INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
September 2002

Mandag, September 30, 2002

Falsk kristendom

Kristelig Folkeparti må fjerne kristennavnet sitt snarest. De villeder jo uvitende folk fullstendig. Men kanskje villeder de seg sjøl aller mest? Deres politikk er rett og slett en hån mot Den treenige Gud. De er absolutt ikke bibeltro, og derfor ikke pålitelige. De driver verdslig politikk i Guds navn. Finnes det noen verre synd? Når han sier nei, så sier KrF ja. – Tragisk.

Kristi Rognerud


Søndag, September 29, 2002

Er Herren Gud rund?

Eller er han firkantet? Det er tydelig at mange mener at enkelte av oss kristne er for ”firkantet” – hva de så enn legger i dette uttrykket. Han eller hun er for firkantet, sier de. Er det det at vi er FOR bibeltro i deres øyne? Det forekommer meg at det er dette som er ”problemet”. Forunderlig. For det er jo egentlig den eneste rette gudgitte og derfor troverdige sannheten folk vil ha, ikke sant da? Den som står fast til evig tid og som gjelder og er helt lik for absolutt alle mennesker og som ingen kan endre eller oppheve ustraffet. Djevelen og hans folk/verden eller de ugudelige og populære er nok de ”runde” oppi her. Jesus selv eller de som ønsker å følge ham og gjøre hans vilje, det er altså han og de som her stemples igjen. Det er de/vi som er de firkantete, eller hva? Kall meg gjerne firkantet!

Kristi Rognerud


Lørdag, September 28, 2002

Åpent brev til bispemøtet ad. ordinasjon i Dnk i Oslo - Fra For Bibel og Bekjennelse
Til Bispemøtet i Den norske kirke
ved preses,
Boks 5913 Majorstua
0308 Oslo


Åpent brev til bispemøtet i Den norske kirke.
Om ordinasjon i Den norske kirke og i Oslo bispedømme


Ni personer i Oslo bispedømme henvendte seg ultimo februar (26.2.02) til bispemøtet i Den norske kirke ved daværende preses biskop Odd Bondevik med en forespørsel om retten til å reservere seg mot å medvirke ved vigsling og ordinasjon. Foranledningen var ordinasjonen av en person som lever i homofilt partnerskap, av biskop Gunnar Stålsett i desember 2001.

De ni skriver: ”Etter det vi har kunnet bringe på det rene, er spørsmålet om en kan reservere seg mot å assistere en biskop ved vigslingshandlinger ikke avklart rent kirkerettslig. Prester og lekfolk vil ut fra sin overbevisning og lojalitet med kirkens ordninger ikke kunne delta ved vigslinger av homofile som lever i partnerskap. Noen vil ha vansker med i det hele tatt å delta ved vigslinger foretatt av Oslo biskop. Det synes uavklart om dette er noe en kan tvinges til, fordi biskopen kan gi ”bindende pålegg” (§ 1 i tjenesteordning for biskop).”

Biskop Odd Bondevik svarte i brev av den 3. juni 2002:
”Oslo biskop har i samtale med meg gjort klart at han ikke har til hensikt å gi bindende pålegg eller på annen måte kreve medvirkning ved ordinasjon av homofile som lever i partnerskap/homoseksuelle forhold. Det ville også selvsagt være utenkelig å kreve av prester at de skal bryte et vedtak i vår kirkes høyeste organ. Vi kan da konstatere at problemstillingen som er reist i brevet, heldigvis ikke er aktuell.”

I forlengelsen av dette svaret gjenstår likevel et spørsmål om hvordan det kirkerettslig forholder seg med ordinasjoner som bryter (og har brutt) med vedtak i Den norske kirkes høyeste organ. Selv om handlingen utføres av en biskop, er det grunn til å reise spørsmålet om den som ordineres kan godkjennes som ”riktig kalt” (”rite vocatus”) i henhold til den lutherske bekjennelse CA 14 som sier: ”Om den geistlige stand lærer de at i kirken bør ingen offentlig lære eller forvalte sakramentene, uten å være riktig kalt.” En kan anføre at ordinasjonshandlingen bryter med biskopens tjenesteinstruks og de vilkår vigslingsliturgien og de bibelske formaninger stiller til den som skal ordineres til prest, ved siden av at den bryter med et vedtak i kirkens høyeste organ.

Gjennomføringen av slike ordinasjoner – nå senest av Rosemarie Köhn den 1. september 2002 uten at andre biskoper var orientert, – reiser ikke bare spørsmål om retten til å reservere seg mot å medvirke. Den reiser også spørsmål om en biskop overhodet har rett til å innkalle/be prester og lekfolk om å assistere ved slike handlinger. Utvalget av personer biskopen velger å innkalle til å assistere, anfekter også legitimiteten, siden alle som deltar, er med på å bryte vedtak fattet i kirkens høyeste organ. På denne måten oppretter slike biskoper og deres hjelpere sin egen motkirke i kirkens struktur og under skinn av å være ”rettelig kirke”.

På mange måter er det som skjer lovløse tilstander, siden biskopen setter seg ut over både Bibel og bekjennelse, kirkens liturgier og instrukser. Disse handlingene utføres under skinn av juridisk legitimitet. Men har de det når de undergraver tilliten til kirkens gudstjenestelige handlinger og respekten for tjenesteordningene? Det er nødvendig slik de ni nå har gjort, å sikre fritak fra pålegg fra en biskop om å delta. Men det er enda mer nødvendig at kirken ikke fritar seg fra å gripe inn overfor biskoper som egenmektig etablerer sin motkirke gjennom slike ordinasjonshandlinger som bryter med bibelske retningslinjer, tjenesteinstrukser og vedtak i kirkens høyeste organ.


Vi vil sammenfatte vår henvendelse i tre spørsmål som vi ber om å få svar på:

1) Godkjenner bispemøtet slike ordinasjoner som vi her har nevnt, som gyldige ordinasjoner?
2) Hva slags reaksjon vil det få at Gunnar Stålsett og Rosemarie Köhn som biskoper bryter vedtak i kirkens høyeste organ?
3) Hvilke tiltak vil bispemøtet iverksette for å forhindre at slike ordinasjonshandlinger finner sted?


Oslo/Råde 23.09.02


Med vennlig hilsen
for sentralstyret i For Bibel og Bekjennelse


Olav Myklebust
formann (sign).


Boe Johannes Hermansen
sekretær


Kopi til Kirkerådet i Den norske kirke


Fredag, September 27, 2002

Hva er målet?

Er himmelen eller helvete målet ditt? Hva eller hvem søker du med ditt liv? Hvorfor søker du ikke ham som ga livet sitt for nettopp din skyld? Er Djevelen mer spennende? Joh.14,6: Jesus sier til ham – tvileren Thomas: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen – som er i himmelen – uten ved meg. Å fornekte Jesus og isteden elske Satan og seg selv, sine egne lyster, tanker og ord, er det absolutt dummeste et menneske kan gjøre. Og jo lenger en venter med å ta imot Frelseren i sitt hjerte, jo vanskeligere blir det. Djevelen er nemlig svært listig. Mye listigere enn vi tror. Det er ingen kunst for ham å innbille folk at det er Gud som lyver. Men dette er rett og slett Guds vilje. Han vil se hvilken herre og hvilken evighet vi velger/har valgt.

Kristi Rognerud


Torsdag, September 26, 2002

Velg endelig rett!

Hva som er rett? Noen sier jo det og noen det? Ja, noen. Ikke bry deg om noen! Men bry deg om Jesus, og hva han sier i sitt ord. Fordi: Bare han er sann Gud og sant menneske. Og bare han kan frelse deg fra helvetets evige pine. Vi eller ”noen” er jo bare feilbarlige mennesker. Alle som en. Det handler om lydighet mot Guds ord. Om å velge den smale vei fremfor den brede.

Kristi Rognerud


Onsdag, September 25, 2002

Omvendelse må til

… For hvis du ikke er omvendt eller født på ny innen Jesus kommer, så går du simpelthen rett til helvete. Hvor en skal pines i all evighet. Det er forferdelig å måtte mase om dette, men det må en sann kristen – en som virkelig har sett/ser og hørt/hører det stadig bare gjøre. For ingen må få oppleve at en ikke er blitt advart. Vil du ikke høre, og omvende deg, så er det ditt valg!

Kristi Rognerud


Ivar Kristianslund preker i Skien førstkommende søndag

Strandebarm prosti har gudstjeneste på hotell Rica Ibsen, Kongens gate 33 i Skien søndag 29. september klokken. 11. Einar Bryn forretter og Ivar Kristianslund taler. Alle er hjertelig velkommen! Hotellet ligger sentralt i Skien, rett opp for jernbanen.

IK

LEKTIE, 2M 20:1-8
Da talte Gud alle disse ord og sa:
Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.
Du skal ikke ha andre guder foruten meg.
Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg,
og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
2M 20:12-17
Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke drive hor.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

EPISTEL, Fil 1:20-26
Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.
For for meg er livet Kristus og døden en vinning.
Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge.
Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre.
Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet.
Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til framgang og glede for dere i troen,
slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere.

PREKENTEKST, Mark 10:17-27
Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor.
Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!
Men han ble trist til sinns for dette ord og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.
Jesus så seg omkring og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for dem som er rike, å komme inn i Guds rike!
Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!
Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!


Tirsdag, September 24, 2002

Rett fundamentalisme

Av Kristi Rognerud

Når noen så inderlig gjerne vil kalle/stemple oss som bekjenner Jesus og ønsker å være absolutt bibeltro for ”fundamentalister”, så la dem da bare gjerne få gjøre det! Er det fundamentalistisk å gjøre den treenige Guds vilje, så gjerne for meg. Da påstår de jo samtidig at Jesus var og er en fundamentalist. Derfor er stempelet så flott. Rett el. sann fundamentalist. Gal fundamentalisme er og blir det når det handler om Allah eller andre avguder. Og forresten: Vil noen også påstå at Jesus er Allahs Sønn? Det virket faktisk som om ”presten” Bondevik - som iskaldt avsetter lydige og bibeltro prester - nærmest sidestilte Den treenige Gud og muslimenes gud/avgud i et TV-innslag ganske nylig. Hvor er tydeligheten hans. Og de andre såkalte kristne politikerne? Jeg finner ingen. Det er rett og slett hyklersk å kalle seg en kristen, men å la en helt annen enn Jesus selv lede. Utnevnelsen av enda en kvinnelig biskop viser jo bare hvor stor ulydigheten er i KrF. Ingen kan selvfølgelig forvente noe rett av de andre ikke-kristne partiene. Dessverre.


Mandag, September 23, 2002

Hva er og vil sosialismen?

Av Lars-Arne Høgetveit

DEL 1
I årene før den annen verdenskrig rustet sosialismen Norge ned militært, til et nivå der vi ikke var i stand til å forsvare oss mot et angrep vi etterhvert visste ville komme. Man trodde på det gode i menneskeslekten og overså/ignorerte hva Bibelen sier om mennesket. Og den 9. april, da man i det norske Storting skulle stemme over å fjerne straffebestemmelsen om abortus provocatus (provosert abort) i straffeloven (abortforslaget til helsedir. Karl Evang finnes i et hefte av Sylvia Steinsvik), seilte tyske krigsskip inn norske fjorder, og historien i de neste fem årene kjenner vi alt for godt til.

Man hadde altså kommet så langt i det moralske forfall i Norge at man var i ferd med å sette budet " Du skal ikke slå i hjel" ut av funksjon. Og i stedet måtte man selv sette livet inn for å forsvare den Gudgitte retten til Liv og Menneskeverd. Man oppdaget i sin fulle bredde hva det vil si å miste ytringsfriheten og religionsfriheten. Men etter krigens slutt var noe av det første sosialistene i Norge gjorde, via et stortingsvedtak, og overta Oslo lærerskole, eid av Indremisjonen, som selv ikke ønsket å miste sitt eierskap. Man fortsatte altså bare videre på avkristningens vei. Uten å ta hensyn til den femårige advarselen en hadde friskt i minne. Man ville ikke skjønne at krigen kommer ikke fra våpnene, men i fra menneskehjertet. Dette innebærer at om man får inn en ideologi med et menneskesyn som sier at mennesket er mere verdt enn hele verden, slik man finner det i Bibelen, da ville mennesket i større grad oppført seg ikke voldelig / totalitært.

Sosialismens åndelige røtter
Det sies at den store kampen i verden i dag står mellom to jøder, nemlig Marx og Jesus. Marx som sosialismens åndelige fundament og Jesus som synderes venn og frelser. Marx med tanken om likeSTILLING mellom kjønnene, Jesus med likeVERD mellom kvinne og mann. Marx med en tro på fullkommenhet på jord (utopia), Jesus med sitt Ord om en Evig Himmel eller et Evig Helvete.

Vi ser altså at disse to åndsstrømninger er av motsatt natur. Og når vi i tillegg har sterke vitnesbyrd fra Karl Marx sine papirer om at han på sine gamle dager drev aktiv Satan kultus, da begynner vi å se sosialismen i et "nytt lys".

På fruktene skal treet kjennes, heter det. Og hvis vi setter oss ned og begynner å regne opp nasjoner som bygger på Marxismen/Sosialismen, ser vi hva resultatene blir. Det skulle vel være nok å nevne det gamle Sovjetunionen, Kina og Etiopia. Menneskeverdet blir/ble her neglisjert. Tar man ikke hensyn til mennesker, da er det vel ikke noen grunn til å forvalte naturen rett heller, og resultatene ser vi i den sterkt ødelagte økologien i disse områdene. Så vil noen si at økologien i "kapitalismens høyborg", USA, er jo heller ikke noe å skryte av, og det er riktig. Og i de muslimske landene er jo også økologien ødelagt og menneskeverdet er et ikke-tema blant de ledende. Når man begynner å se dette, nærmer en seg noe interessant. Hva kjennetegner alle disse trosretningene? Jo - de er alle bygget på menneskets fortreffelighet, de har ikke Gud som sin øverste autoritet, men derimot materielle verdier og sitt ego. Man setter mennesket i sentrum og dermed starter utglidningen, og de destruktive kreftene får fritt spillerom.

Om man altså kaller seg marxist, sosialist, nazist, katolikk, eller muslim, har man det felles at man er ateistisk, det vil si uten Gud. Og det er jo ikke uten stor interesse man registrerer et omfattende samarbeid mellom marxister/sosialister/nazister/katolikker og muslimer når det gjelder å radere Staten Israel ut av kartet. Samarbeidet ser ut til å være så målrettet at den rådende ideologi synes å være den samme for alle parter, nemlig av et ateistisk opphav. Man tåler ikke at Gud har valgt seg ut et demonstrasjonsfolk der de bibelske profetiene bl.a. om Israel oppfylles i rekordfart (se bl.a. Sakarias 12,1-3) for å vise oss mennesker at Jesus er Veien, Sannheten og Livet. En ønsker altså å motbevise de bibelske sannheter.

