INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Juli 2004

Lørdag, July 31, 2004

Norge: produksjon eller rekreasjon? - Av sivil agr. Jørgen Høgetveit
Globaliseringen og forretningsfolkene kjører løpet sitt videre sammen med ideologisk bevisste politikere. Alt skal produseres der hvor man har de største områdefordelene og dermed størst effektivitet og billigst produksjon bl.a. av mat og andre varer. Så frakter man tingene verden rundt - uten å ta hensyn til hverken rovdrift på naturressursene, mennesker eller en enorm forurensing p.g.a. all frakten som er alt for billig. Igjen og igjen opplever man at man bruker norsk landbruk som en salderingspost i politikken - i stedet for å la det sammen med forsvaret og god familiepolitikk være grunnmuren under vårt folks framtid. Nå legges sluttstenene for å få Norge BORT FRA PRODUKSJON OG OVER TIL ET REKREASJONSLAND FOR EUROPA. Det mener de - vil skape samhold og fred i Europa og verden. FRED SKAL SKAPES VED SAMMENFLETTING AV NASJONENES PRODUKSJON OG ØKONOMI - SÅ SKAL DET IKKE VÆRE MULIG Å STARTE KRIGER MER - TENKER MAN. MEN HER TAR MAN FUNDAMENTALT FEIL - NOE MAN SNART SKAL FÅ ERFARE.

UTVIKLINGEN FRA CA. 1970
I mine mange år som tjenestemann i Landbruksetaten har jeg fulgt utviklingen fra orkesterplass i over 30 år fra da man i 1973 fikk oljekrisa og måtte gå i helgene i steden for å bile. Umiddelbart etter (1974) kom underskudd-ene på korn - og prisen fordoblet seg på få måneder på verdensmarkedet. Berge Furre var formann i Landbrukskomiteen, Kleppe finansminister og oljepengene begynte å strømme inn. Vi fikk opptrappingsvedtaket for jordbruket og senere at bøndene skulle sikres industriarbeiderlønn. Kornproduksjonen ble konsentrert til Østland og bredbygdene og husdyrproduksjonen med kraftforet til distriktene og Sør-Vestlandet. Etter den kraftige nedtrappinga i femti- og sekstiåra for å bruke arbeidskrafta til gjenreisning, ble det nå full fart på oppbygginga av jordbruket. Kapital og folk ble stilt til disposisjon og folk flyttet tilbake til gardene, men det varte ikke lenge. Allerede i 1978 sprakk rentetaket som hadde sikret lavpriskapital - og realrenta føk opp til rundt 10 % og nominell rente til 15%. Bonden begynte å slite og færre og færre var interessert i å satse. Nedtrappinga begynte et stykke inn i åttiåra . og nye ideer tok over samfunnsstyringa - bl.a. de lovpriste markeds- og kapital-kreftene og internasjonaliseringa. Landet vårt bygd, brukt til produksjon og selvforsyning med selvråderett - ble forlatt og europeisering med globalisering som endemål ble det politisk korrekte. Fotosyntesen grunnleggende betydning for økologi, økonomi og produksjon av mat og råstoffer syntes totalt glemt.

Jeg husker en gang - vi skulle ha et møte i Landbruksdepartementet om datautbygginga for Landbruksetaten. Jeg tok feil av kl. med en time og det samme gjorde byråsjefen som skulle lede møtet. Vi ble pratende en stund inntil jeg kom inn på kornlagrene og selvforsyning. Det mente han at vi ikke skulle legge slik vekt på lenger - men han hadde lite å stille opp med av argument da jeg kjørte fram tallene fra WWInst. Da kom kl. fram og han fikk det travelt. Fra et seminar på Ås - også i åttiåra - gikk departementsråd Grue til kraftig angrep på lederen av WWIst. Magnar Norderhaug - som for øvrig ikke kunne komme - for hans "pessimistiske" syn på ressurssituasjonen og matforsyningen i verden. Han benevnte han som farlig "dommedagsprofet." Ved lunsjen fikk jeg anledning til å påpeke overfor Grue at dommedagsprofetene dessverre talte sant og ble derfor nedtegnet i GT.

Så fikk vi vekstnæringene - turisme, pelsdyr- og fiskeoppdrett m.m. som skulle komme til erstatning for tradisjonell matproduksjon - som det på enkelte områder ble for mye av p.g.a. at man ikke ville styre kraftfòr-forbruket. Vekstnæringene var ALLE UTENRIKSORIENTERT og man luktet at her kom nyorientering bl.a. for å skape næringer som splittet bondestanden - de som ville internasjonalisere seg og de som ville produsere for nasjonen.

Dette var jo ikke særlig vellykket. Allerede i 1987 kom børskrakket som gjorde at flere av "vekstnæringene" som skummet "fløten" av velstandstoppene - ikke lenger fantes. Masse skjedde videre med "skruene" som ble satt på næringa og skulle tvinge bøndene gradvis til å effektivisere drifta langt ut over det forsvarlige - og frafallet kom. Det økte på til 3-3500 bønder pr år og ble høyere i nittiåra.
Angrepene kom fra mange sider - med "gulrot og pisk". Pisken ble rettet mot bøndenes tradisjonelle matproduksjon med masse restriksjoner og pålegg som var sterkt kapitalkrevende - og dette fortsetter. Så ble "driftsakkorden" stadig dårligere og ikke nok med det. Man ble sjikanert og angrepet for dyr mat og at man nærmest var en snylter på samfunnet osv. Akersgata og statsmediane gikk i spissen. Dessuten fulgte Stortinget opp med lovgivning. Man slapp rovdyrene løs på bygdene - deres husdyrhold og bomiljø. Jeg har sett mange fortvilte bønder som har mistet 30-40% av besetninga si i rovdyrkjeften. Heller ikke dette var nok. En 10- 15 forskjellige lover ble vedtatt som svekket eller fratok bondene hans eiendoms- og disposisjonsrett over naturressursene sine, noe prof. Ånesland bekrefter fullt ut i sin bok om entreprenørskap. Endelig ble hele det vel opparbeidede og vel fungerende planleggings- og rådgivningsappratet avviklet. Landbrukbanken ble fjernet, Landbruksdep. svekket og Fylkeslandbrukskontorene er det snart ikke noe igjen av. Landbruksnemdene over hele landet - hvor bondevettet styrte - er snart radert ut og andre styrer bondens ressurser. Landbrukskontorene har fått flere oppgaver - men ikke særlig mer økonomiske midler. Og det man kan hjelpe bønder med i dag fra det offentlige - er minimalt.

I 1993 kom statsråd Øyangen med 1 milliard til attånæringer - såkalte nisjeproduksjoner - men minimalt til tradisjonelt jordbruk. Noe fornuftig kunne man bruke dem til for å utvikle andre naturressurser for matproduksjon, lokal foredling og direkte salg. Det ville sikre både befolkningen og bøndene. "Trygg din fremtid, kjøp hos bonden" formulerte jeg da. Men jordbruket fikk ikke penger til å holde de matproduserene arealene i stand. Ikke noe til nydyrking - heller ikke til grøfting som er avgjørende viktig for å holde produksjonen oppe. Men det ønsket man tydeligvis heller ikke. NORGE SKULLE "PRODUSERE" REKREASJON OG TURISME, IKKE MAT OG RÅSTOFF. I boka "Kulturlandskap og Jordbruk. Virkemidler rettet mot kulturlandskapet i Norden" 1992 skriver to av Dep i hvert Nordisk land følgende i sammendraget: "I de neste 10-20 årene tyder mye på at kulturlandskapet i Norden står foran store endringer. Avhengig av rammebetingelsene for det nordiske jordbruket vil mellom 10 – 50 % av dagens oppdyrkede areal kunne tas ut av jordbruksdrift. Dette betyr mellom 9 og 45 millioner da dyrket jord, eller en til fem ganger Norges totale dyrkede areal." Rammen fikk man etter hvert presentert og statsråd Gabrielsen sa rett ut på et større seminar på Evjemoen i 2003 at man skulle ned i 20 000 bønder - fra de 60-70 000 man hadde i dag. Det bekymret tydeligvis hverken han eller andre at eierne av to av de store dagligvarekjedene økte sin private formue med 2 og 2,1 milliard. Bare halvparten av den ene var mer enn samtlige 70 000 bønder fikk i påplussing det året! Og boken forteller om rammene fra GATT-avtaler og EF-medlemskap og statsråd Pettersen fortsetter tilpasning til globaliseringspolitikken med små forsøk på å finne en nasjonal politikk som sikrer oss nasjonalt forsvar og mat. Både høyre og venstrekreftene er på sin ville flukt ut i verden med lille Norge - på en farlig ferd for vårt folk og land - og de har vært det lenge som overfornevnte viser. De har lenge villet gjøre Norge om til det samme for Europa som Alaska er for USA - et rekreasjonsområde for millionene i syd. Norge er relativt reint, har lite folk pr km2 og en storslått og vakker natur - med et kulturlandskap som fanger stor interesse når man for eks. seiler inn Hardangerfjorden i full blomst. Men hva skal sikre vårt folk om krisene kommer - og komme gjør de! Nå overføres reiseliv til Landbruksdep. hvor de styrende mener at det hører hjemme. Det er talende!

Respekten for mat, matproduksjon og matvaresikkerhet - som annet enn nærmest et nytelsesmiddel - er snart en saga blott. Det vitner hele denne nedtrappinga om - samt det faktum at man strøk beredskapslagring av korn fra statsbudsjettet i 2003. Det hadde sikret oss korn for 9 og 12 mnd etter krigen. I slutten av nittiåra ble det trappet ned til 3 og 6 og nå altså strøket! Også sukkerlageret er redusert fra 12 mnd. forbruk til 1 måned.

Og dette midt i en tid med en rekke signaler om at det går mot matunderskudd - les kornmangel - også i den rike del av verden. WWInst. ved formannen Øystein Dahle sa nettopp fra i Bondebladet at han regnet med sult allerede om to år! De siste 5 årene har produksjonen av korn vært lavere enn forbruket - og lagrene tappes. Likevel svarer statsministerens kontorer meg med noen "beroligende" prat på min henvendelse om saken i vinter.
Det skal Norge møte med en kraftig nedtrappet matproduksjon, reduserte korn- og andre arealer, en desil-lusjonert og svekket bondestand Så kan man plusse på med KLIMAKRISER som er under oppseiling (Pentagon-rapporten) - og allerede har vist seg i en rekke land. Endelig har vi VERDENSTERRORISMEN som truer med å lamme mye av den transporten som man har bygd alt på. DETTE BLIR DET VERKEN PRODUKSJON, REKREASJON ELLER FREDELIG FREMTID AV. Vi trenger nye folk i statsledelsen som forstår alvoret og er villig til å ta de nødvendige praktiske grepene for å sikre det som skal ta vare på vårt folks fremtid. Flere ganger har artiklene mine i dags- og fagpresse hatt overskriften: "Kjøp korn nå!", men i stedet skjedde det overfornevnte.

Avslutningsvis: D.d. møtte jeg en bonde som hoppet ut av traktoren da han så meg. Han ville vite litt om forkjøpsordningen - som selvsagt var avviklet. Han avsluttet med å signalisere at han var så sta at han kom til å fortsette så lenge han kunne. Jeg på min side lovet han å fortsette med mine mange "drypp" i pressa - til de evt hadde fått nok eller at utviklingen skremte dem til å snu!


Dagens bibelord
Esek 3, 15-19:
15 Og jeg kom til de bortførte i Tel-Aviv, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde. Jeg satt der i sju dager blant dem og stirret fram for meg.
[1: 3. Job 2: 13. Dan 7: 28. 8: 27.]
16 Men da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg, og det lød slik:
17 Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.
[33: 7. Jer 1: 7. 6: 17.]
18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø! - og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19 Men når du har advart den ugudelige, og han ikke omvender seg fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.


Fredag, July 30, 2004

Dagens bibelord
2 Kor 10, 1-6:
1 Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, - jeg som skal være så ydmyk når jeg står ansikt til ansikt med dere, men djerv mot dere når jeg er fraværende!
[v. 10. Matt 11: 29. Rom 12: 1.]
2 Men jeg ber dere: La meg slippe å opptre djervt når jeg kommer til dere! For jeg akter å vise mitt mot ved å gå dristig fram mot visse mennesker som anser oss for å være slike som går fram på kjødelig vis.
[Rom 8: 13. 1KOR 4: 21.]
3 For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis.
4 For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
[6: 7. Jer 1: 10. Ef 6: 11 ff.]
5 idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
[Rom 1: 5. 16: 26.]
6 Vi er rede til å straffe all ulydighet, når bare deres egen lydighet er blitt fullkommen.
[2: 9. 7: 15.]


Torsdag, July 29, 2004

Vitenskapelige holdninger - Av Willy Fjeldskaar, Geofysiker, Stavanger
Erik Tunstads kronikk i Dagen 23.juni var et svar på noen spørsmål fra Jon Kvalbein. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg i debatten mellom disse. Når jeg likevel skriver et innlegg, er det fordi Erik Tunstad er redaktør av forskning.no. Han gir seg dermed ut for å representere forskningsmiljøet. Det er akkurat dette jeg vil kommentere. Det første som slo meg da jeg leste Tunstads innlegg, var forlegenhet - på forskningsmiljøets vegne. I tillegg til at han fremsetter ukorrekte påstander, så er innhold og saklighetsnivå på et lavmål. Dessuten oppviser han en arroganse og intoleranse en skal lete lenge etter i vitenskapskretser. Heldigvis.

Tunstad kommer bl.a. med følgende påstander:
1) Evolusjonen er langt bedre forstått enn tyngdekraften.
2) Skal du avvise evolusjonsteorien, er det ikke nok å påvise ett punkt hvor den feiler.
3) For å felle evolusjonsteorien, må en komme opp med en ny helhetlig lære.
4) Teoretisk sett er det mulig å finne en alternativ teori til evolusjonsteorien.
5) Evolusjonsteorien slik vi kjenner den i dag, er sikkert ikke er den endelige versjonen.
6) Faglige diskusjoner vil alltid foregå innad i feltet. Det betyr ikke at darwinismen er i krise – tvert imot.
7) Ikke-reduserbar kompleksitet (forfektet av Behe) er en bløff.
8) Det byr ikke på problemer å tilbakevise Dembski’s argumenter for design.

Jeg går ut fra at Tunstad virkelig mener det han sier. Jeg har følgende kommentarer:
1) Det er ingen vitenskapelig enighet om hva som er evolusjonens eventuelle drivkraft. Tunstads påstand at evolusjonen er bedre forstått enn tyngdekraften, er, i beste fall, en stor misforståelse. Enten om tyngdekraften eller om evolusjonen. Zoologi-professor Søren Løvtrup forkaster darwinismens mekanismer (i boka ”Darwinism: the refutation of a myth”, 1987): ”Nyskapende forandringer kan ikke skje ved oppsamling av mange små steg. Selv om de kunne, ville ikke naturlig utvalg være noen hjelp, fordi mellomformene ikke er fordelaktige”.
2) For å felle evolusjonsteorien, kan det selvsagt være nok å vise til ett punkt som ikke stemmer. Det er helt avhengig av hvilket punkt vi snakker om. Charles Darwin sa: ”Hvis det kan vises at et komplekst organ som har eksistert, umulig kunne ha blitt til ved en sum av mange små forandringer, ville min teori bryte sammen”. Sammenhold dette utsagnet med sitatet fra professor Løvtrup ovenfor!
3) At kritikerne må komme opp med en ny helhetlig lære, er et påfunn fra evolusjonist-hold. Det er selvsagt et gyldig forskningsresultat hvis en kan falsifisere en teori. Det skulle bare mangle!
4) Det er selvsagt teoretisk umulig å finne en alternativ teori, hvis evolusjonen er bedre forstått enn tyngdekraften; se Tunstads påstand nr 1.
5) Tunstad er sikker på at det kommer nye versjoner av evolusjonsteorien. Hvordan kan han være så sikker på det, når evolusjonsteorien er ”bedre forstått enn tyngdekraften”; pkt 1?
6) Det er vanskelig å forstå at det foregår diskusjoner om evolusjonen ”innad i feltet” – det gjør det ikke om tyngdekraften. Tunstad påstår at darwinismen ikke er i krise. Dette står i skarp kontrast til, for eksempel, professor Søren Løvtrup, som sier: ”Jeg tror at den darwinistiske myte en dag vil bli betraktet som det største bedrag i vitenskapens historie”. Løvtrup leverer vitenskapelige argumenterer for sitt syn, Tunstad leverer bare påstander.
7) Verken Tunstad eller andre har påvist at Michael Behe farer med bløff, dvs. humbug. Det er selvsagt mulig å være uenig med Behe, men å påstå at han farer med bløff – det er utrolig drøy kost. Her har Tunstad en jobb å gjøre for å dokumentere sin påstand.
8) En av de viktigste bøkene til William Dembski (”The Design Inference – eliminating chance through small probabilities”) er utgitt på Cambridge University Press. Når Tunstad påstår at han med enkelhet kan tilbakevise Dembskis argumenter for design, betyr det at han mener å ha en matematikk-kompetanse som overgår både Dembski og ekspertene dette forlaget har brukt. Dette sier ikke så lite om Tunstads arroganse.

Når dette er sagt, må jeg tilføye at jeg har en stor medfølelse med Tunstad. Når argumentene er svake, kan en fristes over evne til sterk ordbruk. Fristelsen ble altfor stor for Tunstad. Men saken er at en burde forvente litt mer fra en redaktør av forskning.no. Forskning.no burde være forbilledlig, mht. etterrettelighet, toleranse og åpenhet. Og en burde forventet et visst minstemål av saklig argumentasjon. Alt dette er kjennetegn på en sann vitenskapelig holdning. I Tunstads kronikk er dette helt fraværende. En skulle nesten tro at ”no” (i forskning.no) var et engelsk ord.

Jeg mener å ha lest at Tunstad er bekymret for at nordmenn er skeptiske til vitenskapen. Med sin kronikk i Dagen er det grunn til å tro at han gjør situasjonen enda et hakk verre. Det var derfor viktig for meg å påpeke at Tunstads kronikk ikke representerer en vitenskapelig holdning.


OLSOK: Dagerns bibeltekster
PREKENTEKST, Matt 20, 25-28:
25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem.
[Luk 22: 25 ff.]
26 Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener,
[23: 11. Mark 9: 35. Joh 13: 14, 15.]
27 og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell,
[1Kor 9: 19.]
28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.
[1KOR 6: 20. Fil 2: 5-7. 1TIM 2: 6. Tit 2: 14. 1PET 1: 18, 19.]

LESETEKST, Esek 18, 29-32
19 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! - Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
30 Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Herren. Omvend dere og vend dere bort fra alle deres overtredelser, for at ikke noen misgjerning skal bli dere til fall!
[33: 11. Jes 55: 7. Matt 16: 27.]
31 Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
[11: 19. 36: 26. Sal 51: 12. Jes 1: 16.]
32 For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!

Ef 4, 17-21:
17 Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn.
[Rom 1: 21. 1PET 4: 3.]
18 Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter.
[2: 12. Kol 1: 21. 1TESS 4: 5. 1PET 1: 14.]
19 Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet.
[Rom 1: 27.]
20 Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne,
21 så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:


Onsdag, July 28, 2004

Leserinnlegg fra Mona Ekenes: Moskeer og muslimers personlige eiendommer = islamsk eiendomsgrunn, pluss mye mer
Etter å ha lest disse to lederne fra avisen Dagen(
http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=6138,
http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=6169), kan det være greit å tilføye
muslimers forhold til det stedet moskeene plasserres på. De land som
aksepterer bygging av moskeer betyr dette samtidig en erobring for
muslimene, der moskeenes grunn regnes som "hellig" jord.

Det er heller ikke uten grunn at tydeligvis majoriteten av muslimene er
overlykkelige over praksisen ved det fargerike fellesskapet som har
ekspandert fra slutten av 1980 tallet også i kristne miljøer. For hvilke
folkegrupper har hatt mest fordel av dette fargerike fellesskapet, er det
ikke erobringsmuslimene som har hatt størst utbytte av dette? Den muslimske
erobrermentaliteten ble fortiet av dem som var og er "det fargerike
fellesskapets" mer informerte tilhengere som hadde og har kjennskap om dette
forholdet og erobrende muslimer ble isteden betraktet med "humanismens
blinde dårskap"!

Det bør samtidig minnes om at ikke alle muslimer praktiserer eller liker en
slik grådig erobringsvilje og det er endel ærlige og oppriktige muslimer som
grovt og sterkt undertrykkes, slavebindes, forfølges, fengsles, tortureres
og drepes. Disse trenger også hjelp og omsorg!

I samme takt som muslimene fikk mer omfattende sympati økte den globale
antipatien og hatet mot Israel, jødene, kristendommen og troende kristne.
Dette er heller ingen tilfeldighet, men et resultat av en total aksept av en
krigersk erobringkultur og ikke kun når det gjaldt okkupasjonen av Israels
legitime landområder. Men hvilke land ønsker ikke nok tilgang på olje?
Hvorfor ble det da heller ikke forsket på og utviklet mer teknologi som ikke
var så avhengig av olje? Dette ville jo samtidig gitt store miljøvernmessige
gevinster.

Når verden aksepterte arabernes invasjon og okkupasjon av Israels legitime
landområder og fornektet Israels legitime grenser, begynte den ekstra økende
fordervelsen av også de vestlige demokratiene.

