INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
August 2002

Lørdag, August 31, 2002

ALKOHOL OM NATTEN - HVORFOR IKKE?

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

(Atikkelen ble skrevet under valgkampen i 1999, men problemstillingen er desverre så altfor aktuell, også i dag!)

Anders Anudsen heter en politisk rådgiver for FrPs stortingsgruppe. I løpet av valgkampen har han i flere aviser stilt følgende spørsmål: "Hva er egentlig årsaken til at det ikke skal være tillatt å skjenke alkohol etter klokka tre om natta?" En politisk rådgiver på Stortinget burde vite svaret på dette!! Men hvis han ikke vet det, skal jeg forsøke å forklare ham det.

Én av årsakene er følgende: En person som har et påtrengende behov for å sitte og drikke alkohol på et skjenkested etter klokka tre om natta har åpenbart et problem, sannsynligvis et alkoholproblem og/eller et problem med døgnrytmen og arbeidsrytmen. Når klokka er tre, er vi allerede 3 timer inne i "dagen derpå". De som ønsker å komme hjem samme dag har derfor hatt rikelig med tid til å gjøre dette på.

Bibelen, som jo er den beste lærebok vi har i livsførsel, sier at den som ikke vil arbeide skal heller ikke spise. (2. Tess. 3,10.) De fleste av oss arbeider eller videreutdanner oss om dagen, og da er det nødvendig å sove om natten. Siden de fleste arbeidsplasser begynner ved 8-9-tiden, er det på tide å gå hjem og legge seg når klokka er tre om natta. (Helst før!!)

Nå finnes det jo også folk som arbeider om natten fordi de har skiftarbeid, nattevakt, e.l. Men som kjent bør man være klinkende edru når man går på jobben. Følgelig har heller ikke slike personer behov for å drikke alkohol etter klokka tre om natta.

Men rådgiveren vil kanskje spørre: "Hva med en fredagskveld eller lørdagskveld? Da har vi jo fri dagen etterpå" La oss ta det siste først. Lørdagen er dagen før søndagen som er hviledag og gudstjenestedag. Vår utmerkede lærebok i livsførsel sier at du skal holde hviledagen hellig! (2. Mos. 20,8.) Om søndagen bør vi stå opp og gå til gudstjeneste, eller lese vår Bibel og be til Gud og takke og prise ham for alle hans velgjerninger! Å ligge og sove ut sin rus er ikke måten å holde hviledagen hellig på.

Men fredagskvelden kan vi vel drikke etter klokka tre om natta, spør kanskje rådgiveren. Svaret er igjen nei. Gud har ikke gitt oss to hviledager. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning står det i Bibelen. (2. Mos. 20,9.) Vi har bare én hviledag, og etter Jesu oppstandelse er dette søndagen, som er oppstandelsesdagen. Også om lørdagen skal du være edru og opplagt til virksomhet. Vi kan gjøre mye nyttig selv om vi slipper å gå på jobben. Vi kan f.eks. besøke vår gamle mor eller far og gjøre det hyggelig for dem. Eller vi kan besøke en nabo eller slektning som er kommet på sykehuset. Eller vi kan glede våre barn eller barnebarn eller venner ved å ta oss tid til å være sammen med dem og ha omsorg for dem. Eller vi kan ordne opp i ting som har vært forsømt i hjemmet. Vi kan hjelpe til med dugnadsinnsats i en organisasjon. Vi kan trimme og trene litt. Vi kan forsøke å bli venn med en av våre uvenner, osv. osv.

Men hva med pensjonistene og de trygdede? De kan vel sitte oppe om natten og drikke, spør kanskje rådgiveren. Igjen må vi svare nei. Latskap er og blir en fæl last, uansett hva politikere og andre forsøker å innbille oss. Gud selv sier det slik i Salomos ordspråk, kapittel 6, vers 9: "Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp av din søvn?" Og videre i kapittel 18, vers 9: "Den som er lat i sin gjerning er også en bror til ødeleggeren." Også trygdede og pensjonister skal bruke livet sitt til noe mer meningsfylt enn å sitte oppe om natten og drikke. Ikke minst de gamle bør gjøre seg rede til å møte sin Gud. (Amos, 4,12.)

Faktisk blir rådgiverens spørsmål besvart av Gud selv i Bibelen i Salomos ordspråk, kapittel 24, vers 29-35, som jeg nå skal kommentere. Først stiller Gud følgende spørsmål i vers 29: "Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?" Deretter svarer Gud selv i vers 30: "De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk." Til slutt kommer Gud selv med en advarsel i vers 31-35: "Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; dine øyne vil se etter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke vondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere."

Hele Bibelen vitner om at Gud vil gi enkeltmennesker størst mulig frihet. Den sosialistiske tvangen er ikke fra Gud! Men friheten medfører også et ansvar for vår neste og overfor Gud. Vi skal en dag stå til regnskap for det vi har gjort! Staten skal ta seg av de oppgavene som løses best av mennesker i fellesskap. Staten har sin autoritet fra Gud. Men staten kan ikke tillate seg hva som helst. Også de som utøver makt på statens vegne er ansvarlige overfor Gud. Så lenge enkeltmennesker ikke gjør noe som er til direkte skade for dem selv eller andre, har de rett til næringsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet til å innrette sine liv som de vil, rett til å ha privat eiendom, osv. At enkeltmennesker har slik frihet, vil også gavne andre.

Når enkeltmennesker åpenbart ødelegger seg selv eller andre, er det statens plikt å forsøke å forhindre dette. Derfor bør staten aktivt bekjempe slike onder som prostitusjon, narkotikabruk, alkoholmisbruk, røking, pornografi, doping, osv. Samtidig bør staten mest mulig unngå å gripe direkte inn i det enkelte menneskes liv. Jeg går ut fra at FrPs politiske rådgiver vet hvilket forferdelig problem alkoholen er. Det er politisk uansvarlig å ikke ville gjøre noe med dette!

Ikke minst unge mennesker blir i dag utsatt for et enormt drikkepress. Samtidig har vi en "kultur" som går i retning av at alle skal være mest mulig like. Derfor er det mange som dypest sett ikke får anledning til å gjøre et selvstendig valg i forhold til alkoholen. De er "nødt" til å drikke enten de vil eller ikke. Derfor bør myndighetene drive en aktiv politikk for å fjerne drikkepresset. Derfor er det også en skam når politikere nyter alkohol som betales av skattebetalernes penger. De burde heller gå foran med et godt eksempel og vise at det går utmerket godt an å leve både i fest og hverdag uten alkohol. Det er synd at Fremskrittspartiet, som ellers har mange fornuftige forslag på det økonomiske området, skal ha et så uklokt forhold til alkoholen.

Ivar Kristianslund
1. stortingskandidat, Samlingspartiet Ny Fremtid, Østfold




Fredag, August 30, 2002

ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 19: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN - 4. Landet skal styres etter lover som vanlige folk kan forstå

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 19 som har tittelen:

Avsnitt I P: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN

4. Landet skal styres etter lover som vanlige folk kan forstå
Kristen Framtid går inn for at landet skal styres etter lover som er vedtatt i Stortinget innenfor Grunnlovens ramme. Overflødige lover bør avskaffes. Lover som gir omfattende fullmakter til byråkratiet bør mest mulig unngås. Lovene skal være lettforståelige, enkle og forutsigbare. Lover som først og fremst berører vanlige folk skal være så enkle at vanlige folk skal kunne forstå dem. Når Stortinget gir lover skal det alltid vurdere kostnadene og ulempene for dem som blir berørt av lovene. Kristen Framtid vil at den enkelte skal ha størst mulig frihet til å utfolde seg så lenge man ikke skader Herren, Israels Gud og sin neste.


Torsdag, August 29, 2002

NRK sender TV-program om stiftelsen av Kristen Framtid

Partiet Kristen Framtid ble stiftet på Vestlandske Indremisjonsforbunds Bibelskole på Bildøy ved Bergen den 27. oktober 2001. Partiet ønsker å stå kompromissløst og 100 % på Bibelen i alle spørsmål. Ivar Kristianslund ble valgt til formann i partiet. Bakgrunnen for stiftelsen var at ledelsen i Kristent Samlingsparti, som Kristianslund hadde stått i spissen for å bygge opp, var overtatt av rabulister og kuppmakere, som ikke ville bøye seg for Landsmøtets vedtak om å følge Bibelen i synet på kvinnens stilling i samfunnet.

Jørn Johansen, en journalist som på det tidspunktet var tilknyttet NRK Østfold, ba om å få være med fra Østfold til stiftelsesmøtet i Bergen for å ta opptak. Det fikk han tillatelse til, og han har laget et program som nå skal sendes.

Programmet blir sendt under "Faktor" på NRK 1 onsdag den 18. september 2002 klokken 21.30.

IK


ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 18: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN - 3. Enkeltmenneskets frihet i forhold til øvrigheten

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 18 som har tittelen:

Avsnitt I P: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN

3. Enkeltmenneskets frihet i forhold til øvrigheten
I den sosialistiske planøkonomi er det staten som i det store og hele bestemmer hvorledes landets ressurser (arbeidskraft, natur og kapital) skal anvendes. Kristen Framtid ønsker i harmoni med Bibelen og Grunnloven at enkeltindividene og familiene skal bestemme dette. Uten privat eiendomsrett og markedsøkonomi blir det heller ikke noen personlig frihet og åndsfrihet.

Kristne mennesker som forsøker å leve etter Guds Ord er opptatt av nestekjærlighet og av å utføre de to hovedoppdragene som er nevnt ovenfor, kulturoppdraget og misjonsoppdraget. De vil bruke mye av sine ressurser på nødhjelp, u-hjelp og misjon. Og de vil ha et begrenset personlig forbruk. (1. Tim. 6,6 og 6,8.) I tråd med kulturoppdraget vil de også være opptatt av å begrense forurensningene. De vil også være arbeidssomme og kreative. (Ordspr. 31, 10-28. Efes. 4,28. 2. Tess. 3,10.) Og de vil leve et nøkternt liv uten overdrevet forbruk. (1. Joh. 2, 16.) De vil være ærlige. (Efes. 4,25.) De vil ha et ryddig seksualliv. (Heb. 13,4.) Og de vil være lydige mot øvrigheten. (Rom. 13,1.) Det er lite behov for å regulere livsførselen til slike mennesker. De kan få frihet uten å misbruke den, fordi de har en innebygd ansvarsnorm som fungerer.

I et ikke kristent eller avkristnet samfunn vil vi i meget stor grad finne det motsatte av de egenskaper og holdninger som er skissert ovenfor. I et slikt samfunn vil det lett oppstå uheldige fenomener og situasjoner dersom enkeltindividene og familiene gis stor frihet. Når idealet blir egoistisk nytelse blir det vanskelig å styre et land. Derfor er det bare unntaksvis at vi finner sanne demokratier i andre land enn i land hvor protestantisk kristendom har dominert folket gjennom flere generasjoner.

Vi innrømmer villig at det finnes mange bekjennende kristne som lever et dårlig liv og mange ikke-kristne som lever et bra liv. Likevel kan vi generelt konkludere med at kristendom fremmer ansvarsfølelse og gir grunnlag for personlig frihet. Mens avkristning fremmer egoisme og skaper behov for kontroll, regulering og tvang. Disse prinsipper illustreres klart av utviklingen i Norge etter 2. verdenskrig. Tilliten til enkeltmennesket blir stadig mindre, og det innføres mer og mer av kontroll og regulering.

Men parallelt med denne utviklingen har vi også hatt en avkristning av selve statsstyret. Denne avkristningen har resultert i frihet for nedbrytende krefter, men undertrykkelse av oppbyggelige krefter. Vi har fått mer og mer av pornografi, blasfemi, drikkepress og annen dårlig påvirkning. Samtidig er god påvirkning som kristendomsundervisning, bønn og salmesang i skolen, friskoler og sann bibelsk forkynnelse i kirker og i NRK blitt motarbeidet.

Denne avkristningen er stort sett blitt pådyttet folket av øvrigheten, mot folkets vilje. Flertallet av det norske folk har klart gitt uttrykk for at de vil at barna deres skal oppdras i kristendom og har vært motstandere av ugudelige lover. Kristen Framtid vil gjeninnføre konfesjonsbundet luthersk kristendomsopplæring og kristen oppseding i skolen. Dette er nødvendig dersom vi skal kunne opprettholde vår frihet og vårt demokrati.



Onsdag, August 28, 2002

ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 17: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN - 2. Enkeltmenneskets lydighet mot øvrigheten

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 17 som har tittelen:

Avsnitt I P: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN

2. Enkeltmenneskets lydighet mot øvrigheten
Enkeltmenneskets plikt til lydighet mot øvrigheten kan belyses ved to grunnleggende skriftsteder. Først Rom 13,1-7: "Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres."

Vi vil understreke to prinsipielle ting i forbindelse med dette skriftstedet. Skriftstedet viser for det første hvorledes vi skal oppføre oss overfor en øvrighet som står helt på Guds side. Da skal vi praktisere fullstendig lydighet i alle ting. For det andre vil vi understreke at også en øvrighet som ikke handler etter Guds vilje er innsatt av Gud. Gud kan f. eks. ha innsatt den for å straffe eller tukte folket. Også mot slike øvrigheter skal vi vise lydighet. Vi skal naturlig nok være lydige når en ugudelig øvrighet gjør noe åpenbart nyttig som for eksempel å regulere trafikken eller å gi gode bestemmelser som gjør det lettere å fange forbrytere eller å forhindre brann. Men vi må også være lydige mot bestemmelser som er til ulempe for oss. Josef og Maria måtte dra fra Nasaret til Betlehem da Maria var høygravid. (Luk. 2, 1-7.) Og Jesus aksepterte å betale skatt til den hedenske Keiseren som okkuperte landet. (Matt. 22,15-21.) Når man aksepterte å bruke Keiserens mynt, måtte man også finne seg i å betale skatt til Keiseren. Det faktum at man ut fra Bibelen er pliktig til å være lydig mot lover og bestemmelser som man har ulempe av og er uenig i er det meget viktig å merke seg. For det betyr at kristne mennesker bør være sterkt engasjert i å sørge for at vi får gode øvrigheter. Det kan vi gjøre ved å bruke våre demokratiske rettigheter. Og vi har store muligheter til å påvirke øvrigheten gjennom bønn til Gud. (1. Tim. 2, 1-4.) Vi kan også komme i en situasjon hvor vi med våpen i hånd må kjempe mot en øvrighet som ikke retter seg etter landets lover slik som det f.eks. skjedde under 2. verdenskrig. For heller ikke Det nye testamente forbyr krigstjeneste (Luk. 3, 14. Rom. 13, 4.)

Men lydigheten mot øvrigheten skal ha sin klare begrensning som er gitt ved neste grunnleggende skriftsted. Dette handler om en situasjon da apostlene kom i konflikt med øvrigheten i Jerusalem. Ap. gj. 5,29: "Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!" Dersom øvrigheten gir lover og bestemmelser som går imot det som Gud befaler, er vi pliktige til å være ulydige mot øvrigheten. Vi skal for eksempel ikke være lydige dersom øvrigheten nekter oss å forkynne Guds Ord eller vitne om Jesus. Heller ikke skal vi være lydige dersom øvrigheten befaler oss å drepe eller fengsle uskyldige mennesker. Slike situasjoner har vi i Norge i forbindelse med helsepersonell som begår fosterdrap og mennesker som blir fengslet fordi de praktiserer Guds Ord og protesterer mot drapene. Det kan også tenkes grensetilfelle hvor øvrigheten indirekte går mot Guds Ord. Den enkelte må da lytte til sin samvittighet under skriftstudium og bønn og eventuelt faste og rådslaging med andre kristne.



Tirsdag, August 27, 2002

Idéen om tidsbegrensede nytestamentlige påbud

Av Ivar Kristianslund

Idéen om tidsbegrensede nytestamentlige påbud har ingen basis i Guds Ord! Idéen brukes til å fjerne bud man føler er umulige. Jesus sier "den som hører dere hører meg" og "mine ord skal ingenlunde forgå". Men tidsbegrensningen forutsetter at Jesus Ord forgår etter en stund! Nei, da er det bedre å avstå fra "avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor." Apg 15:29. Og å tilpasse hårlengden, hodedekningen og klesdrakten etter kjønnet. 1 Kor 11; 1 Tim 2.

Tidsbegrensningsidéen innebærer at syndefallet, skapelsen og englene må "avskaffes". 1 Kor 11,7-10. Bibelen er et harmonisk hele, gitt av Gud. Fjernes et vers, kan det bli vanskelig å beholde resten. Det er Ole Øystese's kronikker i avisen Dagen den 24. og 26. august et eksempel på. Derfor de alvorlige advarslene i Åp. 22,19.

Det finnes mange eksempler på at Herren stiller "umulige" krav. Kristne kvinner finner det ofte umulig å "ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld." 1Kor 11:10. Derfor har teologene fjernet kravet - og englene. Men "ved loven kommer erkjennelse av synd." Rom 3:20. Tidsbegrensninsidéen tilslører at kvinner skammer seg over Jesu Ord. Og hindrer syndserkjennelsen - og nåden. For "der synden ble stor, ble nåden enda større!" Rom 5:20.

Den kristne friheten har ingen begrensning! For den kristne er ikke under loven! Rom 6:14; Gal 5:18. Det som "gagner" i 1Kor 6:12 og 10:23 betyr ganske enkelt alt som står i Bibelen! Den som har Guds Lov skrevet i sitt hjerte har ikke noe høyere ønske enn å gjøre Herrens vilje på alle måter!

Ivar Kristianslund


Mandag, August 26, 2002

ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 16: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN - 1. Ingen har rettmessig makt uten at den er gitt av Gud

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 16 som har tittelen:

Avsnitt I P: KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ ØVRIGHETEN

1. Ingen har rettmessig makt uten at den er gitt av Gud

All makt og autoritet som mennesker med rette utøver overfor andre mennesker har sin hjemmel hos Gud. Det 4. bud gir foreldre og andre foresatte myndighet over barn. (Efes. 6,1-3.). Og Det nye testamente gir øvrigheten myndighet over innbyggerne i landet. (Rom. 13,1.) Men alle som har makt er pliktige til å utøve den i overensstemmelse med Guds Ord. (Jes. 5,20; 10,1.) Makt som ikke har hjemmel i Guds Ord eller som ikke utøves i overensstemmelse med Guds Ord er maktmisbruk. Alle som har makt kan bli fristet til å misbruke den. Maktmisbruk i statsstyrelsen kan motarbeides ved maktfordeling.

I det gamle Israel ga Gud alle lovene. Dette kan vi lese om i Mosebøkene. Egentlig er Gud opphavet til alle gode lover her i verden. Lover som er i strid med Guds Ord er alltid dårlige og skadelige lover. I den første tiden etter at Israel hadde gått inn i Kana'ans land hadde de ingen jordisk konge. HERREN VAR DERES KONGE. (Dom. 8,23. 1. Sam. 8,5; 10,19 og 12,12.) Men Herren oppreiste dem dommere. (Dom. 2,18.) Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne. (Dom. 17,6; 21,5.)

Alle konger og herskere på jorden har egentlig sin makt fra Herren som er kongenes konge og herrenes herre. (1. Tim. 5,15.) Bibelen sier klart at enhver konge på jorden er innsatt av Gud som er den egentlige konge. (Dan. 2,21; 4,17; 4,26 og 5,21.) Kongen har et direkte personlig ansvar overfor Gud. Kongens makt skal være innskrenket. I det gamle Israel fastsatte Gud lover for kongedømmet. (1. Sam. 10,25. 5. Mos. 17,14 fg.)

Ingen ting skjer tilfeldig i denne verden, selv om det svært ofte ser slik ut. (Matt. 10, 29-30.) Grunnloven (Konstitusjonen) av 1814 var en gave fra Gud til Norge som svar på bønn. Vi fikk en grunnlov som var basert på Bibelen og på gammel norsk tradisjon og tenkemåte og som derfor ble til velsignelse for folket. Første prinsipp i vår statsforfatning er at vi skal ha et innskrenket og arvelig kongedømme av Guds nåde. At vi skulle ha et kongedømme AV GUDS NÅDE var uttrykkelig nevnt i Eidsvollsgrunnloven. Innskrenkningen i kongemakten skjer i prinsippet ved den makt og funksjon som Grunnloven i sitt avsnitt C tillegger den lovgivende og bevilgende makt som er det nyopprettede Stortinget. Kongen er folkets representant, gitt det av Gud. Han har sin makt og rett både i kraft av Grunnloven og sitt guddommelige kall. Siden han har sin makt fra Gud, har han et spesielt ansvar overfor Gud. Suvereniteten utgår fra Gud og blir hos Gud. Men suvereniteten utøves på folkets vegne av statsmaktene. Kongen står i en særstilling. Han skal regjere både etter folkeviljen, slik den fremkommer i Stortinget eller ved folkeavstemninger, og etter Guds lov. Hans rett til å sanksjonere lovene skal sikre at alle lover er i overensstemmelse med Grunnloven og Guds Ord og at det er tatt tilbørlig hensyn til mindretallet. Grunnloven innførte en tredeling av makten i tråd med den erkjennelse man hadde kommet frem til om hvorledes maktmisbruk best skulle unngås. Ved siden av Kongen som utgjør den utøvende makt og Stortinget som utgjør den lovgivende og bevilgende makt har vi domstolene som utgjør den dømmende makt.

Domstolene, som f.eks Høyesterett, kan bli nødt til å TOLKE lovene i den forstand at de må ta stilling til situasjoner som ikke er direkte beskrevet i lovene. De må da forsøke å finne ut hva som var lovgivernes intensjon, osv. Men Høyesterett har ikke anledning til å TOLKE BORT klare lovtekster. Lover som f. eks. Fosterdrapsloven, Partnerskapsloven og store deler av Likestillingsloven er klart i strid med både Grunnlovens bokstav og Grunnlovens Ånd. Grunnloven slår ettertrykkelig fast i mange paragrafer at Kristendommen en statens offentlige religion, og at statsmakten er forpliktet på dette, i flere sammenhenger endog ved ed. De nevne lover er derfor opprørske lover som ikke er gyldig lov i Norge, uansett hva Høyesterett svikaktig har hevdet. Disse antikristelige og menneskefiendtlige lovene er ikke forpliktende for norske borgere. Når f. eks. statsmakten i Norge vil presse norske leger og helsepersonell til å medvirke til fosterdrap, er dette en uhyrlighet som setter norske styresmakter i klasse med Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.

Kristen Framtid ønsker å gjenopprette det kongedømmet og den maktfordelingen som vi fikk i 1814. Virkelig folkestyre og demokrati med like rett for alle lar seg neppe praktisere på annen måte. Ved å velge Kongen (kongeslekten) som organ for folkeviljen ved siden av Stortinget sikrer folket seg mot at Stortinget praktiserer flertallsdemokrati som i praksis blir flertallstyranni, dvs. at en del av folket hersker over resten.

En innvending mot dette syn er at vi lett kan få en dårlig konge. Det er flere ting å si til det. Også presidenter eller andre valgte politikere kan være dårlige på forskjellig vis. Når vi har et kongedømme har folket et stort ansvar for å påvirke og be for den som skal bli konge. (1. Tim. 2,2.) I Norges Grunnlov, § 5 står det: "Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheten paaligger hans Raad." Selv en dårlig konge kan komme til å skaffe seg en god regjering. Dersom han har dårlige regjeringsmedlemmer som gjør gale ting, kan de risikere å bli stilt for riksrett. De mulige farene ved kongemakten er derfor ikke fullt så store som man skulle tro. På den annen side er det uhyre viktig med maktfordeling. Og at det finnes en enkeltperson med ansvar og myndighet som kan ta beslutninger i krisesituasjoner. Et eksempel er 1940, da Kong Haakon oppførte seg eksemplarisk, i motsetning til regjeringen og flere av representantene for de andre statsmaktene.