Tilbake til Norge
Arter så sosialismen seg annerledes i Norge enn hva vi har sett i andre land?
Den 13. juni - 1975, 30 år etter den 2. verdenskrig, fikk loven om fri abort flertall i Norges Storting. En av frontfigurene den gang var Arbeiderpartiets Tove Phil som ved et benkeforslag fikk program festet (AP's program) et ønske om fri abort. I likestillingens navn skulle man nå få fjernet den "siste" ulikheten mellom mann og kvinne. Kvinnen skulle nå helt og fullt bestemme over sin "egen kropp" slik at hun var den avgjørende instans for hvorvidt barnet skulle få leve eller ei. Hva denne loven har medført av fortvilelse og lidelse for barn, mor og far, kan den som ikke har kjent det selv, nok bare ane. Man er altså villig til å gå over lik for å tilfredsstille sin egen egoisme i samsvar med sin ideologi og drive barneofring på egoismens alter. Neste trinn vil bli drap på eldre (vi ser begynnelsen på dette nå), deretter drap av mongoloide og andre som ikke passer inn i det materialistiske verdensbildet. Det er jo ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å la disse leve opp. SOLIDARITETSTANKEN gjelder visst bare mellom dem som kan hevde sin rett, de andre bukker under. Ord som nestekjærlighet, tjenersinn og ydmykhet er blitt ikke-ord. Det er jo ikke underlig at dette menneskesynet er på full fart inn i det norske samfunn, fordi man i en årrekke har undervist i den norske skole og helt til topps ved våre høyskoler og universiteter at Gud er død. Man forteller der at mennesket er en tilfeldighet, et resultat av "The Big Bang" og at det har utviklet seg over fem milliarder år til hva det er i dag. Resultatet er da gitt. Mennesket har da ingen Guddommelig tilknytning i Jesus Kristus og dermed ingen egen verdi uten om den man har i sin familietilknytning og sitt bidrag til den økonomiske produksjon. Det vil si, har man liten økonomisk nytteverdi eller er i veien på andre måter, har man ingen rett til å leve. Dette er konsekvensen av å lukke Bibelen og dermed åpne for de Sataniske kreftene som vi vet gir oss død og elendighet.

Den totalitære statsmakt
På midten av 1920-tallet var historiker og professor Edv. Bull nestformann i Det norske Arbeiderparti. Hans livssyn var klart marxistisk, noe han gav uttrykk for i sin bok "Kommunisme og religion", utgitt i 1923. Vi siterer fra hans bok: " Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak." Og videre "Barna skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst." Og til sist " Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk."

DEL 2
Dette historiske tilbakeblikk gir oss bakgrunnen for å forstå, at dersom noen ønsker en annen samfunnsutvikling, skal de så langt myndighetene tør å gå, stoppes. Jeg tenker da bl.a. på den siste årenes debatt om foreldrenes rett til å undervise sine egne barn. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marit Nybakk m.fl. ønsker ikke friskoler - i hvertfall ikke kristne. Hun mener at det ofte er barn av sterkt religiøse foreldre som tar barna sine ut av den offentlige skole, fordi de mener skolen er for ukristelig. Marit Nybakk mener at nettopp slike barn ville ha godt av den møteplassen den offentlige skolen er. Det er fremdeles slik i Norge at foreldreretten står over Staten på de fleste områder og det er fremdeles fritt av skole eller hjemmeundervisning om man kan dokumentere tilstrekkelig læring. De totalitære krefter jobber allikevel på spreng med den klare forvissning om at "En tanke som i hjerte kom, og som man litt lot råde, har titt gjort sjelen tom på Guds dyre nåde." Barna skal altså tvinges på tvers av foreldre retten som er Gudgitt, lovfestet nasjonalt og internasjonalt. Og foreldre som bekjenner seg til Den evangelisk-lutherske Religion plikter å oppdra sine barn i denne religion, sitat av Grunnlovens § 2 : " Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme." Det betyr at om man i den offentlige skole underviser barna i ateisme, (noe den offentlige skole ikke har adgang til ifølge § 2 i Grunnloven) er man lovpålagt å holde barna borte fra slik undervisning.

I den offentlige skole i dag har man beveget seg inn i relativismens minefelt. En hevder å være nøytral. Alle synspunkter skal jo få komme til uttrykk og da må det vel være akseptert å slå ned læreren også?. Barna fortelles delvis om lov og evangelium samtidig som man forteller dem at Gud er død. Hva skal et barn tro. Man river jo ned barnas autoritet til de voksne samt at man skaper barn med et spaltet følelsesliv, og Guds-autoriteten blir borte. Dette er jo sjeleterrorisme. Barnemishandling er vel forbudt i Norge? Ville vi bruke de samme undervisningsmetodene i matematikk og der fortelle barna at 2+2=4, men samtidig kan det og bli 8?

Sammen med Skapelseslæren, vil barna bli forelagt at menneskene er en del av en utvikling (Darwinisme). Vil det styrke et barns selvbilde å bli fortalt at han/hun stammer fra en encellet organisme, og at barnets tilblivelse altså er en ren tilfeldighet og ikke Gud-villet. Denne ideologi der en tankemessig løsriver mennesket i fra sin skaper er basis for den moralske katastrofe som har rammet Norge de siste tiårene. Dette gir seg utslag i en sinnstilstand blant mennesker som kan betegnes slik, "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav." Fjerner man Skaperen fra et samfunn, vil man i sin tomhet måtte skape sitt eget menneskebilde, og resultatet ser vi i skilsmisser, drap, homofili (langt inn i den norske kirke) osv.. Skal man altså rette opp det som har gått galt, må man igjen velge Himmelveien som gir oss håp og livsregler å leve etter. De Ti Budene er hva vi trenger til. Overfor disse budene blir vi skyldige overfor Gud. Fra Golgata lyder et trøstens budskap om syndenes tilgivelse for den som angrer sin synd og tar i mot frelseren Jesus Kristus. Da får man en ny start med et evig Himmelsk perspektiv og et menneskesyn som sier oss at mann og kvinne er uendelig mye verdt. Og man ser at der hvor myndighetene er på kollisjons kurs med Guds lov, der skal man lyde Gud mere enn mennesker. Dette ikke for å være kranglevoren, men fordi Guds bruksanvisning for oss mennesker gir oss det beste livet både på jord og i Evighet.

Den sosialistiske (ateistiske) ideologi er i dag, mere eller mindre, på innmarsj i alle norske partier. Man tenker ikke lenger klart om likestilling, foreldrerett, barnehager, samlivsformer, fosterdrapslov, liberal teologi, det militære forsvaret, landbruk og matproduksjonen. Enkeltmenneskets motstandskraft og evne til å gjenkjenne ødeleggende tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud, bygges ned. Man starter i barnehagene og fortsetter i skoleverket. Og man er selvfølgelig klar over, helt fra Statsminister nivå, ut i departementene, via sine byråkrater, inn i Stortinget og videre "nedover i systemet" til lokalpolitikere og kommunale byråkrater at får man tak på et barns tanker, styrer man en hel nasjon på lengre sikt - derfor er det en viss turbulens om kontantstøtteordningen i dag.

Knebles bondenæringa, slik man driver på med nå, vil man også bli kvitt en livegen stand som har vært en kraftig korreks og avslører av bl.a. flere regjeringers antidemokratiske og unasjonale virksomheter. Som sosialist tenker man ikke i nasjoner slik man gjør det i Bibelen. I følge Bibelen ble vi delt inn i nasjoner for å søke Gud (se Apostelgjerningene 17.26-27). Det er motsatsen til hva en så i Babel når man ønsket å bli Gud lik og bygget seg et tårn som skulle nå like til Himmelen (se 1. Mosebok 11.1-9). Man var altså i opposisjon til Gud. Dette er også realiteten dag. Man jobber for en internasjonalisering og bygger ned matvareberedskapen og forsvaret vårt slik at vi blir mere avhengige av andre.

De aller fleste har vel hørt om den internasjonale sosialistiske bevegelse, og dens arbeid bl.a. for å skape et forenet Europa samt å skape "fred" i Midtøsten. Med stor interesse hører vi fra tid til annen, en antakelig fremdeles ledende skikkelse ( - fordi det på norsk TV rundt 1996 var en sekvens med Israels tidligere statsminister Shimon Peres fra Arbeiderpartiet, der Peres sa at " Statsminsiter Brundtland i visse sammenhenger var hans sjef ") innen denne bevegelsen, nemlig Gro Harlem Brundtland sitere de kjente linjene fra profeten Mika kapittel 4 vers 3, som står på FN bygningen i New York om at det skal komme en tid da "- de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig,". Dette innebærer en fredsperiode man ønsker seg, men Gud er utelatt fra sitatet og da blir det ikke fred. Torbjørn Jagland har også i flere år hatt tette forbindelser til den sosialistisk internasjonalen og møtte (mars 2002) direkte i Midtøsten fra et slikt møte - det er tydelig at det er sterke sosialistiske krefter her som er samordnet internasjonalt. Faktisk har man kontakter inn i de verste terroristbola vi kjenner til, og jødene skal tvinges til å samtykke i at de ikke har livets rett. FN har også lenge innehatt en slik rolle - og synes og forsterke den nå med Norge i spissen i FNs Sikkerhetsråd. Hvor lenge er det til Gud rydder opp tro i dette løgnens spill - neppe lenge.

Nyradikalismen
Man kan summere opp de ideologiske strømningene og kalle de med en felles betegnelse for nyradikalismen. I boken med tittelen "Åndskamp i skole og samfunn- Stern-strid" ved Gustav Mjåland og utgitt av AKF på 4735 Evje, siteres følgende :
"Nyradikalismens intellektuelle og åndelige utgangspunkt er representert ved Darwin, Marx og Freud. Med disse personer ble de moralske absolutter forkastet, og vårt folk ble gitt nye tankebygninger og strukturer. "Når Gud er død, er alt tillatt", sa Hitlers yndlingsfilosof, Nietzsche. Hvis Guds skaperordninger og det kristne menneskesynet blir radert ut av folkets tenkemåte og erstattet med andre tankebygninger, vil landets lover etter hvert bli forandret. Dette vil lede til dyptgående forandringer i samfunnet. Tidens åndskamp er da i utgangspunktet en kamp om menneskesyn." Og videre sitert : "Nyradikalismen lar seg avsløre ved dens angrep på DET KRISTNE MENNESKESYNET, dens angrep på YTRINGSFRIHETEN, og dens angrep på FORELDRERETTEN. Det er på disse områdene tidens åndskampslag vil komme til å bli utkjempet." Disse linjene skulle vel forklare hvorfor vi i dag har en kamp om disse tre hovedområdene.

Den rette kurs
Bruker vi De Ti Bud som samfunnets lover, samtidig som vi forkynner Golgata budskapet, vil vi få se en reversering av den negative samfunnsutviklingen vi er vitne til dag. Mennesket ville få sitt menneske-verd igjen. Og vi ville få oppleve at "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav" ville bli byttet ut med en lovsang til Herren for at han skapte oss og kalte oss ved navn og tok oss inn under sin beskyttelse. Da vil man kunne bygge landet og forme barna i evighetens perspektiv. Om det stormer rundt oss, vil vi kunne synge med sangdikteren Lina Sandell,: "Gled deg da du lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare. For hans allmakts ord må alle Fiender til jorden falle."

Lars -Arne Høgetveit / 1640 Råde


Søndag, September 22, 2002

SEMINAR: Hvem sier dere at Jesus er? Les mer her!

Seminar fredag 25. og lørdag 26. oktober 2002

VELKOMMEN TIL SEMINAR!

”Hvem sier folk at Menneskesønnen er?” – spurte Jesus en gang disiplene. På seminaret 25. – 26. oktober stiller vi det samme spørsmålet. Vi spør fordi svaret på dette spørsmål er livsavgjørende for hvert menneske. Som på Jesu tid gis det også i dag mange svar. Ikke minst innen moderne teologi og vår tids nyreligiøsitet tegnes det et Jesus-bilde som ofte avviker fra det vi finner i Skriften og i kirkens bekjennelse. Gjennom ulike foredrag vil vi rette søkelys på både kirkehistorie og samtid, og ikke minst vil vi løfte fram Bibelens vitnesbyrd om Jesus.
Målet med seminaret er å gi ny frimodighet til å tro, bekjenne og forkynne Jesus som Frelser og Herre. Seminaret er åpent for alle, og er særlig aktuelt for dem som i kirke, frikirker og organisasjoner står i forkynnelses- og undervisningstjeneste.

Arrangører av seminaret er Den Norske Israelsmisjon (DNI), Normisjon og For Bibel og bekjennelse (FBB), i samarbeid med Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).

Vel møtt!

Sted: Storsalen, Staffeldtsgt. 4, Oslo

Program:

Fredag 25. oktober

Kl.10.30: Åpning/velkomst
Seminarøkt I: Den nyreligiøse Jesus
Kl.10.45: Arild Romarheim: Den nyreligiøse Jesus -
Jesus i vannmannens tegn
Kl.12.00: Kaffe og rundstykker
Kl.12.45: Oskar Skarsaune: Antikkens nyreligiøse Jesus – i Thomasevangeliet og gnostisimen
Seminarøkt II: Jesus og jødene
Kl.14.00: Torleif Elgvin: ”Jesus var ingen kristen, han var jøde”
Kl.15.15: Gruppesamtale i tilknytning til foredragene
Kl.16.00: Middag og fritid
Kl.18.00: Kai Kjær Hansen: Navnet Jesus – orienteringspunkt for kristen tro og misjon
Kl.19.15: Tuvya Zaretsky: Jesus – min Messias
Kl.20.15: Reidar Hvalvik: Jesus i billedkunsten. Lysbildeforedrag.
Kl.21.00: Avslutning

Lørdag 26. oktober

Seminarøkt III: Jesus og kirkens oppdrag
Kl.10.00: Gunnar Johnstad: Jesus i Skriften og i kirkens forkynnelse.
Kl.11.15: Kaffe og rundstykker
Kl.12.00: Jan-Martin Berentsen: Jesus i kirkens misjonsoppdrag.
Kl.13.15: Etterfølgende panelsamtale: Hvordan formidle Jesus til dagens mennesker? Deltagere: Tove Rustan Skaar, Arild Romarheim m.fl.
Kl.14.30: Avslutning.

Pris:
Seminaravgift kr. 250 (hele programmet) før
28. september. Etter denne dato: kr.350,- .
Prisen inkluderer: alle seminarøkter og kaffe/rundstykker fredag og lørdag.
Eller kr. 80,- pr. seminarøkt.
Studentpris: kr.150,-

Ønskes middag fredag: kr.80 -. Gi beskjed ved påmelding.

Betaling av seminaravgift og middag: kto. 1014 48 76283
(FBB, Hovland, 1640 Råde)

Påmelding:

Navn:……………………………………………..
Adresse:…………………………………………..
Tlf.:…………………………………………….…

Ønsker middag fredag ja/nei (stryk det som ikke passer).

Påmelding sendes:
Hermansen, Hovland, 1640 Råde
Tlf.: 69 28 52 26/ 996 12 822 (mobil)
Fax: 69 13 36 61
E-mail: boe.johannes.hermansen@c2i.net

Arrangørenes web-sider:

Den norske Israelsmisjon: http://www.israelsmisjonen.no
Normisjon: http://www.normisjon.no
For Bibel og Bekjennelse: http://www.fbb.nu
Den evangelisk Lutherske Frikirke: http://www.frikirken.no
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn: http://www.delk.no

Overnatting:
Vi forutsetter at deltagerne ordner overnatting selv.
Tilbud hos Hotel Norrøna, Grensen 19, 0159 Oslo
Tlf. 23 31 80 00, fax 23 31 80 01 eller e-mail:
norrona.booking@rainbow-hotel.no: fredag til lørdag: kr.550 for enkeltrom/kr. 750 for dobbeltrom. Ved bestilling: gi beskjed om KNIFF-avtale.

Presentasjon av talerne:

Jan-Martin Berentsen: Professor ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Dr. teol. med missiologi som spesialfelt.

Torleif Elgvin: Førsteamanuensis ved Frikirkens teologiske høyskole. Tidligere rektor ved Caspari Center, Jerusalem.

Kaj Kjær Hansen: Prest i Den danske kirke. Dr. theol. Styreleder i Den danske Israelmission. Redaktør av tidsskriftet Mishkan.