Men hva kommer det av at sterkt praktiserende muslimer orker å bo i moralsk
fordervede land? Der hor, ekteskapsbrudd og avvikeri betyr en dødsdøm i noen
av de islamske land de "flykter"( = erobringstrang) i fra? Hva kommer det av
at de verdslige mediene sprenger de moralske og etiske grensene og flommer
over av lovløshet og umoral, samtidig som islamsk terrorisme egentlig
forsvares og blir muliggjort? Betyr ikke dette egentlig et antikristelig
felleskap? Når den ideologiske "humanismen" forsvarer og tilrettelegger både
destruktiv grensesprengende umoral og tilrettelegger samt bidrar til å
muliggjøre ekstrem islamsk erobringsterrorisme. Da kan ikke fellesnevneren
bli noe annet enn de antikristelige kreftene som samarbeider om å fjerne
både Israel, jødene, kristendommen og troende kristne fra jordens overflate!
Egentlig så er det Den Allmektige Israels Gud de kjemper i mot, mens alle
troende kristne globalt vet at Jesus Kristus seiret en gang for alle på
Golgata Kors!
Dette forholdet kan ikke de antikristelige kreftene gjøre noe som helst med,
uansett hvor hardt og intenst de prøver: Jesus Kristus har allerede
overvunnet ondskapens krefter og beseiret døden på Golgata Kors! Takk og
lov!

JOH 3,11 - 21 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og
vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. 12 Hvis
dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere
da tro når jeg taler om de himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til
himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som
er i himmelen. 14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal
også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal
ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den
enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig
liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at
verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.
Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds
enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og
menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde.
20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for
at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten,
kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i
Gud."

MTT 10,24 - 31 En disippel står ikke over sin mester, en tjener ikke over
sin herre. 25 Det er nok for en disippel at han får det som sin mester, for
en tjener at han får det som sin herre. Har de kalt husbonden Beelsebul, kan
da hans husfolk vente noe bedre? 26 Vær ikke redde for dem! For ingen
ting er gjemt uten at det skal fram, ingen ting skjult uten at det skal bli
kjent. 27 Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får
hvisket i øret, skal dere rope ut fra hustakene. 28 Vær ikke redde for dem
som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan
ødelegge både sjel og legeme i helvete. 29 Selges ikke to spurver for en
skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke én av dem til
jorden. 30 Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. 31 Frykt derfor ikke!
Dere er mer verd enn mange spurver.


En ting er å ta i mot reelle flyktninger som er riktig, noe helt annet er
det å lønne dem som de reelle flyktningene flyktet i fra med moskeer! Uten å
ta hensyn til den islamske erobrermentaliteten ved å overse hva det betyr
for muslimene å få bygge moskeer, noe som også betyr erobring av
landområder.

Hvis noen ikke tror på dette, så å se hva som skjer hvis det skulle komme
krav om fjerning av moskeene! Dette våger ikke majoriteten av politikerne,
men selger heller enda mer grunn til muslimene som utvider sitt territorium.
Se hva som skjer i Israel der muslimene har kjøpt eiendommer som også da
samtidig regnes som muslimsk territorium! Se hva som skjer der muslimene har
passert 10% og mer av innbyggerantallet i de land disse er utbredt!

Politikere som lar slike erobrerkulturer praktisere sin kultur i
demokratiske land forråder ikke bare de naturlige
innbyggerne men også andre innvandrere som ikke kommer i fra eller flykter
i fra en slik krigersk erobringskultur!

I Europa er Frankrike og Norge blant de mest dhimmiserte land, så det er
ingen tilfeldighet at muslimene fikk tillatelse til å bygge den største
moskeen i Skandinavia i Oslo. Statsministeren som også er utdannet prest har
jo selv tatt av seg skoene ved et tidligere besøk i en moske, noe som er det
samme som et dhimmiforhold for muslimene og det å bøye seg for en avgud
utfra Guds Ord i Bibelen! Det samme forholdet gjelder når Krf innlemmer
praktiserende muslimer som medlemmer, for muslimer ville aldri tillate
kristne medlemmer i sine politiske partier! For muslimer betyr dette
underkastelse til islam når kristendommen forsøkes forenes med islam, ved
løgnaktig å påstå at den islamske avguden er den samme som Den Allmektige
Israels Gud! Forskjellen mellom Israels Gud og muslimenes avgud er total og
kan ikke på noen måter sammenlignes!

Hvor mange vet at muslimene tillates sine slaktritualer i enkelte norske
slakterier (bl.a. Gilde)? Mens jødene nektes å slakte dyrene på den mest
skånsomme måten! Veterinærene burde vite om denne forskjellen!

Oslo som er de forræderiske Osloavtalenes by er for muslimene et "Mekka",
disse forræderske "fredsavtalene" bidro også til en ekspanderende grotesk
terrorkrig mot det eneste fungerende demokratiet i Midtøsten inntil nylig.
Sharon er politisk korrekt i ferd med å ødelegge dette demokratiet på
jødenes bekostning og politisk korrekte brutte løfter, det å oppgi Gaza er å
utvise en stor forakt mot de jøder som stolte på ham og gav ham stor
valgoppslutning. Terroristorganisasjonen PLO fryder seg over å kunne ulovlig
okkupere enda mer av Israels 100% legitime landområder som er gitt jødene av
Israels Gud. De siste årenes Israelske ledere spesielt fra "Osloavtalens"
tid har også mer eller mindre utvist svakhet samtidig som et økende antall
israelere ønsket å være slik de vestlige er. Den mer eller mindre
kompromissviljen fra de forskjellige Israelske ledere har også bidratt til
øket terrorisme. Slik sett er det liten forskjell på enkelte Israelske
ledere og vestens ledere. Unntatt det forholdet at Israelske ledere har
vist en langt større vilje, tross alt, til selvforsvar og det å beskytte
befolkningen mot terrorisme, men en deler ikke ut landområder til en
krigersk erobrerkultur som fortsatt praktiserer denne krigerske kulturen
(eller andre for den saks skyld, spesielt når det gjelder Israel). Det er
det samme som å begå mer eller mindre et langsomt selvmord, det samme
forholdet gjelder også for resten av verden, men av andre årsaker!

De verdslige mediene bærer hovedansvaret for den globale islamske
terrorismen, ved å støtte terroren mot Israel og uskyldiggjøre ekstrem
islamsk terrorisme. For de fleste er vel klar over medienes makt, som også
kan omstyrte regjeringer, endre valgresultatet slik islamske terrorister
nylig gjorde i Spania sammen med de verdslige medienes usle bedrag og
bidrag!
Den "humanetiske" ideologien er slik sett farligere, lumskere og verre enn
den islamske terriosmen. De verdslige mediene ødela seieren ved Saddams fall
og bidrar sterkt til å hindre fred i Irak ved daglig å slå ned på de
allierte som fjernet Saddams ekstremt undertrykkende og ondsinnede diktatur.
Hvis ikke det var for de verdslige mediene, kunne også valgresultatet i
Spania sett annerledes ut, men de verdslige mediene sørget for å gi rom for
ekstreme terrorister! De verdslige mediene fortier også sterke
masseovergrep mot et stort antall muslimer som er sterkt undertrykket av
deres diktatoriske ledere. Et større hykleri er det vanskelig å finne
unntatt blant de globalt politisk korrekte politikere og islamske ledere og
deres tilhengere!

Hvem eier egentlig de globale mediene? Er det ikke styrtrike islamske
interesser som er sterkt involvert i eierskapet av verdslige og de sterkt
umoralsk grensesprengende massemediene?

"Kristne" som holder seg til erstatningsteologien og som heier med de
verdslige mediene og de politisk korrekte politikere, er de aller verste!
For disse har hatt langt større muligheter til å vite bedre! For meg er det
totalt uforståelig at troende kristne vil stå oppført som medlemmer i det
sterkt hykleriske, dhimmiserte og "humanetisk" politiske korrekte Krf! For
det store hykleriet Krf`s ledere utviser smitter også over på medlemmene
slik at disse også blir medskyldige i Krf`s politisk korrekte innflytelse!
Slike medlemmer og de som stemmer på Krf`s ledelse sørger for at Krf`s
ledelse kan fortsette slik de nå gjør! Krf`s selvmord skjedde når de tillot
at praktiserende muslimer kunne bli medlemmer, et forhold som ligner mye mer
på en Bahai nyreligiøsitet enn kristendom!

Hvor mange praktiserende muslimer er medlemmer i Krf?

En sammensmelting av religioner står den flerkulturelle religionen Bahai for
og det betyr egentlig at dagens Krf ledelse og deres tilhengere egentlig
praktiserer det Bahai står for! Hvilket land kommer den flerkulturelle
religionen Bahai opprinnelig i fra?
"bahai, religiøs bevegelse grunnlagt i Iran av Baha Allah i annen halvdel av
1800-tallet; vokste raskt i 1960- og 1970-årene, og er i dag den yngste av
verdensreligionene. Størst utbredelse i Iran, hvor de er blitt utsatt for
harde forfølgelser. På verdensbasis finnes det ca. 6,4 mill. bahaier (1998);
det norske bahai-samfunnet teller ca. 750 medlemmer.

Bahai har sitt utspring i den islamsk-inspirerte sekten etter hvert frem som en egen, ny religion. Bahai legger vekt på
menneskehetens enhet, like rettigheter for kvinner og menn, og hevder at
alle religioner har et felles grunnlag. Verdensfreden må virkeliggjøres, og
det må skapes en verdensdomstol og et felles språk og skriftsystem. Tallet
19 har stor symbolsk betydning, og danner grunnlag for en egen
bahai-kalender. Hovedsetet er på fjellet Karmel i Haifa, Israel. Europeisk
sentrum i Frankfurt, Tyskland.

babisme, religiøs bevegelse utgått fra den sjiittiske retning i islam, grl.
1844 av Mirza Ali Muhammad (1819/20-50), som tok tittelen bab (arab.
'porten') og hevdet at han var det speil som guden(rettelse) viser seg i.
Babismen bygger på Ali Muhammads skrifter, som bl.a. legger stor vekt på
betydningen av tallet 19, og inneholder et radikalt egalitært sosialetisk
budskap. Ali Muhammad ble henrettet for oppvigleri, og de fleste av hans
tilhengere sluttet seg deretter til Baha Allah. ( Dataleksikonet Fokus
2000)"


En kristen ønsker av bare nåde det aller beste for sin neste ( dette
innebærer også alle folkeslag) og det er først og fremst Jesu Kristi
Evangelium! Det er kun Jesu Kristi Frelsesverk som kan gi en ny fødsel og da
et nytt hjerte og et nytt sinnelag. Dette medfører samtidig en spesiell
forkjærlighet til Israel og jødene (også Guds troende folk globalt) p.g.a.
Guds utvelgelse for fedrenes skyld. Da er det ikke heller på grunn av våre
gjerninger, men det er Israels Gud Sine gode gjerninger og av bare Guds
nåde som gir en spesiell forkjærlighet til Israel og jødene; fordi Frelseren
kommer fra jødene!

Guds fred!

Hilsen Mona Ekenes.


Dagens bibelord
Sal 40, 10-14:
10 Jeg bar fram godt budskap om rettferdighet i en stor forsamling. Se, jeg lukket ikke mine lepper. Herre, du vet det.
[22: 23. 35: 18. 119: 13. 139: 4.]
11 Jeg holdt ikke din rettferdighet skjult i mitt hjerte, jeg har kunngjort din trofasthet og din frelse. Jeg skjulte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
12 Du, Herre, vil ikke holde tilbake din barmhjertighet for meg. Din miskunnhet og din sannhet vil alltid bevare meg.
[57: 4. 61: 8. Ord 20: 28.]
13 For trengsler uten tall omgir meg, mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet meg.
[38: 5-11. 65: 4. 69: 5.]
14 La det behage deg, Herre, å utfri meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!
[22: 20. 70: 2, 6. 71: 12.]


Tirsdag, July 27, 2004

KLIPP FRA answersingenesis.org: The future—some issues for ‘long-age’ Christians
The future—some issues for ‘long-age’ Christians
by Russell Grigg

The far-distant future is a subject that is seldom mentioned in creation vs evolution discussions, but actually presents substantial problems for Christians who say that the earth is millions (or billions) of years old.

First, let us see what scientists say about the future.

Heat death
Scientists are in general agreement that the universe will one day reach ‘heat death’. This is a condition in which all the energy in the universe is evenly distributed and at a temperature of a fraction of a degree above Absolute Zero. The universe would then exist, they say, devoid of life, and virtually forever.1

Robert Matthews, science correspondent for The Sunday Telegraph, puts it this way, ‘A mere thousand billion years from now, all the stars will have used up their fuel and fizzled out. There will still be occasional flashes in the perpetual night: the death throes of stars so large that they have collapsed in on themselves to form black holes. Even these will eventually evaporate in a blast of radiation. For the next 10122 years [that’s 1 followed by 122 zeros—a much higher figure than the number of atoms in the universe, which is 1080.], this Hawking radiation will be the only show in town. By then, even the most massive black holes will evaporate, leaving the universe with nothing to do for an unimaginable 1026 years. … In the beginning, there may have been light, but in the end, it seems, there will be nothing but darkness.’2

The above gloomy prognosis is in accord with the Second Law of Thermodynamics, which states that the amount of usable energy is decreasing. So it is true that, energy-wise, the universe is winding down. However, the big difference is that Christians understand from the Bible that God will intervene before the above scenario reaches its predicted bleak conclusion. Indeed, He already has intervened in the incarnation, death and Resurrection of the Lord Jesus Christ.

Who are the Christian ‘long-agers’?
Since the 1800s—i.e. from the time Lyell, Cuvier, Darwin and others challenged the traditional view that the universe was only thousands of years old—various Christians have tried to harmonize long-age views with biblical beliefs. Although Christians reject atheistic evolutionism, many (unwittingly?) accept important aspects of evolutionary theory, including the belief that the earth is billions of years old.

The four most common ways in which Christians have incorporated billions-of-years into the Bible are:

Theistic evolution—God started the big bang and guided evolutionary processes to bring man into existence.

Progressive creation—each ‘day’ of Creation Week was not a single rotation of the earth but rather an indefinite period of time (e.g. hundreds of millions of years each).

Gap theory—this inserts a possible time gap of millions (or billions) of years between Genesis 1:1 and 1:2.

Framework Hypothesis—it accepts that the claims of modern biology, geology and astronomy may be true, and says that Genesis 1 was never intended to communicate scientific truth or literal history, but rather is a literary device to teach a theology of the Sabbath.3

The future—according to the Bible
Christian long-agers allow billions-of-years notions about the past4 to dictate what they believe Genesis means. But they are in a bind if they wish to be consistent. This is because they accept the secular view of billions of years in the past, so, logically, they are stuck with secular long-age notions about the future. However, such long-age ideas of the future are just as contrary to what the Bible says as are long-age ideas of the past.

Referring to the future, the Bible says not just that ‘the heavens will disappear with a roar’ and ‘by fire’ (2 Peter 3:10–12), but that God ‘will create new heavens and a new earth in which righteousness dwells’ (2 Peter 3:13; cf. Isaiah 65:17; Revelation 21:1). So how long do progressive creationists, theistic evolutionists and other long-age Christians allow God to create the new heavens and the new earth, if they insist that it took Him billions of years to produce the present heavens and the present earth?

Future judgment
The Bible tells us that all men must face not just the issue of mortality, but also of morality. Adam, unlike the animals, was created with the capacity to choose to obey or to disobey God. Because God has given man this choice, the single most unavoidable fact of man’s future is that we all must appear before the judgment seat of God. ‘It is appointed unto man once to die, but after this the judgment’ (Hebrews 9:27).

All men would fail this judgment because ‘all have sinned, and come short of the glory of God’ (Romans 3:23). However, those who receive God’s forgiveness through repentance and faith in Christ are acquitted (John 5:24), because their sins have been laid on Christ (Isaiah 53:5–6), while Christ’s righteousness has been credited to their account (2 Corinthians 5:21). Their destiny will be to become like Christ (1 John 3:2), to live with Christ and share His glory (Colossians 3:4), and to be sons of God in perfect fellowship with Him forever (Revelation 21:3, 7). This sense of purpose and future is in stark contrast to the purposelessness of the secular/evolutionary view where all of humankind’s efforts and achievements ultimately count for nothing, anyway.

Thus, for Christians, the future is not ‘nothing but darkness’, as Robert Matthews predicts above, but life with God in Heaven, portrayed in the Bible as a city which ‘does not need the sun or moon to shine on it, for the glory of God gives it light, and the Lamb [i.e. the Lord Jesus Christ] is its lamp’ (Revelation 21:23).

On the other hand, the future destiny of those who reject God’s forgiveness and refuse a right relationship with Him is not extinction in a universe moving towards heat death, but rather a ‘heat death’ of another sort, in what the Bible calls ‘the lake of fire’, which is the place ‘prepared for the devil and his angels’ (Matthew 25:41), and the destiny of the unredeemed (Revelation 20:15).

For further reading:
John Verderame, Theistic evolution: Future shock? Creation 20(3):18, 1998.

Recommended Resources
References and notes
Some scientists have postulated that the universe will undergo a future ‘big crunch’, followed by another alleged big bang, and so on repeatedly. However, each such cycle would use up huge quantities of the available energy entailed, so that each cycle would be longer than the one before, until eventually ‘heat death’ would be reached in this scenario also. Return to text.
Matthews, R., To infinity and beyond, New Scientist 158(2129):27–30, 11 April 1998. Return to text.
The Framework Hypothesis is becoming increasingly popular among many evangelicals. For a refutation, see: Kulikovsky, A.S., A Critique of the Literary Framework View of the Days of Creation, Creation Research Society Quarterly 37(4):237–244, 2001. (Also at: .) Return to text.
So-called ‘progressive creationist’ long-agers may not be biological evolutionists, but they adhere to virtually all tenets of cosmic and geological evolution. Return to text.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/creation/v25/i4/longage.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


Dagens bibelord
Apg 27, 33-44:
33 Da det led mot dag, oppfordret Paulus alle til å spise. Og han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har gått i spenning uten mat, uten å ta noe til dere.
34 Derfor ber jeg dere å ta føde til dere, for det hører med til deres frelse. For det skal ikke falle et hår av hodet på noen iblant dere.
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øyne og brøt det og begynte å spise.
36 Da fikk de alle nytt mot, og de tok selv føde til seg.
37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler på skipet.
38 Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste matvarene på sjøen.
39 Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de ble var en vik med en sandstrand. Der bestemte de seg for å sette skipet på land, om det var mulig.
40 De kappet da ankrene og lot dem gå i sjøen. De løste også de tau som de hadde surret rorene med. Så heiste de forseilet for vinden, og styrte mot stranden.
41 Men de drev inn mot en grunne som hadde dypt vann på begge sider. Her støtte de på med skipet. Forskipet satte seg fast og stod urørlig, men akterskipet ble etter hvert slått i stykker av de kraftige brenningene. 42 Soldatene ville nå drepe fangene, for at ikke noen av dem skulle svømme bort og rømme.
43 Men høvedsmannen, som ville berge Paulus, hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg ut og komme seg på land.
44 Så skulle de andre komme etter, noen på planker og andre på vrakrester. På den måten fikk alle berget seg i land.
[v. 22, 24, 25.]


Mandag, July 26, 2004

Leserbrev fra Bjarne Kydland: Skummelt, rart og merkelig
Overskriften har jeg funnet i Magazinet av 24/7-2004 og er Steinar Bastesen`s (S.B.) uttale i forbindelse med, som han sier: ”folk flests syn og tanker om homofile foreldres livsstil.” ”Det er fullstendig forrykt, sier han å la homofile få adoptere barn. ”Det er skummelt, rart og merkelig, i omdømmet til folk flest”, sier han. ”Et sted må grensen gå!”

For min del vil jeg gjerne være med å forevige dette utsagnet. Det kom ”i grevens tid”, spør du meg. I dag finnes det drøssevis av forstå-seg-påere, og de forstår-seg-på spint i hel, som vi sier. Samtidig har de bare ringeakt til overs for enhver betenkelighet à là S.B. Men som han sier: ”Voksne folk kan for min del leve som de vil, bare de ikke skader andre.” Ja nettopp ”her ligger hunden begravet.” Min påstand vil her være at det vil de alltid og uansett komme til å gjøre - skade andre. Det blir deres livsstil. Unge og ubefestede mennesker vil alltid komme til å tenke/si: Kan han/hun, så kan jeg! I stedet for å karakterisere dette og lignende som den samfunnskreften det er, så kommer alle disse som forstår seg på spint i hel – som det er sagt. Og de også bestreber seg bare på en ting: Opp med slusene, sier de. Vær nå forståelsesfulle og humane! Det er slike ting Bibelen advarer sterkt mot i Rom. 1.
Samme forholdet oppstår mellom de som ikke kan få advart nok mot islam som den verdenssvøpe den er blitt i dag contra de som forstår seg spint i hel på denne fredelige religionen, som bare vil oss alle såre vel. Tenk på deres paradis, oppnås først etter en del hellige drap.

Jeg sikter fortsatt til nevnte datos avisproduksjon i form av samme Magazinet og avisen Dagen (24/7) der Lars Rise tar for seg Dagens forsvar for Hagen. La oss først se litt på Aud Kvalbeins (A.K.) omsorg for islamistene i Vesten, gjengitt i Magazinet. A.K. begynner sin kommentar så varmt og vakkert: ”Kristne menigheter burde møte representanter fra islam med respekt og et varmt Jesusvitnesbyrd, ikke med fiendebilder.”

Hva sier så en mann som kjenner sin materie, for eksempel BERNARD LEWIS til dette. Se hans bok The Crisis Of Islam. Holy War And Unholy Terror, side 21: “Men et markant og iøynefallende høyt antall muslimer – merk det vel, ikke spesielt de som vi ville kalle fundamentalister er fientlig og farlig innstilt, ikke fordi vi trenger en fiende men fordi de gjør det.”