Når Grunnloven sier "Kongen", så mener den Kongen, den mener ikke regjeringen. Når Grunnloven mener regjeringen, så taler den om statsrådet som er noe annet enn Kongen. PARLAMENTARISMEN ER ET BRUDD PÅ GRUNNLOVEN OG INNEBÆRER AT REGJERINGEN FÅR STORTINGET SOM HERRE OG KONGEN SOM TJENER. Landets Konge, som er Konstitusjonens bærende prinsipp, får ikke en gang lov til å ha selvstendige meninger på linje med alle andre mennesker. Stortinget har tatt fra ham denne retten og forfører ham til å underskrive lover som kvalifiserer til evig fortapelse. Her er det noe fundamentalt galt! Og feilen er at Grunnlovens bokstav og ånd ikke følges. PARLAMENTARISMEN KAN ALDRI BLI SEDVANERETT I NORGE. For lov er lov så lenge den består. NÅR TIDEN ER INNE KAN KONGEN TA TILBAKE SIN LOVLIGE MYNDIGHET OG UTØVE SIN KLARE, GRUNNLOVBESTEMTE RETT. Da vil den utøvende makt regjere i hele folkets og landets interesse, etter mottoet: ALT FOR NORGE!

Det blir stundom argumentert med at Eidsvollsgenerasjonen ikke kan binde fremtidige generasjoner. Hver generasjon må ha anledning til å forme sin egen grunnlov på fritt grunnlag, sier man. Dette kan høres riktig ut i første omgang. Men da ser man bort fra at Gud har gitt menneskene i hvert land visse tidløse uforanderlige rettigheter som setter absolutte grenser for statens rettmessige makt. Disse rettighetene kalles ofte naturretten. Historikerne er enige om at Eidsvollsgrunnloven har sin forutsetning i naturretten. Derfor må vi respektere § 112 som slår fast at forandringer i Grunnloven ikke må motsi Grunnlovens prinsipper eller forandre Konstitusjonens ånd. Hovedprinsippet i naturretten er tanken om folkets suverenitet, altså nasjonal selvstendighet og indre folkestyre. STORTINGSREPRESENTANTER OG REGJERING OG EMBETSVERK SKAL VÆRE FOLKETS TJENERE, IKKE DETS HERRER. I gamle Norge og Danmark ble lovene til på tingene som et resultat av et samarbeid mellom konge og folk. Liknende forhandlinger mellom konge og folk som gjenspeiler prinsippet om indre folkestyre kan vi se eksempler på i Bibelen. (2. Krøn. 10 og 11,4.) Kongen skal ikke opphøye seg over folket. (5. Mos. 17,20.) Kongelovene i Bibelen gjenspeiler prinsippet om nasjonal selvstendighet. (5. Mos. 17, 15.)

Det blir helt galt når Stortinget vil forandre Grunnloven etter sitt eget forgodtbefinnende. DET ER FULLSTENDIG UHOLDBART Å BASERE NORGES FORFATNING PÅ PRINSIPPER SOM AVHENGER AV STORTINGSFLERTALLET TIL ENHVER TID. Det er ikke Stortinget som har opprettet Konstitusjonen, men det er Konstitusjonen som har opprettet Stortinget og de andre statsmaktene. Menneskerettigheter med eiendomsrett og rettssikkerhet og ytringsfrihet forutsetter en rettsstat med maktfordeling mellom statsmaktene og grenser for statens makt i forhold til individet. Disse grensene må være av absolutt natur. Kristen Framtid ønsker å stanse Stortingets maktmisbruk. Partiet går derfor inn for å gjenreise maktfordelingen som vi hadde i Grunnloven av 1814. Den forskyvning av makt som har funnet sted til fordel for Stortinget har vært meget skadelig for landet og representerer en alvorlig fare for Norges selvstendighet og for folkestyret.

LITTERATUR:
Mange idéer og formuleringer i denne atikkelen, spesielt omkring norske forhold, er hentet fra artikler av lektor Johan I. Holm som jeg er stor takk skyldig. Men Holm kan ikke holdes ansvarlig for den utformingen stoffet har fått i denne artikkelen.


Søndag, August 25, 2002

KUPPET I KS

Av Ivar Kristianslund

Tidligere formann i Kristent Samlingsparti (KS),
nå formann i Kristen Framtid

Kvinnestriden i KS begynte på Landsmøtet i 2000, så en komité ble oppnevnt. Ved et krafttak sørget jeg for stortingslister i alle fylker i 2001. Da feminister lagde bråk på Landsmøtet, ble jeg som fremste stortingskandidat nødt til å be om en avklaring ved å foreslå "kvinnevedtaket". Forslaget fikk kvalifisert flertall. Kuppmakerne påstår at "kvinnevedtaket" er i strid med partiets vedtekter og ugyldig. De tar helt feil! Vedtaket presiserer bibeltroskap og innebærer ingen vedtektsendringer.

Da jeg i 1998 sørget for at KS ble dannet ved at Samlingspartiet Ny Fremtid (SNF) og Kristent Konservativt Parti (KKP) gikk sammen, understrektet jeg at Bibelen skulle følges i alle ting!. Sammenslåingen skjedde ved at KKP ble nedlagt. SNF forandret navn til KS og beholdt formelt sine vedtekter. Vedtektene skulle revideres så snart vi fikk tid. Jeg planla landsmøtebehandling i 2002 da viktigere ting var fullført.

Kuppmakerne påberoper seg nå SNF's vedtekter som sier at alle medlemmer har "like rettigheter og plikter". Da minnes jeg Jesu ord: "således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt." Mark. 7,13. For Bibelen viser klart at menn og kvinner har forskjellige oppgaver også i samfunnssammenheng! Og SNF's vedtekter slår fast at partiet har "BASIS I GUDS ORD SOM DEN HØYESTE AUTORITET." Derfor er vedtektene underordnet Bibelen! Les også artiklene om samme emne den 12/8-2002 og den 22/8-2002.


Lørdag, August 24, 2002

ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 15: BIBELENS OG DERMED KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ DENNE VERDEN

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 15 som har tittelen:

Avsnitt I O: PARTIETS FORHOLD TIL GRUNNLOVEN

Grunnloven av 1814 er blitt forandret noen ganger. Hva er Kristen Framtids syn på disse forandringene? Uten å gå i detaljer, kan vi gi følgende prinsipielle svar: Noen forandringer har vært til det bedre, spesielt at jøder har fått adgang til Norge. Men vi er motstandere av de forandringene som har svekket kongedømmet og maktbalansen mellom de tre statsmaktene. Vi er også dypt uenige i den nye § 93 som ble føyd til Grunnloven på sviktende grunnlag i 1962. § 93 motsier Grunnlovens prinsipper og forandrer konstitusjonens ånd. Vi mener at Grunnloven av 1814 bygger på uforanderlige prinsipper som kan utledes fra Bibelen. Liknende prinsipper finnes i naturretten. Bibelen er gitt av Gud og er uforanderlig norm. Grunnloven, derimot, er avledet norm. Den kan forandres, men i følge §112 i Grunnloven kan Grunnlovens ånd og prinsipper ikke forandres. Det betyr bl.a. at Norge alltid skal være et fritt og selvstendig kongedømme med bibelsk kristendom som statens offentlige religion. Dersom Grunnloven skulle bli forandret, vil vi ikke automatisk føle oss forpliktet på å forsvare Grunnloven i dens nye form.


Fredag, August 23, 2002

Sover vi i Norge fremdeles etter den 11. september

Av Lars-Arne Høgetveit

Fagmiljøene i Norge på korn, som er en av de viktigste matvarene vi mennesker må ha, skriver følgende i «Plantevern-aktuelt nr. 9 - 2002» (fra Felleskjøpet):

«Rekorden uteble?
 Høstinga er i full gang og mange rundt Oslofjorden er allerede ferdig. Det meldes om byggavlinger under forventningene, mens hveten ligger rundt normalt nivå i kg. Kvaliteten ser foreløpig god ut. Oljevekster og havre har vi foreløpig fått litt lite signal om.
 Også hos kollegaer rundt i verden er det slett ingen rekord høst. Nord-Europa er rammet av flom og store nedbørsmengder som reduserer både høstet areal og ikke minst kvaliteten.
 USA har tørke og får en hveteavling som man må helt tilbake til 1972 for å finne maken til. Australia har redusert avlingsprognosen med over 25% som følge av El Nino. Det samme gjelder Kina (verdens største hveteprodusent) som har redusert estimatene med over 5%.
 Totalt anslås verdens totale hvetehøst i år til 572 mill. tonn, mot siste år på 580 mill. tonn. Verdens forbruk estimeres til 600 mill/år. Dette har gitt en prisøkning på Chicago-børsen på 25% siden juni. (Kilde: Landbo Centrum 14. august 2002).»

Det er intet nytt under solen. Dette stoffet gis særdeles lite plass i norske medier selv om det bare er et tidsspørsmål før disse temaene er på alle medias forsider.

Terrorbildet og matvareberedskap
Direktoratet for Sivilt Beredskap (DSB) er igjen på banen med en større samling, den 11.sept. i år, med Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland i kjølvannet av den 11. september.
På hjemmesiden til DSB www.beredskapsnett.no kan du lese mer om arrangementet. Dette arrangementet burde «overvåkes» og dekkes meget nøye av media samt forbrukernes interesseorg. Forbrukerrådet. Det burde i forkant av konferansen stilles en del sentrale spørsmål (de helt essensielle spørsmålene) som det skal svares på før en fortsetter å diskutere uvesentligheter - som ikke fører til at Norge tar skikkelig grep bl.a. med å lagre matkorn, sukker, salt etc.
Meg bekjent har hverken Statsråd Ansgar Gabrielsen, eller hans sjef Kjell Magne Bondevik, eller DSB kommet med tiltak siden den 11. september som minner om ansvarlighet i forhold til den norske befolkning. (Denne uansvarlighet kan dokumenteres i brev fra Statsråd Gabrielsen til undertegnede datert 27.12.2001 - som sendes interesserte på oppfordring.)

Ut i fra mine erfaringer og andre fagfolks på området er det enda større grunn i dag enn for ett år siden til å spørre om:

Sover vi i Norge fremdeles etter den 11. september
- og ignorerer vi den nasjonale matvareberedskapen?

Internasjonalt tømmes våre reserver av korn og internasjonalt truer fremdeles terroren også matvarene vi er avhengige av.

Mvh Lars-Arne Høgetveit


Galtelandssteinen og budskapet

Av Jørgen Høgetveit

I begynnelsen av september skal en kopi av Galtelandssteinen reises på historisk mark på Evje i Setesdal og minne oss om Norges og Setesdals lange historie med kristendom og kristenrett. Runesteinen er en av de eldste i landet - sies det - og den har fanget manges interesse.

Bl.a. skriver biskop Fridtjov Birkeli om den i sin bok: "Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge". I kapitlet "Den lange forberedelseslinjen" med underoverskriften "De reiste steiner i vikingetiden", omtaler han Galtelandssteinen på s. 50 slik: "Fra Evje i Setesdal har vi Galtelandssteinen, en av de mange steiner som biskop Wegner oppdaget på 1600-tallet. - - en minnestøtte over en sønn som fant døden i hæren da Knut "søkte" England. Dermed kan innskriften dateres til ca. 1016-20. Altså en nordmann som var med i danehæren i England. - - - En liten tilleggsskrift gir steinen ytterligere preg av kristen tro både for far og sønn, altså på 900-tallet for faren og 1000-tallet for sønnen. Runen er tydet slik: "Gud er èn." I motsetning til den norrøne polyteisme med fedrekulten har dette sikkert vært en hovedtanke som misjonærene flittig holdt frem. Men for faren var det vel også noe av en trøst med tanke på at sønnen døde i et fremmed land, men dog kristent land. Så ble det en slags trosbekjennelse reist på den gamle gravplass til slekten."

Kultursoga lar oss få følgende oversettelse av runene: "Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han fann døden i Godins hær den gong Knut drog til England. Måtte Gud ta han til seg, eller Gud er ein."

Underlig og gripende er det å se at den monoteistiske tro hadde begynt å feste seg og gi trøst til en sørgende far. Troen fortrengte hedenskapets mørke med bloting til de mange avguder, træle- og barneofring m. m. - og vi fikk det som historikerne kaller det store sedskifte. Det ble grunnlaget for en ny RETT i landet - som etter hvert nedfelte seg skriftlig fram til Hellig Olavs kristenrett fra Moster i 1024 som begynner slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må holde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være vår alles ven." Denne rett som ble gjenreist på Eidsvoll i 1814 i vår Grunnlov med følgende ord i § 2: "Den evangelisk lutherske religion forbliver statens offentlige religion,-" Det kalte Grunnlovsfedrene for vår Konstitusjon - altså det som skulle konstituere Norge - fortelle oss hvilken basis landet vårt og vi skal ha. Man kaller Grunnloven også for Restaurasjonen - fordi det var den restaurerte kristenrett etter gammel kristenrett. Denne retten som Jørgen Løvland (Evje) mintes på Eidsvoll i 1914 - som stortingspresident og uttalte: "Her i dag for 100 år sidan sette det norske folk seglet under denne grunnlovi, som var ferdug dagen fyrr, med å velja sin eigen konge og dermed kunngjera for al verdi, at no stod Norigs gamle rike atter fullskipa og tok romet sit att millom dei sjølvstendige, frie og sjølvstyrde rikje. Her og i dag. Det var Norigs store Magna Charta Libertatis, - - Dette er den største og fagraste minnestund med hev upplivt." Litt lengre nede fomulerer han spørsmålet: "Den arv med gav dykk, - - korleis hev De vakta han, korleis hev Di brukt han? Og Guds skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikenskap" - - "Det heile Eidsvollsverk, grunnlovi og Norigs fulle sjølvstende er livande,- - - "Deira tru er ikkje sviki." Han avslutter med det gamle ønske: "Gud signe fedralandet!" Det er verd å merke seg at han viser til gammel engelsk kristenrett fra 1200-tallet.

Da nazimakten kastet seg over oss og ville rasere alt vi hadde kjært av historie, livsform sed og skikk - gikk daværende kulturmedarbeider i Morgenbladet - Fredrik Ramm - til sine rikholdige bokhyller og skrev en rekke artikler om vår kristenarv fra Edda og framover. Det ble trykt i avisen og var vel en av årsaken til at han havnet som fange i Tyskland hvorfra han aldri vendte tilbake. Carl Fr. Engelstad samlet senere artiklene hans i boken: "Av kristen rot." Det er mektig lesning om vår arv.

Galtelandssteinen minner oss om de lange linjer og de grunnleggende sannheter som bygde det nye Norge. "Sakte ble landet vårt eget", men det voks fram noe uendelig rikt og godt som stod imot de mange åndsmakter som ville ødelegge livene våre ved å rive ned kristenretten og det evige håp. Jeg øyner en linje fra Galtelandssteien, til Hans Nielsen Hauges grunnleggende arbeid her på Fennefoss i 1803 og fram til Jørgen Løvlands betydningsfulle arbeid for Norges endelige frigjøring i 1905. Han som ble vår første utenriksminister og formet vårt forhold til utlandet og preget arbeidet for freden i Karlstad og som formann i Nobelkomiteen i mange år. Jeg får avslutte med disse oppsummerende linjer og kjernen i det Galtelands-steinen minner oss om:

"Tusen år med Jesus Kristus, gikk vårt folk i tro. Synd ble byttet ut med nåde, retten her fikk sette bo.
Tusen år på livets stier, livets vei mot evighet, salig ble vår gang på jorden, sakte blomstret hellig fred."


Torsdag, August 22, 2002

Stygge beskyldninger mot Børre Knudsen og medarbeidere!

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

Gunder Gundersen som tidligere har skrevet at han er "medlem av kirken" skriver falskt om "Børre og co" (Børre Knudsen) i Altaposten 6/8 og Finnmark Dagblad 13/8: "Teologer er de ikke, men politiske rebeller som misbruker bibelen og Guds ord både verdslig og åndelig." Det betyr at Gundersen holder med dem som nekter prestene å forkynne klart i kirken at fosterdrap er synd som fører til evig fortapelse. Videre holder han med dem som forkynner vranglære og vil ha sodomiter som prester i Den norske kirke.

Dommen over dem som lever i homoseksuelt samliv er helt klar. Les om dette følgende steder: 1. Mosebok kapittel 19; 3. Mosebok kapittel 18 vers 22 og kapittel 20 vers 13; Dommernes bok kapittel 19-20; 1. Korinterbrev kap. 6 v. 9-10; Romerbrevet kap. 1 v. 26-27; 1. Timoteus brev kap. 1 v. 9-11; 2. Peters brev kap. 2 v. 6 og Judas brev v. 6-7. Denne synden kvalifiserer helt klart til evig fortapelse for den som ikke omvender seg.

Jesus sier: "Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud." Joh. 14,15. Og: "Om noen elsker meg, da holder han mitt ord," Joh. 14,23. Videre sier han til dem han sendte ut: "Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg." Luk. 10,16. Ola Steinholt og likesinnede forkaster det som Jesu apostler og profeter sier om homoseksualitet. Derfor forkaster de også Jesus og Gud Fader.

Apostelen Johannes skriver også: "Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden." 1. Joh. 3,14. Steinholt og likesinnede elsker ikke brødrene. De forkynner nemlig falskt slik at brødrene kan gå fortapt på grunn av homoseksuell praksis. Derav ser vi at de blir i døden!

Steinholt startet avskjedssak mot Lyngmo og Thorsen fordi de ikke vil ha en vranglærer som sin biskop. Da gjorde han ikke rettferdighet, for prestene gjorde det som Herren har pålagt dem. Apostelen Johannes sier følgende om slike: "På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror." 1. Joh. 3,10.

Dersom Gunder Gunderen holder med Steinholt og de andre vranglærerne er han ille ute! Paulus skriver nemlig: "Gjør deg ikke medskyldig i andres synder!" 1. Tim. 5,22. Og apostelen Johannes skriver: "Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2. Joh. 9-11.

Gunder Gundersen godtar at ugudelighet skal råde i kirken og misbruker evangeliet. Han bør merke seg apostelen Jakobs ord: "Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv." Jak. 2,17. Videre bør han lese Johannes: "Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham." 1. Joh. 2,4.

Gundersen misbruker også Luther som han tar til inntekt for seg! Men Luther sa: "Gode gjerninger gjør ikke en mann god. Men en god mann gjør gode gjerninger!" Det som Steinholt og likesinnede gjør er ondt. De unner ikke en gang de homoseksuelle å bli befridd så de kan få gleden av et normalt seksualliv! De leder de homoseksuelle inn i lidelse både her i tiden og i evigheten!


KUPPMAKERNE I KRISTENT SAMLINGSPARTI (KS)

Av Ivar Kristianslund, tidligere formann i KS, nå formann i Kristen Framtid

(Forkortet og bearbeidet utgave av tidligere publisert artikkel.)

Kuppmakerne i KS angriper meg i Dagen 10.08.02. De feilinformerer og bruker vedtektene i Samlingspartiet Ny Fremtid (SNF) som forsvar for kuppet. Men dette holder ikke, som forklart nedenfor.

Mitt overordnede mål i politikken har alltid vært å styrke kristendommens stilling. Jeg ble formann i SNF i 1998 da man overveide å legge ned partiet. Jeg ville slå SNF sammen med Kristent Konservativt Parti (KKP), men fikk motbør. Forhandlingene brøt sammen og partene ville gå hjem. Men jeg var i en nøkkelposisjon fordi KKP ønsket meg som formann, og SNF brukte meg som forhandlingkort. Jeg sa da at jeg ville trekke meg ut av politikken dersom partiene ikke slo seg sammen. Jeg ønsket å gjøre noe resultatorientert for å stanse avkristningen. Og jeg ville stå 100 % på Bibelen. Delegasjonene satte seg da ned igjen og resultatet ble at SNF og KKP slo seg sammen til Kristent Samlingsparti (KS).

På alle landsmøter har jeg sagt at jeg aldri vil fire på at partiet skal stå fullt og helt på Bibelen som Guds sanne, ufeilbarlige og verbalisnpirerte Ord.

Sammenslåingen skjedde ved at KKP ble nedlagt. SNF forandret navn til KS og beholdt sine vedtekter. disse skulle gjennomgås på nytt etter hvert. Jeg planla å ta vedtektene opp til revisjon på landsmøtet i 2002 da viktigere ting var ferdigbehandlet.

Men også SNF's vedtekter slår fast at partiet har "BASIS I GUDS ORD SOM DEN HØYESTE AUTORITET." Derfor er vedtektene underordnet Guds Ord!

Konklusjon: KS var et parti hvor Bibelen var høyeste autoritet. Kuppmakernes påstand er at SNF's vedtekter kan ugyldiggjøre et vedtak om å følge Bibelen. Påstanden er uholdbar! Den minner meg om Jesu ord: "således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt." Mark. 7,13. Kuppmakernes mening, at kvinner og menn har nøyaktig samme oppgaver i samfunnslivet, er på kollisjonskurs med Bibelen!

Jeg trakk meg som formann fordi familien led. Jeg ville fortsette like aktivt som politisk leder, skribent og sentralstyremedlem. Men jeg ønsket avlastning for det rutinemessige. Som førstemann på 16 stortingslister, og redaktør av partiets media ville jeg bli en slags "parlamentarisk leder". Avlastningsbehovet ble prekært på landmøtet, da vi fikk klarsignal for en TV-kanal hvor jeg skulle bli redaktør.

"Kvinnevedtaket" i 2001 var en fortsettelse av diskusjonen på landsmøtet i 2000. Jeg formulerte forslaget i harmoni med et enstemmig sentralstyrevedtak. Det var meget forsiktig formulert, med Bibelen i høysetet. Det tok sikte på å stake ut kursen, uten planer om umiddelbare radikale forandringer, og med erkjennelse av at vi ikke hadde svar på alle spørsmål ennå. Det var kvalifisert flertall for dette vedtaket på landsmøtet. Men noen få rabulister forstyrret møtet ved pøbelaktig opptreden. De marsjerte ut og lagde kaos blant de trette deltakerne. En av de valgte møtedirigentene var med på dette. Det burde ha vært foretatt en avstemning til, men den andre møtedirigenten ville ikke dette, selv om jeg insisterte på det. De aller fleste forlot nok møtet med den oppfatningen at mitt forslag om kvinnens stilling var vedtatt. Og dét var også realiteten!

Dagen etter hevdet rabulistene at vedtaket var ugyldig. Hele partiledelsen hadde motsatt syn. Men rabulistene fikk den kristne pressen med seg på sin propaganda og laget kaos. Sentrale personer snudde da helt om, en etter en. Trolig ble de vettskremte av å måtte stå fram og si at menn og kvinner ikke er likestilte i samfunnet.

Flere av mine egne partifeller oppfordret nå til å stryke meg på stortingslister. Kuppmakerne nektet meg å gi nødvendige opplysninger på sentralstyremøter. De unnlot å ekskludere Anne-Liv Gamlem som hadde laget et grovt og velorganisert opprør mot partiledelsen. De sa at partiet ikke hadde vedtekter! Men disse "ikke-eksisterende" vedtektene bruker de samme kuppmakerne nå mot meg for å forsvare sitt kupp!

Jeg har alltid vært villig til å forlate partiet dersom jeg ikke får gjennomslag for bibelsk politikk. Men det skulle skje ryddig på et landsmøte. Derfor ønsket jeg et ekstraordinært landsmøte.

Men kuppmakerne ville satse på manipulering og startet "krig" for å degradere meg. De tilranet seg den viktige nettavisen, mitt eget verk, og satte den ut av spill i valgkampen. Jeg opprettet da min private nettavis www.ikrist.com. Vi lå svært godt an på Landsmøtet. Jeg hadde planlagt en kjempeinnsats fram til stortingsvalget, men opprørerne ødela det hele!

