INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Mai 2003

Lørdag, Mai 31, 2003

KLIPP FRA AFTENPOSTEN: Fant glemte norske nazi-salmer
Roger Lockertsen var på leting etter stoff om salmedikteren Anders Hovden da han kom over et utkast til en ny norsk salmebok som NS-regimet planla å gi ut under krigen.

-Salmeboka glorifiserer Tyskland og legger vekt på blod og kamp. Noen vers av gamle salmer er skrevet helt om, mens andre er blitt tilført små endringer. Totalt sett er det en tydelig tendens til nazistisk ideologi i salmeboka, sier Lockertsen til Vårt Land.

Han er til daglig førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og kom tilfeldigvis over salmebokutkastet i Kirkedepartementets gamle arkiv. Utkastet er utarbeidet av NS-sympatisøren Dagfinn Zwilgmeyer som ble innsatt som biskop av okkupasjonsregimet, og er datert 23. januar 1942. Utkastet ble levert til trykkeri, men aldri utgitt. Zwilgmeyer skrev selv en del av salmene i utkastet som var ment å erstatte Landstads reviderte salmebok, i tillegg til å forandre på flere godt kjente salmer, forfattet av blant andre Petter Dass og Elias Blix.

-Dette er en salmebok som er tinget av Nasjonal samling og nazistene, sier Lockertsen.

Selv i registeret over salmeforfattere finnes tydelige spor av politisk ideologi.
Annonse


Salmedikterne er ikke ordnet alfabetisk, men etter nasjonalitet. Først kommer tyske, så danske, så norske, og videre, islandske, grønlandske, svenske og finske. Først deretter kommer de engelske og amerikanske salmedikterne. Helt til slutt er en dikter fra Madagaskar tatt med.

NS-biskopen Zwilgmeyer er for øvrig representert i dagens salmebok med salmen "Tårnhøye bølger går".

(NTB)


Dear Prolife Activist:
An outrage has occurred…And together, we need to right this wrong.

Randall Terry, the Founder of Operation Rescue, has lost everything because of his work in rescuing babies from abortion. Abortion clinics, Planned Parenthood, NOW, and the ACLU have been suing Randall in court for over ten years. They finally won, and took everything Randall owned. (The recent Supreme Court victory will not return one penny to Randall.

It is our strong conviction that Randall has endured this prolonged conflict not only on behalf of unborn babies, but also on behalf of the entire prolife community.

And it is our strong belief that the pro-life community should join together to replace what was "consumed by the locusts."

We want to restore what the enemy took, and help equip Randall for the battles that lie ahead. In spite of everything he has endured, he is still in the fight.

If you have appreciated and been inspired by Randall Terry's many years of unselfish work for Christ and for the unborn, we encourage you to join us in helping him rebuild his life.

Please make as generous a contribution as possible, would you? $25, $50, or $1,000 if you can, and then show this letter to a prolife friend and your church and ask them if they would like to give to our fund too. (Gifts are not tax-deductible)

Randall has stood in the line of fire for years. Now let's stand up for him. Please do what you can! Make your check out to the Terry Family Trust.

God bless you,

Former Ambassador Alan Keyes
U.S.Congressman Ron Paul, 14th District, Texas
Fr. Frank Pavone, Founding Director, Priests for Life
Rich Buhler, Author, Speaker, Broadcaster
Joe Costello, Pres., Kylea Health and Nutrition
Warren Duffy, Host, Live From LA
Fr. Terry Gensemer, Director, CEC for Life
Norma McCorvey, Roe No More Ministries
Gary McCullough, Christian Communication Network
Rev. Bruce Moore, Pastor, ClearCreek Christian Assembly
Carl Thompson, Head of Operations, PromiseVision

P.S. Make Checks to: Terry Family Trust PO Box 131728, Houston, TX 77219

Randall deeply appreciates whatever you can do, however large or small. To show his appreciation, he’d like to send you his powerful new music CD, “I Believe In You.” This CD also features Phil Keaggy. The rich melodies and moving lyrics will bless your soul. You can hear in the songs how God was faithful to Randall through his darkest times.

Every gift of every size is needed. But if you can give a gift of $35 or more, Randall will send you -– free, no shipping charge -- one copy of the CD.

P.P.S. Below is a letter from Randall's Attorney. . .

Jim Cerbone III, Esq. Attorney At Law

Dear pro-life friend:

I have been one of Randall's attorney's over the past 4 years, dealing specifically with the seizure of various assets and property. (I actually became an attorney in part because of Randall's leadership in Operation Rescue.)

The outrageous fact is this: Planned Parenthood and The N.O.W. have easily cost Randall the loss of over $200, 000. The home was sold, and Randall's equity was given to those who sued him. Bank accounts were seized...they even took his frequent flyer miles. This is a grave injustice, simply because of Randall's peaceful pro-life work.

The danger or any further seizure of assets is now behind Randall, and anything you give is safe from being taken by the Randall's political enemies. I hope that you will give generously to help restore to Randall what the abortion movement took.

Sincerely,

Jim Cerbone III, Esq.


Dagens bibelord
Luk 1, 39 - 45:
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.

40 Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.

42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!

43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?

44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!

45 Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.


Fredag, Mai 30, 2003

GEHENNA ELLER HELVETE? Svar til Tore Lund fra Trygve Einar Gjerde
Tore Lund skriver i Dagen 26/5 at: ”Gjerde kritiserer Bibelens ordbruk!” Dette er jo ikke sant! Jeg ville aldri finne på å kritisere den Herre Jesus som er Ordet selv! Men jeg kritiserer Jervel, biskop Lønning og Tore Lund for at de prøver å bortforklare at det er en evig fortapelse i helvete ved å ”kamuflere” det med ordet ”Gehenna” eller ”géennan” – ”Hades” som blir brukt på grunnspråket (Studiebibelen), for meg og de som er ukyndige i arameisk, gresk og hebraisk! Om vi fra barndommen av hadde en Bibel der dette ord var brukt i stedet for helvete, og alle andre ord var på gresk/hebraisk så ville vi aldri fått med oss at det var noen evig fortapelse, heller ikke noen frelse for den saks skyld. Men hadde vi fra barndommen av vært opplært i disse språk så hadde selvfølgelig ikke dette vært noe problem, og da hadde Gehenna vært et helt naturlig ord å bruke for vi hadde den rette forståelse fra Jesu munn. Hvorfor vil dere ikke også forandre ordet ”Himmel” til det Jesus brukte etter den greske grunntekst ”uranois” - ”tónuranón”? Er det fordi Himmel har en god klang og helvete en dårlig?

Dere begrunner det hele med at helvete kommer fra vår hedenske tid. Dere mener altså at vi må ha et mer kristelig ord for helvete, eller med andre ord djevelen og hans barn må få en mer kristelig evig fortapelse! Jeg er overbevist om at dere ikke skjønner Jesu ord med ”Gehenna”. Han talte i lignelser mange ganger og det er jo ganske visst at når Jesu skulle forklare Himmel og helvete for sine disipler så måtte Han bruke ord som de ”fysisk” kunne forholde seg til, ingen av dem hadde jo vært verken i Himmelen eller i helvete. Denne brennende søppelplassen nær Jerusalem som de sikkert kjente til, var jo et passende eksempel for Jesus å ta frem, men Han mente ikke at djevelen og de fortapte sjeler skulle bli holdt i forvaring i evigheters evighet på denne søppelplass! Nei, sjelen ville lett rømme derfra sammen med djevelen og hans åndehær, men det kan de jo ikke i helvete.

Når Jesu taler om den rike mann og Lasarus, så er ikke det en lignelse, men to fysiske personer som han forteller om livets utgang for (Luther), og her bruker Jesu ordet ”Hades” som er oversatt med ”dødsriket” i Studiebibelen. Luther oversatte det med helvete (etter norsk oversettelse). Sammenhengen i det Jesu her forteller viser også at det er helvete det er snakk om. Skulle det være noen vanskelighet med å bruke den betegnelse for den plass som all hedenskap og styggedom skulle havne i til evig tid, når den hedenske tid enda til innrømmet at det var en slik plass? Husk det Tore Lund, at det er ikke alle steder at det ”fysiske ord” Jesu utaler som er det egentlige Guds Ord, men det er meningen bak. Dette sier jo Jesus selv i Joh. 16. Men Han måtte skjule det for de vise og forstandige (i egne øyne) for at de ikke skulle fatte det, men åpenbarte det for de umyndige! (Mat. 11, 25; Luk. 10, 21) Derfor de mange lignelser!

Jeg kan ikke fortsette denne diskusjon fordi jeg reiser ut på sjøen, men jeg vil stille deg spørsmålet: Tror du at det finnes en evig fortapelse, Tore Lund? (Ja eller nei).

Trygve Einar Gjerde,
5440 Mosterhamn.


Dagens bibelord
Mark 16, 19 - 20:
19 Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
[Sal 110: 1. Luk 24: 51. Apg 1: 9. 1TIM 3: 16.]

20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
[Apg 14: 3. Heb 2: 4.]


Torsdag, Mai 29, 2003

KRISTI HIMMELFARTSDAG, dagens bibeltekster
KRISTI HIMMELFARTSDAG, Prekentekst Luk 24, 46 - 53:
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag,
[v. 26. 9: 22. Jes 53: 1 ff. Hos 6: 2. Jon 2: 1, 11. Matt 12: 40.]

47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
[Jes 2: 3. Apg 1: 8. 2: 38. 10: 43. 13: 38.]

48 Dere er vitner om dette.
[Joh 15: 27. Apg 1: 8. 2: 32.]

49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.
[Joel 3: 1 ff. Joh 14: 16, 26. 15: 26. 16: 7. Apg 1: 4. 2: 1 ff.]

50 Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
[Apg 1: 9 ff.]

51 Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen.
[Mark 16: 19. Apg 1: 9.]

52 Og de falt ned og tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
[Joh 14: 28. 16: 22. Apg 1: 12.]

53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
[Apg 2: 46. 3: 1. 5: 42.]

Dan 7, 13 - 14:
13 Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham.
[Matt 16: 27. 24: 30. 25: 31. 26: 64. Åp 1: 7.]

14 Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne.
[4: 3, 34.]

Apg 2, 32 - 36:
32 Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det.
[2: 24. 3: 15. 4: 10. 5: 30. Rom 4: 24. 6: 4. 1KOR 15: 15.]

33 Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører.
[5: 31. 7: 55. Matt 26: 64. Mark 16: 19. Rom 8: 34.]

34 For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
[Sal 110: 1. Heb 1: 13.]

35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
[Matt 22: 44. 1KOR 15: 25.]

36 Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.
[Rom 14: 9. 1KOR 8: 6. Fil 2: 11.]


Onsdag, Mai 28, 2003

RELIGIØSE ASSOSIASJONER - Av Oddvar Berge
Interessant å følge Thor Fennefoss når han i GA pensler ut sine opplevelser slik de har festet seg hos ham gjennom livet
.
Huseieren på His som hadde satt opp utvendig veggskilt vakte oppsikt men ble oppfattet som underlig og spesiell, mens den som hadde montert Blue Masterskiltet ikke blir nevnt. Det skiltet var bare spennende og virket effektivt dragende.

Personlig vil jeg si at det skiltet jeg husker fra His er veggskiltet. Og jeg tenkte – den som har satt opp det skiltet er frimodig. Håper det aldri blir tatt ned.

Jeg tror det skiltet gledet mange, og tydelig er det at det lever i manges erindring. Det har gjort inntrykk, og vi skal huske på at Mesteren selv av mange er oppfattet som den mest aparte og spesielle person historien har kjent. Han som gikk midt gjennom flokken og bort da mengden i Nasaret ville styrte Ham utfor klippen, han lot seg frivillig nagle til korset ved Hodeskallestedet utenfor Jerusalem da tiden var inne for det. Hans korsmerke blir aldri borte heldigvis.

At mange opplever det skremmende og gledesdrepende å bli minnet på Jesu gjenkomst eller de troendes bortrykkelse fra jorden er et faktum. Men bare den gjenfødte ser frem til den dagen med glede og forventning. En akedag på rattkjelke er en avglans av den glede som da blir alle som er nye skapninger i Kristus til del. Men bare de gjenfødte kan se inn i dette håpet med glede og forventning. De har fått et nytt syn av Ånden som gave. Det fører til at noen ikke kan holde sin begeistring tilbake og av og til blir litt aparte og spesielle. Det er bare uttrykk for en indre glede og en forløst trang til å dele gledens håp med flere. Og bare godt ment.

Korset står evig og historisk fast. Veien oppad er banet og fri. Halleluja. Takk og lov!

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


Dagens bibelord
Sal 122, 6 - 8:
6 Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!

7 Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler!

8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg!


Tirsdag, Mai 27, 2003

Gud skapte på 6 dager og hvilte den 7ende - Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, 1640 Råde
Med bakgrunn i to kronikker av prof. Ingolf Kanestrøm (Dagen 20/5-03) og Jon Kvalbein (Dagen 22/5-03) om bl.a. dateringsmetoder, jordens alder og skapelsesdagene, og der det hevdes av Kvalbein at Bibelen ikke er en lærebok i naturvitenskap, har jeg følgende kommentar:
I boken ”Ingen av disse sykdommer” av dr. med. S.I. Millen (Ansgar Forlag, Oslo 1983) kan vi lese i kapittel 3 om at ”Vitenskapen når frem etter 4000 år” og det omhandler da påbudet om omskjæring i 1. Mos. 17, 10-12 som vitenskapen etter 4000 fant ut at førte til en dramatisk reduksjon av kreft i livmorhalsen og i mannens kjønnsorgan i de ekteskap der mannen var omskjært. Omskjæringen skulle utføres den 8. dagen etter fødselen. Vitamin K produseres ikke i normal mengde før 5-7 dager etter fødselen og verdiene av prothrombin er på sitt høyeste den åttende dagen. Dette reduserer dermed risikoen for alvorlige blødninger. Hva Gud vet og vi ikke forsto før etter 4000 år!

Det fortelles også i boken om den unge legen Ignas Zemmelweiss. Han innførte en regel på sin sykehusavdeling om at alle som hadde deltatt i en obduksjon skulle vaske hendene sine omhyggelig før vordende mødre ble undersøkt. Han hadde nemlig oppdaget sammenhengen i at det døde så utrolig mange vordende mødre. Zemmelweiss ble skviset ut av ”det gode selskap” for sine oppdagelser og døde på et sinnssykehus, etter å ha blitt hånet av sine samtidige ”eksperter” og pga skrikene fra døende mødre. Flere år senere ble hans arbeid bekreftet av bl.a. John Tyndall og Louis Pasteur. Du kan lese om de relevante hygieneforskrifter bl.a. i 4. Mos. 19.

Sanitære regler nevnes også i 3. Mos. 13,46 (spedalskhet og karantene), 5. Mos. 23. 12 (hvordan håndtere ekskrementer, lage et toalett) og det er mye mye mer å lese om Bibelens forebygging av angst, revmatisme, bedret kosthold (Daniel 1, 11-16), økologiske prinsipper (for eksempel viktigheten av skogplanting) osv.

Et av hovedpoengene til Jon Kvalbein er: - Men den (Skapelsesberetningen, red. anm) tar ikke sikte på å gi en naturhistorisk beskrivelse av hvordan verden ble til.

Så vidt jeg forstår av eksemplene ovenfor fra Mosebøkene er de svært relevante i en naturvitenskapelig (og nat. historisk) sammenheng. Eksemplene er praktiske og meget konkrete råd om hvordan vi mennesker bør innordne oss i Skaperverket som vi er en del av – og vi leser og forstår dem konkret. Slik også mht skapelsesdagene som 24 timer - hvorfor dette ikke forkynnes og undervises på bibelskoler som Fjellhaug i Oslo (i følge Jon Kvalbein) får skolens ledelse ta tak i. Det er klart at Gud har latt oss få del i sin bruksanvisning for jorden som vi bebor og Gud er ofte meget konkret. Gud forteller oss bl.a. at mennesket ble skapt til sist og at den 7. dagen er hviledagen - det er vel en naturhistorisk beskrivelse som er meget nyttig?

Skapelsesberetningen forstår vi mennesker ikke i hele dens fylde, men i 1. Mosebok kapittel 1 vers 14 – 16 leser vi: ”Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.”

Dette sitatet viser at lyset på himmelhvelvingen skulle være ”tegn og fastsette tider og dager og år”. Det kan vel ikke uttrykkes klarere at vi er i en døgnsyklus i Skapelsen.

Konkret er jo også 7 dagers syklusen i menneskenes tilværelse også ment å vise oss at Gud vil at vi mennesker skal innrette oss etter dette (7 dagers uken) pga vårt forhold til Gud og vår helse, vi trenger bl.a. hvile etter 6 dagers arbeid (ikke 6 perioder): - Og Gud velsignet den 7. dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning,. I Russland prøvde man i sin tid å justere på antall dager i uken (fordi det minnet for mye om Gud med syv dager) – det varte ikke lenge før de var tilbake til 7 dager, det fungerte ikke med noe annet antall en 7!

Prof. Ingolf Kanestrøm forklarer i sin kronikk at ”Det radioaktive grunnstoffet som brukes til datering av et materiale, bør ha en halveringstid av samme størrelsesorden som materialets alder”.
Om jeg har forstått Kanestrøm rett er dette prinsippet bygd på et sirkelargument – og dermed ligger det som forutsetning at vi allerede, sånn omtrent, vet materialets alder før vi skal datere det? Er det vitenskap? Det kan vel heller virke som om man har bestemt seg på forhånd hva resultatet skal bli, slik vi kjenner det fra utviklingslærens geologiske rekke, som benyttes ved landets universiteter og høyskoler? Uansett burde Kanestrøm fortalt leserne at det ligger flere forutsetninger til grunn for dagens dateringsmetoder bl.a. at:
1) Man antar å kjenne sammensetningen av bergarten dvs forholdet mellom en radioaktiv isotop og datter isotopen ved tiden null altså når den ble dannet (og det hevdes å være for flere milliarder år siden).
2) Man antar ha å gjøre med et sluttet system dvs at materialet ikke er blitt påvirket av ytre faktorer eller at vi kan redegjøre for påvirkningen.

Vi vet at disse forutsetningene ikke lar seg kontrollere eksperimentelt og dermed kan ikke den oppsatte hypotese verifiseres (og etterprøves på en vitenskapelig måte) og dermed vil hypotesen forbli på hypotese stadiet. Og dermed vil byggverket grunnlagt på hypotesen også være en hypotese og ingen teori. Det samme gjelder det man kaller Darwinismen.

Det er et godt poeng, i skapelsessammenheng, at mennesket ble skapt fullt ferdig, slik Adam ble det. Kan ikke da en stjerne også ha blitt skapt fullt voksent dvs med lysstråler som rakk ned til jorden ved Skapelsen. Gud er Gud og menneske er menneske og menneske overgår ikke sin Skaper i oversikt over Skaperverket.

Avslutningsvis utfordres Kvalbein og Kanestrøm til å komme med sine synspunkter på hvor lenge mennesket har levd på jorden – det hadde vært interessant. Jeg regner med at man ikke ser på det slik at livet på jorden oppsto ved ”The Big Bang”, som man mener skjedde for milliarder av år siden?

GUDS ORD ER JORDNÆRT OG PRAKTISK OG KONKLUSJONEN BLIR IGJEN AT NÅR BIBELEN UTTALER SEG OM NATURFAGLIGE TEMAER GJØR VI KLOKT I Å TA DET TIL ETTERRETNING OG SÅ FÅR VI LA OSS KORRIGERE AV GUDS ORD UNDERVEIS. DA VIL OGSÅ KRISTUS TROENDE NATURVITENSKAPELIGE STUDENTER FÅ HJELP TIL TROEN PÅ DET DE VEDKJENNER SEG I
DEN 1. TROSARTIKKEL, OG FÅ ET MEKTIG VÅPEN I KAMPEN MOT TANKEBYGNINGER SOM REISES FRA BIBELKRITIKKENS FRONTKJEMPERE SOM DE MØTER I SIN H


HELVETE-GEHENNA - Av Stein Henriksen
I Dagen av 26. mai 2003 angriper Tore Lund Trygve Einar Gjerde for å gå imot Bibelens egen språkbruk ved å foretrekke ordet ”helvete” framfor ”gehenna”. Det er riktig at Det nye Testamentes greske tekst bruker ”gehenna” som betegnelse på det sted de havner i evigheten som har avvist frelsen i Jesus Kristus. Det vil si, de synoptiske evangelier (Matteus, Markus og Lukas) samt Jakob bruker uttrykket.

Selve ordet er ikke gresk. Det kommer av det hebraiske ”Ge hinnom” som betyr Hinnoms dal. Se Josva 18,16. En har også betegnelsen ”ge ben-hinnom” - Hinnoms sønns dal. Denne dalen er beliggende sør for Jerusalem, og har en uhyggelig historie. Det var her man under kongene Akas og Manasse ofret barn til avguden Molok. Det skjedde på den måten at de ”gikk gjennom ilden”. Det vil si, de ble levende brent. Derfor ble Hinnoms dal på Jesu og Det nye Testamentes tid brukt som betegnelse for et sted for en pinefull død ved ild, altså for den evige fortapelse ved den evige ild.

Når det gjelder ”helvete” . er det rett at selve ordet er sammensatt av ”Hel”, navnet på dødsgudinnen i vikingetiden og ”viti” som betyr straff. Helvete kommer da til å stå for ”Hels straff.” Allikevel kommer en ikke til sakens kjerne bare ved denne ordoversettelsen. Det vesentligste er hva begrepet ”helvete” står for i vanlige menneskers bevissthet her i landet. Og da ser vi at den praktiske betydningen av ”helvete” er akkurat den samme som ”gehenna”.Det vil si, det pinens sted de havner i evigheten etter den store dom, som i dette liv har avvist frelsen i Jesus Kristus. Men siden ordet ”helvete” er på en ganske annen måte meningsfullt for vanlige mennesker i går og idag, har de aller fleste bibeloversettelser her i landet brukt ordet ”helvete” og ikke ”gehenna”.

På denne bakgrunnen vil jeg si at Gjerde er den som har saklig rett i ovenfor nevnte debatt.

Ramsland 26. mai 03.
Stein Henriksen.


NYE VEISKILT - Av Oddvar Berge
Ordføreren presenterte lørdag i GA nye anviserskilt for gater og smug i Grimstad sentrum. Bra tiltak.

Vittige tunger var naturligvis raskt ute med å foreslå at passasjen mellom Malde og Igland burde bli kalt Per Svenningsens passasje. Slik Malde ser for seg bruken av passasjen ville den vel like snart bli hetende Svinestien.

Kanskje best i så fall om det ble lagt lokk på hele passasjesaken, og at stien aldri ble åpnet. Noen husker sikkert enda duften av den gamle åpne urinalen på Shellbrygga.

Slik ville også Malde og Igland slippe noen ubehagelig gjennomtrekk seg imellom.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


Dagens bibelord
Jer 29, 4 - 7:
4 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel:

5 Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt!

