkelse omkring LLL, gjennom hans klare forkynnelse av Guds Ord som Lov og Evangelium.

Vekkelsen har holdt seg innen de lutherske statskirker til denne dag. Men forfallet i Den svenske og Den norske kirke har ført til at disse læstadianere er i ferd med å trekke seg ut. - Dåp, nattverd og konfirmasjon har i skrivende stund allerede pågått en tid i deres egne bedehus.

Det er biskopene i Sverige og Norge som er årsaken til det forfall som stadig skjer i de nevnte statskirker. Biskopene står sammen og aksepterer hverandres liberale utspill, som en "basis for egen embetsmessig forvaltning" (uttalelse av biskop Finn Wagle, i brev til Dep.av 18.07.97).

Den læstadianske forsamling som denne saken gjelder, har sin utbredelse bl.a. på følgende steder eller kommuner:

Vestvågøy, Vågan, Narvik, Ballangen, Evenes, Skånland, Tysfjord, Gratangen, Lavangen, Tromsø, Porsanger, Lebesby, Tana, Nesseby, Vadsø, Sør-Varanger, Bodø, Mo, Malm, Steinkjer, Trondheim, Oslo, Porsgrunn, Bergen.

I USA der det ikke finnes statskirke, er flere læstadianske grupper registrert som egne kirkesamfunn. Denne gruppen er registrert under navnet: The Old Apostolic Lutheran Church.

Den liberale teologien som blir pådyttet folk, med biskopene i fremste rekke, har ført til de konklusjoner som finnes i vedlagte møtereferat fra år 2000:

"Noen steder er det fortsatt konservative prester der de kristne kan motta nattverd etter Skrift og Bekjennelse, men det er stor usikkerhet hvor lenge vi har slike prester. I noen tilfeller følges ikke det som er avtalt på forhånd, for eksempel angående bruk av kvinnelige medhjelpere, musikkinnslag og lignende. Det registreres også tilnærminger til Den katolske kirkes offerlære, og ekumenisk tankegang får større innpass".
"Så lenge nattverden i Kirken forvaltes ifølge Skrift og Bekjennelse, er det intet til hinder for at de kristne benytter seg av dette. Dersom det er kvinnelig prest eller homofil samboende prest som deler ut nattverden, kan ikke de kristne delta i nattverdsgangen. På grunn av denne utviklingen åpnes det nå for at forsamlingene selv forvalter nattverdens sakrament dersom kirken av samvittighetsgrunner ikke kan benyttes".

*******************

Fra Regjeringsadvokatens utdrag til Hålogaland lagmannsrett,
sak nr. 00-302A, bind IV, side 762.
Den læstadianske forsamling i Norge (De førstefødtes):
____________________________

MØTEREFERAT

Tid: Onsdag 2.8.2000 kl 10-1330
Sted: Gratangen forsamlingshus

Til stede: Hans Stormo, Ludvig Johnsen, Martin Antonsen, Karl-Erik Karlsen, Åsmund Vevang, Otto Skog, Bersvend Jørgensen, John Skog, Arvid Horn, Johan Salomonsen, Knut Lindgaard, Rolf Trondsen, Daniel Henningsen, Jakob Pettersen, Arild Aasberg, Hans Ærø, Jens Jenssen, Erling Reinslett, Kjell Harald Stormo, Martin Trondsen, Odd Fagerjord, Geir Lindgaard, Terje Millerjord, Roald Bolle, Karl Nikolaisen, Einar Langås, Bernhard Knutsen,
Johan Knutsen, Mikal Urheim, Kåre Amundsen, Bjarne Olsen, Kjell Pedersen, Einar Ingilæ, Erik Trosten, Yngvar Pedersen, Kjell Martinsen, Ragnar Moen, Leif Aune, Arne Landsem, Karstein Landsem, Oddbjørn Landsem, Åge Østrem, Tormod Karlsen, Atle Lund, Finn Krydsby, Erling Johnsen.

Sak: FORSAMLINGENS FORHOLD TIL DEN NORSKE KIRKE

Dette møtet var en oppfølging av samtalene i Narvik 25.2.2000 mellom de eldste i Lappmarken og Vest-Norges (Ofotens og Lofotens) predikanter. Lappmarken hadde bedt om det møtet på bakgrunn av den utglidning som skjer i Den svenske kirke og i Den Norske kirke – bort fra Skrift og Bekjennelse. Lappmarken ønsket å rådføre seg med Vest-Norges predikanter slik at de hadde felles forståelse og felles syn på hvordan forholdet til Kirken skulle behandles.

Hans Stormo ønsket velkommen og orienterte kort om bakgrunnen for møtet. Han understreket viktigheten av rolige og saklige drøftinger og sa at en utmelding fra Den norske kirke ikke er tjenlig nå. Jakob Pettersen ble bedt om å åpne møtet og han framholdt at tiden er kommet for å se alvorlig på om vi kan fortsette å benytte vår norske kirke. Han poengterte at dette var et historisk møte og understreket viktigheten av å stå sammen i denne vanskelige sak. Deretter ba forsamlingen Herrens bønn.

Jakob Pettersen, Hans Stormo og Otto Skog orienterte fra fellesmøtet med Lappmarkens predikanter i Narvik 25.2.2000 der forholdet til Kirken var hovedtema. De samme forhold som er rådende i Den norske kirke er også rådende i Den svenske kirke – ja den uheldige utviklingen er kanskje enda verre der. Konklusjonene fra det møtet var at det beste for de kristne ville være om forsamlingene nå tar sakramentene ut av Kirken, samt forestår konfirmasjon i egen regi.

Møtet ga full tilslutning til at alt arbeid i denne saken skjer i samråd med Lappmarken, og de øvrige forsamlingene i Norge uttrykte full tillit til det arbeid som Ofotens og Lofotens forsamlinger gjør i denne saken.

Flere av de tilstedeværende benyttet anledningen til å stille oppklarende spørsmål og for øvrig gi sitt syn tilkjenne. Det kom under samtalene fram et klart ønske om at konklusjonene fra dette møtet skulle nedfelles i skriftlig form.

DÅPEN

I dag kan vi fritt benytte hjemmedåp hvoretter det utstedes en dåpsbevitnelse (med dåpsvitner) som sendes til Den norske kirke. Barnets navn føres da inn i kirkeboken. Fra flere var det kommet et ønske om å begynne med dåp på forsamlingshuset, da det viser seg at flere unge foreldre av samvittighetsgrunner ikke ønsker å døpe sine barn i Kirken. Det var en viss frykt for at om man begynte å benytte forsamlingshusene til dåp, ville det bli problemer med innføring i Kirkens bøker. Dersom ikke dåp på forsamlingshuset blir definert på samme måte som hjemmedåp, kan det føre til at forsamlingen selv må føre dåpsregister. Vi får da noen kristne som står innført i Kirkens bøker og noen som kun står innført i forsamlingens dåpsregister og disse tilhører dermed ikke noe registrert kirkesamfunn.

KONKLUSJON:

Det kan fortsatt praktiseres hjemmedåp med skriftlig innmelding (dåpsbevitnelse) til Kirken når foreldrene ønsker det. Egen dåpsliturgi med skjema for melding til Kirken sendes til forsamlingene i Norge etter at det er innhentet godkjenning fra Lappmarken. Spørsmålet om dåp på samlingshusene undersøkes nærmere med henblikk på regelverket, og forelegges Lappmarken på julesamlingene 2000.

KONFIRMASJON

Konfirmasjonsundervisning er en forberedelse til den første nattverdsgang. Erfaringene fra Hverdagsskolen som nå etter hvert praktiseres over hele landet er grunnlaget for å kunne gå videre med dette. En arbeidsgruppe valgt av forsamlingene i Ofoten og Lofoten har gjort en del forberedende arbeid, og Erling Reinslett la fram en orientering fra arbeidsgruppen med gruppens anbefalinger. Det er nå avklart at det er ingen juridiske hindringer for at forsamlingene selv kan ta hånd om dette, og det ble opplyst at Lappmarken allerede har gjennomført konfirmasjon etter eget opplegg, ledet av forsamlingens predikanter.

KONKLUSJON:

Som en prøveordning avholdes konfirmasjon i egen regi så snart som mulig i et par forsamlinger i Ofoten og Lofoten. Predikanter fra forsamlingene forestår undervisning og gjennomføring av konfirmasjonen. En arbeidsgruppe som er valgt av forsamlingene i Ofoten og Lofoten fortsetter arbeidet med planlegging og tilrettelegging av de praktiske detaljene. De øvrige forsamlingene i Norge har full tillit til, og stiller seg bak dette arbeidet.

NATTVERD

Noen steder er det fortsatt konservative prester der de kristne kan motta nattverd etter Skrift og Bekjennelse, men det er stor usikkerhet hvor lenge vi har slike prester. I noen tilfeller følges ikke det som er avtalt på forhånd, for eksempel angående bruk av kvinnelige medhjelpere, musikkinnslag og lignende. Det registreres også tilnærminger til Den katolske kirkes offerlære, og ekumenisk tankegang får større innpass. Det ville falle naturlig at de av våre forsamlinger som først fører fram til egen konfirmasjon også først må legge til rette for nattverd i sine forsamlingshus.


KONKLUSJON:

Så lenge nattverden i Kirken forvaltes ifølge Skrift og Bekjennelse, er det intet til hinder for at de kristne benytter seg av dette. Dersom det er kvinnelig prest eller homofil samboende prest som deler ut nattverden, kan ikke de kristne delta i nattverdsgangen. På grunn av denne utviklingen åpnes det nå for at forsamlingene selv forvalter nattverdens sakrament dersom kirken av samvittighetsgrunner ikke kan benyttes.

Møtet ble gjennomført i fred og fordragelighet med den overbevisning at Gud fortsatt vil styre sin sak. Det arbeides videre i tro og tillit til Gud – uten frykt for hva mennesker eller Kirken vil gjøre.

På bakgrunn av ovennevnte drøftelser ble det foreslått følgende konklusjon fra møtet: ”Det er mulighet for allerede nå – og det arbeides videre med – at konfirmasjon og nattverd holdes i våre egne forsamlingshus. På de steder der forholdene i kirken fortsatt er etter Skrift og Bekjennelse er det intet til hinder for at vi kan bli betjent der. Hjemmedåp kan fortsatt praktiseres og man avventer inntil videre med dåp i egne forsamlingshus til etter nærmere overveielse med Lappmarken. Det utarbeides en dåpsliturgi som forelegges Lappmarken. Det arbeides videre med forholdene som angår konfirmasjon slik at denne så snart som mulig kan settes i verk som en begynnelse i et par forsamlinger i Ofoten og Lofoten.”

Denne konklusjon blir tatt med i brevet til Lappmarken fra fellessamlingene i Norge og alle tilstedeværende på møtet ga sin fulle tilslutning til denne.

Underskrifter som bekrefter referatets riktighet:


(sign)
Johan Salomonsen
(sign)
Arne Landsem

(sign)
Hans Stormo
(sign)
Bjarne Olsen

****************

Hentet fra Norge IDAG, desember 2000:

Læstadianere i Sverige forretter nattverd
- Brudd også i Norge

Vestlæstadianerne i Nord - Sverige brøt i julehelgen en mangeårig kirkelig tradisjon med å samles til nattverd i Svenska kyrkan på andre juledag. Forsamlingen holdt for første gang nattverd i eget bedehus. Der deltok flere hundre mennesker, også gjester fra de andre nordiske land og Amerika.

I Amerika er vestlæstadianerne eget kirkesamfunn, og er registrert som The Old Apostolic Lutheran Church. – Den læstadianske vekkelse er omfattende og berører store deler av Nord – Sverige, Finland og Norge, men finnes også på flere andre steder i Europa, blant annet i Ingermannland. - Det er Norrlændska Socialdemokraten (NSD) og Nya Dagen som melder dette på sine nettsider 4. januar 2001.

I julehøytiden hvert år samles læstadianere fra de tre nordiske land samt Amerika, til en møteuke som starter julaften og pågår til dagen før nyttårsaften. Det holdes to samlinger om dagen. Denne gang deltok ca. 1100 mennesker, - både barn, ungdommer og eldre.

Prekener tolkes til og fra finsk og engelsk, og til andre språk etter behov. Blant norske talere deltok Arvid Horn fra Leknes i Lofoten, og Alfred Olsen fra Kjøllefjord i Finnmark. Samlingene overføres ikke bare via høyttalere til nærmiljøet, men også via telefonlinjer til møtelokaler og familier i flere land.

I den juletradisjonen som i generasjoner har funnet sted i Nord-Sverige, har vestlæstadianerne vært samlet til høymesse i Svenska kyrkan med påfølgende nattverd. Men i år ble altså denne tradisjonen brutt. Det ble heller nattverdgudstjeneste i bedehuset om kvelden juledag, med flere hundre deltakere. Læstadianske predikanter forrettet selv nattverden. – Utdelingen gikk ”smertefritt”, sier en av nattverdgjestene til NSD. Forsamlingen har kjøpt og installert tradisjonell alterring som er plassert fremfor alterbordet.

- Spørsmålet om fri nattverd må biskopene løse. Jeg anser at en nattverd utenfor kirken ikke er noen nattverd, sier vicekyrkoherde (assisterende sokneprest) Kenneth Rova.

Til Kyrkans Tidning sier den nest eldste predikanten hos vestlæstadianerne, Evald Larsson, at det er Svenska kyrkans forandringer i løpet av de siste årene som ligger bak beslutningen.
Til dette regner han bl.a. kvinneprestordningen, ”den ekumeniska anden” og att kirken på flere områder har veket bort fra Bibelens grunnvoll.

- Bror Erkstam, - også en av de ledende predikanter forteller til NSD at vestlæstadianerne i Sverige har vedtatt at de selv vil forestå sakramentforvaltningen, både dåp og nattverd. Bakgrunnen er bl.a. at Kyrkohandboken (Alterboken) igjen skal forandres, og at katolicismen mer og mer vil prege kirken. – Vi har mange ganger formant kirkeledelsen til å følge Bibelens ord og Luthers lære. Men vi har ikke møtt noen forståelse for våre synspunkter. For våre samvittigheters skyld kan vi ikke tie stille når det gjelder de brudd med Guds Ord som skjer i Svenska kyrkan, sier Erkstam videre. Helt siden kvinneprestordningen ble innført for 40 år siden, har vi opptrådt ansvarlige på forskjellig hold i kirken. Det som i den siste tid spesielt har opprørt læstadianerne, er for eksempel den omtalte Ecce Homo – utstillingen i Uppsala domkirke.

- Predikanten Gunnar Persãter i Kiruna mener at Svenska kyrkan har en nattverdsliturgi som vestlæstadianerne ikke kan akseptere. Den er etter hvert blitt preget av den romersk-katolske teologi! – Vi har det lutherske synet på nattverden, og der finnes for eksempel ingen offertanke, forklarer Persãter. Til tross for disse markerte protester, er læstadianerne fortsatt medlemmer av Svenska kyrkan.

Men kyrkoherde (sokneprest) Jan-Erik Johansson i Kiruna mener at splittelsen mellom den vestlæstadianske forsamling og Svenska kyrkan nå blir økende. – Det er vanskelig for Svenska kyrkan og for den vestlæstadianske forsamling å møtes. Deres forskjellige syn er ikke forenlig. Det læstadianske synet er konservativt på den måten at de ikke aksepterer alle nye tanker. Og kirken i sin tur har gjennomgått en forandringsprosess.

Det finnes ingen sikker medlemsoversikt over vestlæstadianerne i Norden. De er medlemmer av Statskirkene i de Nordiske land. Men på flere hold blir det antydet ca. 10 000 medlemmer i Sverige.

Vestlæstadianerne i Norge vil gjøre det samme

Også den samme gruppen læstadianere i Norge tar avstand fra Statskirken, altså Den norske kirke. Avisen Kuriren i Kiruna refererer til Lofotposten som har intervjuet predikant Arvid Horn om saken. Horn er en av tre ledere i forsamlingene i Norge som samarbeider med eget opplegg for dåp, nattverd og konfirmasjon. Predikantene i Norge uttaler følgende om Den norske kirke:
”Noen steder er det fortsatt konservative prester der de kristne kan motta nattverd etter Skrift og Bekjennelse, men det er stor usikkerhet om hvor lenge vi har slike prester”. – ”Dersom det er kvinnelig prest eller en homofilt samboende prest som deler ut nattverden, kan ikke de kristne delta i nattverdgangen”.


Klipp fra www.answersingenesis.org: ‘But Genesis is not a science textbook’
‘But Genesis is not a science textbook’
by Jonathan Sarfati

How many times have you heard that? My favourite short answer is, ‘Thank goodness it’s not—textbooks always have mistakes and go out-of-date in a few years; the Bible has no errors and is always current!’

History vs. science
Actually, Genesis is about history more than science (of course it touches upon, and is highly relevant to, aspects of anthropology, biology, geology, etc.). Normal (operational) science that puts men on the moon and cures diseases is based on repeatable observations in the present. Genesis claims to be an eyewitness account about the past, which can’t be repeated. In particular, Genesis is an account of world history from creation to the beginning of the Messianic people, Israel.

Some might say, ‘But … Genesis is not a history textbook either—it was written for simple people who wouldn’t have understood long ages or evolution.’ But as we show in ‘Genesis according to evolution’ (pp. 50–51), there were plenty of ways to communicate that alleged ‘truth’ in simple language, if that’s what God intended.

Genesis and science
Historians of science agree that modern science really blossomed in Christianized Europe, while it was ‘stillborn’ in other cultures. Surprised? You shouldn’t be! Science requires that our thoughts should be rational, the universe is orderly, that man can investigate the world, and that results should be reported honestly. The Bible explains that: we are made in the image of a rational God (Genesis 1:26–27), God is a God of order not of confusion (1 Corinthians 14:33), God gave man dominion over creation (Genesis 1:28), and He commanded honesty (Exodus 20:16). But if evolution were true, there would be no logical basis for any of this.

That’s why almost every issue of Creation has articles featuring Bible-believing scientists. This time we feature a leading satellite scientist (pp. 18–23) and one of the pioneers of life-saving MRI (pp. 40–42). The latter also reveals discrimination against creationists today, often blasted as being ‘not real scientists’. Thankfully, these discriminators were not around in the days of Newton, Faraday and Pasteur, to name a few of the many great creationist founders of modern science!

Just about faith and morals?
‘But … the Bible is a book about faith and morality—that’s the important thing.’ However, the Bible’s doctrine and morality cannot be separated from its historical/scientific aspects. Without the Resurrection of Jesus, there would be no Christianity—it is a historical fact that Jesus had vacated the tomb on the third day, and appeared to 500 people at once (1 Corinthians 15:1–6). But this also impinges on science—naturalistic scientists assert that it is impossible for dead men to rise.

Furthermore, the meaning of Jesus’ death and Resurrection depends entirely on the real history of Genesis 3. That is, a real first man, Adam, really sinned and really brought physical death. Therefore, the Last Adam, Jesus, really died for our sins and really brought physical resurrection from the dead (1 Corinthians 15:1–4, 21–22, 45).