For å redde partiet gikk jeg inn som formann igjen og innkalte til ekstraordinært landsmøte. Jeg viste til Valgkomitéen som hevdet at min avgang var ulovlig. Kuppmakerne hadde nå gjort så mye skade at jeg ikke så noen annen utvei. Som den ubestridte lederskikkelsen i partiet, var det min plikt å forsøke å hindre at medlemmenes innsats ble bortkastet.

Kuppmakerne gikk da til Namsretten og påførte meg kr 40.637,- i saksomkostninger. Guds Ord forbyr rettssaker mellom brødre. 1. Kor. 6, 4-8. Derfor brøt kuppmakerne partiets vedtekter som sier at partiet har "BASIS I GUDS ORD SOM DEN HØYESTE AUTORITET." De vant fordi retten ikke tok hensyn til de bibelske realitetene i vedtektene.

Kuppmakernes skriver i sin Ny Fremtid nr. 2, 2001: "På et Sentralstyremøte den 8. august ble saken (kvinneinnstillingen) tatt opp og besluttet sendt ut til høring i fylkesstyrene, for senere å bli lagt frem for Landsstyret og til slutt kunne bli fremmet for et nytt Landsmøte. Dette er en saksbehandling helt i tråd med partiets vedtekter."

Intet tyder på at dette er blitt gjennomført! Ingen kan fortelle om en slik prosess. Jeg har bedt om kopier av saksbehandlingen mot selv å betale omklostningene, men uten resultat. Jeg tilbød meg å møte på Landsmøtet i KS i 2002 for egen regning for høflig å stille meg opp for spørsmål og kritikk, men ble avvist! Partiets media har kun et par meget vage omtaler av det svært så anonyme landsmøtet. Følgende konklusjon kan vanskelig unngås: Kuppmakerne hadde bestemt seg på forhånd for å likestille kvinner og menn i samfunnslivet. Den lovede saksbehandlingen i partiapparatet var en stor bløff.



Onsdag, August 21, 2002

Del av sluttsvar fra Bjarne Kydland til Ivar Kristianslund

Ivar Kristianslund, form. KF
Greåker

Jeg finner det ønskelig men en liten tilføyelse i mitt sluttsvar til deg.
Det var så at jeg "kom over" ditt noe bortgjemte svar, sent på kvelden og
svarte da "på sparket".
Det er nødvendig å trekke fram nok et moment, fra ditt svar til meg, fordi
det sier ikke så lite om den ørkesløse oppgaven jeg påtok meg med å
understreke forskjellen på en kvinne og en horkvinne.
Ja, så effektivt har IK overhørt mine synsmåter at han kan si: Sitat:
"Kydland forstår ikke argumentasjonen, fordi han er så opptatt av de nye
ekteskap - - - osv" En insinuasjon! Er dette sant ? Jeg tror knapt IK tror
på dette selv?

Hvorfor jeg "ikke forstår" kommer av det jeg mest av alt har terpet på fra
første stund, -nemlig at skildsmisse i hor er noe annet enn skildsmisse.
IK foretar bare sine elegante "bukkesprang". Ferdig med den ! sier han.
Og han henviser til 1. Kor. 7,10 - 11 og Rom. 7, 2 - 3: idet han
indirekte sier: Kydland forstår ikke dette heller.
Det går ikke an å sette disse versene opp mot Matt. 19. Her sier Bibelen at
er kvinne som blir en en horkvinne ikke samtidig kan tilhøre både sin
ektemake og denne nye mannen. Mannen giftet seg med en kvinne, -ikke med en
horkvinne. Horkvinnen er ett kjød med sin nye make. En kvinne og en
horkvinne er to forskjellige personer. Her ligger også grunnen til det
Herren sier i Hosea 2: "For hun er ikke min hustru - - - ."

MVH
BjK



Tirsdag, August 20, 2002

Flom, tørke et globalt fenomen? - (Utvidet artikkel)

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
(Utvidet utgave av tidligere publisert artikkel.)

Fra kontinent til kontinent kommer alarmerende meldinger om flom og tørke. Tidligere har jeg skrevet en rekke artikler både om flom/tørke i Kina og Etiopia med dekning i faglitteratur som standardverket om matjorda i verden: "Topsoil and civilzation" Carter and Dale, Univ. of Oklahoma Press USA (Matjorda og sivlisasjonenene), min fars skildring av avskogingen i Manchuria (1938), hva det førte til og fører til i dag - og mine egne opplevelser i Etiopia i 1974-75. Avskogingen av store fjell og landområder er grunnleggende viktig for flom- tørkeproblematikken - for skogene senker albedoen (utstrålingen av varme) fra jorda, lager en kjøligere overflate som gjør at skyene kondenserer tidligere og slipper regnet mer finfordelt over landskapet. Dessuten "hopper" vannet på skogene innover i landet, og skogene med sine store rotsystemer fanger opp regnvannet og holder på vannet i lengre tid. Samtidig som de altså bruker vannet i sin fotosyntese, fordamper det vann videre innover i landskapet og jordsmonnet gir vannet saktere fra seg På denne måten får man en vannhusholdning som tjener livet. Derfor kan man godt underskrive ordet: "Uten skog, intet liv". Brytes dette kretsløpet av vannet fra havet, skyene og innover landet - skjer dramatiske ting.

Jeg fikk en underlig påminnelse om det av en meteorolog i Addis Abeba i 1975. Han fortalte meg at etter deres målinger var det ikke kommet mindre regn over Etiopia i de harde tørkeårene, men regnet var så mye dårligere fordelt. Der det var lite fra før - ble det enda mindre og tørke. Og der det var mye fra før, i de vanligste og store nedslagsområdene, var det blitt mye mer nedbør og flom. Det fortalte meg igjen noe vesentlig om skogens fundamentale betydning. De tørre områdene i Etiopia var nettopp de lavereliggende planene med nomadekulturer hvor man hogg, beitet og brente for å skaffe seg mer beiter. Til slutt brøt vegetasjonen sammen og albedoen økte - og skyene måtte høyere opp og lengre inn i landet - nettopp til de nedbørsrike områdene for å kjøle ned og slippe regnet. Der fikk vi flom, etter hvert kjempeflommer bl.a. ned mot Somalia.

Tilsvarende bilde ser en Kina - hvor det har pågått i hundreder av år. Far skrev i 1938 to store artikler om kinesernes nedhogging av de store skogene i Manchuria. De hogg alt inntil ca. 1 mil på hver side av elver som det kunne fløtes i - og svidde av viddene. Flommene lot ikke vente på seg og kommer igjen og igjen. Erosjonsmateriale fra de avskogede landarealer feies ned i elvene og skylles med elvevannet til det når de mer rolige og brede partier av elevene og bunnfeller. Elvebunnen bygger seg opp og folk bygger stadig høyere diker - og til slutt ligger elvebunnene høyere enn landskapene rundt. Når da dikene brister under storflom - er katastrofene et faktum. En elv heter "Den gule flod" p.g.a. gul løssjord innefra ørkenområder. Og "Tårenes flod" når dikene brister.

Videre sydover finner vi India med de samme problemene, flom og tørke og et ødelagt fjellmassiv bak: Himmalaya Store erosjonsmasser er avsatt utover i havet hvor folk etter hvert har etablert seg - og selvsagt går folk, avlinger og husdyr tapt når flommene kommer.

Går vi til Nord-Amerika ser en noe av det samme bildet. Rundt de store sjøene stiger vannet og erosjon mot breddene tiltar kraftig. Tørken på slettelandet synes å komme stadig oftere - ikke minst i viktige korn-områder. I Salt lake - har vannet steget slik at jernbanelinjen som går gjennom området har de måttet løfte flere meter. Dette er ikke noe hyggelig bilde - når en tenker over at USA er den store kornleverandør - til ca. 100 nasjoner, selve "gullstandarden" i den menneskelige, biologiske verden. For få år tilbake hadde vi en kjempeflom i elvene Mississippi og Misouri - kjempeelver som - så vidt jeg husker - har nedslagsfelt på ca. 40% av USA.

(Interessert vises til "Toppsoil and -". Her får du de store og lange historiske perspektiver som disse saken må forståes innenfor. Boken fås ved Norges Landbrukhøgskoles bokutsalg på Ås.)

Går vi så til Europa avtegner noe av det samme bildet seg der også. Og vi har langt mindre grunn til å drive som "jordens vandaler" i. o. m. vår velstand og suverene klima som er mye mindre sårbart enn de områdene jeg til nå har omtalt. I tillegg til avskogingen i Alpene og ellers - er landskapene asfaltert, diker bygges langs elvene, sump- og myrområder grøftes. Og folk fortsetter å bygge byer og tettsteder utover matproduktive områder langs elvene. Gardene lå selvsagt der fra gammelt av, så fortsetter man å bygge der det er miljø, lett og billig å grave osv. Vi ser noe av det samme i norske daler. Store bebyggelser vokser fram i områder som elvene alltid har inntatt når naturkreftene setter inn, krefter ingen temmer. Spesielt ille blir det når de store klimaforandringene setter inn. Hvorfor man ikke koster på litt mer og bygger oppover i åssidene som er sikrere og har bedre klima - er uforståelig. Om landbruksarealer og avlinger fra tid til annen går tapt - blir ikke det den helt store katastrofe - selv om det er ille nok.

Tar man så for seg Afrika - et enormt kontinent - som skal være ca. 700 mil på tvers - så startet avskogingen der rundt 800 f.Kr. under romernes ekspansjon. Senere har det bare gått galt rundt Middelhavet og sydover - og nå også nordover. Og dette i et område som får en enorm innstråling under ekvator - og siden det er avskoget - blir voldsomme energimengder returnert til luften og en vil tro øker de store luftstrømmer som stiger opp og vender rundt 20 grader nordlig og sydlig bredde. Sahara må også bidra med store energimenegder. CO2 effekten gjør ikke saken bedre - og samlet sett vil en tro at fordampingen fra havene øker med den økende oppvarmingen. Det vil skape mer regn som må ned. Så kommer det an på hvor det kommer ned hen og hvor konsentrert? Det man undres på nå - er om avskogingen og misbruket av arealene er kommet så langt at man virkelig begynner å forandre de kontinentale tørke og nedbørsbildene. Jeg har ikke noe tall for det - men samtidigheten av dette kan peke i den retning. Man synes å ane et bilde som ikke er så ulikt Etiopia - tørke i fra før i tørre områder - og enorm nedbør over de gamle nedslagsfelter. Flommen er et faktum. Man burde se alvorlig på om - spesielt avskogingen av Afrika - med sine kolossale vidder og varme - kan ha slike katastrofale konsekvenser.

Skal man bruke et "føre var" prinsipp burde det tilsi, at man snarest mulig begynte å reskoge store områder av verden. Det ville også være godt for å binde CO2. som bl.a. Norge er en storprodusent av. Det er en stor oppgave, men ikke uoverkommelig om en forstår alvoret og virkelig vil prioritere noe annet enn grådighet og kriger. Ikke minst de sist har dessverre slukt enorme ressurser. Under Gulfkrigen i 1991 ble det antydet at det gikk med 3 milliarder dollar pr. dag - og det ble skrevet at om man hadde hatt beløpet fra en dags krigføring ville en kommet langt i gjenreisning av skogene i Nord-Afrika. Arealene der - hadde for hundreder av år siden stor nåletrær- og kastanjeskoger og store vanningsanlegg som gjenfinnes under ørkensanden langt nede i Sahara. Og de kan reskoges om man vil.

Men nordøst for ørkenstatene i Afrika i bunnen av Middelhavet i Israel - skjer det store ting som gir håp for verden. Men før jødene slipper til, vil verden i økende grad få kjenne den bibelske sannhet - at "når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Gud skaperverket mot mennesket." Vi kan lese om det i Moses og Arons kamp med Farao - og det gjentar seg i Åpenbaring. Gud gjør det imidlertid med slik suveren kløkt at vi har oss selv og vår egen grådighet og takke for katastrofene som rammer oss - når vi ikke vil høre på Han vilje og tanker om skaperverket og øves i å tenke dem og praktisere . GT er forresten full av anvisninger for hvordan man skal stelle seg med naturen - men vi er blitt så overåndelige at det meste aldri nevnes.

I flg. faglitteraturen er det bare et land i verden som har klart å snu denne uhyre negative utviklingen: Israel. Resten av landene har gjennom hundreårene rasert sin matjord og skoger. Og Israel ble laget til sump og ørken av hedningene. Men jødene har med basis i troen på og bekjennelsen til den ène (monoteistiske) Skaper - startet gjenreisningen av landet. Denne trosbasis gir dem en unik forståelse av skaperverket og det å være hus- forvaltere - i et skaperverk som henger sammen og skal forvaltes med ansvar for Gud og nesten. Dette danner den religiøse og tankemessige basis for deres unike økologi og økonomi. (Eucos = hus, økonomi- av nemeini=forvalte. Økologi og økonomi stammer begge fra euccos - og det tilsier at naturforvaltning og økonomi henger nøye sammen) Det frydet mitt hjerte og ga meg herlige visjoner da jeg i 1985 fikk et stipend av min fagforening og ble guidet gjennom Negevørkenen av dyktige folk fra Landbruksdep. i Israel. Jødene og GT har sågar en egen pakt med Gud om trærne og klare lover: - om treets alder før du kunne høste av det, - i krig er det forbudt å ødelegge frukttrærne, - hvert syvende år skal landet og trærne hvile,- osv. Jeg sitter her med en liten merkelig bok skrevet av YAÀKOV KIRSCHEN som heter "TREES" . . . "The Green Testament" som i bilder og tekst forteller om jødenes grunnleggende tenkning om trær og land. Derfor har de også maktet å plante 230 millioner trær i dette lille landet sitt - og ekspanderer stadig lengre nedover i Negev. Et under!

Jeg er ikke i tvil. Den dagen verden slipper jødene til med sin fabelaktige kunnskap og erfaring om naturforvaltning fra Genesaret til Sinai som dekker flere naturområder, da legges et fundamentalt grunnlag for Fredsriket. Når så lov utgår fra Jerusalem og Fredsfyrsten selv dømmer mellom folkene - er naturgrunnlaget for menneskelivet og den sanne RETT på plass igjen - og freden vil vare i 1000 år. Vi har fått tilbake den sanne agrarkultur som skildres i GT om fredsriket. En prof. i England sa for en tid tilbake, at vi kan leve i en rekke - etterkulturer, men vi kom aldri til å leve i en etter agrikulturell kultur. Skaperverket og dets avkastning vil alltid være den materielle og miljømessige basis for menneskelivet. Fotosyntesen i hav, jordbruksareal, beiter og skog gir oss alt av mat og råstoffer, samt miljø, vann og surstoff!
16.08.2002


Mandag, August 19, 2002

Flom, tørke et globalt fenomen?

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit

Fra kontinent til kontinent kommer alarmerende meldinger om flom og tørke. Tidligere har jeg skrevet en rekke artikler både om flom/tørke i Kina og Etiopia med dekning i faglitteratur som "Topsoil and sivilation" (Matjorda og sivlisasjonenene) Carter and Dale, USA, min fars skildring av avskogingen i Manchuria (1938), hva det fører til i dag - og mine egne opplevelser i Etiopia i 1974-75. Avskogingen av store fjell og landområder er grunnleggende viktig for flom- tørkeproblematikken - for skogene senker albedoen (utstrålingen av varme) fra jorda, lager en kjøligere overflate som gjør at skyene kondenserer tidligere og slipper regnet mer finfordelt over landskapet. Dessuten "hopper" vannet på skogene innover i landet, skogene med sine store rotsystemer fanger opp regnvannet og holder på vannet i lengre tid. På denne måten får man en vannhusholdning som tjener livet. Derfor kan man godt underskrive ordet: "Uten skog, intet liv". Brytes dette kretsløpet av vannet fra havet, skyene og innover landet - skjer dramatiske ting. Jeg fikk en underlig påminnelse om det av en meteorolog i Addis Abeba i 1975. Han fortalte meg at etter deres målinger var det ikke kommet mindre regn over Etiopia i de harde tørkeårene, men regnet var så mye dårligere fordelt. Der det var lite fra før - ble det enda mindre og tørke. Og der det var mye fra før, i de vanligste nedslagområdene, var det blitt mye mer og flom. Det fortalte meg igjen noe vesentlig om skogens fundamentale betydning. De tørre områdene i Etiopia var nettopp de lavereliggende planene med nomadekulturer hvor man hogg, beitet og brente for å skaffe seg mer beiter. Til slutt brøt vegetasjonen sammen og albedoen økte - og skyene måtte høyere opp og lengre inn i landet - nettopp til de nedbørsrike områdene for å kjøle ned og slippe regnet. Der fikk vi flom, etter hvert kjempeflommer bl.a. ned mot Somalia.

Tilsvarende bilde ser en Kina - hvor det har pågått i hundreder av år. Erosjonsmateriale fra de avskogede landarealer feies ned i elvene og skylles med elvevannet til det når de mer rolige og brede partier av elevene. Der bunnfeller det - elvebunnen bygger seg opp - og vi får store skadeflommer. Folk bygger stadig høyere diker - som i flere av de kinesiske elver - og til slutt ligger elvebunnene høyere enn landskapene rundt. Når da dikene brister under storflom - er katastrofene et faktum.

Går vi til Nord-Amerika ser en noe av det samme bildet. Rundt de store sjøene stiger vannet og erosjon mot breddene tiltar kraftig. Tørken på slettelandet synes å komme stadig oftere - ikke minst i viktige korn-områder. I Salt lake - har vannet steget slik at jernbanelinjen som går gjennom området har de måttet løfte flere meter. Dette er ikke noe hyggelig bilde - når en tenker over at USA er den store kornleverandør - til ca. 100 nasjoner, selve "gullstandarden" i den menneskelige, biologiske verden.

Går vi til Europa begynner det der også å avtegne noe av det samme bildet. Og vi har langt mindre grunn til å drive som "jordens vandaler" i. o. m. vår velstand og suverene klima som er mye mindre sårbart enn de områdene jeg til nå har omtalt.

Tar man så for seg Afrika - et enormt kontinent - som skal være ca. 700 mil på tvers - så startet avskogingen der rundt 800 f.Kr. under romernes ekspansjon. Senere har det bare gått galt rundt Middelhavet og sydover. Og dette i et område som får en enorm innstråling under ekvator - og siden det er avskoget - blir voldsomme energimengder returnert til luften og en vil tro øker de store luftstrømmer som stiger opp og vender rundt 20 grader nordlig og sydlig bredde. Ca Shahelbeltet rundt kloden. CO2 effekten gjør ikke saken bedre - og samlet sett vil en tro at fordampingen fra havene øker med den økende oppvarmingen. Det vil skape mer regn som må ned. Så kommer det an på hvor det kommer ned hen? Det man undres på nå - er om avskogingen og misbruket av arealene er kommet så langt at man virkelig begynner å forandre de kontinentale tørke og nedbørsbildene. Jeg har ikke noe tall for det - men samtidigheten av dette kan peke i den retning. Man synes å ane et bilde som ikke er så ulikt Etiopia - tørke i fra før tørre områder - og enorm nedbør over de gamle nedslagfelter.

Skal man bruke et "føre var" prinsipp burde det tilsi, at man snarest mulig begynte å reskoge store områder av verden. Det er en stor oppgave, men ikke uoverkommelig om en forstår alvoret og virkelig vil prioritere noe annet enn grådighet og kriger. Ikke minst de siste har dessverre slukt enorme ressurser. Under Gulfkrigen i 1991 ble det antydet at det gikk med 3 milliarder dollar pr. dag - og om man hadde hatt beløpet fra en dags krigføring ville en kommet langt i gjenreisning av skogene i Nord-Afrika. Arealene der som for hundreder av år siden hadde store nåletrær- og kastanjeskoger og store vanningsanlegg som gjenfinnes under ørkensanden langt nede i Sahara.

Det er i flg. faglitteraturen bare et land i verden som har klart å snu denne uhyre negative utviklingen: Israel. De har en basis i troen på og bekjennelsen til den ène Skaper - noe som gir dem en unik forståelse av å være hus-forvaltere - i et skaperverk som henger sammen og skal forvaltes med ansvar for Gud og nesten. Dette danner den religiøse og tankemessige basis for økologien og økonomien deres. (Euccos=hus, økonomi- av nemeini=forvalte) Den dagen verden slipper jødene til med sin fabelaktige kunnskap om naturforvaltning fra Genesaret til Sinai som dekker flere naturområder, da legges et fundamentalt grunnlag for Fredsriket. Når så lov utgår fra Jerusalem og Fredsfyrsten selv dømmer mellom folkene - er naturgrunnlaget for menneskelivet og den sanne RETT på plass igjen - og freden vil vare i 1000 år. Vi har fått tilbake den sanne agrarkultur som skildres i GT om fredsriket. En prof. i England sa for en tid tilbake, at vi kan leve i en rekke -etterkulturer, men vi kom aldri til å leve i en etter agrikulturell kultur. Skaperverket og dets avkastning vil alltid være den materielle basis for menneskelivet. Fotosyntesen i hav, jordbruksareal, beiter og skog gir oss alt av mat og råstoffer!


Søndag, August 18, 2002

Sluttsvar til Ivar Kristianslund fra Kydland vedr. gjengifte etter frafall i hor

I sitt sluttsvar til meg fastholder Ivar Kristianslund at han oppfatter gjengifte som hor, selv om maken har brutt ut av ekteskapet i hor, og selv tatt initiativet og tilveiebrakt skildsmissedokumentene. Slik er det etter min erfaring det konsekvente hendelsesforløpet utvikler seg - og føregår. Det faller meg mye merkelig om den intetanende maken straks skulle forlange skildsmisse.

Nei han/hun blir avvist i alle forsøk på forsoning. Selvsagt er forløpet slik, og noe annet måtte være høyst merverdig. I Kristianslunds omdømme er det slik, som ofte ellers i det profane samfunn: Det er offeret som blir anklaget, og forbryteren går ofte mer eller mindre fri. Dette er et velkjent samfunnsfenomen, og har intet med sunn fornuft å gjøre. Det vansinnigt - og den minste motstands vei - likesom Lots venner.

Håper likevel at jeg kan stille IK et siste spørsmål:
Hvordan oppfatter du da Hosea 2:2b? Sitat: "For hun er ikke Min hustru, og Jeg er ikke hennes ektemann."
Sitat slutt. Hvis nå med rette sies, etter ekteskapsbrudd/frafall i hor: Hun er ikke min hustru og jeg er ikke hennes ektemann, da må det også kunne sies, som i 1. Kor. 9:5: Sitat: "Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som også de andre apostlene gjør, Herrens brødre og Kefas? Hvordan tror IK det er mulig at Herren kan forkynne disse sterke ordene til 10-stammefolket, og så finnes det ikke hold i det han sier? Det er merkelig det!! Hvor er 10-stammefolket nå?

Her har du intet holdbart svar, om du er ærlig. Vi har det samme forholdet hos katolikkene: De står på sitt selv om det strider mot all fornuft. F.eks. var og ble Jesu mor, i katolsk lære, jomfru all sin dag og det enda hun ikke bare fødte Jesus, men også hans brødre og søstre. (Matt. 12:46.) Det var merkelig det!