6 Ta dere hustruer og få sønner og døtre. Og ta hustruer til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre!

7 Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.


Mandag, Mai 26, 2003

Til Norges frihetsdag - Av Jørgen Høgetveit
Løft flagget høyt - det korsets fane
Så fritt det vaier - over Norges land
I rødt og blått med renhets farge
I grønne lier – og over vårblå vann

Fra fjord til fjell – vår frihetsjubel toner
Et Ja, - vi elsker dette fedreland
Der våre fedre kjempet fram de frihetslover
et grunnlovsvern – om kvinne og om mann.

Et frihetsverk – med Kristus i vår midte
En evangelisk arv – som ga oss Guds verdi
Og ordnet livet vårt i helg og virke
Og med en velstand knapt en drømmer tør utsi

For dette - og for sjelers frelse
I dag vi takker Ham - som ga oss alt
For folkefrihet - Han med blodet sitt har vunnet
og korset rødt i flagget vårt har malt.

Jørgen Høgetveit
Koklebygda 19. mai-2003


SANDODDEN FOR ALLE - Av Oddvar Berge
Jeg ser av debatten om Sandodden på Fevik at området er kjøpt i sin tid av Fjære kommune med formål at den skulle gis almuen til disposisjon. Etter kommunesammenslåingen sitter nå Grimstad kommune som forvalter av denne gaven. Hotellets tidligere hytte på vestsiden er solgt fra hotellet til privat bruk. Kommunen har da valget mellom å ekspropiere fra almuen representert ved seg selv, eller fra den private hytteeier på vestsiden.

Et alternativ er å bidra til å skaffe frem en minnelig avtale mellom hotellet og en av partene, eller begge. Muligens kunne en del av hotellets gjestehavn ligge på vestsiden, en del på østsiden. Gjestenes båter ville muligens kunne sikres bedre mot ubudne gjester og tyverier på vestsiden. En avtale med hytteeier ville kunne gi dem bedre bryggeforhold for egen hytte, samt avskjerming mot hotellets bryggeanlegg og passasje.

En tredje mulighet er Lienes anlegg som har vært trukket frem. Dette peker seg i følge innlegg ut som den mest umiddelbare samarbeidspartner for hotellet med minst mulige inngrep på noen kant.

Ekspropriasjon er ingen god løsning i de fleste tilfeller.

Kommunen har en vanskelig oppgave som forvalter av almuens friområde og næringslivets interesser enten sistnevnte er private eller offentlige. I gamle Grimstad by ble almuen sikret gode friarealer ved at et eget interesseselskap tok hånd om å sikre almuen gode friområder ved egne oppkjøp eller andre former for sikre overtakelser. Da forholder kommunen seg i prinsippet til almuen som til en privat grunneiereier og kommunen slipper å forhandle med seg selv i vanskelige saker.

Om kommunen gir hotellet innpass på Sandodden, så griper den inn i og endrer vilkårene for en gave som den selv har gitt bort til almuen og Feviks velforeninger som da også roper høyt i protest.

Uansett er det hverken sundt eller bra å stjele fra hverandre enten det dreier seg om almuen, om private eller om det offentlige. Kommunen bør tilstrebe å forhandle frem tjenlige avtaler med lik respekt for alle parter.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


Hvorfor er Den norske kirke ulydig mot Herren?
Navn Tittel Bosted Grad
Ottersen Leif P. domprost Oslo XI LL
Monstad Nils Egil domprost Arendal I
Gullaksen Per-Otto domprost Fredrikstad XI LL
Verne Lyder Johs. domprost Tønsberg X * LL
Ruud Ivar Johs. prost Oslo X * LL
Rognstad Hans prost Oslo IX LL
Nordbø Per Arnulv prost Kannsund X * BP
Ness Karstein Ivar Prost Indre Nærøy I
Mysen Dag prost Sarpsborg IX LL
Meberg Per Tore prost Hønefoss IX LL
Mathiassen Bjørn prost Melbu X TP
Knudsen Knut August prost Voss X BP
Joachimsen Kjell prost Harstad X * PT
Høyen Tormod prost Jakobsli IV /V EY
Hesselberg Rolf prost Stjørdal X * TP
Eriksen Frode Gunnar prost Moss VII LL
Bolstad Jo prost Grimstad X * LL
Siem Bjørn Martin prost Oslo X * TP
Farsund Gunnar pastoral rådgiver Tromsø X * PT


Dagens bibelord
Luk 11, 9 - 13:
9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
[Matt 7: 7-11. 21: 22. Joh 14: 13. Jak 1: 5, 6. 1JOH 5: 14.]

10 For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.

11 Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken?

12 Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?

13 Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.
[18: 7, 8. Sal 143: 10. Matt 7: 11.]


Lørdag, Mai 24, 2003

POLITI(SK) FRUSTRASJON - Av Oddvar Berge
Politiet skal redusere med 44 stillinger på Sørlandet. Politiets regionale ledelse protesterer høylydt. Likeledes forsvarsadvokat Klomsæt. Noen av mine egne erfaringer med politiet gjør meg frustrert. Vanlig praksis idag er at et overveldende antall saker henlegges etter bevisets stilling etter kortere eller lengre tids saksbehandling. Offeret lider. Anklagede går mer eller mindre fri. Evt. erstatning dekkes opp via forsikring. Så langt ærlige, lovlydige borgere fins er det de som må betale driften av det hele.

Skyldes alle uoppklarte saker
a) politiets udugelighet?, b) manglende kapasitet og bemanning?, c) politisk manglende vilje?

Jeg kan trekke frem saker som det for meg er komplett uforståelig å se henlagt ifølge bevisets stilling. Sakene inneholder elementer av selvopplevd bevisst bevisforspillelse fra politiets side.

Skyldes det
a) politiets instrukser?, b) politiets manglende evne eller vilje?, c) brudd på egne instrukser?.

Er det politiets oppgave å overbeskytte anklagede eller mistenkte ved å f.eks. unnlate aktivt samarbeid med sakens anmelder slik at saken treneres, bevis forspilles og saken kan/må henlegges pga bevisets stilling? Er politiet i egne øyne viktigere enn at saker raskt blir løst og avsluttet uten å måtte henlegges?

Hvilken respekt oppnår politiet slik, og hvilket behov ser derved almuen for et stort politikorps? Er det politiets oppgave å fungere som sosialarbeidere for vanskeligstilte, eller er politiets oppgave i Norge å være lovens håndhever?

Skal politiet kanskje bare fungere som ”trafikkonstabler” i en syndens verden hvor oppgaven først og fremst er å hindre trafikkaos? Slike spørsmål gjør det vanskelig å se om vi trenger flere eller færre politifolk, i hvert fall i forhold til en del type saker.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


U.S. must look to the Bible as real road map about Israel!
WARNING! -- the U.S.-backed "Road Map" not only doesn't lead to peace between Israel and Palestine, it invites God's judgment on America. The plan now being carried out clearly is contrary to God's Road Map -- the Bible.

Your help immediately is needed! Unless you and enough Americans cry out quickly, the U.S. will continue to coerce Israel down a road to disaster. Please go to ChristianPetitions.com and read what is at stake. Here's the address:
http://www.christianpetitions.com/petitions/php?id=198

America absolutely MUST support Israel's right to its land, both spiritually and legally! Why? Because history repeatedly proves the Bible's promise: God deals with nations according to how they deal with Israel.

One of the reasons our nation has been blessed over the years is because America's leaders and people have stood with Israel. Now is not the time to turn on our longtime friend and side with Russia, France, Germany and the U.N. against God.

Accordingly, our nation's top Christian leaders -- Billy Graham, Franklin Graham, Chuck Colson, Bill Bright, Dr. James & Shirley Dobson, Dr. Robert Schuler, Pat Robertson, Rev. Jerry Falwell, Dr. Jack Hayford and Kenneth Copeland to name a few -- are in support of a Bible-based plan that defends Israel, our ally in the ongoing war on terrorism.

It is not too late to detour America from the road to judgment and disaster -- if you act now! Support a petition that urges President George W. Bush to your Congressmen to look to the Bible as the real road map about Israel.

Then, after signing, email everyone you know to help generate the needed outcry from America's majority. Here again is where to act:
http://www.christianpetitions.com/petitions/php?id=198

Mike Evans
President
The Jerusalem Prayer Team

P.S. Sometimes a way looks good, but it's not God's will. And, yes, sometimes God's way doesn't make sense -- at the time. But God is faithful to His people Israel -- always has been, always will be. America needs to reject the quartet's map and get with God's plan. It's
worth a few minutes, isn't it, to help America avoid God's judgment by protecting Isabel. Here's where to act while there's still time:
http://www.christianpetitions.com/petitions/php?id=198


Dagens bibelord
Matt 6, 6 - 13:
6 Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.
[2KONG 4: 33. Jes 26: 20. Dan 6: 11.]

7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.
[Luk 11: 2 ff. 1KONG 18: 26 ff. Pred 5: 1.]

8 Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.
[v. 32.]

9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.
[3M 22: 32. Sal 115: 1. Esek 36: 23. Luk 11: 2.]

10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
[3: 2. 26: 42. Luk 22: 42.]

11 Gi oss i dag vårt daglige brød.
[Ord 30: 8.]

12 Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.
[18: 21 ff. Sal 32: 5. Ef 4: 32.]

13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.
[Mark 14: 38. 1KOR 10: 13. 2TESS 3: 3. 2TIM 4: 18. Jak 1: 13 ff.]


Fredag, Mai 23, 2003

NORGE SOM TERRORMÅL - Av Oddvar Berge
Det spekuleres for tiden i hvorfor Norge av al-Qaida er utpekt som terrormål. Jeg savner mulla Krekars navn i alle forslag som endevendes. Jeg mener å huske at han ikke satte pris på bahandlingen han fikk av Norge etter at hans mulige forbindelser til al-Qaida ble satt i fokus. Det kunne tenkes at al-Qaida på mulla Krekars vegne nå ville markere seg.

Dypere sett har den endring i verdensbildet som nå finner sted sin årsak i Joh.Åp. 12. Der heter det at når det ikke lykkes dragen å knekke Israel, vil den vende seg mot de andre av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. Her stiller USA fremst, men nasjonalt gjelder det alle kristne nasjoner.

Det som kan hjelpe oss ut, er en omvendelse tilbake til Han som er sterkere enn dragen.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


En meget leseverdig bok!
Retten som springer ut fra Magna Carta Libertatis ca. 1200 og som fikk sin avlegger i USA ca. 1776 og fant veien inn i det franske frihetsbrev av 1789 ved at forfatteren av USAs Uavhengighetserklæring satt i Paris som ambassadør - har hatt stor og avgjørende virkning på utformingen av vestens rettsstater - selv om arven ikke har hatt slik virkning på Kontinentet og i Frankrike som nok hadde rettene nedskrevet, men skapte giliotiner og Napoleonskriger. Magna Carta var det også stortingspresident Jørgen Løvland ref. til i sin tale på Eidsvold i 1914 da han mintes Grunnloven og 1814 - ikke Paris. Bakenfor denne retten skimtes igjen mennesksynet og menneskerttene fra Jerusalem. Alt dette og mer til er grundig gjennomgått i boken fra "Kampen om menneskerttene". Du får den fra AKF, Pb. 196, 4734 Evje, akf-evje@online.no kr. 179,-.

Mvh
Jørgen Høgetveit
(sek.)


Troens første artikkel og skaperdager - Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
At Guds Ord står fast også om skapelsen - er av avgjørende betydning for resten av troens fundament. Faller troens første artikkel - faller også de andre. Derfor er det så viktig at ikke naturvitenskap, ideologier eller andre krefter eller tankebygninger får rive ned eller på noen måte anfekte hva Bibelen sier om skapelsen og vår bokstavelige forståelse av den.

I Dagens debattspalter drøftes bl.a. forståelsen av jordens alder og Bibelens tale om skaperdager, om det skal forståes som dager eller perioder. Sist med innlegg av professor ved Universitetet i Oslo, Ingolf Kanestrøm:
1."Hypotesene som gjerne kalles teorier, må testes mot nye observasjoner," skriver han Så vidt jeg har oppfattet, er hypoteser de tanker man gjør seg om et fenomen som skal undersøkes. Så velger man seg en metode for å undersøke fenomenet - og hypotesen blir da verifisert eller falsifisert. Og når disse undersøkelsene er rimelig sikre og kan gjentas av andre - snakker man om en teori. Vitenskapelige teorier har da lengre eller kortere levetid. Metodespørsmålet som brukes for å finne "sannheter" er i seg selv et problem - noe bl.a. dansken Nils Bohr viste gjennom sin Komplementaritetsteori som med forskjellige metoder viste at fenomenet lys - sentralt i skapelsen - kunne være både partikler og bølger, påvist med forskjellige metoder som gjensidig utelukket en av teoriene. Det viser hvor uhyre komplisert virkeligheten er og med hvilken forsiktighet man bør nærme seg Guds skaperverk - spesielt med de naturvitenskapelige metoder som i betydelig grad er kvantitative - mens mange av de store kreative ånder i for eks. kunstverdenen fanger inn helt andre sider av virkeligheten.

2. Men mitt hovedanliggende er det Kanestrøm skriver mot slutten: "Dette viser blant annet at dersom vi sammenholder naturvitenskapelige data med skapelsesberetningen i Bibelen, kan vi ikke tolke skapelsesdagene som dager med 24 timer, men som perioder. Dette samsvarer med det Jon Kvalbein flere ganger har påpekt i Dagen." - - "Naturvitenskapen viser at jordas alder er ca. 4,5 milliarder år. Dette viser at å tolke begrepet dager i Bibelens skaperberetning som seks dager med 24 timer kommer i konflikt med dagens kunnskap."

Til dette er å si at en må fastholde at hvis Gud vet alt, har all makt i himmel og på jord og er suverent over våre tanker, så skal vi være uhyre forsiktig med å skyve til side en bokstavelig forståelse av Bibelen for våre tidsbegrensede teorier. Vi bør forutsette at Gud og Hans åpenbaring alltid har rett om vi forstår det eller ikke, og at "regnefeilen" en dag vil bli oppdaget og vi forstå at Bibelen talte rett. En bokstavelig forståelse bør absolutt være rettesnoren når en av sammenhengen og andre Ord skjønner at ordene skal oppfattes bokstavelig og ikke i en annen eller overført betydning. En slik bokstavelig forståelse kunne jeg ramse opp et utall av eksempler på både innen historie, geografi, biologi, landbruk, medisin osv. Selv om mang en vitenskapsmann har ledd av dette - måtte man etter som årene gikk - igjen gi Bibelen rett! Dette er velegnet kronikkstoff.

I denne sammenheng skal det først sies at ordet for dag i 1 Mos. 1 - i flg. mine kilder - direkte fra grunnteksten betyr dag og intet annet. Det kan i helt andre sammenhenger bety "levedager eller livstid, men ikke periode/tidsavsnitt av utviklingsdimensjoner. Videre i Bibeltekstene finner en at på tross av vitenskapen - som kanskje bare skraper i overflaten i en sådan sak som lys og tid - er det flere fenomen som bare faller på plass ved en bokstavelig forståelse av "dag" forstått som 24 timer.

Videre er det forklarende ord både i 1. Mos. 1 og andre steder (2. Mos. 9-11) som prof. Ivar Kristianslund på en god måte har listet opp i sin artikkel i Dagen - ord som knapt kan forstås på noen annen måte - og derfor underbygger at det dreier seg om DAG (24 t).

3. For det tredje er "dagens kunnskap" - altså teorier - funnet med dagens aksiomer og metoder - sannheter som knapt vil holde i så mange tiår. Derfor blir det feil å fastslå disse "vitenskapelige sannheter" mot Bibelens utsagn så kraftig som det her er gjort, selv om man pynter litt på saken ved å si at "Vi kan med stor frimodighet slutte oss til den første trosartikkel -".

Avslutningsvis bør det sies at denne tidstenkningen med milliarder av år -er et ypperlig redskap i hendene på de som med Darwinismen danner en rent dennesidig materialistisk utviklingstenkning. Og når det endatil, er galt åpner det opp for katastrofer i unge sinn i Norges mange utdannelsesinstitusjoner. Det synes jeg ikke vi skal hjelpe våre motstandere med. De har gjort nok skade på de fleste livsområder i vår sivilisasjon!


Dagens bibelord
Rom 8, 24 - 28:
24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?
[2Kor 4: 18. 5: 6, 7.]

25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.
[Gal 5: 5. Heb 11: 1.]

26 Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.

27 Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.
[1KRØN 28: 9. Sal 7: 10. 139: 1. Jer 11: 20. 17: 10. Apg 1: 24.]

28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.
[Ef 1: 11. 3: 11. 2TIM 1: 9. Jak 1: 12. 2: 5.]


En oversikt over frimurerprester i Norge presenteres her
Navn Tittel Bosted Grad
Salvesen Just prest Skollenborg VIII LL
Tolo Lars Mildestveit sogneprest Bergen X * BP
Kajander B ørje Andreas direktør/prest Finnsnes X PT
Henriksen Kenneth Been gardeprest Oslo III
Løvstad Terje garnisonsprest Godvik X * BP
Hansen Tore Henrik garnisonsprest Bardu III
Eltervaag Arne lektor/prest Gressvik VIII LL
Kirkevold Reidar Adelsten luftforsv.prest Oppegård II
Moen Sveinung Johnson misjonsprest Halden X LL
Jensen Kjell Edgar nordsjøprest Grimstad III
Natvig Kåre prest Oslo XI LL
Knudsen Jacob Frode prest Bergen X BP
Josefsen Svein Gunnar prest Oslo VII LL
Johansen Svein Harald prest Kvalsund X LL
Jansen Jan Helge prest Skien X LL
Iveland Tobias prest Oslo X LL
Heiervang Hans Borgenvik prest Oslo VI OS
Hagberg Jan Petrus prest Reistad VIII LL
Gundersen Geir prest Nesoddtangen III
Fyllingsnes Endre prest Oslo II
Skeistrand Anders P prest Moelv I
Tennebø Stein Helge prest Oslo VII LL
Øen Jon Håkon prest Oslo II
Mollestad Kristian V. prest / lektor Oslo XI LL
Forfang Sven Erik prest/avd.dir. Birkeland II
Samset Ingar prest/spesialrådg. Tiller X * TP
Hollekim Gisle redaktør/prest Oslo VIII LL
Mehren Per-Arne rektor/prest Fyllingsdalen IX BP
Ottersen Ole Petter rådgiver/prest Oslo III
Pettersson Helge sjømannsprest Storbritannia X BP
Magnus Dagfinn sjømannsprest U S A X * PT
Neset Olav skoleprest/rådg. Oslo III
Salvesen Theis sogneprest Valle III
Rødberg Nils-Steinar sogneprest Vikersund X LL
Riis Cay Hegermann sogneprest Oslo X LL
Revheim Erting sogneprest Åmli X LL
Raustøl Hans Erik sogneprest Oslo IX LL
Paulsen Rolf sogneprest Hauge i Dalane X * BP
Paulsen Karl-Otto sogneprest Sarpsborg VII LL
Offerdal Odd sogneprest Stavanger IX BP
Næss Rolf John sogneprest Slattum X * LL
Nilsen Asbjørn sogneprest Oslo VI OS
Narverud Bjørn Oddvar sogneprest Ridabu X * TP
Lund-Berg Leif sogneprest Drøbak IX LL
Ljønes Aasmund Daniel L. sogneprest Gjøvik X * LL
Laland Sigurd Viking sogneprest Skien X * LL
Kvale Håkon Dagfinn sogneprest US A VI AK
Kvakkestad Per Johannes sogneprest Halden X * PT
Kjuus Anders sogneprest Oslo XI LL
Johnson Jon Geir sogneprest Nannestad X TP
Ingebrigtsen Knut sogneprest Bønes X * BP
Ingebrethsen Torleif sogneprest Sandefjord X LL
Høst Morten sogneprest Yven IX LL
Holberg Svein sogneprest Kolbjørnsvik X LL
Hindahl Bjørgstein sogneprest Bøverbru XI LL
Helland Ivar sogneprest Moss X LL
Heie Nils sogneprest Eivindvik X * TP
Hamnes Per Andreas sogneprest Skjetten I
Halvorsen Kjell Otto sogneprest Skien X * LL
Gustad Sverre sogneprest Inderøy X TP
Gran Lasse sogneprest Lena IX LL
Flekstad Johan Konrad sogneprest Raufoss III
Dame Isen Per Eirik sogneprest Stavern X * BP
Dahl Oddvar sogneprest Skogn X * TP
Bruun Rolv Jakob sogneprest Sørreisa X * LL
Smebye Sverre Henning sogneprest Oslo VIII LL
Sveaas Per Auen sogneprest Drammen X * LL
Taxt Anton Johannes sogneprest Porsgrunn X * LL
Torjussen Arnfinn sogneprest Kristiansand S X * LL
Traaen Carl Hansteen sogneprest Stabekk X LL
Vansvik Ståle Arne sogneprest Brekstad X TP
Wasbø Tormod sogneprest Sandnes X * BP
Zimmerlund Erik sogneprest Trondheim X * TP
Øvstebø Trygve A. sogneprest Volda X TP
Aagaard Leif sogneprest Haslum XI BP
Sørensen Ole Henrik sokneprest Borgheim II
Schjem Rolf Helge sykehusprest Bodø X * PT



Torsdag, Mai 22, 2003

Dagens bibelord
1 Tim 2, 1 - 6:
1 Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker,
[Ef 6: 18. Fil 4: 6.]

2 for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.
[Jer 29: 7. Rom 13: 1.]

3 Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser,
[1: 1. 5: 4.]

4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
[Esek 18: 23. 2TIM 3: 7. 2PET 3: 9.]

5 For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
[Rom 3: 30. 10: 12. Gal 3: 19, 20. Heb 9: 15, 24.]

6 han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.
[Matt 20: 28. Gal 1: 4. Ef 1: 7. 5: 2.]


Onsdag, Mai 21, 2003

IBSEN, TERJE VIGEN OG BARNET - Av Oddvar Berge
IBSEN, TERJE VIGEN OG BARNET

Barnet har en stor plass i Henrik Ibsens diktning. Av sin egen barndom og oppvekst ble han dypt merket. Av sitt forhold til sin første sønn likeså. Dype spor ble satt på flere måter. Sin ektefødte sønn Sigurd plasserte Henrik meget sentralt i sin familiære livsramme. Men Barnet med stor B finner vi fremfor noe sted igjen i diktet Terje Vigen.
- men Terje strøk over barnets slep: ”Nei, den som frelste da verst det knep, det var nok den lille der!”- -.