What about marriage? This is a moral teaching if ever there was one. Yet when Jesus answered on this subject, he cited Genesis 1:27 and 2:24 as real history, not allegory (Matt. 19:3–9, Mark 10:6–9). Furthermore, Jesus said that the first human couple was there ‘from the beginning of creation’, not billions of years afterwards. This is a major problem for Christians who have reinterpreted the Bible to fit into the big bang. (See ‘Big bang can’t explain’ (p. 7) for scientific problems that might mean that these Christians have to reinterpret their reinterpretations!)

Even the Ten Commandments, obviously about morality, are meaningless without the history. The Fourth Commandment, about the Sabbath, is completely based on the history of Creation Week, ‘Six days you shall labour and do all your work, … for in six days the Lord made the heavens and the earth, the sea, and all that is in them, and rested the seventh day’ (Exodus 20:9–11).

Jesus asked Nicodemus: ‘I have spoken to you of earthly things and you do not believe; how then will you believe if I speak of heavenly things?’ (John 3:12). So if we can’t trust the Bible about earthly things (such as the timeframe of creation), why should we trust it on heavenly things (e.g. faith and morals)?

What it’s all about: authority
Ever had people asking, ‘What’s the big deal? Why don’t you spend as much time arguing over baptism, the Sabbath, predestination vs. free will, last days, whether charismatic gifts are for today, or forms of church government; as you do over what Genesis means?’

Here’s the difference: all these debates presuppose that the Bible is the authority, and argue over what it means. The creation issue is about whether the Bible or modern ‘science’ is the authority on what happened in Earth’s past. But the Bible is the Eyewitness account of the Maker who was there, knows everything and never errs. Jesus accepted that Scripture cannot be broken (John 10:35). But scientists weren’t there (Job 38:4), don’t know everything, and make mistakes.

This shows the folly of demanding that creationists ‘leave the Bible out of it’. As ‘Don’t answer—do answer!’ points out (p. 43), this is ‘answering a fool according to his folly’. This approach effectively abandons the Bible’s truth claims, and concedes defeat. It confirms the unbeliever in his sinful view that man is the ultimate arbiter of truth, and puts God on trial—what Christian would knowingly want to do that?

Recommended Resources

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/creation/v26/i4/editorial.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


PATETISK ER ORDET - Av Oddvar Berge
Undertegnede har påny blitt ab på Vårt Land. Nærmest mot sin vilje, men mest av nysgjerrighet og informasjonsbehov for å kunne være oppdatert på å se tidens aktualiteter fra VL sitt ståsted, og til tross for at det er rent motbydelig å oppleve hvordan leserinnlegg redigeres i respektive aviser, og ikke minst i Vårt Land.

Et lite knippe navn blant avisas tusenfoldige leserskare synes å ha klippekort til debattspaltene. Andre møtes med avvisning under henvisning til lang kø, stor pågang, kan ikke ta på leserinnlegg som også sendes til andre aviser, osv, osv. Fantasien kjenner ingen grenser for hvordan man skal få formet debattsidene slik man vil ha dem fra avisutgiverne sin side og slippe innlegg som bryter en smule med hva som er til behag for debattredaksjonen.
Ynkelig, usselt, patetisk er visstnok ordet som er in for tiden. Patetisk er ordet, hr debattredaktør.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Sal 113, 1-9:
1 Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, pris Herrens navn!
[134: 1. 135: 1.]
2 Herrens navn være lovet fra nå og til evig tid!
[115: 18. 145: 21. Dan 2: 20.]
3 Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet.
[50: 1. Mal 1: 11.]
4 Herren er opphøyet over alle folk, over himmelen er hans herlighet.
[57: 12. 97: 9. 99: 2. 148: 13.]
5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt,
[103: 19. 2M 15: 11.]
6 han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden?
[138: 6. Jes 57: 15.]
7 Han som reiser den ringe av støvet, og løfter den fattige fra søppelhaugen
[107: 41. 1SAM 2: 8. Luk 1: 52.]
8 for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster.
[Job 36: 7.]
9 Han som lar den ufruktbare hustru bo i huset som lykkelig mor med sine barn! Halleluja!
[1M 21: 2. 1SAM 1: 20. 2: 5. Jes 54: 1. Luk 1: 57. Gal 4: 27.]


Lørdag, September 11, 2004

Ivar Kristianslund taler i Tønsberg søndag 12. september kl. 11
Ivar Kristianslund taler i Tønsberg søndag 12. september kl. 11
15. søndag etter påske.

DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI arrangerer gudstjeneste med nattverd på Hotell Maritim i Tønsberg førstkommende søndag. Ivar Kristianslund preker. Organist: Inger Lund Thorsen.

Det blir kirkekaffe etter gudstjenesten. Hotell Maritim har adresse: Storgaten 17.

Alle er hjertelig velkommen!

PREKENTEKST, Joh 5, 1-15:
1 Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.
[2: 13. 6: 4. 7: 2, 10. 5M 16: 16.]
2 Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger.
[Neh 3: 1, 32. 12: 39.] [* Barmhjertighetens hus.]
3 I disse lå det en mengde syke - blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.
4 For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
6 Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk?
7 Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.
8 Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng og gå!
[Matt 9: 6. Mark 2: 11. Luk 5: 24. Apg 9: 34.]
9 Og straks ble mannen frisk, og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dagen.
10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære sengen.
[7: 23. 9: 16. 2M 20: 8, 10. Jer 17: 21, 22. Matt 12: 2.]
11 Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta din seng og gå!
12 De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå?
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.
14 Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.
[8: 11. Mark 2: 5.]
15 Mannen gikk bort, og han fortalte til jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.


LESETEKST, Sal 103, 1-6:
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!
[104: 1, 35.]
2 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.
4 Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.
[48: 15. 49: 16. 68: 21.]
5 Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
[107: 9. 145: 16. Job 33: 25. Jes 40: 31. 58: 11.]
6 Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.
[10: 18. 68: 6. 99: 4. 146: 7.]


LESETEKST, Ef 5, 15-20:
15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
[Rom 16: 19.]
16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.
[6: 13. Kol 4: 5.]
17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!
[Rom 12: 2.]
18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,
[Ord 20: 1. 23: 29, 31. Luk 21: 34. Apg 2: 4. Gal 5: 21.]
19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter,
[Sal 33: 2, 3. Kol 3: 16.]
20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.
[v. 4. Kol 3: 17. 1TESS 5: 18.]


Klipp fra www.answersingenesis.org: A worrisome trend
A worrisome trend
by Ken Ham

First published in
Why Won’t They Listen?
Chapter 1

Back in 1975, I was teaching biology and general science in the public (government) school system in Australia. At that time, some of the older teachers were complaining that the students weren’t as easy to control as they were in years past. These young people didn’t seem to have the same respect or show the required courtesy as previous generations had. No-one seemed able to put their finger on it—but all agreed that the behavior of the students reflected an overall change that had occurred in the culture.

Some pastors still taught regular religious education classes in public schools. I was a young, inexperienced teacher, but as a Christian, I had a zeal to reach the students with the truth of God’s Word. One day, a group of pastors came to me and explained that they were having great difficulty with their religious education program in the school. They were becoming increasingly frustrated because the students didn’t behave themselves very well, and most seemed disinterested in what was being taught.

Pondering what they were telling me as they poured out their hearts, I asked them to explain to me the nature of the curriculum they were teaching these students. These pastors explained that they were teaching such things as Paul’s missionary journeys, the gospel of Jesus Christ, His death and resurrection, the new heaven and earth, and other New Testament teachings.

Many of the students, however, were openly disrespectful and showed little if any interest in this Bible teaching. What were these pastors to do? They so wanted these young people to believe and understand the Bible and trust the Lord. How were they to reach them? An older, more experienced pastor commented that the students weren’t like this in years past. He had noticed this trend for some time now—but it was getting worse. Why was it increasingly difficult to communicate to this generation of students?

The pastors asked me if I could shed any light on this dilemma. The more I thought about it, the more it hit me like a lightning bolt. I had noticed that the biology and general science textbooks were permeated by evolutionary philosophy. Evolution (in the ‘microbe-to-man’ sense) was presented as fact. But it wasn’t just in science—evolutionary ideas permeated most courses.

I said to these pastors, ‘Do you know what these students are being taught in most of their classes? They are being told that they’re just animals that evolved from some primeval soup millions of years ago. These young people are being indoctrinated to believe that evolution is science. Because they are growing up in a world full of wonderful technology that is an outgrowth of real science, they have a great respect for what is called science. Sadly, they don’t realize that evolution is not science. But, because of the way they are being taught, to them the Bible is just an outdated religious book. After all, in astronomy they learn how the solar system formed by itself from a dust cloud over millions of years. In geology, they are taught that the earth is billions of years old, and the fossil record is the history of the evolution of life. In biology, they are shown pictures of apemen, considered to be their ancestors. In history, primitive man is presented as going through a Stone Age in an onward, upward evolutionary process.’

In other words, I explained to the pastors that day after day, in class after class, these students were being indoctrinated against believing what the Bible has to say about our origins. Even if the teachers didn’t specifically mention the Bible, the point was that these students were being taught a way of thinking that inoculates them against the Bible.

For instance, I vividly recall one of my students blurting out, ‘Sir, how can you believe the Bible when it tells us we came from Adam and Eve—and we know from science that this is not true?’

I told this story to the pastors and concluded, ‘Here’s the problem. During their school hours, students are being taught more and more that evolution is fact and science has proved the Bible wrong. They don’t believe that God created everything. The textbooks tell them that the universe and life arose by chance, random processes. The students know that evolution and its teachings about apemen contradict the Bible’s teaching about Adam and Eve. Increasingly, some teachers are beginning to be vocal about attacking the Bible. Now these same students are coming to your religious education classes to hear you teach from the Bible. However, many of them don’t even believe now that you can trust the Bible. They don’t have a respect for the Bible’s teachings. They think that in this scientific age, the Bible is an outdated book. So why should they be interested in listening to what you have to say?’

The pastors had not thought about it in this way before. It made sense. So what were they to do? I suggested that before they could really teach about things like Paul’s missionary journeys, or the life of Jesus, and the power of the gospel, they really needed to get the students’ attention that the Bible really could be trusted, and it really is the infallible Word of God.

I suggested that they develop a series of lessons to counteract the anti-Christian teaching the students were receiving each day at school. We would look at the textbooks, and then take this erroneous material and critique it—but at the same time show that what the Bible states explained the evidence correctly.

To me, it was vital that the pastors defend the Book of Genesis to the students. After all, if the first book in the Bible can’t be trusted in their eyes, why should any other? As one lady put it to me 20 years later, ‘When my church told me that I had to accept evolution, and that Genesis couldn’t be believed as written, I asked, “When does God start telling the truth then?”’

I had enough interaction with the students to know that this was how their thinking went as well. If in their religious education classes they were being told to believe the New Testament—but they knew from science that the first book in the Bible wasn’t true—why should they trust any of it?

Working with the pastors, we devised a series of lessons that showed the students that evolution was just a belief—there weren’t any apemen, evolutionists had not proved the earth was billions of years old, there were major problems with their theories about the origin of the solar system, and so on.

When the pastors presented these lessons, they were astonished. The students sat up and listened. They were extremely interested—and they had lots of questions. ‘What about carbon dating then? Where do dinosaurs fit in? Why don’t our teachers tell us this information?’

Once the pastors had clearly illustrated that real science had not disproved the Bible and that the Bible can be used to explain the world around us, what a difference it made! Many of the students showed intense interest in spiritual things. Later on, when the pastors began teaching about Jesus in the New Testament, they had much more success in getting these young people to listen and take note.

At the time, I didn’t realize that I was involved in developing a method of evangelism that later came to be called ‘creation evangelism.’ Not only is this method of evangelism based on the Bible, but it is one of the most powerful methods for reaching today’s world with the gospel of Jesus Christ.

This incident with the pastors and the school students came to mind when I went to Japan to speak across the country. The first meeting scheduled was one in which I had the pleasure of meeting with my Japanese translator, Nathan, a man who was born in Japan and who grew up in the culture, and who was the son of an American missionary.

I met his father at one of the meetings. He told me that he and his wife realized that as American missionaries they wouldn’t be able to effectively communicate to the Japanese culture. Therefore, they determined that the son they had in Japan was to be their gift to the Japanese people. ‘We gave our son to Japan,’ they told me.

Because Nathan grew up in the Japanese culture, not only could he speak their language flawlessly, but he understood the thinking of the Japanese people. In fact, he makes his living as a translator.

The first thing Nathan explained to me was that whenever I used the word ‘God’ he could not just translate this as ‘God.’ Because of the prevalence of the Shinto religion in this country, and thus their belief in many gods, the people would just add this ‘God’ I was talking about to all their other gods.

So, whenever I used the word ‘God,’ Nathan would define who this God is—the God who created and upholds all things. He is the God who is separate from His creation.

Several years ago, your ministry played an important role in bringing me to the God and Savior of the Bible. If I was going to believe in God, I first had to acknowledge His existence. And if I was going to believe in the God of the Bible, it had to be proven to me that the Scriptures were not in error. Your material addressed the evolution vs. creation [issue] and proved to me the literal truth of the Word.
– V.B.
New York, USA
Nathan then went on to relate something else that I had not thought about. Up until the last world war, Christians were persecuted and even killed in Japan. The Japanese culture had no Christian basis whatsoever. In a population of over 150 million people, less than 0.1 percent are considered to be born-again Christians. If I were to tell the average Japanese person that they were sinners and needed to trust in what Christ did on the Cross for them, they wouldn’t have any idea what I was talking about.

Without the foundational basis of the account of the Fall in Genesis, and the fact that we all are traced back to one man, Adam, whom God created, how would they understand the gospel? You can tell people they’re sinners, but unless they understand what sin is, they will not comprehend the message.

Nathan explained to me that if I was to communicate the message of the gospel to the average Japanese, I would first need to lay the foundation of the gospel from Genesis, before they would really have much understanding.

He then said that atheistic evolution is taught as fact through the education system in Japan. Probably everyone in Japan had heard of evolution—but not many heard that the Bible can be trusted. Thus, he explained, evolution is considered to be fact, because it is the supposed scientific view of origins. From a human perspective, evolution would have to be counteracted before people would even be willing to listen to the Bible’s account of origins on which the plan of salvation is actually based.

And then there is one more problem. Because of the education system and the influence of compromising missionaries from countries like America, many of the Christians in the small conservative churches in Japan believed in evolution, or various aspects of evolutionary philosophy. They themselves did not understand the foundational importance of a literal Adam and a literal Fall. Could this be part of the reason why the church in Japan was not successful in reaching the culture at large? For this and other reasons (costs, for example), missionaries have been pulling out of Japan. Some now call it a ‘missionary graveyard.’

Much of the church throughout the world is missing out on using what I know to be one of the most successful means of reaching people with the gospel of Jesus Christ. This technique is useful, even in cultures that have become increasingly devoid of the knowledge of God and His Word—or cultures that have no Christian basis whatsoever.

It’s called ‘creation evangelism.’

This is a highly successful method of evangelism that could change entire nations, if only the church understood it and used it in today’s skeptical world.

There’s no doubt that our once-Christianized Western nations are not only becoming more secularized, but that an anti-Christian element is growing with increasing fervor. Other nations that have never had a major Christian influence seem so closed to the gospel. How can we reach all these people with the saving message of Jesus Christ?

There is an answer—a powerful answer!


--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/Home/Area/wwtl/chapter1.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


SOSIALISME OG KAPITALISME Av Oddvar Berge, formann i Kristen Framtid i Aust-Agder
Jan M. Herseth redegjør for Grimstad AP’s prinsipielle holdninger til skole. AP vil at alle skal lære likt om alle religioner. I og for seg ser dette bra ut. Men det tjener hedenskapets fremme om enn i en mer foredlet form enn i andre tilfeller.

AP er en del av den sosialistiske storfamilie hvor også kommunismen hører hjemme og hvor alt som har med Gud å gjøre er effektivt rensket bort. Sosialismen er en motvekt til kapitalismen som representerer store klasseforskjeller. Begge disse ”bevegelser” rommer føringer og bindinger av tilnærmet religiøs karakter. Mammon er en av de farligste avguder i dagens velferdssamfunn.

Professor Aksel Valen Sendstad i Lillesand har for tiden en gjennomgang av Guds ti bud gjengitt i avisa Dagen. Et veldig perspektiv kommer inn med de ti bud sier han. Tar man bort de tre første blir det bare ren moralisme igjen. (Her mener jeg nettopp å huske CI Hagen mene at de tre første er uvesentlige. Det er de syv siste som har praktisk betydning). Kraften til å gjøre det Gud vil ligger nettopp i det første budet, mener Valen Sendstad. Og det har han ikke bare fra seg selv.

Luther advarer sterkt mot ulike avguder i sin Store Katekismes forklaring til det første bud, blant annet trangen til å søke trøst i egne gjerninger. For AP er full sysselsetting nærmest for et religiøst dogme å regne. Ikke misforstå. Ingenting galt sagt om full sysselsetting i seg selv som begrep. Men Guds første bud sier at vi skal frykte og elske Gud fremfor alt og sette all vår lit til Ham. Og hva sier AP til det?

Norge er pr definisjon et kristent land med luthersk fortegn. Den forutsetningen er det vårt ansvar og vår plikt å holde skinnende. Våre barn skal i skolen lære levd kristendom først og fremst. De skal i prinsippet lære hva luthersk forståelse av de ti bud går ut på. Da ikke minst hemmeligheten som ligger i kraften i evangeliet som kan løse oss ut, ikke fra loven men fra lovens forbannelse som vi alle av naturen er prisgitt og underlagt. Barna skal lære at det finnes noe som kan løse oss ut fra denne fortapelsens stilling og sette oss i frihet. Noe som finnes i kristen lære men ikke hos noen andre religiøse oppfatninger av loven.
Dette er vår lutherske arv. Dette er vår fremtid.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Mark 1, 40-45:
40 Da kom en spedalsk til ham. Han bad ham og falt på kne for ham og sa til ham: Om du vil, så kan du gjøre meg ren!
[Matt 8: 2 ff. Luk 5: 12 ff.]
41 Jesus fikk medynk med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren!
42 Og straks forlot spedalskheten ham, og han var ren.
43 Men Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort,
[7: 36. Matt 9: 30.]
44 og sa til ham: Se til at du ikke sier dette til noen. Men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
[3: 12. 8: 30. 9: 9. 3M 14: 2-4. Luk 4: 41.]
45 Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.


Fredag, September 10, 2004

BISKOPENE I DEN NORSKE KIRKE ER UREDELIGE!
Den norske kirke
BJØRGVIN BISPEDØMME


Det kgl. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo


U.off. §5 annet ledd


Dato Vår ref. Deres ref. Deres dato
30.06.97 775/97 97/571 KS 97/0983 KiA TMR 12. juni 1997


”BISPEVIGSEL” I KAUTOKEINO

Jeg viser til Departementets brev av 12. juni 1997 vedrørende reaksjoner i forhold til personer som var medvirkende under den såkalte ”bispevigselen” i Kautokeino 6. april d.å.

Jeg har ikke innvendinger mot at Departementet varsler Børre Knudsen om at handlinger fra hans side som etter vår kirkes ordning bare tillegger biskoper, vil medføre tap av retten til å utføre prestetjeneste i Den norske kirke. Visitasliknende besøksreiser og offentlig tillyste menighetsgudstjenester der han fremstår i egenskap av biskop, vil være eksempler på handlinger som ikke vil være forenlig med det ordinasjonsløfte han har gitt som prest.