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Lørdag, August 17, 2002

ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 14: BIBELENS OG DERMED KRISTENT SAMLINGSPARTIS SYN PÅ DENNE VERDEN

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 14 som har tittelen:

Avsnitt I N: BIBELENS OG DERMED KRISTEN FRAMTIDS SYN PÅ DENNE VERDEN

I Johannesevangeliet (12,31; 14,30 og 16,11) taler Jesus om denne verdens fyrste. Og det er helt tydelig at han sikter til Djevelen som også kalles Satan. Se også Luk. 4,6. Det er altså viktig å være klar over at det er Djevelen som styrer denne verden. Av Joh. 8,44 ser vi hvilke midler Djevelen bruker til å styre verden. "Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." Han styrer altså ved hjelp av løgn og drap. Ingen som er åndelig våken har vanskeligheter med å se dette. I Norge, f.eks. er politikken, undervisningssystemet, media, osv. gjennomsyret av løgn! Ja, løgnen sniker seg endog inn i kirker og bedehus!

Og resultatet av løgnen er drap. 14-15000 ufødte barn drepes hvert år, og det ser ut til at de gamle og syke nå står for tur! Daglig hører vi om drap på friske mennesker.

Men alle sanne kristne er frigjort fra Djevelens makt, selv om de står i fare for å fristes og påvirkes av det onde. Kol. 1,12-13: "Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike."

Det er umulig å drive god politikk dersom man ikke forstår disse enkle fakta.


Fredag, August 16, 2002

KONG SVERRE OG VÅR TID

Av Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid, Aust-Agder

Kong Sverre måtte tilkjempe seg den medfødte rett han hadde til å være konge i Norge. Sammen med Birkebeinerne gjorde han det. Gjennom hele sitt liv som konge i Norge måtte han kjempe for å beholde denne retten, senest mot baglerne som representerte kirken ved paven i Rom. Ved klokskap, smartness og Guds hjelp klarte han oppgaven sammen med sine folk. Det var denne Sverre som talte Roma midt imot. Fra et usevanlig svakt ståsted i utgangspunktet og mot sterk overmakt og motstand kjempet han for frihet, rett og rettferdighet og vant.

Ikke lenge etter hans tid ble Norge ved kvinnelist og dyktig klokskap forført til å legge seg inn under Danmark, til å avskrive sin norske suverenitet og retten til eget kongehus. Under Dansk styre ble landet utnyttet og utbyttet som et lydrike og en kolonistat i flere hundre år.

Fra 1814 ble Norge løst ut fra dette båndet via en unionsavtale med Sverige frem til 1905 da landet ble selvstendig. Norge ble utstyrt med en dansk konge som tok som motto: Alt for Norge.

For Norge har det kanskje vært godt å bli styrt av en utenlandsk konge. Vi har sluppet indre rivalisering i form av borgerlig opprør og oppgjør omkring retten til tronen. Men den ved Sverdrup innførte parlamentarismen har ført til at kongen ikke har fått anledning til å sette foten ned og vise hvor skapet skal stå. Han har blitt en gallionsfigur. Det er vel og bra i praksis om Grunnloven hadde blitt hørt. Men når vårt rettssikkerhets og frihetsdokument blir oversett og glemt, når dets ånd blir fjernet gjennom folkeflertall i Stortinget og ulover på rekke og rad blir innført, da er det på tide at noen reiser seg i kraft av sin fødte og Gudgitte rett til å fortelle oss hva Grunnloven sier og at den fremdeles gjelder. Så lenge Norge består som nasjon så gjelder Grunnloven som fundament for land og folk like så vel som Bibelen.

Vårt land trenger en ny kong Sverre som kan fornye oss i det samme i 2030 som kong Olav den hellige ga oss i 1030. En fornyet norsk kristenhet og en fornyet samling i forholdet stat / kirke. En samling under korsmerket med Jesus Kristus som Herre og Hyrde.


Nandrup tar grundig feil om de politiske partiene

Desinformerer leserne av Kristent Samlingspartis nettavis!

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

Ørnulf Nandrup kommer med grov feilinformasjon i Kristent Samlingspartis nettavis den 15. august 2002. Bakgrunnen er at Ivar Kristianslund ba ham om å publisere følgende artikkel i KSnettavis:

Ørnulf Nandrup lyver - Eller følger han ikke med? - Eller er han så glømsk?

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I en artikkel i Kristent Samlingspartis nettavis den 14/8-02 skriver formannen i KS, Ørnulf Nandrup følgende:

"Kristent Samlingsparti er det eneste kristne parti i Norge i dag."

Har ikke Nandrup hørt om Kristen Framtid?


Som reaksjon på henvendelsen, skriver Nandrup følgende i KSnettavis den 15. august:


Ivar Kristianslund skriver:Ørnulf Nandrup lyver
Ivar Kristianslund ber om at hans artikkel blir satt inn på KSnettavis sider. Han skriver:
Ørnulf Nandrup lyver- Eller følger han ikke med- Eller er han så glømsk?
Da jeg ikke har tenkt å bruke KSnettavis til ordkrig med Ik, så er denne reaksjonen et unntak. Å beskylde noen for å lyve er sterkt injurierende, og burde ikke vært brukt. At jeg,det vil si Kristent Samlingsparti og alle andre godkjendte partier i Norge ikke har fått noe skriv fra departementet om noe parti med navnet Kristen Framtid har blitt godkjendt, så må jeg trekke den sluttning at Kristen Framtid ikke eksisterer som parti. Om det det er registrert i Brønnøysund er ikke nok til godkjennelse som parti. Det gjelder for Kristen Framtid som for alle andre grupperinger, 10000 underskrifter på landsbasis er kravet for å kunne søke om godkjenning. Det er også lov til å "kjøpe" et parti som måtte være villig til å la seg kjøpe. Dersom Kristen framtid ikke eksisterer i flg. norsk lov, så er det et drøit stykke å erklære meg som løgner Ivar Kristianslund.
Med disse ord er jeg ikke villig til å fortsette noen disput på denne "sak"
Vennnlig hilsen Ørnulf Nandrup-Landsformann i Kristent Samlingsparti

Til dette vil Kristianslund svare følgende:
Partiet Kristen Framtid som ble stiftet i Bergen den 27. oktober 2001 ble registrert i Brønnøysundregistrene med organisasjonsnr. 984 291 485 den 19. juni 2001. Partiet er regisrert under følgende "Virksomhet/art/bransje": Kristen Framtid er et politisk parti som arbeider for å styrke kristendommens stilling i Norge.

Brønnøysundregistrene, som er offentlige registre, registrerer altså Kristen Framtid (KF) som et POLITISK PARTI.

Også etter valgloven er KF et politisk parti: Valgloven opererer med politiske partier som er registrert etter § 17 i Valgloven (disse har spesielle fordeler) og partier som ikke er regisrert på denne måten. KF er ikke registrert etter § 17 ennå.

Også Kommunaldepartementet opplyser det samme. Der får vi opplyst av Helga Hjorth at "det er fritt fram å bruke betegnelsen politisk parti, selv om et parti ikke er regisrert etter § 17 i Valgloven."

Etter denne dokumentasjonen, venter vi en unnskyldning fra Ørnulf Nandrup overfor partiet Kristen Framtid!

Det har gått rykter om at det kreves 10 000 underskrifter for å få registrert et parti etter § 17 i Valgloven, men dette er løgn. Kravet er fremdeles 5000 underskrifter, slik som det har vært tidligere. Helga Hjorth i Kommunaldepartementet opplyser at en ny valglov trer i kraft fra 1. september, og at kravet om 5000 underskrifter er opprettholdt. Det foreligger altså ingen offisielle planer om å forandre dette.

Etter dette bør Nandrup komme med en korreksjon overfor sine lesere!

Ivar Kristianslund
Formann i det kristne partiet Kristen Framtid


HERREN ELSKER UTLENDINGER OG FREMMEDE!

Av Ivar Kristianslund, Formann i Kristen Framtid

Nylig publiserte undersøkelser tyder på at kristne mennesker er mer vennligsinnede overfor innvandrere enn ikke-kristne er. Noen er blitt overrasket over dette, men det er jo slik det bør være i følge Guds ord. Bibelen er helt klar: Den fremmede skal du elske og hjelpe! Men Skriften er like klar på at FREMMED LÆRE OG FREMMEDE GUDER skal du avvise og avsky.

Egentlig er vi alle fremmede overfor Gud i utgangspunktet. Men Herren ønsker i sin store nåde å gjøre oss til sitt folk.

Nedenfor følger noen bibelsitater som er med på å kaste lys over dette:

2M 22:21
En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke, for dere har selv vært fremmede i landet Egypt.

2M 23:9
En fremmed skal du ikke undertrykke. Dere vet jo hvordan den fremmede er til mote, dere var selv fremmede i landet Egypt.

3M 19:33-34
Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham.
Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

5M 10:17-19
For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver,
som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham mat og klær.
Derfor skal også dere elske den fremmede. Dere har selv vært fremmede i landet Egypt.

5M 24:17-19
Du skal ikke bøye retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.
Du skal komme i hu at du var trell i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor byder jeg deg å gjøre dette.
Når du høster inn kornet på din åker, og du glemmer et kornbånd på åkeren, skal du ikke vende tilbake for å hente det. Den fremmede, den farløse og enken skal ha det. Så skal Herren din Gud velsigne deg i alt det du tar deg fore.

5M 26:11
Og du skal glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, du og levitten og den fremmede som bor i ditt land.

1Kong 8:41-43
Kan hende det også kommer en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld –
for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm – når han så kommer og ber, vendt mot dette hus,
så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå at det er ditt navn som nevnes over dette hus som jeg har bygd.

Sal 146:9
Herren bevarer de fremmede, farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Jes 56:3
Den fremmede som holder seg til Herren, må ikke si: Herren vil visst skille meg fra sitt folk! Og den som er gjeldet, må ikke si: Se, jeg er et tørt tre!

Jer 7:5-7
Men dersom dere bedrer deres veier og deres gjerninger, dersom dere skifter rett mellom mann og mann,
ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken, og ikke utøser uskyldig blod på dette sted og ikke følger andre guder til ulykke for dere selv,
da vil jeg la dere bo på dette sted, i det land jeg gav deres fedre, fra evighet til evighet.

Jer 22:3
Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet! Fri dem som blir plyndret, ut av undertrykkerens hånd! Gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken! Utøs ikke uskyldig blod på dette sted!

Esek 22:7
Far og mor ble ringaktet hos deg. Mot den fremmede ble det brukt vold hos deg. Den farløse og enken ble undertrykt hos deg.

Esek 47:22-23
Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.
I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren.

Sak 7:10
Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!

Ef 2:19
Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,

Heb 11:13
I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

1Pet 2:9-11
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,
dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.
Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.

3Joh:5
Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede.


Torsdag, August 15, 2002

Ørnulf Nandrup lyver - Eller følger han ikke med? - Eller er han så glømsk?

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I en artikkel i Kristent Samlingspartis nettavis den 14/8-02 skriver formannen i KS, Ørnulf Nandrup følgende:

"Kristent Samlingsparti er det eneste kristne parti i Norge i dag."

Har ikke Nandrup hørt om Kristen Framtid?


Beklagelse til Jørgen Høgetveit

I artikkelen "Dagen og Grunnloven II" av Jørgen Høgetveit i min nettavis den 13/8-2002 hadde jeg følgende tilføyelse til artikkelen:

REDAKTØRENS ANMERKNING: Jeg deler ikke Høgetveits skepsis til biskop Børre Knudsen, men publiserer dette som en meningsytring.
IK

I en liten e-post-korrespondanse med meg har Høgetveit påpekt at dettte ikke er riktig språkbruk. Han skriver:

Jeg har ikke uttalt "skepsis" til Børre Knudsen. Jeg har klart påpekt elementer av hva han har gjort - og at de handlingne peker i en retning jeg ikke liker eller er enig i. Hvilke slutninger man så trekker av det - har ikke jeg sagt noe om - selv om mange nok vil utrykke det på forskjellige måter.

Videre skriver han:

Jeg tror ikke helt du fattet mitt poeng. Du tillegger meg en mening jeg ikke har gitt uttrykk for gjennom: "Jeg deler ikke Høgetveits skepsis-" Du må gjerne ha den eller ikke ha den - men det er ikke min sak. Jeg har gitt uttrykk for en del konkrete element som peker i en bestemt retning, hva salgs følelser eller mistanker, eller skepsis det måtte vekke - er en helt annen sak.

Selv om ikke Høgetveit har bedt meg om å rette opp noe, vil jeg likevel herved beklage min klossethet da jeg brukte feil uttryksmåte. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å tillegge en person meninger som han ikke har gitt uttrykk for.

Ivar Kristianslund


Tror ikke eller ser ikke?

Eller hører ikke? Eller vil ikke? Eller kanskje du ikke har tid? Da må jeg få spørre deg: HVORFOR ikke? Jeg tror ikke på Gud, mener så mange. De virker nærmest litt stolt over å si det. (Gud står de stolte imot, leser vi.) Da kan du jo vel neppe vite spesielt mye om Ham heller? Saken er vel den at du verken ser, kjenner eller hører Den treenige og eneste sanne og levende Gud, og derfor ikke tror … Eller vil eller kan tro. Hvorfor vil du ikke se og høre (Ham), tror du? Hvordan kan du velge bort noe du ikke har kjent eller smakt? Når noen mer eller mindre skråsikkert påstår at de ikke tror på Gud, så hører jeg følgende: Jeg kjenner ikke Jesus! Og utad kan det virke som om de er totalt uinteressert i å snakke om ”dette”. Men jeg vet i min ånd at alle vil det, til syvende og sist. Alle er egentlig veldig nysgjerrige på Jesus. Men få er villig til å innrømme det. De feige vil ikke det. De vil bare fortsette å dømme Gud og de sanne kristne på verdens særdeles freidige og aldeles feilaktige måte. De kjenner jo ikke Sannheten! Men dette er de omvendtes store utfordring: Å være et troverdig vitnesbyrd for dem.

Kristi Rognerud



Onsdag, August 14, 2002

SLUTTSVAR FRA KRISTIANSLUND TIL KYDLAND OM SKILSMISSE/GJENGIFTE

Matt. 19,9: "Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor."

Matteus 19,9 oppfatter jeg slik: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen kvinne, han driver hor. Hvis hustruen har drevet hor, kan han likevel skille seg uten å drive hor. Men hvis han gifter seg igjen, driver han hor. Enhver mann som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. (Da vil selvsagt også enhver kvinne som gifter seg med en fraskilt mann drive hor, noe som enda en gang viser at en skilt mann som gifter seg driver hor.) Jeg mener at dette er en naturlig forståelse av verset. Denne forståelsen støttes klart av de andre bibelstedene som behandler dette temaet.

Kydland spør: "Hvorfor er hor og nytt ekteskap nevnt i samme verset?" Svar: Fordi nytt ekteskap alltid er hor!

Oppsummering: At man tar initiativ til å skille seg kan til nød aksepteres dersom ektefellen har drevet hor. En fraskilt (uansett skilsmissegrunn) som gifter seg igjen mens ektefellen lever driver alltid hor.

Det er riktig at Himmelens Gud skilte seg fra Israelsfolket etter at det hadde drevet hor. Men Bibelen sier: "Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv." 2.Tim. 2,13. Derfor står det skrevet: "Dersom du vil vende om, Israel, så vend tilbake til meg, sier Herren. Og dersom du tar dine styggedommer bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om." Jer. 4,1. Både Israel og Juda har løfte om å få komme tilbake til Herren om de omvender seg!

På samme måte skal en mann som skiller seg fra sin hustru fordi hun har drevet hor vente på, og be Herren om, at hun må omvende seg og komme tilbake til ham igjen. Når han gjør dette i all den smerte dette innebærer både i ventetiden og når hun eventuelt kommer, tilsølet av synder, er han et bilde på den nådige Frelseren! Jesus elsker oss PÅ TROSS AT VI ER SÅ MOTBYDELIGE I VÅR SYNDIGHET. Det er dette som er guddommelig kjærlighet! Slik kjærlighet finnes ikke blant mennesker som ikke er født på nytt!

Kydland forstår ikke min argumentasjon, fordi han er så opptatt av de nye ekteskapene som de skilte eventuelt er kommet inn i. Men disse ekteskapene representerer hor, og skaper en mengde problemer som det knapt finnes løsninger på! Derfor bør vi forkynne det jeg har summert opp ovenfor, for å advare mot slike ekteskaper/forhold.

At de to opprinnelige ektemakene "tilgir hverandre" og fortsetter å leve i hor på hver sin kant er ikke noen kristen løsning. "Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." Matt. 19,6. "For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud." Mal. 2,16. Om de ikke orker å flytte sammen igjen, så må de i hvert fall slutte med å drive hor, dersom de skal kunne regne med Guds velbehag!

Ivar Kristianslund


Bibelen gir vett og forstand!

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I Fredriksstad Blad den 2/8-02 stiller Rolf Aalberg meg en rekke spørsmål som jeg skal forsøke å besvare.

All menneskelig erkjennelse innebærer et element av tro. Viten som ikke til en viss grad bygger på tro er umulig! Dette enkle faktum er det dessverre få som har oppfattet! Derfor har mange en overdrevet tiltro til vitenskapen og en ubegrunnet skepsis til Bibelen. Men vitenskapen bygger på mange forutsetninger som det er umulig å bevise og som man derfor må tro. Siden vitenskapen gjør fantastiske ting på noen områder, spesielt innen de eksperimentelle vitenskaper, tror mange at vitenskapen kan rekonstruere urhistorien og menneskets historie. Men det er selvsagt ikke mulig, utover det å tolke visse "spor". Slik tolkning har sine meget klare begrensninger bl.a. fordi det er umulig å ekperimentere med historien.

Innen historieforskning er man avhengig av kilder som bygger på vitner til begivenheter. Man kan ikke fortelle historie, verken geologisk historie eller annen historie der hvor det ikke er vitner til begivenhetene. Prøver man likevel på det, ender det lett med at man forteller eventyr! Det er nettopp eventyrfortelling man driver med når vi hører om "Bib Bang" eller "livets tilblivelse i den prebiologiske suppe" eller "evolusjonen" (makroevolusjonen). Ingen har vært vitne til noe av dette! Det hele er ren gjetning! Riktignok forsøker man å underbygge gjetningene ved diverse funn som man sorterer og tilpasser og "vitenskapeliggjør" for at de skal overensstemme best mulig med gjetningen og eventyrfortellingen, men dette er egentlig forførelse!

Universets, livets og menneskets tilblivelse bare kan forklares på én av to måter: (1) Enten har det foregått en skapelse, eller (2) det hele er blitt til av seg selv. Alternativ 2 er selvsagt tullete, men siden mennesket er ondt og stivnakket i sin fiendtlighet mot Herren, Israels Gud, er det likevel svært mange som godtar tullet! Alternativ 1 inkluderer flere varianter, men den eneste seriøse varianten er Bibelens skapelsesberetning.

Aalberg nevner Behe. Michael J. Behe's forskning vitner om at utviklingslæren er en unulighet. At Behe selv likevel tror på utviklingslæren er hans eget problem! Det finnes ingen troverdig støtte for utviklingslæren. Jeg tror fortsatt at jorda bare er noen få tusen år gammel. Vitenskap som bygger på en metodikk og aksiomatikk som er egnet til å finne sannheten vil aldri kunne komme i konflikt med Bibelen!

Utviklingslæren er en filosofisk oppfatning av tilværelsen. Den holder ikke mål som vitenskapelig teori! Dersom man likevel vil fastholde den som en vitenskapelig teori, blir konklusjonen at teorien må forkastes ut fra de vitenskapelige observasjonene som er gjort i naturen. I stedet for å betrakte utviklingslæren som sann og "forske" ut fra dette feilaktige grunnlaget, ville det være uendelig mye bedre å betrakte Bibelen som sann og la dette være basis for forskningen!

Aalberg spør: "Er IK's holdninger overfor Bibelen forenlig med vitenskapelig metodikk og tenkemåte?" Svar: Når omtrent all naturvitenskap og flere andre vitenskaper i sin basis skal drasse på den grove livsløgnen som utviklingslæren og bibelkritikken er, må det nødvendigvis få store negative konsekvenser for menneskeheten! Det er rett og slett løgn når noen påstår at vitenskapen har "bevist" at Bibelens skapelksesberetning ikke er riktig! Bibelen er og blir en pålitelig bok - ja faktisk den eneste bok blant alle bøker som man trygt kan stole på i alle spørsmål! Men Bibelen er også en dyp bok! Verken jeg eller noe annet menneske forstår fullt ut alt som står der. Det er sikkert Guds vilje at vi skal bruke en vesentlig del av vår tid til å studere Bibelen!

Bibelens pålitelighet kan begrunnes på flere måter. Jeg finner det naturlig å starte med Jesu oppstandelse, som er et uomtvistelig historisk faktum, bevitnet av flere hundre mennesker som så ham på én gang (se 1. Kor. 15,6) og av tusener på tusener som har kjent kraften av hans oppstandelse (Fil. 3,10). Oppstandelsen beviser Jesu guddommelighet. Guddommeligheten gir igjen autoritet til Bibelen, som i følge Jesus er Guds sanne Ord.

Har du forresten tenkt over hvorfor du nesten alltid hører om det vesle Israelsfolket, som stammer fra den ene mannen Israel (Jakob), omtrent hver gang du får nyheter på radio eller TV? I Bibelen kan du lese om hva som skulle hende Israel. Mye ble skrevet ned flere tusen år før det skjedde! Du kan også lese detaljerte beretninger om de store verdensrikenes oppkomst og undergang, skrevet mange hundre år før det hendte! Videre kan du lese detaljerte profetier om Jesus, som er blitt oppfylt! Mye annet kan også tas fram om Bibelens fantastiske treffsikkerhet på en rekke områder som f. eks. innen medisinsk vitenskap og ernæring.

Er man fremdeles i tvil om Bibelens guddommelige opphav, kan det enkelte menneske for sin egen del utføre et vitenskapelig eksperiment som er beskrevet av Jesus selv i Joh.7,17: "Om noen vil gjøre hans (dvs. Gud Faders) vilje (som vi finner åpenbart i Bibelen), da skal han kjenne om læren (Bibelens lære, Jesu lære) er av Gud, eller om jeg taler av meg selv (dvs. taler bare som det tilhørerne holdt ham for - et vanlig menneske)". Dette har jeg prøvd selv, og er blitt overbevist! Jeg kjenner ikke til et eneste menneske i nåtid eller fortid som har prøvd dette eksperimentet uten å bli overbevist om at Bibelen er Guds sanne og ufeilbarlige Ord!

Også all menneskelig erfaring og all ærlig forskning, f. eks. innen arkeologi, stadfester Bibelens fantastiske pålitelighet.

Ethvert logisk tenkende menneske må innrømme følgende: Dersom det finnes en evig, allestedsnærværende, allvitende, allmektig, sanndru (ærlig) og kjærlig gud som ønsker å fortelle noe til menneskene, så finnes det ikke sikrere viten enn den man får fra denne Gud. Bibelen forteller at det finnes en slik Gud, som har talt til oss i Bibelen. Jeg tror det fordi jeg har undersøkt det vitenskapelig på det personlige plan. Og jeg tror det fordi jeg ikke har kommet over vitenskapelige resultater som kan rokke ved det.

Jeg har arbeidet med vitenskapelig metodelære hele mitt voksne liv, og har undervist studenter og forskere på alle nivåer i dette. For min del kan folk forske så mye de vil på alle tenkelige spørsmål som har med Bibelen å gjøre. Men forskning som har som mål å svekke tilliten til Bibelen vil være bortkastet tid og penger! Jeg kan fortelle på forhånd at Bibelens budskap alltid vil bli stående som korrekt dersom man er i stand til å trenge dypt nok inn i spørsmålene.

Den vitenskapelige nysgjerrigheten som Aalberg omtaler har også jeg. Men jeg er overbevist om at Bibelen er Guds sanne ord. Nysgjerrigheten går da i to retninger: (1) Å vite nøyaktig hva Bibelen mener, og (2) å få kunnskap om forhold som Bibelen ikke sier noe om. Jeg er overbevist om at Bibelen har mange skjulte skatter som kan graves fram gjennom studium og forskning!