Videre sier A.K.: ”Demokratier trenger en kontinuerlig og åpen verdidebatt, ikke forbud mot religioner slik vi får i et omvendt sharia-land.” Ja, la oss bare debattere! De som kjenner islam, og som har hatt den innenfor ulla de har fortalt oss hvordan denne læren, kalt en religion, fungerer, og de advarer Vesten på det sterkeste, men helst for døve ører. Tenk på EU, på Norge og på Arafat og hans fredspris.

Og jeg har spurt meg selv: Hva er forskjellen på dette og hardkokt kommunisme (tenk på Sovjet under den kalde krigen) eller under nazismen. Tenk på det utstrakte vennskapet mellom muslimenes overhode under krigen: Muftien av Jerusalem, Hajj Amin al-Hussseini og Hitler-regimet. Se bøker av Alan Dershowitz, Bernard Lewis, Mark Gabriel og David Ortiz. Alle, og mange flere. De advarer og advarer Vesten, men nei! Til ingen nytte, kan det synes.
A.K. fortsetter spalte opp og spalte ned med denne form for følelse og mykhet. Hun tenker med hodet, sier hun, ikke med følelser. ”Men skal vi være i pakt med Bibelen, sier hun, må vi bestrebe oss på å få en god balanse mellom åndelige opplevelser og analyser av troen, også andres tro. Vi må tenke med mer enn følelser.” Jeg må spørre: Hvor barker det hen dersom muslimene ønsker å være i pakt med Koranen, sin egen bok? Eller er det andre ting de bestreber seg på kanskje? De fleste ønsker kanskje å forlate islam og dermed konfrontasjonen med Vesten?

La meg bare stoppe her. Dette er kvalmende, rett og slett. Her taler et norsk kvinnemenneske sakkunnskapen midt imot og får allverdens spalteplass til det også. Se Steinar Bastesen`s heading.

En religion, sies det, men i så fall en religion som er basert utelukkende på tvang og tortur og hellige dihmmidrap. Ingen i Vesten har noen tid komme på den tanken at vi skulle tvinge vår kristendom inn i Koranens verden. En slik tanke har alltid bare hatt enveiskjøring.
Det hjelper så forferdelig lite om A.K. vil være imøtekommende og vennlig og varm. Islam er og blir rake motsetningen til det kristne budskapet.. I islam oppnåes paradiset ved hellig krig og hellige drap. Og retningen er feilaktig kalt en hellig religion. Av og til sier vi at, dette er som ”Ild og vann!” og det må sies her i vårt tilfelle. Min påstand er at A.K. tenker utelukkende med følelser.

Hvordan skal begrepet hellig forståes i forbindelse med et drap? For å gjøre en lang historie kort vil jeg påstå at Lars Rise`s synspunkt i Dagen for 24/7-2004 lider av noenlunde samme syke. Der finnes lite, om noe begrep om hva det er vi her i Vesten står overfor. Og det ikke fordi vi må og skal ha en fiende, men fordi der er noen som oppfatter oss som fiender fordi vi ikke forstår deres form for hellighet, og enda verre kanskje: Intet forsøk, aller minst fra våre folkevalte er gjort på å finne ut av hva det er vi her står overfor. Vi har ingen fiender sies det kort og godt. ”Fred og ingen fare!” Men der er noen som vil ha oss til fiender, og det er saken!


Med hilsen
Bjarne Kydland


En annen islam i Norge? - Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no
Carl Ivar Hagen har høstet ”storm” for sine uttalelser om innholdet i Koranen. Hvorfor?

Årsaken er nok enkelt den at han har latt seg informere om saken utover det NRK og andre, i stor grad, pro-arabiske medier lar oss få vite om Islam.

”Man kan kalle det frykt – Om Europas situasjon og fremtid” er tittelen på en artikkel av Emanuele Ottolenghi. Forfatteren arbeider med Israels studier ved Oxford Universitet i England og artikkelen har vært å lese i Jerusalem Post for mai 2004, der det bl.a. står:

”Mens Europas elite taler åpenhetens språk, gir innvandringen grobunn for intoleranse. Innvandrere kommer mest fra muslimske og arabiske land. De flykter fra politisk undertrykking, fattigdom, og sosial uro til Europas trygge havn. Europa trenger dem fordi de trenger unge arbeidere til å betale velferden for sin aldrende befolkning. Tross gode økonomiske motargumenter finner noen trøst i EU utvidelsen østover: Fra denne måned unge pollaker, tsjekkere, og de fra Balkan, alle "gode kristne", kan fylle behovet for gjestearbeidere og stoppe invasjonen ved murene til festning Europa.

Man kan kalle det frykt; kalle det ubegrunnet frykt; kalle det irrasjonell angst; eller til og med rasisme. Men frykten er reell. Det kommer av vanskeligheten med å forene behovet for verdier som regnes med og moralske regler alle kan akseptere med den økende mangfold som følge av innvandring.

Det er vanskelig nok å skape og opprettholde sosial samhørighet med fellesverdier. Med så mange innvandrere som nekter å trykke til sitt bryst de universale verdier som først ga dem ly i Europa, da ser det virkelig mørkt ut.”

Europa frykter altså nå islam såpass at de ønsker arbeidsinnvandring fra steder med ”vestlige ideologier” fremfor den arabiske ideologi, som bl.a. skapte terroranslaget 11. mars 2004 i Madrid. Europa er i alarmberedskap og leter med spesialstyrker etter spor av terrorceller i Berlin, London og Paris – spor som av og til ender i moskeene. Hvorfor går sporene dit? Er Koranen ikke bærer av fredens budskap? Men taler derimot om ”krigens hus” (de vantro) og ”islams hus” (de troende).

Egypts ambassadør til Norge hevder at ”Den bokstavlige betydning av islam er ”fred”.” - kan vi lese i Aftenposten den 24. juli 2004. ”De som utøver terror gjør ikke dette i tjeneste av den religion de hevder å bekjenne seg til, enten det er islam, kristendom, jødedom, hinduisme eller noen annen”, skrives det i samme leserbrev i Aftenposten.

Slike uttalelser er kjent for kjennere av den arabiske verden som styres etter koranen og ofte også Sharia lovgivning. Man sier en ting og praktiserer en annen ting, der man alene har makten.

Tar Egypts ambassadør seg 60 minutter og setter seg ned med boken ”Islam og terrorisme” av dr. Mark Gabriel – ISBN 82-7199-215-5, vil han få se et annet bilde enn det ambassadøren gir inntrykk av i Aftenposten! Gabriel, tidligere professor i islamsk historie ved araberverdenens mest prestisjetunge universitet i Egypt, skriver interessante ting. Han er selv araber og var muslim, men konverterte til troen på Jesus. Han ble prøvd avlivet med pistol av sin egen far etter konverteringen. Problemene begynte da han begynte å stille spørsmål ved det han doserte ved universitetet. Men, han skriver i sin bok:

”Ordet islam betyr ”underkastelse”. Ordet muslim betyr en som underkaster seg Allah.” Videre skriver han ”Jeg kan forsikre at disse menneskene (altså muslimer, red. tilføyelse) ikke er gale. De er heller ikke psykopater som har glede av å skade andre. Nei, de følger en lære, en filosofi, og når du først får satt deg inn i denne filosofien eller ideologien, vil ingen av handlingene deres overraske oss.” Mark Gabriel, forklarer også at Koranens snille vers overstyres av de brutale, fordi de brutale er av nyere dato, fra den perioden da Muhammed etablerte sin egen hær. Dette er det verdt å merke seg.

Det som over er skrevet ville høyst sannsynlig medført dødsstraff i Egypt, men ikke i Norge med sin kristne Grunnlov. Egypts ambassadør kjenner forholdene i Norge og har selvsagt innformert sine foresatte om hva som skjer i Norge, også av politiske uttalelser her. Han har høyst sannsynlig blitt instruert fra Egypt om hva han skal meddele det norske folk i ”C.I.Hagen saken”.

Regjeringssjefen for det evangelisk-lutherske Norge bør snarest kalle Egypts ambassadør inn på teppet og fortelle ham hvem som er regjeringssjef i Norge og hva Norge har som ideologi! Mark Gabriel skriver også i sin bok om hva som venter oss om ikke foten settes ned nå.


Dagens bibelord
Neh 9, 16-17:
16 Men de, våre fedre, var overmodige og hårdnakkede og hørte ikke på dine bud.
17 De ville ikke høre og kom ikke i hu de undergjerninger du hadde gjort for dem. De var hårdnakkede og valgte seg en høvding og ville i sin gjenstridighet vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Og du forlot dem ikke.
[2M 34: 6. 4M 14: 4. Sal 99: 8. 103: 8. Joel 2: 13.]


Søndag, July 25, 2004

8. SØNDAG ETTER PINSE: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Matt 10, 28-31:
28 Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!
[Luk 12: 4 ff.]
29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden.
30 Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen.
[Luk 21: 18. Apg 27: 34.]
31 Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver.
[6: 26. 12: 12. Luk 12: 24.]

LESETEKST, Jes 49, 13-16
13 Juble, dere himler! Fryd deg, du jord! Dere fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, han forbarmer seg over sine elendige.
[44: 23. 55: 12. Sal 69: 35. 96: 11. 98: 4. 102: 14. Åp 12: 12.]
14 Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
[60: 15. 62: 4. Sal 13: 2. 42: 10. Jer 8: 19 ff.]
15 Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.
[54: 10. 1KONG 3: 26. Sal 9: 13.]
16 Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.
[60: 18. Sak 2: 9.]

LESETEKST, 2 Tess 3, 6-12:
6 Brødre, vi pålegger dere i Herren Jesu Kristi navn: Trekk dere tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig, og ikke etter den lære som dere mottok fra oss.
[v. 11. Rom 16: 17. 1KOR 5: 11. 1TESS 4: 11, 12. Tit 3: 10. 2JOH 10.]
7 Selv vet dere jo hvordan dere bør følge vårt eksempel. For vi levde ikke utilbørlig blant dere.
[1KOR 4: 16. Fil 3: 17. 1TESS 2: 10.]
8 Vi spiste ikke hos noen uten å betale for det, men med slit og strev arbeidet vi natt og dag, så vi ikke skulle bli til byrde for noen av dere.
[Apg 20: 34. 1KOR 4: 12. 2KOR 11: 9. 1TESS 2: 9.]
9 Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men vi ville at dere skulle ha et forbilde i oss, så dere kunne etterfølge oss.
[Matt 10: 10. 1KOR 4: 16. 9: 4, 6. 1TESS 1: 6.]
10 For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.
[1M 3: 19. Ef 4: 28.]
11 Men nå hører vi at noen blant dere ikke skikker seg vel. De arbeider ikke, men er opptatt med unyttige ting.
[1TIM 5: 13.]
12 Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
[1TESS 4: 11.]


Lørdag, July 24, 2004

Leserinnlegg fra Bjarne Kydland: Kristelig Folkeparti og de store
”Men de som gjalt for å være noe – hvor store de var (er), er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk - - -.” Galaterne 2:6.

Finnes det noe mer bedragerisk og hyklerisk på Tinget enn nettopp Kristelig Folkeparti? Kristelig, sa du?, likevel, intet parti er forholdsvis i nærheten mer pågående og aggressivt i hylekoret mot et utslettelsestruet Israel enn nettopp KrF - mot Bibelens hjemland, landet, så godt som det minste demokrati på jorden. Hylet kommer fra nettopp disse kristelige. Er noen i tvil så les nestformannens BT-innlegg for 22. juli, og merk også deres stemmegiving mot Israels sikkerhetsgjerde nylig. Israel skal ikke ha lov å forsvare seg nemlig!

Det kan likevel være på sin plass å minne om Kåre Willoch: ”Look to Willoch.” Skal tro om han skulle ha noen innflytelse på Petersen & Co og dermed også på Bondevik & Co. Jeg vil benevne Kåre Willoch som Yassir II. Her har jeg også Michael Melchior med meg. Willoch går lenger enn noen palestina-araber, og er omtrent håpløs å debattere med. Og Petersen og Bondevik kryper. Dette er stort sett Norge i dag.

Bare en søvngjenger kunne ha skrevet et mer pågående innlegg (BT 22/7) for Koranen og islams utbredelse og målsetting enn nettopp denne fra Kristelig Folkepartis ledergruppe, som dermed underkjenner Bibelen og Kristus som jødenes landsmann og verdens Herre. Vår bønn må bli: ”Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord (Bibelens ord) med all frimodighet.” Amen!

Det er grunn igjen å minne om to araberes Pauluslignende Kristusåpenbarelser der de advarer nettopp mot denne søvngjengeraktige virksomhet utført av ”kristelige” slukere av en viss sovetablett. Nemlig David Ortiz og Mark Gabriel.

David Ortiz sier, gjengitt i Magazinet 9. juni 2004: ”Østens muslimer har studert vestens mentalitet og lært seg hvordan den fungerer. Men de vestlige har ikke lært seg islams mentalitet, og lar seg derfor lure av muslimenes sjarmoffensiv.”

Hva har muslimene studert:? De har studert Kjell Magne Bondevik`s og Knut Arild Hareides søvngjengeri og apatisme, også ved hjelp av Kåre Willoch. Her er det fritt frem, sier de. Deres Bibel og deres Grunnlov fungerer som gummistrikker og kan tøyes i alle himmelretninger. Tenk på Erna Solberg.

Hva er så budskapet fra Mark Gabriel, som kjente Koranen på rams som 12-åring og dertil lenge var imam i den egyptiske byen Giza og professor i islamsk historie i Kairo, ved den islamske verdens mest prestisjetunge universitet. Hva sier han etter at han forlot Koranen og gikk over til Bibelen (her går Kr.F. i motsatt retning, er min påstand.) Mark Gabriel sier: Yassir Arafat og hans folk er de som har forstått Koranen slik Koranen skal forstås, etter Mohammed.”

Før det norske folket våkner og innser denne overhengende faren er landet prisgitt dimmih status. Landets politikere har lenge tatt folkets penger og betalt Koranens dimmih-skatt, de vantros skatt, til Arafat.

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Dagens bibelord
Sal 147, 1-11:
1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er herlig, lovsang sømmer seg.
[33: 1. 92: 2. 135: 3.]
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
[51: 20. 102: 17. 106: 47. Jes 11: 12. 56: 8.]
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
[34: 19. Job 5: 18. Jes 61: 1. Esek 34: 16.]
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
[1M 15: 5. Jes 40: 26.]
5 Stor er vår Herre, han er rik på kraft, hans forstand er uten mål.
[145: 3. Jes 40: 28. Rom 11: 33.]
6 Herren holder de saktmodige oppe, men de ugudelige bøyer han til jorden.
[37: 24. 146: 8, 9. Luk 1: 52.]
7 Svar Herren med takk, lovsyng vår Gud til sitar.
8 Han er den som dekker himmelen med skyer, som sørger for at jorden får regn, som lar gress spire fram på fjellene.
[104: 3, 13, 14. Job 26: 8. Apg 14: 17.]
9 Dyrene gir han føde, ravnunger som skriker.
[104: 27 ff. 136: 25. 145: 15, 16. Job 39: 3.]
10 Han har ingen glede av hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
[33: 16-18.]
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunn.


Fredag, July 23, 2004

Dagens bibelord
2 Kor 9, 8-12:
8 Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
[Ef 2: 10. 3: 20. Kol 1: 10.]
9 Som skrevet er: Han strødde ut, han gav til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.
[Sal 112: 9, 10.]
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.
[Ord 22: 9. Jes 55: 10. Hos 10: 12.]
11 Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
12 For den hjelp som dere gir ved denne tjenesten, skal ikke bare fylle mangelen hos de hellige, men også skape overflod ved manges takksigelser til Gud.


Torsdag, July 22, 2004

Leserbrev fra Bjarne Kydland: ”Tre kjappe til Carl Ivar.”
I BERGENS TIDENDE for lørdag 17/7. stiller D. BRØTHER, BERGEN (D.B.) tre spørsmål til Carl I. Hagen, vedrørende Israel/Palestina-konflikten. For tiden viser det seg at Israel-hatet er så vidt rødglødende og altomfattende at, som ellers innen Islam: alt er tillatt for å befordre deres verdensvide ekspansjonsambisjoner, og dermed er verdens minste og samtidig demokratiske nasjon under evig og vedvarende kryssild fra alle himmelretninger både materielt sett og verbalt/åndelig. Israel skal knuses. Og redaktørene gnir seg i hendene.

Mens verdens mest markante demokratier gjør de ytterste anstrengelser for å bevare sin egen ”Way of life” så kommer den islamske verden, av alle religionsutgaver på kloden og de vil påtvinge den øvrige verden islams way of life. Da pakker de våre kvinner inn i svart, fra ”topp til tå.” De kommer med Jihad og Sharia, og verden vil skli inn i et mørke som aldri har vært sett før. Og muslimene med sine svartkledde kvinner havner i Koran-paradiset med 72 jomfruer hver. Etter vestlig målestokk kvalifiserer slike hallusinasjoner til asyl, mest trolig på livstid.

For bare å imøtegå en liten snipp av D.B.`s fordømmelsesiver mot dette lille folket og deres demokratiet i Midt Østen så la meg sitere et par avsnitt fra et kapitel i Allan Dershowitz (A.D.) bok: THE CASE FOR ISRAEL. KAP. 18: ”HVORFOR HAR FLERE PALESTINERE ENN ISRAELERE BLITT DREPT?” - som var D.B.`s spørsmål nr. 1. Jeg går rett på A.D.`s svar om hvorfor.

Jeg tar med de to første avsnittene fra kapittelet, som i alt utgjør 11 sider.
”Palestinernes innbitte vilje til å drepe flest mulig israelere overgår langt det antall de har klart å gjennomføre, likesom de dødsfall som kan tilskrives Israel har skjedd mest på grunn av uhell i deres legitime anstrengelser for å stoppe palestinaarabisk terror.. Dessuten teller palestinaaraberne med i tallet også selvmordbomberne.

For eksempel, i de to første månedene av 2003 var der ikke et eneste vellykket terroristangrep mot sivilbefolkningen i Israel. Dette var ikke på grunn av at palestinske terrorister ikke gjorde særlige anstrengelser for å oppnå sine dødelige hensikter. Israelske autoriteter avverget hundrevis av forsøk bare i denne lille perioden alene: 2 måneder.

Et terroristforsøk medfører like stort moralsk straffeansvar som om det hadde gitt resultater, i døde og lemlestede. Dersom hver av disse påtenkte og vel planlagte anslag hadde lykkes dem, så kanskje så mange som tusen israelske borgere ville blitt drept bare på disse to ”stille” måneder i 2003, og ti-tusener flere siden morderbombingen tok seg opp i år 2000.

I bare ett planlagt angrep, som ble forpurret - bombeforsøket mot Shalom Tårnene (som svarer til Israels World Trade Center) kunne hundrevis av sivilister blitt drept. Og et annet forpurret tilfelle: Angrepet på Pi Glilot gass og olje lager i Tel Aviv. Her kunne enda tusener blitt drept.
I tiden mellom september 2000 og august 2002 var det ca. 14.000 angrep mot liv og helse på helt uskyldige borgere og deres boliger, gamle mennesker, barn og kvinner. Mange angrep har vært utført siden da og tusener flere har israelerne klart å forpurre.

Et nøkternt anslag på antall israelere som kunne ha blitt drept dersom alle eller i alle fall de fleste angrepene var lykkede er i det minste ti/10 ganger høyere enn de mer enn 800 som har mistet livet, inklusive tusener som er mer eller mindre invalidiserte.”

Et moment tilføydd for egen regning er at israelerne elsker livet. Etter eget utsagn gjør ikke islamister det. Nei, de elsker døden. Det er råd å skjønne at Israel trenger et sikkerhetsgjerde. Forslaget til gjerdet kom fra Shimon Perez og hans Ap. Ikke fra Sharons Likud. I sin bok: THE CRISIS OF ISLAM Holy War And Unholy Terror, av Bernard Lewis, spår han Vesten en skummel fremtid dersom islam får slippe til. Til nå synes det meg at Vesten har behandlet denne faren like lemfeldig og apatisk som Aids-epidemien

Håper dette kunne si D. Brøther noe om et forhold som han nok ikke kan ha førstehåndskjennskap til.
Ennskjønt. Av erfaring kjenner jeg til at lite av slikt, om noe går ”innenfor ulla” i islamistiske miljøer. Tragisk! spør du meg. Dette igjen som et resultat av at Allah og Gud er to forskjellige personer.

Med hilsen

Bjarne Kydland


Leserbrev fra Mona Ekenes: Den ekstremt ideologiske og politiske religionen islam
Slik den ekstremt ideologiske og politiske religionen islam praktiseresglobalt, er den selv redskapet til den tredje verdenskrigen vi nå befinneross i. Den andre verdenskrigen var preget av den nazistiske onde åndsmakten, der islamske ledere ble fascinert av Hitlers nazisme og spesielt Hitlers jødehat og destruktive vilje til å utrydde jødene fra jordens overflate. Slik sammensmeltes den nazistiske og islamske åndsmakt.

Men nazismen og islam har enda et fellestrekk: Begjæret etter et globalt verdensherredømme båret av den narsistiske åndsmakten som anser dem selv og det disse står for som det "ypperste" blant menneskeheten. Dette skal tvinges på resten av menneskeheten ved en ekstrem brutal invasjonskrig, der nasjonene ikke underkaster seg frivillig!