Reidar Hvalvik: Førsteamanuensis i Det nye testamente ved Menighetsfakultetet. Dr. theol. Han har i den senere tid spesialisert seg på kristne motiver i kunsten.

Gunnar Johnstad: Førsteamanuensis ved Norsk Lærerakademi i Bergen. Har Det nye Testamente og oversettelsesspørsmål som spesialfelt.

Arild Romarheim: Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Menighetsfakultetet. Han er ekspert på nyreligiøse bevegelser i Norge og internasjonalt.

Oskar Skarsaune: Prof. i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet. Dr. theol. Han har bl.a. arbeidet med den tidlige kristendomshistorie, og dens røtter i jødedommen.

Tuvya Zaretsky: Messiansk jøde. Leder for Jews for Jesus sitt arbeid i Los Angeles. President i Lausanne Consultation on Jewish Evangelism.




Lørdag, September 21, 2002

Kulturhistorie og næringsliv

Av Jørgen Høgetveit

I de siste uker har det foregått mange interessante kulturhistoriske begivenheter i Nedre Setesdal. En nevner avdukingen av Galtelandssteien – noe av vår eldste kulturhistorie – som minner om vår utenlandsorientering og om innføringen av troen på den ène Gud i landet vårt allerede på tusentallet. Det som også etter hvert dannet grunnlaget for en ny rettsorden. Lokalhistoriker O.A. Kleveland trakk – i sin tale - de store perspektiver fra de gamle gravsteder, ting- og rettsstedet, til Galtelandssteinen og senteret for Haugianerne på Fennefossen mye senere – men i samme området. ”Strålemotet” som også ”Mølla” ved Fennesfossen ble kalt og som videre skapte stort misjonsarbeid inn i vår tid utover på mange kontinent.

Videre var det gjenåpning av Dyreskuplassen - en av landets eldste dyrskuer – innmontert i rammen av vår tunge kulturhistorie med tidligere statsminster og stortingspresident Jørgen Løveland og hans minnerike brev om åpningen av Dyrskuen i 1858. Avslutningen skjedde ved storsatsingen på Flåt med Flåt gruver.

I Iveland har man år om annet spelet i Fjermedalen om kampen om opphevelsen av Konventikkelplakten som hindret evangeliets frie løp i folket – noe som også hindret det frie ord etter Grunnlovens § 100. Sentralt i denne striden stod bønder fra Iveland, stortingsmann N. J. Tvedt (Haugianeren som lærte Løvlendingene politikk) fra Evje og O.G. Ueland som Setesdalsforlaget nettopp har hedret med en fin bokutgivelse. Kampen stod på Stortinget fra 1836-42, og ble kronet med seier. En grunnleggende strid om en av de sentrale § i Norges forfatning.

Samlet danner det seg et stort og perspektivrikt bilde av Nedre Setesdal – som forteller mye om vår røtter – som også dagens befolkning suger sin identitet fra. Av disse røtter – om de blir dyrket og vedlikeholdt - gror det fram nye generasjoner og miljøer som er avgjørende for hvordan det blir å bo i disse bygder. På bakgrunn av dette var det spesielt interessant å merke seg talen ved Flåt gruve av fylkesmann Hjalmar Sunde. Der understreket han - at om folk skulle finne det interessant å flytte til og bosette seg i et område, var det ikke bare for å få seg en jobb, men kanskje like mye at det var en kulturhistoriske ramme som dannet det miljøet en skal leve i, både i arbeid og fritid. Interessant var også hans parallellføring med Røros og deres bygde- og gruvemiljø som ble båret fram av deres kjente forfatter Johan Flakberget som maktet å fastholde deres kulturhistoriske bakgrunn på en mesterlig måte.

Dette gir selvsagt også en berikende bakgrunn for den storsatsingen med Indre Agders store næringslivsseminar på Evjemoen i de samme dager.

Selvsagt kan krefter utenfra tilføre nye ideer og tiltak, men arbeidet med reisningen av dette kulturhistoriske miljø er det først og fremst bygdenes egne folk som må stå for. De som har den dypere tradisjon og kontakt med det som skal dyrkes fram av autentiske røtter i praksis – til glede for alle innbyggere av området. Her er det uendelig mye godt stoff å ta av – ikke minst nå fram mot 2005 – da Norges frigjøring i 1905 skal feires av hele landet. Da må ikke det skje om igjen at Jørgen Løvelands grunnleggende innsats glemmes totalt. Slik omtaler i allefall boken om Norges Statsministere (1999) hans skjebne i nyere tid. Ikke en gang Norges historien av Alnæs har verdiget han et ord – enda han vel hadde større betydning i forspillet og strategien fram mot unionsoppløsningen enn de fleste andre. Han tok den første tunge konfrontasjonen med Kong Oskar, var avgjørende sentral under fredsforhandlingene i Karlstad, og senere var han Norges statsminister, så stortingspresident og Grunnlovens vokter fremfor noen. Han ble også formann for Nobelkomiteen i mange år og Norges første utenriksminister - noe som vel igjen må bety at han var en vesentlig faktor i utformingen av Norges gryende utenrikspolitikk. Om nå de fleste i de urbane strøk vil glemme en slik kulturhistorie – bør i allefall ikke de bygdene som fosteret han gjør det samme, men la han fortsette å utvide den sentrale plassen han allerede har i Evje sentrum til et stadig videre rom i de mange sinn i vår samtid, til nytte og glede for både nåtid og framtid!



Trenger Norge en ny politisk kurs?

Svaret må bli et definitivt ja! Grunnen til det er at sosialismen har tatt kvelertak på alt som har med politikk å gjøre de siste 50 år. Våre politikere, enten de hører til det ene eller andre parti, klarer ikke å tenke utenom sosialismen. Sosialismen har som den gift den er, gjennomtrengt det norske folk på en slik måte at det er både handlingslammet og ute av stand til å tenke i andre baner. Ikke minst ser vi det i det åndelige regimente. Der har sosialismen snudd alt på hodet, det som etter Guds Ord var galt er blitt «rett», og det som var rett er blitt «galt». Statskirken var bygd på den grunnvoll som lå i § 2 i grunnloven. Her forpliktes Konge og regjering å bekjenne seg til Statskirkens religion som er Den Evangelisk Lutherske. Så lenge det var slik så var det en gjensidig forpliktelse og Kongen kunne være det øverste kirkestyre.

Men i dag er Kongen nøytralisert, størstedelen av våre stortingsfolk er Gudsfornektere. Det samme kan man si om en del av biskopene og mange prester. Den Evangelisk Lutherske lære ble forlatt for over hundre år siden og i de senere år har kirken gått i åk med åpenbare vranglærende kirkesamfunn, ja enda til pavekirken som er Antikrist sin hovedutsending her på jord. Grunnlaget for hele vår kristendomsforståelse og forhold mellom den Treenige Gud og mennesket som mann og kvinne er snudd på hode. Enda det er fastlagt fra Guds munn i 1 Mos. 3, 16, som uforanderlig både i det åndelige og verdslige regiment, da Adam og Eva representerte begge disse regiment, at nemlig mannen skulle råde over kvinnen. Dette i en kjærlig og vernende menig. Mannen hadde og har hovedansvaret for kvinnen, han skal råde over henne, elske og ære henne, og hun skal være ham underdanig. Dette har sosialismen snudd på hode og vel så det og med en slik snedighet at enda til de som bekjenner troen er ført vill av djevelen i dette spørsmål. Dermed har sosialismen vunnet en stor seier, lagt grunnvoll for en antikristlig Statskirke og Gudsbilde. Prester, predikanter og biskoper er ført vill, p.g.a. at de lyttet mer til sosialismen enn til Guds Ord. De ville heller lyde fienden enn Han som er menneskenes største venn, Jesus Kristus, Guds levende Sønn.

Kursen må nå legges om og det fort. Det avsindige byråkrati og papirvelde må avskaffes, i første omgang må minst 50% av de som i dag jobber i administrasjon over til produktivt arbeid, slik at den inneffektivitet som i dag lammer stat, kommune og næringsliv blir ryddet av veien. Men først av alt må Guds Ord, Guds Bud og respekten for det hellige igjen komme på enhvers hjertes lysestake. Uten Guds Ords lys vandrer ethvert menneske i mørker. Sosialismens mørke er tykt, giftig og bedøvende, det må bekjempes med hellige våpen: Guds Ord og bønn.

Trygve E. Gjerde,
5440 Mosterhamn.
Styremedlem i Kristen Framtid.


Fredag, September 20, 2002

IS ISLAM, IN FACT, A PEACEFUL RELIGION?

While public relations campaigns promote Islam across America as a
peaceful religion, Christians around the world -- especially in
countries like Pakistan, Indonesia and Sudan -- continue to suffer under
this shroud of misinformation. This is not to say that all Muslims are
either radical or promote violence. However, a further understanding of
Islamic teachings demonstrates the acceptance and even encouragement of
persecution against Christians as well as others who oppose Islamic
teaching. Here's where to learn more:
http://etools.ncol.com/a/jgroup/bg_wwwpersecutioncom_conserpetitions1_9.html

Today, in most Islamic controlled countries, Christians are under some
threat and possibly extreme danger for practicing any type of evangelism
among their neighbors. Even greater dangers loom for any Muslim who
chooses to convert to Christianity. While propaganda sweeps rapidly
throughout the United States, Christians must learn the truth. The
church must wake up to the call to support those who are persecuted for
their belief in Jesus Christ.

Are you concerned about the increasing persecution of Christians? Want
to learn first hand of the incredible faith and courage of Christians
living in Muslim nations? Then get your FREE subscription to the Voice
of the Martyrs monthly newsletter -- a publication that no one should be
without. Here's where:
http://etools.ncol.com/a/jgroup/bg_wwwpersecutioncom_conserpetitions1_9.html

Phil Sheldon
ConservativePetitions.com

P.S. You won't really understand America's war on terrorism until you
understand what drives our enemies to attack and persecute our Christian
nation. Be sure to take VOM up on their free offer. Click here:
http://etools.ncol.com/a/jgroup/bg_wwwpersecutioncom_conserpetitions1_9.html


Torsdag, September 19, 2002

Biskoper på vill flukt fra sitt bibelske ansvar!

BIBELEN ER KLAR, BÅDE VEDRØRENDE HYRDEANSVARET:

Joh. 10,11-13:
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.

OG HYRDEVEILEDNINGEN:

Rom. 1,26-27:
Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen.
På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse.

1. Kor. 6,9-10: "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, ELLER MENN SOM ØVER UTUKT MED MENN, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere SKAL ARVE GUDS RIKE."

MEN HVA SIER BISKOP ØYSTEIN LARSEN?

I et intervju med Øystein Larsen i Lofotposten 18.09.02 sier han bl.a. følgende:

"Vanskelig

- Homofili har for ofte blitt til en sak i stedet for spørsmål om mennesker. Blant de homofile og lesbiske finner vi like mange forskjellige typer som blant alle oss andre. Noen av disse føler jeg meg vel samme med, andre er jeg litt lengre fra, mens noen er ikke mine typer. I kirken har homofili vært et innmari vanskelig spørsmål. Biskopene bar vært delt i synet i denne sammenheng og jeg har vært en av de som har holdt igjen på at homofile skulle kunne være prester. Men jeg er ikke sikker på at jeg står på det standpunktet lenger. Jeg håper at utvalget som utreder dette spørsmålet kan komme til en konklusjon hvor alle biskopene kan enes, svarte Larsen."

HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG FOR EN BISKOP Å TALE SOM GUDS ORD?

1. Pet. 4,11:
Om noen taler, han tale som Guds ord. ... Amen.

Ivar Kristianslund


Onsdag, September 18, 2002

Husk TV-programmet om Kristen Framtid i dag!

Programmet "Faktor" på NRK 1 i kveld klokka 21.30 handler om stiftelsen av partiet Kristen Framtid. Ludvig Nessa er også trukket inn.

Det gjenstår å se om NRK har behandlet oss på en saklig måte. Forhåndsreklamen ser ikke helt bra ut.

Ivar Kristianslund


Tirsdag, September 17, 2002

ØYSTEIN LÆGDENE OG STATSKIRKEN

Av Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid, Aust-Agder

Jeg stilte Ø.L. følgende spørsmål som jeg ikke kan se å ha fått noe svar på: Kan Lægdene redegjøre for hvordan han kan mene at kirken skal være åpen for alle, og samtidig be noen av sine meningsmotstandere om å trekke seg ut?

Jeg sier ikke noe på at det kan være vanskelig å gi et fornuftig svar på et slikt spørsmål. Det er nemlig umulig at en kirke ubetinget kan være åpen for alle. Da er det ikke lenger noen kirke. I hvert fall ikke noen Jesu Kristi kirke.

Utvelgelseskriteriet er i vår tid snudd på hodet. I stedet for at Guds kriterier for utvelgelse legges til grunn av de menneskelige utvelgere, så er det verdens kriterier som legges til grunn. Slik blir kirken omgjort til en verdens kirke og ikke en kirke av Jesu Kristi hellige. Og da er det i tillegg blitt en skjøgekirke. Et narrespill og et teater. Hva hjelp har en slik kirke å gi virkelige sannhetssøkere? Den kan dessverre bare gi stener for brød.


Mandag, September 16, 2002

KONG SVERRE, N-P ENSTAD OG VÅR TID

Av Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid, Aust-Agder

Det er et underlig angrep N-P Enstad retter mot mitt lille innlegg om kong Sverre. Om hans far Sigurd Munn har vært tidlig ute for å skaffe seg avkom skal vel ikke sønnen lastes for, ei heller jeg. Mine kilder vet imidlertid å fortelle at Sigurd Munn ble født 1133, hans sønn Håkon Herdebrei 1147 (14 år) og Sverre Sigurdsson 1150 (17 år).

At paven påla moren å fortelle barnets opphav vitner om en tung og vektig bekjennelse. Pavestolen kunne dessuten ikke vite at den senere skulle få barnet mot seg. Enstads påstand om Sverre som tronraner får stå for Enstads egen regning. Faktum er at den som måtte vike tronen for Sverre var en tronraner.

Å gjøre et nummer av at jeg har utelatt å nevne rå vold og seig geriljakrig virker søkt. For meg var det implisitt begrepene smartness og klokskap. Det var slik kampene ble kjempet dengang, ikke bare av kong Sverre.

Sverre var ikke uforsonlig til kirken i seg selv. Han var selv utdannet prest. Hans kamp sto om den internasjonale pavekirken og dens maktapparat kontra den nasjonale norske styringsordning. 200 år ser jeg ikke på som svært lang tid i et tusenårsperspektiv.

Ingen av disse anførte argumenter berører imidlertid det som var mitt anliggende og mitt poeng. Dette oppleves mer som skittkasting mot kong Sverre og det han sto for. En av mine kilder kan imidlertid fortelle følgende som er verd å merke seg om kong Sverre i sin omtale av Sverres saga som han selv sto bak forfatterskapet av: ”--, men motstanderne, særlig Magnus Erlingsson, er behandlet med en objektivitet og innlevelse som avtvinger beundring for Sverres humanitet og høye kultur”. (Sitat fra Gyldendals leksikon).


Søndag, September 15, 2002

Gud er Ulik Allah

Av Lars-Arne Høgetveit, sivilagronom

Lektor Tore Lund skriver i Dagen ( i en kommentar til O. A. Dovland) den 14. september at «Allah er rett og slett det arabiske ordet for Gud.» Og «Jesu Kristi Far heter altså på arabisk Allah!»

Jeg har verken arabisk- eller hebraisk- kunnskaper, Tore Lund, men Bibelen forteller meg at Gud er treenig (Gud, Jesus (Guds Sønn) og Den Hellige Ånd) og den forteller meg videre at andre guder enn Den Treenige Gud skrives med liten g. Det er kun Gud som er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten.