Jesus som er Guds Sønn garanterer direkte at hver bokstav i hele Det gamle testamente er Guds Ord. (Joh. 10,35; Matt. 5,18; Luk. 16,17.) Her er det ingen grunn til tvil. Et grundig studium av foreliggende fakta gjør det helt klart at også Det nye testamente er Guds Ord på samme måte som det gamle. (Joh. 16,13; Luk. 10,16; Joh. 17,20; Ef. 2,19-20; 2.Pet. 3,16; 2.Pet. 1,21; 2.Tim. 3,15-16; Åp. 22,18-19.) Det nye testamente er skrevet av Jesu utvalgte apostler og deres assistenter, og skriftene der er anerkjent som apostoliske og guddommelig inspirerte fra begynnelsen. Derfor er det heller ikke tvil om disse skriftenes guddommelige autoritet. Hvert eneste ord i Bibelen er inspirert av Herren selv!

De "evangeliene" som ble forkastet da kristenheten stadfestet Bibelens omfang har ikke en slik apostolisk opprinnelse. Bibelen forteller at Gud våker over sitt Ord (Jer. 1,12). Derfor er det ingen tilfeldighet hvilke skrifter som er kommet med i Bibelen.

At muslimer tror sterkt på Koranen og at mormonere og buddister tror på sine skrifter er ikke mer overraskende enn at mange tror sterkt på utviklingslæren. Hvor sterkt man tror er ikke så viktig. Luk. 17,6. Det viktige er at det man tror på faktisk er sant!

Kristendom har med sannhet å gjøre. Jesus selv er Sannheten. Alt i tilværelsen dreier seg egentlig om ham. Det finnes ikke myter (eventyr) i Bibelen! Skapelsen, syndfloden, språkforvirringen, beretningene om Jesus, osv. er realiteter som har sammenheng med hverandre. Jesus er verdens lys. Med ham i sentrum har vi grunnlag for å forstå alt. Uten ham, vandrer vi i mørke og ender i helvete! Men "han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." 1. Joh. 2,2. Derfor er det håp for den som omvender seg!


Kydland beklager glipp!

Av Ivar Kristianslund

I et motinnlegg mot meg i avisen Dagen den 13/8-02, side 17 skriver Bjarne Kydland følgende: Han har også sitert ordet i 1. Joh. 1:10: "Hvis noen kommer til dere og ikke har denne læren, da skal dere verken ta imot ham i huset eller hilse ham velkommen" En freidig ytring, som lett kan snus/ vendes. Sitat slutt.

Jeg har aldri brukt 1. Joh. 1,10 i forbindelse med skilsmisse/gjengifte. At dette avsnittet ble tatt med beror derfor på en glipp eller hukommelsessvikt hos Kydland. Dette gjorde jeg oppmerksom på da Kydland sendte innlegget til min nettavis. Kydland hadde også sendt innlegget til Dagen, og ga derfor Dagen beskjed om å sløyfe dette. Men dessverre har også Dagen kommet i skade for å gjøre en feil, slik at det likevel har kommet med.

Kydland har beklaget dette overfor meg, og jeg godtar beklagelsen og er ferdig med dette.


Tirsdag, August 13, 2002

NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMMERÅD GÅR DJEVELENS ÆREND!

Inkompetent til å avgjøre kirkelige spørsmål!

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

Nord-Hålogaland Bispedømmeråd har avslått Olav Berg Lyngmo's søknad på soknepreststillingen i Kautokeino. Lyngmo er den eneste kvalifiserte søkeren på denne stillingen, og er topp kvalifisert. Dermed har Bispedømmerådet hindret Kautokeino menighet i å få en prest som er villig til å forkynne lov og evangelium i sannhet! Hva vil Herren si til medlemmene av Nord-Hålogaland Bispedømmeråd på regnskapets dag? Gud har jo sagt: "Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! – og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd." Esek. 33,8.

Bispedømmerådets begrunnelse er "at biskopen som kjent har fratatt deg presterettighetene." Svaret avslører Bispedømmerådets inkompetanse! Følgende burde være elementært for ethvert medlem av lederskapet i en kristen kirke: En vranglærende biskop har ingen som helst myndighet til å frata en bibeltro prest presterettighetene! Hva sa apostlene da de ble bedt om ikke å lære i Jesu navn? "Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!" Ap. Gj. 5,29.

Dersom Lars Levi Læstadius hadde levd, ville han ha gremmet seg storlig over det som nå skjer i Nord-Norge! Hvor er kristenfolket i Nord-Hålogaland? Hvor lenge skal menneskefrykten gi støtte til vranglæren?


Nord-Hålogaland Bispedømmeråd går på den brede vei!

Avslår søknad på prestestilling fra Olav Berg Lyngmo

Søknaden og svaret på denne er gjengitt nedenfor:


Olav Berg Lyngmo
Boaronjárga 5
Postboks 177
9521 Kautokeino 28. juni 2002.

Nord – Hålogaland Bispedømmeråd
Conrad Holmboes vei 20

9011 Tromsø


SOKNEPRESTSTILLINGEN I KAUTOKEINO - SØKNAD

Etter anmodning fra folk i Kautokeino, søker jeg med dette på stillingen som sokneprest i Kautokeino. Stillingen er som kjent lyst ledig fire eller fem ganger.

De som anmoder meg å søke sier at de er ”troende” eller ”vantroende”. Felles for disse mennesker er at de tror at Bibelen er Guds Ord.

KrF-regjeringen gikk til avskjedssak mot sokneprest Thorsen og undertegnede, ved kgl. res. i juli 1998, fordi våre samvittigheter ut fra Guds Ord ikke kunne akseptere biskoper som går inn for homoseksuell praksis blant prester. – Som ventet vant regjeringen saken mot oss. Men Guds Ord står likevel fast til evig tid!

Den tiden da Arvid H. Nergård var biskop i Nord-Hålogaland, var det ikke problemer i prestetjenesten. Vanskelighetene oppsto etter at bispemøtets mindretall fikk aksept for sitt homofili-liberale syn våren 1995.

Fordi samtlige biskoper i Den norske kirke aksepterer homoseksuell praksis blant prester, - er vi flere, - både prester og valgmenigheter, som har valgt en annen tilsynsmann enn Nord –Hålogaland biskop.

Den norske kirke må kunne gi rom for dem som fortsatt har Kirkens gamle syn, og ikke bare for de homofili - liberale. Undertegnede og mine prestebrødre er som kjent fratatt presterettighetene, fordi vi har protestert på de nye ordninger som er innført i strid med Guds Ord. – Følgende ubibelske ordninger er innført og godtatt:

 Allerede for flere år siden ble det foretatt velsignelseshandling over homofilt partnerskap i Markus kirke i Oslo. Den ene av de to som forrettet var Liv Rosmer Fisknes. Pussig nok hadde Andreas Aarflot glemt sin egen uttalelse om den saken da han vitnet i Hålogaland Lagmannsrett i des. 2000.

 Siri Sunde ble gjeninnsatt som kapellan i Nordre Land av Köhn etter at hun inngikk homoseksuelt partnerskap. – Helen Bjørnøy foretok forbønns- og velsignelseshandling over Sundes partnerskap, 28. juni 1997. Det hele skjedde i strid med Skriften, Bekjennelsen, Dnks ordninger og Kirkemøtets vedtak. Liturgien til hendelsen var på forhånd sendt til Sigurd Osberg, som bare meddelte at han "tok den til etterretning". Mer stoff om dette finnes i Vårt Land av 11. juli 1997. Nå er Helen Bjørnøy bispekandidat til Tunsberg. Samtlige av de ovenfor nevnte har sine presterettigheter i behold. De har fritt spillerom fordi de har støtte av de politiske partier på Stortinget.

 Gunnar Stålsett medvirket til at den homofilt samboende presten Jens T. Olsen ble kapellan i Majorstuen menighet. – I desember 2001 ordinerte Gunnar Stålsett teologen Nils Jøran Riedl som lever i homoseksuelt partnerskap. Alt dette er godtatt av biskoper og kirkeledelse! Åpen splittelse er ikke registrert!

 Homofilt partnerskap ble også inngått av Signe Fyhn i Lilleborg menighet. Både stab og menighetsråd, prost Ingar Seierstad og biskop Gunnar Stålsett ble orientert om saken før inngåelsen av partnerskapet (V.L.jan. 2001).

 Det finnes også andre prester i Dnk som lever i homoseksuelt partnerskap, -”illegalt”, - uten at dette er kjent for allmuen.

På den liberale side er altså følgende akseptert: Brudd med Skrift og Bekjennelse, samt brudd med Dnks ordninger og Kirkemøtets vedtak. – De prester og biskoper som bryter disse, beholder sine presterettigheter. De er vernet av bispe- og statsmakt og politiske vedtak. – De som derimot har markert sin bibeltroskap i handling ut fra Skrift og Bekjennelse, risikerer avskjed og tap av presterettigheter, i verste fall fengsel.

I tilknytning til nærværende søknad:
Jeg behersker begge målformer, bokmål og nynorsk. Dessuten fører jeg samtaler på samisk. Etter feltpresttjeneste var jeg sokneprest i Nordkapp fra januar 1981, til jeg i desember 1986 tiltrådte Kautokeino sokneprestembete.

På bakgrunn av ovennevnte, antas det at nødvendige attester m.v. allerede foreligger hos de kirkelige myndigheter.

Med vennlig hilsen


Olav Berg Lyngmo
(Sign.)


Søknaden sendes per telefaks.
Originalsøknaden sendes tjenestevei via prosten i Indre Finnmark prosti.

Her følger svaret fra Nord – Hålogaland bispedømmekontor:

DEN NORSKE KIRKE
Nord-Hålogaland Bispedømmeråd

Olav Berg Lyngmo
Postboks 177
9521 Kautokeino

Dato Vår ref. Deres ref. Deres dato
23.07.02 01/270-9JB 28.06.02


SØKNAD

Vi har mottatt ditt brev av 28.06.02 med søknad på stillingen som sokneprest i Kautokeino.

Søknaden vil bli lagt i arkivet uten realitetsbehandling, under henvisning til at biskopen som kjent har fratatt deg presterettighetene.

Vi viser for øvrig til at Tjenesteordningen for biskoper i § 12 6. ledd gir anvisning på fremgangsmåte for eventuelt gjenerverv av presterettigheter.


Med hilsen

Jon Birkelund e.f.
(sign.)
Stiftsdirektør
Lin-Silvia Koxha
Fung sekretær
(sign.)


Rikenes oppløsning - fra hjemmet til det globale samfunn

Av Jørgen Høgetveit

I følge bibelsk tenkning og Luthersk teologi - er ekteskapet det første og grunnleggende rike i samfunnet. Der har mor og far lovgivende, dømmende og utøvende makt innefor hjemmets rammer. Og barna hører foreldrene til, ikke samfunnet. All myndighet har sin forankring i foreldremyndigheten ut fra protestantisk lære. Det er også basis i alle virkelig frie velordnede samfunn - og det motsatte utvikler seg alltid i totalitære samfunn som vil undertrykke og styre sin borgere. Dette ble på en glimrende måte dokumentert i en artikkel av den danske teologen Jørgen Glenthøj - i sin artikkel "Brudevielsesritualet og dets rettsteologiske konsekvenser". Der sier han at det er en nøye sammenheng mellom de gamle kongekroningsritualene, biskop-presteinnsettelsesritualene og vielsesritualet. Han går inn på en rekke detaljer i den sammenheng som viser at det er en rett forståelse. Han sier bl.a. at ordet "ekte" - vitner om at ekteskapet taler om en rettsinstitusjon i.o.m. at ordet opprinnelig betyr lovformelig, likesom grunnstammen i det engelske ordet wedding "wed" også betyr "lovformelig, my wedded wife." Vi kjenner ordet igjen i det danske "at vedtage," understreker han. Ringen er symbolet på at "Alt mitt er ditt" som faren sa det til den fortapte sønn - og satte ringen på sønnens hånd da han ble inntatt i hjemmet igjen. Han avslutter med å fortelle at som et tegn på at ekteskapet dreier seg om et rike - bærer bruden krone mange steder, både i Setesdal, Hardanger og flere steder i Sverige. Alle rikene over hjemmets rike - hviler på hjemmets rike, det første riket.

Glenthøj ble interessert i dette da han så hvordan Hitler og nazismen oppløste ekteskapet og hjemmene, satte i gang regelrett barneproduksjon av den ariske rase og tok kontroll over barn og ungdom og deres oppdragelse. Når samfunnene i endetiden går inn i slike tilstander - som Bibelen sier skal bli som i Noahs dager - da man tok til ekte og ga til ekte - for ikke å si inngår i homofile partnerskap - da går livet under og nasjonene i oppløsning. Dette vitner hele skaperverket og naturen om. konf. Rom. 1,19-20 hvor det klart og tydelig sies at det en kan vite om Gud som Skaper - ikke Hans frelsesverk - går klart fram av Hans skaperverk. Bibelen sier at det er fordi man "skal være uten unnskyldning", når man fornekter Gud og Hans skapertanker som vi også bekjenner oss til i Troens første artikkel.

Bibelen legger slik vekt på dette samholdet mellom èn mann og èn kvinne at den taler om det som et stort mysterium hvor de to blir ett kjød og blir skapere av nytt liv. Paulus taler om det som forholdet/ relasjonen mennesket-Gud, hvor Jesus er brudgommen og menigheten er bruden i en hellig livgivende enhet. Dette er bibelsk lære og tenkning om det første riket som kan skape og opprettholde liv, skape rett og orden i hjemmet, i nasjonen og mellom rikene. At Gud vil hjemmene og nasjon går særlig fram av Ap.gj. 17,26-27 og som vi gjentar i nasjonalsangen i strofen "det folk som liv og grenser fikk" - og tanken er at hjemmene og nasjonen skal danne den rette rammen rundt individet for at de skal lete etter og finne Gud og Han lede dem til frelsen i Jesus Kristus og lede dem på rettferdighets veier. Disse grunnleggende sannheter setter enkeltindividet og nasjonene i frihet. Sannheten skal frigjøre dere, sier Bibelen. Vi får mennesker med innenfrastyring - i motsetning til styrløse mennesker som må styres utenfra med despoti og makt.

Opplsøning av hele skaperverket før Jesu gjenkomst taler også apostelen Peter om i 2. Peter 3,11. "Da nu alt dette oppløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, i det I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brand." (Det er globale og kosmiske krefter våre liv er satt inn i - om vi skjønner det eller ikke.)

Dette er grunnleggende bibelske tanker som gjennom generasjoner bygde gode og sterke hjem og rettsstater i hele den vestlige verden - hvor Ordet fikk slippe til og gjøre sin gjerning. Store deler av vår nasjonale rettstenkning, litteratur fra Edda til nyere tid, sang- og salmeskatt minner om dette - en arv som drukner i overflatiskhet og larm fra hylende, musiserende og rotløse ungdommer fra oppløste hjem.

Så kan vi jo se oss rundt og se hvordan samfunnet, Europa og verden i dag utvikler seg i forhold til disse raske skissene som er prøvd tegnet over - og en vil se en rekke sammenfallende fenomen fra oppløsning av hjemmene, oppløsning av nasjoner, deres grenser og lovgivning - på vei over i internasjonale sammenhenger som ikke ender før man får det globale samfunn - a la Babel med all dets storhet og forvirring - hvilket også Bibelen har sagt skal få makt mot slutten av denne husholdning - før Hans gjenkomst.


Europa, Belgia som globale dommere?

Av Jørgen Høgetveit

Belgiske myndigheter har utstyrt sin domstol med "rett" til å vokte og dømme om brudd på menneskeretter over hele kloden. En ganske fabelaktig maktutvidelse - som savner det meste av forankring i nasjonal og internasjonal rett. Men hva kan man ikke ta seg til i disse dager - når man skal jakte på fiender og sikre sitt eget renommé. Et gammelt ord heter: "Egen suksess er bra, og andres misere er heller ikke å forakte." Og nå er Europa og belgierne redde og trenger en moralsk oppstiver i verdenskonflikten som nå utvikler seg. De dras mellom USA - som supermakt - og den arabiske verden med oljemakten, store arabiske investeringer i Europa og stor muslimske grupperinger inne i Europa. Så må man selvsagt delta med sin skjerv - og da er jo jødene og Sharon et "ufarlig" bytte, tror man - i allfall vil det gi applaus og anseelse på de rette steder. Direkte pinlig blir dette engasjementet når en tenker på historien ikke minst til Belgia, men også Europa og deres håndhevelse av menneskerettene og fredens sak i tidligere og nyere tid. Finnes det noen legitimitet for rett og domsmyndighet hos disse folkene?

Starter vi med Belgia så har de bak seg kanskje den verste kolonihistorie verden kjenner. De tok Belgisk Kongo under kong Leopold (1835 - 1909). I en nylig utkommet bok - omtalt av P.E. Hegge i Aft. 6 juli d.å. - skrives det: "Av alle imperialistiske skurker må Belgias kong Leopold rangeres helt i toppen av pallen. Men hans systematiske, langvarige og innbringende røvertokt i Afrika ble gjemt mens han levde og glemt etter hans død i 1909." Først rundt 1970 begynte ting å skje - inntil da var dokumentene hemmeligstemplet og godt gjemt i belgiernes arkiv - men da begynte sannheten å lekke ut. Det dreide seg om 10 millioner døde afrikanere. En diplomat skrev til Brussel og ba om bakgrunnsmateriale - men fikk intet svar! Med soldater og brutal makt plyndret kongen Kongo for råvarer og ressurser med slavene i lenkegjenger som ble pisket med pisker av flodhestlær. Det verste var visstnok at også nordmenn gikk terroristene "til hånde".

Det var kanskje en tanke at belgierne og Brussel først sørget for at dette brutale brudd på alt som heter menneskeretter først ble avdekket i all sin grusomhet, for deretter å gjøre opp for seg - før de blander seg i andres affærer på en høyst tvilsom måte.

Går vi så til Europa som sådan - har nok jernladyen - fru Thatcher rett når hun i sin siste bok sier at i hele hennes levetid så hadde stort sett de fleste problemene oppstått i fastlands-Europa og blitt løst av utenverden - de vil si de engelsktalende folk. Hun behøvde for så vidt ikke bare nevnt sin levetid - men kunne ha tatt for seg den giftige babelske-greske arv inn i Europa via i Italia - og pekt på den ene store konflikten etter den andre fra spanjolenes herjinger med sin armada mot England i 1584 for ikke å glemme deres overfall og ran av Syd-Amerika med et forsøk på ta Nord-Amerkia. Det siste ble ikke minst stoppet av en av forfedrene til sir. Winston Churchill, John Churchill, i slaget ved Blendheim i 1704. Da han knuste Ludvig 14.s hær på 100 000 mann. Franskekongen prøvde å gjøre seg til enehersker i Europa - og få krefter til å gå videre i Nord-Amerika - der hvor sir. WC måtte hente hjelp - ca. 250 år senere - i 1940!

Så tar vi den franske revolusjon (1789) med blodbad og Napoleonskrigene fra ca. 1800 og utover som på land ble stoppet av general Wellington og flåten senket av Nelson ved Trafalgar i 1805. Det var ikke det minste rart at Fru Thatcher svarte nei takk til den franske president Mitterand - da han inviterte henne til feiringen av 200 års jubileet for Den franske revolusjon" med de bevingede ord: "Nei, takk. Det ble så lite brorskap av det". Under den siste krig glemmer vi ikke franskmennenes Vichys svikerregjering som overgav Frankrike til tyskerne og sendte 75 000 jøder til utslettelse. Og ennå har vi ikke nevnt 30 års krigene fra 1614 - 1648 hvor den tyske befolkning skal ha blitt desimert fra ca. 18 millioner til ca. 6 av katolikkene.

Går vi så til Tyskland i nyere tid finner vi at de fra ca 1864 har startet 5 store kriger med de mest grusomme konsekvenser for menneskeheten. Det hele kulminerte med siste verdenskrig og deres industrielle utryddelse av 6 mill. jøder - og Europa var truet med å bli liggende under nazi-tyranniet som Øst-Europa ble liggende under Lenin-Stalin-tyranniet i 70 år. Det ble stoppet av en gammel gubbe (64) borte i England - som sa det var bedre å kjempe mot ondskapen og dø, enn å la seg legge i slavelenker av disse ismene: sir. WC. Det er ikke det minste rart at Abba Eban omtaler Europa som "det blodtørstige kontinent". Og så skulle de sette seg i dommersete og kanskje fortsette sin bøddelgjerning?

Nok en sak til ettertanke er at nå reserverer stadig flere i Europa seg mot å gå med i krigen mot et av de verste monstre i verdenshistorien - og USA skal ikke en gang få lov å forsvare seg. Og skulle de forsvare seg og evt. resten av verden - skal disse landene sitte i dommersetene og dømme amerikanerne som har reddet oss en rekke ganger fra de fullstendige katastrofer! Forstå den som kan! Arme Norge!

Nå står verden igjen foran store prøvelser. Isteden for å gjøre opp for seg all den urett i tidligere og nyere historie - glemmer man den og setter seg på sitt høye dommersete og begynner med de samme uhyrligheter igjen. Det lover ikke godt for Europas framtid - noe jeg skal komme tilbake til i en senere artikkel om den geopolitiske utvikling - som også kan bli uhyre farlig for Norge.


Fra 1914 til 2002 - hvorfor lærer vi ikke av krigshistorien?

Av Jørgen Høgetveit

I 1917 sendte Europa fra seg den farligste last som tenkes kunne i en lukket kuvogn gjennom Finland og inn i Russland med den hensikt å svekke Ruslands krig mot Tyskland selv om det ikke hjalp mye. I vognen satt Lenin. - og han lot ikke mulighetene gå fra seg - men startet revolusjon og blodbad. Et onde fra avgrunnen hadde grepet Russland.

- Den gang var sir W. Churchill klart forutseende. Like før krigsutbruddet i 1914 (1. Verdenskrig) fikk han overta som marineminister og forstod fullt ut hvilke farer som truet og rustet opp for full fart, mens verden moret seg og slappet av. Få hørte på advarslene hans.

- I 1917 - da Lenin satte i gang - ville han sette i land 20-30 000 mann i Baltikum og kvele revolusjonen i fødselen, men fikk liten eller ingen støtte. Så fikk ondskapen festet grepet - og 70 år lidelse var et faktum - og slutt er det ikke ennå. Forutseenhet preger ikke politikerne og storpolitikken.

- Noe ut i den første verdenskrig ville han få avsluttet krigen ved å gå inn i Svartehavet og angripe Europa i den "bløte mave" i Balkan. En utmerket idè, men britene nølte og det kostet dem dyrt med bortimot 100 000 falne, og Churchill fikk skylda. Hadde de lyttet og handlet - kunne mye vært vunnet.

- Da Hitler tok over i 1933, var Churchill ganske raskt ute med å si at disse gutta ville ikke ha arbeid, men våpen. Han lot seg aldri dupere av fredsprat - men holdt nøye øye med maktkonstellasjonene i verden - og de pekte mot krig. Regjeringen anså han stadig som en trussel mot freden. Og under mitt besøk på Chartwell nylig - fikk jeg se at Hitler hadde merket seg WC motstand, men hvem hørte på WC, sa Hitler. Hadde man lyttet til denne mannen lenge før - da tyskerne rykket inn i det demilitariserte Rhinland i 1936 - isteden for å bringe han til fullstendig isolasjon i bortimot 10 år - hadde man kanskje sluppet den andre verdenskrig og et hav av lidelse. Nå måtte vi ta både krigen og skammen som WC sa det.

- Da krigen var et faktum - hadde heldigvis det britiske folk vett nok til å reise et folkekrav om at denne mannen - vakthunden for landets sikkerhet - måtte på plass i regjeringen. Igjen overtok han som marineminister - og senere som statsminister i 5 lange harde år.