For hvilke normalt tenkende mennesker ønsker å bli tvangsinnlemmet i den sterkt undertrykkende, menneskefiendtlige og destruktive samrøre av en sterkt rasistisk politisk ideologi og religion som islam hovedsakelig er! Ideologien i de gjeldene islamske regimer og diktaturer trykker nazismen begjærlig til seg og praktiserer den først og fremst mot Israel og jøder, nå har de for lengst begynt mot USA og nyligere et mer eller mindre dhimmisert Europa. Men både det mer eller mindre dhimmiserte Europa og USA underlegger seg mer eller mindre rasistisk islam også p.g.a. de enorme oljerikdommene under islamsk regime. Hvis ikke da burde jo et av verdens aller mest demokratiske land Israel fått nødvendig støtte og hjelp. Samt være inkludert i en demokratisk allianse for å stanse den tredje verdenskrigen igangsatt av det terroriserende rasistisk islamske globale maktbegjæret! FN er allerede islamisert, FN består også av bl.a. vestlige dhimmier.

Hvor mye ser ca.95% av de ca. 1,4 milliarder muslimer til slike enorme økonomiske rikdommer som oljen gir?

For Hitler var kun den hvite ariske rasen "verdige" nok til å ha verdensherredømme. For fundamentale islamister gjelder det samme forholdet når det gjelder den enda mer uhyggelige rasistiske, egosentriske og ekstremt undertrykkende politiske og ideologiske religionen islam.

Ingen behøver å gå på islamkurs for å kunne forstå hva islam er utfra hvordan den blir praktisert; det holder mer enn nok å se, høre og lese nyhetene i det daglige. Det er absolutt mer enn nok å se hva som foregår i
Israel og i Midtøsten! Hva med den fundamentalistiske islamske terroren i Sudan? Hvor mange massevoldtekter begåes bl.a. i Darfur av den arabiske Janjaweed-militsen? Hvor mange jages og drives på flukt av den samme destruktive miltsen? Selv om svært mye forties og holdes skjult så er den krigerske islam så utbredt at de aller fleste ikke kan unngå å se dette forholdet via de mer eller mindre dhimmiserte verdslige massemediene hva islam egentlig er og hva det menes med underkastelsens religion. Der dens fundamentale og sterkt egosentriske ledere langt i fra underkaster seg, mens knapt ca. 1-2 dusin sterkt egosentriske og enormt økonomisk rike islamske ledere tvangsunderkaster og styrer mer eller mindre med en svært hard og brutal hånd ca. 1,4 milliarder muslimer på verdensbasis! Det er dette islam betyr i praksis slik hele verden i dag er vitne til!

Til alle som har sitt håp grunnfestet i Kristus Jesus og Den Allmektige Israels Gud: MRK 11,22 Men Jesus svarte dem: "Ha tro til Gud!

Guds fred!
Mona Ekenes.


Dagens bibelord
Luk 8, 1-3:
1 Og det skjedde i tiden som fulgte, at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham,
[4: 43. Matt 4: 23.]
2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var faret ut av,
[23: 49, 55. Matt 27: 55, 56. Mark 16: 9.]
3 Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.


Onsdag, July 21, 2004

Dagens bibelord
1 Tess 3, 1-7:
1 Da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss derfor til å bli alene tilbake i Aten.
[Apg 17: 15.]
2 Vi sendte da til dere Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium. Han skulle styrke dere og formane dere om deres tro,
[Apg 17: 15. 18: 5. Fil 2: 19.]
3 så ingen skulle vakle i disse trengsler. Dere vet jo selv at vi er satt til dette.
[Apg 14: 22. 2TIM 3: 12.]
4 For da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet.
[Matt 16: 24. Joh 16: 33. Apg 14: 22.]
5 Da jeg så ikke kunne holde det ut lenger, sendte jeg bud for å få vite hvordan det stod til med deres tro, om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves.
[Matt 4: 3. Fil 2: 16, 19.]
6 Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere.
[2: 17. Apg 18: 5.]
7 Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel, - ved deres tro.


Mandag, July 19, 2004

Leserbrev fra Bjarne Kydland: Tredje verdenskrig - varm sådan er begynt allerede
Den arena som Hitler forlot har islam overtatt med enda sterkere engasjement.

I dag (7/7.) kom kona hjem med eksemplaret Bergens Avisen (BA) for inneværende dato, og det kan vel kanskje la seg høre at BA-redaktøren får noen litt andre synspunkter og meninger, ikke bare fra egen stall, bestående av fundamentalistiske Israel-hatere. Min påstand skal være: Er sikkerhetsgjerdet i Israel i strid med menneskerettighetene og folkeretten ,da forbrøt menneskene seg mot nazistene i årene 1939 - 1945. I begge tilfeller er det snakk om ekstremt onde krefter som vil ha verdensarenaen, med Israel i spissen, til egen disposisjon. Aldri et øyeblikk har Arafat brydd seg om å få noen jødestat som nærmeste nabo. Under verdenskrigen spilte islamistene på tapende lag, sammen med Hitler. Europa ville ikke ha nazistene, men muslimene blir nå regnet som stuerene. På ny ser vi dette merkelige forholdet om omvendt proporsjonal virkning beroende på geografiske avstander.

Hitler satt i hjertet av Europa, men islamistene sitter jo helt nede i Arabia, og de er for små davider å regne, i forhold. Og mer interessert i ”Fred nå” er de enn noe folk på jorden.
Hør hva Hitlers muslimske bestevenn, palestinernes offentlige leder Hajj Amin al-Husseini, Stormuftien av Jerusalem, som brukte mye av tiden under krigen i Berlin sammen med Hitler - hør hva han har å si i memoarene:
”Våre mest fundamentalistiske grunner for å samarbeide med Tyskland var for å få frie hender til å rykke opp med roten den enda siste jøden fra Palestina og den arabiske verden. Jeg spurte Hitler om å få et udiskutabelt og sikkert mandat for å få løst det jødiske problemet på en måte som passer våre nasjonale og rasemessige aspirasjoner og i samsvar med vitenskapelige og nye metoder, presentert av tyskerne i deres behandling av jødene.
Svaret som jeg fikk var: ”Jødene er dine.”

Her er ovenstående påstand bekreftet, allerede den gangen, men europeiske politikere synes dette står bare bra til. Dette var forut for mai 1948 og ingen jødisk nasjon var etablert.

Hvem er ”bølle” (BA) eller ramp her? Hvor tungt medansvar har de amerikanske politikere, som tar parti for det utslettelsestruede Israel, for landet og folket, og dertil for andre folk som ikke passer inn i Koranen, oppskriften og oppmuntringen til drap på alle som ikke deler dens bisarre surer for å oppnå sitt Koran-paradis.

I side 16 oppslaget: ”Muren er ulovlig.” siteres Hilde Henriksen Waage, som bl.a. sier: I dag har FN kun moralsk og politisk verdi.” Mon det? Min påstand er at FN av i dag utelukkende er islamsk eller i alle fall sterkt islamisert. og har ikke mer moral enn Hajj Amin al-Husseini. Det eneste som dugde for ham var Hitlers metoder. ”Vi elsker døden, uttaler de. Dere elsker livet”.

Stormakten USA er den eneste maktfaktor i verden som ser den islamistiske faren for verdens fortsatte frihet, frihet fra tortur og diktatur, og som setter alle sine kluter inn på å bevare sin og vår ”way of life”, og Israels way of life. Parolen, i dag er blitt: ”Oss eller dem!”

Nok et sitat fra Hilde Henriksen Waage: ”Israel har allerede verdensrekord i å bryte FN-resolusjoner.” Da må jeg spørre: Har andre folk og nasjoner i det hele tatt fått noen FN-resolusjon imot seg? Og hva så? Er ikke FN, i dag stort sett islamisert?

Det vi også har smertelige kunnskaper om er at våre politikere, som vi, mann av huse farer og stemmer på hvert 4. år fører oss rett i hendene på menneskehetens store dødsfiende. Fantastisk! Og når det så kommer til det de skulle ta vare på og rette seg etter, vår Grunnlov
som vårt mest umistelige arvegull, da er de ferdige til å plukke den fra hverandre. Inn i EU skal de og da kan vi bare glemme 17. mai.

Lyspunktet, som skulle vært Kr.F., heter i dag Carl I. Hagen, den eneste på Tinget som fullt ut forstår retningen og maner til mobilisering før vi alle havner i islamistenes ”dihmmi-skuffer.”

Lenge leve Kongen og fedrelandet! (Grunnloven.)

Med hilsen Bjarne Kydland.


Dagens bibelord
2 Mos 20, 1-7:
1 Da talte Gud alle disse ord og sa:
2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.
[15: 13. 3M 11: 45. 5M 5: 6-21. Sal 81: 11. Mika 6: 4.]
3 Du skal ikke ha andre guder foruten meg.
[v. 23. Sal 81: 10. 1JOH 5: 21.]
4 Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
[34: 17. 3M 19: 4. 26: 1. 5M 4: 15-19. 27: 15.]
5 Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg,
[34: 7, 14. 4M 14: 18. 5M 5: 9, 10. Nah 1: 2.]
6 og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
[5M 7: 9. Neh 1: 5. Jer 32: 18. Dan 9: 4.]
7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
[3M 19: 12. 24: 16. Matt 5: 34-37.]


Søndag, July 18, 2004

7. SØNDAG ETTER PINSE: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Jos 24, 19-24:
19 Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han, han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.
[2M 23: 21. 34: 14. 3M 19: 2. 20: 7.]
20 Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda han før har gjort vel mot dere.
[23: 15, 16. 5M 4: 25, 26. 1SAM 12: 15.]
21 Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene!
22 Da sa Josva til folket: Så er dere da vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vitner på!
23 Josva sa: Så skill dere nå av med de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels Gud!
[1Sam 7: 3. Sal 119: 36. 141: 4. Esek 20: 7.]
24 Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.
[2M 19: 8. 24: 3, 7.]

LESETEKST, 1 Pet 1, 15-21:
15 Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.
[Matt 5: 48. Luk 1: 75. 2KOR 7: 1. 2TIM 1: 9. 1JOH 3: 3.]
16 For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
[3M 19: 2. 20: 7, 26.]
17 Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid.
[5M 10: 17. 2KRØN 19: 7. Matt 6: 9. Rom 2: 11. 2KOR 5: 6. Fil 2: 12.]
18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
[Matt 20: 28. 1KOR 6: 20. 7: 23.]
19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.
[Joh 1: 29, 36. Apg 20: 28. Heb 7: 26. 9: 12-14. Åp 1: 5. 5: 9.]
20 Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbaret ved tidenes ende.
[Rom 16: 25. Gal 4: 4. Ef 1: 9. 3: 9. Heb 1: 2. 9: 26.]
21 Ved ham er dere kommet til å tro på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.
[Apg 2: 24. Rom 4: 24. Fil 2: 9. Kol 1: 27.]

LESETEKST, Matt 16, 24-27:
24 Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
[10: 38. Mark 8: 34-38. 9: 1. Luk 9: 23 ff. 14: 27.]
25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
[10: 39. Luk 17: 33. Joh 12: 25.]
26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
[4: 8. Luk 12: 20. Sal 49: 8 ff.]
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
[25: 31. 26: 64. Sal 62: 13. Ord 24: 12. Rom 2: 6. 2KOR 5: 10. Åp 2: 23. 22: 12.]


Lørdag, July 17, 2004

KLIPP FRA www.answersingenesis.org: The sure Word of God - Trusting the infallible Word
The sure Word of God
Trusting the infallible Word

by Geoff Thomas

17 July 2004

‘Thy word is truth’ (John 17:17)

Biblical infallibility is a subject of crucial importance for us and the whole church of Christ. There are people who say that evangelical Christians make too much of the Bible. They dismiss the phrase, ‘The Bible says,’ with the comment that anything can be proved from the Bible. They patronise us, speaking in terms of admiration for our orthodoxy and zeal but saying that the greatest weakness of evangelical Christians is to trust in an infallible Bible. They believe that this doctrine is utterly unacceptable in the modern age, that it is scientifically and intellectually impossible for Christians to believe it.

They think it wrong to try to unite around a book or a doctrine. ‘Let us unite,’ they say, ‘around the Lord Jesus Christ. He is the Truth.’ We are, of course, very happy to unite around the person of our Lord Jesus Christ and to make him our authority, to say with the apostle, ‘For me to live is the Lord Jesus Christ’. In fact, it is because of him that we find ourselves also uniting around an inerrant Scripture.

Firstly, let us consider the person of our Lord Jesus Christ
Who is this extraordinary person? He is the one who claims that one day he is going to judge the world, and he is going to separate all mankind as a shepherd separates his sheep from the goats. Men are going to receive their eternal destinies from His lips. Consider something more than this; that the criterion by which men and women are going to be judged is their relationship to Himself. Have they obeyed Him? Have they bowed to Him? Have they been ashamed of him? Their destinies are all going to depend upon that. More than that, he claims preexistence. ‘Before Abraham was I am,’ he says. More: he claims absolute equality with God, ‘I and my Father are one’. John’s gospel begins, ‘In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. The same was in the beginning with God’ (John 1:1–2), and it ends with Thomas saying, ‘My Lord and my God,’ (John 20:28).

This, then, is the Jesus Christ of the Bible. He is the Maker of heaven and earth. He designed the human brain. He upholds all things by the Word of his power. If the sparrow is going to fall then Jesus Christ must give the word of command. If a meteor will burn up in the earth’s atmosphere, the Lord will decree the occurrence. Nothing can happen without him. I believe all the laws of the universe are his. When our children bring home their textbooks from the new school with the forbidding heavy volumes of mathematics and physics, those books are simply the attempt of men to describe the world Christ made and sustains. One day He will come again in power, majesty and great glory to take apart this universe atom by atom. He will also put it all together again, a whole new universe in which righteousness will dwell.

Everyone must stand before Him. We shall meet Him and receive from His lips the destination where we will spend eternity. When we see Him we meet ultimate and final reality. I believe He is the only God there is. He is the whole form of God and the very Glory of God. In Jesus Christ all the treasures of wisdom and knowledge are found infinitely and immeasurably. We do confess the infallibility of Jesus Christ, and that means for us He can say nothing wrong. He speaks on marriage, and on divorce. He speaks on creation both primary of all things from nothing, and then secondarily of those creatures he made out of the dust of the earth—the animals and man. He speaks on the human predicament and explains why people kill other people. He knows the heart of man as none other and all its devices. He speaks on death; he knows the eternal world.

The Lord Jesus pronounces inerrantly on every single item that you and I will meet in life. He alone was free from all the prejudices, misconceptions and traditions that cluttered His age. We are creatures of our time. He was not a creature of his time. Some religious people living then thought that it was wrong to eat ears of corn on the Sabbath day. Some believed it was wicked to eat food without first correctly and ceremonially washing their hands. Others thought it was right for a man to divorce his wife for any reason if she offended him. There were also those who thought they might be freed from the responsibilities of caring for aged parents by simply pronouncing the word, ‘Corban,’ meaning ‘my help to you is a gift of God.’ There were those who thought it was acceptable to love their neighbours and then to hate their enemies. Jesus was surrounded with the confusion of people who were children of their time. He was not a child of his time. He was God’s ‘Holy Child Jesus,’ and He corrected His generation on all such issues and many more. He stood against the tide and against his foes, even if it meant that they crucified Him. He could never be bought nor bribed. He could not be won by a smile or intimidated by a frown. He never taught error. This is the Son of God who said, ‘I am the truth,’ and it is around this Christ that men want us to unite. We have no objection at all to be doing that. Then let us go on and ask this question …

Secondly, how did this infallible Christ view the Scriptures?
It would be incredible if He were silent or merely noncommittal on so crucial a matter. We observe that he used the Old Testament Scriptures in all sorts of circumstances. He took them up in temptation when there was a full-frontal attack upon him from the devil. He overcame the devil by quoting from the book of Deuteronomy three times. ‘It is written,’ the Son of God said as the ultimate answer. He quoted the Bible pertinently and reverently throughout his temptations to triumph over Satan. He also used Scripture to answer His enemies. He appeals to the Bible when they are arguing about divorce, or about the right attitude to the Sabbath. He says to his opponents, ‘You err, not knowing the Scriptures’. He encouraged people in their faith through the Bible. There was a man, Cleopas, and his companion, who were distraught walking along the road to Emmaus. The Lord Jesus Christ had been murdered two days earlier and the bottom of their lives had fallen out. Jesus helped them get on with their lives and trust in God completely by opening up the Scripture. He began with Moses and then appealed to all the writing prophets. He showed the two men all the details about himself which were there in the Old Testament, and he judged them to be ‘foolish and slow not to believe the Scriptures.’ Again, he used Scripture to express His own faith. When he preached in Nazareth it was that the Scriptures should be fulfilled. When He was betrayed by Judas it was that the Scriptures should be fulfilled. When they put Him to death, Scripture had said the Messiah would thus die. When they hung Him upon a cross, it was because that very Scripture—‘cursed is he who hangs upon a tree’—should be fulfilled. When He is dying He quotes from Psalm 31 and also Psalm 22. Scripture must be fulfilled. He totally trusted the Word of God. He wholly obeyed the Bible. His faith is Bible faith. He never used any other book extant at his time. He never quoted from the apocryphal books on a single occasion. His appeal was to Scripture continually and alone.

Again, Jesus quotes from every part of Scripture. There are 179 verses of Jesus’ own teaching in which He refers to Scripture, that is, about ten percent of his recorded ministry consists of quotations from the Old Testament. He appeals to virtually all those passages that men grumble about today. He refers to Genesis 2 saying ‘In the beginning God made them male and female.’ He appeals to the murder of Abel, Noah’s Flood, reminds them of Lot leaving Sodom with fire and brimstone falling upon it—he says, ‘Remember Lot’s wife.’ He refers to Moses being spoken to at the burning bush, Moses lifting up the serpent in the wilderness, Jonah in the whale, the men of Nineveh repenting, Namaan being cleansed from his leprosy, Elijah going to the widow of Zarephath, and the Queen of the South coming to Solomon. He quotes five prophets directly. He quotes every part of Isaiah as ‘Isaiah’ saying those words. He quotes from eight Psalms. He is familiar with Old Testament biblical theology and its whole history of redemption. His teaching is full of Scripture.

Again, He teaches a doctrine of Scripture. He calls the Scriptures ‘the commandments of God’. He refers to them as ‘the Word of God’. When He repeats words from a Psalm he says, ‘David himself said in the Holy Spirit’ (Matthew 22:41–45). That is a very interesting doctrine of Scripture: there came a time when the spirit of revelation came upon David and then he wrote the 23rd Psalm or other Psalms. Jesus also said that the Bible was going to endure. He compares the Scriptures with the earth we stand on, and he also compares them with the stars of heaven saying simply, ‘It is easier for heaven and earth to pass than that one tittle of the law should fail.’ For the Lord Jesus Christ, Scripture is inviolable. They ‘cannot be broken’ (John 10:35). ‘Verily, I say unto you, till heaven and earth pass away not one jot or tittle shall in any wise pass from the law till all be fulfilled.’ He says the Scriptures are true. ‘Thy word is truth’ (John 17:17). he appeals to the way Scripture is phrased: ‘Jesus answered them, Is it not written in your law, I said ye are gods? If he called them gods, unto whom the word of God came, and the Scriptures cannot be broken’ (John 10:34–35). Again, ‘But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God saying, I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead but of the living’ (Matt. 22:31–32).

This was the doctrine of Scripture that Jesus taught. He taught the doctrine of the nature of God. He taught the doctrine of redemption. He taught the doctrine of the eternal state. But this is what He taught about the Bible. Now, if the Word of God were full of mistakes should He not have warned us—would He not have told us? He warned his disciples about the leaven of the Pharisees. Was not there one occasion on which He said, ‘If it were not so I would have told you?’ (John 14:2).

So we have seen, firstly, who Jesus Christ is, God incarnate, the infallible Lord who used the Truth, and secondly, that He taught the doctrine of the truth of Scripture. He binds the consciences of all who love and serve him to this same attitude if He is our Lord. If the disciple is not greater than his Master, then we are committed to believe in an infallible Bible. The issue is not an intellectual one it is a moral one. Will we obey our God?

Thirdly, the Lord Jesus Christ gave His Word to the apostles
Paul was very conscious that the Christian message was not an original message thought up by him. He was aware of the secondary nature of his understanding, that his was a derived message, he had ‘received’ it. ‘I delivered unto you first of all that which I also received,’ he said. When he is summarising the gospel in 1 Corinthians 15:1ff. he says, ‘I declare unto you the gospel which I preached unto you, which also ye have received, and wherein ye stand’ (verse 3). And again, ‘For I delivered unto you first of all that which I also received, how that Christ died for our sins according to the scriptures: and that he was buried and rose again the third day according to the scriptures.’ When he spoke to the Galatians (1:11–12) he said: ‘I certify brethren, that the gospel which was preached of me is not after man, for I neither received it of man, neither was I taught it, but by the revelation of Jesus Christ.’ So Paul and the apostles are conscious that they are simply passing on something, an unoriginal message, that they are mere delivery boys, or heralds declaring a message that they have received from someone far greater than themselves, to whom they must answer for the stewardship of their message.

There is this great New Testament teaching about the Lordship of Christ, his incarnation and redemption. It speaks about the meaning of his sufferings, his resurrection from the grave. Paul says, ‘I am handing it down in my preaching and in my letters’. It did not originate in the apostle. He simply ‘received’ it. But he did not get it from man, not even from the apostles. He got it directly from Jesus himself. Like the prophets who were called into the presence of Jehovah and came from there with a word burning like fire in their bones, so Paul went to Jehovah Jesus and came from him with specific given good news for all men. He had spent those years in the wilderness of Arabia. Just as John the Baptist received his commission and preparation during years of sojourn in the wilderness coming out to awaken the nation, so Paul spent time in the presence of Christ, and the same Lord who had spoken to him on the road to Damascus proceeded to clarify to the apostle eternal truths. It was from the Lord Jesus that Paul got his doctrine of revelation. There is not a hair’s breadth of difference between the apostles’ attitude to the Word of God and their Lord’s evaluation of it. Paul’s words in 2 Timothy 3:16 are, ‘All scripture is given by inspiration of God and is profitable for doctrine, for reproof, for correction, for instruction in righteousness.’ The apostle Peter tells us ‘Prophecy came not in old time by the will of man: but holy men of God spoke as they were moved by the Holy Ghost’ (2 Peter 1:21). That attitude to the Hebrew Scriptures they learned from the example and teaching of their God and Saviour Jesus Christ.