Den dypere mening kommer frem når vi tar med oss ordet slep som et ikke tilfeldig valgt rimord, men som et viktig bindeledd til noe større og forutgående.
Legger vi så merke til at Ibsen har latt lordens barn bære navnet Anna og at Terjes lille datter bar nøyaktig det samme navn, så ligger det mer i dette enn at det bare skulle vekke følelser i Terjes hjerte. Navnet Anna betyr nåde eller den som har fått nåde. I Bibelen finner vi Hanna (hebr. skrivemåte) og Anna. Vi ser der at mor til den sentrale profeten Samuel hette Anna. Bestemor til Jesus, mor til jomfru Maria hette Anna. Vi finner profetinnen Anna Fanuelsdatter som bekrefter Jesus som Messias da han som liten bæres frem i templet. (Ved to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast). Anna her er således ikke noe tilfeldig valgt navn. Ingen tvil levnes fra Ibsens side omkring hans linjeføring. Og hvorfor er nettopp nådeordet sentralt her? Det er Joh. 3,16 og Joh 4,19: ”Vi elsker, fordi Han elsket oss først”.
Og vi tenker videre på Barnet i krybben. På Julekveld og på julekvelder. Men ikke uten iblandet sorg. Anna er ikke uten sorg. ”Sorgen og gleden de vandrer tilhope”.

Terjes navn betyr spyd, noe som trenger gjennom, som volder smerte, død, savn. Etternavnet Vigen peker til noe som luner, som varmer. Da Peter hadde falt og var så langt nede i håpløshet, var det nettopp i ei vik ved Genesaret sjø at Jesus møtte ham og de andre disiplene. Jesus møtte dem da de kom inn fra fiske med tomme garn. Han hadde laget til et lite bål og stekte fisk til dem på stranden. Selv hadde de svarte garn etter nattens strev og møye, men Jesus snudde situasjonen for dem.

Terje og barnet er midlere av en dypere og større historie. Ibsen er Veiviseren som via Anna og Terje peker tilbake på Barnet som vokste opp og på korset ble gjennomboret av nettopp et spyd, men som fremsto oppstått og herliggjort på stranden for å gi Peter et nytt liv. Og til Jesu mor Maria hadde profeten Simeon (han som var samtidig med Anna Fanuelsdatter i templet) sagt: ”Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd (spyd)”. Dette siste i overført betydning.

Ved sine tydelige og klare markeringer viser Ibsen veien tilbake eller dypere inn til Barnet som formidler Kraften som bærer og som tåler i den vanskeligste prøve. Når Ibsen lar barnet være pike og ikke gutt, så vil han derved peke på det velkjente faktum som kvinnen har også i frelsesformidlingen. Hun er ikke en dukke, en gjenstand, en ting, noe man bruker, noe mannen og samfunnet skalter og valter med og har som tidsfordriv. Hun er livets formidler og frelsens formidler. Ved sin barnefødsel og gjennom sin oppdragerrolle, direkte forstått og i overført betydning. Dette er et sentralt tema flere steder i Ibsens verker, og bør være det også hos oss.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


Dagens bibelord
Joh 7, 37 - 39:
37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
[4: 10, 14. 6: 35. 3M 23: 36. 4M 29: 35. Jes 55: 1. Åp 21: 6, 22.]

38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
[4: 10, 14. Jes 12: 3. 44: 3. 49: 10. 58: 11. Sak 14: 8.]

39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.
[1: 33. 14: 16 ff. 16: 7. Joel 3: 1. Apg 2: 1 ff.]


Tirsdag, Mai 20, 2003

TANKER ETTER FILMEN ALT OM MIN FAR - Av Oddvar Berge

”De som har fordommer mot Esben Ester Pirelli Benestad er feige. De tier. De representerer den store tausheten”. Slik formulerte Esben seg i filmen som ble vist på TV2 den17. mai.
Jeg er ikke sikker på om tausheten skyldes bare feighet. Kanskje skyldes det like mye oppgitthet. Noe man ikke ønsker å ta opp. Noe som er for vondt og for tungt. Samtidig på en måte for privat. For noen kanskje likegyldighet mer enn feighet.

Filmens budskap og form flytter fenomenet EEPB definitivt ut av det private rom. Mye av filmen konsentrerte seg om dette at Esben gjør krav på å være kvinne når han som han sier det selv ”er kvinne” og mann når han er mann. Dette kunne etter min oppfatning hverken bli forstått eller akseptert – ikke av sønnen, heller ikke av Elsa Almås. Esben hevder å være kvinne sa hun. Han opplever seg selv å være kvinne. ”Som kvinne, så kan ikke jeg si at han er kvinne”, sa hun.

Esben har ikke noe kvinnelig kjønnsorgan. Ergo er han mann. Biologisk og fysisk. Hva han opplever i sitt følelsesliv er et annet plan. Den nærmeste betegnelsen på fenomenet forblir vel transvestisme. En sykelig trang til å kle seg i kvinnelige klær og oppleve seg som kvinne. Dette begynte han å utvikle bevisst og i det skjulte i 8 årsalderen. I dag opplever han det som en livsoppgave å ”normalisere” et slikt levesett. Han fremstår som en abnormitetsmisjonær og ønsker å være det. Men han er ikke kvinne. Esben Ester Pirelli Benestad kan bare bli et ”kunstnernavn”.

Esben er utsatt for en mani, og føyer seg inn i rekken av pyromane, kleptomane, osv. Vår karakter påvirkes og formes av åndelige krefter. Det finnes ulike måter å tøyle slike manier på. Blir ikke det gjort vil det kunne medføre tragiske konsekvenser for personen selv og for andre. En måte å takle fenomenet på er å sørge for at det blir korrekt definert og plassert hvor det hører hjemme. Ikke som noe nytt og spennende fenomen under solen. ”Det finnes intet nytt under solen”, sier Vismannen. Alt er kjent av historien fra før. Det lengste man kan strekke det til er at gamle fenomener ikler seg nye former. Det er derfor ingen grunn til å la seg forføre og dupere av talemåter og høy intelligenskoeffisient.

Esben Benestad er en mann som har latt seg pirre og til å fremstille seg selv som en ”frigjøringens formannskvinne” for sitt formål, hverken mer eller mindre. Han er et dyktig medium, og stiller slik sett i klasse med diverse filosofer og religionsstiftere i senere historisk tid. Fenomenet er ikke til å spøke med, men krever som enhver alvorlig lidelse korrekt behandling.

Det vil f.eks. ikke være riktig å utstede to pass slik han søker om. For sitt fenomen må han evt. kunne få et tillegg til passet som forklarer at han noen ganger lar seg fremstille som kvinne under betegnelsen EP. EEPB er en umulig samtidighet, noe han selv understreker gang på gang i filmen. Når jeg er mann da er jeg mann, når jeg er kvinne, da er jeg kvinne. Det siste er dog ikke sant, i og med at han også da har kun sitt mannlige kjønnsorgan og ikke noe kvinnelig sådant. Han er kvinne bare i en åndelig og sjelelig opplevelse av å være det. Det er en indre forestilling som fremføres, og ikke en realitet. Det er viktig at såvel fylkesmann som landets høyere saksbehandlere og passutstedere merker seg og nøye gjennomtenker dette faktum.

Det skal ikke være feigt å gi beskjed om dette. Det er derimot, som Esben selv sier det, feigt å tie om fenomenets egenart.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


Dagens bibelord
1 Joh 4, 10 - 16: I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
[v. 19. 2: 2. Joh 15: 16. Rom 3: 24. 5: 8. 2KOR 5: 19.]

11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
[Matt 18: 33. Joh 15: 12, 13. Rom 13: 8.]

12 Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.
[2: 5. 2M 33: 20. 5M 4: 12. Joh 1: 18. 1TIM 1: 17. 6: 16.]

13 Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.
[3: 24. Joh 17: 21. Rom 8: 9.]

14 Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.
[1: 2. Joh 1: 14. 3: 17. 4: 42. Gal 4: 4, 5.]

15 Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.
[2: 23. 5: 5. 2M 3: 14. Jes 9: 6. Matt 16: 16. Mark 14: 62. Rom 10: 9.]

16 Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.
[v. 8.]


Mandag, Mai 19, 2003

OFFENTLIG MANIPULERING, SAMFUNNETS STØTTER OG HOLVIKSAKEN - Av Oddvar Berge
Statsråd Victor Normann anklages nå for å ha kastet en fax fra Tore Tønne. Anklagens begrunnelse er at hvis off. dokumenter stadig legges til side fordi det likevel ikke får noen konsekvenser om de blir oversett, så åpner det for lovløsheten.

Tollef Thompson spør i sitt innlegg i GA 150503: ”Hvorfor kan ikke helsearbeidere stå frem med navn? Hvis dere virkelig er redd for represalier fra adm., må den finne seg noe annet å gjøre”.

Parlamentarismen har medført at noen sitter med all makt i sine hender. (Bukken og havresekken). Lokalt oppleves det nå slik at adm. har blitt for stor i egne øyne. Den synes å mene at den skal kunne presse gjennom hva den selv vil, og den synes åpenbart ikke å avstå fra direkte manipulasjon og skitne metoder for å oppnå sine mål. Enkelte næringslivstopper gnir seg i hendene mens de skåler med sin ordfører, og man må bare spørre seg hvem som har størst gevinst av denne offentlige og private politikk og hvor mye adm. v/ rådmann henter ut av dette spillet. Det er dette de ikke vil stå frem og gi noe svar på. De svarer med den kompakte taushet.

Om det skyldes feighet eller manipulerende beregning kan man da selv og hver for seg bruke litt tid på å utgrunne. Særlig mange offentlige og barnevennlige grønne lunger skaffer det byen i hvertfall ikke. Heller ikke mange alternative og gode eldrehjemsplasser som de på Landvik Aldershjem.

Den fremtredende Ibsenforsker Bjørn Hemmer har gitt ut en omfattende bok om Ibsen og hans verker. Boken er ment å skulle gi innføring og veiledning i hva Ibsen sto for og hva han skrev. Jeg skal ikke her uttale meg om boken som sådan, men bare om et lite punkt i denne. Hemmer er en dyktig formidler av sine kunnskaper og synspunkter, og han bringer også inn nye momenter.

I sin gjennomgang av Samfunnets Støtter henter han inn vurderinger gjort av James Mc Farlane. Han mener at konsul Morten Bernick ikke gikk lenger i erkjennelse enn hva han til enhver tid ble tvunget til. Han drev til fingerspissene en beregnende taktisk politikk, uavhengig av moralske spørsmål.

Jeg er ikke sikker på om jeg vil være enig med Hemmers kilde når det gjelder Bernick, men i Holviksaken har jeg til gode å se noe annet enn politikk uten moralsk erkjennelse.

Ordføreren erkjenner i ettertid, når saken er avgjort, at visse ting burde vært gjort annerledes. Men han gjør ingenting for å rydde opp i skaden som har skjedd.

En rekke andre politikere, herunder gruppeledere, beklager enda mer, men får heller ikke til å rydde opp i skaden som har skjedd.

Tomme ord kalles slike ord. Innholdsløse og svikefulle i forhold til offeret og alle de som fremdeles sitter med alle sine ubesvarte spørsmål.

De svarene vi sitter med er at kommunen er klart ”mafiastyrt” (er det riktig å sette dette uttrykket i anførselsestegn?) og at lyskasterne som kommer inn effektivt knuses. Det er dette ansvaret fylkesmannen har sagt at kommunestyret selv må ta ansvaret for å rydde opp i.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


DJEVELSK KIRKESTYRE I NORD!
AFTENPOSTEN: Kautokeino kan få prest etter 5 år

12 vikarer har kommet og gått - noen for én måned, én for ett år. - Nå kan vi endelig skimte lys i en mørk tunnel, som har vært altfor lang, sier biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland.

KURT-JOHNNY OLSEN
Norgesrekord? - Dette må være bortimot rekord i geistlig vakanse her i landet, mener avdelingsdirektør Thom M. Rafoss i Kirkedepartementet. I farten husker han bare to andre prestegjeld som har vært uten prest i flere år.

- Kan Hasvik i Finmark og Borge i Østfold konkurrere med Kautokeino om denne rekorden? undres Rafoss.

- Langt derifra. Hos oss kom og gikk et ukjent antall prestevikarer i to år frem til 1996. Siden har vi hatt bare to prester, nåværende sogneprest Paul Skuland siden 1998, sier kirkeverge Bjørnar Hågensen i Hasvik.

Heller ikke Borge i Østfold klarer å frariste Kautokeino den nedslående rekorden. Jan Fredrik Lund vikarierte i fire år fra 1988, da Ludvig Nessa måtte forlate kapellaniet der.

Årelang strid
Problemene i Kautokeino startet da daværende sogneprest Olav Berg Lyngmo fraskrev seg tilsyn fra biskop Ola Steinholt Nord-Hålogaland, fordi bispen hadde uttalt at homofile partnere gjerne kunne ansettes som prester, diakoner og kateketer. Saken ble ytterligere tilspisset da Berg Lyngmo 6. april 1997 åpnet døren til Kautokeino kirke for en angivelig "bispevigsling" av Børre Knudsen, som han fra da antok til sin "biskop". Kautokeinopresten ble suspendert og senere dømt fra stillingen.

- Fra 1998 har et dusin vikarprester kommet og gått. Stillingen har vært utlyst flere ganger. De siste åtte måneder har en prima sognediakon vært prestevikar hos oss. Selv om han ikke snakker samisk, fungerer han utmerket i stillingen, sier daglig leder Anders A. Gaup jr. til Aftenposten.

Prestevikaren heter Trygve Johs. Hellesøy (65) og er adjunkt med kristendom mellomfag. Senere utdannet han seg til diakon, ble diakonviet og har vært sognediakon på Voss og i Bergen i åtte år, før han havnet i Kautokeino.

- Her stortrives jeg. Sårene etter den opprivende striden på slutten av 90-tallet er i ferd med å leges, og kirkesøkningen er stor. Gjennomsnittlig kommer det 200 mennesker til gudstjenesten søndag formiddag, sier Hellesøy.

Fåmælt biskop
Som tidligere sogneprest i Kautokeino og senere prost i Indre Finnmark, kjenner biskop Per Oskar Kjølaas bygden og folket bedre enn de fleste. Han bekrefter at han "i det stille" jobber hardt for å få besatt prestestillingen permanent.

- Jeg fører inngående samtaler med én aktuell kandidat, men jeg vet ennå ikke resultatet, opplyser han.

- Er kandidaten samisktalende?

- Nei, han snakker ikke samisk. Men jeg vil ikke røpe noe navn til deg nå. Jeg håper vi får en avklaring før sommerferien, svarer Kjølaas.

- Er den aktuelle kandidat fra nord?

- Nei, det er han ikke. Og nå får du meg ikke til å si noe mer om saken, avslutter Per Oskar Kjølaas.


Dagens bibelord
Rom 8, 12 - 17: Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet.
[6: 6, 18.]

13 For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.
[Esek 18: 21. Gal 6: 8. Ef 4: 22. Kol 3: 5, 6.]

14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
[v. 9. Gal 5: 18. 1JOH 3: 1, 24.]

15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!
[v. 9. Mark 14: 36. Joh 1: 12. 1KOR 2: 12. 2KOR 6: 18. Gal 3: 26. 4: 6. 2TIM 1: 7. Heb 2: 15.]

16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
[Apg 5: 32. 2KOR 1: 22. 5: 5. Gal 3: 26, 29. Ef 1: 13. 4: 30.]

17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.
[Apg 14: 22. Gal 4: 7. 2TIM 2: 11, 12. 1PET 4: 13. 5: 1. Åp 21: 7.]


Søndag, Mai 18, 2003

Hvem bør betale det alkoholskadene koster?
Du og jeg som er avholdsfolk har frem til i dag betalt det samme som de som drikker for alkoholens skadevirkninger. Det vil si en del tusenlapper på skatteseddelen og ca dobbelt opp i forsikringspremie på hus, bil og båt, til sammen ca. 25.000 kr. pr år.

De som egentlig skulle betalt dette slipper stort sett unna. Det vil si: Produsent, grossist, detaljist og forbruker betaler bare en brøkdel av skadevirkningene av alkoholen. De ca. 70 milliarder alkoholen koster Norge skulle i langt større grad vært belastet først og fremst de som drikker. Men også produsenten burde bli pålagt en langt større avgift til staten enn i dag. Det er så populært med miljøavgifter for tiden, skulle ikke det her vært en miljøavgift på 50 % på alle ledd? Det finest ikke større miljøskade enn ved alkohol. Langt de fleste ulykker på sjø og land skyldes alkohol og den fulle person som var årsaken slipper i de aller fleste tilfeller fra det med en passende bot. Når en full skipper eller styrmann kjører en lastet 200 000 tonns tankbåt på grunn så blir de neppe tatt for promille. De milliarder havariet koster må forsikringsselskap, ansvarlige myndigheter i grunnstøtningsområde betale, men det koster også rederiet en god slump penger. Navigatøren drakk seg full på avgiftfri alkohol og slipper stort sett fra det hele med en bot for uaktsom navigering.

Det samme kan en vel stort sett si om den fulle bilfører som dreper og skader medtrafikanter, eller voldsforbryteren og morderen som i fylla volder skade for millionbeløp. Det koster å ha flere tusen nordmenn i rullestol! Det koster milliardbeløp å drive endeløse rettssaker i alkoholens kjølevann. Skulle ikke da produsenten, grossisten, detaljisten og forbrukeren i langt større grad betale dette? Nå må vi protestere og si i fra til de lovgivende myndigheter at dette må de ta tak i og få en ende på. Når noen enda til tjener penger på alkohol som skader og forvolder så mye ondt blant Guds skaperverk da må det være noe riv ruskende galt. Nå kom ”rusisen” i tillegg! Måtte den bli så dyr at den ikke kom opp av fryseren!

Trygve Einar Gjerde,
5440 Mosterhamn.


Joyful Ministry Email Circular
Joyful Ministry Email Circular
Brief comments to encourage faithful Christian living.
May 17, 2003

Some time ago, while attending a Pastor's meeting, one of the
Pastors had prepared a devotional talk. It was taken from
Paul's letter to the Philippians where he commended a
coworker by the name of Epaphroditus "Welcome him in the
Lord with great joy, and honor men like him, because he
almost died for the work of Christ, risking his life to make up
for the help you could not give me." (Philippians 2:25-29)

The point made was, "being in the ministry involves risks."

The Pastor giving the devotional made the point that the word
"risk" in Philippians is a word that represents the idea of
"gambling". Another Pastor then spoke in agreement, saying
that, in fact, "life is a gamble". After he was through, I told the
other members of this group that I wanted to challenge that
statement. I don't think that the Christian faith agrees with the
idea that life is a "gamble". Instead, we believe that there is a
plan, a purpose. Life is not lived according to chance. Yes, we
believe in Divine Providence.

There is a man in the Bible, a man who had an ability to foresee
events yet future, and whose story is a magnificent display of
God's ability - what we call Divine Providence. His name was
Joseph. You know the story well, having read it, or having
heard it told many times.

The brothers of Joseph planned his early demise. What they did
was wrong, it was evil, it was harmful to their brother. Look at
the years of suffering he endured, the slavery, the jail time, the
humiliating false accusations, the forced separation from his
family, being forgotten by the butler he had helped. But God
intended it for good. Did Joseph deserve the kind of treatment
he received? No. Was he being punished by God for some sin?
No. But he suffered greatly. I am sure that many were the times
when Joseph could have become angry, bitter, discouraged,
depressed; he could have indulged in self-pity, lose his trust in
God and just give up. But he didn't. Why not? The only answer
I can think of is this: somehow Joseph knew all along that what
he would say to his brothers really was true - "Bad Things
Happen to Good People", but God is bigger, has a bigger plan,
and He is able to effect that plan. Joseph believed in
"Providence".

Taken from "Divine Providence"

Dr. Neil Chadwick


UNDERSLAG GODTAS - BIBELTROSKAP GODTAS IKKE!
VG 25.11.98 kl. 08:58:
Kan få jobben tilbake
Påtalemyndigheten har overlatt til statsråd Jon Lilletun og hans kirkebyråkrater å avgjøre om den nå førtidspensjonerte Daasvand skal fratas presterettighetene.

Det blir først avgjort etter at dommen er avsagt.

- Vedkommendes vilje til å gjøre fullstendig opp for seg og straffeutmålingen i saken vil virke inn på min vurdering overfor Kirkedepartementet. Hva jeg mener om at vedkommende skal kunne fortsette med sine prestegjerninger, sier jeg ikke før dom er falt, sier biskop Halvor Bergan i Agder.

Daasvand søkte og fikk avtalefestet pensjon da han fylte 62 år like etter underslags avsløringen. Det betyr at Kirken slapp å avskjedige Daasvand på eget initiativ.

- Ingen hadde innvendinger mot at forholdene ble lagt til rette for en som har hatt en lang tjeneste for Den norske kirke, sier biskop Halvor Bergan til VG.

Førstidspensjonen innebærer at Daasvand fortsatt kan virke som prest. Derfor skal biskop Bergan etter domsavsigelsen innstille til Kirkedepartementet på hvorvidt den pensjonerte sognepresten skal fratas eller gis karantene på sine presterettigheter, som Daasvand etter kirkeloven formelt innehar til fylte 70 år.

Vårt Land Sist endret: 23. August 2002 10:45:

Underslagsdømt prest tilbake

Paul Othar Daasvand (66) er tilbake som prest etter å ha gjort opp og fått tilgivelse for underslag, melder Fædrelandsvennen.

I tre måneder, fra 1. september, skal Daasvand være vikarprest i Sør-Audnedal prestegjeld. I mars 1998 ble det kjent at Daasvand hadde underslått penger fra Oddernes menighet, der han var sogneprest. Summen kom etter hvert opp i 530 000 kroner.
Kristiansand forhørsrett dømte ham til fire måneders ubetinget og seks måneders betinget fengsel. Kirkedepartementet ila ham tre års karantenetid fra presteyrket.

Karantenen over. - Karantenetiden er for lengst over. Daasvand har betalt tilbake pengene, og han har beklaget sine gjerninger overfor Oddernes menighetsråd. Jeg har hatt samtaler med Daasvand og mener han igjen kan prøve seg som prest, sier biskop Olav Skjevesland til Fædrelandsvennen. Han legger til at Daasvand føler det befriende igjen å ha blitt tatt inn i varmen. Daasvand sier han ikke ønsker å kommentere denne saken. Agder-biskopen har denne appellen til menighetene i Sør-Audnedal prestegjeld: - Ta vel imot ham. Han har gjort opp og erkjent sine gjerninger på ærlig vis. Gi ham en mottakelse som er en kristen menighet verdig. (Vårt Land)


Dagens bibeltekster
LEKTIE, Esek 36, 26 - 28:
Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.
[11: 19. 18: 31. Sal 51: 12. Jer 32: 39.] 27 Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. 28 Dere skal bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
[11: 20. 14: 11. 37: 23.]

EPISTEL, Jak 1, 17 - 21:
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. 18 Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
[Joh 1: 13. 1PET 1: 23. Åp 14: 4.] 19 Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede!
[Ord 17: 27. 29: 20. Pred 5: 1. 7: 9.] 20 For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. 21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.
[Rom 1: 16. 13: 12. Kol 3: 8. 1PET 2: 1.]