I sak vil jeg også svare bekreftende på Departementets andre spørsmål. Det er imidlertid mulig at formuleringen som blir brukt, kan gjøres noe mer presis. Hvordan innholdsbestemmes nemlig uttrykket ”skritt i retning av” å ville tillegge Børre Knudsen myndighet som tilkommer biskoper i Den norske kirke? For meg er det viktig å få dette tydeliggjort, ettersom to av de medvirkende prestene (Per Körner og Odd Sverre Hove) bor i mitt bispedømme.

Det at Hove skriver i avisen Dagen som om Knudsen virkelig var biskop, kan ikke være avskjedsgrunn. Dette på tross av at han åpenbart og offentlig tillegger Knudsen bispemyndighet. Her må det skilles mellom meningsplan og handlingsplan.

Men hva når det averteres gudstjeneste ved biskop Børre Knudsen og prost Per Körner?
Dette skjedde for få uker siden i et kapell som eies av et dissentersamfunn, men som ligger innen menighetsgrensene til Strandebarm prestegjeld. I praksis er det ikke noe annet enn det Per Körner har gjort i lang tid, bare det at vi har fått en ”biskop” i funksjon i denne samlingsstunden for ”prost” Körners trofaste venner.

Jeg varslet på et tidlig tidspunkt prestene i Bjørgvin om at Körner ikke skulle benyttes ved gudstjenester så lenge han har frasagt seg biskopens tilsyn. Etter Kautokeino har jeg innskjerpet dette ytterligere.


Men det er et spørsmål om gudstjenester som den som er omtalt ovenfor, egner seg som utgangspunkt fot tap av presterettigheter. Det er mer en foreningsgudstjeneste enn en menighetens gudstjeneste.

Jeg støtter at de deltakende prestene varsles som foreslått i Departementets brev. Men jeg vil gjerne antyde en alternativ formulering til mulig overveielse:

”Departementet varsler de øvrige prestene som medvirket under ”vigslingen” i Kautokeino om at dersom de praktisk legger til rette for, eller selv aktivt medvirker ved handlinger som tillegger Børre Knudsen myndighet som kun tilkommer biskoper i Den norske kirke, da må de påregne at det resulterer i avskjedssak og/eller tap av presterettigheter”.


BJØRGVIN BISPESTOL
Med vennlig hilsen

(sign)
Ole Danbolt Hagesæther


Kopi til biskopene


VÅR KOMMENTAR:
BISKOPENE I DEN NORSKE KIRKE ER UREDELIGE!

Biskop Hagesæther skriver i sitt brev som er "unntatt offentlighet":

”DEPARTEMENTET VARSLER DE ØVRIGE PRESTENE SOM MEDVIRKET UNDER ”VIGSLINGEN” I KAUTOKEINO OM AT DERSOM DE PRAKTISK LEGGER TIL RETTE FOR, ELLER SELV AKTIVT MEDVIRKER VED HANDLINGER SOM TILLEGGER BØRRE KNUDSEN MYNDIGHET SOM KUN TILKOMMER BISKOPER I DEN NORSKE KIRKE, DA MÅ DE PÅREGNE AT DET RESULTERER I AVSKJEDSSAK OG/ELLER TAP AV PRESTERETTIGHETER”.

FORENINGEN FOR BIBEL OG BEKJENNELSE (FBB): ”Er det verre å ordinere en prest til biskop mot kirkens ordninger enn å innsette en samlevende homofil prest til menighetstjeneste mot de samme ordninger? Er det verre å vigsle Børre Knudsen til biskop enn ved selvtekt å gi kirkelig velsignelse til en samlivsform som strider mot Guds bud og kirkens ordninger? Hvilket ordningsbrudd er verst?” (FBB-utt. våren 2001).

HVORFOR DRIVER HAGESÆTHER OG DE ØVRIGE 10 STATSBISKOPER MED EN SLIK FORSKJELLSBEHANDLING?

Hvorfor har ikke Hagesæther foreslått samme medisin (som han nevner i sitatet ovenfor) for sine ultraliberale kolleger, og for de homofile praktiserende som Köhn og Stålsett har tildelt presterettigheter? - Men i media fremstår de "konservative" biskoper som "troverdige".

Siri Sunde ble gjeninnsatt som kapellan i Nordre Land av Rosemarie Köhn etter at Siri Sunde inngikk homoseksuelt partnerskap. – HELEN BJØRNØY foretok velsignelseshandling over partnerskapet. Det hele skjedde i strid med Skriften, Bekjennelsen, Dnks ordninger og Kirkemøtets vedtak. Liturgien til forbønnsakten var på forhånd sendt biskop Osberg som bare meddelte at han "tok den til etterretning". NÅ ER HELEN BJØRNØY BISPEKANDIDAT TIL OSLO. Hvis KrF utnevner Helen Bjørnøy til Oslo bispestol, vil nok preses vigsle henne uten betenkeligheter! (Helen Bjørnøy var jo også bispekandidat til Tunsberg!) De nevnte kvinner har som kjent sine presterettigheter i behold, med bispekollegiets samstemmighet!

DETTE FORTELLER MYE OM DE "KONSERVATIVE" BISKOPER"!

Dagbladet, søndag 2. august1992:
Overskrift: Kirkebønn for homofiltpar.Dagbladet omtaltesaken med tekst og bilde.
Dette skjedde i Markus kirke i Oslo. Forrettendeprester var Liv Rosmer Fisknes og GreteTobiassen!
Pussig nok hadde biskop Aarflot glemt sin egen uttalelse om den saken da han vitnet for staten i Hålogaland Lagmannsrett i des. 2000. DE TO KVINNEPRESTER FIKK IKKE AVSKJED OG MISTET HELLER IKKE SINE PRESTERETTIGHETER! DISSE NÅR KANSKJE FREM TIL EN BISPESTOL!

Kirkehistorien fra begynnelsen av 1990 - tallet og frem til idag, forteller mye om biskopene i Den norske kirke.
Har du hørt noen ganger om biskoper som har innrømt å gjøre feil?


Dagens bibelord
Kol 3, 12-17:
12 Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet,
[Matt 11: 29. Gal 5: 22. 1TESS 1: 4. 1PET 2: 9.]
13 så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.
[Matt 6: 14. Rom 15: 7. Ef 4: 2, 32.]
14 Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.
[Joh 13: 34. 15: 12. Rom 13: 8, 10. 1KOR 16: 14. Ef 4: 3.]
15 La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!
[2: 7. Joh 14: 27. Fil 4: 7.]
16 La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.
[Apg 16: 25. 1KOR 14: 26. Ef 5: 19.]
17 Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
[v. 15. 1KOR 10: 31. Ef 5: 20. 1TESS 5: 18.]


Torsdag, September 09, 2004

Biskop Finn Wagle - En farlig vranglærer i fåreklær!
Den norske kirke
Nidaros Bispedømme


Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo


U. off. §5 annet ledd


Trondheim, 18.07.97


Vedr.: Den såkalte ”bispevigsel” i Kautokeino

Det vises til departementets brev av 12.06.97. På grunn av et lengre tjenestemessig fravær har jeg dessverre ikke hatt muligheter for å besvare departementets henvendelse tidligere.

Mitt hovedsynspunkt er at den såkalte ”bispevigsel” i Kautokeino 06.04.97 i seg selv er en skismatisk handling av en slik karakter at den gir grunnlag for å reise avskjedssak/initiere tap av presterettigheter. Jeg har gått ut fra at dette var en oppfatning som også departementet delte, jfr. ikke minst departementets brev til soknepresten i Kautokeino av 12.03.97 med ”innkalling til tjenestlig samtale”, et brev som biskopene har fått kopi av. I brevet beskriver departementet den forestående ”bispevigsel” i følgende ordelag: ”En slik handling vil av departementet bli vurdert som høyst utilbørlig og ansett som en grov krenkelse av Deres tjenesteplikter både som sokneprest i Kautokeino prestegjeld og som prest i Den norske kirke.
Departementet vil derfor understreke alvoret i situasjonen, og gjøre Dem oppmerksom på at en handling av den karakter som er bebudet har som konsekvens at departementet vil måtte vurdere om det skal reises avskjedssak mot Dem.”

Med bakgrunn i bl.a. de vurderinger departementet her gjør gjeldende, er jeg for min del overrasket over at departementet nå synes å legge seg på den linje at det bare er framtidige handlinger fra Børre Knudsens side ”som etter vår kirkes ordning bare tilkommer biskoper” som ”vil medføre at han fratas retten til å utføre prestetjeneste i Den norske kirke”.
Tilsvarende er departementet tydeligvis innstilt på at det for de prester som deltok i Kautokeino bare er ”skritt i retning av å ville tillegge Børre Knudsen myndighet som bare tilkommer biskoper i Den norske kirke” som vil medføre at ”avskjedssak og/eller tap av presterettigheter” må påregnes.

Nidaros biskop går ut fra at departementet har vurdert spørsmålet om avskjedssak som en mulig konsekvens av ”bispevigselen”, jfr. brevet av 12.03.97 til soknepresten i Kautokeino.
Jeg ber om å bli orientert om hva det er ved den skismatiske handling i Kautokeino 06.04.97 som gjør at en så kraftig advarsel som på forhånd ble gitt nå ikke følges opp av departementet på en tilsvarende håndfast måte.

Personlig er jeg tilbøyelig til å mene at kirken har vist for stor overbærenhet og tilbakeholdenhet i forhold til et skismatisk handlingsmønster som vi kjenner fra prester i den såkalte Strandebarm-kretsen. Det er grunn til å spørre om denne tilbakeholdenhet istedenfor å virke dempende på konflikten, tvert imot har hatt som effekt at det skismatiske handlingsmønster har blitt forsterket. I fare for å bli oppfattet som etterpåklok, stiller jeg spørsmål ved om ikke hele ”bispevigselen” i Kautokeino kunne ha vært unngått, om kirken hadde handlet med tilstrekkelig fasthet og styrke på et tidligere tidspunkt.

En slik fasthet handler ikke bare om å tydeliggjøre en nødvendig reaksjon på at det legitime kirkestyret underkjennes og at den kirkelige orden brytes på skismatisk vis. Jeg er opptatt av alle som berøres på en smertefull måte av denne saken, og det på begge sider av konflikten.
Når det gjelder vurderingen av Børre Knudsen, deler jeg langt på vei den oppfatningen som Møre biskop gir uttrykk for i sitt brev til departementet av 26.06.97. Derfor hadde jeg også meget gjerne sett at vi hadde unngått en situasjon som til de grader aktualiserer spørsmålet om tap av presterettighetene for Børre Knudsen. Jeg sier bevisst ”vi”, fordi vi som kirke etter min mening må bære et ikke ubetydelig ansvar for å ha havnet i en så alvorlig situasjon som vi faktisk har gjort.

La meg avslutningsvis benytte anledningen til å reise et annet spørsmål som den såkalte ”bispevigselen” i Kautokeino har aktualisert, nemlig spørsmålet om forholdet mellom denne sakens regionale og helhetskirkelige karakter. Det er ingen tvil om at dette er en sak som hører inn under Nord-Hålogaland biskops ansvarsområde. Samtidig er det en sak med klare helhetskirkelige sider. Alle berøres vi av ”bispevigselen” i Kautokeino. Jeg antar at dette er bakgrunnen for at departementet nå i brevs form henvender seg til ”samtlige biskoper”.

Spørsmålet er om regionale saker med så klare helhetskirkelige aspekter som i dette tilfelle burde gjøres til gjenstand for sentralkirkelig behandling på et tidligst mulig tidspunkt. Kanskje burde vi utvikle en tydelig beredskap for dette innenfor Bispemøtets ramme. Siktemålet med en slik beredskap måtte være å gi den enkelte biskop en bredest mulig basis for egen embetsmessig forvaltning.

NIDAROS BISKOP
Med vennlig hilsen

(sign)
Finn Wagle


gjenpart til: biskopene


VÅR KOMMENTAR TIL WAGLE'S OVENSTÅENDE BREV:
Biskop Finn Wagle blir regnet blant de såkalte "konservative" biskoper, men er farligere enn hans kolleger Köhn og Stålsett. De to sistnevnte står åpent frem med ord og (kirkelige) handlinger. Wagle derimot, er mer forsiktig i sin fremtreden. Han velger heller å si hva han mener i brev som er "unntatt offentlighet".

I Wagles brev fant Steinholt støtte til å frata Børre Knudsens hans presterettigheter.

Mange statsbiskoper hadde nok sett det tjenlig at Konventikkelplakaten ennå hadde vært gjeldende og mer omfattende enn på Hans Nilsens Hauges tid, ut fra det Wagle her skriver:

"Personlig er jeg tilbøyelig til å mene at kirken har vist for stor overbærenhet og tilbakeholdenhet i forhold til et skismatisk handlingsmønster som vi kjenner fra prester i den såkalte Strandebarm-kretsen. Det er grunn til å spørre om denne tilbakeholdenhet istedenfor å virke dempende på konflikten, tvert imot har hatt som effekt at det skismatiske handlingsmønster har blitt forsterket. I fare for å bli oppfattet som etterpåklok, stiller jeg spørsmål ved om ikke hele ”bispevigselen” i Kautokeino kunne ha vært unngått, om kirken hadde handlet med tilstrekkelig fasthet og styrke på et tidligere tidspunkt". (Sitat slutt). - Kanskje Wagle mener at de involverte skulle ha vært fengslet?

Hvor er "skismaet" i forhold til de homofili-liberale? - Hva må ikke det bibeltro legfolk føle ovenfor slike biskoper som fører folket bort fra Kristus?

Hvilket skisma er det for biskop Wagle at forsamlinger har tatt dåp, nattverd og konfirmasjon i egne forsamlingshus, på grunn av biskopenes unnfallenhet. Slike tilstander finnes også i Nidaros bispedømme. Men det er tydelig at for samtlige 11 liberale biskoper betyr det konservative kristenfolk ingen ting.

Biskop Wagle er taus ovenfor Stålsett og Köhns handlinger.
De to sistnevnte kan tilsette eller ordinere homofile praktiserende prester. Nå krever ikke biskop Wagle avskjed og tap av presterettigheter for homofili-liberale kolleger eller prester, slik han krevde det av de prester som deltok ved bispevigselen i Kautokeino. Dette forteller alt om Nidaros biskop!

Hvorfor krever ikke biskop Wagle den samme fasthet ovenfor de homofili-liberale som tar seg til rette i Dnk? - med Stålsett og Køhn i spissen.

Men saken er den at biskop Wagle har gitt kollegene Stålsett og Köhn fritt spillerom, med disse ord:

"Siktemålet med en slik beredskap måtte være å gi den enkelte biskop en bredest mulig basis for egen embetsmessig forvaltning". (Sitat slutt)

Biskop Wagle har tydelig tilkjennegitt at han på ingen måte er mer konservativ enn sine kolleger Stålsett og Köhn.


Dagens bibelord
Matt 7, 12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.
[5: 17. 22: 40. Luk 6: 31. Rom 13: 8 ff.]


Onsdag, September 08, 2004

HUNDREMETERSBELTET – NYANSERT TILNÆRMING - Av Oddvar Berge, fylkesformann i Kristen Framtid i Aust-Agder
Som fylkesformann i partidannelsen Kristen Framtid vil jeg si følgende til dette tema:
Dersom Post og Teletilsynet får fylkesmannens tilslutning til å bygge ned arealet ved Tingsaker camping i Lillesands hundremetersbelte, så må det komme til å bety slutten på fredning av dette beltet. Det må være grenser for forskjellsbehandling av kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Skulle dispensasjon bli gitt, betyr ikke det at jeg personlig ville sørge over at det gis dispensasjon til bygging innenfor beltet. Det gjør jeg kun dersom verdifull dyrkbar mark og / eller utpregede rekreasjonsområder bygges ned. Og det vil skje i dette tilfellet. Dispensasjon for PogTt ville være en god brekkstang for en opphevelse av et generelt hundremetersbelte til fordel for en mer nyansert tilnærming til bruk av den såkalte strandsonen.

Min personlige mening er at det er mye triveligere og tar seg mye bedre ut med små tilpassede hytter og hus i sjøkanten enn de forvokste byggverk man etter hvert ser fler og fler av som følge av regelen om fortettet bebyggelse. Poenget skal være å samle mange beboere med ulike interesser på et og samme sted. Det er ikke alltid like vellykket, hverken på den ene eller den andre måten.

Vår ”strandlinje” er meget variert. Noen steder egner seg for fellesbruk, noen for privatbruk og andre ligger av naturmessige årsaker brakk. Det finnes store arealer hvor aldri et menneske setter sin fot grunnet manglende tilretteleggelse fra naturens side. Det bør gis byggetillatelse for områder som ingen benytter. Det er utrolig hvor greit det går å gjøre de mest utenkelige steder trivelige og idylliske om kjærligheten og friheten får styre arkitekten.

Fellesarealer bør sikres ved frivillige eller forretningsmessige overenskomster mellom eier og det offentlige. Aller helst etter modell av Grimstad Byselskaps prinsipp. Altså ved en eier som i prinsippet opptrer som en privat grunneier, men hvor formålet er å sikre grunnen for almuen. Da unngår man de direkte opphissede stemningsbølger mellom private grunneiere og offentlig valgte politikere. Slik kan vi få til en variert og fri utnyttelse av naturen til glede for alle og uten de store forskjellsbehandlinger.


Dagens bibelord
Joh 13, 31-35:
31 Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
32 Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham.
[12: 23. 17: 1, 5.]
33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
[7: 33, 34. 8: 21.]
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
[15: 12, 17. 1PET 1: 22. 1JOH 2: 7. 3: 11, 23. 4: 21. 2JOH 5.]
35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.
[1JOH 3: 14. 4: 7.]


Tirsdag, September 07, 2004

DAGEN, AKSEL VALEN SENDSTAD, KARL JOHAN HALLARÅKER, ARIL EDVARDSEN OG ODDVAR HØGEVOLL - Av Oddvar Berge
Dagen melder at Aril Edvardsen skal gjeste Bergen i nær fremtid. Vertsmenighetene ser med stor forventning frem til hva han denne gang vil tilføre byen mellom fjellene.
Aksel Valen Sendstad sier i Dagen 030904: Det blir ren avgudsdyrkelse å hevde at vår Gud og Allah er den samme.
Karl Johan Hallaråker sier i sin siste bok om Israel: Rent språklig kan Allah oversettes med gud. Men teologisk blir han en avgud.
Aril Edvardsen har gjort seg til talsmann for at Allah og Gud er samme Gud. Oddvar Høgevoll har stilt AE et åpent spørsmål gjennom Dagen i et leserbrev om nettopp dette. Jeg kan ikke se at han har fått noe svar fra AE.
Hva kan man så forvente fra AE i Bergen? Vil Dagen ta høyde for å bringe avklaring i dette forhold? Forkynner Aril Edvardsen en avgud ut i fra sin virksomhet i Sarons Dal og nå i Bergen? Tilfører AE byen avgudsdyrkelse?
Også undertegnede ville sette pris på en avklaring.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


KLIPP FRA answersingenesis.org: Keeping at arm’s length
Keeping at arm’s length
6 September 2004

One would think that in Christian settings (Bible colleges and seminaries, churches, Christian radio/TV stations and other religious media) the affirming message that biblical history can be fully trusted from Genesis 1 to Revelation 22 would be warmly embraced. Actually, we have discovered the converse to be true time and time again. This is not at all surprising given the age in which we live, when many Christian leaders have chosen to accept the fallible ideas of scientists regarding the historicity of Genesis. Still, it shocks most Christians when they learn that creation organizations are kept at arm’s length by many pastors and ministries.