So the authors of the New Testament letters had the very same approach to Scripture as their Lord himself. The apostles quote every part of the Old Testament. The only book from the Old Testament that is not quoted directly in the New Testament is the book of Esther. In the letter to the Hebrews where David or Isaiah are being appealed to, you will find the author to the Hebrews prefacing his quotation with the words, ‘God said’ or ‘the Holy Spirit says’ (note the present tense, as referring to a living reality). Paul in Acts 24:14 confessed that he believed in everything that was written in the law and the prophets. In other words, if it was found in the Bible, Paul believed it. This is how God had taught him to respond to Scripture. Then we also learn that for the apostle Peter the writings of his brother Paul are laid on exactly the same level as the ‘other’ Scriptures, that is, of the Old Testament itself (2 Peter 3:16).

So all Scripture is believed to be God-breathed, that is, the inspiration of God. This is the teaching of the Lord Jesus Christ and his apostles. If you then could have inquired asking the Saviour how comprehensive is this inspiration, He would answer you that, ‘not a jot or a tittle of the law shall pass away until all be fulfilled.’ What we mean by inspiration is that God came in the exercise of a very special providence and supervised the writing of the whole of the Scriptures. The Bible is the Word from God. It is not simply that God showed men something and let them write it down as they were pleased. He did not let them feel something numinous and inspirational, and then they composed it in their own words. The inspiration is related directly to the writing.

You might protest, ‘But to err is human. We can’t have human activity without sin or error.’ The issue is a different one. Is not Almighty God able so to superintend, control and overrule the operations of the human mind so as to ensure that men say exactly what God wants them to say, and to write precisely what God wants them to write? Is this an impossibility with God? He can make the universe and raise the dead but he cannot prepare a man in his providence so that the man inscribes what God wants? It is interesting in Revelation 10:4, where John is about to write down some words and God intervenes and says to him, ‘... write them not.’ So God assisted these men as they used their distinctive personalities, the exercise of their faculties, minds, memories and emotions. God freely enabled them to use their experiences and even a number of biographical references. In all their writings God determined that they freely put down and recorded what transpired to be exactly what he wanted them to say. The Lord worked all things after the counsel of his own will. He prevented them, as the foundation of the church for the next two thousand years, from laying a foundation of error. There was no destruction of their personalities. Paul remained different from John and also from Luke. It was not always dictation on God’s part, although there is an immediacy and an intimacy in their relationship to God, like a servant whose eyes are on the face of his master. The great comprehensive idea and the whole of this concept of divine inspiration through men is that every single Scripture is God-breathed. All the parts of the Bible say exactly what God intended them to say. The Scriptures are God’s infallible testimony to himself, and to us about himself to the end that we might be saved.

Fourthly, there are some difficulties
There is a difference between difficulties and errors. In all of science there are difficulties. Consider two or three aspects of biblical interpretation which might cause inerrantists some difficulty.

Creation
The Bible is insistent that the universe is God’s creation. It would have no existence without Him. In fact, we are told that God made everything in Christ: ‘By him were all things made;’ ‘Without him was not anything made that was made.’ In Genesis 1 we are introduced to God’s approach to creation. The plan was from the simple to the complex in six great acts—the first day, light; second day, the skies and sea; third day, the earth: fourth day, the sun and moon; fifth day, birds and fishes; sixth day, animals and man; seventh day, God rested. Some of these acts were out of (or in) nothing, and in others of those acts God created out of already existent material. Immediately God intervenes and creates something, then it is not natural; it is a miraculous intervention. The sum of factors that have been so far made are not sufficient to explain the changes. For example, God said, ‘Let there be light,’ and immediately there is light. Not a pinprick, but a universal curtain stretching out from one end of the universe to the other. We might argue that light travels so many millions of miles in a year and the time the light from a distant star reaches us indicates (with other factors) that the universe should be 300 million years old. That does not take into consideration the creative power of God. In fact the intrusion of God meant light was made in a moment. When God had made Adam and then Eve they would probably have looked as if they were in their early 20’s, but they received life in a moment. Adam was made out of the dust of the earth, and Eve out of a rib in Adam’s side. God breathed into Adam’s nostrils the breath of life and it was because of that inflatus that he became a living being. The making of our first parents is due to a totally supernatural action.

Consider the light cast on this from the mighty works of the Lord Jesus. In his first miracle Christ turns water into wine, and the man who tastes it judged that it was fine old wine. We know, in fact, that it was only minutes old. In the world, rain falls upon the soil of a vineyard. It is absorbed though the roots of the vine and by osmosis taken up to every part of the plant. Flowers are pollinated, fruit appears and ripens as the sun beats down. Finally, the grapes are picked, crushed, purified and aged at the climax of the actual wine-making process. The Lord short-circuited that in a moment’s creative supernaturalism. Again, Christ multiplies the loaves and fishes to a super-abundance. It is bread he makes, not grain, nor flour nor dough. When he multiplies the fish it is not fry he makes but mature fish, a year or two old, and cooked. Who are we dealing with? It is Jehovah Jesus, the God of Genesis 1. That chapter is doxological, of course. But we are turned to praise only because it is true. God created the universe. He made our first parents, and he placed them in a state of probation. They turned against him and sin entered the world and its inevitable companion death. When God made man there was no death. It was a perfect world and sin was death’s trigger. It was that historic fall that plunged Adam and all of us into sin and brought death to mankind. The Lord Jesus and his apostles throughout the New Testament teach this and so must the Christian faith in its mighty confessions for twenty centuries. Creation, fall and redemption are the structures on which the Christian religion is erected.

Old Testament violence
This is another difficulty. For example, the Old Testament teaches very simply ‘an eye for an eye’—just an eye. It forbids revenge that would take a life when one has caused the loss of a man’s eye. ‘A tooth for a tooth,’ not a life for a tooth. The civil punishment must justly fit the crime. That is the basis of universal justice. The passage is not addressing personal relationships but civic justice.

Another problem is caused by the abominable depravity of local cultures. They were so evil that divine judgment fell upon them and they were ‘devoted’ to God. It was an anticipation of the great day of Judgment. There was the Flood, for example, in Noah’s time. This man of God lived for long years in the midst of an irredeemable civilisation. He preached the Word of God into the teeth of their disdain. Finally a unique and unrepeatable judgment fell upon them from heaven above and the earth beneath. There was a cascade and an eruption of waters together so flooding the earth that the world has changed beyond recognition from that one in which lived Noah and his little, ugly Cainite civilisation. Then there started a new beginning to mankind in a new world.

Joshua’s army, similarly, faced a Canaanite culture verminous in its wickedness and power to corrupt. God, as it were, took his black cap and pronounced a sentence of death upon it. His executioner was Joshua and his hosts. When Israel falls into the same sin, the same judgment of death comes upon all of them and their bones are scattered in the wilderness. So the genocide was not motivated by racial hatred. The ‘devoting’ of the people to God was a demonstration of the divine rectitude and justice. They remind us that we are living in a moral universe. Man sows that which he also reaps. They are types or models of judicial activities that are in Scripture not to galvanise the Church today to take up the sword. The weapons of our warfare are exclusively spiritual, and mighty through God. The few racial judgments in the Old Testament rather point forward to the Day of Judgment; they are eschatological in their purpose.

Consider in that light some of the sentiments expressed in such Psalms as 58:6–10, 59:12–13, 69:24–28, and especially Psalm 137:8–9, ‘O Daughter of Babylon, doomed to destruction, happy is he who repays you for what you have done to us—he who seizes your infants and dashes them against the rocks.’ These are known as the ‘Imprecatory Psalms’. Some critics have judged that these sentiments cannot be reconciled with the New Testament God of love. When I met the South Wales area superintendent of the Baptist Union in 1964 and told him that I believed in biblical infallibility he immediately quoted word perfect the above text from Psalm 137. He barely paid attention to my attempt to explain it. He said, ‘Principal Wheeler Robinson said that he did not believe in an infallible pope nor did he believe in an infallible Bible.’ So the matter had long been closed for him, and he had his authorities for his religion, whatever Jesus Christ might have said about jots and tittles not passing away from the Scriptures, or about the place the Saviour speaks of where the fire is not quenched, where the worm does not die—a place of eternal judgment—nor what John says in Revelation 18:5–8, ‘Mix her a double portion from her own cup. Give her as much torture and grief as the glory and luxury she gave herself.’ ‘Children’ in Psalm 137 is not a reference to age, but to relationship. The children of Israel are not the babies of Israel, and the children of Babylon are people who lived for Babylon and hated the God of Israel and would throw his followers into the burning fiery furnace at the drop of a hat.

Those prayers in the book of Psalms are expressions of Old Testament believers who are surrounded by such enemies. Those men were like ‘the bulls of Bashan’ pawing the ground in their anger, wanting to gore God’s people to death. The church is set forth, says Christ, like sheep amidst wolves who want to tear them in pieces and devour them. They blaspheme the name of their God and want to wholly exterminate his name, his word and his people from the face of the earth. These Old Testament believers are pronouncing their longing for vindication and judgment in the name of Jehovah the righteous one, and in vivid poetic language. They are crying, ‘Let God arise, let his enemies be scattered’.

So there are difficulties, but that does not mean there are errors in what is expressed.

But there is one other difficulty and that is your own difficulty—and I do not know what particularly it might be. But I seem to observe every Christian having one particular passage in the Bible, and somehow it gets under his skin. The floating axe-head, the conflicting numbers in Chronicles and Kings, the universal Flood, the talking donkey, Christ walking on the water, the smiting of the fig tree, the mini-resurrection when Christ was hanging on the cross—and they really worry about those kinds of verses. It seems that the devil who observes them appropriately gets at them and sows doubts in their minds—‘Can God really have said that?’ Remember the first temptation man met, when Satan came to him and said, ‘Has God said?’. Those were the words spoken to our first parents, and it would seem incredible if that approach of Satan’s casting doubt on the Word of God, which had proved so effective for him then, was no longer used by him today. It would seem to me that God is telling us that we can reckon on it that Satan will do his best to undermine our faith in particular passages of the Word of God, and we are to ‘watch and pray’.

We acknowledge that there are problem verses, though there are not many of them, and they have been around for hundreds of years. Augustine wrote about some of them 16 centuries ago. Christians have been considering them during the millenia and answering objections to them from cynics, despisers of the gospel, right up to the liberal critics of our own day. There is nothing new under the sun. I have found an old book which is always in print, John W. Haley’s Alleged Discrepancies of the Bible, to be helpful and sure in its judgments. Buy a good commentary to help you understand the Scriptures and consult it. Talk to another Christian, or to your pastor. That is what he is there for!

There are difficulties, but most difficulties are greatly exaggerated. The word ‘infallible’ seems to raise the hackles unnecessarily. Yet we all have books that are free from error—manuals that come with machines we have bought and that are wholly true. If there is a mistake in them, which is possible, the manufacturer will correct those errors in their next edition. These are human books which are wholly true, and so how much more this Book, which every generation is summoned to take, read, understand, learn, live out, proclaim and charge to the consciences of his children. Believe this Word is the Word of God.

Fifthly, in closing I want to say something about our own coldness to Scripture
That is the greatest difficulty of all, not the Word itself, but us. We read the opening psalm in the book of Psalms and we meet there the blessed man. We are told that, ‘His delight is in the law of the Lord and in that law does he meditate day and night’. Here is a man who really loves the Bible. Now that is a searching test of the Christianity of any man, not only that we have the correct revealed doctrine of Scripture, and read it diligently every day, and sit under the best preaching that we can hear each Sunday, but more than all those things, that we actually come to love it, that we have fallen in love with the Bible. Now, is that our relationship to Scripture? Is it not true that sometimes our preference is for other literature, that the delight has shifted from divine oracles to some devotional book or a biography.

One of the intriguing things is what some people say they do for relaxation. Now when a person relaxes he does something he loves doing. Do you say, ‘I study the Bible because I have to, because it is food for my faith, it is part of my discipline, but to relax I do something else’? Then that whole element of delight has passed away and we have ceased turning to God’s Word for pleasure. When we want delight we go to something else; but we go to God’s Word for duty, discipline and information. Before we know where we are, we have ceased to delight in the law of the Lord.

I think increasingly we make some distinction between our religion and our affections. There are people who would never think of coming to a Christian conference for a holiday, who would never consider the prayer meeting as a night out. We have lost this commitment to the delights of the Word of God, the joy of our devotion. But the blessed man who is described for us at the beginning of the book of Psalms delights in the law of the Lord. His pleasure is religion. There is no dichotomy between his faith and his enjoyment. His chief end is to glorify God and enjoy him. That is his preferred occupation. When he has time you will find him reading the Bible and meditating on it. He is reflecting on the law of God. He loves the Bible! Sometimes when he finishes reading it he will hug it to his chest as his greatest treasure. God’s infallible word can take his breath away. He is intrigued by it day by day, never growing weary of it, but increasingly struck by the evidences of its inspiration, the marvellous accuracy of every word, the complexity of so many of its statements, its stirring concepts, even its remarkable use of prepositions. He is moved by the details of its language and he is quite taken up by Scripture. Here is a man loving the Bible; he is enthused by Scripture. It is a miraculous book that we may yet handle and weigh. It is one of those tangible proofs that God exists, that God is. It is the great evidence for the reality of God. We worship the God who inspired this Book. So the Christian is in love with the Word of God.

So let us hold fast to our confession of the inerrancy of Scripture. Let the infallibility of Christ drive us to that confession as we submit to him as our Lord and God. Then we ourselves will echo his words that Scripture is true—‘Your word is truth’. But never stop there. Not only does every member of every cult believe that, the very devils believe that the Bible is the Word of God. Demons are very orthodox. There are no modernist demons. They confess that it is the inerrant and infallible Word of God. I am saying that we must go on and love and delight in the Word of God. The devils never delight in the Word of God. But all God’s people are summoned to love this Word of God more and more, until they meet him whom they have met in its pages throughout their lives.


--------------------------------------------------------------------------------

Sermons by Geoff Thomas are available on the web at www.aber.ac.uk/~emk/ap/sermons/. Return to top.


--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/0717thomas_sermon1.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


Was Your Elected Official One of the Sellouts in the Senate ?
Was Your Elected Official One of the Sellouts in the Senate ?

In their public statements they say they oppose homosexual marriage. They make wonderful speeches in support of the Pro-Family agenda. They use terms and phrases such as "Family Values" and "The Sanctity of Marriage." But, when the chips were down -- and it was time to stand up and be counted --- many caved in to the radical homosexual agenda.

Today, over half of the United States Senate cast votes AGAINST the Pro-Family Movement. In a political year, they were more afraid of offending the Homosexual Community -- and losing a few votes and a few campaign dollars -- then they were of losing the support of the millions and millions of Americans who believe marriage is a sacred union that can only be formed between a man and a woman.

Do they think that, since the alternative might be worse, we will have no choice but to hold our noses and vote for them again?This time they are wrong.

We will not forget their cowardly rejection of a vote on the Federal Marriage Amendment this Election Day or on future Election Days.

The Christian Coalition will be "Scoring" this vote in our Congressional Score Cards. Those who stood with us will be remembered and rewarded; those who betrayed traditional marriage, family values, and our children will not be forgotten.

“I'm Disappointed. And I Vote!”

We fought hard together to bring the FMA to the floor of the Senate. An overwhelming number of you made your voices heard by signing our petition, joining our fax campaign, calling your Senators, and having your personalized messages hand delivered to both of your Senators. Still, this was not enough to turn the tide in favor of protecting the Family. When the time came for the most important vote in the Senate this century, they showed their true color and cowered before the homosexual agenda.

Now we must show them how we feel. We must let them know that we will not forget.
Please join us again in making our voices heard.

Sign our petition and tell them how disappointed you are in them by clicking here:
http://www.cc.org/FMA/pet2-fma.php
“I'm Disappointed. And I Vote!”

"This is Best Left to the States and the Courts"

To justify their votes, many Senators used the excuse that banning homosexual marriage is more of a ‘state and local' issue that should be worked out in the courts. This is simply not good enough. From San Francisco to Massachusetts, small time politicians and unelected radical judges are bending the law beyond the breaking point in support of the homosexual agenda. The Senate had the opportunity to take the first step toward stopping this, but they were not up to the task. Because of the cowardice of a number of Senators beholden to the homosexual agenda, now it is a local issue.

It will take tens of millions of voices to defend marriage at the state and local level. If you haven't done so, sign our Abolish Homosexual Marriage petition at:

http://www.abolishgaymarriage.org

This is urgent. Mayors in towns large and small are issuing marriage licenses to homosexual couples. Anti-Family, activist judges routinely overturn laws protecting the sanctity of marriage. State after state, town after town, is falling to homosexual marriage with no end in sight

Please forward this email to everyone you know. Tell all of your friends about this petition to ban homosexual marriage at the state and local level. Right now, a very thin line separates decent Christian citizens that support the Pro-Family movement from the destruction of the institution of marriage and the collapse of civil society. That line got narrower on July 14, 2004 when the Federal Marriage Amendment was not even allowed a vote in the United States Senate.

How they Voted

Here is a complete list of how each United States Senator voted on whether or not the Federal Marriage Amendment should get a vote on the Senate floor.

Alabama
Jeff Sessions (R) YES
Richard Shelby (R) YES

Alaska
Lisa Murkowski (R) YES
Ted Stevens (R) YES

Arizona
John Kyl (R) YES
John McCain (R) NO

Arkansas
Blanche Lincoln (D) NO
Pryor, Mark - (D) NO

California
Barbara Boxer (D) NO
Dianne Feinstien (D) NO

Colorado
Wayne Allard (R) YES
Ben Campbell (R) NO

Connecticut
Christopher Dodd (D) NO
Joseph Lieberman (D) NO

Delaware
Joseph Biden Jr. (D) NO
Thomas Carper (D) NO

Florida
Bob Graham (D) NO
Bill Nelson (D) NO

Georgia
Saxby Chambliss (R) YES
Zell Miller (D) YES

Hawaii
Daniel K. Akaka (D) NO
Daniel Inouye (D) NO

Idaho
Larry Craig (R) YES
Mike Crapo (R) YES

Illinois
Richard Durbin (D) NO
Peter Fitzgerald (R) YES

Indiana
Evan Bayh (D) NO
Richard Lugar (R) YES

Iowa
Charles E. Grassley (R) YES
Tom Harkin (D) NO

Kansas
Sam Brownback (R) YES
Pat Roberts (R) YES

Kentucky
Jim Bunning (R) YES
Mitch McConell (R) YES
Louisiana
John Breaux (D) NO
Mary Landrieu (D) NO

Maine
Susan Collins (R) NO
Olympia Snowe (R) NO

Maryland
Barbara Mikulski (D) NO
Paul Sarbanes (D) NO

Massachusetts
Edward Kennedy (D) NO
John Kerry (D) Did Not Vote

Michigan
Debbie Stabenow (D) NO
Carl Levin (D) NO

Minnesota
Mark Dayton (D) NO
Norm Coleman (R) YES

Mississippi
Thad Cochran (R) YES
Trent Lott (R) YES

Missouri
Talent, James (R) YES
Christopher Bond (R) YES

Montana
Max Baucua (D) NO
Conrad Burns (R) YES

Nebraska
Charles Hagel (R) YES
Nelson, Ben (D) YES

Nevada
John Ensign (R) YES
Harry Reid (D) NO

New Hampshire
Judd Gregg (R) YES
John Sununu (R) NO

New Jersey
Corzine, Jon (D) NO
Frank Lautenberg (D) NO

New Mexico
Jeff Bingaman (D) NO
Pete Domenici (R) YES

New York
Charles Schumer (D) NO
Clinton, Hillary (D) NO

North Carolina
John Edwards (D) Did Not Vote
Elizabeth Dole (R ) YES

North Dakota
Kent Conrad (D) NO
Byron Dorgan (D) NO
Ohio
Mike DeWine (R) YES
George Voinovich (R) YES

Oklahoma
James Inhofe (R) YES
Don Nickles (R) YES

Oregon
Gordon Smith (R) YES
Ron Wyden (D) NO

Pennsylvania
Rick Santorum (R) YES
Arlen Specter (R) YES

Rhode Island
Chafee, Lincoln (R) NO
Jack Reed (D) NO

South Carolina
Ernest Hollings (D) NO
Graham, Lindsey (R) YES

South Dakota
Thomas Daschle (D) NO
Tim Johnson (D) NO

Tennessee
William Frist (R) YES
Lamar Alexander (R) YES

Texas
John Cornyn (R ) YES
Kay Bailey-Hutchinson (R) YES

Utah
Robert Bennett (R) YES
Orrin Hatch (R) YES

Virginia
Allen, George (R) YES
John Warner (R) YES

Vermont
James Jeffords (I) NO
Patrick Leahy (D) NO

Washington
Cantwell, Maria (D) NO
Patty Murray (D) NO

Wisconsin
Russell Feingold (D) NO
Herb Kohl (D) NO

West Virginia
Robert Byrd (D) YES
John D. Rockefeller IV (D) NO

Wyoming
Michael Enzi (R) YES
Craig Thomas (R ) YES

Sign our petition and tell them how disappointed you are in them by clicking here:
http://www.cc.org/FMA/pet2-fma.php
“I'm Disappointed. And I Vote!”