PREKENTEKST, Joh 16, 5 - 15:
Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?
[7: 33.] 6 Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.
[v. 22.] 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
[14: 16, 26.] 8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 9 Om synd, fordi de ikke tror på meg. 10 Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. 11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
[12: 31. Kol 2: 15.] 12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
[14: 26. 15: 26.] 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.
[17: 10.]


Lørdag, Mai 17, 2003

Kan land kristnes? - Spørsmål og svar
I mine øyne kan ingen si at det og det landet er kristent, og det og det ikke. Eller at det og det er et muslimsk land, og det og det ikke. En skulle nesten tro at noen mener at når en er født i Norge, så er en dermed kristen. Enda de færreste av oss egentlig faktisk kjenner og følger etter Jesus. Og er en født i et land hvor de hevder at det bor flest muslimer, så er en dermed muslim. Egentlig er dette løgnaktig! Norge har heller aldri vært et kristent land. (I betydningen at alle innbyggerne en gang var omvendte og sanne kristne.) Selv om flere nok våget å bøye seg for Herren Gud før. For overalt i verden hvor Jesus har vært og er, i noen mennesker, der befinner djevelen seg, i desto flere andre. Fedrelandet kommer avgjort heller aldri til å bli det. Målet vårt må være å vinne så mange som mulig for Kristus. Ikke å ”kristne Norge på nytt”. Norge har helt klart aldri som nasjon eller folk tilhørt Jesus. Dessverre. Og vil aldri gjøre det. Dessverre. Han omvender ikke land, han omvender kun den enkelte av oss - som vil høre og ta imot den store nådegaven; frelsesverket/Jesu død for deg og meg, alle våre synder, på Golgata. I tro og tillit. Da må en nemlig ydmyke seg. Alle innbyggerne i noe land har aldri villet/vil aldri det. Vi mennesker er altfor stolte til dette. Kanskje særlig i Norge?

Kristi Rognerud

FORSØK PÅ SVAR PÅ SPØRSMÅLET I OVERSKRIFTEN:
Desverre er det riktig at det aldri forekommer at alle mennesker i et land er kristne. Det er også riktig at kristendom til syvende og sist dreier seg om menneskers hjerteforhold til Frelseren Jesus Kristus. Likevel mener jeg at det er fullt ut riktig å snakke om kristne land og om å "kristne Norge på nytt". Et kristent land vil jeg definere som et land som har en kristen målsetting - et land som har et lovverk som ikke er i strid med Bibelens lære. Olav den Hellige og andre norske konger ønsket å gjøre Norge til et kristent land. Og Grunnloven av 1814 la opp til at Norge skulle være et kristent land (selv om vi også her finner skrøpelighet f.eks. i form av jødeparagrafen). Vi kommer aldri bort fra at menneskene i et land blir preget av landets lover og av myndighetenes målsetting. Derfor er det utrolig viktig å kristne lovverket og målsettingene i alle land. Bibelen viser klart at Herren ikke bare handler med enkeltmennesker, men også med land og byer og nasjoner. Et lands kristendom kan være skrøpelig på samme måte som et enkeltmenneskes kristendom kan være skrøpelig. Men både enkeltmennesker og grupper av mennesker kan omvende seg og få nåde av Herren. Les f.eks. den fantastiske beretningen om Ninives omvendelse i Jona 3,5-10. Ikke bare menneskene, men endog dyrene ble der kledd i sekk og aske! Og Herren sparte byen! Ninive ble en kristen by! Sodoma og Gomorra derimot, lot seg ikke kristne av Lot og Abraham og ble ødelagt av Herren!

Tross landets synder og skrøpelighet, mener jeg vi kan si at Norge har vært et kristent land gjennom tusen år. Min oppfordring er: La oss ikke si at Norge ikke lenger er et kristen land! Vår grunnlov er nemlig kristen, selv om den er blitt markspist av storting, regjering og høyesterett. Grunnlovens kristne forankring kan aldri oppheves i følge § 2 og § 112. Myndighetene i Norge begår i dag en hel rekke grove forbrytelser blant annet ved å drepe foster, forføre barn, oppfordre til homoseksualitet og svekke ekteskapet. La oss forlange at Grunnloven skal følges! La oss hindre at Grunnloven blir svekket! La oss fremheve at vår konstitusjon og fedrearv er kristen og alltid skal være det, men at menneskene er avkristnet!

Ivar Kristianslund


Den norske kirke avsetter bibeltro prester, men sysselsetter kjeltringer!
Den 20. februar 2003 skrev Kautokeino bedehusstyre brev til Kjølaas i Tromsø. Både brevet og svaret fra Kjølaas er gjengitt i sin helhet i slutten av denne artikkelen.

Bedehusstyret skriver blant annet:
"Aller først vil vi minne deg om at det ikke er ryddet opp i saken vedrørende oppklaringen av de falsk og anonyme brev i Kautokeino. Du fikk henvendelse om denne grove uretten, i et åpent brev datert 19. juni 2002. Dersom du har mistet brevet kan du finne saken på følgende adresse: http://www.ikrist.com/cgi-bin/npublish/search.cgi?category=1&keyword=H%E6tta Løgnaktige og navnløse injurierende brev var som kjent forfattet av biskopens venn(er). Brevene var ment som grunnlag for avskjed av soknepresten i Kautokeino. – Dersom du ikke svarer og rydder opp i saken, må vi tolke deg slik at du forsvarer løgn som hjelpemiddel?"

Kjølaas svarer med arroganse: "Når det gjelder avskjedssaken mot Olav Berg Lyngmo, er dette en sak som skjedde før min tid som biskop. Jeg regner denne saken som avsluttet, siden den har vært ført helt til høyesterett. I løpet av saken regner jeg med at alle sakens sider er belyst av retten, også de sakene som dere nevner". -

Og Kjølaas vet at han er på den sikre siden, med alle de "konservative" biskopers hjelp:
"Den påståtte vranglæren som undertegnede biskop beskyldes for, blir nå behandlet i vår kirkes lærenemd. Når nemdas uttalelse foreligger, kan vi komme tilbake til den saken".

BREVET FRA BEDEHUSSTYRET ER GJENGITT I SIN HELHET NEDENFOR:

Kautokeino Bedehusmenighet
v/ bedehusstyret
Suomaluodda 14
9520 Kautokeino 20. februar 2003.


Nord-Hålogaland biskop
Conrad Holmboesv. 20

9011 Tromsø


Forskjellsbehandling av prester m. m.

Aller først vil vi minne deg om at det ikke er ryddet opp i saken vedrørende oppklaringen av de falske og anonyme brev i Kautokeino.
Du fikk henvendelse om denne grove uretten, i et åpent brev datert 19. juni 2002. Dersom du har mistet brevet kan du finne saken på følgende adresse: http://www.ikrist.com/cgi-bin/npublish/search.cgi?category=1&keyword=H%E6tta Løgnaktige og navnløse injurierende brev var som kjent forfattet av biskopens venn(er). Brevene var ment som grunnlag for avskjed av soknepresten i Kautokeino. – Dersom du ikke svarer og rydder opp i saken, må vi tolke deg slik at du forsvarer løgn som hjelpemiddel?
For øvrig er det ikke noe nytt at Den norske kirkes ledelse ikke svarer på henvendelser. Kautokeino Menighetsråd (1998-2001) fikk aldri svar på sine henvendelser. Verken statsråd Jon Lilletun eller hans undersåtter svarte på forespørsler. Lilletun effektuerte derimot kravet fra samtlige biskoper, unntatt Odd Bondevik, om å gå til avskjed av sokneprestene Arne Thorsen og Olav Berg Lyngmo. Etter at en homofil praktiserende prest ble tilsatt i Majorstuen menighet, - den gang som den andre i rekken, - synes det for oss at også Bondevik er blitt målbundet. – Nå finnes det i følge media minst syv – 7 registrerte homofile praktiserende prester.
Etter at flere tilsettinger og ordinasjoner av homoseksuelle praktiserende etter hvert har grepet om seg, synes tausheten og kameraderiet biskoper i mellom å være stort. Prester som inngår homoseksuelt partnerskap får fortsette i tjenesten. Teologer som lever i slike synder blir ordinert av Stålsett og Köhn, uten at en eneste ”konservativ” biskop foretar seg noe som helst. De ”konservative” biskoper som holder fast på enheten og fellesskapet er ikke bedre enn de andre. Dommen rammer også ”de som holder med dem som gjør det” (Rom.1:32).
Lyngmo ble grovt beskyldt for å være årsak til splittelse i Dnk. Men splittelsen kom med bispemøtevedtaket våren 1995, da ”mindretallsbiskopene” fikk arbeide for ”sitt syn”. Nåværende nytilsatte biskop har med sin teologi og handling stadfestet at det er biskopene som er årsak til nød og splittelse i Kirken. Biskopene verner hverandres vranglære.

Urianstad - saken viser enda mer tydelig hvor åndelig korrupt Dnk med dens biskoper er.

Her vil vi låne noen ord fra to andre uttalelser om forskjellsbehandlingen i Dnk:
”I denne situasjonen kommer avskjedssaken mot sokneprestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen i et merkelig lys. De ble først suspendert, deretter fradømt sine embeter for brudd på kirkens ordninger og også fratatt presterettighetene. Men hva skjer når en biskop bryter kirkens orden? Og en prest som lever i strid med Guds ord og forsvarer dette offentlig, får nå støtte av sin biskop til å fortsette i tjenesten. Forskjellsbehandlingen som finner sted, bør være iøynefallende for alle”.
Og: ”Vi registrerer at ”konservative” prester som anklages for å bryte kirkens orden blir avsatt, mens ”liberale” biskoper og prester som gjør det samme, får bli værende i sin tjeneste”.
Kanskje kan du som biskop i Nord – Hålogaland, - eller en av de ”konservative” biskoper, - svare på hvorfor denne forskjellsbehandling er blitt rådende i Dnk? – Men som tidligere, - tror vi heller ikke nå at en eneste av dere vil svare på de konkrete spørsmål. Det kan nok bli svart, men ikke på spørsmålene.
Etter at Lyngmo ble avskjediget har det vært et stort antall vikarer i Kautokeino. Også slike som åpenbart har støttet eller skrevet under opprop for homoseksuell praksis, samt skilte og gjengiftede prester. Vi blir ikke forundret dersom også homoseksuelle praktiserende blir henvist til tjeneste i dette prestegjeld. Slike hyrder som har fraveket Guds Ords lære har vi ikke tillit til! – Samtidig vil vi uttrykke vår største skuffelse og mistillit til dem i bispekollegiet som vi hadde forventet noe helt annet av! (Johs.10:12-13).
Som kjent har Lyngmo søkt stillingen som sokneprest i Kautokeino. Men hans søknad er blitt henlagt og arkivert, uten tvil etter anmodning fra biskopen. Dette er ulovlig. I følge regelverket er dere nødt til å behandle den. Det opplyser advokater samt øverste ledelse i departementet.
Vi forlanger at Lyngmo og de øvrige bibeltro prester som er fratatt sine presterettigheter, får disse tilbake. Kirkestatsråd Svarstad Haugland svarte i Stortingets spørretime at spørsmålet om presterettigheter avgjøres av biskopene. Likevel vet vi at tidligere kirkeminister Trond Giske gav presterettighetene tilbake til den liberale presten Helge Hognestad. – Da var det ikke problem!!!
Vi er meget glade som har Kautokeino bedehus som ikke kan kontrolleres av statens biskoper! Flere av oss trenger Lyngmo og andre bibeltro forkynnere bl a til begravelser. Problemet er at bedehuset er for lite til gravferder. Men en utvidelse av bedehuset er en mulig løsning. Legfolk kan forrette begravelser fra kirkehus. Da kan selvsagt også Lyngmo forrette begravelser i kirken uten prestekjole. Men det vil igjen bety å akseptere statens/biskopenes frarøvelse av presterettigheter fra bibeltro prester. Vi mener det vil være godkjenning av det grove åndelige overgrep som også har skjedd mot oss samer her i Kautokeino.
Vi er en bedehusmenighet som består av en folkeminoritet. Menigheten er oppstått på grunn av statens maktovergrep. Skal vi være nødt til å tenke på å føre saken frem for menneskerettsdomstolen?

Kautokeino Bedehusmenighets styre

_______sign__________ ________sign__________ _________sign_______
Anne Hætta Øverli Aslak Persen Bals Sara Bæhr Buljo

_______sign__________ _______sign___________ _________sign_______
Nils Mathisen Sara Anne Hætta Sara Berit Turi Mortensen


Kopi: Nord-Hålogaland bispedømmeråd
Bispemøtet v/preses Finn Wagle
Media


"SVARET" FRA KJØLAAS ER GJENGITT I SIN HELHET NEDENFOR:

DEN NORSKE KIRKE
Nord-Hålogaland biskop


Kautokeino bedehusmenighet
Bedehusstyret
Suomaluodda 14
9520 Kautokeino

Dato Vår ref. Deres ref. Deres dato
24.03.2003 03/12-24 POK

Forskjellsbehandling av prester

Jeg viser til bedehusstyrets brev av 20. f.m.

Når det gjelder avskjedssaken mot Olav Berg Lyngmo, er dette en sak som skjedde før min
tid som biskop. Jeg regner denne saken som avsluttet, siden den har vært ført helt til høyesterett. I løpet av saken regner jeg med at alle sakens sider er belyst av retten, også de sakene som dere nevner.

Den påståtte vranglæren som undertegnede biskop beskyldes for, blir nå behandlet i vår kirkes lærenemd. Når nemdas uttalelse foreligger, kan vi komme tilbake til den saken.

Dersom en dømt prest ønsker å få sine presterettigheter tilbake, skjer det ved at vedkommende prest henvender seg til biskopen, i dette tilfellet til meg. En slik henvendelse regner jeg med at Olav Berg Lyngmo er i stand til å komme med selv dersom han ønsker det.

Med hilsen

Per Oskar Kjølaas (sign)
Biskop


Dagens bibeltekster
Sal 127, 1 - 2: En sang ved festreisene. Av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
[121: 4. 1KOR 3: 7.]
2 Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir han sin venn mens han sover.
[Ord 3: 24. 10: 22.]

Flp 4, 8 - 9:
For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!
[Rom 13: 13.]
9 Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.
[3: 17. Rom 15: 33. 1TESS 4: 1. 2TESS 3: 16.]

Luk 1, 50 - 53:
Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
[2M 20: 6. Sal 103: 17.] 51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker.
[2SAM 22: 28. Sal 68: 2. Jes 52: 10.]
52 Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små.
[1SAM 2: 7, 8. Job 5: 11. 12: 19. Sal 107: 40, 41. 113: 7. 147: 6.]
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
[1SAM 2: 5. Sal 34: 10, 11. 107: 9.]


Fedrelandssangen
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem,
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord,
og den saganatt som senker,
senker, drømme på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad,
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
Fra dets høye Sverre talte,
talte Roma midt imot.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem,
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord,
og den saganatt som senker,
senker drømme på vår jord.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte
så den lystes hjem.
Kvinner selv sto opp og strede,
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
Andre kunne bare grede,
men det kom, det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strak dog til
da vi prøvdes noen ganger,
og det sto på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte,
nedpå Fredrikshald!
Husker bare hva som hendte,
hendte nedpå Fredrikshald!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.
Har den Herre stille lempet,
så vi vant, vi vant vår rett!

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Også vi, når det blir krevet,
for dets fred, dets fred slår leir.

Det korsmerkede flagg:

Kongeriget Norges Grundlov

A.
Om Statsformen og Religionen.
§ 1.
Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

§ 2.
Alle Indvanere af Riget have Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.


Norges grunnlov, slik norske myndigheter oppfatter den i dag
INNLEDNING: I TIDEN FRA 1814 TIL I DAG HAR STORTINGET FORANDRET GRUNNLOVEN PÅ FLERE MÅTER. NOEN AV FORANDRINGENE, FOR EKSEMPEL LIKESTILLING AV MANNLIGE OG KVINNELIGE ARVINGER TIL TRONEN I § 6 OG AVGIVELSE AV NORSK MYNDIGHET I § 93, ER ULOVLIGE OG UGYLDIGE ETTER GRUNNLOVENS ORDLYD BL.A. I § 1, § 2 OG § 112.. MEN SELV ETTER AT STORTINGET HAR KLUSSET MED DEN ER GRUNNLOVEN FREMDELES ET FANTASTISK DOKUMENT SOM VI HAR ALL GRUNN TIL Å TAKKE HERREN FOR OG ARBEIDE FOR Å BEVARE OG RENSKE!
Ivar Kristianslund

Her følger grunnlovsteksten:

LOV 1814-05-17 nr 00: Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,

Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen.

DATO: LOV-1814-05-17
DEPARTEMENT: JD (Justisdepartementet)
PUBLISERT: ISBN 82-504-1000-9
SIST-ENDRET: FOR-1995-06-23-567


SENTRALE FORSKRIFTER

INNHOLD
Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,
Norges Riges Grundlov
A. Om Statsformen og Religionen.
§ 1. ...
§ 2. ...
B. Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie.
§ 3. ...
§ 4. ...
§ 5. ...
§ 6. ...
§ 7. ...
§ 8. ...
§ 9. ...
§ 10. ...
§ 11. ...
§ 12. ...
§ 13. ...
§ 14. ...
§ 15. ...
§ 16. ...
§ 17. ...
§ 18. ...
§ 19. ...
§ 20. ...
§ 21. ...
§ 22. ...
§ 23. ...
§ 24. ...
§ 25. ...
§ 26. ...
§ 27. ...
§ 28. ...
§ 29. ...
§ 30. ...
§ 31. ...
§ 32. ...
§ 33. ...
§ 34. ...
§ 35. ...
§ 36. ...
§ 37. ...
§ 38. ...
§ 39. ...
§ 40. ...
§ 41. ...
§ 42. ...
§ 43. ...
§ 44. ...
§ 45. ...
§ 46. ...
§ 47. ...
§ 48. ...
C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.
§ 49. ...
§ 50. ...
§ 51. ...
§ 52. ...
§ 53. ...
§ 54. ...
§ 55. ...
§ 56. ...
§ 57. ...
§ 58. ...
§ 59. ...
§ 60. ...
§ 61. ...
§ 62. ...
§ 63. ...
§ 64. ...
§ 65. ...
§ 66. ...
§ 67. ...
§ 68. ...
§ 69. ...
§ 70. ...
§ 71. ...
§ 72. ...
§ 73. ...
§ 74. ...
§ 75. ...
§ 76. ...
§ 77. ...
§ 78. ...
§ 79. ...
§ 80. ...
§ 81. ...
§ 82. ...
§ 83. ...
§ 84. ...
§ 85. ...
D. Om den dømmende Magt.
§ 86. ...
§ 87. ...
§ 88. ...
§ 89. ...
§ 90. ...
§ 91. ...
E. Almindelige Bestemmelser.
§ 92. ...
§ 93. ...
§ 94. ...
§ 95. ...
§ 96. ...
§ 97. ...
§ 98. ...
§ 99. ...
§ 100. ...
§ 101. ...
§ 102. ...
§ 103. ...
§ 104. ...
§ 105. ...
§ 106. ...
§ 107. ...
§ 108. ...
§ 109. ...
§ 110. ...
§ 110a. ...
§ 110b. ...
§ 110c. ...
§ 111. ...
§ 112. ...

Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,
saaledes som den er lydende ifølge siden foretagne
Ændringer, senest Grundlovsbestemmelse af 23 juni 1995 nr. 567.
Norges Riges Grundlov
A. Om Statsformen og Religionen.
§ 1.
Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.
Beslutn. 18 nov 1905 jfr. beslutn. 7 juni 1905.
§ 2.
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
Grlbest. 21. juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956, 4 mai 1964.
B. Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie.
§ 3.
Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har ervervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves av Kongen.
Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
§ 4.
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.
§ 5.
Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.
§ 6.
Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.
Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til Verden.
Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster eller Broder.
Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.
For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
§ 7.
Er ingen arveberettiget Prinsesse eller Prins til, kan Kongen foreslaa sin Efterfølger for Storthinget, der har Ret til at bestemme Valget, hvis Kongens Forslag ikke bifaldes.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
§ 8.
Kongens Myndighetsalder fastsættes ved Lov.
Saasnart Kongen har opnaaet den lovbestemte Alder, erklærer han sig offentligen at være myndig.
Beslutn. 18 nov 1905.
§ 9.
Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regjeringen, aflægger han for Storthinget følgende Ed: « Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende! »
Er intet Storthing paa den Tid samlet, nedlægges Eden skriftlig i Statsraadet, og gjentages høitideligen af Kongen paa første Storthing.
Grlbest. 19 aug 1908.
§ 10.
(Opphevet ved beslutn. 14 mars 1908.)
§ 11.
Kongen skal bo inden Riget og maa ikke uden Storthingets Samtykke opholde sig udenfor Riget længere end sex Maaneder ad Gangen, medmindre han for sin Person vil have tabt Ret til Kronen.
Kongen maa ikke modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Storthingets Samtykke, hvortil to Trediedele af Stemmerne udfordres.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 19 aug 1908.
§ 12.
Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer.
Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.
Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter. Til at tage Sæde i Statsraadet kan Kongen ved overordentlige Leiligheder, foruden Statsraadets sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Borgere, kun ingen Medlemmer af Storthinget.
Ægtefeller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.
Grlbest. 5 juni 1873, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 28 april 1916, 24 mai 1919, 2 mai 1975.
§ 13.
Under Kongens Reiser inden Riget kan han overdrage Rigets Bestyrelse til Statsraadet. Dette skal føre Regjeringen i Kongens Navn og paa hans Vegne. Det skal ubrødelig efterleve, saavel denne Grundlovs Bestemmelser, som de særskilte dermed overensstemmende Forskrifter, som Kongen i Instruktion meddeler.
Forretningerne afgjøres ved Stemmegivning, hvorved, i Tilfælde at Stemmerne ere lige, Statsministeren eller, i dennes Fraværelse, det første af de tilstedeværende Medlemmer af Statsraadet har tvende Stemmer.
Om de Sager, som Statsraadet saaledes afgjør, har det at give Indberetning til Kongen.
Grlbest. 5 juni 1873, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 18 aug 1911.
§ 14.
Kongen kan beskikke Statssekretærer til at bistaa Statsraadets Medlemmer under Udførelsen af deres Forretninger udenfor Statsraadet. Den enkelte Statssekretær handler paa Vegne af det Medlem af Statsraadet, til hvem han er knyttet, i den Udstrækning vedkommende bestemmer.
Opphevet ved grlbest. 30 juni 1891, tilføyd ved grlbest. 1 juni 1976.
§ 15.
(Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.)
§ 16.
Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.
§ 17.
Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de (saaledes som efterfølgende §§ 77, 78 og 79 bestemme) af Storthinget givne Love. De gjælde provisorisk til næste Storthing.
§ 18.
Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger.
Beslutn. 18 nov 1905.
§ 19.
Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade.
§ 20.
Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget, om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf.
I de Sager, som af Odelsthinget foranstaltes anlagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted.
Grlbest. 29 nov 1862.
§ 21.
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.
Grlbest. 28 juni 1889, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905 og grlbest. 26 mars 1980.
§ 22.
Statsministeren og de øvrige Statsraadets Medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres forhen havte Gage.
Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstolene, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei heller, mod deres Vilje, forflyttes.
Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne udnævnes paa Aaremaal.
Grlbest. 5 juni 1873, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 18 aug 1911, grlbest. 1 juni 1976, grlbest. 8 mai 1992 nr. 317.
§ 23.
Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester, der offentligen maa kundgjøres; men ei anden Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfører. Ordenen fritager Ingen for Statsborgernes fælles Pligter og Byrder, ei heller medfører den fortrinlig Adgang til Statens Embeder. Embedsmænd, som i Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Titel og Rang. Dette gjælder dog ikke Statsraadets Medlemmer eller Statssekretærerne.
Ingen personlige, eller blandede, arvelige Forrettigheder maa tilstaaes Nogen for Eftertiden.
Grlbest. 21 mai 1920, grlbest. 1 juni 1976.
§ 24.
Kongen vælger og afskediger, efter eget Godtbefindende, sin Hofstat og sine Hofbetjente.
§ 25.
Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.
Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 14 mars 1908 og 9 nov 1917.
§ 26.
Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.
Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, bliver først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 9 nov 1917 og 10 april 1931.
§ 27.
Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede.
Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 24 mai 1919.
§ 28.
Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den, i Statsraadet, fattede Beslutning. Dog kunne egentlige militære Kommando-Sager i saadan Udstrækning, som Kongen bestemmer, undtages fra Behandling i Statsraad.
Grlbest. 24 mars 1911.
§ 29.
Forbyder lovligt Forfald en Statsraad at møde og foredrage de Sager som henhøre under hans Fag, skulle disse foredrages af en anden Statsraad, som Kongen dertil konstituerer.
Hindres saa mange ved lovligt Forfald fra at møde, at ikke flere end Halvparten af det bestemte Antal Medlemmer ere tilstede, skulle andre Mænd eller Kvinder i fornødent Antal konstitueres til at tage Sæde i Statsraadet.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 10 mars 1922.
§ 30.
I Statsraadet føres Protokol over alle de Sager, som der forhandles. De diplomatiske Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte, indføres i en egen Protokol. Paa samme Maade forholdes med de militære Kommando-Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte.
Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til med Frimodighed at sige sin Mening, hvilken Kongen er forbunden at høre. Men det er denne forbeholdt at fatte Beslutning efter sit eget Omdømme.
Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, eller øiensynligen er skadelig for Riget, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Odelsthinget sættes under Tiltale for Rigsretten.
Grlbest. 24 mars 1911.
§ 31.
Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres. I militære Kommando-Sager kontrasigneres Beslutningerne af den, som har foredraget Sagerne, men ellers af Statsministeren eller, om han ikke har været tilstede, af det første af Statsraadets tilstedeværende Medlemmer.
Grlbest. 5 juni 1873, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 15 aug 1911.
§ 32.
De Beslutninger, som tages af Regjeringen under Kongens Fraværelse, udfærdiges i Kongens Navn og undertegnes af Statsraadet.
Grlbest. 5 juni 1873, 30 juni 1891, beslutn. 18 nov 1905.
§ 33.
(Opphevet ved beslutn. 12 aug (24 okt) 1908.)
§ 34.
Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem som til Kronen ere arveberettigede.
Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
§ 35.
Saasnart Tronarvingen har fyldt sit 18de Aar, er hun eller han berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, dog uden Stemme eller Ansvar.
Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
§ 36.
En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei heller maa hun eller han modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Kongens og Storthingets Samtykke; til Storthingets Samtykke udfordres to Trediedele af Stemmerne.
Handler hun eller han herimod, taber Vedkommende saavel som Efterkommerne Retten til Norges Trone.
Grlbest. 19 aug 1908 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 37.
De kongelige Prinser og Prinsesser skulle, for deres Personer, ikke svare for Andre end Kongen, eller hvem han, til Dommer over dem, forordner.
§ 38.
(Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.)
§ 39.
Dør Kongen og Tronfølgeren endnu er umyndig, skal Statsraadet strax udstede Indkaldelse af Storthinget.
Beslutn. 18 nov 1905.
§ 40.
Indtil Storthinget er forsamlet og har anordnet Regjeringen under Kongens Mindreaarighed, forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse, med Iagttagelse af Grundloven.
Beslutn. 18 nov 1905.
§ 41.
Er Kongen fraværende fra Riget uden at være i Feldt, eller er han saa syg, at han ikke kan varetage Regjeringen, skal den til Tronen nærmest arveberettigede, saafremt han har opnaaet den for Kongen fastsatte Myndighedsalder, forestaa Regjeringen som Kongemagtens midlertidige Udøver. I modsat Fald forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse.
Grlbest. 10 jan 1863, beslutn. 18 nov 1905 og grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
§ 42.
(Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.)
§ 43.
Valget af Formyndere, som skulle bestyre Regjeringen for den umyndige Konge, skal foretages af Storthinget.
Beslutn. 18 nov 1905.
§ 44.
Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 anførte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Storthinget skriftlig aflægge følgende Ed: « Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende! ».
Holdes ei Storthinget paa den Tid, nedlægges Eden i Statsraadet, og tilstilles siden næste Storthing.
Den Prinsesse eller Prins, som een Gang har aflagt Eden, gjentager den ikke senere.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 19 aug 1908, 8 april 1910 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 45.
Saasnart deres Statsstyrelse ophører, skulle de aflægge Kongen og Storthinget Regnskab for samme.
§ 46.
Efterlade Vedkommende, i Overensstemmelse med § 39, strax at sammenkalde Storthinget, da paaligger det Høiesteret, som en ubetinget Pligt, saasnart fire Uger ere forløbne, at foranstalte denne Sammenkaldelse.
Beslutn. 18 nov 1905.
§ 47.
Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragelse bør, hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem derom har efterladt nogen skriftlig Bestemmelse, fastsættes af Storthinget.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 11 juni 1951 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 48.
Er Kongestammen uddød, og ingen Tronfølger udkaaret, da skal en ny Dronning eller Konge vælges af Storthinget. Imidlertid forholdes med den udøvende Magt efter 40de §.
Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.
C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.
§ 49.
Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget, der bestaar af to Afdelinger, et Lagthing og et Odelsthing.
§ 50.
Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar Valgthinget holdes have fyldt 18 Aar.
I hvilken Udstrækning dog norske Borgere, som paa Valgdagen ere bosatte udenfor Riget men opfylde foranstaaende Betingelser, ere stemmeberettigede, fastsættes ved Lov.
Regler om Stemmeret for ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide av alvorlig sjælelig Svekkelse eller nedsat Bevidsthet, kunne fastsættes ved Lov.
Grlbest. 31 mars 1821 (lov 2 juni 1821), 4 juli 1884, 30 april 1898, 1 juli 1907, 7 juli 1913, 6 nov 1920, 29 mai 1928, 13 juni 1946, 24 nov 1967, 30 mai 1972, 23 nov 1978, 17 jan 1980.
§ 51.
Regler om Mandtalsførselen og om de Stemmeberettigedes Indførsel i Mandtallet fastsættes ved lov.
Grlbest. 28 juni 1889 og 16 des 1899.
§ 52.
(Opphevet ved grlbest. 26 okt 1954.)
§ 53.
Stemmeret tabes:
a. ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes;
b. ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke;
d. ved at overbevises om at have kjøbt Stemmer, solgt sin egen Stemme eller stemt i flere end een Valgforsamling.
Punkt c. opphevet ved grlbest. 23 april 1959, punkt e. opphevet ved grlbest. 17 jan 1980.
§ 54.
Valgthingene holdes hvert fjerde Aar. De skulle være tilendebragte inden September Maaneds Udgang.
Grlbest. 13 aug 1857, 24 april 1869, 11 juni 1898, 25 mai 1905, 8 juni 1907, 22 april 1938, 10 feb 1959.
§ 55.
Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved Lov fastsættes. Stridigheder om Stemmeret afgjøres af Valgstyret, hvis Kjendelse kan indankes for Storthinget.
Grlbest. 16 des 1899 og 25 mai 1905.
§ 56.
(Opphevet ved grlbest. 23 mars 1972.)
§ 57.
Det Antal Storthingsrepræsentanter som bliver at vælge, bestemmes til 165.
Grlbest. 25 mai 1905, 13 mars 1907, 6 juli 1917, 5 des 1919, 23 nov 1923, 26 nov 1952, 30 mai 1972, 27 juli 1984 nr. 1479 og 10 juni 1988 nr. 455.
§ 58.
Ethvert Fylke udgjør et Valgdistrikt.
157 af Storthingsrepræsentanterne bliver at vælge som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 8 som Udjævningsrepræsentanter.
Distriktsrepræsentanterne fordeles paa Rigets Valgdistrikter saaledes: Fra Østfold Fylke vælges 8, fra Oslo 15, fra Akershus Fylke 12, fra Hedmark Fylke 8, fra Oppland Fylke 7, fra Buskerud Fylke 7, fra Vestfold Fylke 7, fra Telemark Fylke 6, fra Aust-Agder Fylke 4, fra Vest-Agder Fylke 5, fra Rogaland Fylke 10, fra Hordaland Fylke 15, fra Sogn og Fjordane Fylke 5, fra Møre og Romsdal Fylke 10, fra Sør-Trøndelag Fylke 10, fra Nord-Trøndelag Fylke 6, Fra Nordland Fylke 12, fra Troms Fylke 6 og fra Finnmark Fylke 4.
Grlbest. 26 nov 1859, 26 mai 1866, 6 juni 1878, 1 juli 1884, 22 nov 1902, 25 mai 1905, 6 juli 1917, 5 des 1919, 23 nov 1923, 26 nov 1952, 30 mai 1972, 27 juli 1984 nr. 1479 og 10 juni 1988 nr. 455.
§ 59.
Enhver Kommune udgjør et særskilt Valgsogn.
Valgthingene afholdes særskilt for hvert Valgsogn. Paa Valgthingene stemmes der direkte paa Storthingsrepræsentanter med Varamænd for det hele Valgdistrikt.
Valget af Distriktsrepræsentanterne foregaar som Forholdstalsvalg og Repræsentanterne fordeles mellem Partierne efter nedenstaaende Regler.
(Laguës metode.)
De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden de enkelte Valgdistrikter bliver at dele med 1,4, 3, 5 og 7 og saaledes videre indtil Stemmetalet er delt saa mange Gange som det Antal Repræsentanter vedkommende Parti kan forventes at faa. Det Parti som efter det Foranstaaende faar den største Kvotient, tildeles den første Repræsentant, medens den næste Repræsentant tilfalder det Parti som har den næst største Kvotient, og saaledes videre indtil alle Repræsentanter ere fordelte. Har flere Partier den samme Kvotient, afgjøres Fordelingen af vedkommende Repræsentant ved Lodkastning. Listeforbund er ikke tilladt.
Udjævningsrepræsentanterne mellem de i Udjævning deltagende Partier fordeles paa Grundlag af Forholdet mellem de sammenlagte Stemmetal for de enkelte Partier i det hele Rige i det Øiemed at opnaa størst mulig Forholdsmessighed Partierne imellem. Ved en tilsvarende Anvendelse for det hele Riget og for de i Udjævningen deltagende Partier af Reglerne om Fordelingen af Distriktsrepræsentanterne angives hvor mange Storthingsrepræsentanter hvert Parti i alt skal ha. Partierne faar sig derefter tildelt saa mange Udjævningsrepræsentanter at de tilsammen med de allerede tildelte Distriktsrepræsentanter udgjør et saa stort Antal Storthingsrepræsentanter som vedkommende Parti efter den foranstaaende Angivelse skulle ha. Er der efter disse Regler to eller flere Partier som ere lige nær til at faa sig godskrevet en Repræsentant, skal det Parti ha Fortrinsret, som har det største Stemmetal, eller, i tilfælde af Stemmelighed, som udpeges ved Lodkastning. Har et Parti allerede ved Fordelingen af Distriktsrepræsentanterne faaet et større Antal Repræsentanter end hvad det efter foranstaaende Angivelse skulle ha, skal der foretages ny Fordeling af Udjævningsrepræsentanterne udelukkende mellem de øvrige Partier, saaledes at der bortsees fra det Stemmetal og de Distriktsrepræsentanter som det første nævnte Parti har opnaaet.
Intet Parti kan tildeles nogen Udjævningsrepræsentant medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Riget.
De Udjævningsrepræsentanter som et Parti opnaar, fordeles paa Partiets Lister ved Distriktsvalget, saaledes at den første Repræsentant tildeles den Liste med den største Kvotient til Ræst efter at Distriktets Repræsentanter ere fordelede, den næste Repræsentant tildeles den Liste som har den næst største Kvotient, og saaledes videre indtil alle Partiets Udjævningsrepræsentanter ere udvælgede.
Lov 8 feb 1816, res. 1 sep 1830, grlbest. 9 mai 1842, 25 mai 1905, 12 april 1907, 13 juli 1917, 5 des 1919, 23 nov 1923, 30 mai 1972 og 10 juni 1988 nr. 455.
§ 60.
Hvorvidt og under hvilke Former de Stemmeberettigede kunne afgive sine Stemmesedler uden personligt Fremmøde paa Valgthingene bestemmes ved Lov.
Grlbest. 20 juni 1896, 25 mai 1905 og 23 mars 1929.
§ 61.
Ingen kan vælges til Repræsentant, medmindre han i 10 Aar har opholdt sig i Riget samt er stemmeberettiget.
Grlbest. 25 mai 1905, 7 juli 1913, 6 feb 1948, 26 nov 1952 og 24 nov 1967.
§ 62.
De Tjenestemænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer, Statssekretærene dog undtagne, eller Hoffets Betjente og dets Pensionister, kunne ikke vælges til Repræsentanter. Det samme gjælder Tjenestemænd, som ere ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet.
Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærerne møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde sine Embeder.
Grlbest. 7 juli 1913, 29 mai 1928, 1 juni 1976.
§ 63.
Enhver, som vælges til Repræsentant, er pligtig til at modtage Valget, medmindre:
a. Han er valgt udenfor det Valgdistrikt, indenfor hvilket han er stemmeberettiget.
b. Han har mødt som Repræsentant paa alle Storthing efter forrige Valg.
c. Han have fyldt 60 Aar senest i det Aar Valgthinget holdes.
d. Han er Medlem af et politisk Parti, og han er valgt paa en Valgliste der ikke udgaar fra dette Parti.
Regler for inden hvilken Tid og paa hvilken Maade den som har Ret til at nægte Valg, skal gjøre denne Ret gjældende, fastsættes ved Lov.
Det skal ligeledes ved Lov bestemmes, inden hvilken Tid og paa hvilken Maade En, som vælges til Repræsentant for to eller flere Valgdistrikter, skal afgive Erklæring om, hvilket Valg han vil modtage.
Grlbest. 24 april 1869, 1 juli 1884, 25 mai 1905, 5 des 1919, 15 juli 1938, 26 nov 1952, 27 juli 1984 nr. 1479, 13 juli 1990 nr. 550, 8 mai 1992 nr. 317.
§ 64.
De valgte Repræsentanter forsynes med Fuldmagter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget.
Grlbest. 25 mai 1905.
§ 65.
Enhver Repræsentant og indkaldt Varamand erholder af Statskassen Godtgjørelse bestemt ved Lov for Reiseomkostninger til og fra Storthinget og fra Storthinget til sit Hjem og tilbage igjen under Ferier af mindst 14 Dages Varighed.
Desuden tilkommer han Godtgjørelse ligeledes bestemt ved Lov for Deltagelse i Storthinget.
Grlbest. 8 april 1910, 5 des 1919, 26 okt 1923 og 13 juni 1986 nr. 1279.
§ 66.
Repræsentanterne ere paa deres Reise til og fra Storthinget, samt under deres Ophold der, befriede fra personlig Heftelse, medmindre de gribes i offentlige Forbrydelser, ei heller kunne de udenfor Storthingets Forsamlinger drages til Ansvar for deres der ytrede Meninger. Efter den der vedtagne Orden er Enhver pligtig at rette sig.
§ 67.
De paa forestaaende Maade valgte Repræsentanter udgjøre Kongeriget Norges Storthing.
§ 68.
Storthinget sammentræder i Almindelighed den første Søgnedag i October Maaned hvert Aar i Rigets Hovedstad, medmindre Kongen paa Grund af overordentlige Omstændigheder, saasom fiendtligt Indfald eller smitsom Syge, dertil bestemmer en anden Kjøbstad i Riget. Saadan Bestemmelse maa da betimelig bekjendtgjøres.
Grlbest. 13 aug 1857, 24 april 1869, 11 juni 1898, 8 juni 1907, 10 feb 1959.
§ 69.
Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammenkaldes af Kongen dersom han finder det fornødent.
Grlbest. 24 april 1869, 28 april 1916 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 70.
(Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.)
§ 71.
Storthingets Medlemmer fungerer som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar.
Grlbest. 24 april 1869, 22 april 1938 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 72.
(Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.)
§ 73.
Storthinget udvælger blandt sine Medlemmer en Fjerdepart, som udgjør Lagthinget; de øvrige tre Fjerdeparter danne Odelsthinget. Udvalget sker paa første Storthing, der sammentræder efter nyt Valg, hvorefter Lagthinget forbliver uforandret paa alle efter samme Valg sammensatte Storthing, uden forsaavidt Afgang, der maatte indtræffe blandt dets Medlemmer, ved særskilt Udvalg bliver at erstatte.
Hvert Thing holder sine Forsamlinger særskilt og udnævner sin egen Præsident og Sekretær. Intet af Thingene kan holdes, medmindre mindst Halvdelen af dets Medlemmer ere tilstede. Dog kan ikke Grundlovsforslag behandles, medmindre mindst to Trediedele af Storthingets Medlemmer ere tilstede.
Grlbest. 24 april 1869, 30 april 1926, 5 juni 1931 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 74.
Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmerksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.
Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, have Statsministeren og Statsraaderne Ret til at møde i Storthinget samt i begge dets Afdelinger og lige med sammes Medlemmer, dog uden at afgive Stemme, at deltage i de forefaldende Forhandlinger, forsaavidt disse holdes for aabne Døre, men i de Sager, som forhandles for lukkede Døre, kun forsaavidt det af vedkommende Thing maatte tilstedes.
Grlbest. 24 april 1869, 1 juli 1884, beslutn. 18 nov 1905.
§ 75.
Det tilkommer Storthinget:
a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31 December i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes;
b. at aabne Laan paa Rigets Kredit;
c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen;
d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer;
e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kongelige Families Apanage, som dog ikke maa bestaa i faste Eiendomme;
f. at lade sig forelægge Statsraadets Protokoller og alle offentlige Indberetninger og Papirer;
g. at lade sig meddele de Forbund og Traktater, som Kongen paa Statens Vegne har indgaaet med fremmede Magter;
h. at kunne fordre Enhver til at møde for sig i Statssager, Kongen og den kongelige Familie undtagen; dog gjælder denne Undtagelse ikke for de kongelige Prinser, forsaavidt de maatte beklæde Embeder;
i. at revidere midlertidige Gage- og Pensionslister og deri gjøre de Forandringer, det finder fornødne;
k. at udnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre Extrakter af samme ved Trykken, hvilke Regnskaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex Maaneder efter Udgangen af det Aar, for hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne, samt at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente;
l. at udnævne en Person, der ikke er Medlem af Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov, at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virker i dens Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger;
m. at naturalisere Fremmede.
Grlbest. 13 aug 1857, 24 april 1869, 22 juni 1880, 30 juni 1891, 11 juni 1898, beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 8 juni 1907, 24 mars 1911, 28 april 1916, 14 des 1917, 10 feb 1959, 9 feb 1967, 13 juli 1990 nr. 550 og 23 juni 1995 nr. 567.
§ 76.
Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad.
Er Forslaget der antaget, sendes det til Lagthinget, som enten bifalder eller forkaster det, og, i sidste Tilfælde, sender det tilbage med tilføiede Anmerkninger. Disse tages i Overveielse af Odelsthinget, som enten henlægger Lovforslaget, eller atter sender det til Lagthinget med eller uden Forandring.
Naar et Forslag fra Odelsthinget to Gange har været Lagthinget forelagt, og anden Gang derifra er blevet tilbagesendt med Afslag, træder hele Storthinget sammen, og med to Trediedele af dets Stemmer afgjøres da Forslaget.
Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det mindste, tre Dage hengaa.
§ 77.
Naar en af Odelsthinget foreslaaet Lovbeslutning er bifaldt af Lagthinget eller af det samlede Storthing, sendes den til Kongen med Anmodning om at erholde hans Sanktion.
Grlbest. 30 juni 1891, 6 juli 1891, beslutn. 18 nov 1905 og grlbest. 7 juli 1913.
§ 78.
Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov.
Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Odelsthinget med den Erklæring, at han ikke for Tiden finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutningen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede Storthing forelægges Kongen.
Grlbest. 24 april 1869 og 7 juli 1913.
§ 79.
Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen af to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa hinanden følgende Valg og indbyrdes adskilte ved mindst to mellemliggende Storthing, uden at afvigende Lovbeslutning i Mellemtiden fra den første til den sidste Antagelse af noget Storthing er bleven fattet, og den da forelægges Kongen, med Begjæring, at Hans Majestæt ikke vil negte en Lovbeslutning sin Sanktion, som Storthinget efter det modneste Overlæg anser for gavnlig, saa vorder den Lov, om end Kongens Sanktion ikke paafølger inden Storthinget adskilles.
Grlbest. 24 april 1869, 7 juli 1913, 22 april 1938 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 80.
Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det har tilendebragt sine Forretninger.
I Overensstemmelse med Regler i den af Storthinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjenoptages, men de ophøre senest sidste Søgnedag i September Maaned.
Inden denne Tid meddeler Kongen sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77-79), ved enten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som af ham forkastede.
Grlbest. 24 april 1869, 12 mars 1908, 7 juli 1913 og 13 juli 1990 nr. 550.
§ 81.
Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk: « Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er bleven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov, under Vor Haand og Rigets Segl. »
Grlbest. 27 juni 1908.
§ 82.
(Opphevet ved grlbest. 7 juli 1913.)
§ 83.
Storthinget kan indhente Høiesterets Betænkning over juridiske Gjenstande.
§ 84.
Storthinget holdes for aabne Døre, og dets Forhandlinger kundgjøres ved Trykken, undtagen i de Tilfælde, hvor det modsatte besluttes ved Stemmeflerhed.
§ 85.
Den der adlyder en Befaling, hvis Hensigt er at forstyrre Storthingets Frihed og Sikkerhed, gjør sig derved skyldig i Forræderi mod Fædrenelandet.
D. Om den dømmende Magt.
§ 86.
Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de Sager, som Odelsthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for strafbart Forhold, de som saadanne maatte gjøre sig skyldige i.
De nærmere Regler om Odelsthingets Paatale efter denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigsretten.
Lagthingets faste Medlemmer og de fast udnævnte Medlemmer af Høiesteret ere Dommere i Rigsretten. Om Sammensætningen af Rigsretten i den enkelte Sag gjælder Forskrifterne i § 87. I Rigsretten har Præsidenten i Lagthinget Forsædet.
Den der har taget Sæde i Rigsretten som Medlem af Lagthinget, udtræder ikke af Retten, om den Tid, for hvilken han er valgt til Storthingsrepræsentant, udløber før Rigsrettens Behandling af Sagen er tilendebragt. Ophører han af nogen anden Grund at være Medlem af Storthinget, fratræder han som Dommer i Rigsretten. Det samme gjælder, om en Høiesteretsdommer, som er Medlem af Rigsretten, fratræder som Medlem af Høiesteret.
Grlbest. 19 aug 1908, 25 feb 1911 og 29 jan 1932.
§ 87.
Den anklagede, og den som handler i Sagen paa Odelsthingets Vegne, har Ret til at udskyde saa mange af Lagthingets og Høiesterets Medlemmer, at 14 Medlemmer af Lagthinget og 7 Medlemmer af Høiesteret blive tilbage som Dommere i Rigsretten. Fra hver af Siderne kan udskydes lige mange af Lagthingets Medlemmer, dog saaledes at den Anklagede har Fortrinsret til at udskyde een mere, dersom det Antal, som kan udskydes, ikke er deleligt med to. Det samme gjælder om Udskydning af Høiesterets Medlemmer. Er der i en Sag flere Anklagede, udøve de Udskydningsretten i Fællesskab efter Regler, som fastsættes ved Lov. Bliver Udskydning ikke foretaget i den Udstrækning, hvortil der er Adgang, udtræder efter Lodtrækning det Antal af Lagthingets og Høiesterets Medlemmer, som er over henholdsvis 14 og 7.
Naar Sagen er optaget til Doms, udtræde efter Lodtrækning saa mange af Rigsrettens Dommere, at den dømmende Ret faar 15 Medlemmer, deraf høist 10 Medlemmer af Lagthinget og 5 Høiesteretsdommere.
Rigsrettens Præsident og Høiesterets Formand udtræde ikke i noget Tilfælde efter Lodtrækning.
Skulde Rigsretten ikke kunne sammensættes med saa mange af Lagthingets eller Høiesterets Medlemmer som foran er foreskrevet, kan Sagen dog behandles og paadømmes, naar Retten har mindst 10 Dommere.
De nærmere Forskrifter om Fremgangsmaaden ved Sammensætningen af Rigsretten fastsættes ved Lov.
Grlbest. 29 jan 1932.
§ 88.
Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høiesterets Afgjørelse bestemmes ved Lov.
Høiesteret skal bestaa af en Formand og mindst fire andre Medlemmer.
Grlbest. 29 nov 1862, 25 feb 1911 og 24 juni 1938.
§ 89.
(Ophevet ved grlbest. 17 des 1920; jfr. grlbest. 7 juli 1913.)
§ 90.
Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde paaankes.
Grlbest. 6 mars 1914.
§ 91.
Ingen kan beskikkes til Medlem af Høiesteret, førend han er 30 Aar gammel.
E. Almindelige Bestemmelser.
§ 92.
Til Embeder i Staten maa alene udnævnes de norske Borgere, Mænd eller Kvinder, som tale Landets Sprog, samt
a. enten ere fødte i Riget af Forældre, der da vare Statens Undersaatter;
b. eller ere fødte i fremmede Lande af norske Forældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats Undersaatter;
c. eller som herefter opholde sig i Riget i ti Aar;
d. eller som af Storthinget vorde naturaliserede.
Dog kunne Andre beskikkes til Lærere ved Universitetet og de lærde Skoler, til Læger og til Konsuler paa fremmede Steder.
Grlbest. 15 juni 1878, 4 juni 1892, 19 mars 1901, 24 mai 1919 og 10 juni 1952.
§ 93.
For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et sagligt begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.
Bestemmelserne i denne Paragraph gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.
Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905, tilføyd ved grlbest. 8 mars 1962.
§ 94.
En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid blive Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt de ei stride imod denne Grundlov eller de provisoriske Anordninger, som imidlertid maatte udgives.
De nuværende permanente Skatter vedblive ligeledes til næste Storthing.
§ 95.
Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye almindelige Lov er sat i Kraft.
§ 96.
Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.
§ 97.
Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.
§ 98.
Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, bør ingen Afgifter til Statskassen være forbunde.
§ 99.
Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Vedkommende den Fængslede til Ansvar.
Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed.
§ 100.
Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift, af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbare har enten selv vist, eller tilskyndet Andre til, Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de konstitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod Nogen. Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.
§ 101.
Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.
§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.
§ 103.
Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere.
§ 104.
Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes.
§ 105.
Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.
§ 106.
Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn.
§ 107.
Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsættes af det første eller andet følgende Storthing.
§ 108.
Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes.
§ 109.
Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.
Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.
Grlbest. 12 april 1907.
§ 110.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.
Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.
Opphevet ved grlbest. 12 juni 1925 jfr. grlbest. 15 aug 1911. Tilføyd ved grlbest. 16 nov 1954, grlbest. 5 mai 1980.
§ 110a.
Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.
Tilføyd ved grlbest. 27 mai 1988 nr. 432.
§ 110b.
Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.
For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.
Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.
Tilføyd ved grlbest. 19 juni 1992 nr. 463.
§ 110c.
Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
Tilføyd ved grlbest. 15 juli 1994 nr. 675.
§ 111.
Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov.
Grlbest. 21 nov 1905.
§ 112.
Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.
En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.
Grlbest. 24 april 1869, 9 okt 1905, 16 juli 1907, 7 juli 1913, 5 juli 1946 og 13 juli 1990 nr. 550.