Det er slik at «Religionene stopper der kristendommen begynner - med oppstandelsen».
Det stemmer derfor bra at jeg har lest at det på Klippedommen på den arabisk kontrollerte Tempelplassen i Jerusalem skal stå at «Gud har ingen sønn», dette er i tråd med Islams selvbilde gjennom Koranen, så vidt jeg kjenner til.

Frelsesveien til Gud går gjennom Sønnen, Jesus Kristus - og dette kristne innholdet finner du ikke bak ordet Allah (som ikke har noen sønn ved navn Jesus Kristus), som dermed per definisjon er en AVgud som dermed rammes av Guds 1. bud. «Jeg er Herren, din Gud. Du skal ikke ha andre guder enn meg.»


Lørdag, September 14, 2002

Bibel og vitenskap

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I Fredriksstad Blad 02.08.02 stiller Rolf Aalberg meg en rekke spørsmål. Jeg har tidligere svart på dette i artikkelen "Bibelen gir vett og forstand", men da den var for lang for Fredriksstad Blad, følger her en omarbeidet og sterkt forkortet versjon:

All menneskelig erkjennelse innebærer et element av tro. Viten som ikke til en viss grad bygger på tro er umulig! Dette enkle faktum er det dessverre få som har oppfattet! Derfor har mange en overdreven tiltro til vitenskapen og en ubegrunnet skepsis til Bibelen. Men vitenskapen bygger på mange forutsetninger som man må tro. Siden eksperimentelle vitenskaper oppnår fantastiske resultater, mener mange at vitenskapen også kan rekonstruere urhistorien og menneskets historie. Men det er selvsagt umulig.

Historieforskning er avhengig av kilder som bygger på vitner. Historie kan ikke berettes hvis det ikke finnes vitner til begivenhetene. Historieberetning uten vitner blir lett eventyr, som eventyrene om "Bib Bang" og om "evolusjonen" (makroevolusjonen).

Universets, livets og menneskets tilblivelse kan bare forklares på én av to måter: (1) Enten har det foregått en skapelse, eller (2) det hele er blitt til av seg selv. Alternativ 2 er selvsagt tøv, men siden mennesket er ondt og stivnakket i sin fiendtlighet mot Herren, Israels Gud, er det likevel svært mange som godtar tullet! Den eneste seriøse forklaringen er Bibelens skapelsesberetning.

Utviklingslæren er filosofi som ikke holder mål som vitenskapelig teori! Den må også forkastes ut fra observasjonene i naturen. I stedet for å betrakte utviklingslæren som sann og "forske" ut fra dette feilaktige grunnlaget, ville det være uendelig mye bedre å betrakte Bibelen som sann og la dette være basis for forskningen!

Det er rett og slett løgn når noen påstår at vitenskapen har "bevist" at Bibelens skapelsesberetning ikke er riktig! Bibelen er faktisk den eneste boken man trygt kan stole på i alle spørsmål! Men Bibelen er også en dyp bok! Verken jeg eller noe annet menneske forstår fullt ut alt som står der.

Jesu oppstandelse er et uomtvistelig historisk faktum, bevitnet av flere hundre mennesker som så ham på én gang (1. Kor. 15,6) og av tusener på tusener som har kjent kraften av hans oppstandelse (Fil. 3,10). Oppstandelsen beviser Jesu guddommelighet. Guddommeligheten gir igjen autoritet til Bibelen, som i følge Jesus er Guds sanne Ord. Bibelens pålitelighet bevises også av de mange oppfylte profetier om Israel, om Jesus, om verdensrikene, osv. Også all menneskelig erfaring og all ærlig forskning, f. eks. innen arkeologi, stadfester Bibelens fantastiske pålitelighet. Bibelen forteller at Gud våker over sitt Ord (Jer. 1,12). Derfor er det ingen tilfeldighet hvilke skrifter som er kommet med i Bibelen.

Bibelens guddommelige opphav kan det enkelte menneske for sin egen del få visshet om ved å utføre et vitenskapelig eksperiment som er beskrevet av Jesus i Joh.7,17: "Om noen vil gjøre hans (dvs. Gud Faders) vilje (som vi finner åpenbart i Bibelen), da skal han kjenne om læren (Bibelens lære) er av Gud, eller om jeg (Jesus) taler av meg selv (dvs. taler bare som det tilhørerne holdt ham for - et vanlig menneske)". Jeg kjenner ikke til et eneste menneske i nåtid eller fortid som har prøvd dette eksperimentet uten å bli overbevist!

Ethvert logisk tenkende menneske må innrømme følgende: Dersom det finnes en evig, allestedsnærværende, allvitende, allmektig, sanndru (ærlig) og kjærlig gud som ønsker å fortelle noe til menneskene, så finnes det ikke sikrere viten enn den man får fra denne Gud. Bibelen forteller at det finnes en slik Gud, som har talt til oss i Bibelen. Vitenskap som bygger på metodikk og aksiomatikk som er egnet til å finne sannheten vil derfor aldri kunne komme i konflikt med Bibelen!

Jeg har arbeidet med vitenskapelig metodelære hele mitt voksne liv, og har undervist studenter og forskere på alle nivåer i dette. Jeg er overbevist om at Bibelens budskap alltid vil bli stående som korrekt dersom man er i stand til å trenge dypt nok inn i spørsmålene.

Kristendom har med sannhet å gjøre. Jesus selv er Sannheten. Alt i tilværelsen dreier seg egentlig om ham. Det finnes ikke myter (eventyr) i Bibelen! Skapelsen, syndfloden, språkforvirringen, beretningene om Jesus, osv. er viktige realiteter. Jesus er verdens lys. Med ham i sentrum har vi grunnlag for å forstå alt. Uten ham, vandrer vi i mørke og ender i helvete! Men "han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." 1. Joh. 2,2. Derfor er det håp for den som omvender seg!


Fredag, September 13, 2002

For drøyt for avisen Dagen?

Av Ivar Kristianslund

Et avisinnlegg skal selvsagt være saklig og sømmelig. Men av og til skjer det ting som verken er saklige eller sømmelige. Å kritisere slike ting i en avisartikkel er ikke lett! Hvis man bruker ord som er sterke nok til å kritisere de faktiske forhold på en rett måte, blir man kritisert for sin språkbruk. På den annen side vil bruk av mildere ord gi et helt feilaktig inntrykk av de faktiske forhold. Jeg vil påstå følgende: En meget viktig grunn til at vranglærerne har kunnet ødelegge Den norske kirke er den beskyttelsen de har fått gjennom kritikernes forsiktige ordbruk. Folk flest får inntrykk av at det som for eksempel biskopene gjør, egentlig ikke er så ille. Når man bare bruker pene ord i kritikken, virker jo det man kritiserer forholdsvis bagatellmessig ved en overfladisk lesning.

Vranglærerne hamrer stadig på dette med kjærligheten, og har fått mange bibeltro mennesker til å tro at kjærlighet alltid innebærer mild språkbruk. Men dette er helt feil, noe som Jesus selv er et eksempel på. Han kalte for eksempel folk for "ormeyngel", "slanger", "hyklere", og "kalkede graver". Også døperen Johannes brukte uttrykket "ormeyngel" mer enn én gang. Det er en forferdelig villfarelse å tro at kjærlighet alltid betyr en forsiktig opptreden. Om Jesus står det: "Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og deres bord veltet han." Joh. 2,15.

Selvsagt skal vi være meget varsomme når vi sammenlikner oss selv med Jesus og Johannes. Men jeg tror det blir helt galt om man ikke forkynner Guds lov med klare ord for dem som synder. Biskolenes synd overfor prestene er offentlig og kan derfor refses offentlig uten at man gjør noe galt. Faktum er at man gjør noe meget galt om man IKKE refser biskopenes synd offentlig. For da er man jo med på å forføre mennesker som har tillit til biskopene.

Nylig skrev jeg et kritisk innlegg om biskopene i Den norske kirke og sendte det til avisen Dagen. Innlegget kom i retur. Returbrevet og artikkelen er gjengitt nedenfor:


AD: Retur av lesarinnlegg til Dagen

Vi har motteke eit lesarinnlegg frå deg til Dagen. Retningslinene for slike innlegg står øverst på sida med vignetten «aktuell debatt» og/eller «kort sagt».

Det er ei føresetning for alle innlegg som skal koma på trykk, at dei er sakleg og sømmelege. Dei må også vera lesbare utan for mykje oppretting frå redaksjonen si side. Dette ligg i den kvalitetssikringa som redaksjonen gjer.

Av omsyn til spalteplassen og aktualiteten kan vi ikkje ta inn alle innlegg vi får tilsende, sjølv om dei sakleg sett er greie. Vi prioriterer då ut frå kva vi finn mest interessant ut frå Dagens profil og lesargruppe.

Innlegget du har sendt oss, vurderer vi slik at vi ikkje tek det inn. Det fylgjer difor i retur.

Vi ønskjer gode, opne og friske spalter for lesarinnlegg av ulik lengde og karakter frå Dagens lesarar. Difor har vi sett opp retningsliner for lesarinnlegg, og difor gjer vi våre prioriteringar i kva innlegg vi tek inn.

Med venleg helsing
Johannes Kleppa
-redaktør-


INNLEGGET:

Blir biskopene frelst?

Et frekt spørsmål vil noen si. "Men mange som er de første, skal bli de siste," sier Jesus i Mark 10:31. Biskopene er ille ute i følge Matt 7:19-23. De sier Herre, Herre, men bærer ikke god frukt! Skal Kirken ha slike biskoper ved et eventuelt skille fra staten? De er med på å avsette bibeltro prester som beskyldes for å ha brutt kirkens ordninger. Men hvorfor ikke avsette de mange homoseksuelt aktive og homo-aktivister innen kirken som virkelig har brutt kirkens ordninger på det aller groveste og som også setter Bibelens klare lære helt til side? Vil biskopene nekte for at de har gjort urett i denne sammenhengen?

Bare den som "gjør min himmelske Fars vilje" skal komme inn i himlenes rike, sier Jesus. Mener biskopene at det er Herrens vilje å avsette Berg Lyngmo og Thorsen og å presteordinere og ansette personer som lever i homofilt partnerskap? Etter min legmannsforståelse av Bibelen vil biskopene gå evig fortapt om de ikke omvender seg! For Jesus skal si: "Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!" Biskopene har gjort så mye urett mot de prestene som de har tilsynsansvar for, at de ville ha blitt pepet ut om de hadde hatt sitt virke på en vanlig arbeidsplass. Hvorfor opptrer de øverste tilsynsmenn så uredelig i "Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1Tim 3:15)? Eier ikke biskopene anstendighet? Kan biskopene fortelle meg på hvilke punkt jeg eventuelt tar feil?

Ivar Kristianslund
Formann i Kristen Framtid


Torsdag, September 12, 2002

Kristianslund taler på Kolbotn

Ivar Kristianslund taler på legmannsgudstjenesten på Menighetshuset i Kolbotn søndag den 14. september 2002 klokken 11. Bernt Aarseth forretter. Alle er hjertelig velkommen. Menighetshuset ligger like ved Kolbotn kirke.


“Et skred som lett kan ta egne veier.”

Av Bjarne Kydland

Den gamle Verden (EU/Europa), med verdens venstrekrefter i spissen og USA har i vår tid tatt hver sin retning/”vei” i forslaget til et best tjenlig handlingsmønster for løsningsforsøk med diktatur og terror i verden. Problemet truer enhver verdensborger, og da ikke minst ikke-muslimer. For alle kan vi vel være enige om at det er Allah`s verden som i vår tid står for brorparten av trusselen og agressjonen. Dette er tydelig uttalt fra ledende muslimsk hold og ligger latent i deres ideologi om verdensherredømme. “Når vi er sterke nok . . . osv”- “da bryter vi alle avtaler.” Arafat.

Det synes som om den som måtte foretrekke USA`s vurdering av retning og veg mer og mer blir vurdert som utilregnelig og lettsindig. Det kan også sogar være brokker av sannhet i dette. Men som Bjørnstjerne Bjørnson (?) har sagt: “Den intet våger intet vinner.” –for dersom ikke, da overtar muslimene det de alltid har ettertraktet: nemlig verdensherredømme. Ubesluttsomhet og tilbakeholdenhet fører til svekkelse, -over tid, av alt som demokrati heter. De kreftene som USA-demokratiet forsøker å bekjempe er, var og blir diktaturer og terrorister. Som det er sagt: “Det er umulig for leoparden å kvitte seg med sine flekker.”

USA er stemt for, som verdens ledende demokratier alltid har erfart, at disse krefter kan bare temmes ved hjelp av overlegen styrke. Europa synes, ut fra svakhet å slå inn på samtale og inspeksjon. Nå har Europa og ikke minst Norge “samtalt” med Arafat i årevis. Denne “samtalen” har oppnådd en ting: Arafat fikk bensin til bålet. Han vraket alle Israels tilbud og gikk til direkte krig mot det eneste demokratiet i området, og det med Oslo-fredsprisen på innerlommen.

Denne trenden, til svakhet, er nå kommet så langt at det endog høres forlydender om at Dagen-redaksjonen har funnet at det er mulig å gå for langt i vennskap med Israel, demokratienes bakgrunn og opphav. Jeg presiserer at ovenstående ikke må oppfattes som uvennskap mot den enkelte palestina-araber, men heller mot deres ledere i ideologisk krigføring. Det sier seg selv at det alltid vil være lederne i enhver retning som også eventuelt kan ødelegge verden. Tenk over de etter hvert tallløse diktatorer som fra tid til annen dukker opp på verdensarenaen. Resultat: Død og atter død over tilfeldig sivil-befolkning.

Skal en ta denne lemfeldige eropeiske holdningen på alvor? Er verdens framtid sikret om en slår inn på EU`s linje. Indirekte sier retningen: Dersom en ikke går til krig mot terrorisme og diktatur vil en heller ikke utløse “et skred som lett kan ta egne veier.” (Vidar Lehmann, BT 11/09.)

Hva er “egne veier” contra den ting at verden legges inn under diktatur og terror?
Langt på veg går det vel an å si at det ene er like godt eller like galt som det andre.
Derfor sier da også Bibelen: Fred blir det ikke noe av før Fredsfysten kommer.
Men hvorfor er venstresiden så opptatt med at Amerika ikke må gå til krig, og at Norge for all del ikke må delta i amerikansk krigføring. (NATO-artikkel 5.) Norske soldater skal ikke delta i krig utenfor landets grenser, sier mange. Går det an å ta deres bekymringer høytidelig? Nei! Langtifra!

Norge har i mange år vært i krig og venstreradikalerne har appludert i øredøvende stillhet, men da gjelder det Israel. Israels dødsfiende har mottatt milliarder fra Den norske stat, nettopp grunnet venstresidens uttrykte hensikt og vilje. Dette har kostet Israel hundrevis av døde.

Dette sier meg en ting - noe som alle vet: Den ene parten ønsker død over den andre.
Spørsmålet er om verden, dersom den skal bestå svært mye lenger - om den skal beherskes av demokratier eller diktaturer. Demokratiet er en selvbærende størrelse, mens diktaturet “eter” alt som kommer i dets veg og forblir diktatur, også som enehersker.

Åsane 2002-09-11

Vennlig hilsen

Bjarne Kydland



Onsdag, September 11, 2002

Interessant brosyre

Beredskapslager hjemme

* Hvor mye mat trenger du?
* Hvilken sammensetning bør maten ha?
* Hvordan lagre?

En brosjyre for deg som ønsker svar på dette.
(Teksten er hentet fra orginalbrosjyren som kan bestilles fra: se adresse siste side.)