P. S. - As a grassroots organization we depend on your generous support, not large donors. Please consider making a contribution to allow us to keep up the fight by visiting us at: http://www.cc.org/donate7142004.htm


Christian Coalition of America
P.O. Box 37030
Washington, D.C. 20013

www.cc.org Telephone: (202) 479-6900
Fax: (202) 479-4262
--------------------------------------------------------------------------------


Dagens bibelord
Jos 24, 14-15:
14 Så frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren!
[2M 20: 3. 5M 10: 12. 1SAM 12: 24. Pred 12: 13. Esek 20: 7.]
15 Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.


Fredag, July 16, 2004

Dagens bibelord
Sal 89, 1-7:
1 En læresalme av Etan, esrahitten.
2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, med min munn vil jeg forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.
[101: 1. 119: 90.]
3 For jeg sier: Miskunnhet står fast til evig tid. I himmelen grunnfester du din trofasthet.
[103: 17. 119: 89.]
4 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, min tjener David har jeg gitt et løfte med ed:
5 Til evig tid vil jeg grunnfeste din ætt, jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
[61: 8. 72: 17. 132: 11. 2SAM 7: 12-16. Jes 55: 3. Luk 1: 32, 33.]
6 Himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
[8: 2. 19: 2. 29: 1, 2. 97: 6. 103: 20, 21.]
7 For hvem i det høye kan lignes med Herren? Hvem blant Guds sønner er Herren lik -
[86: 8. 113: 5.]


Torsdag, July 15, 2004

KLIPP FRA www.missionsprovinsen.se: VÄLKOMMEN TILL MISSIONSPROVINSEN I SVERIGE
VÄLKOMMEN TILL MISSIONSPROVINSEN I SVERIGE

Missionsprovinsen är en kyrklig struktur för framväxande nya gudstjänstgemenskaper i Svenska kyrkans andliga tradition med möjlighet till prästvigning och biskoplig tillsyn. Missionsprovinsen är också ett nätverk till stöd för bekännelse-, väckelse- och missionsrörelser.

Med Bibeln som grund och Guds rikes utbredande som mål bildades efter flera års planering Missionsprovinsen den 6 september 2003. Detta skedde mot bakgrund av att många känner en andlig hemlöshet i Svenska kyrkan och att de många i Sverige inte vet vägen till frälsning.

Här på Missionsprovinsens hemsida vill vi informera om vad Missions-provinsen är, vilken målsättning, vilka visioner och vilka aktuella projekt vi har.

Missionsprovinsen är ännu under uppbyggnad och mycket återstår att göra innan organisationen fått en fungerande form. Men genom att gå in på länkarna här till vänster, så kan man se var vi befinner oss i arbetet.


Leserinnlegg fra Bjarne Kydland: Er skapelsesberetningen poesi?
Jeg sikter her til Jon Kvalbeins (J.K.) kronikk i Dagen for 7. juli kalt: Skapelsesberetningen er Guds vilje.
Her doserer, for det meste, Jon Kvalbein, som om han skriver til lettpåvirkelige og -bevegelige tenåringer. Det går vel ikke an å si naive, ennskjønt mange er vel kan hende det også. De fleste unge har selvsagt ikke enda tilegnet seg de store bibelkunnskaper.

For å nevne et eksempel brukt av J.K. trekker han fram Jes. 55,12 og sammenligner dette med skapelsesberetningen, og kaller den poesi. Her står det slik: ”For med fryd skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene.” Min innvending: Finnes det et eneste menneske som noen tid har lest dette for å være noe annet enn uttrykk for frelsesopplevelsen. Redning for den fortapte? Ennskjønt, det var en gang et esel som snakket. 4. Mos. 22:28. Se også Rom. 8:19. ”For skapningen venter og lengter - - - -.”

I kronikken begynner J.K. med slike og lignende ting: ”Gud skapte lys av intet.” Da får en spørre: Er for eksempel 6 dager mindre enn intet? Til dette vil jeg sitere bibelord som for eksempel Salme 39:9: som sier: ”Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.” Og Guds åndepust blåste livets ånde i Adams nese (1. Mos. 2:7) (i et øyeblikk, min mrkn.), men siden tar utviklingen 9 måneder. Videre sier J.K. ”Det som vi leser her, i 1. Mos. 1. kap. er skrevet slik at det kan forstås”. Da får en spørre: Skulle Gud ha problemer med å gjøre seg forståelig for mennesker dersom han ville fortelle om det han faktisk gjorde? Hvorfor skulle han da bruke poesi, som bare roter det hele sammen så vi til slutt ikke vet hva vi skal tro?

Siden kommer J.K. med mer ”vitenskap”. ”I Job 9,6 leser vi om Gud som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter skjelver.” En får spørre: Skjedde det slik? En kan være tilbøyelig til å mene at nettopp dette er poesi. Likevel, leser vi om at solen stod stille i Gibeon: Josva 10,12: ”På denne dagen da Herren gav amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren, han sa så hele Israel hørte det: Stå stille sol i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal.”
Likeens henviser J.K. til Høysangen 7:2, som et prov på poesi, men ikke til Predikerens kap. 12.

”Men Guds dager svarer ikke til våre dager,” sier J.K. Rett nok står det i Åp.21:17 om menneskemål, som også er englemål, men i 1. Mos. kap. 1 står det: ”Og det ble aften, og det ble morgen - - .” Slik sier Bibelen det om tiden både før og etter at de store lys var tent på himmelen, på dag tre. Hvorfor skulle Bibelen berette om Guds dager og mål (evigheten) før og så, etter et par dager bruke tidens og mennesket dagemål, først etter at han hadde gjort solen og månen? Gud er jo selv Lyset. Solen og månen er lyset.

Så sant tiden var trått i kraft/funksjon, i og med skapelsen, så er her snakk om menneskets dagemål.
Det er en universell og kurant sak, at Gud er fra evighet og til evighet, og har og hadde nok av årmilliarder, etter menneskemål, men, Bibelen beretter: Alt til sin tid. Pred. 3:1.

J.K. er freidig nok til å si at de som ikke tolker Bibelen etter hans hode sitter fast i egne fordommer. En må jo ha lov å spørre hvem som sitter fast. Jeg vil påstå at når det berettes om dager til mennesker så må det dreie seg om menneske-dager, ellers ville Guds Ord ha gitt beskjed om hva det dreier seg om, slik som for eksempel i Åp. 21:17.

Slik sett påstår jeg at min tro er mer bibelsk enn J.K.`s tolkning, som faktisk begrenser Gud. Utviklingen skal ha brukt milliarder og atter milliarder av år og det hele framstår etter slumpetreff på slumpetreff og tilfeldighet på tilfeldighet. Gud skaper lyset av intet og siden rotes det hele isammen.
Dette får meg til å tenke på hvordan muslimene, etter Koranen oppnår sitt paradis, idet de bruker den motsatte fremgangsmåten av hva Bibelen lærer. Islam elsker og fremmer døden i stedet for Livet.

Med hilsen Bjarne Kydland



Dagens bibelord
Apg 16, 6-10:
6 De drog så gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd fra å tale Ordet i Asia*.
[Rom 16: 5. 1KOR 16: 19.] [* den romerske provinsen Asia, den vestlige delen av Lilleasia.]
7 Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov.
8 De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas.
9 Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som stod der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
10 Da han hadde sett synet, prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.


Onsdag, July 14, 2004

Darwinisten og Jesus - Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit
Bibelen kolliderer kraftig med denne verdens tenkning allerede på sine første blader. I 1. Mosebok kapittel 1 brukes uttrykket «- hver/t etter sitt slag» hele 8 ganger! Dette understreker at Gud skapte til gress, urter, frukttrær, vingede fugler, sjødyr, mennesket til mann og kvinne m.m.

Så, la oss se på hva en neodarwinist hevder. Han hevder at det har vært en utvikling i fra en ursuppe. Mennesker i dag blir altså fortalt at de stammer fra en ursuppe som fra vann (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) ved hjelp av energi gav verden organiske molekyler deretter aminosyrer og til slutt et replikasjons-molekyl som skulle ha ført til liv. Er det noe mening med livet da?

Vi ser at kollisjonen med Bibelens ord er uunngåelig. Her er det ikke rom for å samkjøre de to trosretningene. Det ene er Guds inspirert det andre er menneske inspirert, og dermed styrt i fra avgrunnen. Vi har ikke hatt en utvikling slik det hevdes fra mange hold. 1. Mosebok setter også en effektiv stopper for ”Big Bang” modellen.

Det er sagt at Djevelen har tre doktriner som han vil ha oss til å praktisere/tro.
Den første er: Jeg (Satan) finnes ikke. 2. Det er ikke så farlig. og 3. Alt som kan gjøres skal gjøres. Vi ser at disse tre setningene kan samles i en: Uten Gud, er ingenting synd og dermed er alt tillatt.

Dette er også livslover når det henspeiles på vår bibelforståelse. Djevelen vil at vi ikke skal tro Guds ord, og dermed vil han si at en samkjøring (i ulike variasjoner) av de to syn på verdens tilblivelse vil være godt nok. Ser vi det i dag?

Det èr et genetisk potensiale i enhver organisme for å tilpasse seg sine ytre betingelser innen visse grenser. Utsettes et menneske for ekstrem kulde eller varme vil det dø. Ved mindre temperatursvingninger er vi i stand, bla fysiologisk, å tilpasse oss de rådende forhold. Vi utvikler oss ikke til en isbjørn av den grunn (makroevolusjon).

Det er det allerede eksisterende genetiske potensialet i vårt arvemateriale, skapt av Gud, som avgjør hvor godt vi skal klare oss. Det er biologisk umulig å få ei mus til å bli en elefant bare vi tar tiden til hjelp. Eller, mer presist, en ur-celle til et menneske. Det skal en sterk vantro til for å tro dette.

I 1. Mosebok 2, 2 står det skrevet «Og Gud FULLENDTE på den syvende dag DET VERK som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning han hadde gjort.» Verket var altså fullendt! Hans verk var altså FERDIGSTILLET slik Gud ville ha det, og se, det var såre godt.

Mange klamrer seg til evolusjonen i dagens Norge, de kjenner ikke sin besøkelsestid når Jesus kaller dem til omvendelse fra sin synd. En tror på evolusjonen som sier at Gud er død, han finnes ikke. Men Guds ord er klart. Guds Ord er helt nøyaktig, slik at «-HVERT ETTER SITT SLAG», gir ikke makroevolusjonen noe spillerom. Hvordan skulle det ha blitt i Himmelen om Gud hadde sett mellom fingrene med sitt Ord og ikke alt Han sa var nøyaktig og helt riktig, da ville synden også fått sin plass der. Da ble ikke Himmelen fullkommen, hvilken fremtid vi da hadde i vente! Tenk over det.

Det er prinsipielt bare en måte å møte vranglæren på i dag og det er å vise til hva som står skrevet i Bibelen. Det gjorde Jesus når Fristeren møtte ham. Jesus lot seg ikke friste. Vi derimot, falt i Paradis nettopp fordi vi ikke møtte Djevelen med Guds Ordet. Nøkkelen til vekkelse blant oss ligger også i dette forholdet, fordi «Så sier Herren!» gir ikke mennesket rom for å stille seg likegyldig til sin Frelser.

”Synden har bare to steder å være. Enten er den hos deg og henger om halsen på deg, eller så ligger den på Kristus, Guds lam. Hvis den ligger på ryggen din, er du fortapt; men hviler den på Kristus, er du fri og frelst. Grip nå det du vil.» (Luther)


Om å arbeide på sin egen undergang - Av Trygve Einar Gjerde
FOR DET FOLK OG DET RIKE SOM IKKE VIL TJENE DEG (ISRAEL), SKAL GÅ TIL GRUNNE, OG FOLKESLAG SKAL BLI LAGT ØDE. Es. 60, 12.

Dette skriftsted fra vår kjære Bibel er i dag i ferd med å gå i oppfyllelse. Vi ser også av Jer. 25. kap. at Nordens konger skal bli rammet. Alle de land som går mot Israel og lyver og baktaler dem, legger onde råd mot dem og til slutt vil dra opp i samlet flokk mot dem, de skal alle på denne dag gå til grunne (Esek. Kp. 38 og 39; Åp. 20, 8 – 9). DE SETTER SIN LIT TIL USANNHET OG TALER LØGN, DE HAR UNNFANGET ULYKKE OG FØDER ELENDIGHET. Es. 59, 4 (les hele kapitlet).

Norge og dets regjering arbeider i dag med flid på sin undergang i sin motstand og løgn mot Israel. All motstand og forakt mot Guds Ord fører en dag til undergang for dem som øver slik styggedom. Våre ugudelige lover som: likestillingslov, fosterdrapslov, partnerskapslov og andre lover som ikke samstemmer med Guds Ord, er intet annet enn den norske regjerings arbeid på sin og sitt folks undergang. Å motarbeide Guds Lov og Guds folk Israel er ett og det samme: en vederstyggelighet for Herren.

Vend om, vend om, du norske folk, gjør bot, kle deg i sekk og aske, for dommen over deg er nær, om du nå ikke omvender deg og bekjenner dine synder og ser hvor du har falt fra!
(Joh. Åp. 2, 4 – 5)

Trygve Einar Gjerde,
5440 Mosterhamn.


Dagens bibelord
1 Kor 15, 6-11:
6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
[Mark 16: 14. Luk 24: 34, 36. Joh 20: 19, 26. Apg 7: 56.]
7 Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.
8 Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.
[Luk 24: 50. Apg 26: 14.]
9 For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.
[9: 1. Apg 8: 3. 9: 1, 3-5. Gal 1: 13. Ef 3: 8. 1TIM 1: 13, 15.]
10 Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
[3: 10. Rom 15: 18, 19. 2KOR 11: 23. 12: 11, 12. Ef 3: 7, 8.]
11 Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.


Tirsdag, July 13, 2004

Dagens bibelord
Joh 1, 43-51:
43 [NB88: 44] Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg!
[Matt 4: 19. 16: 24. 19: 21.]
44 [NB88: 45] Filip var fra Betsaida, fra Andreas' og Peters by.
45 [NB88: 46] Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.
[Jes 53: 1 ff. Sak 6: 12.]
46 [NB88: 47] Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
[7: 41, 42.]
47 [NB88: 48] Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.
[Sal 32: 2. 73: 1. Rom 9: 4.]
48 [NB88: 49] Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.
49 [NB88: 50] Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!
[11: 27. 12: 13. Matt 14: 33. 16: 16. 27: 42.]
50 [NB88: 51] Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!
51 [NB88: 52] Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.
[1M 28: 12. Matt 4: 11. Luk 22: 43. 24: 4.]


Mandag, July 12, 2004

Dagens bibelord
Joh 1, 35-42:
35 Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler.
36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!
[v. 29. 2M 12: 3 ff. Jes 53: 4, 7, 12. Matt 8: 17. 1KOR 5: 7. 1PET 1: 19. Åp 5: 6, 9, 12.]
37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.
38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? [NB88: 39] De sa til ham: Rabbi - det betyr Mester - hvor er ditt herberge?
39 [NB88: 40] Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han hadde sitt herberge. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 [NB88: 41] Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus.
[Matt 4: 18]
41 [NB88: 42] Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus.
[4: 25, 26. Matt 1: 16. 16: 16, 17.]
42 [NB88: 43] Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.
[21: 15-17. 1KOR 1: 12. 3: 22.]


Søndag, July 11, 2004

6. SØNDAG ETTER PINSE: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Matt 16, 13-20:
13 Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
[Mark 8: 27 ff. Luk 9: 18 ff.]
14 De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene.
[14: 2. 17: 10. 21: 11. Mark 6: 14 ff. Joh 1: 21.]
15 Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn.
[14: 33. Joh 6: 69. 11: 27. Apg 8: 37. 9: 20. 1JOH 4: 15. 5: 5.]
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.
[11: 27. Gal 1: 16.]
18 Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
[Joh 1: 43. Ef 2: 20.] [* Petros (aram. Kefa) betyr klippe.]
19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
[18: 18. Joh 20: 23. Åp 3: 7.]
20 Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias.
[17: 9. Mark 1: 44.]

LESETEKST, Jer 1, 4-10:
4 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
5 Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.
[Sal 139: 15. Jes 49: 1. Gal 1: 15.]
6 Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung.
[2M 4: 10. 1KONG 3: 7.]
7 Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
[Esek 3: 17.]
8 Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.
[15: 20. Jes 41: 10. Esek 2: 6. 3: 9.]
9 Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.
[5M 18: 18. Jes 6: 7. 51: 16.]
10 Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.
[18: 7, 9. 31: 28. Matt 15: 13.]

LESETEKST, 1 Pet 2, 4-10:
4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,
[v. 7. Sal 118: 22, 23. Jes 28: 16. Matt 21: 42. Apg 4: 11. Ef 2: 20.]
5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
[2M 19: 6. Jes 61: 6. Rom 12: 1. 1KOR 3: 16. Ef 2: 21, 22. Heb 13: 15, 16. Åp 1: 6.]
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
[Jes 28: 16. Rom 9: 33. 10: 11. Ef 2: 20.]
7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.
[Sal 118: 22. Jes 8: 14. Matt 21: 42. Luk 2: 34. Apg 4: 11.]
8 Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt.
[Jes 8: 14. Rom 9: 32.]
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,
[2M 19: 6. 5M 7: 6. Jes 43: 21. Ef 1: 14. Kol 1: 13. Tit 2: 14. Åp 1: 6. 5: 10.]
10 dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.
[Hos 1: 6, 9. 2: 23. Rom 9: 25. Ef 2: 4 ff.]


Fredag, July 09, 2004

KLIPP FRA dagen.no: Vil ha kenyansk biskop
Vil ha kenyansk biskop

Det nye bispedømmet i Sverige ønsker Walther Obare fra Kenya som sin biskop. Han deltok i sommer på Misjonssambandets generalforsamling i Kristiansand som utsending fra den lutherske kirke i landet.

Av Ove Eikje



Walther Obare, som er ønsket som biskop til det nye bispedømmet i Sverige, kommer frra Vest-Kenya og har vokst opp i den lutherske kirken.
Foto: Espen Ottosen

– Jeg opplevde denne samlingen i Sverige både som alvorlig og gledesfylt, sier Thor Henrik With, nestformann i Forening for Bibel og Bekjennelse (FBB), til Dagen. Han var til stede da det nye bispedømmet innen Svenska Kyrkan ble stiftet på lørdag. Denne misjonsprovinsen vil ikke bryte med statskirken, men drive indremisjon innenfor nåværende kirkeordning.

Observatørstatus
With opplyser at han deltok på stiftelsesmøtet fordi FBB har fått obervatørstatus i støtteforeningen for misjonsprovinsen.
– Denne samlingen springer ut fra den meget vanskelige åndelige situasjonen som klassiske kristne opplever i Svenska Kyrkan. Det gledelige var at det nå er kommet til et punkt der man kunne ta et skritt mot noe nytt. Dette vil gjøre det mulig for dem som har kall til prestetjeneste – og som ikke tror at kvinneprest-reformen er rett – å bli ordinert og gjøre tjeneste for menigheter som har samme tro. Dermed åpner det seg en mulighet både for menighetsliv og prestetjeneste i Sverige, på tross av den hardhendte måten som Svenska Kyrkan praktiserer kvinneprest-reformen på, sier With.

– Er det aktuelt med et nærmere samarbeid mellom FBB og den nye misjonsprovinsen i Sverige?
– Misjonsprovinsen vil fungere som et eller flere bispedømmer i Sverige, mens FBB er en medlemsforening. Vi ønsker å ha en åpen linje til misjonsprovinsen for å være godt orientert om hva som skjer i et bibel- og bekjennelsestro kirkeliv i Sverige. Den representerer for oss et kirkelig alternativ som svarer mye til det vi står for som bekjennelsesorganisasjon.

Kenyansk biskop
Tor Henrik With opplyser at i første omgang er planen at misjonsprovinsen vil søke kontakt med den kenyanske biskopen Walther Obare i Evangelical Lutheran Church Kenya (ELCK).
– Denne kirken er sprunget ut av misjonsarbeidet som blant annet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Bibeltrogna Vänner i Sverige og en finsk organisasjon har drevet. Biskopen har gode kontakter i Misjonssambandet. Samtidig er han ordinert biskop med svensk medvirkning, så i tillegg til NLMs teologi legger han også en viss vekt på sitt presteembete.

– Er det aktuelt å ha kontakt med denne biskopen også i Norge?
– Forholdene i Sverige har ikke noen klar parallell til situasjonen i Norge. Men hvis noen måtte se samme behov her i landet, blir dette et anliggende for prester eller gudstjenestefellesskap, men det vil ikke gjelde for vår forening, svarer Tor Henrik With. DAGEN

Publisert 10.09.2003

Ansvarlig redaktør: Odd Sverre Hove
E-post: redaksjonen@dagen.no
Adresse: Postboks 2394, Solheimsviken, 5824 Bergen
Tlf. 55 55 97 00

Dagen.no er utviklet av Kommunion - mer enn kommunikasjon


Dagens bibelord
Mark 6, 7-12:
7 Han kalte de tolv til seg, og begynte å sende dem ut, to og to. Og han gav dem makt over de urene ånder.
[Matt 10: 1 ff. Luk 9: 1 ff. 10: 1.]
8 Han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav på veien - ikke brød, ikke skreppe, ikke kobberpenger i beltet.
9 De skulle ha sko på føttene, men ikke ha på seg to kjortler.
10 Og han sa til dem: Når dere tar inn i et hus, så skal dere bo der til dere reiser fra stedet igjen.
11 Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så dra derfra, og rist av dere støvet under føttene til et vitnesbyrd mot dem.
[Matt 10: 14. Apg 13: 51.]
12 De drog da ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg.