AiG is grateful for the many opportunities it has had (worldwide) to speak in Bible colleges and seminaries. There have been some occasions, however, when alumni of such colleges and seminaries have approached their alma mater about hosting a creation speaker on campus, and they quickly discover that it can be like pulling teeth to accomplish this. And if they are successful in getting a creation speaker in Christian schools, they often discover that after the chapel session or class lectures, some of the professors will spend the next few days in class trying to refute what had just been said.

Another indication of how so many in the church today reject the creation message and the straightforward history as presented in the Bible is what often occurs in major, locally influential churches. For example, when many creation advocates—who have become enthused about the creation/gospel message—contact the senior leadership of their churches, they are frequently rebuffed with a comment like: ‘It’s not a relevant ministry, and Genesis is just a side issue. Also, it’s too hard-hitting anyway.’ Or the pastor may hold to a compromise view like progressive creation, theistic evolution, the gap theory and so on, and thus is opposed to hosting a creation group that accepts Genesis as literal history.

And then there is the case of a major Christian news service in the US that has steered clear of an age of earth/Grand Canyon story. It was a controversy that generated headlines worldwide earlier this year: the New York Times, Washington Post, Los Angeles Times (as well as French and Taiwanese papers, etc.) and TV programs (e.g. The CBS Evening News with Dan Rather, 27 February). They were all reporting on an attempted book-ban effort by leading evolutionists who tried to remove the anti-evolution book (featuring four AiG contributors), Grand Canyon: A Different View, from the shelves of National Park Service bookstores. (At last report, the book remains on sale.)

Now, wouldn’t you think that a prominent Christian news service (whose parent organization is very well known) would report on a controversy about Genesis that made headlines worldwide and generated over 7,000 emails and faxes to the US National Park Service?

Actually, the lack of reporting by this news service was not a surprise to Answers in Genesis at all. You see, one of the major themes of Grand Canyon: A Different View is that the earth is young, not millions/billions of years old. The Canyon, according to this controversial book, did not take millions of years to form. It just so happens that the leader of this prominent ministry1 is an ‘old-earth’ creationist (yet anti-evolution when it comes to biological evolution), and based upon his previous comments on the historicity of the book of Genesis, this leader’s influence has determined that his ministry will not use its news service to report on this freedom of speech issue affecting the church in America.

AiG submits that the question of the earth’s age is vital because it involves the accuracy of the Genesis record, and more importantly, the Bible’s atonement message itself. You see, if a person accepts the belief that the earth is millions of years old, then it follows that the Curse must have occurred before Adam appeared. In this scenario, then, there would be the remains of dead things before the Fall of Adam—and diseases like cancer. In this way, the atonement message is undermined.

As a part of its 2004 theme of ‘Operation: Refuting Compromise,’ AiG—as a ‘confrontational’ ministry—is alerting Christians to compromise regarding biblical authority that permeates the church (and many ministries). Because the Bible is so obviously straightforward in its teaching about origins and the age of the earth (and since even the atonement message itself is tied into this question), AiG wants to alert church leaders of the ‘slippery slide’ of compromise if they increasingly accept the ideas of fallible men—a mind-set which can ‘unlock’ the door to reinterpreting other parts of the Bible.

If prominent Christian leaders prefer to keep an arm’s length from creation groups which accept a literal Genesis, then all we can do is to ask God to open the eyes of their leaders to the true nature of the battle (i.e. the authority of the Word of God versus the words of fallible men) and then also hope that their followers will contact the leaders of the ministries they support to express their concerns. Unfortunately, many ministry heads are apparently entrenched about a non-literal Genesis—regardless of the biblical evidence.

Worldwide, AiG is blessed to have many more speaking opportunities, radio interviews, etc. to keep it quite busy. At the same time, some of the ministries that could help further proclaim the vital creation/gospel message are sadly quite cool to it. It is a sad sign of the times to see the church continuing its slide away from accepting the full authority of Scripture, starting with its very first verse.

Note
Although AiG has sometimes chosen to ‘name names’ of some ministries that have compromised on Genesis, we are aware of many AiG supporters who work within this particular ministry who are trying to make a difference as they try to convince their leaders about accepting full biblical inerrancy. So we do not wish to undercut their efforts by making this lack of reporting by its news service a public issue. Return to text.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/0906arms_length.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


Dagens bibelord
Matt 5, 38-42:
38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann!
[2M 21: 24. 3M 24: 20. 5M 19: 21. Luk 6: 29 ff.]
39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
[3M 19: 18. Rom 12: 17 ff. 1PET 3: 9.]
40 Vil noen føre sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen!
[Luk 6: 29. 1KOR 6: 7.]
41 Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham!
42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
[5M 15: 7, 10. Luk 6: 34 ff.]


Mandag, September 06, 2004

Leserbrev fra Bjarne Kydland: Toleranse – ikke toleranse?
Jeg var på utenlandsreise og kjøpte da VG (23. aug.) for å lese aktuelle oppslag hjemmefra. Her finner jeg på side 2 et innlegg av Guri Hjeltnes: ”Intoleranse må utfordres,” sier hun.
Her er mer å si til disse tingene, tenkte jeg og tok vare på avisen.
For å klargjøre mitt anliggende noe nærmere sitterer jeg fra Dagfinn Høybråtens tale til KrF`s strategikonferanse 3. september, i Tønsberg: ”At Sosiallistisk Venstreparti gjerne vil ta valgene for familiene – har vi kjent til lenge, og at Arbeiderpartiet gjerne tvinger sine A4 løsninger på alle foreldre – har også vært en kjent sak.”

Det er blant annet også slike ting som er problemets kjerne i spørsmålet kring islam også, men da heter det gjerne fra høy og lav, som nå hos Guri Hjeltnes: ”Hvordan skal intolerante synspunkter møtes? Kan vi akseptere en fundamentalistisk person som skal være tilhenger av avstraffelser som steining og pisking, skal ha rost Taliban og ha talt for hellig krig og selvmordsbombing mot USA (og Israel, min mrkn.) – at en slik person kommer til Norge?” Det synes meg at hun er beredvillig til å ta utfordringen. Men hvorfor? –kan en spørre.
Og tidligere av Aud Kvalbein, i Magazinet 24/7.-04. Hun sier: Kristne menigheter burde møte representanter fra islam med respekt og et varmt Jesusvitnesbyrd, ikke med fiendebilder.” Og videre: ”Demokratiet trenger en kontinuerlig og åpen verdidebatt, ikke forbud mot religioner (i islam er religion og politikk ett og det samme. Hos oss må en ikke blande religion og politikk, for det er utålelig. Min mrkn.) slik vi får i et omvendt sharialand.”

Det er mye viktig å sammenholde og betenke disse uttalelser og holdninger, og det er grunn til å frykte at slike artikler og holdninger vil yngle mer og mer etter hvert. Derfor kalles det til besinnelse om hva vi her står overfor. Og det er sikkert: da kan vi ikke lytte til norske husmødre, eller norske kvinner. At artiklene skal tolereres er greit, enten vedkommende vet hva hun snakker om eller det bare dreier seg om pur naivitet. Norge har jo allerede indirekte gitt alle islamister Nobels Fredspris, og aldri ble det mer drap enn etter denne hendelsen. De mest pålitelige informanter om islam er forhenværende muslimer som nøyaktig vet hva de snakker om.

La meg her nok en gang sitere BERNARD LEWIS (snart 90 år) i hans bok: The Crisis of Islam. Holy War And Unholy Terror, side 21: ”Men et markant og iøynefallende høyt antall muslimer – og merk det vel, ikke spesielt de som vi ville kalle fundamentalister er fiendtlig innstilt, ikke fordi vi trenger en fiende men fordi de gjør det.” Og bokens siste setning lyder slik:
”Dersom fundamentalistene (i islam) har rett i deres kalkulasjoner og lykkes i deres krig, (ikke for ingenting: ”Sverdets religion”) da går verden en svart fremtid i møte, i sær den del av verden som måtte bli underlagt islam.”
Personlig vil jeg lytte til menn av BERNARD LEWIS observasjon, og som jeg sa, til menn som har forlatt islam og som boklig har berettet om denne såkalte religionens dypeste anliggender og deres grundige kjennskap til den. Mark Gabriel (M.G.) kunne Koranen på rams som 12-åring.
Les bøker av forhenvarende islamister som M.G. og David Ortiz o.a. Dette er rystende lesning.
For kort å sitere med egne ord: ”Vis utstrakt toleranse og vennlighet bare til et visst tidspunkt. Når dere er sterke og mange nok: Gå til nedkjempelse av alle vantro, spesielt jøder!” (Grunnleggeren og krigeren Mohammed, død år 632.)
Her er, til enhver tid, ikke snakk om: toleranse – ikke toleranse – om vennlighet - ikke vennlighet. Her er snakk om hvem som er den overlegne og sterkeste i et gitt øyeblikk.
Dette er nøyaktig de samme kreftene, bare enda mer agressive, som vi finner igjen i nazisme, kommunisme, sosialisme osv.(se over)
Mennesket som sådan skal knebles og kommer inn under diktatoriske unioner.
Selv ”innrømmer” Guri Hjeltnes (G.Hj.)indirekte dette i det hun sier: ”Forskeren Amit Shrivastava ved norsk Utenrikspolitisk Institutt har kalt Qazi Hussain Ahmed en ekstrem og farlig person, som ved flere anledninger har oppfordret til hellig krig mot Vesten, kalt bin Laden en helt og gitt sin fulle støtte til Taliban-regimet i Afganistan.” Men, utfordringen ser det for meg ut til at G.Hj. gjerne tar. Jeg kunne ha sagt: Vel bekomme!
Selv sier Qazi Hussain Ahmed:”Det er vi (muslimene) som gir islam et dårlig navn. De kristne læser ikke Koranen, de ser dere. Blir dere gode eksempler, vil islam bli oppfattet som noe godt, sa Qazi til massiv jubel.” Dette er hans prosedyre for inneværende for å vinne norske hjerter. Dette er forstadiet/begynnerfasen, ifølge M.G.

Islam har opphøyet en mann/et menneske, Mohammed. Han rangerer høyere enn Kristus, Guds Sønn og han var utelukkende en listig og farlig kriger, som døde år 632. Man kunne si at islam samler på skalper.
Katolikkene har opphøyet et kvinnelig menneske, Maria og samler på relikvier. De er fredelige.
Evolusjonistene har opphøyet slump og tilfeldighet og de samler fossiler.
Vår Bibel sier: ”For jeg vil ikke vite av noe blant dere, uten Kristus og han korsfestet.” 1. Kor.2:2

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Den første Arabisk, Islamske kongress i Europa - Av Lars-Arne Høgetveit
“Humanity on hold, The Anti – US & Israeli Globalization & Hegemony” – er overskriften på en innbydelse til den første Arabisk, Islamske kongress i Berlin, 1.-3. oktober 2004. Kongressen er et resultat av en felles Arabisk Islamsk tiltak.

Doktrinen i innbydelsen er klar: Den Arabisk, Islamske verden samt verden for øvrig lider under at Palestina er på Zionistiske hender. Dette minner noe om doktrinen til Torbjørn Jagland, der han relaterer ufreden til Midt-Østen. Det vekker også andre historiske minner og assosiasjoner, som du kan lese mer om på www.kommentar-avisa.no .

Det skrives i innbydelsen til kongressen at dette blir det første praktiske og seriøse skrittet for Arabere og muslimer i Europa for å arbeide for følgende:

a) Styrke den Arabisk Islamske tilstedeværelsen i Europa, og samle dens
institusjoner og sikre dens retter.

b) Støtte motstandsbevegelsen mot aggresjon og okkupasjon i Palestina og Irak, …

”Betingelsene” for å delta på konferansen er flere, men det overordnede prinsippet er:

Total støtte for enheten i den Arabisk Islamske union og institusjoner i Europa, og dette har forrang fremfor andre punkter.

Under punktet: ” The fixed principles that constitute the basis and the spirit of the planned First Arab,Islamic Congress in Europe are as follows:”, kan vi lese:

a) Leaving up the sword of American and Zionist terror raised over the neck of our people and families within the whole countries of our nation and in the countries of immigration abroad.

b) Establishing and strengthening the ties of destiny and brotherhood between the children of the same and one nation in the countries of immigration and putting the suitable ways to improve the frames of building unity and providing support to our oppressed people in our homeland.

c) Installing the first popular Arab, Islamic and European dialogue, leaded by a wide popular partnership at the base of mutual respect and alliance to secure and consolidate the rights of the Arab and Muslim communities in Europe and to support the building of equal relations of partnership and of just peace in the world and to establish an Arab-Islamic circle within the world wide united front to oppose and face the terrorist American Zionist alliance and hegemony.

Med dette ønsker man som det står i punkt d) å sende en klar melding:

d) Sending a clear message to whom it may concern that the Arab Islamic communities in Europe we are deeply related to their countries of origin and that they are well concerned with the daily suffering of the people and its pleas and its disrespected rights, first of all within Palestine and Iraq, and that they are directly concerned with the support of their people to regain their independence, freedom and full and complete sovereignty over their countries and their resources.

Bilde fra hjemmesiden som presenterer

kongressen:

http://www.anamoqawem.org/index1.htm

En arabisk terrorist med en rifle holdes i en hånd som løftes frem, antagelig fra den arabiske verden.

Det er vel mer enn sannsynelig at PST (Politiets sikkerhetstjeneste) er i gang med kartlegging av hvem som kommer til å delta fra norsk territorium, i Berlin.

Etterord

Hele den Vestlige sivilisasjon bygger på et judo-kristent verdigrunnlag som ikke er ukjent for Islam, men Islam motarbeider disse verdier ved en hver anledning. Man bruker ordet ”Gud” i sine samtaler med Vesten, men mener Allah og altså ikke Den treenige Gud.

Vil våre statsledere nå ta dette på alvor tro? Skjønner man nå at denne kongressen er et viktig anslag, det første seriøse som man skriver, på å skaffe seg et skikkelig brohode inn i Europa?

Europa frykter i dag Islam såpass at de ønsker arbeidsinnvandring fra steder med ”vestlige ideologier” fremfor den arabiske ideologi, som bl.a. skapte terroranslaget 11. mars 2004 i Madrid. Europa er i alarmberedskap og leter med spesialstyrker etter spor av terrorceller i Berlin(!), London og Paris – spor som av og til ender i moskeene. Hvorfor går sporene dit? Er Koranen ikke bærer av fredens budskap? Men taler derimot om ”krigens hus” (de vantro) og ”Islams hus” (de troende).

I en slik kontekst (sammenheng) arrangeres altså ”Den første Arabisk, Islamske kongress i Europa”, i et Berlin som har arnestedet for historiens verste jødehat i sin midte.

Islam ønsker samtaler med Vesten. Men, vi kjenner også Muhammeds berømte taktiske fredsavtale med kuraisj-stammen i Mekka i året 628 (hudaybija-avtalen). Muhammed brøt den avtalen to år senere og undertvang kuraisj-stammen. Slike midlertidige fredsavtaler skal prinsipielt ikke vare i over ti år, sier islams teologer. Vi husker også hva ånden fra Berlin førte til i Münchenavtalen av 1938.

Europa husker også to andre årstall: 732, slaget ved Poitiers der arabere sto mot hærfører Karl Martell av Franken og ble stoppet på sin videre ekspansjon inn i Europa. 1683, slaget ved Wien der den arabiske ekspansjon også ble stoppet.

Dette er historien, og en kongress i Europas midte alà den i oktober kjenner vi målet med!


Dagens bibelord
Rom 13, 8-10:
8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
[Gal 5: 14. 1TIM 1: 5. Jak 2: 8. 1JOH 4: 11.]
9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.
[2M 20: 14 ff. 3M 19: 18. Matt 19: 19. 22: 37-40. Jak 2: 8.]
10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.
[Matt 7: 12. 1KOR 13: 1 ff. Gal 5: 14.]


Lørdag, September 04, 2004

KLIPP FRA www.answersingenesis.org: ‘It’s not science’ - by Don Batten
‘It’s not science’
by Don Batten

Anti-creationists, such as atheists by definition, commonly object that creation is religion and evolution is science. To defend this claim they will cite a list of criteria that define a ‘good scientific theory’. A common criterion is that the bulk of modern day practising scientists must accept it as valid science. Another criterion defining science is the ability of a theory to make predictions that can be tested. Evolutionists commonly claim that evolution makes many predictions that have been found to be correct. They will cite something like antibiotic resistance in bacteria as some sort of ‘prediction’ of evolution, whereas they question the value of the creationist model in making predictions. Since, they say, creation fails their definition of ‘science’, it is therefore ‘religion’, and (by implication) it can simply be ignored.

Response
Refute the current arguments for evolution!
Refuting Evolution
Dr Jonathan Sarfati

A general critique of the most up-to-date arguments for evolution to challenge educators, students, and parents. Thus it provides a good summary of the arguments against evolution and for creation. (High School–Adult) See review
MORE INFO / PURCHASE ONLINE

Many attempts to define ‘science’ are circular. The point that a theory must be acceptable to contemporary scientists to be acceptable, basically defines science as ‘what scientists do’! In fact, under this definition, economic theories would be acceptable scientific theories, if ‘contemporary scientists’ accepted them as such.

In many cases, these so-called definitions of science are blatantly self-serving and contradictory. A number of evolutionary propagandists have claimed that creation is not scientific because it is supposedly untestable. But in the same paragraph they claim, ‘scientists have carefully examined the claims of creation science, and found that ideas such as the young Earth and global Flood are incompatible with the evidence.’ But obviously creation cannot have been examined (tested!) and found to be false if it’s ‘untestable’.

The definition of ‘science’ has haunted philosophers of science in the 20th century. The earlier approach of Bacon, who is considered the founder of the scientific method, was pretty straightforward:

observation → induction → hypothesis → test hypothesis by experiment → proof/disproof → knowledge.

Of course this, and the whole approach to modern science, depends on two major assumptions: causality and induction. The philosopher Hume made it clear that these are believed by ‘blind faith’ (Bertrand Russell’s words). Kant and Whitehead claimed to have solved the problem, but Russell recognized that Hume was right. Actually, these assumptions arose from faith in the Creator-God of the Bible, as historians of science like Loren Eiseley have recognized. Many scientists are so philosophically and theologically ignorant that they don’t even realize that they have these (and other) metaphysical assumptions. Being like a frog in the warming water, many do not even notice that there are philosophical assumptions at the root of much that passes as ‘science’. It’s part of their own worldview, so they don’t even notice. We at AiG are ‘up front’ about our acceptance of revelation (the Bible). Unlike many atheists, we recognize that a philosophy of life does not come from the data, but rather the philosophy is brought to the data and used in interpreting it.