Viktige matvarer som bør lagres i private hjem

 ”Ola Nordmann” bør etablere et personlig lager av de mest basale matvarene. Dette er en brosjyre for deg som er interessert i å være litt føre var, noe som koster lite.

 Matvare eksemplet på side 2 til noen få tusen kroner dekker det mest basale behovet, i følge fagfolk på ernæring, for 1 voksen person i 12 mnd.

 Varene lagres tørt i matbod (eller i plasttønne) og kjølig, lavere enn 15 ºC.

 Utgiften til vedlikehold av lageret er svært liten om du bruker av lageret samtidig som det etterfylles dvs rulleres. Dette blir da nesten å regne som en gratis forsikringsordning. Har du ikke selv mulighet, eller lokaler til et slikt lager av mat, kan kanskje naboen være med på å etablere et felles lager.

Per dag
VARER 1) BEHOV PRIS 2) SUM kcal og g protein (Holdbarhet)
Sammalt hvete3) 150 kg x 4,- = 600,- 1229/22,5 (ca 18 mnd)
- (brød (ca 0,26 kg per dag) og grøt (0,15 kg per dag - 2 posjoner),
30 kg sekker. Dyrere ved mindre pakning.
- Holdbarheten kan ved helt rent mel bli lengre.)
Ris (ca 0,14 kg per dag) 50 kg x 10,- = 500,- 470/12 (ca 3 år)
Leverpostei6) 20 kg x 60,- = 1200,- 159/5 (ca 5 år)
Makrell i tomat 20 kg x 60,- = 1200,- 155/7,5 (ca 3 år)
Tørr gjær 4 kg x 30,- = 120,- (ca 12 mnd)
Skummet Tørrmelk 25 kg x 32,- = 800,- 22,5/22,5 (ca 2 år)
- (ca 0,7 l/dag, 100 gr per 9 dl vann, bestilles på meieriet i 25 kg sekker)
Sukker 25 kg x 10,- = 250,- 274/- (minst 8 år)
Grovt havsalt 10 kg x 4,- = 40,- (minst 6 år)
(til salting av bl.a. kjøtt)
Vitaminer/Mineraler 400stk tab. x 0.5,- = 200,- (ca 2 år)
(1 per dag)
Fettsyrer 550stk tab. x 0.8,- = 440,- (ca 16 mnd)
- (f.eks Triomega, 1,5 stk per dag)
Matolje (f.eks olivenolje) 15 liter x 50,- = 750,- (Rapsolje er også bra.) (ca 18 mnd)
Vannrensing 20 poser x 21,- = 420,- (ca 10 år)
- (f.eks. Micropur pulver4) fra apoteket, 20 poser til 2000 l vann)
Fyrstikker 40 pk x 1,- = 40,- (> 10 år) .
Totalt 319 kg = 6 560,- 2309/705)
Henvisninger i tabellen:

1) En tørr og kjølig matbod er et godt lager. Alternativt er tette
plasttønner å anbefale: F.eks. selger firmaet Nordic Pack
i Moss, (69 24 39 60) disse tønnene: 100 liter m/lokk
kr 300,- og 50 liter m/lokk kr 190,-. Gis kvantumsrabatt.
2) Prisene er veiledende og inkl. mva. Det kan bli gitt
% avslag ved kjøp på rette sted og i større kvanta.
3) Alle husstander bør ha tilgang til en vedovn med god
kapasitet og nok ved, slik at varme og kokemulighet
sikres. Brød kan stekes i kjele(r) på vedovnen.
4) Dreper bakterier og desinfiserer vann ved hjelp av sølv-
ioner. Vurder Micropur Forte (tablettform med sølvioner
og klor) ved behov for desinfisering for både bakterier,
virus m.m.. (Kjøp av en filtrerer (kapasitet = 50 000 l vann)
kalt «Pocket Professional», koster ca 2 700,-.)
5) Behovet kan variere noe mht om du er mann, kvinne, barn,
er gravid, frisk eller syk. (Ca dagsbehov med riktig
biologisk verdi er: 2400 kcal (energi), animalsk- og
planteprotein 70g.) Dagsbehovet for vitaminer, mineraler,
fett (f.eks.olivenolje) og fettsyrer står oppført i tabellen.

6) Om ønskelig kan en også erstatte enkelte varer i listen
(for eksempel leverpostei), men da må en ta hensyn til hva
de nye varene inneholder av bl.a. fett og proteiner.


Andre innkjøp:
Behovet for andre innkjøp er også til stede, og Direktoratet for sivilt beredskap (www.dsb.no) bør kunne utdype hva som trengs mer, men i korte trekk er følgende tips:
Parafinovn, enkelt dieselaggregat, vannkanner, stearinlys, noen få gram gulrot/kålrot/vinterkål-frø, 1 sekk kunstgjødsel (f.eks. 11-5-18), poteter visst lagerforhold, medikamenter som paracetamol(febernedsettende), klorhexidin(desinfeksjon)/steril vaselin(til f.eks. brannsår)/kulltabletter (ved forgiftning), sterile kompresser, enkeltmannspakning, ekstra par briller etc.
Varespekteret på side 2 er det viktigste og det som først bør settes i orden. Etableres et lager for 6 mnd (halvering av mengdene i matvaretabellen merket BEHOV) er også det en god start.

Hvorfor en slik brosjyre?
* Kornbeholdningen i verden er faretruende lav også for de som
har kjøpekraft. Lagrene holder i ca 50 dager, i følge World Watch.
* Kjennskap til at det er meget små lagre av korn, sukker etc i norske
nasjonale beredskapslagre, i følge div. mediaoppslag på 90-tallet.
* Hendelsene høsten 2001 i USA. Faren for flere lignende hendelser.
* Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) har ikke en slik mattabell
tilgjengelig, selv om informasjonen er etterspurt.
* Henvendelser fra privatpersoner til redaksjonen om brosjyrens
innhold.

Redaksjon:
Sivilagronom Lars-Arne Høgetveit
Priv. adr.: Huseby
1640 Råde
E-post: lars-ho@online.no


        

Bestilling av brosjyrer:

5 stk.......... 25,- inkl. porto
10 stk .......... 40,- inkl. porto
25 stk .......... 85,- inkl. porto
Annet.......... stk à 3,- inkl. porto

        


© Brosjyrens innhold er copyright beskyttet. Det kan allikevel
kopieres fra brosjyren hvis kilde oppgis.


Tirsdag, September 10, 2002

Ny vikarprest i Kautokeino

Av Anne Margrethe Turi Gaup

Vi har atter fått en ny vikarprest i Kautokeino. Han ble innsatt søndag 8. september 02. Før helgen skulle jeg ha tak i prest som kunne gi nattverd til min mor som ligger på sykestua. Jeg hadde hørt at den nye presten var skilt og gjengift. Derfor ville jeg ha klarhet i dette før jeg anbefalte noen til min mor.

Jeg spurte først kateketen. Han spurte seg til råds hos den nye presten. Jeg fikk så det svaret at presten og biskopen ikke ga kateketen lov til å gi nattverd. - Slik oppfattet jeg det. - Dagen etter, lørdag 7 september, begynte jeg å ringe til prosten. Jeg fikk ikke svar og havnet i stedet hos biskop Kjølaas. Jeg spurte ham om den nye presten var skilt og gjengift. Han påstod at han ikke visste det. Han kjente ikke til noe. Det var prostens ansvar. Samtidig foreslo han en annen prest fra Karasjok. Jeg sa at også han var skilt og gjengift. Det kjente Kjølaas heller ikke til, enda Kjølaas var prost da denne ble ordinert i Karasjok.

Det er meget forunderlig at en biskop kan si at han ikke kjenner til prestenes personalia. I tillegg kviet han seg veldig og prøvde å unngå å svare på spørsmålet mitt. Han kjente heller ikke til at kateketen hadde spurt. Hvem taler usant her? Jeg velger å tro på kateketen som jeg hittil har hatt god erfaring med.

Så kom turen igjen til prosten. Jeg hadde jo ansvaret for min mor. Etter mye strev, fikk jeg tak i han lørdag kveld, kl 2100. Han ville heller ikke si om den nye presten, hans far, var skilt og gjengift. Etter mye om og men svarte han bekreftende på det, men han sa det var lenge siden det skjedde. Jeg tolket det slik at da måtte det være formildende. Men vi kan ikke komme utenom det Guds Ord sier. Presten skal gå foran andre med godt eksempel.

Jeg ba ham gi mor nattverd søndag, når han likevel skulle til Kautokeino. Han skulle ringe straks han kom hit og hadde snakket med tolken. Jeg ventet hele dagen på at han skulle ringe. Først sent søndag kveld etter at han var kommet til Karasjok igjen, ringte han og sa at den nye presten hadde gitt nattverd til bl. annet min mor tidligere i uken. Han sa ingenting om hvorfor han ikke ringte før. - Det er vel ikke prosten eller andre prester som skal bestemme hvem jeg skal godta til min mor som er gammel og står på gravens rand.

Jeg har hatt tillit til prost Hellesøy, men nå har jeg virkelig mistet tilliten til både han og i særdeleshet biskop Kjølaas. Hvorfor var det så viktig for dem å skjule sannheten om at nevnte prester var gjengift. Jeg føler meg virkelig diskriminert. Men jeg skjønner jo og erfarer at det er stor forskjell på folk. Vi som prøver å si fra om forfallet i kirken, blir latterliggjort. Når vi viser til Guds Ord, blir vi beskyldt for å være dømmende, men Guds eget ord dømmer. Selv om Gud er nådig kommer vi ikke utenom at Guds eget Ord dømmer oss dersom vi ikke tar det på alvor.

Jeg har fått erfare det gamle visdomsordet fra min bestefar at en må følge nøye med hva presten taler, - og kikke under prestekjolen om ulven er der. Nå er den tiden kommet at ulven, kledd i fine fåreklær, er her. Hvorfor må noen på død og liv være prester? En som skal være prest og skal forkynne Guds Ord må selv ha en vandel som Guds Ord krever. (Tit. 1, 6- 9). Hvordan kan vi godta det som Guds eget Ord forbyr?

La dette være en påminnelse om at Bibelen må få det siste ordet! Jeg skriver dette for at enhver skal bli klar over hva vi må godta som bor her i Kautokeino.

Kautokeino 9/9-02

Anne Margrethe Turi Gaup


Mandag, September 09, 2002

Fra 1914 til 2002 - hvorfor lærer vi ikke av krigshistorien?

Av Jørgen Høgetveit

Rundt 1914 var sir W. Churchill (WC) klart forutseende og fikk heldigvis overta som marineminister. Han forstod hvilke farer som truet og rustet for fullt, men få hørte på hans advarsler.

- I 1917 - da tyskerne sendte Lenin i lukket vogn inn i Russland for å svekke dem - ville WC sette 20-30 000 mann inn i Baltikum/Moskva og kvele revolusjonen i fødselen, men fikk ingen støtte. Så fikk ondskapen festet grepet - og 70 år lidelse var et faktum - og enden ser vi ikke ennå. Forutseenhet preger ikke politikerne og storpolitikken.

- Noe ut i den første verdenskrig ville han få avsluttet krigen ved å gå inn i Svartehavet og angripe Europa i den "bløte mave" i Balkan. En utmerket idè, men britene nølte og det kostet dem dyrt med bortimot 100 000 falne, og WC fikk skylda. Hadde de lyttet og handlet - kunne mye vært vunnet.

- Da Hitler tok over i 1933, var WC raskt ute med å si at disse gutta ikke ville ha arbeid, men våpen. Han lot seg aldri dupere av fredsprat - men holdt nøye øye med maktkonstellasjonene i verden - og de pekte mot krig. Regjeringen anså han alltid som krigshisser. Og under mitt besøk på Chartwell nylig - fikk jeg se at Hitler hadde merket seg WC motstand, men hvem hørte på WC, sa Hitler. Man skulle ha lyttet til WC da tyskerne rykket inn i det demilitariserte Rihnland i 1936 - isteden for å bringe han til fullstendig isolasjon i bortimot 10 år . Da hadde man kanskje sluppet den andre verdenskrig og et hav av lidelse. Nå måtte vi ta både krigen og skammen som WC sa det.

- Da krigen var et faktum - hadde heldigvis det britiske folk vett nok til å reise et folkekrav om at denne mannen - vakthunden for landets sikkerhet - måtte på plass igjen. Han ble marineminister - og senere statsminister i 5 lange harde år hvor han alene skapte kampvilje og utholdenhet. (BBC)

- Gang etter gang appellerte han til USA - da de kjempet alene mot overmakten. Rihnland og Sudeterland var inntatt, Tsjekkoslovakia okkupert, Østerrike innlemmet og Frankrike med sin svikerregjering falt. Tyske ubåter tok konvoiene og senket store forsyninger fra USA. WC appellerte igjen og igjen:" sammen står vi, splittet faller vi", men nei. I aug. 1941 møttes en velvillig Roosevelt og Churchill på "Prins of Wales" i Nord-Atlanteren og skrev Atlanterhavspakten, men USA ville fremdeles ikke med i krige. Så 7. des. 1941 bomber japanerne USAs Stillehavsflåte i Pearl Harbor (Hawaii) og USA er tvunget med i krigen. Og det ble en massemobilisering med til slutt 25 millioner mann under våpen og et hav av lidelse og et Europa m.fl. i ruiner.

- I Missuori 1946 fortalte WC verden at jernteppet senket seg tvers gjennom Europas gamle hovedsteder. Igjen utnevnt til krigshisser. Men nå ga realitetene han rett - den "kalde krigen" startet.

- Nå har USA som førstemann (11.sep.) fått smake pisken av et uhyggelig despoti. Rollene er byttet. Nå appellerer USA til Europa - men nei - ikke innblanding - før disse totalitære nasjonene i Midt-Østen har fått samlet så mye makt (ABC-våpen) at de ikke bare rammer Israel, men også storbyene i Europa med sine masseødeleggelsesvåpen. At USA, som skal ta dette oppgjøret med sine gutter og utstyr ikke vil "dømmes" av slike vankelmodige folk - deres forhistorie og deres flørting med totalitære krefter - forundrer meg ikke det minste. Kikk bare litt på ministerlisten i Tyskland - for ikke å si historien og retten i mange av disse landene. Reaksjonen er ikke ulik britenes store forsiktighet med å involvere nordmenn i slaget om Narvik. Etterretningen visste nok om nazitilbøyelighetene blant norske offiserer til å passe seg. (Konf. generalmajor Hovland om gen. Fleischer)
Saddam - skruppelløs mann - med en uhyggelig merittliste har nå de verste våpen. (Liste fra internasjonal presse har jeg fra mitt opphold i Israel i 1998.) Når USA nå ber om forståelse og hjelp mot denne pest for de frie nasjoner - bør ikke Europa vente til de får sitt "Pearl Harbor" - i alle fall bør de ikke la USA ta oppgjøret med bakbundne hender. Man forventer kanskje at USA vil rykke ut og forsvare oss om nødvendig? Kan man evt. da fortenke USA i at de synes de har fått nok - så kampen og skammen får vi ta alene? Vi med alle våre -ismer og en linje "From Oslo to Ground Zero" 11.sep. som en stor artikkel i utenlandsk presse brukte som overskrift.


Søndag, September 08, 2002

PROSTEN OG BISKOPEN ØDELEGGER MENIGHETEN I KAUTOKEINO!

Sender vikarprester som ikke tar Bibelen på alvor!

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I Kautokeino var det en stor og levende menighet. Sokneprest Olav Berg Lyngmo gjorde et utmerket arbeid og var elsket av menigheten. Som samisk talende læstadianer var han ett med folket. Men han kunne selvsagt ikke akseptere tilsyn fra en biskop som fornekter Bibelens klare lære om at homoseksuell virksomhet fører til evig fortapelse. Derfor ble han avsatt etter initiativ fra biskopen.