Databasen sist oppdatert 15. mai 2003 av Lovdata


Fredag, Mai 16, 2003

Ein fin liten blome
Ein fin liten blome

1 Ein fin liten blome i skogen eg ser, i granskogen diger og dryg, - og vent mellom mose og lyng han seg ter. Han står der så liten og blyg.

2 Sei, ottast du ikke i skogen stå gøymd Der skuggane tyngja deg må?- Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd, Til ringaste blom vil han sjå.

3 Men ynskjer du ikke i prydhagen stå, Der folk kunne skoda på deg?- Å nei, eg trivst best mellom ringe og små, Eg føddest til skogblome, eg.

4 Ein dag vil den stormande vinter deg nå, Det vert fulla dødsdagen din.- Då kviler eg livt og har snøkåpa på, Til vårsola kysser mi kinn.

5 EIT BOD FRÅ MIN HERRE DU BLOME MEG BER: OM EINSLEG EG VERT PÅ MIN VEG, SÅ VEIT EG AT HERREN VIL VERA MEG NÆR, GUD FADER HAN VARDAR OG MEG.

6 OM ENN EG ER LITEN, HAR HERREN MEG KJÆR, MED HONOM EG KJENNAR MEG SÆL. KVAR MORGON MEG BØNA TIL HIMMELEN BER, MED BØNA EG SOVNAR KVAR KVELD.

7 Ei klædning eg fekk av min Frelsarmann kjær, I blodet hans reinsa ho er. Ho høver for himlen, der gullgater er, Ho høver for vandringa her.

8 Som blomen om vinteren visnar eg av, Men gled meg, for då står eg brud. Lat lekamen kvila med fred i si grav, Mi sjel ho er heime hos Gud!

9 JA, GLAD SKAL EG VAKNA HOS JESUS EINGONG I MORGONEN ÆVELEG KLÅR, OG BLANDA MED HEILAGE ENGLAR MIN SONG I HIMLEN DIT DØDEN EI NÅR!

- Svensk sang - ( «Det väkste en blomma» er oversatt av Anders Hovden i 1927)

Du er og ein slik blome som Jesus tek seg av, Han som tek seg av den eine. Jesus er ikkje ein kollektiv Frelsar men ein personleg Frelsar som fylgjer med i det Hans menneskeborn har føre. Om du og eg ikkje får det til i det daglige, med kristenlivet, så veit me at Herren vil væra oss nær. Om våre mange følelsar «gjeng over stag» kan me i Han kjenna oss sæle.

Så ein dag, om ikkje så lengje, då jubla me kan: «Ja, glad skal eg vakna hos Jesus eingong I morgonen æveleg klår, Og blanda med heilage englar min song I himlen dit døden ei når!».

I dette er håpet me ber i vårt bryst, at Himlen der kjem eg til sist. Ein stad utan død, utan sorg, utan nød, ein Stad til æveleg tid.

Lars - Arne Høgetveit

På jord me lever i desse orda no: « I stillhet og tillit skal eders styrke være» Esaias 35,15.


Å bli bevart helt Hjem - Av Lars-Arne Høgetveit
Gud er lys. Han er fra evighet til evighet. Han er. For Gud som er tidløs er tiden ikke forgjengelig, det blir aldri for sent for Gud. Det er bare vi mennesker som er underlagt tiden i den forstand at når vi dør da er vårt forhold til Gud avgjort for all evighet. Vi trer altså inn i evigheten enten på Guds side og blir evig frelst, eller på Djevelens side og går evig fortapt. Dette er for deg og meg det viktigste av alle spørsmål å få klarhet i hvor vi skal tilbringe evigheten.

For mange i dag er vanskelighetene i kristenlivet blitt så store (ofte fordi man er feilernært og/eller sultefòret på Guds Ord) at man kjenner på at man er i ferd med å miste Himmel-målet. Da er det, om enn ikke før, på tide å bøye kne for Gud å rope til Han om hjelp. FOR DET ER SAGT AT Å BE ER Å ÅPNE OPP FOR JESUS, SLEPPE HAN TIL I SITT LIV. Og gjennom bønnen oppstår det en kontakt man er helt avhengig av i det daglige liv. Det skjer noe med den som ber og det skjer noe med de vi ber for. For Gud hører vår bønn fra begynnelsen av. Om svaret skulle la vente på seg har Han allikevel hørt våre rop.

«VEJEN OPAD ER FRI. HUSK DET I SÆLSOMME DAGE NÅR DØREN FREMAD OG DØREN TILBAGE, BEGGE ER HÅRDT LUKKET I. VEIEN OPAD ER FRI.» Forsto vi dybden i denne sangstrofen ville vi folde hendene våre oftere. Gjennom de foldede hender har mang en begivenhet «ute av kontroll» snudd seg til fred og glede.

Det er òg helt nødvendig å være klar over at den kampen som en frelst synder fører i denne verden er «IKKE MOT BLOD OG KJØD, MEN MOT MAKTER, MOT MYNDIGHETER, MOT VERDENS HERRER I DETTE MØRKE, MOT ONDSKAPENS ÅNDE-HÆR I HIMMELRUMMET.» (Efeserbrevet 6. 12) Det er altså en åndskamp, der vår motstander er Satan og det han står for. Så når vi lokkes til å bli enda mer lik denne verden, i tanker, ord og gjerning, er det altså Djevelen som er ute etter vårt liv og vår sjel. Den kampen er vi dømt til å tape om det ikke var for den Gud som skapte himmel og jord og til slutt skal kaste Djevelen og hans like i Helvete som det står i Johannes Åpenbaring.

Forfatteren Emil Gustavson skriver «Jeg fant Ham (Jesus) ikke i vår tids følelsesmessige fullkommenhet og yrende «hallelujastemning» ». - «Det finnes intet i himmelen eller på jorden som kan erstatte Jesus. Med vemod og sorg har jeg iblant forlatt glade kristnes åndsfattige gledestunder. Til og med når sang og musikk kunne klinge så vindusrutene klirret, har gleden ikke berørt sjelens dypere liv til Guds ære».
Han sier videre «Uten brudgommens nærvær blir bryllupsgleden bare - en farlig lek. Den glede som bare berører sansene, kan ubemerket vekke lyster og lidenskaper i mitt liv, hvis resultater blir forferdelige. Når Guds engler drar seg tilbake, danser djevelen etter den kristne sangens takt».

Trekker vi som kristne oss fra nødvendige konfrontasjoner i dagliglivet, også i kristne sammenhenger, på bekostning av sannheten? Og der i gjennom går mennesker fortapt? Og vekkelsen uteblir? Sannheten skal stikke (salt) i samvittigheten og samtidig vise (lyse) veien til Himmelen. FØRST DA kan mennesker bli frelst og de frelste bli bevart.(Holdt våkne) Slik at vi til enhver tid kan svare et nei på spørsmålet, «Kan vi klare oss uten Jesus?»

Vi er i dag dypt inne i endetiden og må vokte oss slik at vi ikke blir mennesker som lovpriser en Gud som vi har sluttet å be til. Det er mye av det i dag. Man har fått en kristendom uten Kristus. Man forkynner Himmelen uten Helvete. Og nåden forkynnes uten å fortelle hva synden er. Det er ikke så farlig hvordan vi lever sies det. Jesus sier ikke det. Han sier at vi ikke skal skikke oss lik denne verden, for da går det oss evig ille. Det er kjærligheten som taler slik. Gud ønsker oss velkommen Hjem og Han har lovet å hjelpe oss hele veien. Til et Hjem der «han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.» (Johannes Åpenbaring 21. 4)

«EN LITEN STUND MED JESUS, Å, HVOR DEN JEVNER ALT! SÅ LYST OG LETT BLIR LIVET, SOM FØR VAR MØRKT OG KALDT! NÅR JEG BLIR TRETT PÅ VEIEN AV ALT SOM MØTER MEG - EN LITEN STUND MED JESUS, OG ALT FORANDRER SEG.» - «EN LITEN STUND MED JESUS, NÅR SYNDEN VOLDER VÈ, SÅ SJELEN EI GUDS NÅDE FOR ANGST OG TVIL KAN SE, - EN LITEN STUND MED JESUS, OG BYRDEN LØFTES AV OG FALLER AV MIN SKULDER I JESU ÅPNE GRAV.» (Vers 1 og 2, Annie Louise Greenstreet.)

Lars - Arne Høgetveit (20.10.97)


Kan vranglærere døpe? - Spørsmål og svar
Blir ikke sakramentene misbrukt og ugyldiggjort når de utføres av en vranglærer i Jesu navn? Kan en vranglærer for eksempel nedbe virkekraftig velsignelse fra Gud? Hører Han en vranglærers bønn? Kan en vranglærer med Herrens velsignelse vie og døpe i Hans navn? Jeg tror, ja vet, at Han smertes over likegyldigheten i kirken i dag. Og så er det så sørgelig og trist at myndighetene ikke evner å avskjedige vranglærerne! Som Han forventer av dem. Men isteden så avsetter de altså de rette og bibeltro lærerne. Dette er så aldeles imot Guds vilje. Hva gjør/har de såkalte kristne i KrF egentlig gjort her?

Kristi Rognerud


FORSØK PÅ ET KORT SVAR PÅ SPØRSMÅLET I OVERSKRIFTEN

I følge luthersk og bibelsk lære er dåpen gyldig uansett hvem som utfører den når personen døpes med vann til den Treenige Guds navn eller til Jesu Kristi navn. Det vesentlige i dåpen er nemlig Guds befaling og løfte og det at Guds Ord forenes med vannet. Luther sier i sin Store Katekisme " ... at dåpen ikke er noe annet enn vann og Guds Ord som er sammenføyd med hverandre. Det vil si: Når Ordet er ved vannet, så er dåpen rett, ... "

Det er Herren som befaler å døpe. Matt. 28,18-20. Derfor er det dypest sett egentlig Han som døper, uansett hvilken person det er som utfører dåpshandlingen. I sin store nåde har Han gjort det slik at ingen skal behøve å granske hjerte og nyrer hos den man er blitt døpt av for å finne ut om man er rett døpt! Den som f. eks. er døpt i Den norske kirke vet jo at dåpsritualet har vært bibelsk, selv om det har vært prester til alle tider som har vært vranglærere.

Men vi må også understreke at Gud befaler oss flere steder i Bibelen å vise vranglærere fra oss. Vi skal ikke ha noe med dem å gjøre. Tit. 3,10, m. fl. Derfor bør vi absolutt ikke la vranglærere døpe! Vi bør heller formane dem til å omvende seg!

Ivar Kristianslund


Underlig? - Av Lars-Arne Høgetveit
Det er underlig at så få klarer å se hva som skjer og har skjedd med Bibelen de siste årene i Norge. Og mange bruker ordene ”revidert bibeloversettelse” om det arbeidet som nå pågår med å revidere NO85. Og de som skulle ha innsikt i dette sier at ”arbeidet går i riktig retning”. Men er et arbeid med en i utgangspunktet, etter min mening, falsk Bibel å betrakte som ”i riktig retning”?

”Hva er skjedd med Bibelen?” av Thoralf Gilbrant, utgitt på Rex forlaget (ISBN 82-7388-398-1) kaster nok lys over hvilken tiltro man kan ha til NO78/85 (se bl.a. side 72 om teologisk profil)
.
Det hele er så alvorlig at man bør ikke anse bibel”oversettelsen” fra 1978 (NO78) å være en Bibel. Det er ikke snakk om svakheter i oversettelsesarbeidet, det er snakk om direkte feil og mangler. Noe sikkert ubevisst, men etter min mening også mye bevisst – fordi Bibelselskapet stadig mottok advarsler under oversettelsesarbeidet om feil - men mye ble ikke rettet opp. Så er det da kanskje ikke så underlig at dette skjer i en fallen verden som motarbeider Guds Ord og Hans gjenkomst.

Et velment råd til en kristen bror eller søster vil være å kjøpe seg Bibelen av 1930 eller NB88, selv om du allerede har en 78/85 utgave. Kan man lese litt eldre norsk eller engelsk finnes også andre alternativer.

Hvilken grunn har man for å skrive alt dette? Jo, les hva som står å lese i Johannes Åpenbaring kapittel 22. 18-21:
Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok. Han som vidner dette, sier: Ja, jeg kommer snart. Amen, ja kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen.


Dagens bibelord
Joh 7, 37 - 39: Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
[4: 10, 14. 6: 35. 3M 23: 36. 4M 29: 35. Jes 55: 1. Åp 21: 6, 22.]

38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
[4: 10, 14. Jes 12: 3. 44: 3. 49: 10. 58: 11. Sak 14: 8.]

39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.
[1: 33. 14: 16 ff. 16: 7. Joel 3: 1. Apg 2: 1 ff.]


Torsdag, Mai 15, 2003

Leserinnlegg: Hva er kirkens oppgave?
- Er den å så tvil eller tro? Hva sier Gud selv om dette? Hva skal forkynnes i Hans hus? Hvem er gudstjenestene for? Er ikke de for hver den som vil høre (hele) sannheten? For dem som ønsker å møte Jesus. Som søker Ham alene. Kirken er(?) et fristed for kristne.

Kristi Rognerud


Dagens bibelord
1 Pet 1, 6 - 9: Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.
[4: 12, 13. Rom 5: 3. 2KOR 4: 17. Jak 1: 2.] 7 Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.
[4: 12. Ord 17: 3. Jes 48: 10. Mal 3: 3. Kol 3: 4.] 8 Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede,
[Joh 8: 56. 20: 29. 2KOR 5: 7. Heb 11: 27. 1JOH 4: 20.] 9 når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.
[Rom 6: 22. Heb 10: 39.]


SAKSET FRA VG NETT: Bush-bror vil ha verge til foster
Bush-bror vil ha verge til foster
(VG Nett) Florida-guvernør Jeb Bush vekker oppsikt med omstridt vergekrav.
Av Marianne Heen Johnsgård

Florida-guvernør Jeb Bush (t.v) sammen med broren, George W. Bush. Foto: REUTERS

Tirsdag beordret guvernør Bush delstatens juridiske system om å finne en formynder til et seks måneder gammelt foster. Det ufødte barnets 22 år gamle mor er mentalt tilbakestående og kan ikke snakke. Kvinnen, som ikke har noen familie, ble gravid som resultat av en voldtekt.

På grunn av 22-åringens tilstand, kan hun hverken gi politiet en beskrivelse av overgriperen eller gi sitt samtykke til en DNA-prøve som kan gi etterforskerne nye spor i saken.

- På sin plass

Ifølge Bush er det ikke noe kontroversielt ved hans ordre:

- Saken tatt i betraktning er det helt på sin plass at en verge blir oppnevnt for å ta hånd om det ufødte barnets interesser i alle avgjørelser, sa guvernøren i en pressemelding tirsdag.

American Civil Liberties Union, National Organization for Women og Center for Reproductive Rights mener alle at guvernøren bryter med rådende presedens om at fostre ikke ikke skal regnes som personer. Tirsdag ba de tre organisasjonene en domstol i delstaten om å avvise guvernørens ordre.

Prosessen allerede i gang

Også representanter for Floridas barnevernsmyndigheter har uttalt seg negativ om Bushs avgjørelse. De hevder at delstatens lover kun åpner for å utnevne en formynder for den 22 år gamle moren.

Alt tyder likevel på at Florida oppnevner en verge for fosteret. Jerry Reiger, sjef for delstatens barne- og familiedepartement, støtter Bush, og har allerede satt igang prosessen med å finne to passende verger, melder AP.
VG NETT 14.05.2003


Onsdag, Mai 14, 2003

Kjempebra av Hummelvold! - Av Kristi Rognerud
Våger virkelig en TV-kjendis å stå imot populismen og ta til orde for feil bruk av Guds hus? Nesten ikke til å tro. Tenk så viktig og stort og flott! Gårsdagens Tabloid på TV2 tok faktisk opp hvorvidt det var riktig eller galt å la ugudelige tale under en gudstjeneste/høymesse. Hummelvold sa at Se og Hør-redaktøren ikke hadde noe på en talestol der å gjøre. Selvfølgelig har hun helt rett. De verdslige har da sannelig nok av arenaer! At Gelius får lov til å invitere åpenbare motstandere av den eneste levende Gud til å tale til sin menighet, er tragisk og vitner om klar biskoppelig uansvarlighet. Presters oppgave er nettopp ikke å være med å lede vill, men rett. De skal kun la Den Hellige Ånd få virke/forherlige Jesus. De er utvalgt til å selv være gode hyrder, ikke dårlige. Vi må alle strebe etter å gjøre Guds vilje! En er nødt til å oppøves i dette å fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Jesus. I Ham. Og alltid stole på og regne med Ham. Hva du og jeg måtte synes og mene, er egentlig totalt uinteressant. Han spør nemlig ikke oss om hva vi mener. Og takk for det, sier jeg. Hva vet og hvem er vel vi? Absolutt ingenting. I forhold til Herren Gud. Likevel ga Han sitt liv for at vi skulle få leve. Og vokse i tro og visdom. Tenk at vi betyr så mye for Ham! Men hva gjør vi med denne ufattelige gaven? Tar vi imot den eller ikke? Døde Han forgjeves for deg? Vil du til himmelen, må du snarest omvende deg. Åpne endelig ditt hjerte for Jesus!