- Gang etter gang appellerte han til USA - da de kjempet aldeles alene mot overmakten. Rihnland var tatt, Sudeterland inntatt, Tsjekkoslovakia okkupert, Østerrike innlemmet og Frankrike med sin svikerregjering falt og tyske ubåter jagde etter konvoiene for å senke forsyningene fra USA. WC reiste over og appellerte igjen og igjen: "united we stand, divided we fall" (sammen står vi, delt faller vi), men nei. USA ville ikke med.

I aug. 1941 møttes en velvillig Roosevelt og Churchill på "Prins of Wales" i Nord-Atlanteren og skrev under Atlanterhavspakten, men USA ville fremdeles ikke med i krigen. Så 7. des. 1941 bomber japanerne USAs flåte i Pearl Harbor (Hawaii) og USA er tvunget med i krigen. Og det ble en massemobilisering med til slutt 25 millioner mann under våpen og et hav av lidelse og et Europa m.fl. i ruiner.

- I Missuori 1946 fortalte WC verden at jernteppet nå falt tvers gjennom de gamle Europas hovedsteder. Igjen ble han utnevnt til krigshisser. Men nå gikk det ikke lenge før de måtte gi han rett.

- Nå har USA som førstemann fått smake pisken av et uhyggelig despoti den 11. sep. 2001. Rollene er omsnudd. Nå appellerer USA til Europa - men de skjelver og ønsker ikke å bli innblandet før disse totalitære nasjonene i Midt-Østen har fått samlet seg så mye makt at de ikke bare rammer Israel, men får bæreraketter til å nå storbyene i Europa med sine masseødeleggelsesvåpen. At USA, som skal ta dette oppgjøret med sine gutter og utstyr ikke vil "dømmes" av slike vankelmodige folk - som de også kjenner forhistorien til flere av og deres flørting med totalitære krefter - forundrer meg ikke det minste. Kikk bare litt på ministerlisten i Tyskland - for ikke å si historien og retten i mange av disse landene - så vil en fort skjønne hva som menes. Vi hadde samme problematikken da britene var uhyre forsiktige med å involvere nordmenn i slaget om Narvik. Etterretningen visste nok om nazitilbøyelighetene i det norske offiserskorps til å passe seg. (Konf. generalmajor Hovland om gen. Fleischer)

Våpenene er i nevene på en skruppelløs mann med en merittliste som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en. Skulle noen ønske den - har jeg en liste fra internasjonal presse under mitt opphold i Israel i 1998. Når USA nå ber om forståelse og hjelp mot denne pest for de frie nasjoner - er ikke tiden inne for å vente til Europa får sitt "Pearl Harbor" med mange ganger dens styrke - i alle fall bør en ikke la USA ta oppgjøret med bakbundne hender. For man forventer vel kanskje at USA vil rykke ut og forsvare oss om det skulle gå slik at realitetene banker på vår dør? Hva vil vi si om USA da synes at de har fått nok - så nå kan vi seile vår egen sjø med våre sympatier og antipatier grunnet i egen smålighet og de mange -ismer som regjerer Europa og Norge. Vi har dessuten en linje "From Oslo to Ground Zero" som en stor artikkel i utenlandsk presse brukte som overskrift.


Dagen og Grunnloven II

Av Jørgen Høgetveit

Dagen 12.aug. på lederplass avleverer redaktøren en replikk til min artikkel 11.08. s. 2 (Se også mine artikler: Dagen og Grunnloven 12. mars -02 og Lover vi ikke kan leve med- og Gr.l. 21.03.-02) En merker seg at red. ikke kommer med nye argumenter i saken, men gjentar påstanden fra sine tidligere artikler/ ledere - uten referanse til Gr.l. eller annet lovverk.

Innen rettspleien i vårt folk er det heldigvis fremdeles slik at "Lovene skal regjere, ikke menneskene" (Grunnlovsfader Falsen). At ikke red. kan føre i marken annet enn "hevdvunnet prinsipp", "gjeldene rett" og noen litt uforståelige "smilende jurister" - er egentlig uinteressant. "Hevd" er noe annet enn både lov og Gr.l. og kan endres med nye dommere når Gr. loven står. Fremdeles mangler henvisningen til den lovlig hjemmel.

At redaktøren mener at "saken utvilsomt er tapt" ved å bruke en nasjons RETT bl.a. til forsvaret mot å få Den norske kirke inn i Romerkirken - sier kanskje mer om teologenes syn på RETTEN i et folk - enn Bibelens syn og lekfolkets daglige behov for å finne RETTEN i sin daglige kamp for livet og barna og fremtiden. Men jeg skal selvsagt innrømme at man med glede hadde sett at teologene hadde gjenreist de søyler av ånd som bar og delvis bærer det norske hus og skapte Grunnloven i Norge: Restaurasjonen og Konstitusjonen, vår 1000-årige restaurerte kristenrett og det som konstituerer Det norske hus. Men det kan vi visste også glemme?

De gamle teologer som ennå hadde kontakt med 1905 og vår historie, hadde en helt annen forståelse av dette - og en forståelse som nektet å gi tapt ved de første "tapte slag" - det kunne komme "en seierens dag." På forsiden av Wergelands bok om Gr.l. står bonden med Gr.l. i sin hånd og sier: "Hør meg despot, jeg være vil, din pestilents mens jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd." Utvilsom mer i samsvar med A. Bergs ånd!

Med hensyn på antydningen om Dagen "nærer uttalt ønske om å få Den norske kirke innmeldt i Romer-kirken, må vi ta oss den frihet å skrive med rene ord at han tar feil." Det merker en seg med glede og regner med at man for fremtiden ikke skamroser en kirke og pave med en slik forferdelig vranglære i de helt sentrale frelsessaker som Romerkirken, selv om den delvis har rett i enkeltsaker som lutherdommen også kjemper for. Det vil - etter min mening medvirke til - og forsterker - nedbyggingen av høyst nødvendige skiller for DNK mot Rom, en kirke som fører folk i fortapelsen med sin Mariadyrkelse, falske nattverdsfeiring osv. osv.

Avslutningsvis bør det også nevnes at sammen med hele den økumeniske drift mot ROM vi nå ser i Norge, har nettopp Børre Knudsensaken elementer i seg som peker i den retning - fra hans knefall for paven i Rom for mange år siden, til hans innsettelse som biskop i Kautokeino med suksesjon, hvor i allefall underteg-nede ikke var til stede.

DNK med teologi og organisering er på vei mot Rom, og samfunnet går samme veien - og det peker mot et samlet rike fra Middelhavet til Ural. Norge bør holde seg utenfor dette - og Gr.l. er et godt vern, det vet våre motstandere - derfor arbeider de for å rive Gr.l. bit for bit - og mot full revisjon i 2014.

Dagens red. er absolutt inne på et vesentlig poeng når han i nest siste avsnitt drøfter juristers og teologers holdninger henholdsvis til RETTen og Skriften. Det er samme positivitiske ånd som er ute og går i begge leirer og river de åndelige søyler som skal holde RETTEN oppe i "Det norske hus". Også Jeremias kjente til dette, se kp. 2, v.8: " Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente meg ikke,- "

Det er intet nytt under solen, selv om noen vel kanskje kan tolke seg ut av dette også - slik at flere Ord må til for å understreke Guds opptatthet av RETTen og dommernes funksjon. Jeg ser fremdeles fram til en debatt med argumenter og lovhjemler.

REDAKTØRENS ANMERKNING: Jeg deler ikke Høgetveits skepsis til biskop Børre Knudsen, men publiserer dette som en meningsytring.
IK


Mandag, August 12, 2002

KRISTENDOMMEN OG GRUNNLOVEN I NORGE

Av Stein Henriksen
Formann i Akademi for Kristen Folkeopplysning

A. GRUNNLOVEN

I. § 2. “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion, De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage sine børn i samme.”

Det sentrale begrepet i denne paragrafen, og det det er nødvendig å få bestemt betydningen av, er “offentlig”. Det er avledet av det tyske adjektivet “offen” , som betyr “åpen”, og har da også dette som sin grunnbetydning. Men ellers har det en rekke andre betydninger, så som “tilhører allmennheten”, “som alle har adgang til”, “alminnelig kjent”; “som angår samfunnet”, “som gjelder stat og kommune”, “som representerer samfunnet”.

På bakgrunn av disse betydningene vil jeg mene at den definisjonen professor Knut Robberstad gir av innholdet i § 2 er den rette. Han skriver følgende: “Det serskilde innholdet i § 2 er at staten i seg sjølv er konfesjonell. Det er eit statsfyremål å halda uppe og fremja den evangelisk-lutherske læra.

Um dette er det ei fyresegn i § 4 og: “Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, håndheve og beskytte denne.” Det § 4 sier om kongen, gjelder etter § 2 stortinget.”

Av det ovenfor anførte skulle det være klart at Høyesteretts forståelse av § 2, slik dette kom frem i premissene for dommen over Børre Knudsen, ikke kan være rett. For her sier Høyesterett at det ikke ligger noe annet i § 2 enn at Norge skal ha en statskirke.

For min del vil jeg mene at konsekvensen av at den norske stat er konfesjonell, må være at det ikke kan gis noen lover i dette land som er i strid med den bekjennelse som gjelder for Den norske kirke, altså Bibelen, Den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse, den uforandrede augsburgske konfesjon av 1530 og Luthers lille katekismus.


II. MAKTFORDELINGSPRINSIPPET

ETTER GRUNNLOVEN ER MAKTEN I NORGE DELT I 3 INNBYRDES UAVHENGIGE DELER:
1. DEN LOVGIVENDE. STORTINGET.
2. DEN UTØVENDE. KONGEN ( REGJERINGEN).
3. DEN DØMMENDE (DOMSTOLENE).

Slik fungerte riksstyret i Norge de første årene etter 1814. De tre statsmakter styrte uavhengig av hverandre slik Grunnloven bestemte.

Men etter hvert dukket det opp en kraftig opposisjon på stortinget under venstres ledelse. Fra en side sett kan en si at det var bøndene som reiste seg mot embetsmennene. Men samtidig må en være klar over at Norge i den tiden var forenet med Sverige. En forening som var påtvunget Norge med våpenmakt, mot folkets vilje. Derfor ble kampen ut gjennom 1800-tallet ikke bare, og kanskje ikke først og fremst, en sosial kamp, der bøndene stod mot embetsmennene, men en nasjonal kamp mot den svenske dominans i unionen for større norsk nasjonal innflytelse. Dette må en ha in mente når en kommer til 1884 og innføringen av parlamentarismen. Dette er et system der kongen alltid må utnevne en slik regjering som har støtte i stortingets flertall. I 1884 betød det en større selvstendighet for Norge i unionen. Men parlamentarismen har ingen støtte i Grunnloven, og må karakteriseres som stridende mot denne, da den strider mot maktfordelingsprinsippet. Under parlamentarismen er ikke de tre statsmakter likeverdige og uavhengige av hverandre. Stortinget har utvidet sitt maktområde inn på regjeringens område, da det i realiteten kontrollerer en hver regjering.

I unionssituasjonen kan man si at innføringen av parlamentarismen var et forståelig trekk som ledd i den nasjonale kamp for selvstendighet i forhold til Sverige.

Men i vår situasjon er systemet på en ganske annen måte tvilsomt, da det representerer en maktkonsentrasjon i stortinget som er grunnlovstridig, og dermed illegalt.

Når så høyesterett bøyer kne for rettspositivismen, slik tilfellet var i Børre Knudsen-saken, blir det rent ille. For den positivistiske rettsfilosofi går ut på at en hevder den positive retts forkjørselsrett fremfor Grunnloven. Og den positive rett er de lover som gis av stortinget.

Dermed får stortinget makt også over rettsystemet. Grunnloven mister sin funksjon som kontrollorgan, fordi den statsmakt som skulle bruke Grunnloven til å kontrollere de øvrig gitte lover, underordner seg under den positive rett, det vil si under stortinget.
Dette er situasjonen i Norge i dag. Styringssettet er grunnlovstridig. Makten utøves ikke innen Grunnlovens ramme. Lover gis i strid med Grunnloven. Norge styres som et flertallsdiktatur.

B. AVKRISTNINGEN.

I. KRISTENDOMSFORFALSKINGEN.

Det gikk ikke mer enn vel 200 år etter reformasjonen før vranglæren og kristendomsforfalskingen satte inn, Vranglæren har i tidens løp opptrådt under mange forskjellige navn, og systemene har heller ikke vært like. Men felles for dem alle er disse to tingene: Guds Ord er ikke identisk med Bibelteksten og kristendommen er ikke et uttrykk for objektiv sannhet.

I det første tilfellet er det umulig å finne ut hva Guds Ord er, og i det siste blir kristendommen uten en hver interesse for sannhetssøkende mennesker.
I begge tilfeller åpnes døren på vidt gap for demoniske makter som fremmer avkristning og innførsel av alle slags menneskeskapte religioner og tankesystemer.

II. PARLAMENTARISMEN

Allikevel hadde det vært mulig å demme opp for kristendomsforfalskingen og hindre avkristningen på en ganske annen måte enn tilfellet har vært, om ikke parlamentarismen fra unionstiden hadde vært bibeholdt som forfatningssystem også etter at Norge ble selvstendig i 1905. For da ville kongen og regjeringen ha vært i stand til, på en langt mer effektiv måte, å danne et bolverk mot de antikristelige elementene som først og fremst har kommet inn i stortinget gjennom partisystemet. De ville ikke ha hatt så lett for å få satt sine ideer ut i livet, siden Kongen da ville ha kunnet utnevne de statsråder han selv ønsket. Da ville han virkelig ha kunnet luke ut vranglærerne og kristendomsmotstanderne fra hele utdanningssystemet, og sørget for at kirkens tjenere på alle nivåer bare var slike som både lærte rett og levde vel.

III. RETTSPOSITIVISMEN

Et formidabelt problem i dag er alle de bibelstridige og antikristelige lovene stortinget vedtar. Og i vår situasjon er det ingen som hindrer dem, om de er aldri så grunnlovstridige. Men om Høyesterett ikke hadde bøyd kne for den positivistiske rettsfilosofi, ville situasjonen ha vært en helt annen.

For da ville Høyesterett ha gjort det de etter Grunnloven som den tredje statsmakt plikter å gjøre. De ville ha kontrollert alle gitte lover, og sørget for at de som fikk bli stående, bare var slike som stemte med Grunnloven. Da ville kristendomsfiendtlige lover ikke ha kunnet bli satt ut i livet, men hadde blitt stoppet av Høyesterett.

Under slike forhold hvor det grunnlovsfestede maktfordelingsprinsipp hadde vært landets bærende forfatningssystem. Hvor Konge og Høyesterett hadde sørget for at ingen grunnlovstridige og dermed antikristelige lover hadde blitt satt ut i livet, men hvor statsmakten tvert om styrte landet med Grunnlovens §2 som rettesnor, der hadde det heller ikke blitt noen avkristning. Og ingen av de ulykker som er en følge av avkristningen ville ha sett dagens lys. Gud ville ikke ha trengt å sende straffedommer over land og folk. Tvert om ville Hans velsignelse ha hvilt over Norge til både timelig og evig gode for alle.




Kristianslund taler på Karmel den 18. mars

Ludvig Nessa har gudstjeneste på bedehuset Karmel i Freskoveien 7 i Fredrikstad hver søndag klokken 11.

Karmel ligger meget sentralt i Fredrikstad, inntil hovedveien mellom Sarpsborg og Fredrikstad, like nord for jernbanen, mellom Glemmen kirke og Glemmen videregående skole. Innkjørselen er fra Freskoveien vest for rundkjøringen, men er ikke så lett synlig da den er en "smal vei" sydover fra Freskoveien.

Ludvig Nessa skal hjem og feire sin mors 75-års dag. Førstkommende søndag blir det derfor legmannsgudstjeneste ved Ivar Kristianslund.

IK


KUPPMAKERNE I KRISTENT SAMLINGSPARTI (KS)

Av Ivar Kristianslund, tidligere formann i KS, nå formann i Kristen Framtid

I Dagen den 10/8-02 går kuppmakerne i Kristent Samlingparti til angrep på meg. De underslår en del viktige fakta og kommer også til dels med helt feilaktige opplysninger. Kuppmakerne bruker vedtektene i Samlingspartiet Ny Fremtid (SNF) som forsvar for kuppet. Men dette holder ikke! Dette skal jeg begrunne klart nedenfor.

Mitt engasjement i politikken har alltid vært drevet av vissheten om at Jesus lever. Jeg vet at alle samfunnsproblemer til syvende og sist kommer av at vi ikke følger Bibelen. På midten av 1950-tallet ble jeg medlem av KrF, utelukkende fordi jeg ville styrke kristendommens stilling i Norge. Da KrF avslørte sitt sanne ansikt ved å gå til angrep på Børre Knudsen, meldte jeg meg ut. KrF forfulgte denne eneren blant fosterdrapsmotstanderne fordi han brukte samme strategi mot fosterdrapet som biskopene og prestene brukte mot nazismen under krigen! Før valget i 1993 ble jeg nødet til å stå på stortingslisten for Samlingspartiet Ny Fremtid (SNF). Jeg var nedsyltet i andre gjøremål og ville ikke stå på 1. plass, men gikk med på en 3. plass i Akershus, igjen utelukkende for å være med på å stanse avkristningen.

I 1995 ble jeg nødet av Finn Thoresen til å starte et fylkeslag for SNF i Østfold siden laget der var nedlagt. Jeg gråt innvendig over avkristningen i Norge, og lot meg derfor overtale, og i 1996 ble jeg også valgt inn i Sentralstyret for SNF. På et sentralstyremøte i 1998 ble det reist spørsmål om man burde legge ned partiet. Jeg sa da tydelig i fra at det ikke måtte skje, og begrunnet det med at vi måtte stå på Bibelen og stanse avkristningen. Resultatet var at jeg ble valgt til landsformann for SNF i mai 1998.

Et av de første mål jeg satte meg var å få slått sammen SNF og Kristent Konservativt Parti (KKP) for å oppnå større slagkraft for kristen politikk. Min plan var å få en rask sammenslutning slik at vi kunne få gevinsten av dette ved lokalvalgene i 1999. Men spesielt Morten Selven trenerte dette arbeidet. Først den 29. august 1998 møttes de to partiene, SNF og KKP på Haukeliseter for å forhandle om sammenslåing.
Forhandlingene ende med at partiene ble enige om at en sammenslåing ikke var mulig, og de var i ferd med å gå fra hverandre. Jeg personlig var imidlertid i en nøkkelposisjon. KKP ville absolutt ha meg som formann. Mitt eget parti, SNF brukte nærmest meg som et forhandlingkort. Jeg sa da at jeg ville trekke meg ut av politikken dersom partiene ikke slo seg sammen. Jeg sa at jeg ikke var interessert i å leke politikk, men i å gjøre noe aktivt og resultatorientert for å stanse avkristningen. Samtidig ga jeg uttrykk for at jeg ville stå¨100 % på Bibelen. Dette førte til at delegasjonene satte seg ned igjen og forhandlet fram en sammenslåingsplan som endte med at SNF og KKP slo seg sammen og ble til Kristent Samlingsparti (KS).

På alle senere landsmøter i KS har jeg stått fram og sagt at jeg ikke under noen omstendighet vil fire på at partiet skal stå fullt og helt på Bibelen som Guds sanne, ufeilbarlige og verbalisnpirerte Ord. På alle landsmøter har jeg også måttet "stille kabinettspørsmål" for å samle alle om en politkk basert på Bibelen. Og jeg har alltid fått tillitsvotum på landsmøtene!

Av formelle juridiske grunner skjedde sammenslåingen av SNF og KKP i 1998 på den måten at KKP ble nedlagt idet medlemmene av KKP gikk inn i SNF og SNF forandret navn til KS. Dermed ble vedtektene til det nye partiet KS identiske med vedtektene til SNF. Det var en selvfølge at vedtektene skulle gjennomgås og revideres etter hvert. Av denne grunn har jeg aldri vært særlig opptatt av å mangfoldiggjøre og distribuere vedtektene. I ettertid har kuppmakerne urettmessig brukt dette mot meg. Etter stiftelsen av KS hadde vi det imidlertid så travelt på landsmøtene med enda viktigere ting som program, partioppbygning, valgstrategi, logo, osv. Derfor innså vi at vedtektene først kunne tas opp til revisjon i 2002. Men også SNF's vetekter slår fast at partiet har "BASIS I GUDS ORD SOM DEN HØYESTE AUTORITET." Derfor må vedtektene vike for Guds Ord.

Konklusjonen så langt er at KS var et parti hvor Bibelen var absolutt høyeste autoritet. Det sto skrevet helt klart både i vedtektene og i programmet som var vedtatt av Landsmøtet. Kuppmakernes påstand er at landsmøtevedtaket i KS, om å følge Bibelens kvinnesyn, må vike for SNF's vedtekter. Påstanden er fullstendig uholdbar! Den får meg til å tenke på Jesu ord: "således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt." Mark. 7,13. Kuppmakernes påstand om at kvinner og menn har nøyaktig samme oppgaver i samfunnslivet er på kollisjonskurs med Bibelen!

På landsmøtet i 2001 trakk jeg meg som formann av hensyn til min familie som har lidd mye på grunn av mine familieforsømmelser. Jeg hadde ikke tenkt å minske min innsats som politisk leder og pådriver. Jeg var jo førstemann på 16 av 19 stortingslister, og redaktør av partiets avis og nettavis og tenkte i retning av å være en slags "parlamentarisk leder". Jeg hadde heller ikke tenkt å gå ut av Sentralstyret. Men jeg ønsket å få avlastning for det mer rutinemessige organisasjonsarbeidet som jeg hadde måttet ta meg av. Behovet ble prekært nettopp på landmøtet, fordi det der ble opplyst at vi hadde fått klarsignal for en TV-kanal som jeg skulle bli redaktør for. Jeg hadde meget ambiøse planer om å forandre opinionen i Norge i kristen retning, nettopp gjennom denne TV-kanalen.

"Kvinnevedtaket" på landsmøtet i 2001 hadde sin bakgrunn i diskusjonen om kvinnens stilling på landsmøtet i 2000. Det tok utgangspunkt i en komitéinnstilling og et enstemmig sentralstyrevedtak, og var formulert av meg. Det var meget ydmykt og forsiktig formulert, med Bibelen i høysetet, og tok sikte på å stake ut kursen, uten planer om umiddelbare radikale forandringer, og med uttalt erkjennelse at vi ikke hadde svar på alle spørsmål ennå. Det var kvalifisert flertall for dette vedtaket på landsmøtet. Men en liten gruppe rabulister klarte ved en pøbelaktig opptreden å forstyrre landsmøtet ved å reise seg og bringe møtet i kaos. Blant disse rabulistene var foruten Anne-Liv Gamlem også formannen i Østfold, Kai Spydevoll som var en av de valgte møtedirigentene. Det burde ha vært foretatt en avstemning til, men den andre møtedirigenten, generalsekretær Emanuel Valand forsto ikke dette til tross for at jeg insisterte på det. Heller ikke organisatorisk nestleder, Morten Selven ville høre på dette. De aller fleste møtedeltakerne forlot nok møtet med den oppfatningen at mitt forslag om kvinnens stilling var vedtatt. Og dét var også realiteten.