Torsdag, July 08, 2004

Carl Fredrik Wisløff er død - Av Jørgen Høgetveit
Professor, dr. theol Carl Fr. Wisløff har lagt ned vandringstaven her på jord i en alder av 95 år. Han fikk slag og døde med flere av barna sine hos seg. Stort er tapet av en hyrde og lærer man knapt har hatt i Norge i nyere tid.

Wisløff var født i Drammen den 31. desember 1908 av foreldrene Nils Fredrik Wisløff og Dagny Johanne f. Waalmann. Han ble gift med Ingrid Bruun og de fikk fire barn. Hun levde hos han etter Skriften som den gode "medhjelper" til det store arbeidet med Bibel-oversettelsen var ferdig. Da døde hun, i 1988.

Etter eksamen artium tok han teologisk embetseksamen i 1931, praktikum i 1932 og ordinert til prest i Den norske kirke og startet sin prestetjeneste i Vaterland kirke i Oslo - hvor han mottok rike impulser i samarbeidet med Anna Jensen for de mest forkomne i samfunnet. Han ble sterkt engasjert som sekretær i Student- og Gymnasiastlaget og arbeidet for de neste generasjoner lå han alltid sterkt på hjertet.

I 1940 ble han sogneprest i Birkenes i Aust Agder og fikk der lære å kjenne og sette pris på det kristne lekfolk - som han senere kom til å stå stadig nærmere. Da noen Osloakademikere begynte å omtale Birkenesfolk - som ble krigsfanger - på en stygg måte - rykket Wisløff ut til deres forsvar. Han kjente dem og gikk god for dem!

I 1947 ble han kalt til Menighetsfakultetet som rektor ved det praktisk teologiske seminar og var der til han i 1961 ble professor i kirke- og dogmehistorie. I denne stillingen ble han til han i nærheten av aldersgrensen trakk seg fra MF i en konflikt om Skriftsynet. I mange år nøt også Fjellhaug skoler godt av hans undervisning - 1 år var han også ved det lutherske seminar i Kobe, Japan.

Doktorgraden tok han ved UIO på "Nattverd og messe" i 1958. Det var en studie over Luthers oppgjør med den romersk katolske messeofferlære - den lære som Luther anså som noe av det verste hos katolikkene. Han skrev også en avhandling om "Oppropet til kristendommens venner" - oppropet til Gisle Johnson og biskop Heuch i deres forsøk på å stoppe de revolusjonæres fremmarsj i Norge. Han skaffet seg etter hvert betydelig kunnskaper både innen dogmehistorie, lutherdommen og liturgien - og hans venner hadde stadig gleden av å konsultere han når man trengte kunnskap på disse områdene - eller hans vurderinger i innfløkte teologiske spørsmål.

Han var en uhyre produktiv forfatter. Jeg hørte en gang at noen spurte hvordan han rakk alt: "Jeg tar vare på halvtimene" var svaret. Utover de utallige artikler og debattinnlegg, skrev han "Jeg vet på hvem jeg tror", "Martin luthers teologi" og i tre bindsverket av Norges kirkehistorie skrev han to av bindene. I tillegg kommer andaktsbøker og oppbyggelsesbøker. De fleste av dem er spredd i store opplag og flere oversatt til en rekke språk.

Men kanskje det viktigste arbeidet gjorde han sammen med Arthur Berg, T. Gilbrandt da de vel alle som sikre pensjonister startet arbeidet - etter en lengre tids debatt - med å gi oss en ny bibeloversettelse. Av debatten gikk det klart fram at Bibelselskapets 1978-oversettelse på aksiomatisk (etter mening) grunnlag var noe de var svært lite glad for. Den spredde seg ikke bare i kirken - men langt inn i organisasjonene ble den godtatt uten særlige motforestillinger. Dette på tross av oversettelsens mange feil og mangler. Det store arbeidet med NB1988 oversettelsen på konkordat grunnlag (ord for ord) ble ferdig i 1988. Etter hvert ble det klart at lekfolket hadde tatt signalene og ventet på deres oversettelse, og oversettelsen erobret stadig større deler av det troende lekfolk, og mang en forkynner og teolog måtte skifte ut sin moderne 1978-oversettelse.

Wisløff reiste land og strand rundt i årevis og vant seg en sikker og trygg tilhørerskare. Man hørte hyrderøsten og lyttet til hans orienteringer og råd i en stadig mer forvirret situasjon. Han hadde en usedvanlig pedagogisk evne - slik at kompliserte teologiske spørsmål og utviklingstrender innen kristenlivet ble belyst på en enkel og klar måte uten at han gikk på akkord med sannheten. I tillegg flettet han inn solid lære, sjelesørgeriske avsnitt - som en merket kom fra hans eget hjerte - derfor fikk man alltid noe både for hjernen og hjertet under hans talerstol.

I 1988 - da oversettelsesarbeidet var over - hadde man inntrykk av at det ble stille omkring Wisløff. Det syntes ikke som man hadde bruk for han mer. Vi i "Akademi for Kristen Folkeopplysning" var på utkikk etter en kapasitet som både kunne lære på Bibelens grunn, hadde oversikt og fagkunnskap til å drive kristen "folkeopplysning" og sendte vår formann tidligere prost Stein Henriksen til Wisløff for å høre om han kunne være med oss på våre seminarer. "Jeg er for gammel" var svaret. "Hvor gammel er du da"? spurte Henriksen - 82 svarte Wisløff - "ikke verre" repliserte Henriksen. Og da ga Wisløff seg og ble med oss i de påfølgende 8 år med rike bidrag - ofte 3 og 4 foredrag med kraft og innsikt. Vi har alt på kassetter for dem som er interessert. Da han nesten passerte 90 år sviktet hørselen så kraftig at han maktet ikke mer. Jeg kjenner knapt en mann som har nyttet sine gaver i trofast tjeneste for Guds rike til siste slutt som Wisløff.

Hans trofasthet for Guds ord fikk vi oppleve i mange taler. Han belyste det nesten bestandig ut fra hva Bibelen sa om seg selv. Bibelens selvvitnesbyrd lå han på hjertet. Bibeloversettelsen er allerede nevnt. Det var bibeltroskapen som drev han også her. Hans nærmeste venner - de som stod han nærmest innen teologien i mange år, har en inntrykk av var Øyvind Andersen og Olav Valen-Sendstad. Det sier jo også en god del.
I kontroversielle spørsmål - hvor han kanskje hadde tatt feil - var han ikke redd for å signalere åpenhet. I skaperteologien hadde han et avvikende syn - men da han ble spurt om Sæbø burde få utgi boken mot evolusjonslæren - konkluderte han med at han i trykkefrihetens navn burde få gi den ut. Det var i tider som var ennå trangere enn nå. Tusenårsriket er også kontroversielt og jeg husker han vandret i stuen hjemme og snakket høyt om saken - drøftende og spørrende - for senere å lese kirkefedrene og skrive flere gode kronikker om saken
Han var på bibelsk grunn - mot kvinnelige prester - deres lære- og hyrdetjeneste. Og da vi gikk ut etter nederlaget i Stavanger - hvor NLM hadde gitt kvinnene stemmerett til Hovedstyret sa han: "Når de ikke vil, så vil de ikke." Han hadde et uoppslitelig humør og koset seg ved gode replikker og var selv ikke snau. En gang han var med oss - var han ved litt ubetenksomhet satt opp tre ganger samme dag. Da han entrer talerstolen for tredje gang kommer det. "Jeg minner forsamlingen om at det er tredje gang jeg inntar talerstolen, og jeg kjenner jo at jeg ikke er åtti år lenger."

Det vil bli et stort savn etter denne stridsmann - som ikke av natur var stridsmann - men som ikke kunne tie når sannhetene fra Guds Ord ble undertrykt og som store skarer flokket seg om for å høre sannhets ord. Vi skal ta vare på den arven han etterlot seg og lyser fred over hans minne.


Leserbrev fra Bjarne Kydland: Ismene
Ragnar Hasting har to analyserende kronikker i Dagen for 3. og 5. juli, om ismenes bedrag. Og det er sant, alle ismene som er nevnt her er og har vært destruktive for alle mennesker. Og, alle har runnet av samme roten. For eksempel: islamisme og nazisme, to sider av samme sak. Begge var tapere i slaget som stod i 10-året mellom 1935 og 1945. Det merkelige er at nazismen ble og blir behandlet etter krigens resultat, som tapere, men islamismen, som har tapt alle kriger til nå ble og blir behandlet som krigshelter og seierherrer.

Hasting regner opp de viktigste ismene og nevner i alt 15, hvis fellesnevner, sett ut fra Skriften, som det eldste manifestet, som vil si noe om menneskets åndelige opphav og hensikt. Siden behandler Hasting noe nærmere fire av disse 15 ismene, nemlig: Muhammedanismen, Sosialismen, Humanismen og Liberalismen.

I dette stykket er i alle fall ikke BA enig med Hating. BA skriver for mandag 5. juli, på side 3: ”Aller farligst er ekstremismen” (det blir den 16.) Og fortsetter: ”Pastor Enevald Flåten i Levende Ord er i beste fall på et historieløst villspor når han drister seg til å sammenligne islam med nazisme. Og dette skriver BA endog avisen må vite at ingen i Koranverdenen kan ha et sikkert håp om de 72 jomfruers paradis uten først å ha blitt en drapsmann av vantro, dvs uskyldige mennesker i verden for øvrig. Det være seg barn, mødre, unge og gamle, før krigspersonell.

Alle sannhetssøkere skulle huske dette: ”Aller farligst er ekstremismen.” Den verste ekstremismen er den som dreper uskyldig liv for å sikre seg selv et paradis.

Heller ikke Erling Rimehaug er enig med Hasting. I VÅRT LAND for 26. juni skriver han, under tittelen: ”Jesu søsken og de farlige muslimene.” Og han fortsetter med det som kalles solskinshistorier. Og heldigvis de finnes.

Men skal vi tro en mann fra den islamske verden, som slev ble en kristen og siden, av frykt for å bli gjenkjent, tok det kristne navnet Mark Gabriel, så er det folk i Yassir Arafats klasse som har forstått Koranen riktig. Mark Gabriel skrev boken: ISLAM OG TERRORISME. La oss i denne forbindelse bare trekke frem stikkordet: ”Nine-eleven” så kjenner vi igjen denne ”terrorklassen.”.

Jeg valgte å gi disse notater i lojalitet mot pastor David Ortiz. Han har et oppslag i Magazinet for onsdag 9. juni 2004, kalt: ”Kristne palestinere trues på livet.” Han fortsetter slik:”FORVERRING. – Etter Oslo-avtalen er situasjonen blitt dramatisk forverret for palestinere som omvender seg til kristen tro, mener pastor David Ortiz som bor på Vestbredden”. Sitat slutt.

Det var fristende å ta med flere sitater, men ett til er helt uunnværlig i denne sammenhengen:
Pastor Ortiz sier: ”Østens muslimer har studert vestens mentalitet og lært seg hvordan den fungerer. (husk det – min mrkn.) Men de vestlige har ikke lært seg islams mentalitet, og lar seg derfor lure av muslimenes sjarmoffensiv.” Sitet slutt. ”Her ligger nemlig hunden begravet.”

Det er min påstand at nettopp dette kjenner ikke Erling Rimehaug til i det hele tatt. Men det kan se ut til at hele Europa er mer eller mindre islamisert. Det kan se ut til at Europa foretrekker islamismen fremfor nazismen. Av lojalitet mot islam vil EU heller ikke vise til sitt judeo-kristne kulturgrunnlag i den nå vedtatte konstitusjonen.

Med hilsen
Bjarne Kydland


Dagens bibelord
Rom 14, 10-13:
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.
[2: 16. Matt 25: 31 ff. Luk 6: 37. 2KOR 5: 10.]
11 For det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud.
[Jes 45: 23. Apg 10: 42. Fil 2: 10.]
12 Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.
[2: 6, 16. Matt 12: 36. 16: 27. 1PET 4: 5.]
13 Derfor bør vi ikke lenger dømme hverandre. Fell heller den dom at ingen må legge noen anstøtsstein eller felle for sin bror.
[Matt 18: 7. 1KOR 8: 9, 13. 10: 32. 2KOR 6: 3.]


Onsdag, July 07, 2004

Leserbrev fra Kristi Rognerud: Noen er sinte
- Eller som jeg fikk inntrykk av på henne/de to som frimodig kom bort for å ”arrestere” meg i går, da jeg skulle til å gå ut av bilen: mange er sinte. På meg. Men hvorfor det? De forsto visst ikke hvordan jeg ”kunne kjøre rundt med den teksten der”! Skjønner jeg ikke at den sårer mange mennesker? Gid. Nei. Den sårer ingen. Tvert imot. For den/du vitner om det som står Skrevet, sier Den Hellige Ånd. Alle kan kontrollere det. Det var jeg som ba deg. ”Dette” er MINE ord, ikke dine. Dømmer de deg, dømmer de meg. Men det vet de jo ikke. For de vil være sine egne guder. Du sårer ikke for å såre. Men for å hjelpe dem ut av djevelens klør. Dette liker den onde dårlig. Du må bare ta den kritikken du da får! Min byrde er lett.

At mange ikke ønsker å bli utfordret av Ham, er ingen nyhet. Det er hver den som på en eller annen måte motarbeider Ordet, som virkelig sårer de åndelig blinde og døve! Alle vranglærerne, ikke minst. - De som virkelig tror at de kan ta ut noe og forkaste noe av det Han sier i sitt Ord. Fordi de blir upopulære om de holder fast på det. De mister jobbene sine, tror de. Antagelig. Derfor tør de ikke si hele sannheten. Bare litt av den. Dermed blir de vranglærere. Og hvorfor skulle ikke da deres menigheter bli totalt forvirret?

Ingen mennesker liker å bli irettesatt. Og iallfall ikke av noen som tror de er bedre en dem, er det ikke det man sier? Vi er så utrolig små og ynkelige og ukjærlige i tanken, at det er aldeles vondt. Men vi tror at vi er så store. Større enn Gud, den treenige. Mange våger faktisk å kverulere med Ham. Så uforstandige er vi egoistiske mennesker. Før det går opp for oss at vi må ydmyke oss og gi den eneste levende Gud rett. De liker ikke eller forstår ikke det Han sier, derfor avviser de Ham. Overalt er det slik. Ikke bare i Hønefoss. Slett ikke. Men du verden hvor kalde, eller enda verre: lunkne, menneskene er også her! De er hjelpsomme, men utrolig uvitende. De har sin egen forstand til gud. Og tror visst at den skal frelse dem?

Vi vil bestemme selv, takk! Typisk barn. Vi vil sjøl avgjøre hva som er rett og godt, og hva som er galt og ondt? Vi selv, altså den onde. For vi er jo overbevist om at er det noen som vet best, så er det: jeg, og dem som er enig med meg, ingen andre. Og i hvert fall ikke de ”fundamentale” kristne. De er helt på jordet, de! Vel, er du nå så sikker på det?

Bare én er god, sier Jesus, Faderen. Men Han er i Faderen. Er DU i Faderen? La deg ikke lede av den onde, men av den gode! For at det skal skje, må du omvende deg. Bry deg ikke om du liker å høre dette, eller ikke. Det er aldeles uvesentlig. Du må la Jesus få komme inn i hjertet ditt! Bare da kan Han få vise deg hvem du er og hva du må og skal, og ikke må og skal, gjøre for å arve Guds rike. Jesus dømmer ingen, sier den ene til meg. Dette sier en som ikke vet bedre. Visst gjør Han det. Men så lenge det er tid, er det tilgivelse å få. Og tid til å omvende seg fra sin synd. Det er nok det Han vil få oss til å forstå når Han sier til kvinnen som ble grepet i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg. Sier Han ikke også: Gå bort, og synd ikke mer!? Altså: Han dømmer oss tilsynelatende ikke. Og aldeles ikke på verdens vis. Jeg tror Han ser at kvinnen nå er blitt et nytt frigjort menneske. Han dømmer oss alle rettferdig, etter vår synd. Både nå i tiden, nettopp det, og på gjenkomstdagen. Vi avgjør vår lagnad selv. Vi kan ikke skylde på noen. Våre gjerninger avslører oss. Vi får akkurat det vi trenger og fortjener.

Vi må vekkes til syndserkjennelse. Og da må vi først vite hva som er synd, ikke sant? Mennesker krever å få leve i syndene, i Jesu navn. Men dette går bare ikke. Gud hater synd. Vi skal vende oss fra synden og syndens herre, ikke være slaver av den eller ham. Vær isteden Guds tjener! Da blir du nemlig overmåtte lykkelig og rikelig velsignet i din daglige kamp.

Kristi Rognerud


Dagens bibelord
Sal 15, 1-5:
1 En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg?
[23: 6. 24: 3 ff. 27: 4, 5. 84: 2, 5. Ef 2: 19.]
2 Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte.
[Jes 33: 15. Sak 8: 16, 17. Ef 4: 25.]
3 Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær.
[50: 19, 20. 3M 19: 16, 17.]
4 Den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord.
[Jos 9: 19. Dom 11: 35. Ord 29: 27.]
5 Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. - Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.
[2M 22: 25. 3M 25: 35, 36. 5M 16: 19. Ord 17: 23. 2TIM 2: 19.]


Tirsdag, July 06, 2004

KLIPP FRA www.kirken.no: Prest i prosjektstilling – Kautokeino
Prest i prosjektstilling – Kautokeino


Nord-Hålogaland bispedømmeråd søker med dette etter prest i prosjektstilling (inntil 3 ½ år).

Presten vil være menighetsprest med Kautokeino sokn som tjenestested og Indre Finnmark prosti som tjenestedistrikt.

Ansvaret for gudstjenester og kirkelige handlinger vil bli fordelt mellom soknepresten og prosjektpresten. Soknepresten er nærmeste overordnede, kfr. ny tjenesteordning for menighetsprester. Stillingen vil få særlig ansvar for arbeidet blant barn og unge i menigheten. Kautokeino menighet inngår ellers i et trosopplæringsprosjekt som omfatter hele prostiet. Den som tilsettes, vil derfor gå inn i et nært samarbeid med prosjektleder for dette prosjektet.

Indre Finnmark prosti inngår i det samiske forvaltningsområdet. Kjennskap til samisk kirkeliv er ønskelig. Søkere som behersker nordsamisk språk vil foretrekkes ved ansettelse under ellers like kvalifikasjoner.

Lønn i still.kode 1464 prest, ltr 43-58. Søknad med vitnemål, attester og referanser må være kommet inn til Nord-Hålogaland bispedømmeråd, postboks 790, 9258 Tromsø innen søknadsfristen 1. juli 2004.


--------------------------------------------------------------------------------
Nord-Hålogaland bispedømmekontor
Postboks 790
9258 TROMSØ
Conrad Holmboesvei 20
Tlf: 77603960
Faks: 77603970
E-post: nord-haalogaland.bdr@kirken.no


Dagens bibelord
Jak 4, 11-12:
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
[3M 19: 16. Sal 15: 3. Matt 7: 1. Rom 2: 1. 1PET 2: 1.]
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?
[Matt 10: 28. Rom 14: 4.]


Mandag, July 05, 2004

Prof. Roberstad og lovgivning - Av Jørgen Høgetveit
All norsk forvaltning - også forvaltning av straffeloven - hviler på Grunnloven som er lov av første grad/rang. Og om Den norske stat og Grunnloven sa professor Knut Robbberstad i "Lærebok i Kyrkjerett - Fyrelesninger på Det praktisk-teologiske seminaret til Menighetsfakultet" 1951 følgende: "I § 2 i grunnlovi er fastett: "Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion" og fortsetter: "Det særskilde innhaldet i § 2 er at staten i seg sjølv er konfesjonell. Det er eit statsfyremål å halde uppe og fremja den evangelisk-lutherske læra."

"Um dette er det ei fyresegn i § 4 og: "Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske religion, håndhæve og beskytte denne." Skyldnaden etter § 4 til å halde uppe og verna statsreligionen gjeld kongen, d.e. Regjeringi. Men etter § 2 har Stortinget ei tilsvarande plikt.”

Disse §§ og lære inneholder et menneskesyn - det kristne høyverdige menneskesyn - som verner mennesket og dets rettigheter. Menneskerettene etter dette syn finner vi igjen i Grunnloven fra § 96 og utover som beskytter mennesket på de sentrale felt av menneskelivet. Det være seg Selvsagt hviler også Straffeloven på det samme fundament - det skjønner man også av det faktum at § 100 er sikret ved at det følger straff etter Straffeloven ved å begå noe av det som § 100 forbyr, osv.

Det skulle derved være innlysende at man ikke kan etablere et nytt åndelig fundament for norsk straffelov - og et fundament som klart bryter med hele den kristne tenkningen som har vært grunnleggende i Norge de siste 1000 år og på en særskilt måte restaurert (derav Restaurasjon - Konstitusjonen) i 1814 ved å innføre en brutaliserende muslimsk sharialovgivning. Det virker desto mer tankeløst i en tid hvor denne åndsretning gjennom en global terrorisme truer den vestlige sivilisasjon å drive et arbeid som svekker Grunnloven og åpner opp for shariaråd m.m.
* * *

Om Knut Robberstad skriver Aft 22.april 1969 til hans 70 års dag: "Det er sagt om folkerettens far, Hugo Grotius, at hans lærdom ikke kunne bli utskrevet om så himmelen hadde vært papir og havet blekk. Farlig er det med store ord, men det er en naturlig grunn for at det faller meg i pennen akkurat nå, ved tanken på at professor Knut Robberstad fyller 70 år. Han hører i all enkelthet til den lille og sterkt eksklusive krets av samtidige om hvem man pleier å si at det er forunderlig hvor megen kunnskap og lærdom det kan være samlet i ett enkelt menneskes hode.