Perceptions and bias
The important question is not ‘Is it science?’ We can just define ‘science’ to exclude everything that we don’t like, as evolutionists do today. Today, science is equated with naturalism: only materialistic notions can be entertained, no matter what the evidence. The prominent evolutionist Professor Richard Lewontin said:

‘We take the side of science in spite of the patent absurdity of some of its constructs, in spite of its failure to fulfil many of its extravagant promises of health and life, in spite of the tolerance of the scientific community for unsubstantiated just-so stories, because we have a prior commitment, a commitment to materialism. It is not that the methods and institutions of science somehow compel us to accept a material explanation of the phenomenal world, but, on the contrary, that we are forced by our a priori adherence to material causes to create an apparatus of investigation and a set of concepts that produce material explanations, no matter how counter-intuitive, no matter how mystifying to the uninitiated. Moreover, that materialism is an absolute, for we cannot allow a Divine Foot in the door.’1

Now that’s open-minded isn’t it? Isn’t ‘science’ about following the evidence wherever it may lead? This is where the religion (in the broadest sense) of the scientist puts the blinkers on. Our individual worldviews bias our perceptions. The atheist paleontologist, Stephen Jay Gould, made the following candid observation:

‘Our ways of learning about the world are strongly influenced by the social preconceptions and biased modes of thinking that each scientist must apply to any problem. The stereotype of a fully rational and objective “scientific method”, with individual scientists as logical (and interchangeable) robots is self-serving mythology.’2

So the fundamentally important question is, ‘which worldview (bias) is correct?’, because this will determine the correctness of the conclusions from the data.

Science a creationist invention
Discover the creationist basis for modern science!
21 Great Scientists who believed the Bible
Ann Lamont

From peanut butter to space rockets, this book demonstrates how history was changed by scientists who openly acknowledged God as Creator. (Jr. High–Adult)

MORE INFO / PURCHASE ONLINE

Of course the founders of modern science were not materialists (Newton, widely considered the greatest scientist ever, is a prime example) and they did not see their science as somehow excluding a creator, or even making the Creator redundant. This recent notion has been smuggled into science by materialists.

Michael Ruse, the Canadian philosopher of science also made the strong point that the issue is not whether evolution is science and creation is religion, because such a distinction is not really valid. The issue is one of ‘coherency of truth’. See The Religious Nature of Evolution. In other words, there is no logically valid way that the materialist can define evolution as ‘science’ and creation as ‘religion’, so that he/she can ignore the issue of creation.

A valid distinction
However, we can make a valid distinction between different types of science: the distinction between origins science and operational science. Operational science involves discovering how things operate in today’s Creation—repeatable and observable phenomena in the present. This is the science of Newton. However, origins science deals with the origin of things in the past—unique, unrepeatable, unobservable events. There is a fundamental difference between how the two work. Operational science involves experimentation in the here and now. Origins science deals with how something came into existence in the past and so is not open to experimental verification / observation (unless someone invents a ‘time machine’ to travel back into the past to observe). Studying how an organism operates (DNA, mutations, reproduction, natural selection etc.) does not tell us how it came into existence in the first place.

Of course it suits materialists to confuse operational and origins science, although I’m sure with most the confusion arises out of ignorance. Tertiary (college / university) courses in science mostly don’t teach the philosophy of science and certainly make no distinction between experimental / operational and historical / origins sciences. Organometallic chemist Dr Stephen Grocott, although having been through at least seven years of university training, later remarked [see The Creation Couple]:

‘Though I’d been working as a scientist for 10 years, I really only learnt what science was through Answers in Genesis. Some of the things people call “science” are really outside the realms of science; they’re not observable, testable, repeatable. The areas of conflict are beliefs about the past, not open to experimental testing.

Both evolution and creation fall into the category of origins science. Both are driven by philosophical considerations. The same data (observations in the present) are available to everyone, but different interpretations (stories) are devised to explain what happened in the past.

The inclusion of historical science, without distinction, as science, has undoubtedly contributed to the modern confusion over defining science. This also explains the statement by Gould (above), who, as a paleontologist, would like to see no distinction between his own historical science and experimental science. Gould rightly sees the paramount importance of presuppositions in his own ‘science’ and assumes that it applies equally to all science. Not so.

Do you believe in hot water?
Refute the false claim that ‘No real scientist is a creationist’!
In Six Days—
Why 50 [Ph.D.] Scientists Choose to Believe in Creation
Dr John Ashton

Can any scientist with a Ph.D. believe in the idea of a literal six-day Creation? In Six Days answers this provocative question with 50 informative essays by scientists who say ‘Yes’ Taking a factual and scientific look at the evidence for evolution, physicists, biologists, and chemists conclude that evolution may offer no more evidence than traditional religion, and factually, it may lag behind.

Important questions about the Big Bang Theory, radioactive dating of rocks, light from distant stars, and the fossil evidence for evolution are discussed in detail. Reopening the origins debate with straightforward and wide-ranging analysis of the issues confronting both the scientific community and the general public, these essays examine the entire approach to science education and are essential reading for educators, politicians, parents, and students. 360 pages. (High School–Adult)
MORE INFO / PURCHASE ONLINE!

Creationists have absolutely no problem with operational science, because the evidence drives operational science. It does not matter if you are a Christian, a Moslem, a Hindu, or an Atheist, pure water still boils at 100°C at sea level. However, the true Hindu might still think it is all an illusion, and some atheists embracing postmodernism espouse that ‘truth’ is an illusion. However, origins science is driven by philosophy. One’s belief system is fundamental to what stories you accept as plausible. Now if the majority of practitioners of origins / historical science have the wrong belief system (materialism), then the stories they find acceptable will also be wrong. So a majority vote of ‘contemporary scientists’ is hardly a good way to determine the validity of the respective stories. And origins science, or historical science, is essentially an exercise in story telling—Lewontin alluded to this story telling in the quote above. See also Is it science?

Define terms consistently!
It also suits materialists to shift the definition of evolution to suit the argument. Let’s be clear that we are discussing the ‘General Theory of Evolution’ (GTE), which was defined by the evolutionist Kerkut as ‘the theory that all the living forms in the world have arisen from a single source which itself came from an inorganic form.’3 Many, perhaps inadvertently, perform this switching definitions trick in alluding to mutations in bacteria as corroborating ‘evolution’. This has little to do with the belief that hydrogen changed into humans over billions of years. The key difference is that the GTE requires not just change, but change that increases the information content of the biosphere. See also this discussion.

Predictions or ‘postdictions’?
Many evolutionists proffer mutations and antibiotic resistance in bacteria (operational science) as being some sort of prediction of evolution (origins science). In fact, genetics (operational science) was an embarrassment to evolution, which is probably the major reason that Mendel’s pioneering genetics research went unrecognized for so many years (Mendel’s discovery of discrete genes did not fit Darwin’s idea of continuous unlimited variation). When mutations were discovered, these were seen as a way of reconciling Darwinism with the observations of operational science—hence the neo-Darwinian synthesis of Mayr, Haldane, Fisher, etc.

So, Darwinism never predicted anything, it was modified to accommodate the observations. In fact, because Darwinism is so malleable as to accommodate almost any conceivable observation, science philosopher Karl Popper proclaimed that it was not falsifiable, and therefore not a proper scientific theory in that sense.

What about the predictions of evolution vs creation? The track record of evolution is pretty dismal. See How evolution harms science. On the other hand, modern science rides on the achievements of past creationists—see How important to science is evolution? and Contributions of creationist scientists. For a clear example of modern-day scientific predictions based on a creationist model, see Beyond Neptune: Voyager II Supports Creation.

Popper’s notion that evolution is not a falsifiable scientific theory is underlined by the many ‘predictions’ of evolutionary theory that have been found to be incompatible with observations; and yet evolution reigns. For example, there is the profound absence of the many millions of transitional fossils that should exist if evolution were true (see Are there any Transitional Fossils?). The very pattern in the fossil record flatly contradicts evolutionary notions of what it should be like—see, for example, Contrasting the Origin of Species With the Origin of Phyla. The evolutionist Gould has written at length on this conundrum.

Time and chance can’t explain life’s amazing design—get your answers here!

Not By Chance!
Dr Lee Spetner

Dr Spetner, an Israeli biophysicist and expert information theorist, has dealt a death-blow at the heart of the neo- Darwinian story. The crucial battle- ground has always been the origin of new genetic information. Spetner shows that random mutations plus natural selection are an inadequate explanation of the encyclopedic information content in living organisms. This book is a must for everyone who desires to defend the Bible in this increasingly ‘educated’ society.See also the review by Dr Carl Wieland.
MORE INFO / PURCHASE ONLINE

Contrary to evolutionists’ expectations, none of the cases of antibiotic resistance, insecticide resistance, etc. that have been studied at a biochemical level (i.e. operational science) have involved de novo origin of new complex genetic information (see the book Not By Chance (right). In fact, evolution never ‘predicted’ antibiotic resistance, because historically it took the medical field by surprise—see Anthrax and antibiotics: Is evolution relevant?

Contrary to evolutionists’ expectations, breeding experiments reach limits; change is not unlimited. See the article by the creationist geneticist, Lane Lester. This matches exactly what we would expect from Genesis 1, where it says that God created organisms to reproduce true to their different kinds.

Evolutionists expected that, given the right conditions, a living cell could make itself (abiogenesis); creationists said this was impossible. Operational science has destroyed this evolutionary notion; so much so that many evolutionists now want to leave the origin of life out of the debate. Many propagandists claim that evolution does not include this, although the theories of abiogenesis are usually called ‘chemical evolution’. See Q&A Origin of Life for papers outlining the profound problems for any conceivable evolutionary scenario.

Falsified but not abandoned
So, why do evolutionists persist with their spurious theory? For many it’s because they have never heard anything else. For avowed materialists it’s the ‘only game in town’—the only materialistic story available to explain how everything came to be; the materialist’s creation myth. It’s a bit like the proverbial ostrich putting its head in the sand, thinking that all that exists is what it can see under the sand. The ostrich’s worldview excludes everything that it does not find convenient. In the darkness of the sand, all unacceptable facts cease to exist.

Light in the darkness!
Jesus Christ came as ‘the light of the world’ (John 8:12), when the Second Person of the Trinity took on human nature. He came to shed the light of God in dark places. The greatest darkness is to live without God; to live as if you are a cosmic accident, just ‘re-arranged pond-scum’, as one evolutionist put it. Sadly, many are being duped into thinking that way and we are seeing the horrendous consequences in escalating youth suicide, drug problems, family break-up, violence, etc. How much we need the light of Jesus to shine! God will hold each one of us accountable—all of us deserve His condemnation. But the Bible says that He has provided a way of escape through Jesus Christ for all that turn to God, humbly admitting our need of forgiveness. See Here’s the Good News.

For more information about the above issues, and more, check out the Q&A section, or use the search window to search for articles on subjects of interest.

References
Richard Lewontin, ‘Billions and billions of demons’, The New York Review, January 9, 1997, p. 31. Return to Text.

Stephen Jay Gould, 1994, Natural History 103(2):14. Return to Text.

Kerkut, G. Implications of Evolution, Pergamon, Oxford, UK, p. 157, 1960. Return to Text.


--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2002/0228not_science.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


ET PORTRETT AV SAMFUNNSBYGGEREN HERBERT WAARUM - Portrett v/ Oddvar Berge
HERBERT WAARUM
EN SAMFUNNSBYGGER PÅ AGDER

En av Grimstads store sønner gjennom tidene, Herbert Waarum, eller Mr. Herwa, rundet ubeskjedent 80 år 200804.

En moderne haugianer
Herbert Waarum er en gründer, en strateg, en kristen samfunnsbygger. I sum en haugianer av vår tid.
Jeg husker en andakt han holdt til noen unge på sekstitallet. En lege hadde gitt ham et råd for å slappe av og stresse ned fortalte han. ”Fest ditt blikk på et punkt langt fremme, langt ute i horisonten, og hold det der”. Nettopp dette har Waarum hatt anledning til fra sitt nydelige hjem høyt beliggende på Binabben med utsikt over byen og havet. Så og si som nærmeste nabo har han Ibsenhuset og Grimstad kirke som er landets nest største trekirke og meget vakker. Nettopp den langsiktige strategi og en fast forankret tro i Grimstads haugianske bedehusmiljø er det som preger Waarum og sporene han har satt. Herbert er familiemann og hans to barn har som åttiårsgave på forespørsel fra utgiverne finansiert en bok om far, utgitt av venner i Grimstad Byselskap og ført i pennen av initiativtageren selv, Reidar Marmøy, som rangerer blant byens fremste lokalhistorieskrivere i dag. Han har redigert den siste store boken om Grimstad som Grimstad Byselskap står bak. Og i denne boka går Herbert Waarum seg sentralt til gjennom de siste femti år. Så sentralt at han altså har fått seg tildelt sin egen bok.

Plastbåtens far
For Herbert begynte det for alvor med plast. Som så mange gründere var han ikke den som fant seg best til rette på skolen, men som ingeniør med ny innsikt fra USA i nye kjemiske sammensetninger og nye arbeidsmetoder fikk han en helt ny verden å boltre seg i, nemlig glassfiberarmert plast.

Den første båten
Den første norske båten i plast ble bygget av Waarum i 1953 mens han var ansatt i Nordisk Formstoff på Lillestrøm. Det var en 10 fots jolle. Av flere årsaker skulle det snart bli aktuelt for Waarum å etablere egen virksomhet.

Eget firma
Eget firma ble etablert i Grimstad 1.april 1956. Det var en 100 % mann/konebedrift som fikk navnet Herdo Plast A/S og var en sammensetning av Herbert og Doris. Det skulle vise seg at International Lakkfabrikk i Bergen produserte en lakktype under navnet Herdoplast og derfor ikke kunne akseptere et så likelydende navn. Slik ble navet endret til Herwa Plast ved at Doris navnemessig trakk seg ut men slett ikke praktisk. Hun førte regnskapet fra kjøkkenbordet hjemme.

Egne båttyper
Produksjonen startet opp med støping av canadiske kanoer. Samtidig utformet de en ti fots jolle som fikk navnet Perla. Denne ble tatt med til den første Sjøen for alle – utstillingen som ble arrangert på Frognerstranda høsten 1956.
Parallelt med båter ble det eksperimentert med skolepulter, kompressordeksler, vindskjermer, foringskar, hagebasseng, flottører, bilskjermer, rensekar, vernedeksler og ikke minst plater til fasadekledning. Flere av disse produktene ble godt mottatt, men i markedet ble det raskt slik som i bedriften: Firmanavnet Herwa ble knyttet til båtproduksjon.

Sam O. Berge og Kjell Jørgensen
Herbert som selv tok del i utformingen som i alt annet utviklet et nært samarbeid med konstruktøren Sam O. Berge. Han hadde ikke bare vært ordfører i byen men var internasjonal verdensmester i modellbåtseiling. Sammen med testkjører Kjell Jørgensen som ble betegnet som et råskinn på sjøen som testkjører utviklet de modelltyper som fikk suksess i markedet.
Herwa overtok et område etter tyskerne på Bergemoen og her skulle ikke mindre enn 11 produksjonshaller bli reist.

Salg
Da produksjon og omsetning gikk på sitt beste annonserte Herwa til manges overraskelse salg av produksjonen. Fra 1956 til 1970 var 5052 båter solgt og levert i et spekter av 23 modelltyper. Spredningen i markedet var stor. En 12,5 foter Quick gikk i selfangst på Grønland visste man.
Avtale ble inngått med A/S Fjord Plast som overtok i 1970.
Hva skulle Herbert gjøre nå undret journalistene. Jo de fikk til svar at han skulle fiske villing. Og villing ble det.

Odden – fra industriområde til ny moderne bydel.
Diskusjonen gikk i Grimstad på denne tid om hva man skulle gjøre med byen og sentrum. Skulle man sanere og bygge nytt? Skulle man renovere og utvide? Hva skulle skje med byens vekst og utvikling?
Oddenområdet hadde vært industriområde gjennom lange tider. Etter at Jørgen Bang først hadde avsluttet med seilskuter og forretningsvirksomhet hadde det fra 1932 vært drevet møbelfabrikk og skipsopphugning på stedet. Først ved Grimstad Opphugnings Compani som i 1941 ble overtatt av Christiania Spigerverk som ved nye fusjoner fikk navnet Norsk Skipsopphugnings Co A/S. Internasjonale regelendringer vanskeliggjorde fortsatt drift og fra 1968 ble selskapet oppløst. Siste skuta som ble til spiker der bar navnet S/S Marwels og er vakkert omsunget av Odd Børretzen.
Herbert Waarum går inn som ny eier av dette området og kort fortalt får han gjennom effektive prosesser med seg Grimstad storkommunes nye ordfører på sine planer om å utvikle et nytt handelssenter på dette tidligere industriområdet. Fortsatt skulle det bli omfattende industri i området, men prosessen var igang.

Odden Kjøpesenter
Oddensenteret ble åpnet med stor suksess i 1975. All skepsis fra kjøpmenn i det gamle sentrum ble gjort til skamme. Waarums antagelser om innhentet handelslekkasje slo til og alle handelsdrivende i byen opplevde omsetningsøkning. Oddensenteret kom i rette tid.

Tilbake til Bergemoen.
Da senteret på Odden var kommet skikkelig igang ble det overdragelse også her. Skipsreder Jan Olaf Tønnevold var interessert i å gå inn på eiersiden og slik ble det. Fra 1992 var Waarum på heltid tilbake på Bergemoen hvor bygg nr 16 skulle bli ferdig i 2004 men allerede fra Oddensenterets ferdigstillelse i 1975 viet han Bergemoen i all hovedsak sin oppmerksomhet. Da utgjorde stedet et ryddig industriareal med åtte bedrifter. I 1975 var Adresseservice kommet flyttende fra Oslo. De drev med pakking og utsendelse av reklame og ville ha en filial i Grimstad. De ansatte 8 personer i starten men endte opp med 80 etter fire år og ville enda utvide med 20 nye. Lokalene på Bergemoen var nå sprengt. Nye eiere kom inn i Adresseservice. De valgte å etablere seg på en ny tomt i Østerhus nye industriområde. Man hadde gjort seg gode erfaringer i byen og ønsket ikke å forlate den. Waarum valgte å satse dristig nok en gang. På tross av det nye industriområdet i Østerhus iverksatte han bygging av sin produksjonshall nr 11 og fikk inn to nye leietakere. I 1980 utgjorde Bergemoen et næringssenter med 24 ulike bransjer til stede. Underveis ble nå virksomheten og området gradvis overlatt neste generasjon og gründeren frigjort for nye oppdrag. Jeg husker engang han sa det slik: Jeg konsentrerer meg bare om en ting av gangen...

Bibelskole.
Det var i 1975 at hovedstyret i Indremisjonen første gang tok opp tanken om å bygge en ny Bibelskole. Man kalkulerte langsiktig. Forrige gang sto skolen ferdig først etter en prosess på femti år. Men etter at det hadde stått noen linjer organisasjonens blad For Fattig og Rik om at man kunne tenke seg å plassere en ny skole på Sørlandet ble seilene på fullriggeren Waarum påny fylte med frisk vind. Man hadde nok tenkt seg at byggingen skulle ta noe kortere tid denne gang skriver Marmøy, men at de skulle oppleve en slik aktivitet hadde de ikke drømt om. Det heter i Indremisjonskretser på Østlandet at myten om den trege sørlendingen døde da de opplevde virvelvinden Herbert Waarum. Det det handlet om var dyktig planlegging og effektiv gjennomføring til det gode formål og felles beste.
I 1982 kunne navneskiltet henges på plass og elevene ønskes velkommen. De fikk flytte inn i fire vakkert beliggende internater med plass til 18 beboere i hvert hus.