Kristi Rognerud


Dagens bibelord
Apg 2, 24 - 28: Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.
[v. 32. 3: 15. 4: 10. 10: 40. 13: 30, 34. 17: 31. 1KOR 15: 15. 2KOR 4: 14.] 25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.
[Sal 16: 8-11.] 26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. 27 For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse.
[13: 35.] 28 Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn.
[Sal 16: 11.]


AVISEN DAGEN: Dagbladet på sitt aller verste
Dagbladet har startet en skammelig, urettferdig, ondsinne og ufyselig sjofel mediehets-kampanje mot Evangeliesenterne i Norge og mot Lise og Ludvig Karlsen. Kampanjen kjennetegnes av overskrifter som lyver. Og av mobbe-preget personfokusering. Dagbladet beskylder Evangeliesenterbevegelsen for å trikse med tall. Men selv trikser Dagbladet med tallene så det suser i spaltene. I realiteten er dette gammeldags dobberltmoralistisk kulturradikalisme av det slaget som ennå kan våkne til liv når giktiske gamle kulturradikalere plutselig igjen kjenner lukten av kristenmannsblod. Fy for skam, Dagbladet.

Mandag viet Dagbladet fem hele avissider til angrepene på Evangeliesenterne, inkludert den vanlige dagbladistiske salgsplakaten på avisforsiden.

I det første dobbeltsideoppslaget er det Lise og Ludvig personlig som mobbes. Over et kjempebilde av ekteparet lyver Dagbladet følgende påstand på dem: «Rike på rus». Når man så leter i reportasjeteksten etter bevisene for denne påstanden, viser de seg å være fullstendig fraværende. For Dagbladet har ikke stort annet å anføre enn at ekteparet eier hus og hytte, i tillegg til at de disponerer tjenestebil. Huset har normal Oslo-takst. Hvis folk som eier hus i Oslo, er «rike», da er det i sannhet heller mange titusener av andre i Oslo som også er «rike». Inkludert sannsynligvis en del av Dagbladets egne journalister.

I årsinntekt tjener dessuten samtlige Dagblad-journalister selv sannsynligvis minst dobbelt så mye, kanskje tre ganger så mye, som Lise og Ludvig. Men det er altså dem Dagbladet nå rikmanns-mobber, ikke sine egne. Dét er jo et klassiske kjennetegn på dobbeltmoral: At man bruker en annen moralnorm på seg selv enn på andre.

Mens det er udiskutabelt sant at Dagbladet selv tjener pengene til de høye journalistlønningene sine på forsideplakater som gladelig mobber vergeløse enkeltmennesker, er det simpelthen slett ikke sant at Lise og Ludvig er blitt rike på grunn av den årelange og selvoppofrende innsatsen sin mot rus.

Det bør forøvrig vekke ettertanke at Dagbladet, samme dag som de starter mobbekampanjen mot Lise og Ludvig, må bite i seg en fullstendig knusende forskerrapport om Dagbladets mediemobbing av tidligere statsråd Tore Tønne.

Dagbladet har åpenbart ikke lært.

I dobbeltsideoppslag nummer to i mandagsavisen slår Dagbladet opp en påstand som avisen selv gir løgnbevis mot, langt nede i reportasjeteksten. Over ti spalter påstår Dagbladet om statsstøtten til Evangeliesenterne: «Fikk 260 millioner uten spørsmål». Langt nede i reportasjereportasjen viser det seg at staten slett ikke har unnlatt å stille bevilgningskontroll-spørsmål. Tvert imot engasjerte departementet i 1996 en uavhengig forsker til å utføre slik kontroll.

Dagbladets overskrift er altså blank løgn. Og Dagbladet avslører selv løgnen. Men bare med liten skrift langt nede på siden.

Dagbladets hovedpåstand handler så om angivelig talltriksing. Men jo lenger ned i reportasjeteksten man leser, jo mindre viser deg seg å være igjen av den påståtte talltriksingingen fra Evangeliesenternes side. Men desto sterkere vokser samtidig inntrykket av at det i virkeligheten er Dagbladet selv som trikser med tallene. Og i alle fall én av Dagbladets to forskerautoriteter viser seg ved nærmere ettersyn å snarere bekrefte Evangeliesenter-tallene enn Dagblad-tallene.

I går fulgte Dagbladet opp mandagsoppslaget med å mistenkeliggjøre salget av en hytte til ekteparet Karlsen privat. Men heller ikke i den reportasjen greier Dagbladet å bevise poenget sitt: At hytten har høyere markedsverdi enn den faktisk ble solgt for. For det har den ikke.

Konklusjon: Dagbladet har simpelthen ikke annet stoff å underbygge all hetsingen av Lise og Ludvig med enn slikt stoff som Gud Fader skapte himmel og jord av.

Nemlig: Ingenting.

Publisert 14.05.2003

Ansvarlig redaktør: Odd Sverre Hove
E-post: redaksjonen@dagen.no
Adresse: Postboks 2394, Solheimsviken, 5824 Bergen
Tlf. 55 55 97 00

Dagen.no er utviklet av Kommunion - mer enn kommunikasjon


Tirsdag, Mai 13, 2003

Leserinnlegg av Kristi Rognerud: Takk for Maud Angelica!
Og takk for at vi alle slik kan få lov til å oppleve ekte varme og kjærlighet fra ansvarlige (forhåpentligvis) og nydelige foreldre! Takk at en kan få være med å løfte henne og dem og deres familier opp til Jesus! Tenk om alle kunne ta vare på barna sine slik disse to garantert vil gjøre! Hvilken tillit Gud gir dere foreldre! Hvilken gave! Men takker alle Ham for den? Det ligger da ikke særlig mye takknemlighet over alle velsignelsene som vi får når vi bare ikke bryr oss om Hans Sønn! Han som er Veien, Sannheten og Livet. De er jo ene og alene fra Herren selv. Dessuten: I Guds øyne er absolutt hvert eneste menneskebarn aldeles unikt, vidunderlig, vakkert og gyllent. Uansett hva vi mennesker synes og mener. Vi blir faktisk aldri i stand til å dømme rett. Uten Hans hjelp. Djevelens ”fredselskende” blinde tilhengere, vil alltid ta gale avgjørelser. Ganske enkelt fordi de setter sin egen forstand over Guds. De innbiller seg visst at de er klokere enn Ham! En dag skal også de se Sannheten. Må det da ikke være for sent for dem å omvende seg!

Kristi Rognerud


Gledelig! - Leserinnlegg av Bjarne Kydland
VÅRT LAND melder lørdag 10. mai om: Søkerrush til kristne høgskoler.

Dette er et svært gledelig trekk blant ungdom. Det viser at endog helt unge mennesker, oppflasket med NRK-søppel og dets ublue direkte og indirekte oppfordringar til løslevnet, at fortsatt klarer mange ungdommer å tenke selvstendige og livsbærende tanker. Samme VÅRT LAND nevnte for et par måneder siden at 20 – 30 % av konfirmantene i Vestre Aker lot seg døpe hvert år. Dette må være himmelske toner og melodier.

”Et ungdomsliv er skjønt som morgenrøden

når kun det leves rent i Herrens frykt.

Det knekkes ei av stormvær eller døden

Når det på klippen Jesus Krist er bygt. H.G. Heggtveit.

Det får den sanne som tar Gud på ordet, og ikke gjør ham til en løgner.

Men, på den annen side, er det så usannsynlig at tenkene ungdommer reagerer korrekt? Tenkende ungdom, om aldri så unge, må jo se resultatene av et såkalt ”frilyndt liv”. Mange er så ”frie” at en ting som skam og bluferdighet er totalt bortskuret, antakelig med stålkost og ATA. Der på skal man ha seg ”en real fest” og fyller seg opp med vanedannende drugs, og mange når ikke 20-års-alderen. Tragisk for dem.

Det kan ikke være noen tvil om at Ole Hallesby hadde rett i sin tale om helvete, fra anno 1953: Om du skulle dø i kveld, uten Jesus fortjeneste som din, vil du stupe rett i helvete ! (-etter minne)

Bibelens tale om disse ting lyder så her: Åp. 22:11: ”La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren.” (Det må stå klart for enhver, at det ”kjøret” som bl.a. NRK står for vil bære sine frukter i mange unge og ubefestede sinn, -og dette vet NRK. Et fenomen som Otto Jespersen har aldri før vært kjent før, og NRK gir ham hele landets talerstol.(Min mrkn.)

”Og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!” Sitat slutt.

Hos Daniel 12: 1 – 3 sies dette slik: ”På den tid (endetiden, min mrkn.) skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk ble til, og lik til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken. 2) Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky. 3) Men de forstandige skal skinne som himmelvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.” Sitat slutt

Er det ikke betenkelig, og fra en side sett skremmende å se, at jo mer vi nærmer oss denne egentlige ”Endens tid”, som det også var sagt her i kapitlet, da Mikael, den store fyrste skal stå frem, jo mer tøyleløs ser det ut til at situasjonen blir, blant de ”som gjør urett: ”fremdeles gjøre urett” og ”fremdeles bli uren.” Og så det gledelige med den kristne menighet: ”fremdeles gjøre rettferdighet og bli helliggjort.” –også våre batrn og unge.

Vi ser, er øyenvitner til er at Guds Ord går i oppfyllelse bokstav for bokstav, -”til minste tøddel.”

Kom, kjære ungdom ! Satan vil snart miste sitt hode, og det vil bli knust. 1. Mos. 3:15. Vær med å vri på det, og du skal skinne, som de forstandige evindelig og alltid.” Og du vil komme til å si om Satan som det står i Jes. 14:16 b - 17: ”Er dette den mann som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,

17) som gjorde jorderike til en ørken og rev ned dets byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?”



Dagens bibelord
Mika 7, 7 - 8: Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.
[Sal 5: 4. 25: 15, 21. 130: 5. Hab 2: 1.] 8 Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg.
[Sal 27: 1. 97: 11. Ord 24: 16. Jes 9: 2. 50: 10.]


AFTENPOSTEN: Sharon vil ikke fryse byggingen av bosettinger
Sharon vil ikke fryse byggingen av bosettinger - 12.05.03. Israelere og palestinere i hemmelig møte - 12.05.03

TEMA: Midtøsten

- Vår fineste ungdom lever der. De er allerede tredje generasjon, bidrar til staten, og tjenestegjør i hærens elitestyrker. De reiser hjem og de gifter seg, skal de da ikke kunne bygge et hus og få barn?, sa Sharon til Powell ifølge kilden.

Sharon gjentok at det han karakteriserer som "jødiske samfunn" må kunne "vokse naturlig", og han spurte Powell: Hva er det du ønsker, at en gravid kvinne skal ta abort bare fordi hun er bosetter?

Powell hadde søndag møter med både Israels statsminister Ariel Sharon i Jerusalem og palestinernes regjeringssjef Mahmoud Abbas i Jeriko på Vestbredden.

Men det er lite som tyder på at Powell klarte å overtale partene til å begynne iverksettelsen av det såkalte "veikartet for fred", som skal resultere i en egen palestinsk stat i 2005.

Ifølge veikartet må Israel stanse all bygging av nye bosettinger, men Sharon har ennå ikke akseptert fredsplanen.


Mandag, Mai 12, 2003

Dagens bibelord
2 Kor 1, 1 - 7: Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og Timoteus, vår bror - til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
[Apg 18: 1, 12. 1KOR 1: 1. 1TIM 1: 2.] 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
[Rom 1: 7. Gal 1: 3. Ef 1: 2. Fil 1: 2.] 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,
[Rom 15: 5. Ef 1: 3. 1PET 1: 3.] 4 han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
[7: 6. Jes 40: 1. 66: 13.] 5 For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.
[Sal 94: 19. Fil 3: 10. Kol 1: 24.] 6 Lider vi trengsel, tjener det til trøst og frelse for dere. Blir vi trøstet, tjener det også til trøst for dere, en trøst som viser sin kraft i utholdenhet under de samme lidelser som også vi lider. 7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik som dere har del i lidelsen, så skal dere også ha del i trøsten.
[Rom 8: 17. 2TESS 2: 16, 17.]


Søndag, Mai 11, 2003

Dagens bibeltekster
LEKTIE. Jes 43, 16 - 19: Så sier Herren, han som gjorde vei i havet og sti i veldige vann, [44: 27. 2M 14: 21 ff. Jos 3: 16 ff.] 17 han som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke opp, de er slokt, som en veke sloknet de -: 18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 19 Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.
[41: 18. 42: 9. Åp 21: 5.]

EPISTEL
Hebr 13, 12 - 16:
Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.
[Matt 21: 39. Joh 19: 17, 20.] 13 La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! 14 For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer.
[11: 10, 16. Sal 39: 13. Ef 2: 19. Fil 3: 20.] 15 La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn.
[3M 7: 12. Sal 50: 14, 23. 51: 19. Hos 14: 3. 1PET 2: 5.] 16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud.
[Rom 12: 13. Fil 4: 18.]

PREKENTEKST
Joh. 16,16-22:
Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg.
[7: 33. 13: 33. 14: 19.] 17 Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? 18 De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede!
[Sal 30: 6, 12. Mark 16: 10. Luk 23: 27.] 21 Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden.
[Jes 26: 17.] 22 Slik har også dere sorg nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.
[20: 20. Luk 24: 52.]


Lørdag, Mai 10, 2003

Veikartet fører vill i Israel. Bibelen har veien!
If seeking to locate the path to peace in the Middle East, would you ask for directions from France? Or Germany? Or Russia? Or the United Nations? Absolutely not, just as you wouldn't dare trust their advice on
how best to fight terrorism.

Nevertheless, in a shocking reversal of President George W. Bush's
stated policies, the U.S. State Department is advancing this suspicious
cast of characters to devise and direct a so-called "road map" that
supposedly will settle the Palestinian conflict.

Your help is needed! Unless you and enough Americans cry out for a
detour, the U.S. will head down this dangerous road straight to
disaster. Please go to ConservativePetitions.com and read what is at
stake. Here's the address:
http://www.conservativepetitions.com/petitions/php?id=193

Instead of a peaceful solution, this deceptive road map leads only to an
even greater bloodbath for Israel and oppression by corrupt Arab
leadership for the Palestinian people! Its stealthy result would be to
eradicate Israel as a Jewish state, and maintain the Palestinian
population under the brutal control of terrorist thugs.

Israel must be defended and protected, not betrayed for some suspicious
political promise of peace from untrustworthy partners. Sign a petition
to President George W. Bush and Secretary of State Colin Powell,
demanding the U.S. set aside this misleading road map.

It is not too late for our nation to turn away from sure disaster -- if
you act now! Tell the State Department to stay our course to help
Israel, our longtime friend and ally.

Then, after signing, email everyone you know to help generate the needed
outcry from America's majority. Here again is where to act:
http://www.conservativepetitions.com/petitions/php?id=193

Bill Devlin
RightMarch.com

P.S. Assaults on Israel have become intertwined with assaults upon
America. We must unflinchingly reject terrorist violence, regardless of
the causes it may hide behind. This includes such a "happy face"
initiative like the "road map" to peace being advanced by Colin Powell
and the U.S. State Department. It's worth a few minutes, isn't it, to
detour this dangerous direction. Don't be fooled! Here's where to direct
everyone to act while there is still time:
http://www.conservativepetitions.com/petitions/php?id=193

P.P.S. For even greater impact, vote with our pro-Israel allies at
http://www.mesora.org/onenation/onenation.asp
in a real-time referendum on the "road map!"


Dagens bibelord
Joh 16, 21 - 22:
Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden.
[Jes 26: 17.] 22 Slik har også dere sorg nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.
[20: 20. Luk 24: 52.]


Fredag, Mai 09, 2003

DAGBLADET SKRIVER: Én av tre journalister stemmer SV
Sosialistisk Venstreparti er det partiet som får størst oppslutning blant journalistene. SV får 36 prosent av journalistenes stemmer, viser en ny meningsmåling fra Opinion AS.

Siden forrige måling i 2001 har SV økt sin oppslutning blant journalistene med 11 prosentpoeng. Arbeiderpartiet er nummer to med 33 prosent, og til sammen får de to partiene nærmere 70 prosent av journaliststemmene.

- Journaliststanden har aldri vært "rødere" enn i dag, fastslo professor Frank Aarebrot da han kommenterte målingene på Mediefestivalen i Bergen torsdag.

Men selv om den norske journaliststanden er klart venstrevridd i forhold til det publikummet de skriver for, så kan man kanskje si at de er høyrevridde i forhold til spørsmålet om EU-medlemskap. Ja-flertallet i EU-spørsmålet er langt større blant journalistene enn blant folk flest.

Politisk misforhold
Ved siden av SV og Ap er det bare Høyre og Venstre som finner nåde og sympati hos journalistene. Høyre får 12 prosent av journaliststemmene, mens Venstre får syv prosent. De andre partiene får en lavere oppslutning enn sperregrensen på fire prosent som er betingelsen for å bli representert på Stortinget.

Sett på bakgrunn av at 82 prosent av journalistene mener mediene har stor eller ganske stor påvirkning på folks partivalg, kan det være grunn til å stille spørsmål ved misforholdet mellom journalistenes og publikums partipreferanser. Det er fjernsynet som påvirker velgerne mest, mener både journalister og publikum. På bakgrunn av journalistenes partipreferanser og medienes påvirkningsmakt, sier Aarebrot det er på tide å drøfte medienes makt og ansvar.

Svekket tillit
Opinion la frem sine første undersøkelser om publikums og journalistenes holdning til mediene i 1999. Den gangen var det 44 prosent av journalistene som generelt hadde stor tiltro til mediene. I årets undersøkelse er det 41 prosent av journalistene som uttrykker stor tillit til mediene. Mens gruppen journalister med stor tillit til mediene, blir færre, er andelen av journalister med middels tillit til mediene økt fra 48 prosent i 1999 til 56 prosent i 2003.

Også blant publikum minsker andelen som har stor tillit til mediene. I 1999 var det 12 prosent som ga uttrykk for stor tiltro, mens det i årets undersøkelse er 8 prosent som har denne holdningen.

Blant publikum øker dessuten gruppen med middels tillit, fra 69 prosent i 1999 til 80 prosent i 2003. De av publikum som har ingen eller mindre tiltro til mediene, er blitt færre. I 1999 var det 17 prosent i denne gruppen, mens den nå er 10 prosent.

Journalister og politikk
Det sies at vanlige folks tiltro til journalistene som yrkesgruppe ligger på nivå med folks tillit til halliker, leiemordere og politikere. Opinionsundersøkelsen kan tyde på et det er et visst belegg for denne teorien. Rundt fem prosent av publikum uttrykker stor tillit til journalistene. Av de yrkesgruppene som de utspurte i undersøkelsen er blitt bedt om å vurdere tilliten til, er det bare politikere som skårer lavere enn journalistene. Politiet skårer høyest.

Publikum er mer tolerant overfor journalistenes politiske engasjement enn journalistene selv. Det er først og fremst når journalister fremstår som politiske ledere, at publikum oppfatter det som problematisk. Over 60 prosent av publikum mener dette ikke er i orden, mens det er nesten 90 prosent av journalistene selv som mener at politisk lederskap og journalistikk ikke er greit.

Halvparten av journalistene mener at de ikke bør være medlem av et politisk parti, mens det bare er om lag 25 prosent av publikum som deler denne holdningen. De mange journalistene som ikke vil delta i politiske debatter eller engasjere seg i partipolitikk, nærer likevel politiske holdninger ved sitt bryst, mener Aarebrot.

(NTB)



Dagens bibelord
1 Pet 1, 3 - 5:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
[Joh 3: 3. 2KOR 1: 3. Ef 1: 3. 2: 3, 4. Tit 3: 5.] 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene -
[5: 4. Kol 1: 5, 12. 3: 24.] 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.
[Joh 10: 28. 1KOR 2: 5. Kol 3: 4.]


Onsdag, Mai 07, 2003

- Islam er livsfarlig
Etter å ha kjempet mot kristne fundamentalister i snart førti år, innser Levi Fragell (64) at han har undervurdert trusselen fra islam.
TORE GJERSTAD
Tirsdag 6. mai 2003 13:15,
oppdatert 7:12

- Helt fram til 1900-tallet risikerte fritenkere og humanister i Vesten liv og helse i kampen mot kirka. Det samme er vi nødt til å gjøre i dag mot fundamentalistisk islam, sier Levi Fragell. Om ei uke, under årsmøtet i Washington, går han av etter fem år som president i Det humanistiske verdensforbundet (IHEU).

I FEMTEN ÅR
har frontgifuren for den norske filialen reist verden rundt. Oppdrag: spre humanismens verdier, bekjemp religiøs undertrykking og fundamentalisme. Mannen som startet opp som noe av en fanatiker selv, som broder og predikant i pinsebevegelsen, endte opp med en livslang kamp mot kirkas makt.

Nå mener han trusselen fra islam er mye større enn fra den trosretningen humanetikerne i Norge tradisjonelt har vært opptatt av.

- I Vesten har humanismen vunnet over kristenfundamentalismen. Blant annet har den vitenskapelige kritikken av kildene for religionen ført til et tvisyn i kirka. Kristne mener ikke lenger nødvendigvis at alt som står i Bibelen er Guds ord som skal følges til punkt og prikke. Den har tatt det beste ut av sin tro og videreført de positive sidene. Hat er erstattet av toleranse. Hvis ikke vi klarer å åpne for det samme tvisynet i islam, er vi fortapt, sier Fragell. Det siste året har han blant annet vært i Pakistan, der den lokale humanistlederen dr. Younis Shaikh nå sitter på dødscelle, dømt for blasfemi.

- I dag er islam mye farligere enn kristendommen fordi den har som mål å innføre et religiøst statsstyre basert på en tekst de anser som Guds ord. Der islamistene har fått flertall, styrer de etter Koranen, som i Saudi-Arabia og Iran. Det er som om vi i Vesten skulle ha styrt etter Moseloven fra Det gamle testamente. I land etter land ser vi nå islam spre seg. Vi står i fare for å få fundamentalister ved makta i store deler av Afrika. Og millioner av sjiamuslimer krever nå prestestyre i Irak, påpeker Fragell, som tar selvkritikk for ikke å ha våknet før.

- VI HAR VÆRT NAIVE.
Vi burde ha sett trusselen allerede da Khomeini overtok i Iran i 1979. Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn. Det er en forferdelig kjedelig misforståelse at islams kulturhat mot Vesten skyldes fattigdom. Ingen fatwa er utstedt mot en person fordi han er rik. De som styrtet flyene inn i World Trade Center, kom fra solid middelklasse. Osama bin Laden var en overklassegutt fra det rikeste landet i Midtøsten. Det er fanatisk religionsutøvelse som er problemet, hevder Fragell. Humanist Forlag gir nå ut på norsk Ibn Warraqs «Why I am not a Muslim», ei bok som har skapt storm i de landene den er kommet ut. Forfatteren er tvunget til å bruke pseudonym.