Menigheten har vært uten fast prest siden 1998. Soknepreststillingen har vært lyst ledig flere ganger, uten søkere. Prestetjenesten er blitt utført av vikarprester med et mer eller mindre tvilsomt forhold til Guds Ord. Etter oppfordring fra folk i bygda søkte Lyngmo på stillingen som han var avsatt fra. Men søknaden ble arkivert fordi han er fratatt presterettighetene. Ansettelsesmyndighetene foretrekker altså liberale vikarprester og ikke-ordinerte i Kautokeino framfor en erfaren bibeltro samisk talende prest!

Mens Lyngmo var suspendert, sendte daværende biskop Steinholt stiftskapellan Gunnar Farsund til Kautokeino. Sistnevnte støttet Rosemarie Köhns homoliberale opprop: "størst av alt er kjærligheten". Steinholts frekke svar på kritikken var at dersom man ikke ville gå i kirken, kunne man holde seg hjemme! I tillegg stemplet han de bibeltro som "brune krefter"!

Prosten i Indre Finnmark, Arild Hellesøy er nå i ferd med å trekke sin far Trygve Hellesøy inn i prestetjenesten i Kautokeino. Sistnevnte er uordinert og uten samiskkunnskaper. Dessuten er han skilt og gift igjen. Dette rimer dårlig med 1. Tim. 3,2 som sier at en tilsynsmann skal være "én kvinnes mann".

I et intervju i Harstad Tidende 07.09.02 sier biskop Per Oskar Kjølaas at prester i 50-60-årene er meget verdifulle for kirken, og at de som har søkt er blitt tilsatt. Men hvorfor er da ikke Lyngmo blitt tilsatt? Det må jo være fordi man ikke tåler den sunde lære! 2. Tim. 4,3.


Lørdag, September 07, 2002

Hva er det sentrale i kristendommen?

Av Lars-Arne Høgetveit, 1640 Råde

Min tese er at å konsentrere forkynnelsen om det mest «sentrale» vil føre til at det sentrale forsvinner. Hvorfor?

Er det rett å dele Bibelen inn i det sentrale, det mindre sentrale og til og med det perifere?
Det er rett at «For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er en Guds gave, ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose seg.» (Efeserne 2, 8-9) Det er troen på Jesus som gir oss retten til å kalle oss Guds barn. Dette er frelsens grunn, av nåden alene ved troen. Men dette utelukker ikke at hele skriften er viktig og skal forkynnes.

I bergprekenen sier Jesus : «Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!» (Matt. 7, 26-27.) Jesus hadde mange ord til oss mennesker som ikke gikk på det som mange kaller de sentrale ting i Bibelen, men som allikevel er «sentralt». Begynner vi å korte ned på Bibelens ord er det vi i virkeligheten gjør å korte ned på Gud selv!

Vi er altså frelst ved troen, men det ser ut som om hvis man ikke gjør efter Herrens ord da vil fallet bli stort. Og derfor må hele Skriften forkynnes. Det sies noen vers lengre fremme i samme kapittel at få er de som finner veien til det evige livet. Hvor alvorlig er ikke dette! Det er tydelig at Jesus vil ha sagt oss noe om den åndelige situasjonen som preger menneskeheten. Lukas 18, 8 utdyper situasjonen enda klarere - « Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Dette er Jesu egne ord. Og de ser ut til å være så altfor treffende for vår tid. Almenreligiøsiteten er på vei inn og syndenøden på vei ut.

«Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Tim. 3, 16.)

«Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, si: Kom! Og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.» (Åp. 22, 17-19.)

Kan man i dag, i en åndelig sammenheng, samarbeide om det sentrale med alle og enhver, og samtidig være uenige i bibelske sannheter som nødvendigvis må gå på bekostning av bibelens troverdighet og dermed Frelserens troverdighet? Kan man gå og høre Ordet forkynt samtidig som det er blandet opp med mye som ikke er bibelsk? Kan man ha sitt åndelige hjem der, selv om ledelsen ikke vil justere kursen om det skulle være nødvendig, uten at man etterhvert vil ta skade på sin sjel? «For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren; derfor fòr de ikke vist frem, og hele deres hjord blev adspredt.» (Jer. 10, 21.)

«For to ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. (---) «Mon ikke det at du forlot Herren din Gud den tid han ville lede deg på veien, har voldt deg dette?» (Jer. 2, 13 og 17.) Det å forlate Herren voldte Israel store problemer, det samme skjer med oss i dag. Vi er blitt så dyktige til å skikke oss lik denne verden at vi er i ferd med å lure oss selv! Vi er i ferd med å bli lunkne, og hverken kalde eller varme. Det er en forferdelig situasjon for et menneske å komme i, i følge Åp. 3, 15 -16.

Det er sagt at det minste krav man skal sette til et åndelig samarbeid er at evangeliet forkynnes rent og sakramentene forvaltes rett. Dette kan være en grov veiledning, men 1. Tim. 4, 16 går vel lengre «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! For når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» Her har vi ikke en oppdeling i hva som skulle være det sentrale men gi akt på læren, det er jo hele Skriften det, og resultatet av det blir at man frelser både seg selv og sin neste som hører deg! Er det ikke akkurat det vi ønsker. «Vekkelse er en handling av Guds nåde. Når kirker og organisasjoner blir så desperate etter genuin kristendom fordi de er så døde, da kommer den kanskje også.» (John Warwick Montgomery) Vi tenker ofte på frafallet som en tilbakegang til det verdslige, men det kan like mye være en overgang til religiøsiteten, en religiøs «kristendom» der vi bygger på oss selv og våre gjerninger og hva vi kan gjøre for Gud. Men det sanne spørsmålet er: Hva har Jesus gjort for meg og hva kan han bruke meg til? Da trer jeget til side og Gud trer frem. Da får vi en praktisk forkynnelse som tar seg av legem, sjel og ånd, altså hele mennesket. Og du og jeg møter loven som virker syndserkjennelse, som igjen virker omvendelse til en nådig Gud.

Så er det ikke mismotet Jesus vil vi skal bære med oss, men vi skal våke og be og kjempe på Guds ords grunn, i ydmyk ærefrykt for vår Gud. Slik som D.L. Moody ba igjen og igjen : «Gud, det er vel ikke noe som stenger mellom deg og meg». Videre ba han : «Gud, send vekkelse». Deretter tegnet han en sirkel rundt seg selv og sa « Begynn her!»

1 “Langt inn på ville heia i kalde vær og vind,
der gjekk den ville sauen visste ikkje ut el inn,
han gjekk og sveiv og dreiv der åleine att og fram,
men storm og uvêr rasa og lite mat han fann.

2 Men hyrdingen han sakna den sau som borte var,
og ut på leiting drog han i fjell i dal og skar,
til sist så fann han sauen forkomen trøyt og arm,
han tok den opp på hæri med kjærleik mild og varm.

3 Ja no vart sauen frelst i frå kalde naud og natt,
og hyrdingen han gledde seg fordi han fann den att,
han kalla saman vener og gledde seg i lag ,
fordi den ville sauen var komen heim i dag.
4 Ja eg var denne sauen som gjekk på villan veg ,
og Jesus var den hyrdingen som leita etter meg ,
han frelste meg frå synda og gav meg hjartefred,
eg difor han vil lova i tid og evighet.

5 I himmelen er det gleda når syndarar vender om,
i frå den vonde vegen som er så mørk og skum,
høyr hyrding røysti kallar kom heim frå villan veg,
så vert du løyst frå synda som deg mot mørket dreg.”
Johannes Bakken


Fredag, September 06, 2002

BLIR BISKOPENE FRELST?

Et frekt spørsmål vil noen si. "Men mange som er de første, skal bli de siste," sier Jesus i Mark 10:31. Biskopene er ille ute i følge Matt 7:19-23. De sier Herre, Herre, men fruktene er ikke gode! Kan slike biskoper styre Kirken ved et eventuelt skille fra staten? Biskopene er med på å avsette bibeltro prester fordi disse sies å ha brutt kirkens ordninger. Men hvorfor ikke avsette de mange homoseksuelt aktive og homo-aktivistene innen kirken som virkelig har brutt kirkens ordninger på det aller groveste og som i tillegg setter Bibelens klare lære helt til side? Vil biskopene nekte for at de har gjort urett i denne sammenhengen?

Bare den som "gjør min himmelske Fars vilje" skal komme inn i himlenes rike, sier Jesus. Mener biskopene at det er Herrens vilje å avsette Berg Lyngmo og Thorsen og å presteordinere og ansette personer som lever i homofilt partnerskap? Etter min legmannsforståelse av Bibelen vil biskopene gå fortapt om de ikke omvender seg! For Jesus skal si: "Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!" Biskopene har gjort så mye urett mot de prestene som de har tilsynsansvar for, at de ville ha blitt lynsjet om de hadde hatt sitt virke på en vanlig arbeidsplass. Hvorfor opptrer de øverste tilsynsmenn så uredelig i "Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1Tim 3:15)? Eier ikke biskopene anstendighet? Kan biskopene fortelle meg på hvilke punkt jeg eventuelt tar feil?

Ivar Kristianslund
Formann i Kristen Framtid



Torsdag, September 05, 2002

China Instituttet i det marxistiske Kina

Av Lars-Arne Høgetveit, 1640 Råde

I en offentliggjort utgave av Nytt fra China Instituttet, nr.2 ved redaktør Frode Steen datert juli 2002 publiseres et innhold som kan gi en frysninger nedover ryggen. Bakgrunnen for det redaktøren skriver er at han reagerer på undergrunnskirkens norske kontakters sannferdighet i forfølgelsessaker (forfølgelser pga av kriminelle sekter og ikke pga kinesisk politi) av undergrunnsmenighetene og menighetenes manglende vilje til å samarbeide med det kinesiske politiet i saker der den kinesiske stat øyensynlig ikke er involvert i forfølgelsene. Steen skriver «- men vi bør være så ærlige at vi innser at det kan foregå overgrep i mange sammenhenger, og vi bør ikke blande sammen unntakene med normale tilstander.» - videre - «Hvordan kan man da forvente at politiet skal klare sorteringen, (mellom kriminelle sekter og undergrunnsmeninghetene, red. anm.) når de kristne ikke vil samarbeide med politiet.» Steen omtaler en politimann som «stakkars» når han ikke kan klare å skille et sektmedlem fra et medlem av husmenighetene og Steen går svært langt i å stille seg på det Kinesiske politiets side i denne saken… Hvorfor? Steen tilbyr seg også å hjelpe til med «supplerende stoff fra tilleggskilder» til husmenighetenes kontaktnett i Norge.
Avslutningsvis hevder Steen at husmenighetenes hemmeligholdelse av seg selv for de kinesiske styresmaktene har bidratt til at kriminelle sekter har kunnet gjemme seg i deres sammenhenger.

Det står forsvinnende lite i «Nytt fra China Instituttet, nr.2» om hvilke ideologi som politiet i Kina er en del av og hvor lite denne ideologien passer sammen med Ordet om Korset, Jesus Kristus.
Konklusjonen , slik leserne kan sitte igjen med, er at det kinesiske regimet egentlig er en mulig samarbeidspart i kriminalsaker for undergrunnskirken og at de derfor bør gjøre seg til kjenne om det kan løse/forebygge kriminalsaker. Steen antyder langt på vei, slik jeg forstår det, også at husmenighetene bør bli offisiell pga at man da fjerner skjulestedene til de kriminelle sektene. For interesserte kan de lese Steens refleksjoner i sin helhet ved å bestille nummeret på tlf 23 23 24 30
eller skrive til frode.steen@nlm.no

Hva kan være grunnen til at en slik fremstilling fra Steens side ikke samsvarer med bl.a. avisen Christianity Today om husmenighetene i Kina?
Fra avisen Christianity Today (ChristianityToday.com - den 11.03.2002) har vi hentet følgende opplysninger i en artikkel kalt «Det "Nye" Kina: De samme gamle triksene»:
En kinesisk kristen flyktning i New York, Li Shi-xiong, som arbeider med å undersøke religiøs forfølgelse i Kina har opparbeidet et arkiv som dokumenterer en brutal religiøs forfølgelse som har kostet mer en 100 døde og tusener av skadde. Han sier at disse dokumentene viser at de kommunistiske lederne på høyeste nivå aktivt tar del i forfølgelse av de kristne husmenighetene (undergrunnskirken) i Kina. Arkivet inneholder mer enn 5000 vitneutsagn fra Kinesiske kristne som beskriver deres arrestasjon, forhør og fengsling. De fleste av disse vitneutsagnene kommer fra den sentrale Henan provinsen, der forfølgelsene dramatisk har økt siden 1999.
Kina driver i dag også å bygger opp et nasjonalt datanettverk kalt det "Gylne Skjold" som skal overvåke, samle inn og systematisere korrespondanse som går mellom de ulike husmenighetene, noe som vil øke faren for de mange kristne husmenighetene.

Dette er hverdagen til mange kristne i Kina i dag som ikke vil la troen på Jesus styres av det offisielle kommunistiske Kina. Annen informasjon, som støttes av Palle Flyger - Åpne Dører i Danmark, viser også til at forfølgelsen av husmenighetene i Kina i dag skjer mye under dekke av en kampanje mot ulike sekter i landet, herunder Falun Gong.

Det er betimelig i denne saken å spørre om hovedstyret i NLM, som ansvarlig for China Instituttet,

støtter de hovedtrekkene som sto å lese i Nytt fra China Instituttet? Dette er det ikke minst maktpåliggende for undergrunnsmenighetene å få klare svar på mht hvor man i fremtiden skal henvende seg for å få nødvendig hjelp. Kan man fortsatt, i denne sammenhengen, stole på sine medkristne som sendte ut evangeliet til et Kina i åndelig nød? Eller er disse kontaktene i ferd med å skifte ideologi til den marxistiske?*


Mer om homo-ordinasjon

Nedenfor gjengir vi en artikkel som nylig har stått i Østlendingen:

30.august 2002.

Homofil prest i partnerskap ordineres i Elverum

STOLA: Frode Grøstad med prestekjolen og den røde stolaen som er selve symbolet på at han er ordinert prest. Foto: Randi Undseth

Frode Grøstad (33) er og Hans Kristiansen (36) er homofile som lever i partnerskap, og nyinnflyttede elverumsinger. Søndag kveld ordineres Frode til prest av biskop Rosemarie Köhn.

Randi Undseth
62 43 25 25
randi.undseth@ostlendingen.no

Dermed blir Frode Grøstad den tredje presten i landet i aktivt menighetsarbeid som er homofil og lever i partnerskap.- Jeg gleder meg veldig til å begynne som menighetsprest!
Frode smiler fra øre til øre og ser ut som han mener det. Med unntak av et par måneder som prestevikar i Kongsvinger har han ikke praktisert som vanlig menighetsprest før. Nå skal han ordineres og begynne som vikarprest i Sør-Østerdal prosti. Før jul skal han for det meste jobbe i Trysil, etter jul blir arbeidsstedet Elverum.

Ikke mye å velge i
Det er slett ingen tilfeldighet at Grøstad skal innsettes i Elverum.
- Homofile må velge bispedømme med omtanke. Nå er det bare Oslo og Hamar som har biskoper som aksepterer homofile prester, forklarer Grøstad.
- Men i Oslo er det veldig vanskelig å få jobb. Derfor ble jeg kjempeglad da prost Sevat Lappegard i Elverum ringte og sa det var ledig vikariat i Sør-Østerdal.
Grøstad snakker med «bløde» konsonanter som avslører hans bakgrunn fra Kristiansand.
- Mange prester ønsker å bli ordinert på sitt hjemsted. Det er uaktuelt for meg. I Agder er det vanskelig nok å være kvinneprest. Homofil prest er helt umulig.