IMI-HUSET
Nå sto byens bedehus for tur. Også her måtte endringer til. Byens gamle bedehus som var blitt reist i 1862 med Jørgen Bang som en drivende kraft var på mange måter blitt upraktisk for en mangeartet virksomhet. Etter nøye drøftinger og vurderinger falt valget på å bygge nytt. Jørgen Bangs arvinger var villige til å avstå tomt på sin eiendom og slik kom det til å skje at et nytt bedehus skulle bli bygget inn i det som tidligere var brukets uthusbygning. Herbert Waarum særpreges av to tanker: Nyskaping og bevaring. Han kommer alltid heldig og harmonisk ut av sine prosjekter.

Underlig styringsprosess.
Bedehusets forening var forholdsvis liten. Budsjettet på 3 millioner. Hvordan skulle dett gå til. Som lyn fra klar himmel innløper det en dag melding fra lensmannen i Birkenes. En mann ved navn Albert Uldal er død og han har testamentert alle sine eiendeler og penger til bygging av Grimstad Indremisjon. Ingen skjønte noe. Mannen var helt uten tilknytning til bedehuset i Grimstad. Forundringen var så stor at man måtte reise opp til lensmannskontoret for å forsikre seg om at dette var riktig. Men det var det. Sekshundretusen skulle verdiene samlet komme til å utgjøre. Dette avgjorde saken. Bygging iverksettes. Og før huset var ferdig til innvielse var alt betalt. Bedehuset skulle komme til å avvike i betydelig grad fra Sørlandsdikteren Gabriel Scotts skildringer av de umbrafargede veggene og det han betegnet som bedehusfargen som lignet jord og var helt gledesløs. Den mosaikken som preger frontvekken og smijernsfigurene på veggene forøvrig må oppleves.

Radio
Etter at bedehuset sto ferdig innviet i 1988 har nye aktiviteter blitt en del av Waarums hverdag. Fra 1972 hadde han også tatt sin del av den samfunnspolitiske virksomhet som innvalgt for KrF. Han trivdes nok mindre med de arbeidsmetoder som var rådende i det politiske liv, men innså nødvendigheten av den demokratiske prosessen. Glad var han når han fikk utfolde seg i praktiske oppgaver ved byggingen av Industrihuset, Studenthjemmene, Grimstad Ungdomsskole og Berge Gård Senter. Han var også en pådriver for å få stiftet Grimstad Næringsforum A/S som ble stiftet i 1991. Han påtok seg å være selskapets daglige leder de to første år - uten godtgjørelse.
Marmøys bok kan fortelle at hans verv etter hvert ble så mange at også for ham ble det nødvendig å si nei. Blant annet var han bankstyremedlem gjennom 22 år og er etter 31 års medlemsskap fremdeles aktiv i Gideon. Han takket derfor nei da fylket ønsket ham som medlem av sitt innkjøpsutvalg. Meldingen om avslaget kom i lokalavisa 1.april, noe som fikk enkelte til å tenke at dette var nok en aprilspøk. Men spøk var det ikke. Også han måtte skjøtte sine grenser.
I 1984 kunne han imidlertidig gratuleres som redaktør av Radio Grimstad. Nærradioen skulle ikke bare være en kristen nærradio, men først og fremst bli et informasjonstiltak for å samle de fire tidligere kommuner i Grimstad til ett rike. Nesten 20 år etter starten er Radio Grimstad blitt en naturlig og viktig lokal underholdnings- og informasjonskanal. Mange lyttere følger nøye med når kommunestyret har sine møter som hver gang blir kringkastet.

Modellskuteklubb
Interesser, kunnskap og praktisk håndlag levner ingen tvil om at hadde det ikke vært for at plasten kom så hadde han gjort det like bra med trebåter. Waarum har alltid likt treskjæring. Den som vil nyte hans treskjærerkunst kan gjøre det ved å avlegge Grimstad kirke et besøk når anledningen byr seg. Her er både prosesjonskors, kollektbøsser og flyttbar lesepult produkter fra hans hånd. Men modellskuteklubben som han tok initiativ til å starte i 1992 står nok i en særklasse. Ikke bare de lekreste seilskuter trylles frem her, men alle typer båter. En av skutene fra Waarums hånd som fremhever seg er Charitas, skuta som Henrick Ibsen, dikterens bestefar, forliste med i Teinedypet utenfor Hesnessund i 1797. Her fantes ingen tegninger. Alt måtte tas fra bunnen av. Resultatet kan beskues i Ibsenhuset i Grimstad.

Grimstad Båtmuseum
Siste prosjekt som er under arbeid er et museum for utstilling av alle de båtmodeller som har blitt produsert og som viser utviklingen av småbåtproduksjonen. Også her er alle tegninger fra Herwaproduksjonen borte. På uforklarlig vis forsvant de under eierskiftet. Men gjenskapingen er i gang.

Hedersbevisninger
Vi lar presentasjonen av Marmøys bok om Herbert Waarum danne avslutningen på dette gründerportrettet.

REIDAR MARMØY OM HERBERT WAARUM
Herbert Waarum fylte 80 år 20. august 2004.
I den anledning har Grimstad Byselskap i samarbeid med Reidar Marmøy forestått utgivelsen av ei bok om hedersmannen.
Etter en flyktig første gjennomlesning av boka: Herbert Waarum – FRA PLASTBÅTER TIL BEDEHUS, bekreftes inntrykket av en personlighet som må være en ren begavelse til sin hjemby Grimstad.
Boka bringer til torgs et solid stykke av Grimstad bys nyere historie og sier noe om byens indre kvalitet. Boka om Waarum avdekker og fremhever den egentlige kjerne i Grimstads fremvekst, utvikling og suksess. Ja, ikke bare Grimstads...
Den ravnekroken Ibsen advarte mot har mange ganger senere tatt lærdom og bestått prøver, hva enten dette skyldes flid og dyktighet eller ren nåde. Sannsynligvis en god porsjon av begge deler.

Herbert Waarum fremstår i boken som en bidragsyter av aller beste merke. Dette skyldes ikke minst kvalitetene hos den som har ført boken i pennen, Reidar Marmøy.
HW fremstår som en sann og ekte haugianergründer fra siste halvdel av nittenhundretallet og i møte med det tredje årtusen. Boka vil dessuten kunne tjene som en nyttig lærebok i organisert samarbeid mellom interessegrupper av ulike slag, private som offentlige. At fotballen fikk være logo på Bergemoen er neppe tilfeldig, og i ettertid ser vi klart hvilke villinger som var i Waarums tanker under planleggingen av Oddenområdet.
Boka avslutter med å fortelle at Herbert Waarum er æresmedlem av Grimstad Næringsforum såvel som av Norsk Båtbransjeforbund. I 1988 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. Boka forteller også at han er medlem av Indremisjonen såvel som av Den norske kirke hvor han har vært med i søndagsskolen siden han kom til byen og selv vært søndagsskolelærer i en periode av tretti år.
Herbert Waarum er ”selvutslettende”.
Likevel kalles han Plastbåtens far og Samfunnsbygger. Han kunne sikkert også kalles en far av det moderne Grimstad. Da han skulle bli tildelt Kongens gull skjedde det på dugnadsfesten to dager før åpningen av IMI-huset som forøvrig var betalt før det sto ferdig! Bak anbefalingen sto ordførere fra alle de tre tidligere kommuner Fjære, Landvik og Grimstad.
Fylkesmannen som var saklig og nøktern gjorde inntrykk med sine få ord: ”Ved sin pionerånd har han vist nye veier å gå som har gitt optimisme og utvikling i landsdelen. Få mennesker har greid å realisere sine ønsker og planer til beste for samfunnet som HW har maktet det”.
Neste dag brukte Agderposten STORE bokstaver i sin overskrift: Kongens gull tildelt samfunnsbyggeren Herbert Waarum.
Hadde han fanget opp noe vesentlig i sitt barndoms USA?
En ting er sikkert. Han evner å få folk med seg ved at han alltid er en av dem. En arbeidende leder i ordets beste forstand. Og ”ingen” er glemt hos ham. En gang måtte kommunen ta ansvar for å skaffe to personer av en stor arbeidsstokk arbeid. Det sto som betingelse for en eierskifteavtale. Slik fremstår han som en suveren leder.
Påfallende er det hvordan hans byggeverden i Agder strekker seg fra området ved jernbanetunnelen hvor han først satte bo, til Engholmen, Binabben, Bergemoen, Odden, Jørgen Bangsgate, Østerhus (Bibelskoletomta var først tenkt på Vesøyneset), og tilbake til Binabben og Engholmen igjen, bare ispedd en liten industriavstikker til Åmli, nærmest for å bekrefte unntaksregelen. Men lærdom har han ikke nølt med å søke seg utenfra. Og ”usynlig” setter han sine vakre bumerker i kirker og bedehus gjennom utsøkt treskjærerkunst og lekre seilskutemodeller.
Et særpreg man legger merke til hos Waarum er de to tanker som løper parallelt hele tiden. De heter Bevaring og Nyskaping. Eller kanskje bedre omvendt: Nyskaping og Bevaring.
Tanken man bærer på og kanskje aldri får svar på er denne: Er det slik at HW er flink til å utnytte mulighetene når de gir seg som er saken eller er det han som har den egentlige føringen og regien hele tiden fra begynnelsen? Hvor har han i så fall fått den fra? Det kan man gjerne tygge litt på.


Dagens bibelord
Luk 10, 25-37:
25 Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
[3: 10. 18: 18. Matt 22: 34-40. Mark 12: 28, 31.]
26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!
[3M 19: 18. 5M 6: 5. Matt 22: 37 ff. Mark 12: 30 ff. Rom 13: 9. Gal 5: 14.]
28 Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve!
[3M 18: 5. Esek 20: 11. Matt 19: 17. Rom 10: 5.]
29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
[16: 15.]
30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.
31 Nå traff det seg slik at en prest drog ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi.
32 Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi.
33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.
[Joh 8: 48.]
34 Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.
35 Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere?
37 Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!


Fredag, September 03, 2004

Kautokeino Bedehus 5. september 2004, kl. 1100: Gudstjeneste med skriftemål og nattverd.
Kautokeino Bedehus
13. sønd. etter Tref,

5. september 2004,

kl. 1100:

Gudstjeneste med
skriftemål og nattverd. Offer.

Ta med
Åndelig Sangbok.

"La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid." (Hebr. 4:16).

Vel møtt til samling om
Guds Ord!


Israel og nasjonenes blodbad - Av Jørgen Høgetveit
Israel er Gud folk og land - utvalgt, bygd og behandlet av Han. Resten av verdens nasjoner blir behandlet etter slik de forholder seg til og behandler Israel. Det gir nemlig et klart uttrykk for hvordan de forholder seg til Skriften, Guds eget Ord - ja, etter Skriften - Han selv.

Det kan ikke diskuteres at enhver nasjonal ledelse har som sitt første ansvar å sikre sin egen befolkning - mot ondskap om nødvendig med våpen, men det kan ikke gå på bekostning av jødene og Israel - da får de selv kjenne minst samme luten som blir Israel til del. Vi kan selvsagt ikke etterspore Gud i alle Hans historiske styringer, men man undres i disse dager om det ikke er slike sammenhenger man nå ser i de mange blodbad som sprer seg utover kloden.
I årevis har nasjonene - vår egen ikke unntatt - tillatt at jødene blir trakassert gjennom bl.a. intifadaen hvor mange hundre er drept og tusenvis skadet. Så sent som ganske nylig ble 16 drept og nesten hundre skadet syd i Israel i ørkenbyen Bersheva. Jødene hadde enda ikke fått sikret denne biten med gjerde og mur - dette sikkerhetsprosjektet som verden er så imot. Verdens reaksjoner har hele tiden vært å holde med araberne og muslimene og presse Israel til ny ettergivenhet. Det er Israel og visst deres blotte eksistens i Midt-Østen i sitt land som er årsaken til at hele verdensfreden er truet? Ja, kanskje det, men fra en helt annen synsvinkel enn den verden velger å se saken fra. De er mer eller mindre på feil spor i tur og orden fra det som kunne ha skapt fredsvei for dem, men det skjønner de ikke. Dog, de vil etter hvert bli tvunget til det - noen vil knuse seg helt på sine prosjekter mot Israel, noen skal bli igjen og måtte reise til Løvhyttefesten - ellers får de ikke regn, sier profeten Sakarias. Det er et ord hos denne profeten som har arbeidet i sinnet mitt lenge. Det står i kp. 1, v. 14-15: "Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion og såre vred er jeg på de trygge hedningfolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med ulykken." Og Gud vedner seg til Israel for gjennomoppbygging og vise dem barmhjertighet, men hedningfolkene kan vente seg et oppgjør med Gud fordi de "hjalp til med ulykken", noe Herren tydeligvis ikke hadde bedt dem om.

Så fikk altså USA SITT TWIN TOWER fra denne type muslimske mennesker som ikke skyr noen ting synes det. Ca. 3000 ble der drept på den mest bestialske måte, delvis stekt levende eller hoppet i døden for flammene. Et sikkerhetsopplegg over alle grenser samt en påfølgende større krig, kanskje flere følger i sporet av dette. Kanskje blir den global? Og sikkerhetsmurer reiser seg kloden rundt på alle havner med internasjonal båttrafikk!

Så fikk vi videre MADRID og en rekke andre "småhendelser" som media fortier så godt de kan hvis de har sjansen til det. Gisseldrama på gisseldrama dukker opp. Stornasjoner som Frankrike m.fl. jobber diplomatisk helt "på tuppa" og selger seg så godt de kan vil en tro - for å redde sine fra døden, men jødene er det visst ikke så farlig med?

RUSSLAND - som den gjennom århundrene østlige front mot muslimene - får den ene "killevinken" etter den andre. Grusomme hendelser i Moskva - boligblokker går i grus, teatersaler med masse døde og sårede. Og nå den siste hendelsen hvor disse råskinnene tar kvinner og småbarn i hundretall på en skole og massakrer dem, over hundre og femti døde og hundretalls sårede sier de siste nyhetene på BBC-news.

HAR SÅ DETTE NOE MED ISRAEL Å GJØRE. Man må ikke glemme at dette er store og tunge aktører i Midt-Østen, men jammen har Norge også rotet seg langt inn på feil spor. De er tungt inne i kampen om verdens energi - oljen - og hensynene til Israel overkjøres i betydelig grad av de økonomiske hensyn. Verdensøkonomien sliter allerede tungt under presset av de stigende oljepriser. Veksten har stoppet opp. Slik går det når makt og penger prioriteres framfor "Guds øyensten" og Hans vilje ellers i nasjonenes liv.
Som sagt vi ser ikke detaljene - men vi ser noen av linjene og vi undres. Vi ser at nasjonene sakte men sikkert - delvis mot sin vilje - trekkes inn mot "VERDENS NAVLE" - Israel og oljen.
ØSTENS KONGER vil komme dit i rekordfart når problemene melder seg for fullt om maten og energien. Kinas millioner vil være i spissen sammen med japanere og de andre gule folkeslag. TIL OLJEN, BABEL OG ISRAEL skal de - etter Hans Ord som har sagt det gjennom sitt folk og sine profeter. HAN OPPFYLLER ORDET SITT I TUR OG ORDEN OG VI "SKAL SKJØNNE DET NÅR DET SKJER" FOR SKJE SKAL DET.
Analytikere som i allefall gjør et forsøk på å se sannheten midt i hvitøye - som blant annet kommentatoren fra Oxford som du kan finne i NKA arkivet - under "Man kan kalle det frykt" - sier at Europa går ikke mot fred, men mot storm. Så får vi se hvem som får rett. "Freds-byggerne" i Unionsprosjektet (Babelbyggere?) - eller de som spår ufred og krig? Jeg tror det klokeste er å forbedre seg på det verste - da har du i allefall - rent menneskelig sett - en sjanse. Men det viktigste er å ha sikret seg ved tilflukten til Herren i Jesu navn: frelst av nåde ved tro og ikke av gjerninger - for at intet kjød skal rose seg. VÅR ROS OG TILFLUKT ER I HERRENS NAVN, JORDENS SKAPER OG ISRAELS VOKTER.


MUREN III - Av Oddvar Berge
”Han gjorde byens murer faste. I byen var et høyt og sikkert tårn. Her tok folket sin tilflukt.” Dette innledende eksempel på hvor sentral en mur og et sikkerhetsgjerde alltid har vært finner vi i Dommernes bok kap. 9.
Den andre siden av saken finner vi belyst i Salme 127,1b: ”Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves”.
Nå, i 2004, er vi i den situasjonen at Herren vokter landet Israel og folket der for sin egen skyld, for sitt eget navns skyld, uavhengig av folkets forhold til Gud. Dette gjør Han av en eneste årsak. Verden skal forstå at Han alene er evig Gud.
Folket møter trengsel midt i dette at Gud beskytter og våker over folkets eksistens i landet. Men trengselen har den ene hensikt å drive folket til erkjennelse, anger, bot og omvendelse i betydningen gjenfødelse. Til å se hvem Messias er, Guds Offerlam. Den eneste og det eneste som kan ta bort synd. Kristus Messias – Vår Rettferdighet.
Et sikkerhetsgjerde kan derfor aldri bli noen endelig løsning for fred. Bare en dyd av nødvendighet underveis.
Murer og gjerder har også andre hensikter som profetioppfyllende. Vi leser i Guds Ord om et plutselig angrep som skal komme over folket. Angriperen skal komme til et land som er ”utfridd fra sverdet og uten bommer av jern”.
For at denne profetien skal kunne oppfylles, må det altså først være noe som har vært og som så er blitt fjernet. Det ligner veldig på en politisk fredsavtale inngått ved den siste Antikrist. En avtale som bringer en periode av tilsynelatende løsning på konflikten i Midt-Østen. Heller ikke dette skal altså vise seg å være noen holdbar fredsavtale til å stole på.
Det finnes bare en eneste løsning til virkelig fred – den fred man i trygg forvissning kan leve såvel som dø på. Det er den Fred som Fredsfyrsten alene kan gi i våre hjerter. Den Fred som verden aldri kan forstå uten gjennom gjenfødt liv i Jesus Messias. Og dette, – At denne Fredsfyrsten også får slippe til i det politiske landskap. Det sier oss at vi alle, inntil så lenge, inntil Hans fysiske gjenkomst, er nødt til å forholde oss til fysiske sikkerhetstiltak i Israel som i resten av verden. Det er viktig at kristenheten i det alt vesentlige ser og forstår dette i sitt møte med Israel. Vi lever alle enda i Rom 8, 18-28.
Men, - samtidig er det like fullt mulig å fremskynde Hans komme. Hvordan vi kan gjøre det tilhører imidlertid et annet avsnitt.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Ordsp 3, 27-31:
27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den.
28 Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen - så sant du kan gjøre det nå!
[5M 24: 14. Jak 2: 16.]
29 Legg ikke opp onde planer mot din neste, når han bor hos deg og kjenner seg trygg!
30 Trett ikke med et menneske uten grunn, når han ikke har gjort deg noe ondt!
31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke noen av alle hans veier!
[24: 1.]