- I utgangspunktet skulle vi kanskje tro at muslimer i Vesten kunne bidra til å slå de nødvendige kilene inn i hjemlandenes fundamentalisme. Slik er det dessverre ikke. Norske utvandrere til Amerika i forrige århundre ble «norskere» enn nordmenn hjemme. Og pietistene ble mer pietistiske der enn her. De satte seg fast i rettroenheten. På samme måte tviholder for mange muslimer i Norge på en religiøs tradisjon hjemmefra, sier Fragell. Han understreker at han ikke vil bidra til å stigmatisere den muslimske minoriteten i Norge ytterligere.

- SOM MINORITET HAR
mange av dem det tøft i det norske samfunnet, og vi må skape forståelse mellom trosretningene. Vi må skille mellom kamp mot islam og muslimer. Samtidig er vi nødt til å innse at vi i Vesten faktisk er nødt til å kjempe for de verdiene vi har vunnet gjennom årelang kamp. Vi kan ikke sitte og se på at islam bryter ned respekten for kvinner, hindrer integrering og undertrykker annerledes tenkende. For noen år siden måtte vi redde forfatteren Taslima Nasrin ut fra Bangladesh fordi hun skrev noe fanatikerne ikke likte. Eksemplene fra land med en muslimsk majoritet er for mange, mener Fragell.

Han er skuffet over venstresidas unnvikende front mot den religiøse makta.

- Da vi skulle demonstrere utenfor den pakistanske ambassaden mot dødsdommen over dr. Shaikh, kontaktet vi de som vanligvis mobiliserer folk i gatene. De sa nei til å engasjere seg fordi det ville ramme minoritetene i Norge. Det er en skuffende holdning. Vi kan ikke ta slike hensyn når vi skal bekjempe grove menneskerettighetsbrudd.

SELV OM FRAGELL SER
islam som den største trusselen i dag, holder han også et øye med sin egen barnetros forkjempere.

- Det er skremmende å se veksten til den protestantiske evangeliske trosretningen. Den forsøpler og ødelegger lokal kultur verden over. Om kort tid vil de være flere enn katolikkene.

Fragells favoritter i Den norske kirke er, ikke overraskende, Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett.

- Trenger vi Human-Etisk Forbund når vi har Stålsett som erkebiskop?

- Haha, han er i hvert fall en god konkurrent. Men jeg er skuffet over at han ikke vil avvikle statskirka. Og han framstilte Mette-Marit som en angrende synderinne da han talte til henne under vielsen i domkirka. Det syntes jeg var støtende, for hun er ei vanlig jente som ikke hadde større behov for Guds nåde enn andre.

Artikkelen kan også leses på nett: http://www.dagbladet.no/kultur/2003/05/07/368101.html
Dagbladet © 2002


Dagens bibelord
1 Pet 5, 1 - 4:
De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret:
[4M 11: 16. Rom 8: 17. Tit 1: 5. Åp 1: 9.] 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte,
[Joh 21: 16. Apg 20: 28. 1TIM 3: 8. Filem 14.] 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.
[Mark 10: 42. 1KOR 3: 5. 2KOR 1: 24. Fil 3: 17. 1TIM 4: 12. Tit 2: 7.] 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.
[1: 4. Jes 40: 11. Esek 34: 23. Dan 12: 3. Joh 10: 11. 1KOR 9: 25. 2TIM 4: 8. Heb 13: 20. Jak 1: 12.]


Tirsdag, Mai 06, 2003

Stormoske Nej Tak: Muslim eller muhamedaner?
I den augsburgske trosbekendelse, som er grundlaget for vor folkekirke, er ordet muhamedaner brugt i artikel 1:

"De fordømmer alle kætterier, som er opkomne mod denne artikel, såsom manikæerne, der antog to grundvæsener, et godt og et ondt, ligeledes valentinianerne, arianerne, eunomianerne, muhamedanerne og alle deres lige."

Hvad siger vore naboer?
Franskmændene siger musulman, spaniolerne los moros, italienerne i musulmani. Muhamedanerne kalder sig selv muslimer, og englændere og tyskerne benytter da også dette ord, som danskere i rig udstrækning har overtaget de sidste ti år.

Underkastelse
Muslim betyder "den, der underkaster sig islam", og islam betyder at underkaste sig helt og aldeles den gud, som muhamedanerne på arabisk kalder Allah.

Et dansk ord
Muslim er arabisk, mens muhamedaner er dansk. Muhamedanerne bryder sig ikke om andet end muslim, men det er svært (svært betyr vanskelig, red. anm.) foreneligt med dansk. For det første er muhamedaner et ord, som vi i Danmark har brugt i næsten fem hundrede år. For det andet betyder det, at man anerkender muhamedanerne som dem, der hengiver sig totalt til Gud - underforstået det gør vi andre ikke.

Hos Stormoske Nej Tak bruger vi derfor muhamedaner.



HVEM AVGJØR SAKEN? - Av Oddvar Berge
TV-programmet Stryk Mobil NRK 1 sendte søndag 0405 en ”tett på”presentasjon av Leiv Koksvik som er kjent for sin brosjyre om helvete. I programmet ble lokalavisa Grimstad Adressetidendes redaktør intervjuet og stilt spørsmål om Koksvik. Redaktøren bekreftet frafallet i tiden og svarte at Sørlandet har blitt svært liberalisert. Vi har f.eks. her i Grimstad Esben Ester Pirelli Benestad, et personfenomen som lettere blir akseptert enn en person som Koksvik.

Prof. Jakob Jervell ble også presentert for Koksviks helvetesbrosjyre. Jervell mener helvete er en stor misforståelse og ordet er overhodet ikke nevnt i Bibelen hevder han. Ordet Géenna som Jervell vil bruke er et sted like sør for Jerusalem, også kalt Hinnoms dal. Der brente man bl.a. lik av dem som ble henrettet. I en periode (under Akab og Manasse) lot man her barn gå gjennom ilden for Molok (2. Kg 23,10). Derav kommer: ”Stedet for de ugudeliges evige straff”, - som motsetning til Dødsriket (Sheol). (Kfr. Ill. Bibelleksikon).

Bibelen og Jesus ble i programmet ikke direkte konsultert på dette, men i min Bibel finner jeg ordet helvete nevnt 12 ganger. (Redaktørens anmerkning: Les min tilføyning nederst i artikkelen.)

Jesus sier i Mt. 10,28 og Luk 12,5: ”Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete”! Da taler Jesus om Gud Fader og om seg selv.

Hvem skal vi så tro på?
Den liberaliserte befolkningsmasse? Løgnprofeten Jervell? Eller Kristus og de som taler Guds ord som Guds ord? Nettopp for å kunne gi et nytt evig liv og frelse fra helvetes fortapelse var det Jesus kom til denne jord. På grunn av syndefallet, fordi ilden er uslokkelig og brenner evig, og fordi sjelen har evig liv i seg, så befinner ethvert menneske som Jesus ikke ved troen og bekjennelsen får gjenoppvekke og gjenføde, seg under den evige dom og kommer ikke ut.

I dag er nådens tid. Enda idag står nådens dør til omvendelse og frelse åpen. En dag, plutselig, som forebildet med Noas Ark, stenges den. Da er det ikke godt for den som gjorde seg for stor og takket nei.

Mange idag søker sine problemer løst gjennom selvmord. Det er et villspor. Vår motstander må bekjempes og beseires her i dette liv. Dertil trenger vi hjelp av en som er sterkere. Kristus har som den eneste beseiret djevelen, og er derfor den som kan hjelpe oss i den kampen. Han er også den eneste historien kjenner til som kan nettopp det.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder

Redaktørens anmerkning: ”Helvete” er et norsk ord og finnes derfor ikke i grunnteksten hvor ”Gehenna” eller andre ord og uttrykk er brukt for å betegne den evige pine. Jeg finner 9 steder i Det Nye Testamente hvor ordet ”Gehenna” er brukt og oversatt med ordet ”Helvete”. Sammenhengen viser klart at ”Gehenna” innebærer evig fortapelse og pine. I Matt. 25,46 er for øvrig uttrykket ”evig pine” brukt i stedet for ”Gehenna”. Jervell har kanskje rett i at bibeloversetterne godt kunne ha brukt ordet ”Gehenna” i stedet for ”Helvete”. Men hvorfor skulle vi nå bytte ut et godt innarbeidet ord med et annet ord som betyr akkurat det samme? FORFØREREN JERVELL FORNEKTER DET FAKTUM AT DET FINNES EN FORTAPELSE MED EVIG PINE og forsøker derfor å tåkelegge Bibelens klare lære med språklige argumenter som delvis er riktige.


Frekt homoseksuelt framstøt i FN bør stanses!
The homosexual movement is planning a global campaign that menaces your family, faith and country. Your help is needed right now to fight against an ominous precedent-setting United Nations resolution. Please
go to ConservativePetitions.com and read what is at stake. Here's the
address:
http://www.conservativepetitions.com/petitions/php?id=190

The U.N. Commission on Human Rights is considering action on a
resolution that makes homosexuality a protected class. The resolution
protects not just male homosexuals but transvestites and sex-changers.
According to experts, this resolution will create an international legal
foundation mandating:
> Homosexual marriage
> Hate crimes legislation
> Limitations on freedom of speech and
> Limitations on freedom of religion.

Under pressure from religious conservatives, the U.N. Human Rights
Commission put off its decision -- giving homosexual radicals time to
regroup for a decisive effort. We, too, must act! Now! Sign a petition
calling on the United Nations' High Commissioner for Human Rights,
Sergio Viera de Mello, and U.S. Secretary of State Colin Powell to do
everything in their power to stop this dangerous threat.

Homosexual groups fully anticipate a precedent-setting triumph -- unless
you and thousands of others act! There's no doubt this resolution will
be used to advance their agenda and attack the church to intimidate all
opposition and silence the truth.

Don't give their well-organized and well-funded movement another year to
weasel this resolution into ominous reality. Let the High Commissioner
and our Secretary of State know there is sizeable opposition to this
ploy, that there are good reasons why devious sexual behavior and
detrimental lifestyles should not be protected with additional
legislation, let alone promoted.

Then, after signing, email everyone you know to help generate the needed
outcry from America's majority. Here again is where to act:
http://www.conservativepetitions.com/petitions/php?id=190

Austin Ruse
President
Catholic Family and Human Rights Institute

P.S. The ramifications in inaction are staggering! Just think: you could
be charged and punished just for speaking what the Bible says about
homosexuality. If passed, this resolution hands activists the tools they
need to silence truth and crush opposition. It is worth a couple
minutes, isn't it, to stop this danderous resolution. Here's again is
where to direct people to act:
http://www.conservativepetitions.com/petitions/php?id=190


Dagens bibelord
Jes 40, 9 - 11:
Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud! 10 Se, Herren Herren kommer med velde, og hans arm råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
[59: 16. 62: 11. 63: 5. Rom 2: 6 ff.] 11 Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.
[46: 4. Sal 23: 1 ff. 80: 2. Jer 31: 10. Esek 34: 11 ff, 23. 37: 24. Joh 10: 11 ff. 1PET 2: 25.]


Mandag, Mai 05, 2003

Bønn uten bot - Av Jørgen Høgetveit
Bønn uten bot
når ikke Guds rike,
”forlat oss vår skyld”
blir hørt av vår Gud.
Sønderknust hjerte
for folket og landet
høres i himlen
og redder oss ut.

Tårer i nød
for folket og landet,
makter og myndighet
Kongen hans hus.
Alle som bærer
Guds Ord over landet,
må tale i sannhet
fra himmelens sus.

Da skal vi vite
Guds rike vil komme
folket vil vekkes
til kamp og til strid.
Da vil dog Ordet
og sverdet oss verge,
fortsatt som før
fra St. Olavs tid.


Dagens bibelord
Hebr 13, 20 - 21:
Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde,
[Jes 40: 11. Esek 34: 23. Joh 10: 11. Apg 2: 24. 1PET 2: 25. 5: 4.] 21 må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.
[Rom 16: 27. Fil 2: 13. 2TIM 4: 18.]


Søndag, Mai 04, 2003

Hvorfor bruker vi liturgi?
I våre samlinger i kapellet morgen og kveld, bruker vi en liturgi som har vokst fram på Sandom Retreatsenter og som brukes på flere av de norske retreatstedene. Den er satt sammen av et rikt utvalg bibelsteder som vi leser, synger og ber. Vi får hvile i det skrevne ordet, som ved den Hellige Ånd virker i hver enkelts liv. Dermed frigjøres vi også fra krav og prestasjon i våre kapellsamlinger. I den faste form finnes også rom for den frie bønnen.



Dagens bibeltekster
Esek 34, 11 - 16:
For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem. 12 Som en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de ble spredt den dag det var skyer og skodde.
[30: 3. Luk 15: 4. Matt 9: 36. 18: 12.] 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. 14 På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell.
[Sal 23: 2. Joh 10: 9.] 15 Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. 16 De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil røkte dem slik som rett er.
[Jes 40: 11.]

1 Pet 2, 21 - 25:
For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor,
[3: 18. Matt 11: 29. 16: 24. Joh 13: 15. Fil 2: 5. 1JOH 2: 6.] 22 han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn,
[Jes 53: 9. Joh 8: 46. 2KOR 5: 21.] 23 han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig,
[3: 9. Jes 53: 7. Joh 8: 48, 49. Heb 12: 3.] 24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.
[Jes 53: 5. Rom 6: 2, 11, 18.] 25 Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
[Sal 119: 176. Jes 53: 6. Esek 34: 6. 37: 24. Matt 9: 36. Luk 15: 4. Joh 10: 11. Heb 13: 20.]

Joh 10, 11 - 16:
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
[15: 13. Sal 23: 1 ff. 80: 2. Jes 40: 11. 53: 6. Esek 34: 11-16, 23. 37: 24. Luk 15: 4-7. Heb 13: 20. 1PET 2: 25. 5: 4. Åp 7: 17.] 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.
[Matt 7: 15. Apg 20: 29.] 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
[v. 11, 27. 2TIM 2: 19.] 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene.
[15: 13. Matt 11: 27.] 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.
[11: 52. 17: 20. Esek 34: 23. 37: 24. Ef 2: 13 ff. 1PET 2: 25.]


Lørdag, Mai 03, 2003

SAMFUNNETS STØTTER OG HOLVIKSAKEN II - Av Oddvar Berge

Den fremtredende Ibsenforsker Bjørn Hemmer har gitt ut en omfattende bok om Ibsen og hans verker. Boken er ment å skulle gi innføring og veiledning i hva Ibsen sto for og hva han skrev. Jeg skal ikke her uttale meg om boken som sådan, men bare om et lite punkt i denne. Hemmer er en dyktig formidler av sine kunnskaper og synspunkter, og han bringer også inn nye momenter.

I sin gjennomgang av Samfunnets Støtter henter han inn vurderinger gjort av James Mc Farlane. Han mener at konsul Morten Bernick ikke gikk lenger i erkjennelse enn hva han til enhver tid ble tvunget til. Han drev til fingerspissene en beregnende taktisk politikk, uavhengig av moralske spørsmål.

Jeg er ikke sikker på om jeg vil være enig med Hemmers kilde når det gjelder Bernick, men i Holviksaken har jeg til gode å se noe annet enn politikk uten moralsk erkjennelse. Ordføreren erkjenner i ettertid, når saken er avgjort, at visse ting burde vært gjort annerledes. Men han gjør ingenting for å rydde opp i skaden som har skjedd. En rekke andre politikere, herunder gruppeledere, beklager enda mer, men får heller ikke til å rydde opp i skaden som har skjedd. Tomme ord kalles slike ord. Innholdsløse og svikefulle i forhold til offeret og alle de som fremdeles sitter med alle sine ubesvarte spørsmål.

De svarene vi sitter med er at kommunen er klart ”mafiastyrt” (er det riktig å sette dette uttrykket i anførselsestegn?) og at lyskasterne som kommer inn effektivt knuses. Det er dette ansvaret fylkesmannen har sagt at kommunestyret selv må ta ansvaret for å rydde opp i.

Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid i Aust-Agder


Dagens bibelord
Joh 10, 1 - 10:
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2 Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. 3 For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. 5 Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. 6 Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem. 7 Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. 8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem.
[Jer 23: 1. Matt 7: 15. 9: 36.] 9 Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
[14: 6. Apg 4: 12.] 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
[1: 16. 5: 40.]


Fredag, Mai 02, 2003

Rusbrus er DØDSBRUS! - Av Trygve Einar Gjerde
Rusbrus er DØDSBRUS!

Er det så ille spør du kanskje? Ja, det mener jeg! For her må vi tenke på hva som er produsentene og selgernes intensjon med navnet ”rusbrus” og det å selge den i dagligvarebutikkene. Produsentene og varekjedenes konsulenter beregner markedet helt kynisk! De vet inderlig godt at alkoholdebuten blant ungdom ligger på omkring 12 års alderen etter de undersøkelser som er gjort i ungdomsskolen. De regner derfor med et visst potensiale av fremtidige faste kunder fra denne gruppen. Kan de så komme med et produkt som enda mer fenger barnets interesse, ja så synes de at det er bra. Her på dette området kom rusbrusen inn! Brus er for barn, og rus for de uansvarlige. I og med det så har de et sikkert marked for sin ”DØDSBRUS”, for det er det det er! Rusbrusen går lettere i blodet pga. sitt søtningsstoff, slik at blodet opptar alkoholen fortere og det kan føre til alkoholforgiftning.

Ungdom etter krigen har stort sett blitt lært opp til ikke å vise eller ta ansvar. Politikerne var pådriverne, skolene var de lydige som ønsket mindre ansvar overfor barna. Foreldrene var de tåpelige som trodde på politikere og psykologers uansvarlige prat. Alt dette har nå kommet rusbrus produsentene og varekjedene til gode. De vet at et år tidligere alkoholdebut gir prosentvis dobbel så mange alkoholikere og to år gir fire ganger så mange. Alkoholikeren er den sikre kunde! Han selger gladelig hus og hjem for rusens skyld! Når han/hun ikke har mer penger, så betaler sosialen, og produsenten, butikken/polet og djevelen får sitt!

EU og produsentene for rusbrusen la stor vekt på å få denne vare inn i dagligvarebutikkene. Det skulle være en daglig vare! Derfor blir også DØDSBRUSEN satt sammen med annen brus. Flere har tatt feil. De trodde de kjøpte vanlig brus hjem til barna, men så viste det seg å være alkohol!

Hva bør så våre politikere gjøre for å stoppe galskapen? For det første må de våge å tale EU imot, si NEI! Dernest må de legge en kraftig miljøpant på disse flasker som nå ligger knuste i naturen alle veier, til stor skade for dyr og mennesker og ikke minst når det gjelder skogbrann. Sett panten til 20 kr./fl., og pålegg produsent / selger en tilsvarende miljøavgift for i det hele tatt å få lov å selge denne DØDSBRUS som forgifter og ødelegger barna og de unge. Reis til Russland så får du se resultatet av den alkoholpolitikk som nå føres i Norge!

Hva bør så du og jeg gjøre? Jo, kall rusbrusen ved det rette navn, DØDSBRUS! Så tror jeg, at etter hvert så vil det navn ha så dårlig klang og god forebyggende effekt at hele styggedommen vil forsvinne av seg selv. Vi må be til Gud for våre barn og barnebarn at ikke akoholdjevelen får ta dem. Vær ikke redd for disse dårer som produserer og selger svineriet. De må vel få høre hva de holder på med. Hva hjelper det om vi vinner den hele verden, men tar skade på vår sjel? Hva kan vi vel gi til vederlag for den? (Mat. 16, 26).

Kristen Framtid vil arbeide for å fri det norske folk fra alkoholdjevelen!

Trygve Einar Gjerde,
5440 Mosterhamn.
Kristen Framtid i Hordaland.


Dagens bibelord
Dan 12, 1 - 3:
På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken. [10: 13, 20. Jes 4: 3. Obad 17. Matt 24: 21.]

2 Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. [Jes 66: 24. Matt 25: 46. Joh 5: 29. Åp 20: 15.]

3 Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid. [11: 33, 35. 12: 10. Esek 3: 18 ff. Matt 13: 43. 1KOR 15: 41 ff.]


Torsdag, Mai 01, 2003

Ekteskapet, Guds skaperordning - Samboer/horeboerstand, djevelens ordning
Djevelen hater Guds skaperordning, da denne har sin grunn i Guds vesen og er et speilbilde av Guds frelsesordning for mennesket. Jesus Kristus er Brudgommen og den kristne menighet Bruden.

Det var Gud selv som innsatte ekteskapet som sin første pakt med mennesket. Men djevelen lå ikke på latsiden! Alt den første dag sa han til mennesket: Har Gud virkelig sagt? Så ble Eva dåret og Adam med henne! Men djevelen klarte ikke den gang å ødelegge ekteskapet, selv om også det nok var hans formål. Han ønsket sikkert at Adam skulle ha gått fra Eva og dermed forpurret Guds hellige vilje med ektepakten. Men så skjedde ikke! Men nå er det ca 6000 år siden den gang og djevelen har fått mer og mer makt med mennesket. Han vet vel at skal han få ødelagt Guds skaperordning så må han først av alt ødelegge ektepakten. Men djevelen har liten tid igjen og raser mer enn før! Han ikke bare river ektepakten i stykker, men han fører mann og kvinne inn på falsk grunn. Derfor sier han også i dag: Har ”Gud virkelig sagt?” ”Er ikke samboerstanden like god som ektepakten?” Her bruker han sine tjenere på en snedig måte, både gjennom politikken og sine falske vitner innen kristenheten! Når så hans falske renker har festet seg i sinnet, så er det lett å bryte Guds 6.bud!

Hva er egentlig samboere i ordets egentlige betydning? Jo, det er ganske enkelt mann og kone og barn som lever sammen i et hjem! Men det er jo det djevelen ikke tåler for han vet at et land og samfunn som er opprettet etter Guds hellige vilje består av slike celler, nemlig ektepar med barn som sin naturlige frukt. Så sier djevelen ved sine redskaper. Samboere er like bra, flytt sammen uten at Gud får binde dere ved sitt Ord og Bud slik som Adam og Eva! Ja, så flytter unge og eldre sammen i dag, lever i hor, mord og krig mot Gud. Djevelen ser på det hele med en viss skadefryd. Nå vet han at ”cellene” rakner og samfunnet går i oppløsning.

Horeboerstanden er under Guds vrede. Det ser vi av Guds Ord og kan daglig lese i aviser og høre på nyheter at det begås mord, mishandling, voldtekt og hærverk blant såkalte samboere og andre syndere mot det sjette bud! De høster den frukt, Guds vrede, som de har bedt om. Det er vår tids største ulykke og et klart endetidstegn! Les: Mat. 10, 21 og 24 kap. Joh. Åp. 21, 8; 22, 15.

Kristen Framtid vil arbeide for at Ekteskapet igjen skal komme i den stand Gud hadde tiltenkt det. Gud hater skilsmisse! Mal. 2, 16.

Trygve Einar Gjerde,
5440 Mosterhamn,
Kristen Framtid i Hordaland