Men dagen etter, da folk forberedte hjemreisen, kunne rabulistene med en viss rett pukke på at vedtaket var formelt mangelfullt selv om det reelt sett var helt i orden. Jeg satte Valand til å undersøke, og han meldte tilbake at hele ledelsen i partiet sto på at kvinnevedtaket var gyldig. Selven skrev endog under på at vedtaket var gyldig. Men mange av mine motstandere med Anne-Liv Gamlem og Spydevoll i spissen sørget for at pressen, også den kristne, kom med en rekke feilaktige opplysninger om landsmøtet og om meg. En prosess ble satt i gang som etter hvert utviklet seg til fullstendig kaos. Sentrale personer som Selven, Valand og Nandrup, som hadde støttet meg tidligere, vendte seg mot meg. Flere entralstyremedlemmer gikk imot det som de tidligere hadde vedtatt, deriblandt Jan A. Holgersen og Johan N. P. Eira! Jeg ble utsatt for det største svik som jeg noen gang har opplevd! Jeg har ingen annen forklaring på dette sviket enn at kuppmakerne ble vettskremte da det gikk opp for dem at de skulle stå fram og si at menn og kvinner ikke er likestilte i samfunnet i følge Bibelen.

Fra å være nærmest hyllet som en helt på landsmøtet, ble jeg nå angrepet og rakket ned på fra mange kanter. Mine egne partifeller oppfordret til å stryke meg på flere stortingslister. Kuppmakerne ville ikke la meg møte opp på et sentralstyre for å gi helt nødvendig grunnleggende opplysninger. De unnlot faktisk også å ekskludere Anne-Liv Gamlem som hadde laget et velorganisert og meget alvorlig opprør mot partiledelsen. Begrunnelsen for bare å gi henne en advarsel var at de hevdet at partiet ikke hadde noen vedtekter! Disse "ikke-eksisterende" vedtektene bruker de samme kuppmakerne nå mot meg for å forsvare sitt kupp!

Jeg har alltid vært villig til å forlate partiet dersom jeg ikke får gjennomslag for en fullstendig bibelsk linje. Det var jeg også villig til da kuppet ble gjennomført. Men jeg ville at det skulle skje på en ryddig måte ved at landsmøtet eventuelt gjorde et bevisst valg om å kvitte seg med meg og min politiske linje. Da det ble strid om "kvinnevedtakets" gyldighet, ville jeg derfor så snart som mulig ha et ekstraordinært landsmøte hvor saken kunne avgjøres og jeg eventuelt kunne ta min hatt og gå.

Men kuppmakerne visste at jeg sto meget sterkt, og ville ikke ta sjansen på dette. De ville satse på en manipulering fram til neste landsmøte med tanke på å svekke mitt standpunkts posisjon. De satte i gang en "krig" mot meg for å ribbe meg for all innflytelse i partiet. Nettavisen som jeg hadde startet og brukte meget aktivt i partiets tjeneste ødela de i innspurten av valgkampen, etter at de hadde tatt den fra meg med makt. Jeg opprettet da min private nettavis ikrist.com. Vi lå meget godt an på Landsmøtet, og jeg hadde planlagt en velorganisert kjempeinnsats fram til valget høsten 2001, men rabulistene og kuppmakerne ødela dette fullstendig. Selv ble jeg satt omtrent ut av spill ved at folk ringte meg dag og natt i mange uker, og ved at jeg hadde full jobb med å forsvare meg mot løgnaktige påstander i media.

Som et siste forsøk på å redde patiet fra å bli ødelagt av kuppmakerne valgte jeg da å gå inn som formann i partiet igjen for å innkalle til et ekstraordinært landsmøte som kunne stanse striden. En begrunnelse for dette var at valgkomitéens formann hadde hevdet med styrke på landsmøtet at min avgang som formann var ulovlig. En annen begrunnelse var selvsagt at kuppmakerne hadde gjort så mye ulovlig og partifiendtlig etter landsmøtet at de burde stanses. Jeg var den ubestridte lederskikkelsen i partiet, og jeg så det som en plikt mot mine mange gode medarbeidere å hindre at deres penger og arbeid ble bortkastet.

Kuppmakerne gikk da til Namsretten og påførte meg et nederlag og over førti tusen kroner i saksomkostninger. Dette var selvsagt i strid med partiets gjeldende vedtekter som sier at partiet har "BASIS I GUDS ORD SOM DEN HØYESTE AUTORITET." Guds Ord forbyr rettssaker mellom brødre. Se 1. Kor. 6, 4-8. Men verdslige dommere i Norge bryr seg sjelden om hva Bibelen sier. Det har vi også sett i prestesakene. Man kutter ut de bibelske realitetene og holder fast ved resten av "vedtektene".

I kuppmakernes utgave av Ny Fremtid nr. 2, 2001, side 6 skriver de følgende om "innstillingen vedrørende 'kvinnens plass i samfunnet'": "På et Sentralstyremøte den 8. august ble saken tatt opp og besluttet sendt ut til høring i fylkesstyrene, for senere å bli lagt frem for Landsstyret og til slutt kunne bli fremmet for et nytt Landsmøte. Dette er en saksbehandling helt i tråd med partiets vedtekter." Ja, dette høres jo veldig demokratisk ut. Men det finnes ingen tegn på at det er blitt gjennomført! Jeg kjenner ikke noe medlem av KS som kan fortelle om en slik prosess. Jeg har bedt Hallvard Kvæven om å sende meg kopier av saksbehandlingen mot selv å betale alle omklostninger med dette, men uten resultat. Jeg ringte til Nandrup før Landsmøtet i 2002 og tilbød meg å møte opp på Landsmøtet i Bergen for egen regning for på en høflig og vennlig måte å stille meg opp for spørsmål og kritikk, men tilbudet ble avslått! Landmøtet ble avholdt, nærmest i "hemmelighet". Verken partiets nettavis eller bladet Ny Fremtid har noe annet enn vage omtaler av landsmøtet. Både program for Landsmøtet, navn på delegater, eksakt tid og sted for møtene, sakspapirer og referat utover generell omtale mangler!

Det er vanskelig å unngå følgende konklusjon inntil det motsatte er bevist: Kuppmakerne hadde bestemt seg på forhånd for å likestille kvinner og menn i samfunnslivet. Den lovede saksbehandlingen i partiapparatet var en stor bløff. Utvelgelsen av delegater til Landsmøtet i 2002 var preget av kameraderi. Men dette bekrefter bare at vi har med kuppmakere å gjøre!


Søndag, August 11, 2002

Bjarne Kydland svarer Ivar Kristianslund om gjengifte

“Et supperåd?”
Ja, -jeg har lyst til å framprovosere det jeg hele tiden har etterlyst. Utenomsnakket blir kun et “supperåd,” spør du meg.
“Skildsmisse er noe helt forferdelig.” La nå det stå fast !

Gud i Himmelen gikk selv til skildsmisse mot sitt folk, Israelsfolket, eller 10-stamme folket, i Nordriket. Se til dette Hoseas 1:6: “Lo-Ruhama” ): “Ingen barmhjertighet” og Hos. 1:9: “Lo-Ammi” ): “Ikke-Mitt-folk”. Se også Hos. 2:1 b: “For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes ektemann.”
10-stammefolket i nord forsvant. Er vi enige ?
Likevel leser vi i Jer. 3:5: Sitat: “Vil Han være vred for evig, vil Han holde fast på den for alltid”?
Se, du har talt og gjort alt det onde du var i stand til å gjøre.” Sitat slutt. Men på Jeremias` tid var Nord-Riket allerede forsvunnet fra år 721 f. Kr. og Jeremias profeterte i tiden 626 - 586 f. Kr.
I forordet til Jeremiaboken sier BIBELEN GUDS ORD om Jeremia: Sitat: “I mer enn 40 år står Jeremia fram med Herrens ord til folket, dom og trøst til folket i Juda.” Judariket var Sør-Riket og bestod av Juda- og Benjaminstammene + deler av Levistamme. Disse ble også bortført til Babylon i 70 år, men på grunn av fedrene (David-pakten bl. a.) fikk disse komme hjem igjen foreløpig, og herfra kom verdens Frelser.
Likevel står det i vårt kapittel v. 12 og 13: (uttalt i tiden 626 – 586) “Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren. Jeg skal ikke la Min vrede komme over deg. For jeg viser miskunn, sier Herren. Jeg vil ikke holde fast på vreden for evig, og 13: Bare erkjenn din skyld, at du har falt fra Herren din Gud ved misgjerning og spredt din ynde blant de fremmede under hvert grønt tre, men min røst har du ikke lydt, sier Herren.” Sitat slutt.
Hvor som er, 10-stammefolket er og blir borte, som folk, i alle fall foreløpig. Men en kan ikke unngå å merke Herrens inderlige hjertelag mot dem/synderen.
Når det så gjelder en sveken ektemake og den ting å tilgi (70g x 7 gg) så måtte det være merkelig om tilgivelsen skulle være avhengig av nytt ekteskap, all den tid kanskje begge er omattgift. Skulle så disse i sin tur skilles?
Sitat: “Det er feil å mene at et ekteskap kan dø,” sier IK. Samtidig sier han at: “Ved skildsmisse er minst en av ektefellene åndelig død.” “Gud kan skape liv av døde.” Ja, men hva har det å gjøre med nytt skildsmål og nytt giftermål.? Men hvem er jeg at jeg skulle nekte å tilgi ?

Ganske typisk gjør IK på nytt samme “bukkespranget” over det ordet i alle fall jeg har trukket fram som kriterium nr. 1. IK sier: “Dersom en gifter seg om att etter å ha vært sveket i hor (Matt. 19:9) da gjør en likfullt synd mot ektemaken. Hvordan det? Da har IK dette beleilige svare: “Dette er liberalteologi!”
IK viser til ordene i 1. Kor 7:10 – 11: og Rom. 7, 2-3, som grunnlag for sitt NEI. Her er det ikke nevnt hor, men skildsmisse og så setter han disse versne opp mot Matt. 19:9 hvor det er snakk om hor, og “hvor minst èn av ektefellene er ånedlig død.” Hvis en av ektefellene er “åndelig død”, slik som IK her tenker seg, hvilket ekteskap blir det? Og om det skulle bli liv av døde, hva da med den som vedkommende kanskje har giftet seg med i ettertid og deres barn?
Paulus har samme kjærlighet til synderen som Jesus selv. Se til dette Rom 5:5 b: - - ,forat hans ånd kan bli frelst på Herren Jesu dag.”

MVH
Bj.K


Lørdag, August 10, 2002

HÅP TIL GUD OM DET UMULIGE

Av Ivar Kristianslund
Formann i Kristen Framtid

Svein Tjøsvoll stiller meg noen spørsmål i Dagen den 7/8-02. Det virker som om han taler oppriktig fra hjertet, og derfor har jeg all mulig medfølelse med ham! La meg først bekjenne at jeg ikke gir meg ut for å ha riktig svar på alle vanskelige spørsmål. Som tidligere nevnt synes jeg at mange samlivsspørsmål er så infløkte at jeg helst hadde sett at spørsmålene ikke eksisterte. Men når jeg blir spurt, er det min plikt å svare så godt jeg kan. Og å holde meg til Guds Ord, så langt Herren gir meg lys, uansett om det svir for den som får svaret.

Tjønsland spør om "vi som har giftet oss om igjen, egentlig er fortapte?" Mitt svar er at det ser slik ut i Bibelen, dersom dere ikke omvender dere, dvs. forandrer levemåten. Personlig ville jeg ikke ha tatt sjansen på å leve i et slikt forhold fortsatt.

Biskop Arne Rudvin belyser problemet meget godt: "Tilgivelse forutsetter omvendelse. Evangeliet er budskapet om syndenes tilgivelse, men det begynner med kallet til omvendelse. Kallet til å gjøre bot, vende seg bort fra synden, er det samme hos både Johannes døperen, Jesus, Peter og Paulus. Den som med vitende og vilje fortsetter å leve i et syndig forhold, får ikke tilgivelse. Det er forskjell på å falle i synd og leve i synd. . . . Lever du i et forhold som Jesus kaller utroskap, må du slutte med det." Kilde: Særtrykk av Dagen 5., 6. og 7. september 1994.

Vedrørende hensynet til barna i det nye forholdet skriver Rudvin at løsningen kan "være å fortsette å bo sammen - fortsette å dele bord, men ikke seng, leve sammen som bror og søster."

Tjøsvoll's teoretiske spissformulering om å drepe ektefellen for å bli fri siden det er tilgivelse for mord ville vel være jevngodt med å synde mot Den Hellige Ånd, i følge Hebr. 10,26-27: "For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige."

Tjøsvoll spør videre: "Men hva om det ikke var Gud som hadde ført dem sammen, men deres eget uviselige sinn eller begjær?" Mitt svar er at det likevel er Gud som har sammenføyet dem - i dette tilfelle gjennom deres begjær. Gud handlet på liknende måte da han ofret sin egen Sønn for våre synder ved å overlevere ham i onde synderes hender.

Når det gjelder David og Salomo og deres mange hustruer, har jeg ikke noe godt svar, men jeg vil peke på at dette var i Den gamle pakt. Finnes det noe generelt forbud mot å ha flere koner etter syndefallet i Den gamle pakt? Var forbudet i 5. Mos. 17,17 et totalforbud mot å ha flere enn én hustru? Neppe. Se 2. Sam. 12,8 hvor det ser ut til at Herren gjerne kunne ha tenkt seg å gi David flere koner. Se også 2. Krøn. 24,2-3 hvor det står at Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne, samtidig som det står at han hadde to hustruer. Vi leser jo også om andre Guds menn som hadde mer enn én kone, deriblandt Abraham, Jakob og David, som alle uten tvil ble frelst.

Men jeg understreker at fra begynnelsen av var det Guds hensikt at det skulle være monogami (én mann og én hustru) i følge Matt. 19,4-6. Og likeledes i Den nye pakt. 1. Kor. 7,2-3: "Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. Mannen skal gjøre mot hustruen det han skylder henne, og det samme skal hustruen gjøre mot mannen." Se også Matt. 19,5; Mark. 10,8; 1. Kor. 6,16 og Ef. 5,31-33 hvor det overalt er snakk om bare to mennesker i ekteskap. Se videre 1. Tim. 3,2; 3,12 og Tit. 1,6.

I Den gamle pakts tid var det mange kriger, og det var nesten utelukkende menn som falt i selve kamphandlingene. Det ble vel da et underskudd på menn. Kan dette være en grunn til at Herren tillot menn å ha flere enn én kone, selv om det egentlig ikke skulle være slik etter Herrens velbehagelige vilje?


Fredag, August 09, 2002

Kristianslund svarer Kydland om gjengifte

Bibelen forteller klart at skilsmisse er noe helt forferdelig: "Jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud." Mal. 2,16. Og Jesus sier like tydelig: "Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." Matt. 19,6. Skilsmisse er altså en katastrofe, som vi må unngå, for enhver pris! Men for våre hårde hjerters skyld har altså Herren tillatt oss å ta initiativet til skilsmisse, uten at vi synder derved, i ett eneste tilfelle, nemlig hvis den andre ektefellen er skyldig i det som i vår Bibel er oversatt med ordet "hor". Vi oppfatter vanligvis dette ordet som seksuell utroskap i ekteskapet, men det kan nevnes at f. eks. biskop Arne Rudvin har en strengere forståelse, idet han mener det er overveiende sannsynlig at det greske ordet porneia som vi finner i grunnteksten i dette verset betyr at bruden ikke har vært jomfru, til tross for at brudgommen er blitt opplyst om at hun er det. Kilde: Dagen den 5., 6. og 7. september 1994.

At det er vanskelig å rette opp et ekteskap er ikke noe argument for at man ikke skal forsøke. Det ser vi av Matt. 18,21-22: "Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!"

Mye av det som Gud har skapt kan dø. Men jeg tror Kydland tar feil når han mener at et ekteskap kan dø. Kjærligheten kan nok bli kald (Matt. 24,12), men Herren sier: "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet." 1. Joh. 4,7-8. Han sier også: "Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere," Matt. 5,44. Ved en skilsmisse er minst én av ektefellene åndelig død. Men Gud kan skape liv av døde. Rom. 11,15.

Kydland bebreider meg at jeg ikke tar opp til behandling forskjellen på skilsmisse og skilsmisse ved hor. Men det er ikke noe å behandle, utover det å lese Skriften! For skilsmisse hvor det ikke er hor i bildet er synd. Punktum. Hvordan en sann troende skal forholde seg i et slikt tilfelle ser vi av 1. Kor. 7,15: "Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred." At den troende ikke skal gifte seg igjen, ser vi av 1. Kor. 7,10-11: "Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru."

At ektefellen må være død for at man skal kunne gifte seg igjen, ser vi også av Rom. 7,2-3: "For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann."

Jeg er svært uenig med katolikkene i mangt, men jeg tar det ikke tungt at Kydland sier at jeg er katolikk "i sinn og skinn" bare fordi jeg har det til felles med katolikker at jeg mener at gjengifte er synd. Katolikkene fordømmer jo, etter det jeg vet, både fosterdrap og kvinnelige prester, og jeg gjør det samme. Heller ikke dette er ikke noe problem for meg! Endog Hitler og Stalin gjorde jo NOE som var godt, selv om de trolig var blant de verste mennesker som har levd.

De teologene Kydland siterer til støtte for sitt syn, er etter det vesle kjennskapet jeg har til dem, temmelig liberale, generelt sett. Deres argumentasjon er humanistisk og ikke bygd på Bibelens klare utsagn. Også Martin Luther kom nok i skade for å ta feil med hensyntil gjengifte. Biskop Arne Rudvin skriver følgende: "I Vesten var det humanisten Erasmus som først lanserte fortolkningen at den uskyldige part hadde rett til å gifte seg igjen." Videre: "Luther skriver i kommentaren til Bergprekenen at en utro ektemann burde drepes, men når myndighetene ikke gjør sin plikt og tar livet av en ekteskapsbryter så er han likevel i Guds øyne å regne for død, og den uskyldige part er derfor å regne for enke eller enkemann, som altså kan gifte seg igjen. Men denne teorien kolliderer jo ganske sterkt med hva Jesus selv sa til kvinnen som ble grepet i hor (Joh 8.3-11), og dessuten med nåtidsformen på gresk. Du kan ikke drive på med utroskap hvis du er død."

Kydland kritiserer mitt utsagn: "Den vantro kan jo komme til å omvende seg. Og da ville det jo være merkelig om også den forlatte troende ektemaken i mellomtiden har sviktet." Men jeg holder fast ved dette! Den vantro kan nok komme til å rote seg opp i mangt som kan skape vanskeligheter for en forsoning mellom de opprinnelige ektefellene. Men den troende bør holde sin sti ren, slik at det i hvert fall ikke er DENNE personen som hindrer gjenforening.

Ivar Kristianslund



Torsdag, August 08, 2002

Ord om helvete i Bibelen

Av Ivar Kristianslund
Formann i Kristen Framtid

HER FØLGER NOEN BIBELSTEDER HVOR ORDET "HELVETE" (GRESK: GEHENNA) ER BRUKT. DISSE STEDENE VISER KLART AT DET ER ET HELVETE Å UNNFLY, OG AT HELVETE ER ET PINENS STED.

Matt 5:29-30
Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.
Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete.

Matt 10:28
Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!

Matt 23:33
Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?

Mark 9:43-48
Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild,
hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.
Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete,
hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.
Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete,
hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.

Luk 12:4-5
Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer.
Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.

Jak 3:6
Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

DET FINNES OGSÅ EN REKKE ANDRE BIBELSTEDER HVOR HELVETES VIRKELIGHET ER OMTALT, MEN HVOR ANDRE ORD ER BRUKT. HER FØLGER NOEN BIBELSTEDER HVOR ORDET "FORTAPELSE" BRUKES:

Rom 14:15
Og dersom du med din mat volder din bror sorg, da vandrer du ikke i kjærlighet. Du må ikke med din mat føre den i fortapelse som Kristus er død for!

Fil 1:28
og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud,

2Tess 1:9
Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet

1Tim 6:9
Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.

2Pet 2:1
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.

2Pet 2:3
og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke.

EN ANNEN VARIANT ER AT ORDET "FORTAPES" BRUKES, SLIK SOM I DET VELKJENTE BIBELSTEDET NEDENFOR:

Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

OGSÅ ORDET FORTAPT BRUKES FLERE STEDER. HER ER ET NOEN EKSEMPLER:

Jes 6:5
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.

Jes 9:16
Dette folks førere er forførere, og de av folket som lar seg føre, er fortapt.

Matt 18:11
For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

Matt 18:14
Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.

Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

MEN FORTAPELSENS VIRKELIGHET BESKRIVES OGSÅ PÅ ANDRE MÅTER, FOR EKSEMPEL SLIK:

5M 32:22
For en ild er opptent i min vrede og brenner til dypeste dødsrike. Den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

Sal 86:13
For din miskunnhet er stor mot meg, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

Hos 13:14
Av dødsrikets vold vil jeg frelse dem ut. Fra døden vil jeg forløse dem. Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott? – Anger er skjult for mine øyne.

Jes 65:14
Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.

Matt 25:45-46
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.
Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

Luk 16:23-24
Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, – da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.
Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden.

Åp 14:9-11
En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd,
da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne.
Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.



Onsdag, August 07, 2002

Ble NRK skremt?

Av Ivar Kristianslund

Da NRK snakket med meg om å delta i en debatt med Jacob Jervell, ble jeg stilt en rekke spørsmål om mitt syn på helvete, osv. Jeg svarte ut fra Bibelen, og den er jo helt tydelig når det gjelder å fastslå den evige pine som en realitet.

Jeg har ikke TV, men fikk likevel tilfeldigvis sett programmet, da jeg ble bedt om å være barnevakt for et barnebarn. Lyden var svak, og barnebarnet forstyrret en del, så jeg fikk ikke med meg alt på en skikkelig måte. Men mitt generelle inntrykk var likevel at vranglæreren Jervell fortalte eventyr som har svært lite med Bibelen å gjøre. Det overrasket meg ikke så mye.

Mer overraskende var det at Egil Svartdahl, som jeg har hørt en del godt om, var svært så "tam". Mitt inntrykk var at han stort sett "jattet" med Jervell uten å komme med motforestillinger av betydning. Han sa endog at han gledet seg til å lese Jervells bok!

Etter å ha sett programmet, må jeg innrømme at jeg fikk mistanke om at NRK syntes at det jeg sto for var for drøy kost, og at de heller foretrakk Svartdahl. Det virker jo lite profesjonelt at de skulle ha gjort avtale både med Svarthdal og meg ved en ren feiltagelse!


NRK GIR AVBUD!

NRK ringte klokken 16.20 og beklaget at det desverre er gjort en feil ved at det er foretatt en dobbeltavtale. Kristianslund trenger derfor ikke å¨delta i programmet "Sommeråpent" i kveld.

Det blir Egil Svartdahl som deltar i programmet sammen med Jervell.


Kristianslund mot Jervell om helvete på TV i kveld!

Ivar Kristianslund skal møte prof. dr. theol. Jacob Jervell til debatt om helvete på TV i kveld. Jervell er i ferd med å utgi en bok hvor han erstatter ordet helvete med Gehenna, og noen mistenker ham for å ville forsøke å "avskaffe" helvete som en bibelsk realitet.

Programmet heter "Sommeråpent" og sendes direkte en gang etter klokken 20.30 i kveld.


Grunnloven, Dagen og Kristianslund

Av Ivar Kristianslund
Formann i Kristen Framtid

I avisen Dagen har man evne til å tenke og skrive klart. Men lederartikkelen den 5/8 hvor Dagen går til motangrep på meg er ulogisk og uklar. I stedet for å innrømme at jeg har rett i min kritikk av Dagen gjør avisen en rekke krumspring.

Dagen skriver at "Høyesterett fastsatte jo med bindende rettsvirkning at disse paragrafene (de kristne verdiparagrafene i Grunnloven) ikke lenger betyr det som ordene sier. Det skjedde i Balsfjord-dommen i 1983. Og det var da disse paragrafene ble reelt opphevet." Legg merke til dette oppsiktsvekkende utsagnet som jeg er fullstendig uenig i! Det er selvsagt juks og bedrag å "fastsette" at teksten i et gjennomtenkt og velformulert dokument som Grunnloven "ikke lenger betyr det som ordene sier." Høyesterettsdommere som er så ondskapsfulle eller udugelige at de driver med den slags svindel bør avsettes, mener jeg! Men Dagen karakteriserer min reaksjon som "meningsløs boksing etter vindmøllemetoden."