Ønsker full åpenhet
Vi treffer Frode og Hans sent torsdag kveld i full gang med flyttesjauen til leid bolig i Marie Hamsuns veg. Frode vil gjerne være åpen homofil prest, og synes det er best å fortelle hvem han er før ordinasjonen. - Når en velger å være åpen homofil, må en være veldig åpen. Ellers oppstår det lett et rykte om at jeg er homofil, og visking i krokene. Han regner ikke med at alle i prostiet kommer til å synes det er like greit at han er homofil, men håper de fleste reaksjonene blir som den de fikk fra ungene i gata første gang de kom med flyttebilen - ærlig og direkte. Ungene kom for å ta de nye naboene i øyesyn og spurte Frode om han hadde kjæreste da de forsto at han skulle flytte inn.
- Ja, sa Frode, og pekte på Hans. - Å, sa ungene storøyd. Er dere sånn. Kan dere ikke kysse?

Skal jobbe hjemme
Frode og Hans ler. De har vært et par i 10 år, for tre år siden inngikk de partnerskap.
Nå ser de fram til å bli elverumsinger. De har vært her før, men bare på besøk. Hans' lillebror Bård Kristiansen var håndballkeeper i Elverum for noen år siden, og er gift med elverumsjenta Mona Brobakken. Mens Frode skal ta fatt på prestegjerningen, skal Hans skjøtte jobben som samfunnsforsker ved NOVA i Oslo. Han holder på med doktorgraden sin, og skal for det meste jobbe hjemmefra.

Allsidig bakgrunn
Det er tre år siden Grøstad var ferdig med prestestudiene. Siden den gang har han skaffet seg allsidig erfaring fra jobb som sjukehusprest på Rikshospitalet, fra et drop in senter for hjemløse i San Francisco, og han har vært prestevikar i Kongsvinger og Otta. Det siste året har han jobbet som organisasjonssekretær ved Kirkens SOS i Oslo.
- Hva slags prest blir du? - Det er vanskelig å si. Jeg har bare så vidt snust på rollen, så jeg må prøve meg litt fram. Men jeg ønsker å være en åpen, inkluderende prest. I min prestegjerning så langt har jeg jobbet mye med sjelesorg og samtale. Det er en form jeg liker.

Helt enkelt prest
Frode Grøstad har ikke noe ønske om å bli «homsepresten» med stor H fordi han står fram.
- Ingen ønsker å være rockepresten eller kvinnepresten eller homsepresten, at en liten del av personligheten skal bli det dominerende. Jeg ønsker å være en god prest som folk føler de kan komme til. - Etter hvert vil folk oppdage at Hans og jeg er helt vanlige mennesker, et litt kjedelig par som spiller dataspill, ønsker oss hund og liker å være ute i naturen. Frode og Hans synes ikke de har måtte kjempe så mye for sitt partnerskap, de har møtt lite direkte motstand - ansikt til ansikt. Men partnerskapet og åpenheten har ekskludert Frode fra en rekke jobber i Kirken. Derfor er han ekstra takknemlig for å få sjansen i Sør-Østerdal. Han finner fram posen med den nye prestekjolen og den røde stolaen som mamma har spandert for anledningen. Stolaen er selve symbolet på presteembetet.
- Jeg gleder meg til søndag, og jeg gleder meg til å ta fatt som prest, sier Frode Grøstad.

http://www.ostlendingen.no/

En seier for toleransen

ORDINERT: Frode Grøstad snur seg mot menigheten og smiler bredt etter å ha fått på sin røde stola, beviset på at han er ordinert til prestetjeneste. Foto: Lars Gustavsen

På tvers av kirkelig tradisjon og noens mening ble Frode Grøstad ordinert til prest i Elverum kirke i går - som landets tredje prest i homofilt partnerskap.

Lars Gustavsen
62 43 25 12

Midtskipet i Elverum kirke var fullt av lokale og besøkende kirkegjester. Korsangen og orgelet syntes å lyde høyere og renere og mer gjennomstrømmende enn vanlig er på gudstjenester.
- Det var som å bli døpt og konfirmert samtidig i voksen alder, sier hovedpersonen selv.
Han var nervøs, men greide også å glede seg. Hans debutpreken som prest virket varm og trygg.
- Det er en lettelse å bli ordinert og innsatt som prest, og å vite at det er mange som har ønsket dette for meg. Når biskopen så å si har «satt stemplet på skinka», kan ingen si at jeg ikke kan være prest, sier Grøstad. - Selv om noen kanskje fortsatt vil gjøre det likevel, legger han til.

En kirke enda nærmere folk
Gjennom studieårene har han stadig fått høre at han ikke bør bli prest.
- Det har krevd mye pågangsmot og kraft til å holde fast på kallet og drømmen, sier Grøstad.
Nå gleder han seg til å jobbe med konfirmanter framover, og håper året som vikarprest i Sør-Østerdal prosti skal utvikle ham videre både som prest og menneske.
- Dette er en gledens dag for oss, sier prost Sevat Lappegard.
- Vi vet jo at det er to syn i kirken på homofile prester, men tror dette gjør oss til en mer inkluderende kirke, en kirke som kommer enda nærmere folk. For familier med homofile i sin krets er tror jeg dette en stor dag å få oppleve, sier Lappegard.

Et skritt mot toleranse
- Jeg håper mange slike små skritt kan hjelpe i retning av større toleranse i kirken, sier biskop Rosemarie Köhn.
- Hvorfor er vi mer tolerante her enn i andre bispedømmer?
- Det vanskelig å si, men jeg synes folket i dette bispedømmet er rause. Vi har fått til en utpreget folkekirke, som ikke er så påvirket av pietistiske strømmer som i andre deler av landet, svarer Köhn.
I sin tale ønsket hun Frode Grøstad velkommen og lykke til av hele sitt hjerte, og håpet at han ville bringe Gud nådig til orde. - Det er mange røster som bringer Gud til orde nå, og mange taler om undergang og dom, sa biskopen. Hun ønsket for Frode Grøstad at han vil være et «nådens ansikt for mennesker som av en eller annen grunn skammer seg over livet sitt, eller bærer på skyld for noe i fortiden, et håpets ansikt for dem som har mistet troen på framtida.»


Rosemarie Køhn ordinerte homoseksuell partner!

Nedenfor gjengir vi en artikkel som nylig har stått i Vårt Land:


Köhn ordinerte homofil partner

Biskop Rosemarie Köhn ordinerte sist søndag Frode Grøstad (33) til prest. Han er den første homofile i partnerskap som går inn i en fast prestetjeneste i Den norske kirke.

Jan Arild Holbek
--------------------------------------------------------------------------------
janah@vartland.no

Biskop Rosemarie Köhn sier til Vårt Land at hun mener det ville vært feil «å behandle Grøstad annerledes enn andre teologiske kandidater».
- Når en mann er utdannet teolog og kjenner kall til å bli prest, og i tillegg til faglige også har de fornødne personlige egenskaper for å være prest, kan jeg ikke se at det med partnerskap kan være noen hindring for ordinasjon, sier Hamar-biskop Köhn til Vårt Land.
- Jeg vet at dette er kontroversielt. Men jeg var ikke i tvil om å ordinere Frode Grøstad, tilføyer hun.

Ikke orientert. Biskop Finn Wagle, Bispemøtets preses, sier at han ikke var orientert om ordinasjonen.
- Jeg kjenner ikke saken, og vil ikke kommentere dette, sier Wagle til Vårt Land.

Har ikke orientert. Rosemarie Köhn bekrefter overfor Vårt Land at hun ikke har orientert sine bispekolleger om vigslingen av den homofile partneren.
- Nei, jeg må tilstå at det har gått litt fort i svingene. Men jeg skal orientere de andre biskopene, sier biskop Köhn.
Hun peker på at Frode Grøstad har hatt prestevikariater ved Rikshospitalet og flere steder i Hamar bispedømme.
- For meg ble det meningsløst å bruke ham som prestevikar over lengre tid, uten å ordinere ham. Grøstad går nå inn i fast vikarpresttjeneste i Sør-Østerdal prosti. Grøstad orienterer seg mot en fast prestestilling, sier Rosemarie Köhn til Vårt Land.

Skam og skyld. På ordinasjonsgudstjenesten sa biskop Köhn at ordinasjonen av den homofile presten er viktig for folkekirken. Hun ønsket for Frode Grøstad at han vil være et «nådens ansikt for mennesker som av en eller annen grunn skammer seg over livet sitt, eller bærer på skyld for noe i fortiden, et håpets ansikt for dem som har mistet troen på framtida».
- Jeg håper mange slike små skritt kan hjelpe i retning av større toleranse i kirken, uttalte Köhn til avisen Østlendingen i forbindelse med ordinasjonsgudstjenesten i Elverum kirke søndag kveld.

Kirkestorm. Biskop Köhn høstet kraftig kirkestorm, og samtidig store buketter med roser og folkelig støtte, da hun i 1999 valgte å la Siri Sunde forsette som kapellan i Nordre Land - på tross av at hun hadde inngått partnerskap. Og på tross av vedtak i Kirkerådet, Kirkemøtet og Bispemøtet som i sum slo fast at personer som lever i homofilt samliv, ikke kan inneha vigslet tjeneste som prest, diakon eller kateket.

En blant flere. Siden har også biskop Gunnar Stålsett i Oslo vigslet og innsatt homofile samlevende til prestetjeneste. Sommeren 2000 ble Jens Torstein Olsen, som i mange år har levd i et homofilt parforhold, tilsatt av Oslo bispedømmeråd og innsatt av biskop Stålsett som kapellan i Majorstuen menighet i Oslo.
I vår ble Nils Jøran Riedl, som er partner og i mange år har vært en av frontfigurene i miljøet rundt Åpen kirkegruppe for kristne homofile og lesbiske, ordinert til prestetjeneste. Han gjør til daglig tjeneste som kontorsjef ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
I fjor inngikk også en annen av prestene som Oslo biskop har tilsynsansvar for, sokneprest Signe Fyhn i Lilleborg menighet i Oslo, partnerskap med hennes kjæreste gjennom mange år.


Onsdag, September 04, 2002

Biskopen foretrekker vikarprester og ikke-ordinerte i Kautokeino?

Etter at sokneprest Olav Berg Lyngmo i Kautokeino ble suspendert i 1998 og senere avsatt, har det vært mange vikarprester på kortere eller lengre tjenesteopphold i kommunen. Soknepreststillingen har vært lyst ledig flere ganger, uten søkere.

Nå har Olav Berg Lyngmo søkt på stillingen som han ble avsatt fra. Folk i bygda har anmodet Lyngmo om å søke. Men stiftsdirektør Jon Birkelund ved Nord - Hålogaland bispedømmekontor skriver i svarbrevet at søknaden er arkivert fordi Lyngmo er fratatt sine presterettigheter. Les søknaden og svaret i tidligere artikler i vår nettavis: "Olav Berg Lyngmo søker soknepreststillingen i Kautokeino som han ble avsatt fra! LES SØKNADEN HER:" Lørdag 29. juli 2002. "Nord-Hålogaland Bispedømmeråd går på den brede vei!" Tirsdag 13. august 2002.

Søndag 8. september 2002 skal Trygve Hellesøy ha gudstjeneste i Kautokeino kirke sammen med sin sønn Arild Hellesøy, som er prost i Indre Finnmark prosti og sokneprest i Karasjok. Dersom Trygve Hellesøy skal gjøre vikartjeneste i Kautokeino, blir det som uordinert og uten samiskkunnskaper. I forbindelse med en tidligere utlysning av den ledige prestestillingen i Kautokeino, kom det frem at det settes store krav til den som skal være prest i en sterkt preget luthersk-læstadiansk menighet. Det gjelder for enhver prest eller menighetsforstander: "Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, (1Tim 3:2). Trygve Hellesøy er skilt og gift igjen.

Ivar Kristianslund


JESU ORD OM ENDETIDEN - Hefte av Jørgen Høgetveit

Av Ivar Kristianslund

Sekretæren i Akademi for Kristen Folkeopplysning, Jørgen Høgetveit holdt en serie foredrag i Haugesund og Omland Israelforening den 19. og 20. april 2002. Disse foredragene er nå utgitt i et meget leseverdig hefte på 84 sider med tittelen "Jesu Ord om endetiden, historiske røtter til vår tid og det som skal skje heretter." Heftet kan bestilles hos Akademi for Kristen Folkeopplysning/Krossen Media, Postboks 196, 4734 Evje. Telefon 37930257. Fax: 37930157. E-mail: akf-evje@online.no. Pris kr 45,- per hefte pluss frakt.

Jørgen Høgetveit er en dypttenkende og kunnskapsrik bibeltro kristen med et livslangt våkent engasjement i kristendom og samfunnsliv.Han ser klarere enn de fleste de store linjer i det som skjer i tiden. Høgetveit tilhører en gammel misjonærfamilie innen Misjonssambandet (Kinamisjonen) og som sivilagronom har han selv vært misjonær i Afrika.

I heftet tar Høgetveit først for seg Jesu avskjedsord til sine om endetiden i Matteus 24 og tilhørende tekster. Videre behandler han verdensrikene og åndsarven fra henholdsvis Babylon og Israel. Deretter skriver han om verdensrikene, oppgjørene i endetiden, Israels samling og Fredsrikets komme. Høgetveit skriver også gode dikt, og har tatt med en liten diktsamling som begynner med et dikt om jøden og endetiden.

Høgetveits hovedanliggende kan vel sies å være å advare mot forførelser. Han fremholder sterkt Jesus ord om ikke å BLI SKREMT på avveier og FØRT VILL, og skriver at "forførelsen har lange og dype røtter fra Babylon gjennom de store rikene og til vår tid. Bibelen forteller om disse rikene, og frafallet er forutsagt av Jesus, Paulus og flere av apostlene. De taler også om lovløsheten som skal komme og som har sammenheng med familie-oppløsningen, oppløsningen av det 'første riket' hvor man lærer retten, kristenretten."

I oversiktskapittelet skriver Høgetveit "Vi skal prøve å trekke opp de store linjene som Bibelen forteller oss, og om verdenshistorien og rikene slik Bibelen ser dem - og vi senere kan registrere dem ved det som har skjedd. Linjene fra Babylon til Rom, fra giljotinen i Paris til gulag i Sibir. Gjennom det skal vi få innsikt i det som skal skje senere. Det er i betydelig grad noe helt annet enn den historien vi lærer i våre skoler. Det går EN LINJE MED VERDENSRIKENE OG DERES ÅNDSARV - OG EN LINJE GJENNOM BIBELENS LØFTER OG JØDENES ÅNDSARV: GUDS FRELSESPLAN OG FRELSESØKONOMISKE PLAN, JESUS OG HANS FOLK - JØDENE."

Videre skriver han: "Gjennom en del profetiske skisser av RIKER SOM VI FINNER I SLUTTOPPGJØRENE, skal vi prøve å skaffe oss et visst overblikk. Det gjelder både hva som skal skje i Midt-Østen, med Israel og med Europa, ikke minst det kontinentale Europa. Vi kommer da innom noen dagsaktuelle begivenheter som Bibelen omtaler som veene - som fører fram til det endelige storoppgjør og Gudsrikets gjennombrudd med tusenårsriket for Israel, Fredsriket. … Skal vi bli bevart i troen og på rett side i de store globale oppgjør - er det avgjørende viktig ikke å bli ført vill fra troens grunn 'rettferdiggjort ved tro alene på Ordet og nåden' - for da vil vi lett komme over på feil side i de store oppgjør som nå ruller opp på historiens horisont med Israel og Midt-Østen i Fokus."