Torsdag, September 02, 2004

VÅRT LAND OG POLITIET - Av Oddvar Berge
Sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land har stått i kø hos politiet og der gjort seg sine refleksjoner som han i neste omgang deler ut til sine lesere i en lederartikkel.

Under overskriften Papirtigrene i politiet skriver sjefred Simonnes: ”Jeg har hørt nok om politiets standardbrev ”Henlagt etter bevisets stilling” til å håpe på en etterforskningsmessig oppklaring. Motivet var å få politiets stempel for å tilfredsstille forsikringsselskapets krav.

Ja nettopp. Men her ligger hele kriminalitetsproblemet begravet. I stedet for å ta høyde for at at forbrytelser skal stanses så skal de betales ut av forsikringsselskapene. Det er ”ærlige skattebetalere og forsikringspremiebetalere” som i dag finansierer forbryterverdenen her inkludert narkoomsetningen i vårt land.

Hva har så sjefredaktør Simonnes å si til det?

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Christian Coalition of America: Press Release Wednesday, September 1, 2004
Press Release Wednesday, September 1, 2004
President Roberta Combs
--------------------------------------------------------------------------------
For further information contact: Michele Ammons 202-549-6257 or 202-479-6900

Christian Coalition agrees with Republican National Convention speaker Senator Elizabeth Dole, 'The Constitution guarantees freedom of religion, not freedom from religion'


Washington D.C. -- Christian Coalition of America strongly agrees with Senator Elizabeth Dole, (R-NC), when she said in her speech at the Republican National Convention that the Constitution guarantees freedom of religion, not freedom from religion." Senator Dole went on to say, "The right to worship God isn't something Republicans invented, but it is something Republicans will defend." Mrs. Dole cited John 10:10 as she said, "Two thousand years ago, a man said, 'I have come to give life and to give it in full.' In America, I have the freedom to call that man Lord, and I do."


The President of Christian Coalition of America, Roberta Combs said, "I am very pleased that during these critical times America is going through, President George W. Bush, as he has done throughout his first term, has emphasized faith throughout his convention this week. As President Bush said last year, 'Events aren't moved by blind change and chance. Behind all of life and all of history, there's a dedication and purpose, set by the hand of a just and faithful God'.”


Christian Coalition has a strong presence at the Republican convention in New York City this week and numerous media interviews are being done. Christian Coalition has many national delegates represented at the convention including a number of Christian Coalition State Chairmen. Many activists are also on the Platform, Rules and Arrangements Committees and many attended Tuesday's "Faith, Family and Freedom Rally". Over the years Christian Coalition has trained hundreds of thousands of activists, in both parties, who are active in the political process.


The Christian Coalition of America is America's largest Christian grassroots organization with more than 2 million supporters. The organizations website may be referenced at: http://www.cc.org.



Christian Coalition of America
P.O. Box 37030
Washington, D.C. 20013

www.cc.org Telephone: (202) 479-6900
Fax: (202) 479-4262



Dagens bibelord
Ordsp 16, 20-24:
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig.
[13: 13. 19: 8. Sal 2: 12. 146: 5.]
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og gode ord fremmer lærdom.
22 Klokskap er en livets kilde for dem som eier den, men dårskap er straffen for dårer.
[13: 14.]
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mer og mer lærdom på hans lepper.
24 Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen.
[12: 25. 24: 13.]


Onsdag, September 01, 2004

KLIPP FRA www.answersingenesis.org/danish: Hvorfor Tillader Gud Død og Lidelse? - Af Ken Ham og Dr. Jonathan Sarfati
Hvorfor Tillader Gud Død og Lidelse?
Af Ken Ham og Dr. Jonathan Sarfati

Død og lidelse er overalt!
’Jordskælv kræver 10.000 liv i Indien.’ ’Tusinder dør under oversvømmelser i Bangladesh.’ Der er konstant tragedier i nyhederne, store ’meningsløse’ katastrofer der berøver tusinder livet, såsom terroristangrebet på New Yorks World Trade Center. Tragedier er ikke begrænset til nutiden ­ det er ikke så længe siden at et ondt regime udryddede 6 millioner jøder samt mange andre. Udover avisernes overskrifter, føler vi alle smerte på et eller andet tidspunkt ­ sygdom, hovedpine, ulykker og død. Det er ikke overraskende at mennesker, når byrden bliver for stor, råber til Gud i afmagt ’Hvorfor gør du ikke noget? Er du ligeglad?’

Hvordan kan en almægtig, kærlig Gud tillade lidelse?
Når chokket efter en traumatisk oplevelse fortager sig, begynder mennesker at spørge hvordan noget sådant kunne ske. At læse om tidligere tiders krige eller et besøg på Holocaust Museet i Washington D.C., rejser uundgåeligt det samme spørgsmål, ’Hvordan kan der være en kærlig Gud der styrer universet, når der er så meget lidelse og død?’ Lidelsen er nok det mest effektive redskab for ateister til at angribe Bibelens billede af en ’kærlig Gud.’ Ateister kommer med, hvad der synes som en rimelig anklage: ’Hvis Gud er kærlig og almægtig, hvorfor stopper Han så ikke alt ondt, al lidelse, smerte og død?’

Mange har afvist Gud på grund af lidelse!
Desværre har de fleste mennesker ­ selv Kristne ­ ikke noget svar på spørgsmålet om hvorfor der er lidelse og død i verden. Hvis de tror på at verden er millioner eller milliarder år gammel, har de svært ved at forklare formålet med den tilsyneladende ondskab de kan se.

Charles Darwin afviste kristendommen efter hans datters død. ’Annies død ødelagde Charles lasede tro på en moralsk retfærdighed i universet. Senere sagde han, at i denne periode ringede de sidste dødsklokker for hans kristendom, fortæller en nyere biografi om Charles Darwin. ’… Charles var ikke længere troende.’1

Darwin er kun en blandt mange tusinde berømte mennesker der har kæmpet med dette, i forsøget på at forene tro på Gud med den lidelse og død han så overalt, som han troede var foregået sådan i millioner af år. Darwin’s kamp kom til et klimaks med hans datter Annies død.2

Da Charles Darwin skrev sin skelsættende bog Arternes Oprindelse, skrev han en bog om lidelse og død. I sin konklusion i kapitlet Om de Geologiske Optegnelsers Svagheder, skrev han at den moderne verden var opstået fra ’fra naturens krig, fra sult og død.’3 På baggrund af hans evolutionistiske syn, opfattede Darwin døden som en permanent del af verden.

Milliardæren Ted Turner, en berømt medie magnat, sagde at han mistede troen efter sin søsters død. New York Times sagde i nøgtern en artikel at, ’Turner er en jamrende ikke-troende, der mistede troen efter sin søsters død … døde af en smertefuld sygdom … ”Jeg har lært at Gud var kærlighed og at Gud var mægtig,” sagde Turner, ”og jeg kunne ikke forstå hvordan det kunne tillades at nogen så uskyldig skulle lide sådan.”4

En berømt evangelist afviste Kristendommen, delvist på grund af den lidelse han så. Den tidligere velkendte evangelist, afdøde Charles Templeton, udgav Farvel til Gud i 1996

, 5,6 hvori han beskriver hvordan han gik fra at være troende til at blive ikke-troende, og hvordan han afviste Kristendommen. Engang stod han på listen over ’Guds bedste redskaber’ fra National Association of Evangelicals, 7 Templeton nævnte flere ’grunde til at afvise den Kristne tro.’ For eksempel:

Genetikere siger det er ‘vanvid’ at tro at synd er ’årsagen til al kriminalitet, fattigdom, lidelse og ondskab i verden.’8
Den ’onde og uundgåelige sandhed’ er at ’alt liv er bestemt til døden. Enhver kødæder må dræbe og æde andre. Den har intet valg.’9
Templeton havde, ligesom Charles Darwin, store problemer med at forlige sig med en jord fuld af død, sygdom og lidelse på baggrund af Bibelens kærlige Gud. Templeton sagde:

’Hvorfor kræver Guds fantastiske design skabninger med tænder der er designet til at knuse knogler og flænse kød, kløer fremstillet til at rive og flå, gift til at lamme, munde til at suge blod, slanger der kan kvæle ­ endda kæber der kan udvide sig så byttet kan sluges helt mens det er i live?… Naturen er med Tennyson’s malende beskrivelse, ”rød [af blod] på tand og klo,” og livet er en blodig fest.’10

Templeton konkluderer: ’Hvordan kunne en kærlig og almægtig Gud skabe sådanne de rædsler som vi her har betragtet?’11

Templeton er ikke den første til at sige noget sådant. Når bitre mennesker får at vide at det er en kærlig Gud der har skabt verden, svarer de ofte: ’Jeg kan ikke se nogen kærlig Gud. Det eneste jeg kan se er børn der lider og dør. Jeg kan se mennesker der dræber og stjæler. Der er sygdom og død overalt. Naturen er ”rød på tand og klo.” Det er en forfærdelig verden. Jeg kan ikke se din kærlige Gud. Hvis din Gud eksisterer, må Han være et sadistisk uhyre.’

Holder ateistens sag?
Det er ofte nyttigt at bede den spørgende om at retfærdiggøre relevansen af hans spørgsmål ud fra hans egne præmisser. For at en ateist kan klage over at den Kristne Gud er ’ond,’ må han fremvise nogle standarder for hvad der er godt og ondt, for at kunne dømme Ham. Men hvis vi virkelig bare er udviklet slam fra en vandpyt, som en seriøs ateist må tro, hvor kan vi så finde en objektiv standard for rigtigt og forkert?

Vore ideer om hvad der er rigtigt og forkert, under et sådant system, er ikke andet end resultatet af nogle kemiske processer der sker i hjernen, som tilfældigvis har udviklet sig bedre end vore abe-lignende forfædre. Men Hitlers tankevirksomhed var underlagt de samme kemiske love som dem Mother Teresas hjerne var underlagt, så på hvilket grundlag mener vi at Mother Teresas handlinger var ’bedre’ end Hitlers? Og hvorfor skulle terroristangrebet i New York være mere forfærdeligt end hvis en frø dræber tusindvis af fluer?

Men en Kristen tror at der er en objektiv standard for moral, der hæver sig over det enkelte menneske, fordi disse standarder er sat af en objektiv og allestedsnærværende moralsk Lovgiver der er vores Skaber. En ateists argument imod Gud på baggrund af et objektiv syn på ondskab, er en utilsigtet indrømmelse af den pointe han forsøger at argumentere imod!

Sådanne spørgsmål om Gud stammer fra et forkert syn på historien
Troen på evolution og/ eller millioner af års historie nødvendiggør at døden har været en del af historien siden livet først opstod på denne planet. Hvis du tror at fossillagene (der indeholder milliarder af døde organismer) repræsenterer livets historie over millioner af år, er det en meget grim historie ­ fuld af død, sygdom og lidelse.


‘Tid og død.’ Den afdøde evolutionsvidenskabsmand Carl Sagan beskrev Darwins syn på døden på en god måde: ’Evolutionens hemmelighed er tid og død.’12 Dette opsummerer verdens mest accepterede historie om død. Ifølge dette syn, (1) har død, lidelse og sygdom i millioner af år, ført til at mennesket dukkede op. (2) Død, lidelse og sygdom eksisterer i den nuværende verden, og (3) død, lidelse og sygdom vil fortsætte ind i en ukendt fremtid. Døden er en permanent del af verdenshistorien, og døden er vores allierede i livets ’skabelse’..

Følgerne af lidelser, hvis du accepterer dette syn på historien. Hvis man tror på millioner af år, så har verden altid været underlagt døden. Spørgsmålet som vi naturligt må stille er, ’Hvem forårsagede den kræft, sygdom og vold der er repræsenteret i de fossile optegnelser?’ Kristne der tror på en historie på millioner af år, har et alvorligt problem her. Bibelen siger helt klart at Gud er Skaberen, og at Han sagde at alt hvad Han havde skabt ­ før, op til, og inklusive Adam og Eva, men før deres fald ­ ’er godt’ (1. Mos. 1:31).

Den situation vises her:


I det øjeblik Kristne tillader død, lidelse og sygdom før Adams synd (hvilket de automatisk bliver nødt til, hvis de tror på millioner af år), Så har de samtidig rejst et alvorligt spørgsmål omkring Evangeliet. Hvad har synden så gjort ved verden? Ifølge den Kristne lære, er døden straffen for synd (Rom. 3:23) ­ og dette faktum er Evangeliets fundament! Og, hvordan kan alle ting engang i fremtiden blive ’genoprettet’ til en tilstand hvor der ikke længere er død, pine eller tårer (Åb. 21:4), hvis der aldrig har været et tidspunkt hvor der ikke har været død og lidelse? Hele Evangeliets budskab falder fra hinanden hvis du har dette syn på historien. Det vil også betyde at døden er Guds skyld.


Det forkerte syn!

Bibelen giver det rigtige syn på historien ­ og det rigtige syn på Gud!
Heldigvis har Gud givet os en anden redegørelse for døden i sit ord ­ Bibelen. Dette historiske dokument er i ægte forbindelse med livets spørgsmål, og det forklarer fuldt ud hvad det var der skete. Faktisk har Guds ord meget at sige om døden.


‘Synd og død.’ Denne sætning opsummerer den sande historie om døden, som den er beskrevet i 1. Mosebog, Bibelens første bog. Gud skabte oprindelig en perfekt verden, der af Gud beskrives som værende ’god’ (1. Mos. 1:31). Mennesker og dyr spiste planter, ikke andre dyr (1. Mos. 1:29-30). Der var ingen vold eller smerte i denne ’gode’ verden..

Men den syndfri verden faldt på grund af det første menneske, Adam’s, oprør. Hans synd bragte en ubuden gæst ind i verden ­ døden. Gud måtte straffe synd med død, således som Han havde sagt til Adam (1. Mosebog 2:17 og 3:19). Faktisk var det Gud der tilsyneladende stod bag det første dødsfald i verden ­ et dyr blev slået ihjel for at lave tøj til Adam og Eva (1. Mos. 3:21). Som et resultat af Guds dom over verden, har Han givet os en forsmag på livet uden Ham ­ en verden der sygner hen ­ en verden fuld af død og lidelse. I Romerbrevet 8:22 siges det at, ’hele skabningen endnu sukker og vånder sig sammen’ ­ fordi Gud selv overgav skaberværket til tomheden (v. 20).

Følgerne af lidelse, hvis du accepterer dette syn på historien. Hvordan kan vi finde en kærlig Gud midt I verdens sukke? Ved at forstå 1. Mosebogs beretning om syndefaldet, ved vi at vi ser på en falden, forbandet verden.

Set fra Bibelens syn er døden en fjende, ikke en allieret. I 1. Kor. 15:26 beskriver apostlen Paulus døden som den ‘sidste fjende.’ Døden var ikke en del af Guds oprindelige, ’gode’, skaberværk. På baggrund af en bogstavelig læsning af 1. Mosebog, kan historien præsenteres i følgende diagram:

Død og lidelse er straffen for synd. Da Adam gjorde oprør mod Gud, sagde han faktisk at han ønskede et liv uden Gud. Han ville selv, uafhængigt af Gud, afgøre hvad der var sandhed. Bibelen fortæller os at Adam var den menneskelige races overhoved hvorved han repræsenterer hver enkelt af os der er hans efterkommere. Paulus siger i Rom. 5:12-19 at ’de mange blev syndere ved det ene menneskes ulydighed’ Vi har, med andre ord, det samme problem som Adam havde. Da Adam gjorde oprør mod Gud, medførte det at alle mennesker, repræsenteret af Adam, sagde at de ønskede at leve uden Gud.

Gud måtte straffe Adams synd med døden. Han havde allerede advaret Adam om, at hvis han syndede, skulle han dø. Efter Adams fald mistede han, og alle hans efterkommere, retten til livet. Gud er jo livets oprindelse. Døden er den naturlige konsekvens af at vælge et liv uden Gud ­ livets giver. Fordi Herren er hellig og retfærdig, måtte der nødvendigvis være en straf for oprøret.

Bibelen gør det klart at døden er straffen for vores synd, ikke bare Adams synd. Hvis man accepterer Bibelens ord, så er vore synder ­ ikke bare ’de andres’ synder ­ årsag til al synd og lidelse i verden! Det er, med andre ord, vores skyld at verden ser ud som den gør. Der er ingen ’uskyldige.’

Gud har fjernet sin opretholdende kraft ­ midlertidigt. Samtidig med at Gud dømte synd med død, fjernede Han også noget af sin opretholdende kraft. Rom. 8:22 fortæller os at ’hele skabningen endnu sukker og vånder sig sammen.’ Alting degenererer på grund af synd. Gud har givet os en forsmag på livet uden Ham ­ en verden fuld af vold, død, lidelse og sygdom. Hvis Gud fjernede hele sin opretholdende kraft, ville skabningen ophøre med at eksistere. Kol. 1:16-17 fortæller os at alle ting består, lige nu, ved Skaberens, vor Herres Jesu Kristi kraft. Men, Han holder ikke verden helt sammen som den er bestemt til, idet Han med vilje lader ting falde fra hinanden for at give os en forsmag på hvordan livet uden Gud er. Med andre ord, så tillader Gud os at erfare hvad det er vi ønsker ­ et liv uden ham (jf. Rom. 1:18-32).

I det Gamle Testamente ser vi et glimt af hvordan verden er når Gud opretholder tingene 100%. I 5. Mosebog 29:4 og Nehemias 9:21, får vi at vide at Israelitterne vandrede i ørkenen i 40 år, og alligevel blev deres klæder ikke slidt, deres sko blev ikke slidt og deres fødder svulmede ikke op. Det er tydeligt at Gud opretholdt deres klæder, sko og fødder på mirakuløs vis, så de ikke skulle slides op eller falde fra hinanden sådan som resten af skaberværket gør. Man kan kun prøve forestille sig hvordan verden ville have set ud hvis Gud opretholdt de mindste detaljer som her.

I Daniels bogs 3. kapitel, får vi endnu et glimt når vi læser om hvordan Shadrak, Meshak og Abed-Nego gik rundt i ovnen med flammende ild, og alligevel kom ud endda uden at deres klæder lugtede af røg. Når Jesus Kristus, universets Skaber, opretholdt deres kroppe og klæder i ilden (v. 25), kunne intet blive skadet eller ødelagt.

Disse eksempler hjælper os til at forstå lidt af hvordan verden ville være hvis Gud på alle måder opretholdt skaberværket ­ intet ville falde fra hinanden.

I øjeblikket lever vi i et univers hvor alting nedbrydes. Rundt omkring os ser vi død, lidelse og sygdom ­ alt sammen et resultat af Guds dom over synden og af at Han har fjernet noget af sin opretholdende kraft, for at give os hvad vi har bedt om ­ en forsmag på livet uden Gud. Men, hvis vi ser gennem ’Bibelens briller,’ kan vi se vores synd i Adam som årsagen til blandt andet tragiske terroristhandlinger. Den lidelse der følger af et jordskælv i Indien kan ikke begrundes med enkeltpersoners synd, men det er stadig konsekvensen af synd i almindelighed (mere om det senere).