Det sentrale i denne viden har vært lovkunnskap og lovtenkning. Etter en storveis embedseksamen og vanlig juridisk rekruttjeneste som dommerfullmektig, gikk Knut Robberstad inn i JUSTISDEPARTEMENTETS LOVAVDELING." De fortsetter med å omtale hans "imponerende og fruktbare skarpsindighet" som ga "STERKE BIDRAG TIL EN VELORDNET LOVGIVNING OG RETTSPLEIE" De sier at han mer enn andre jurister "TIDLIG BLE BUNDET TIL RETTSREGLER MED NASJONAL OPPRINNELIGHET OG TILKNYTNING TIL VÅR HISTORISKE UTVIKLING OG VÅR NASJONALE SÆRDRAG, KULTURELT og næringsøkonomisk, slik det også senere kom til uttrykk i virksomheten som formann i sivillovbokutvalget.

Knut Robberstads lovgivningskunst og jevne virksomhet som LOVFORTOLKER HAR VÆRT PREGET AV HANS SOLIDE VITEN OM RETTSREGLENES SAMMENHENG - " osv. De fremhever også at han studerte oldnorsk og senere ga ut en bok om "Magnus Lagabøters bylov" og han har gjort mye av vår gamle lov (bl.A. Gulatingsloven) tilgjengelig i moderne språk- så dette er en av vårt lands store rettslærde så vidt undertegnede kan forstå. Han var en rettslærd som maktet å reise mange av "rettshistoriens merkestener" - sier Knut Tvedt i Aft.
J. Høgetveit

* * *

Grunnlovens §§ 95 - og utover:
§ 95. Ingen Dispensationer, Protectorier, Moratorier eller Opreisninger maae bevilges, efterat den nye, almindelige Lov er sat i Kraft.
§ 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.
§ 97. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.
§ 98. Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, bør ingen Afgiftter til Statskassen være forbundne.
§ 99. Ingen maa fængslig anholdes uden i lovbestemte Tilfselde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. For ubeføiet Arrest eller ulovligt Ophold staae Vedkommende den Fængslede til Ansvar.
§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.
§ 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.
§ 102. Huusinqvisitioner maae ikke finde Sted, uden i criminelle Tilfælde.
§ 103. Fristed tilstædes ikke dem, som herefter fallere.
§ 104. Jord- og Brugslod kan i intet Tilfælde forbryes.
§ 105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maae afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.
§ 106. Saavel Kjøbesummer, som Indtægter af det, Geistligheden beneficerede Gods, skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn.
§ 107. Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsettes af det første eller andet følgende Storthing.
§ 108. Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideicommisser maae for Eftertiden oprettes.
§ 109. Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet i en vis Tid at værne om sit Fædreneland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsetnings Anvendelse og de Indskrænkninger, den bør undergaae, overlades til første ordentlige Storthings Afgjørelse, efterat alle Oplysninger ere erhvervede ved en Committee, der udvælges inden denne Rigsforsamlings Slutning. Imidlertid vedblive de nugjeldende Bestemmelser.
§ 110. Naar Rigsforsamlingen har antaget denne Constitution, vorder den Rigets Grundlov. Viser Erfaring, at nogen Deel af den bør forandres, skal Forslaget derom fremsettes paa et ordentlig Storthing og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det næste ordentlige Storthing at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted, eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand, og bør 2/3 af Storthinget være enig i saadan Forandring.


Dagens bibelord
Matt 7, 1-5:
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
[Luk 6: 37 ff. Rom 2: 2 ff. 1KOR 4: 5. Jak 4: 11.]
2 For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt.
[Mark 4: 24.]
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?
4 Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye?
5 Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.


Søndag, July 04, 2004

5. SØNDAG ETTER PINSE: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Joh 8, 2-11:
2 Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem.
[v. 20. 7: 14. Matt 26: 55. Luk 21: 37, 38.]
3 De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne fram for ham.
4 Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor.
5 I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?
[3M 20: 10. 5M 22: 22-24.]
6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.
[Matt 16: 1. 19: 3. 22: 15, 18, 35. Mark 3: 2. 8: 11. 10: 2. 12: 15. Luk 6: 7. 10: 25. 11: 16.]
7 Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne!
[5M 17: 7. Matt 7: 1. Rom 2: 1, 22.]
8 Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.
9 Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der.
10 Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?
11 Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
[3: 17. 5: 14. Rom 8: 1.]

LESETEKST, Sak 7, 8-12:
8 Og Herrens ord kom til Sakarja, og det lød så:
9 Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre.
[8: 16. Hos 12: 7. Mika 6: 8. Luk 6: 36.]
10 Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!
[8: 17. 2M 22: 21, 22. Jer 7: 6. Mika 2: 1.]
11 Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte.
[Neh 9: 29. Jes 65: 12. Jer 2: 27. 32: 33. 35: 17.]
12 Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter. Derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
[1: 2. Jes 48: 4. Jer 5: 3. Esek 2: 4. Dan 9: 11, 12.]

LESETEKST, Rom 2, 1-4:
1 Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.
[Matt 7: 1. Luk 6: 37. 1KOR 4: 5.]
2 Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt.
3 Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme - mener du at du skal unnfly Guds dom?
4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
[Luk 24: 47. 2PET 3: 9, 15. Åp 2: 21.]


Lørdag, July 03, 2004

Bibeltro debattanter og blader og eller - - ? - Av Jørgen Høgetveit
Bibeltroskap og tidsbegrepet

Bibeltro vil de aller fleste av debattantene i skapelsesdebatten være - om de har avvikende syn på Bibelens tale om saken eller ikke. Å være bibeltro kan vel ikke bety noe annet enn å tro det Bibelen sier bokstavelig når det ikke klart går fram av rammene og sammenhengene at det skal forstås annerledes! Saken er nemlig den at sentralt i angrepet på Bibelens fremstilling av skapelsen er TIDSBEGREPET. Hvor Bibelen klart taler om dag a 24 t. og en ung jord ca. 6000 år, der har teologene og den såkalte vitenskapen tøyd dager og jordens alder til millioner av år både med hensyn til de konkrete skaperdager som Bibelen taler om og jordens alder. DETTE ER EN GRUNNFORUTSETNING FOR HELE UTVIKLINGSLÆREN. Det slås fast både av tilhengere og motstandere av utviklingslæren. Det er kompromisset som teologene inngikk med "vitenskapen" for å bli regnet med, selv om man helt inntil for 150 - 200 år siden har regnet som Bibelen gjorde det. Men nå INVADERTE NYE TANKER BIBELEN OG FASTHOLDES I DAG LANGT INN I KONSERVATIVE REKKER. Flere av de bøkene jeg nå har lest, fastslår at det var nettopp ved det Gud sa om "tidsbegrepet" i sitt åpenbaringsord at man nå satte inn støtet: "Har Gud virkelig sagt" dette? Den siste boken som fremhever "tidsbegrepets" sentrale betydning er "GUD SKAPTE. HVORDAN JORDEN BLE TIL " LUNDE FORLAG 2004.
Her skriver forfatteren under avsnittet "TIDENS BETYDNING": "LANGE TIDSPERIODER KAN FÅ EN TILSYNELATENDE USANNSYNLIG IDÉ TIL Å VIRKE SANNSYNLIG. - - - - FAKTISK ER EN SLIK TEORI OM MENNESKETS OPPRINNELSE OG UTVIKLING SELVE GRUNNLAGET FOR EVOLUSJONSTEORIEN." s.106-107.

På hebraisk er ordet for "dag" "YOM" og det er nå fastslått til det ugjendrivelige at det i 1. Mosb. 1 betyr dag à 24 t. Det er det Bibelen sier, det Gud har talt! Andre forståelsesformer og utviklings-tanker i 1. Mosebok hadde man allerede i gammel hedensk gresk tid, noe som ble blankt avvist av de gamle rabbinerne. Både de gamle og nålevende rabbinere, andre godt vitenskapelig skolerte jøder, en rekke dyktige vitenskapsmenn i store kreasjonist-organisasjoner i utlandet samt hjemlig ekspert på hebraisk slår fast at dette er den rette forståelsen av "dag" og at jorden er ung, ca. 6000 år. Og man slår også fast at det er en avgjørende viktig sak å holde fast ved. Dette som "Fast Grunn" omtalte som "sørgelig" at noen forkludret debatten med!

Vi er også fullt innforstått med at når disse falske tankebygninger skal rives og Guds Ord om "Troens første artikkel" komme på plass igjen med sitt fundament i Guds Ord, da blir det leven. Det forteller boken "Gud skapte - " slik: "Den som utforder evolusjonsteorien, bli ofte sett på som en religiøs tulling eller fanatiker. Evolusjonister møter ofte motstand mot sin teori med sinne og en nærmest fiendtlig innstilling." Det har vi allerede møtt flere ganger - fra godt skolerte folk som endatil nekter å debattere med oss! Noe jeg til dags dato ikke engang har møtt i harde politiske miljøer hvor jeg har deltatt i mange år. Samme bok sier også en annen viktig sannhet om mulighetene for å overbevise folk med argumenter: " Det kan være meget vanskelig - selv med de beste argumenter for hånden. Bare Guds Ånd kan åpne sinnet til en person som er åndelig blind." s. 12.

Nå skal man ikke ta motstand så tungt på egne vegne, og det er også en viss hjelp i å høre hva de opplever på troens slagmark i USA. Aft. har store to siders oppslag i sitt bilag 8. mai d.å. og der uttaler en av ICR`s ledere Morris: "I utviklingslæren er mennesket kun et utviklet dyr, fortsetter Morris. - Hvis Bibelen er sann, som vi selvfølgelig tror, er mennesket Guds skapning. Vi søker sannheten, en sannhet som er i samsvar med Guds ord. Dette faller mange tungt for brystet. AKADEMIKERNE STARTER MED Å IGNORERE OSS, FOR SÅ Å GJØRE NARR AV OSS. NÅ ER DE SINTE PÅ OSS, OG SLÅSS MOT OSS. VI GJØR FREMSKRITT!" ICR er i dag en lobbygruppe for kristne konservative i USA, "og kan ta en del av æren for at den bibelske skapelsesberetning møter stor aksept blant amerikanerne. Nylig viste en spørreundersøkelse AT RUNDT 60 % AV DEN AMERIKANSKE BEFOLKNING TROR SKAPELSEN SKJEDDE I LØPET AV SEKS DAGER, MENS NESTEN HALVPARTEN TROR AT MENNESKET BLE SKAPT I GUDS BILDE FOR RUNDT 6000 ÅR SIDEN." SLIKT TRENGER VI OGSÅ I NORGE!

ORDET SIER:
I ca. 1 1/2 år har nå debatten rullet og gått i Dagen og litt mindre i flere andre blader bl.a. Utsyn og aviser. Sannheten er blitt fremholdt en rekke ganger, godt dokumentert både fra Skriften og relevant og overbevisende litteratur. En har ikke noe problem med å innrømme folk muligheten av å ta feil og drøfte saken videre til de og en selv kommer til klarhet og sier - beklager, sannheten var slik. Men når man ikke vil la seg overbevise, men fastholder de bibelstridige tanker - da står man overfor noe farlig og mye verre. Nedenfor tar jeg inn bibeltekstene som omtaler skapelsen i 1. Mosebok 1 og 2. Mosebok 20,10-11. Og div. uttalelser som er fremkommet i Dagen og Utsyn i det siste. Mange flere kunne vært sitert, men det får vi heller komme tilbake til.

1. MOSEBOK 1, v. 1-13: " I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. - - - "Og det blev aften og det blev morgen, tredje dag." Legg merke til at her markeres dagen med et nr., aften og morgen, i tillegg til det som er sagt om "YOM" over. Det vises for øvrig til artikler om saken i "Norges Kommentar-Avis."
2. MOSEBOK 20, v. 10-11: "Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; - - - -
v. 11: "For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dagen, - -." Dette Ord trenger en ikke hebraiske kunnskaper for å forstå. Det er krystallklart og bør være med å belyse dunklere ord om de måtte finnes. Også en rekke andre Ord kunne anføres også fra NT.

En anfører også at "den hele Skrift er innblest av Gud - " ikke bare deler av den. Bibelens selvvitnesbyrd er avgjørende også for en kristen fagmann innenfor de forskjellige disipliner - og fra utlandet ser en at dette er ikke noe problem - om man har en villig ånd. Der ligger det store alvoret som enhver kan prøve seg på. Vi har Skriftens egne skarpe advarsler mot å "legge til og trekke fra" Ordet som er oss åpenbart.

Og la det være klart at de av oss som er blitt overbevist av Ordet og ikke har større tillit til mennesketanken - uansett hvor skarp den måtte være - enn at der de kolliderer med Guds Ord, der må "vitenskapen" og menneskelig kunnskap vike med sine variable hypoteser og teorier inntil de samstaver med Bibelen. Vi bekjenner oss til en allvitende og allmektig Gud. "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom-" Salm 111,10. "Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, - " Ordsp. 1,7. Vi holder oss til Paulus`ord i 1. Tim 6,20-21: "Timoteus! Ta vare på det som er deg overgitt, så du vender deg bort fra det vanlige tomme snakk og motsigelsene fra den kunnskap som falskelig kalles så, som nogen bekjenner seg til, så de har faret vill i troen. "

DAGEN OG UTSYN SETTER PÅ TRYKK
I Dagen har LEKTOR JON KVALBEIN vært en svært aktiv skribent med til dels harde konfrontasjoner. Nå skriver han, og Dagen trykker følgende på kronikkplass den 30. juni 2004 under overskriften: "Darwins tilfeldighetstro er uvitenskapelig" og så kommer det i forbindelse med drøftingen av begrepet "kreasjonist": "Nå definerer ikke Tunstad hva han mener med begrepet kreasjonister. Dersom han med dette vil betegne mennesker som HEVDER AT VERDEN ER SKAPT PÅ SEKS VANLIGE DAGER FOR CA. 6000 ÅR SIDEN, ER JEG INGEN KREASJONIST" (uthev. av meg).

Så kan enhver sammenligne med det som er sagt over og konkludere selv. Dagen har også tatt inn en høyst omtrentlig og mangelfull anmeldelse av boken "Gud skapte" - en anmeldelse av Tore Lund som etter min mening overhode ikke yter boken rettferdighet. Nå har jeg lest det meste av den - og kommer tilbake til den saken. Man undres om man møter denne "kreasjonistinnstilte" boken - med de holdninger som er ref. til fra USA? Boka er etter min mening - så langt jeg er kommet - en utmerket bok som virkelig unge mennesker bør få til hjelp i den norske vantro situasjon!

PROFESSOR KANESTRØM (UIO)
er konsultert på underlig vis av Utsyn i forbindelse med annonseringen av boken "Gud skapte -". Hvorfor man ikke kunne la forlagssjefen Asbjørn Kvalbeins omtale av boken stå i første omgang - samt gi boken en bred omtale - for deretter slippe til kritikerne. Man måtte endatil opplyse om at "Noen av konsulentene til Lunde anbefalte forlaget ikke å gi ut boka"! Nå slipper man til prof. Kanestrøms syn - som for øvrig er velkjent fra Dagens spalter. Utsyn introduserer med bl.a.: "Forfatteren tror at Gud skapte på seks dager. Dessuten sier de at jorda er ung, det vil si rundt 6000 år." Så kommer Kanestrøm på banen med div. utsagn uten å ha lest boken: "ikke mange seriøse forskere som vil hevde noe slikt som dette. - - Dette gjør en påstand om at jorda bare er 6000 år vanskelig å forsvare, sier han" Om vannkappen med sine funksjoner som falt ned fra himmelen og vannet som strømmet ut fra jordens indre og skapte "Syndefloden" sier han - "er svært spekulativt." Han avslutter med: "Jeg mener folk kan bli ført bak lyset av ei bok som denne. Når menneskene som leser boka kanskje senere finner ut at opplysningene i den ikke stemmer, kan det gå på troen løs, mener professor Kanestrøm." Så kan man igjen sammenligne med Bibeltekstene og konkludere selv. De har gjentatte ganger blitt forholdt hva Skriften sier og hva en rekke høyst seriøse vitenskapsmenn i utlandet sier. De er dessuten intellektuelt oppegående menn som ikke har problemer med å lese utenlandsk litteratur, likevel fortsetter de som om ingen andre seriøse motforstillinger finnes på dette grunnleggende punkt om "tidsbegrepet" er slik som Bibelen sier, kristenheten fra gammelt av frem i ca. 1850 mente, rabbinerne mener den dag i dag og som er den rette utleggelse av Skriften og ordet "Yom".

Man forstår mer og mer hvorfor det har gått så galt innen norsk kristenhet og samfunnslivet i vårt arme land. TROEN PÅ ORDET OG GUD SOM SKAPER "TROENS FØRSTE ARTIKKEL" BLIR NOK BEKJENT, MEN HAR BLITT HENGENDE I LØSE LUFTEN FOR UTTALLIGE UNGE MENNESKER som gjennom TV, barneskolen, gymnas (også kristne) og høyskoler og Universiteter har blitt fortalte at, jo vi tror på Skaperen, men ikke slik som Gud har sagt det - for i dag vet vi så meget mer og så mye bedre.
Når man har tatt feil av veien - som mang en har gjort opp gjennom tiden - en selv inkludert - finnes det, som Vigilius sa, bare en mulighet: Gå helt tilbake til der en tok feil av veien - og så slå inn på den rette veien og holde seg der ved Guds nåde til en er helt hjemme. Stien er smal og foraktet - men er likevel den eneste vei som fører helt frem.

På gravstøtten til Søren Kierkegaard står dette gode vers: "Det er en liten tid så har jeg vunnet - så er den ganske strid med et forsvunnet. Så kan jeg hvile meg i rosendale og uavladelig med Jesum tale."


Dagens bibelord
Joh 14, 1-7:
1 La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!
[v. 27. 12: 44.]
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
[Luk 16: 9. 2KOR 5: 1. Heb 6: 19, 20.]
3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.
[14: 18. 17: 24. 1TESS 4: 17.]
4 Og dit jeg går, vet dere veien.
5 Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?
6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
[1: 4, 14. 10: 9. 11: 25. Jes 35: 8. Heb 10: 20.]
7 Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
[8: 19. 12: 45.]


Fredag, July 02, 2004

Leserbrev fra Bjarne Kydland: Forunderlige greier!
Jeg har ofte tenkt som så, at skal jeg nå si noe, skrive noe i pågående debatt må tittelen bli som så: Forunderlige greier! Jeg har opp gjennom årene måttet lære meg forundringens kunst, ikke minst hva gjelder professorer, dosenter, vitenskapsmenn o. a skolerte mennesker med de mest forunderlige tankebygninger vedrørende både Gud og mennesker.

Sist leste jeg Ole Jørgen Anfindsen`s Dagen-kronikk Evolusjon og skapelse, og jeg undres. Personlig har jeg aldri engasjert meg noe særlig i læren om evolusjon og jeg skal heller ikke drøye det ut her. Men, jeg kjenner godt til Darwin og hans trofaste elever og deres 6 milliarder år, (noen nevner færre og andre flere) som da kan tilsvare 6 alminnelige arbeidsdager. Jeg kjenner til at denne tilfeldighetslæren doseres overfor barn og unge i norske læreanstalter. Tragisk, spør du meg.

Det en straks kan merke seg er, at som ellers i spørsmål av denne typen blir forholdene konsekvent snudd på hode. For det første er dette det typiske, eller bedre kanskje, det er det stereotype standpunktet. For Bibelen er en eventyrbok, hevdes det, skrevet av menigheten i ettertid og ikke som den hevder om seg selv skrevet forut for det historiske, eller som jeg kalte det : Det stereotype standpunktet. Alltid motsatt! Antagonistisk. Hvorfor blir evolusjonistene i slik harnisk når mange av oss ikke kan slå følge med dem i deres slumpetreff og tilfeldigheter?

I Bibelen er det skrevet, hevdes det, om 6 vanlige dager fordi dette ville den tids mennesker bedre forstå og oppfatte, ut fra deres verdens- og gudsbilde. Med andre ord: De ville visst umulig kunne ha forstått noe annet, enn det motsatte! Hvordan kan det forklares? På den måten sier evolusjonistene at det ville vært vanskeligere for dem å forstå for eksempel 6 milliarder år enn 6 dager, og derfor måtte Bibelen ”slå av en hvit løgn”, for evolusjonistens buskmenn. Men Bibelen er, meg bekjent skrevet like mye for oss som for de første mennesker. Og evolusjonistene hevder at, da får vi, dagens mennesker, bare leve med dette tullet, om skapelsens 6 dager.

Det vi med sikkerhet kan vite er at alt som i ettertid er utviklet, av mennesker, og som har gitt mennesket det enorme potensialet man ser i dag, av infrastruktur både i luften, ja i himmelrommet med, til lands og til vanns, så står det nitid forskning, planlegging og skarpe hjerner bak. Men, jorden og alt som fyller den, (av levende vesener) hevdes det, og alle klodene og himmelen med det utviklet seg selv i rene slumpetreff! Det finnes ingen hjerne eller vilje bak nettopp det, bare tomme slumpetreff.

Dette snur opp ned på alt i forhold til Bibelen, som hevder at ikke en spurv faller til jorden uten deres Fars vilje.

Den Allvitende står bak alt.

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Dagens bibelord
Ef 2, 17-22:
17 Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.
[Jes 52: 7. 57: 19.]
18 For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.
[Joh 14: 6. Rom 5: 2. Heb 10: 19.]
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
[v. 12. Fil 3: 20. Kol 1: 12.]
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
[Sal 118: 22. Jes 28: 16. Matt 16: 18. 21: 42. 1KOR 3: 10. 1PET 2: 4 ff.]
21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
[4: 16. 1KOR 3: 16.]
22 I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.
[1TIM 3: 15. 1PET 2: 5.]