Ikke plass for alle, Hagesæther!

Av Olav Berg Lyngmo

I Dagen for lørdag 31. august 02 er det to sider om ”valkyrkjelyden”. Takk til gen. sekr. Hallaråker for klar tale om Luthersk varemerke.

Over bildet av biskop Hagesæther står det ”plass for alle”. Man forstår straks at dette ikke er biskopens, men journalistens ord! Ingen må beskylde biskopen(e) for å mene at det er ”plass for alle”.

10 av de 11 biskoper i Dnk ønsket at staten ved Bondevik/Lilletun skulle gå til avskjedssak mot sokneprest Arne Thorsen og undertegnede (1998), fordi vi brøt Dnks ordninger. Derimot har biskopene i mange år vist hvem som har fast ”vernet” plass i Dnk. De prester og biskoper som handler mot Skrift og Bekjennelse og fører vrang lære, de sitter trygt i sine embeter og stillinger. Dette har biskop Hagesæther akseptert, selv om han fremstår som ”konservativ”. Jan Bygstad sier bl.a. i sitt åpne brev til biskopen: ”Den eneste tukt som utøves, er den disiplinering som foregår overfor gammel- og bibeltroende prester som i troskap mot Guds ord og bekjennelsen setter grenser”.

Allerede for flere år siden ble det foretatt velsignelseshandling over homofilt partnerskap i Markus kirke i Oslo. Den ene av de to som forrettet var Liv Rosmer Fisknes. Dagbladet omtalte saken med tekst og bilde. Pussig nok hadde biskop Aarflot glemt sin egen uttalelse om den saken da han vitnet for staten i Hålogaland Lagmannsrett i des. 2000. De to kvinneprester fikk ikke avskjed og mistet heller ikke sine presterettigheter! Disse blir kanskje omsider kandidater til en bispestol!

Siri Sunde ble gjeninnsatt som kapellan i Nordre Land av Köhn etter at Sunde inngikk homoseksuelt partnerskap. – Helen Bjørnøy foretok velsignelseshandling over partnerskapet. Det hele skjedde i strid med Skriften, Bekjennelsen, Dnks ordninger og Kirkemøtets vedtak. Liturgien til forbønnsakten var på forhånd sendt biskop Osberg som bare meddelte at han "tok den til etterretning". Nå er Helen Bjørnøy bispekandidat til Tunsberg! De nevnte kvinner har som kjent sine presterettigheter i behold, med bispekollegiets samstemmighet!

Biskop Stålsett medvirket til at den homofilt samboende presten Jens T. Olsen ble kapellan i Majorstuen menighet. – I desember 2001 ordinerte biskop Stålsett teologen Nils Jøran Riedl som lever i homoseksuelt partnerskap. Alt dette er godtatt, også av biskop Hagesæther. Åpen splittelse mellom de 11 biskoper er ikke registrert! Likevel prøver flere ”konservative” biskoper å fremstå som ”troverdige”.

Homofilt partnerskap ble også inngått av fru/frk(?) Signe Fyhn i Lilleborg menighet. Biskop Stålsett ble orientert om saken før inngåelsen av partnerskapet, i følge media. Det finnes også andre prester i Dnk som lever i homoseksuelt partnerskap, ”illegalt”, uten at dette er kjent for allmuen. Men kjent for deres biskop.

Dersom biskop Hagesæther hadde sagt at det er “plass for alle” i Dnk, så ville det være løgn! Det er heller ikke plass for et konservativt/bibeltro menighetsråd som bryter med sin biskop, fordi rådet heller vil følge Skriften og Bekjennelsen i stedet for staten med Bispekirkens ordninger. Menighetsrådet i Kautokeino (1998-2001) fikk aldri seriøse svar på sine mange henvendelser. – Jeg kom til å tenke på Jan Bygstads gode artikkel: Slik skapes en pseudo-kirke. Se: www.lyngmo.org/kristendom

Olav Berg Lyngmo
Kautokeino


Tirsdag, September 03, 2002

HØRINGSUTTALELSE FRA FOR BIBEL OG BEKJENNELSE

Til Den norske kirke
ved Kirkerådet
Postboks 5913 Majorstuen
0308 Oslo

Høringsuttalelse fra For Bibel og Bekjennelse

For Bibel og Bekjennelse takker for muligheten til å delta som høringsinstans til innstillingen ”Samme kirke – ny ordning”. Vi har følgende tilbakemelding på hovedspørsmålene til høringsinstansene:

1. Kan høringsinstansen slutte seg til de to prinsipielle hovedsynspunktene på statens religionspolitikk slik de er utformet i kap 6 – s 61?
Svar: Nei. Begrunnelse: Det er teologisk uholdbart å bruke den kristne troen på Gud som skaper som begrunnelse for alle menneskers rett til fritt å velge tro og livssyn og til å organisere seg i religiøse fellesskap. Den kristne troen på Gud som skaper er en integrert del av kristen tro og begrunner hverken religionspluralisme, likestilling mellom religioner eller religionsblanding. Den kristne skapertroen holder sammen skapelse og forløsning og vitner om at det bare er èn Gud og èn mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Jesus Kristus som gav seg selv som løsepenge for alle. (1 Tim 2, 5). Det gjelder også overfor den norske stat.

For å unngå misforståelser vil vi presisere at verken stat eller kirke skal tvinge noen til tro eller nekte noen en annen religiøs tilhørighet eller fritt å kunne velge det. Religionsfrihet er et grunnleggende behov også for kristne og for Den norske kirke som trossamfunn – og for den norske stat!

Til hver av de to punktene:
a) Hva man mener med begrepene ”jamstelling” og ”trus- og livssynssamfunn” er utilstrekkelig presisert. Fra en synsvinkel er det fullt mulig også å definere staten både som et trus- og et livssynssamfunn. Kirkelige organer har ingen fullmakt til å foreslå at staten bør legge til rette for ”jamstelling mellom trus- og livssynssamfunn i Norge”.

b) Innstillingen synes å ha en naiv positiv holdning til tros- og livssynssamfunn og deres virksomhet i Norge i sin alminnelighet. En kristen kirke bør ikke anbefale eller pålegge staten en aktivt støttende religionspolitikk i sin alminnelighet. Norge vil ikke være tjent med et viltvoksende villnis av offentlig støttede tros- og livssynssamfunn. Det er uklart hva innstillingen mener med at det bør være en reell rett til å velge religion eller livssyn for alle innbyggerne i landet (s 61). Formuleringen ligner en ny § 2 i Grunnloven som jo allerede sikrer religionsfrihet i Norge. Religionsfrihet betyr ikke og bør ikke bety at alle religioner og livssyn er likestilte i betydningen like gode/dårlige sett fra statens side.

Statlige styresmakter har de senere år grepet for sterkt inn i ”kirkens religionsfrihet”. Statens kirkestyre etter Høyesterettsdommen i 1983 mot Børre Knudsen har vist at staten ikke har latt seg forplikte på den evangelisk-lutherske religion i styringen av Den norske kirke. Det gjelder for eksempel i spørsmålet om hvem som kan vigsles til kirkelig tjeneste, hvor staten har tillatt kirkens egne vedtak overkjørt. Staten har også tatt bort dåpsopplæringen fra grunnskolen uten å gi kirken vilkår til å ivareta den på egen hånd.

2. Kan høringsinstansen støtte forslaget om en ny ordning av forholdet mellom staten og den norske kirke, slik det er utformet i 7.2, (mellom anna for å ivareta disse to hovedsynspunktene i framtiden)?
Presiseringen i parentes avvises i samsvar med den angitte begrunnelsen i punkt 1.
Den norske kirke bør fristilles fra statlig styre, slik at den selv kan vedta en kirkeordning som gir et rettslig grunnlag for kirkens virksomhet. Et stortingsvedtak vil neppe kunne sikre at det er den samme kirken som går inn i en ny ordning. En nyordning av forholdet mellom stat og kirke medfører nye livssynsmessige utfordringer for staten, men også for kirken som er i ferd med å tape sin sjel (identitet). Av de angitte alternativer gir vi primært vår tilslutning til mindretallsforslaget som går ut på at en lovregulering bare må inneholde det som er juridisk nødvendig i forbindelse med nyordningen av Dnk.(s 89).

Skrift og bekjennelse må være det kirken i praksis tjener folket i kraft av, og ikke i første rekke de kirkerettslige og ordningsmessige faktorer som i dagens situasjon. På dette grunnlag må kirken tydeliggjøre og konkretisere sin rolle som kirke i folket. En nyordning av Dnk som ikke er underlagt statsmakt, må sette forpliktelsen på Skrift og bekjennelse over alle ting, og legge grunnlag for styringsordninger som ivaretar denne forpliktelsen.


3. Hvordan vurderer høringsinstansene hva en egen lov skal omfatte?
En ny lov om Dnk som skal sikre at kirken blir værende den samme i sin lære og riksdekkende virksomhet, har mening dersom staten selv velger evangelisk-luthersk religion som del av sin livssynsforankring. Uten forankring i evangelisk-luthersk religion bortfaller Stortingets legitimitet til å gi særlige bestemmelser om slike forhold i et trossamfunn. Stortinget har allerede i lengre tid manglet en slik legitimitet.

4. Bør statens religionspolitiske ansvar grunnlovfestes?
Staten bør ivareta det religionspolitiske ansvar som allerede påligger den gjennom eksisterende lovgivning, til å legge forholdene til rette, slik at Dnk gis adgang til å utøve sin gudstjeneste, og sin pedagogiske og diakonale virksomhet i henhold til Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Hva stortingsflertallet ellers måtte mene kirkens egenart bør være, er interessant, men bør ikke ha normerende betydning.

5.-7. Økonomi
5. Det er behov for en samordnet økonomi.
6. Det bør ikke gis offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Jfr pkt 1. og 7.
7. Uttrykkene medlemsavgift og livssynsavgift er uheldige. Mange vil si: Har vi ikke nok avgifter om vi ikke også skal få det på tro, religionsmedlemskap og livssyn? Den norske stat krever ikke noen avgift for å være medlem, men pålegger borgerne etter evne å være med å bære oppe en velferdsstat og tilbyr dem hjelp når det trenges. Staten bør øremerke en prosentdel av sine inntekter til kristen opplæring og kirkelig virksomhet over et bredt spekter. Borgere som selv holder oppe religionsvirksomhet kan gis skattelette etter nærmere bestemte regler.

8-10. Organisering av Dnk.
Vi gir i hovedsak vår tilslutning til sammenfatningen på s 148-149. Bispedømmeråd og kirkemøte bør fremdeles velges av soknerådene. Når det gjelder forholdet til biskopen i bispedømmet, bør det gis mulighet for alternativt tilsyn på bestemte vilkår.

11. Andre spørsmål.
Ad 11, 9 s 160-161: Når det reises begrunnet tvil om vigslede tjenesteinnehavernes kompetanse, skikkethet eller om gudstjenestelige ordninger, er det nødvendig at det gis mulighet for og legges til rette for å danne valgmenigheter eller alternative gudstjenestefellesskap. Det kan også anføres andre grunner til dette. Det er avgjørende viktig at det gis gode og reelle kirkelige fellesskap over hele landet. Det er også av betydning at det gis felles og tjenlige gudstjenesteordninger som viser at det er èn kirke og èn felles tro på Bibelens og bekjennelsens grunn.

For sentralstyret i FBB

Olav Myklebust
Formann

Boe Johannes Hermansen
Sekretær


Leserinnlegg av Kay Rune Nersund: KRISTOLOGIEN

Kristologien er læren om Kristi vesen. Kirken identifiserer Jesus som sann Gud og sant menneske. Men i hvilken betydning var Han både Gud og menneske? Dette var et av oldkirkens fremste stridsspørsmål.

Jeg mener at Jesus var sann Gud og sant menneske alt fra unnfangelsen av. Jesus hadde Maria til mor (Lukas 1,43), og derfor var Han sant menneske. Men sann Gud var Han ene og alene fordi at Han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd: "Den Hellige Ånd skal komme over deg (Maria), og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også Den Hellige som blir født av deg, kalles Guds Sønn" (Lukas 1,35).

Av overnevne grunner var Jesus sann Gud og sant menneske. Han hadde to naturer (fra Gud og fra Maria) og to viljer (den menneskelige og guddommelige). Men Jesus hadde dog ikke helt den samme menneskelige natur som vi andre mennesker har. Skriften sier om Jesus at "Ordet ble kjød" (Johs.1,14). Dette forklarer for det første inkarnasjonen, men viser også at Jesu menneskenatur var ren og ubesmittet av arvesynden. Jesus var fullkomment Guds bilde og likhet, en likhet som resten av menneskeheten ikke fullkomment eide etter syndefallet.

Men hvorfor var Jesus uten arvesynd? Var det fordi at Maria var det? Jeg tror ikke det. Hadde Maria vært uten arvesynd, så hadde hun også vært en frelser. Jeg tror at forklaringen ligger i at Jesus ikke hadde noen jordisk far. Alle som har en jordisk far får synden nedarvet i kjødet siden at mannen (Adam) ble stilt til ansvar for syndefallet.

Guds Ord til Adam viser at mannens arvelinje er en dødslinje: "For støv er du, og til støv skal du vende tilbake" (1.Mos. 3,19). Imidlertid så ble et helt annet løfte gitt til kvinnens ætt. Guds Ord sier at kvinnens sæd skal knuse slangens hode (1,Mos. 3,15). Jesus var dermed uten arvesynd siden at han ikke var mannens, men kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode.

Kay Rune Nersund
Sundøy

Redaktørens anmerkning:
Forfatteren har en interessant tanke når han hevder at arvesynden nedarves gjennom faren. Men jeg tror ikke at Jesus har to viljer (den menneskelige og guddommelige). Den guddommelige og den menneskelige natur er i Jesus forenet i én hellig person. Jesus har derfor én hellig vilje.

Ivar Kristianslund


Mandag, September 02, 2002

Statens dyreplageri og gambling med menneskeliv

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

Den norske stat fortsetter å drive dyreplageri ved å slippe sine løshunder (ulvene) løs på forsvarsløse sauer og andre beitedyr. Det er en skam at slikt skal skje! Alt snakk om dyrevern fra statens side må stemples som hykleri på bakgrunn av dette! Hvor er dyrebeskyttelsesforeningene? Høner i bur har det nå bedre enn sauer på beite! I Østfold hører vi stadig om sauer som blir pint i hjel på grunn av den tullete rovdyrpolitikken som henter inspirasjon fra et eventyr som kalles utviklingslæren.

Sist fredag hadde vi en ny tragedie igjen. 18 sauer ble pint ihjel av ulv i Spydeberg sentrum nær boligområder og 300 meter fra der hvor 200 barn har sin skolevei. Hvor lenge skal staten gamble med barns liv? Det er blank løgn at ulven ikke er farlig for mennesker. Det finnes massevis av håndfast dokumentasjon på at ulv har drept mennesker.

Hvorfor skal skogen og naturen tas fra menneskene og gis til rovdyrene? Det finnes ikke en eneste fornuftig grunn til at vi skal ha løse ulver i Norge! La oss få en folkereisning mot dette tullet!


Søndag, September 01, 2002

Lovet være Herren!
Sal 103:1-6
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!
Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!
Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.
Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.
Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.

Ef 5:15-20
Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.
Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden,
så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter,
og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Joh 5:1-15
Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.
Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger.
I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.
For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva sykdom han så led av.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk?
Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg.
Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng og gå!
Og straks ble mannen frisk, og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dagen.
Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære sengen.
Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta din seng og gå!
De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå?
Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.
Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.
Mannen gikk bort, og han fortalte til jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.