I kontrast til holdningen om at død og lidelse har eksisteret i millioner af år, har Bibelens syn på historien en vidunderlig slutning i fremtiden. Verden skal en dag genoprettes (Ap. Gern. 3:21) så der ikke længere skal være vold og død. Ifølge Esajas 11:6-9 skal ulven og lammet, panteren og kiddet, kalven og ungløven leve fredeligt sammen med børnene. Dette er et tydeligt billede af det paradis der var engang, ikke et billede af et eventyrland der aldrig har eksisteret.

Godt, så Adams fald forklarer sorg i almindelighed, men hvad med særlige tilfælde af ’meningsløs’ lidelse?
Bibelen lærer os at lidelse er en del af det ’billede’ der involverer synd, men enkeltstående tilfælde af lidelse hænger ikke altid sammen med enkeltpersoners specielle synder.

Gud tillod den retfærdige Jobs lidelser. En mand ved navn Job, der var den mest retfærdige mand på sin tid, led meget ­ han mistede alle sine børn, tjenere og ejendele på en enkelt dag, hvorefter han blev ramt af en smertefuld sygdom. Herren fortalte aldrig Job om årsagen til hans lidelse, men Gud lader læseren af Jobs Bog se nogle ekstraordinære hændelser ’bag kulisserne’ i Himlen, som Job aldrig så. Herren havde en grund til at tillade Jobs lidelser, men Han fortalte aldrig Job om disse grunde, og Han krævede at Job ikke tvivlede på sin Skabers beslutninger.

Jesus blev spurgt hvorfor en mand blev født blind. Da Jesus og Hans disciple kom forbi en blind mand, spurgte Hans disciple om manden var blind på grund af sin egen synd eller hans forældres synd. Jesus forklarede at ingen af delene var tilfældet. Manden var født blind, for at Guds gerninger kunne åbenbares på ham (da Jesus helbredte ham, Joh. 9:1-7).

Jesus i diskussion om hvorfor atten jøder led en tragisk død da tårnet i Siloa styrtede ned. Jesus sagde noget der direkte kan overføres til moderne tragedier, såsom terroristangrebet på World Trade Center og Pentagon i USA den 11. september 2001. Lukas 13:4 fortæller at Jesus siger: ’De atten, som tårnet i Siloa styrtede ned over og dræbte ­ mener I, at de var mere skyldige end alle andre i Jerusalem? Nej, siger jeg!’ Lidelse i vore liv skyldes ikke altid personlig synd.

Læg mærke til, at Jesus fortsætter med at sige, ’men hvis I ikke omvender jer, skal I alle omkomme ligesom de.’ Selv om dette måske henviser til at de skulle omkomme i Jerusalems kommende fald, så er meningen den samme ­ ingen er uskyldig. Vi er alle syndere, og derfor alle dømt til at dø. Tusinder af mennesker døde i World Trade Center katastrofen, men de hundrede millioner af mennesker der så og hørte om dette, skal også dø en dag ­ faktisk dør tusindvis af dem hver dag ­ fordi alle mennesker har fået dødsstraf for deres synd.

Fortællingen om den rige mand og Lazarus er nøglen til forståelsen af lidelse. Bibelen er aldrig bange for at tale om lidelse. Guds dom inkluderer næsten alle typer af lidelse vi kan forestille os, og Han demonstrerer fortsat sin absolutte magt og autoritet over menneskers liv. Alligevel giver Kristus, Guds søn, os nøglen til at forstå den tilsyneladende uretfærdighed i verden, i en af hans mest bemærkelsesværdige lignelser (Lukas 16:19-31).

En ugudelig og rig mand levede i velstand, mens en trofast tigger, ved navn Lazarus, sad ved den rige mands port. Lazarus var fuld af sår, og levede af rester fra den rige mands bord. Men historien ender ikke der. Der vil komme en evig verden, hvor Gud vil gøre alting godt. Opstandelseshåbet er nøglen til at forstå lidelse. 13

Bertrand Russel, en ateistisk filosof fra det tyvende århundrede, sagde engang at ingen kan sidde på sengekanten hos et barn med en dødelig sygdom, og stadig tro på en kærlig Gud. En præst der havde erfaring med døende børn (i modsætning til Russel der aldrig nedværdigede sig til sådanne praktiske ting), udfordrede Russel til at forklare hvad han kunne tilbyde sådan et barn. En ateist kan kun sige, ’Beklager lille ven, du har haft din tid, og nu er det hele slut for dig.’ Men den Kristne har det håb, at dette liv ikke er enden.

Apostlen Paulus fandt grund til ’glæde i sin fornedrelse’. Paulus’ ’lidelsesresume’ inkluderede tortur, prygl, fængsling, udmattelse, sult, tørst og kulde. Hans breve viser, at Kristi opstandelse var nøglen til at hans lidelser gav mening. Uden opstandelsen ’er vores prædiken tom, og jeres tro er også tom…[og] vi er de ynkværdigste af alle mennesker’ (1. Kor. 15:14,19).

Selv om der nogle gange vil forekomme lidelser i livet som vi ikke kan se årsagen til, giver Paulus’ breve nogle praktiske årsager til Guds børns lidelser, selv når de ikke har gjort noget forkert. For eksempel:

Lidelse kan gøre os ’perfekte’, eller modne os i Kristi billede (Job 23:10, Hebr. 5:8-9).
Lidelse kan føre mennesker til Kristus.
Lidelse kan hjælpe os til at hjælpe andre der lider.
Gør Gud noget ved lidelse og død?
Mennesker der beskylder Gud for bare at læne sig tilbage uden at gøre noget, overser noget meget vigtigt. Faktisk har Gud allerede gjort alt hvad en kærlig Gud kan forventes at gøre ­ og uendelig meget mere!

Guds søn blev menneske og udholdt både lidelse og en forfærdelig død, på menneskets vegne. Adams synd efterlod menneskeheden i en forfærdelig knibe. Selv om vore kroppe dør, er vi skabt i Guds billede, og derfor er vores sjæl udødelig. Vores bevidste væsen skal leve evigt. Hvis Gud ikke havde grebet ind, havde Adams synd betydet, at vi skulle tilbringe en evighed med lidelse og adskillelse fra Ham.

Den eneste måde vi kan genoprette vores liv med Gud er, hvis vi kan komme til Ham med en udstået straf for vores synd. 3. Mosebog 17:11 viser os at det kan gøres. Der står, ’kødets liv er blodet.’ Blod repræsenterer livet. Det Nye Testamente forklarer at ’der finder ingen tilgivelse sted, uden at der udgydes blod’(Hebr. 9.22). Gud gør det klart, at fordi vi er skabninger af kød og blod, kan straffen for vores synd kun betales hvis der er udgydt blod der fjerner synden.

I Edens have dræbte Gud et dyr og klædte Adam og Eva med dets skind, som et billede på at der blev dækket for vor synd. Israelitterne ofrede dyr igen og igen, men fordi Adams blod ikke er i dyr, kunne dyreblod aldrig fjerne vor synd, selv om det midlertidigt kunne dække for den. Det hebræiske ord der oversættes med ’soning’ er kaphar der betyder ’dække’.

Løsningen var Guds plan om at sende sin Søn, den guddommelige treenigheds anden person, Herren Jesus Kristus, til jorden for at blive et menneske ­ et perfekt menneske ­ som offer for synd. I Jesu Kristi person trådte vores Skaber Gud ind i historien (Joh. 1:1-14) for at blive en fysisk efterkommer af Adam, også kaldet ’den sidste Adam’ (1. Kor 15:45), født af en jomfru. Fordi Helligånden overskyggede hans mor (Lukas 1:35) var Han et perfekt menneske, uden synd ­ på trods af at Han blev fristet i alle ting, ligesom os (Hebr. 4:15) ­ kunne Han alligevel udgyde sit blod på et kors for vor synd.

Fordi menneskehedens første repræsentant ­ Adam ­ var ansvarlig for at bringe synd og død ind i verden, kan den menneskelige race nu få en ny repræsentant ­ den ’sidste Adam’ ­ der betalte straffen for synd. Ingen synder kan betale for andre, men den sidste Adam ­ Jesus Kristus ­ var et perfekt menneske. Gud kunne, som menneske, bære verdens synd og smerte.

Guds Søn opstod fra graven, for at give evigt liv til alle der tror (Joh. 3:16). Efter Kristi lidelse og død, opstod Han fra de døde, og viste at Han havde den største magt ­ magten over døden. Han kan nu give evigt liv til enhver der modtager det i tro (Joh. 1:12, Ef. 2:8-9). Bibelen fortæller os at dem der tror på Herren Jesus Kristus, og tror at Gud har oprejst Ham fra de døde, og modtager Ham som Herre og Frelser, skal tilbringe evigheden sammen med Gud (1. Kor. 15:1-4).

Guds Søn forstår vores smerte.
Kristi lidelse og død betyder at Gud selv kan forstå vore lidelser, fordi Han selv har oplevet dem. Hans efterfølgere har en ypperstepræst ­ Jesus ­ der kan have ’medfølelse for vore skrøbeligheder…

Lad os altså med frimodighed træde frem for nådens trone, for at vi kan få barmhjertighed og finde nåde til hjælp i rette tid’ (Hebr. 4:15-16).

Hvor længe vil al denne lidelse og død fortsætte?
Mennesker der klager over lidelse på jorden, må forstå Guds tidsperspektiv. Gud er evig, og Han er kærligt ved at forberede sit folk på at tilbringe evigheden sammen med Ham. Som apostlen Paulus sagde, ’Jeg mener nemlig, at lidelserne i den tid, der nu er inde, er for intet at regne mod den herlighed, som skal åbenbares på os.’ (Rom. 8:18). Hebræerbrevet siger at Jesus selv, ’for den glædes skyld, der ventede ham, udholdt korset uden at ænse dets skam, og nu sidder på højre side af Guds trone’ (Hebr. 12:2).

De nuværende lidelser ­ hvor voldsomme de end måtte være ­ er så ubetydelige i evighedens perspektiv, at de ikke kan sammenlignes med den herlighed der skal komme.

Gud har forberedt et evigt hjem hvor der ikke længere skal være lidelse og død. Dem der sætter deres lid til Kristus som frelser, har et vidunderligt håb ­ de kan tilbringe evigheden sammen med Herren på et sted hvor døden ikke længere skal være. ’Han vil tørre hver tåre af deres øjne, og døden skal ikke være mere, ej heller sorg, ej heller skrig, ej heller pine skal være mere’ (Åb. 21:4).

Døden er virkelig den vej der åbner vejen til det vidunderlige sted der kaldes Himlen. Hvis vi levede evigt, fik vi aldrig mulighed for at slippe fri af synden. Men Gud ønsker at vi skal have en ny krop, og Han ønsker at vi skal leve evigt sammen med Ham. Bibelen siger at ’Dyrebart i Herrens øjne er hans frommes liv’ (Salme 116:15). Døden er ’dyrebar’ fordi syndere der har troet på Kristus, skal bo sammen med deres Skaber, på et sted hvor retfærdighed bor.

Der er også et sted med evig adskillelse fra Gud. Bibelen advarer om, at dem der afviser Kristus, skal smage den ’anden død’ ­ evig adskillelse fra Gud (Åb. 21:8).

De fleste af os har hørt om Helvede, et sted med ild og svovl. Ingen andre end Jesus Kristus advarede mere mod dette sted, end når han talte om Himlen. Han gjorde det også klart at de uretfærdiges pine vil være evig (græsk aionios), ligesom de retfærdige vil leve evigt (Matt. 25:46). Gud glæder sig ikke over den uretfærdiges død. ’Sig til dem: Så sandt jeg lever, siger Gud Herren: Jeg ønsker ikke den uretfærdiges død, men tværtimod at den uretfærdige vender om fra sin vej, så han bevarer livet. Vend om, vend om fra jeres onde veje! Hvorfor vil I dø, Israels hus?’ (Ezekiel 33:11). Gud glæder sig ikke over sit folks farer og prøvelser. Han er en kærlig, nådig Gud ­ det er vores skyld at mennesket lider og dør.

Når vi møder forfærdelig lidelse, såsom tragedien med World Trade Center, må vi lade det minde os om den ultimative årsag til sådanne ulykker er vores synd ­ vores oprør mod Gud. Vores kærlige Gud ønsker, trods vor syndighed, at vi skal tilbringe evigheden sammen med Ham. Kristne må strække en kærlig og trøstende hånd til dem der har brug for trøst og styrke i tider med trængsel. De kan finde styrke i armene på en kærlig Skaber der hader død ­ den fjende der en dag vil blive kaste i ildsøen (Åb. 20:14).

Der er ingen modsigelse mellem udsagnene om at ’Gud er almægtig og kærlig’ og ’verden er fuld af lidelse og død.’ Hvis Gud skulle udrydde alt ondt i verden, skulle Han udrydde os! I stedet ønsker Gud at vi skal frelses fra Hans kommende dom. En dag vil Gud fjerne alt ondt i verden.

Vi har to muligheder: vi kan fjerne os fra vore synder ved at stole på Kristus og dermed få evigt liv sammen med Gud, eller vi kan klynge os til vore synder, i hvilket tilfælde Gud vil opfylde vores ønske og forlade os for evigt. Det er derfor at Jesus på dommens dag skal sige til de onde, ’Gå bort fra mig…’ (Matt. 7:23, Luk. 13:27).

Først når vi forstår dødens oprindelse og evangeliet om Jesus Kristus som det er gengivet i Bibelen, kan vi forstå hvorfor verden er som den er og hvordan der kan være en kærlig Gud midt i tragedier, vold, lidelse og død. Hvilket syn på døden er dit? Er det synet der gør Gud til et uhyre der er ansvarligt for millioner af års død, sygdom og lidelse? Eller er det synet der lægger skylden på vor synd, og tegner et billede af Gud som en kærlig, nådig frelser der græd over Jerusalem, der græd ved hans ven Lazarus’ grav, og som græder over os alle?

Her er de gode nyheder
Answers in Genesis ønsker at prise og ære Gud som Skaberen, og at bekræfte sandheden om Bibelens beretninger om verdens og menneskets sande oprindelse.

En del af denne sande historie er beretningen om hvordan det første menneske, Adams, oprør mod Guds bud bragte død, lidelse og adskillelse fra Gud ind i verden. Vi kan se resultatet overalt. Alle Adams efterkommer er syndere fra undfangelsen (Salme 51:5) og har selv taget del i oprøret (synd). Derfor kan de ikke leve sammen med en hellig Gud, men er dømt til adskillelse fra Gud. Bibelen siger at ’alle har syndet og har mistet herligheden fra Gud’ (Rom. 3:23) og at alle derfor står for at skulle dømmes til ’evig undergang fjernt fra Herrens ansigt og fra Hans herlighed og magt’ (2. Theses. 1:9). Men, de gode nyheder er at Gud har gjort noget ved det. ’For således elskede Gud verden, at han gav sin enbårne søn, for at enhver, som tror på ham, ikke skal fortabes, men have evigt liv’ (Joh. 3:16).

Skaberen Jesus Kristus led på menneskehedens vegne straffen for menneskers synd, nemlig død og adskillelse fra Gud ­ men selv var han uden synd. Han gjorde dette for at opfylde de retfærdige krav fra hans Far, den hellige og retfærdige Gud. Jesus var det perfekte offer. Han døde på et kors, men opstod igen på den tredje dag, og overvandt døden, sådan at alle der tror på ham, bekender deres synd og stoler på ham (frem for sig selv), kan komme tilbage til Gud og leve evigt sammen med deres skaber.

Derfor: ’Den, der tror på ham, dømmes ikke; den, der ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har troet på Guds enbårne søns navn’ (Joh. 3:18). Bibelen siger også at, ’Hvis vi bekender vore synder, er han trofast og retfærdig, så han tilgiver os vore synder og renser os for al uretfærdighed.’ (1. Joh. 1:9).

Hvilken vidunderlig frelser ­ og hvilken vidunderlig frelse i Kristus vor skaber!

Desmond, A., and Moore, J., Darwin: The Life of a Tormented Evolutionist, W. W. Norton & Company, New York, s. 387.
Desmond and Moore, s. 387.
Darwin, C., On the Origin of Species, Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts, p. 490, 1964 (1859).
Associated Press, ‘Ted Turner was suicidal after breakup,’ , 16. april 2001.
Templeton, C., Farewell to God, McClelland & Stewart, Inc., Toronto, Canada 1996.
For en afvisning af Templeton’s argumenter, se Ham, K., og Byers, S., ’The slippery slide to unbelief: A famous evangelist goes from hope to hopelessness,’ Creation 22 (3):8 ­ 13, juni ­ august 2000.
Martin, W., A Prophet with Honor: The Billy Graham Story, William Morrow and Company, Inc., New York, p. 110, 1991.
Templeton, C., Ref. 5, s. 30.
Templeton, C., Ref. 5, s. 198.
Templeton, C., Ref. 5, s. 198 ­ 199.
Templeton, C., Ref. 5, s. 201.
Sagan, C., Cosmos Part 2: One Voice in the Cosmic Fugue, produceret af Public Broadcasting Company i Los Angeles i samarbejde med KCET-TV, og sendt I 1980 på PBS stationer I hele USA.
13. Wilder-Smith, A. E., Is This A God Of Love? TWFT Publishers, Costa Mesa, Californien, s. 43-46, 1991.

AiG Worldwide English Article database About AiG - English

Chinese Danish French German Greek Italian Japanese Korean Russian Spanish

De gode nyheder

COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis

A member of the Gospel Communications Network. All Rights Reserved.


Leserbrev fra Oddvar Berge: MAGNE HÅLAND I GRIMSTAD AP
Det er nettopp slike filterløse utblåsninger som de du nå lar avfyre mot Skjærgårdsskolen som gir grobunn for kristne friskoler. Du avslører og stiller åpenlyst til skue den indre prinsipielle holdning som AP har til kristendom i skolene. Men flere skjønner at AP tar feil. Det var kirken som før noen andre startet skoler i den hensikt å gi alminnelig opplæring i lesekunsten for at alle skulle kunne lese Bibelen på sitt eget språk. Fremdeles er det nyttig å lese Bibelen, både hjemme og på skolen. Da vil man også finne at tungetale har sin helt naturlige og sentrale plass i Det Nye Testamentet, hele veien utover fra og med Apostlenes Gjerninger. I enkelte sammenhenger har dette Åndens liv blitt noe mer uttørket, avstumpet og tilstivnet enn andre steder og oppleves derfor av noen fremmed og fjernt. Det er derfor viktig at himmelens sluser kan åpnes på ny, også i undervisningssammenheng. Man trenger å få fornyet kunnskap om hva disse gavene i realiteten er for noe og hvilken praktisk betydning de har. Bibelen sier nemlig det er viktig at de fremelskes.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt, KF AA


Dagens bibelord
Ordsp 15, 25-28:
25 De hovmodiges hus river Herren ned, men han lar enkens merkesteiner stå fast.
[12: 7. 14: 11.]
26 Den ondes tanker er en styggedom for Herren, men milde ord er rene.
27 Den som jager etter vinning, setter sitt hus i ulage, men den som hater bestikkelse, skal leve.
[17: 23. Sal 15: 5.]
28 Den rettferdiges hjerte tenker på hvordan en skal svare, men den ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.