Forstår ikke Dagen at det er Løgnens Far som står bak ordfornektelsen? Slangen som startet med å si "Har Gud virkelig sagt" (1. Mos. 3,1) fortsetter med å forsøke å innbille folk at Grunnloven så vel som Bibelen "ikke lenger betyr det som ordene sier."

Dagen vil kanskje si at verken den eller Kristianslund har makt til å avsette høyesterettsdommere. Men en kristen avis bør merke seg Jesu ord: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord!" (Matt 28,18) og "dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd." Luk. 21, 12-13. Og vitnesbyrdet bør være slik: "Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! Tjen Herren med frykt, og juble med beven!" Salme 2, 10-12. Det er kristne menneskers oppgave å vitne for sannheten mot løgnen og bedraget så lenge det er liv i oss, uansett om vi blir hørt eller ikke!

Dagen skriver at man må "gjøre forskjell på lover som sover og lover som er avgått ved døden," men nevner ikke et ord om hva forskjellen går ut på!

Dagen tar feil på flere punkter. Høyesterett ble organisert ut fra § 89 i Grunnloven av 1814 og har selvsagt ingen rett til å forandre Grunnloven! Derfor skal Høyesterett naturligvis dømme etter "det som ordene sier." Jurister som forsøker å gi oss lover som betyr noe helt annet enn "det som ordene sier" er en stor fare for rettssikkerheten! I beste fall skaffer de seg selv et godt levebrød på andres bekostning! De er åndelig i slekt med teologer som heller ikke vil la Bibelen uttrykke "det som ordene sier."

Dagen bøyer seg for Stortingets krav på "rett til å opptre som autoritativ grunnlovsfortolker." Men faktum er at Stortinget ikke HAR noen slik rett! Det er Grunnloven som er opphavet til Stortinget, ikke omvendt. Stortinget har å rette seg etter Grunnloven! Alt annet er opprør! Det er Høyesterett som skal tolke Grunnloven i den grad det er nødvendig - men det skal skje etter Grunnlovens ordlyd, ikke etter Stortingets eller Høyesteretts forgodtbefinnende!

Det er bra at Dagen forsvarer Grunnloven i EU/EØS-debatten. Men når Dagen har "anbefalt Stortinget å skrive parlamentarismens prinsipp inn i Grunnloven," er avisen helt på viddene! Parlamentarismen er klart i strid med Grunnloven og er en viktig årsak til vanstyret i Norge! Stortinget har tilrevet seg en makt som det ikke har etter Grunnloven. Denne makten har Stortinget brukt til blant annet å avkristne skolen og den norske kirke og til å ta fra folket en rekke rettigheter som de har etter Grunnloven.

Hvis vi ikke får tilbake maktfordelingsprinsippet, vil Stortinget komme til å kjøre Norge helt i grøfta. Gang på gang har vi sett at en holdning eller mening som er i mindretall i folket blir presset på folket ved at aktive personer som har politikk som levebrød misbruker det offentliges midler til å påvirke opinionen og presse igjennom lover og tiltak som er til stor skade. Abortloven, Partnerskapsloven, ødeleggelsen av ekteskapet ved misbruk av offentlige midler og den generelle avkristningen er noen få blant mange, mange eksempler på dette. Stortinget gjør i dag så stor skade at skaden kan sammenliknes med den som tyskerne og nazistene gjorde i Norge under krigen!

Både Aftenposten og kirkejournalisten der, Kurt-Johnny Olsen, er fiender av bibeltro kristendom. Aftenposten er også så uredelig at den ikke er villig til å ta inn artikler som tilbakeviser avisens feilaktige påstander. Derfor har jeg lite til overs for Aftenposten og Kurt-Johnny Olsen. Men jeg er enig med Aftenposten i at statskirkeordningen ikke bør oppheves.

Ut fra dette skriver Dagen følgende: "At Kristianslund da støtter Aftenpostens statskirkelighet er derfor tankevekkende." Her gjør Dagen meg stor urett! Jeg har aldri støttet Aftenpostens ugudelige statskirkelighet. Jeg støtter Grunnlovens statkirkelighet som går ut på at Kongen skal sørge for at Den norske kirke skal styres etter Bibelen, uansett hva Stortinget og Høyesterett mener.

I følge Grunnloven er det bare kristne menn som kan være konger i Norge. Grunnloven av 1814 forutsetter at Kongen skal være konge "av Guds nåde" og omtaler kongens "kroning og salving". En rekke paragrafer i Grunnloven omtaler kongens forpliktelse på Guds ord. En slik konge, som samtidig er båret oppe av folkets bønner, vil kunne demme opp for Stortingets forsøk på å ødelegge kirken. Biskopene er altfor puslete til å gjøre nytte for seg. Stikk i strid med Guds Ord står de sammen, uansett hvor vanvittige ting kollegene finner på!

Dagen skriver også eksakt følgende: "Trond Giske-regjeringens grunnlovsforankrede (!) rett til å herje med kirken er derimot ikke verd det forsvaret som bor som implisitt baggasje i Kristianslunds tilstivnede grunnlovskonservativisme." Her tar Dagen grundig feil igjen! Trond Giske fulgte ikke Grunnloven, men brøt den på det groveste da han herjet med kirken blant annet ved å avsette de bibeltro sokneprestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen! For øvrig var det KrF og ikke Giske som reiste avskjedssaken mot de to prestene. KrF fikk også en ny sjanse fra Herren! Partiet kunne ha opptrådt kristelig ved å slå fast at de ikke ønsket å anke da de tapte avskjedssaken, men KrF valgte heller å fortsette på den brede vei ved å overlate ankemuligheten til Trond Giske.

Jeg skrev at en "konfesjonsløs stat" er en umulighet. Fordi: "Enhver stat må nødvendigvis ha en religion eller ideologi som fastsetter hva som er godt og hva som er ondt, hva som er rett, og hva som er galt." I stedet for å være enig med meg i denne selvfølgeligheten skriver Dagen at Paulus godtok "en konfesjonsløs stat, nemlig Romerriket." Her tar Dagen feil på tre måter. For det første var ikke Romerriket konfesjonsløst etter min definisjon. For det andre arbeidet Paulus indirekte gjennom sin forkynnelse for å forandre Romerstaten. For det tredje godtar også jeg staten på samme måte som Paulus gjorde. Men det er innlysende at hele Bibelen, inklusive Paulusbrevene, forkynner som et ideal at staten skal ha lover som ikke er i konflikt med Guds lov.

Det "demokratiet" som praktiseres i Norge er en veiviser til den brede vei "som fører til fortapelsen." Matt 7,13. Når Stortinget ikke vil bøye seg for Grunnloven har vi egentlig et stortingsdiktatur! Dersom stortinget skal ha uinnskrenket makt kan stortingsflertallet i sin ytterste konsekvens vedta å ta livet av hele befolkningen om de skulle finne det for godt! Ethvert tenkende menneske må forstå at et godt styre forutsetter en god grunnlov som er forpliktende. Og en god grunnlov må harmonere med Bibelen. Formelt sett har vi en meget god grunnlov her i landet. Problemet er at de styrende ikke vil følge den! Derfor må folket, spesielt kristenfolket, våkne og forlange at de styrende skal følge Grunnlovens ord.

Da kan man ikke satse på KrF, for lederne der har liten sans for Grunnlovens prinsipper og ånd som bl.a. innebærer (1) et lovverk som er gjennomsyret av sann bibelsk tenkemåte, (2) en kirke som styres etter Bibelen og bekjennelsesskriftene med Kongen som personlig vokter av at dette gjøres, (3) et undervisningssystem som har Bibelen som grunnleggende norm for oppsedingen av barn og unge (4) en virkelig maktfordeling hvor kongen har en personlig politisk funkjon og selv velger sin regjering, mens Stortinget har begrenset makt og kontrollerer at regjeringen følger Grunnloven, (5) en utfoldelsesmulighet for den enkeltes positive virke hvor f. eks. eiendomsretten respekteres helt ut og byråkratiet begrenses, (6) full nasjonal frihet hvor alle internasjonale forpliktelser er begrenset av Grunnloven og hvor EU, EØS, og Schengen-avtalen er utelukket, (7) et krav om at alle som skal delta i landets styre enten ved valg eller på annen måte må forplikte seg offentlig og høytidelig til å være tro mot Grunnloven.


Mandag, August 05, 2002

TILLEGG FRA KYDLAND
Kjære
Ivar Kristianslund, formann KF

Jeg har en liten tilleggsmelding nå, siden du la inn i nettavisen den siste versjonen.

For det første: Jeg har skrevet "det sjette bud". Her skal det stå det femte bud.

2) Momentet kom med i forordet til deg, men ikke i selve artikkelen. Det går på din bekymring, som lyder slik: Sitat: "Den vantro kan jo komme til å omvende seg. Og da ville det jo være merkelig om også den forlatte troende ektemaken i mellomtiden har sviktet." Sitat slutt.
Til dette kan en si at "den vantro`s" frelse er slett ikke avhengig av hans/hennes første ektemake. Det ville i sannhet vært noe merkelig. Den som nå er blitt en kristen skal, som 1. Kor. 7:11 sier det fortsette å leve ugift, ellers må hun jo ta seg av sin egen mann og eventuelle barn, og ikke skille seg for andre gang. Er hun/han samboer så får disse to heller gifte seg.

Igjen vil jeg nok understreke at dine funderinger omkring disse forhold hele tiden går i en rosenrød farge. Slik taler ikke Bibelen.

MVH
Bj.K.


Søndag, August 04, 2002

KYDLAND MED REVIDERT INNLEGG MOT KRISTIANSLUND

Nei til gjengifte? Nei til katolisisme!

Av Bjarne Kydland

Jeg kan klart se at det står ting igjen å si i denne debatten, -ut fra de helt stereotype tvilling-kronikkene, om Nei til gjengifte, som har stått å lese i Dagen den senere tid, av henholdsvis Dag Rune Lid (6/6) og Ivar Kristianslund. (31/7.) Personlig reagerer jeg på disse som noe som er fiksert og som har gått i vranglås.

Jeg mener at mine synspunkter står klart i fokus for hva gjelder i alle fall den sistnevnte kronikken, -og at den skal tas som et tilsvar til undertegnede.
Er det så et dulgt svar til meg, så vil jeg for det første anklage kronikken for å være utsvevende og til dels intetsigende hva gjelder utgangspunktet, først og fremst disse 22 enkeltordene i Matt. 19:9.

Overskriften (headingen) kunne gjort samme nytten.
Slik, som denne kronikken nå er skrevet, utfra tanken på folk i lignende situsjon, vil jeg påstå at den er falsk. I.K. skal være en skarpskodd kar, men dette holder ikke mål, -ikke for mitt vedkommende i alle fall. Kronikken består mye av subjektivisme og synsinger.

Sitat: “Gud har tillatt skildsmisse ved hor.” Ja, så skal en være takknemmelig for det, mener jeg. Mange har forsøkt å rette opp att et slikt forhold, men så går det i beste fall noen år og så er det “på`an igjen” i samme sporet, og det siste blir verre med forholdet enn det første.

Men så var det: sitat: “- -for våre harde hjerters skyld.” (v. 8. Matt. Kap.19) -og derfor tror ikke IK at de to kan er skilles i det hele tatt, fordi dette er en skaperakt, sier han, og den vil Gud ikke reversere, sier han. Ergo: Det Gud har skapt kan ikke dø! Er det sant? Hvorfor har vi fått det sjette bud? Sier ikke Matt. 19:6: “Derfor det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.” Var det ikke derfor Gud tillot skildsmisse fordi forholdet var drept. En gjenopprettelse her må nærmest bli som liv av døde. Kanskje er det like sjeldent som en fysisk oppstandelse?

Personlig har jeg framholdt for IK at det er skil på skildsmisse og skildsmisse ved hor, hvor forholdet er drept/dødt. “NEI!”, sier IK. Det tas ikke opp til drøfting i det hele tatt. Han sier bare at: “Dersom man leser som det står skrevet, uten bortforklaringer, er det helt klart at Bibelen forbyr gjengifte.” En må lese inn i Bibelen noe som ikke står der,” sier han. Er det sant?

Når det først gjelder det å lese det som står skrevet, så la meg bare få sitere hva Inge Lønning sier om sin kollega Nils Alstrup Dahl. (Dahl er tidligere sitert av meg) Han sier om denne sterke og språkmektige bibelkjenneren: Sitat: “- -, internasjonalt en av de høyest ansette fagmenn innenfor nytestamentlig teologi, har sagt at en konsekvent nektelse av å vie fraskilte ikke kan forsvares teologisk med mindre man hevder et katolsk syn på ekteskapet.” Det er åpenbart dette synet Ivar Kristianslund har adoptert, og er katolikk “i sinn og skinn”. En trist utvikling, spør du meg, -og hans og min teologi spriker tilsvarende.
Slik også i forbindelse med 1. Kor. 7:15: “Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det.

En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred.” Dette ordet, sier IK, skal oppmuntre den svekne part til ikke å bekymre seg om sin skildsmisse. På sett og vis kan jo det være godt og vel, -en trøst, -men hvem har dermed sagt at det ikke strekker seg lenger? Jeg vil tro at det er nettop det det gjør. Og, -hvem har f.eks. sagt at det ikke er kommet hor inn i “bilde”? Den tingen er hverken positivt eller negativt bekreftet. Men så finner IK denne vansken eleminert i og med disiplenes forferdelser i samtale med Jesus, -gjengitt i Matt. 19:10: “Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg,” –er disiplenes utbrudd. Men i følge disse menn, eller rettere sagt rabiner Hillels skole så kunne en mann skille seg fra sin hustru, om hun så bare hadde brent maten.

La oss høre et sitat fra professor dr. theol. Johan B. Hygen: Sitat: “Har skildsmisse funnet sted og den ene part må ansees for uten skyld i bruddet, har det ikke vært noe til hinder for nytt ekteskap, heller ikke for den kirkelige vigsel da den ble innført. Ved å ta hensyn til det enkelte mennesket i situasjonen, har kirken ment å være i pakt med Jesu omsorg for den enkelte. Ellers kunne lojaliteten mot ekteskapsinstitusjonen føre til at man sviktet menneskene, som skulle gagnes og ikke skades av institusjonen.”

Og videre. Sitat: “Men for meg står det slik at det fra kristent synspunkt må være betenkeligere å avvise noen som skulle ha vært mottatt, enn å komme i skade for å forta vigsel i noen tilfller hvor nektelse hadde vært det rette.” Han sier også: “Ofte inngås første gangs ekteskap på langt mer problematiske premisser enn annen gangs.”

Jeg vil med dette få avskrive katolisimen som menneskefientlig. Tenk på katolikkenes sølibat-tvang, og alt det uvesenet som følger med denne institusjonen.
Til slutt: Hva gjelder frelsen i Kristus Jesus kommer det ikke an på gift – ikke gift, gjengift - ikke gjengift, evnukker - ikke evnukker. Det er og blir et spørsmålet om den frie Gaven i Kristus Jesus. Han gjør med sitt som han vil. (1. Kor. 12:11.)

MVH
Bj. K.



Lørdag, August 03, 2002

LESERINNLEGG: Nei til gjengifte? - Bjarne Kydland er uenig med Ivar Kristianslund
Nei til gjengifte?

Av Bjarne Kydland

Jeg kan klart se at her står det noe igjen å si i denne saken, ut fra de helt stereotype tvilling-kronikkene, om Nei til gjengifte, som har stått å lese i Dagen den senere tid, av henholdsvis Dag Rune Lid (6/6) og Ivar Kristianslund. (31/7.) Personlig reagerer jeg på disse som noe som er fiksert - gått i vranglås.

Jeg mener at mine synspunkter kan stå klart i fokus hva gjelder i alle fall den sistnevnte kronikken, og at den skal tas som et tilsvar til undertegnede. Er det så et dulgt svar til meg, så vil jeg for det første anklage kronikken for å være utsvevende og til dels intetsigende hva gjelder først og fremst disse 22 enkeltordene i Matt. 19:9.

Overskriften (headingen) hadde holdt for meg. Slik, som denne kronikken nå er skrevet, utfra tanken på folk i lignende situsjon, vil jeg påstå at den er falsk. I.K. skal være en skarpskodd kar, men dette holder ikke mål - ikke for mitt vedkommende i alle fall. Kronikken består mye av subjektivisme og synsinger.

Sitat: “Gud har tillatt skildsmisse ved hor.” Ja, så skal en være takknemmelig for det, mener jeg. Mange har forsøkt å rette opp att et slikt forhold, men så går det i beste fall noen år og så er en oppe i samme sporet igjen, og det siste blir verre i dette forholdet enn det første.

Men så var det: sitat: “... for våre harde hjerters skyld.” (v. 8. Matt. Kap.19) - og derfor tror ikke IK at de to er skilt, fordi dette er en skaperakt, sier han, og den vil Gud ikke reversere, sier han. Ergo: Det Gud har skapt kan ikke dø! Er det sant? Hvorfor har vi det sjette bud? Sier ikke Matt. 19:6: “Derfor det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.” Var det ikke derfor Gud tillot skildsmisse fordi forholdet var drept. En gjenopprettelse her må nærmest bli som liv av døde. Kanskje er det like sjeldent som en fysisk oppstandelse?

Personlig har jeg framholdt for IK at det er skil på skildsmisse og skildsmisse ved hor, hvor forholdet er drept/dødt. “NEI!”, sier IK.

Det tas ikke opp til drøfting i det hele tatt. Han sier bare at: “Dersom man leser som det står skrevet, uten borforklaringer, er det helt klart at Bibelen forbyr gjengifte.” En må lese inn i Bibelen noe som ikke står der,” sier han. Er det sant? Han har også sitert ordet i 1. Joh. 1:10: “Hvis noen kommer til dere og ikke har denne læren, da skal dere hverken ta imot ham i huset eller hilse ham velkommen.” En freidig yrtring, som lett kan snus/vendes. (Redaktørens anmerkning: Her husker Kydland feil! Jeg har aldri sitert 1. Joh. 1:10 i denne sammenhengen!)

Når det først gjelder det å lese det som står skrevet, la meg da bare få sitere hva Inge Lønning sier om sin kollega Nils Alstrup Dahl. (Dahl er tidligere sitert av meg) Han sier om denne sterke og språkmektige bibelkjenneren: Sitat: “..., internasjonalt en av de høyest ansette fagmenn innenfor nytestamentlig teologi, sagt at en konsekvent nektelse av å vie fraskilte ikke kan forsvares teologisk med mindre man hevder et katolsk syn på ekteskapet.” Det er åpenbart dette synet Ivar Kristianslund har adoptert, og er katolikk “i sinn og skinn”. En trist utvikling - og hans og min teologi spriker tilsvarende.

La oss høre et sitat fra professor dr. theol. Johan B. Hygen: Sitat: “Har skildsmisse funnet sted og den ene part må ansees for uten skyld i bruddet, har det ikke vært noe til hinder for nytt ekteskap, heller ikke for den kirkelige vigsel da den ble innført. Ved å ta hensyn til det enkelte mennesket i situasjonen, har kirken ment å være i pakt med Jesu omsorg for den enkelte. Ellers kunne lojaliteten mot ekteskapsinstitusjonen føre til at man sviktet menneskene, som skulle gagnes og ikke skades av institusjonen.”

Og videre. Sitat: “Men for meg står det slik at det fra kristent synspunkt må være betenkeligere å avvise noen som skulle ha vært mottatt, enn å komme i skade for å forta vigsel i noen tilfller hvor nektelse hadde vært det rette.” Han sier også: “Ofte inngås første gangs ekteskap på langt mer problematiske premisser enn annen gangs.”

Jeg vil med disse ord få avskrive katolisimen som menneskefientlig. Tenk på katolikkenes sølibat - tvang, og alt det uvesenet som følger med det.

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Fredag, August 02, 2002

IVAR KRISTIANSLUND KORRIGERER

I Moss Avis den 27/7 er det et intervju med meg med overskriften "herregud.com", som er en blasfemisk nettadresse. Denne overskriften er meget misvisende, da den ikke har noe som helst med meg å gjøre, og ikke ble nevnt i det hele tatt i intervjuet. Min internettadresse er ikrist.com.

I en deloverskrift står det "En liten antikrist", uten at det går fram hvem denne antikrist er. Intervjuet er en forkortet utgave av et intervju som sto i Fredrikstad Blad den 21/7. I Fredrikstad Blad går det fram at det er vranglæreren biskop Gunnar Stålsett som er en liten antikrist.

Ivar Kristianslund


Torsdag, August 01, 2002

ARTIKKELSERIEN OM KF'S POLITIKK. Artikkel nr. 13: BIBELENS OG DERMED KRISTEN FRAMTIDS MENNESKESYN

Artikkelseriens tittel: UTGANGSPUNKTET FOR KRISTEN FRAMTIDS POLITIKK

I en serie artikler framover vil vi presentere utgangspunktet for den politikken som partiet Kristen Framtid vil føre. Artiklene er skrevet av partiets formann, Ivar Kristianslund. Kapittel I presenterer partiets ideologiske grunnlag og gir en begrunnelse for og presisering av dette. Vi presenterer i dag artikkel nr. 13 som har tittelen:

Avsnitt I M: BIBELENS OG DERMED KRISTEN FRAMTIDS MENNESKESYN

Mennesket er skapt av Gud - i Guds bilde - og likner altså Gud. Og det er skapt til å ha samfunn med Gud. Syndefallet ødela skaperverket, mennesket og menneskets forbindelse med Gud. Etter syndefallet er mennesket av naturen ondt (Efes. 2,3). Men Jesu soningsdød på Golgata la grunnlaget for at alt kan bli godt igjen for den som får samfunn med Gud slik som Bibelen beskriver det.

Vi kan si at Gud har gitt mennesket to hovedoppdrag. Det første, kulturoppdraget, finner vi i 1. Mos. 1,28: "Og Gud velsignet dem [våre første foreldre] og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." Oppdraget gjentas for vår stamfar Noah i 1. Mos. 9.

Det andre oppdraget, misjonsoppdraget, finner vi i Matt. 28,18-20: "Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Hele menneskeheten er en familie med felles opphav. Hvert eneste individ er av Gud tiltenkt en oppgave i forbindelse med disse hovedoppdragene. (Ef. 2,10.) Jesus er legemet, vi er lemmene. Jesus er vintreet, vi er grenene. Hver enkelt av oss skal skjøtte våre gudgitte oppgaver i kjærlighet til Gud og vår neste. Når vi gjør dette i troens lydighet og ydmykt lar oss lede av Bibelen og Den Hellige Ånd i daglig omvendelse og bønn, blir vår glede fullkommen.

Derfor må mennesket fra barndommen av opplæres på en fast og kjærlig måte til Gudsfrykt og tillit til Guds Ord. Gud tvinger ingen (Matt. 23,37). Hans mål er å gjøre oss virkelig frie (Joh. 8,36) Derfor skal familier og enkeltmennesker kunne utfolde seg fritt - i positiv virksomhet uten utilbørlig innblanding fra staten eller andre. Sosialisme (statsformynderi) er imot Guds vilje. (Gal. 5,13.) Sosialismens ensretting og tvang dreper initiativ og glede og virker nedbrytende på mennesker og verdier. Verdens frelser Jesus Kristus setter mennesker virkelig fri og gir dem sann kjærlighet, glede og fred. Men Gud vil en gang kreve regnskap av hvert eneste menneske. Pred. 11,9: "Gled deg i din ungdom, du unge! La ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager. Vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser. Men vit: for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen."