INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
April 2012

Søndag, April 29, 2012

HØR TALER AV LUDVIG NESSA OG IVAR KRISTIANSLUND PÅ www.youtube.com
En viktig tale av Ludvig Nessa har tittelen «Aldri mer 9. april.» Den består av to deler.

En viktig tale av Ivar Kristianslund har tittelen «Prof. . . . Ivar Kristianslund. Del 1. Dette er siste del (du leste riktig) av en preken som ble holdt på 1. søndag etter påske i 2012. Prekenen var lang (mer enn tre kvarter) og kan deles i to deler. Den første delen var av tradisjonell oppbyggelig art. Den siste delen var belærende om samfunnsmessig ansvar og menneskelig erkjennelse. Denne delen er ganske spesiell, og du finner neppe noe liknende andre steder. Merk deg at det er siste del av prekenen som er lagt ut på Youtube, og kalt del 1, fordi det er denne delen som er spesielt aktuell i forbindelse med statskuppet. Mer av prekenen vil bli lagt ut senere av Ludvig Nessa som har opptakene, og steller med dette.

Ivar Kristianslund


Lørdag, April 28, 2012

STØTT KONG HARALD I KAMPEN MOT AVKRISTNINGEN AV GRUNNLOVEN!! Gå inn på www.altforkongen.com.
Norges grunnlov slår fast at Norge alltid skal være et kristent kongerike. Dette er ikke diskriminerende for noen! Jesus Kristus har nemlig ved sin oppstandelse fra de døde (som er et historisk faktum) bevist at han er Sønn av den enste sanne Gud. Han som har skapt alt av intet. Og som tilbyr frelse til alle mennesker ved troen på vår stedfortreder, den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Kristendom er kjærlighetens religion! At kristendommen er statens offisielle religion er like mye til fordel for ikke-kristne som for kristne. Det hindrer religiøs forfølgelse og sikrer trosfrihet og menneskevennlige lover. De politiske partiene på stortinget er blitt enige om (praktisk talt) å fjerne kristendommen fullstendig fra Grunnloven. KONG HARALD har nektet å være med på dette. Nå har du anledning til å støtte Kong Harald, som for øvrig har blitt behandlet på en meget simpel måte både av politikere og av NRK. Bibelen sier at vi skal ære Kongen! Se 1. Peter 2,17.
Ivar Kristianslund


Fredag, April 27, 2012

§ 2, STATEN, KIRKEN OG 21. MAI - Av Jan Pedersen
Den 21. mai skal Stortinget behandle Grunnlovens § 2 og andre tilknyttede lover. Et enstemmig Storting har gått inn for det såkalte "kirkeforlik" i 2008 ved 1.gangs behandling i Stortinget. Nå skal dette endelig vedtas.

Dette er ikke bare en lovforandring av § 2 der en "skiller" kirke og stat. Det er langt mer alvorlig: Vårt åndelige fundament for lovvedtakene i landet fjernes. Dette har Kong Harald forstått, derfor kalte han kirkeminister Trond Giske til Slottet 10.april 2008 og ga klar beskjed at han vil bevare §2 og derved også §4, som omhandler hans plikt til å forsvare "den evangelisk lutherske religion", som er så meget mer enn et trosspørsmål. Det er det kristne fundament Norge er bygget på siden 1024, da Konge og folk sa på tinget på Moster, at vi skal bøye oss for Kvite-Krist (Jesus), FOR HAN ER OPPHAVET TIL LOVENE!

Det er det striden står om 21. mai! Vi fikk det med i et enstemmig Storting i 1814, at vi bygger landets lover på det objektive "evangelisk lutherske". Nå utvannnes det til et mangetydig "kristelig/humanistisk arv".
Det er ikke bare stat/kirke avtalen som skal opp. Da kunne en bare forandret ordningen i § 16. Men det er grunnlaget for lovgivingsarbeidet i Norge.
Mitt spörsmål siden 2008 har vært: hvorfor har ingen støttet det som ligger i Kong Haralds nei til forandring, i den tiden som er gått frem til idag?

Jan Pedersen, Søgne.


Torsdag, April 26, 2012

KrF’s TÅKELEGGING AV GRUNNLOVSFORANDRINGENE
Fredag 13. april hadde jeg en annonse i Dagen, hvor jeg advarte mot statskuppet som KrF og de andre partiene på stortinget planlegger å gjennomføre den 21. mai 2012. I samme avis 17.04.2012 blir annonsen angrepet av Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF. Veldig mye som står i Syversens artikkel er en grov fordreining av virkeligheten. Nedenfor skal jeg kort peke på noen fakta:

SYVERSENS OVERSKRIFT: «Seier for Grunnlovens kristne forankring.» Sannheten er det stikk motsatte! I dag er både staten og Den norske kirke (Dnk) forpliktet på Bibelen ved Grunnloven § 2. Ordet «forbliver» i § 2 henviser nemlig til Christian den femtes norske lov som er gjeldende norsk lov. Der er statens offisielle religion definert med Bibelen som øverste norm! Etter statskuppet vil staten kun være bundet av uttrykket : «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.» Uttrykket «humanistiske» er helt nytt i Grunnloven, og representerer en svekkelse av kristendommen. «Forbliver» er en tilsnikelse, siden «humanistiske» er nytt . «Vor kristne ... arv» vil helt sikkert bli tolket i alle retninger, og burde selvsagt ha vært erstattet med «Bibelen» som er gjeldende norm i dag i følge § 2.
DEN NORSKE KIRKE: Etter kuppet vil ingen av Den norske kirkes 5 bekjennelsesskrifter gjelde lenger. Ikke engang de «3 oldkirkelige symboler» blir ståene. Så vidt jeg vet, bekjenner både katolikker, metodister, baptister pinsevenner, osv. seg til disse. Kanskje noen synes det er greit at de to spesifikt lutherske bekjennelsesskriftene blir strøket. Men hvorfor protesterer ikke alle kristne unisont på at kuppmakerne fjerner Bibelen totalt fra Grunnloven??
Etter kuppet skal følgende stå i Grunnloven om Dnk: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke». Legg merke til at kirken «forbliver» noe som den aldri har vært i følge Grunnloven, nemlig «Norges Folkekirke». Kuppmakerne fjerner både Bibelen og bekjennelsesskriftene som bekjennelsesgrunnlag for Dnk! Etter dette vil det ikke være i strid med Grunnloven om man f.eks. skulle komme på den idéen å erstatte den apostoliske trosbekjennelsen under gudstjenesten med f.eks. troen på «menneskerettigheterne». For å kamuflere hva kuppet går ut på, har man kalt kirken «en evangelisk-luthersk Kirke». Merk ordet «en». Det er altså intet i veien for at kirken i Norge blir den eneste evangelisk-lutherske kirke i verden som ikke er bundet av verken Bibel eller bekjennelsesskrifter. Her er det «folket» som skal bestemme teologien!
GRUNNLOVSEKSPERTER: Syversen stoler mer på «grunnlovseksperter» enn på sunt bondevett. Alle som kan lese vil se at «Abortloven» ikke er gjeldende norsk lov, men en kriminell praksis. «Loven» er i strid med Bibelen som Norge er forpliktet på i følge Grunnloven § 2. «Grunnlovseksperter» har godkjent «Abortloven». Nå godkjenner de grunnlovsforandringene som er ulovlige i følge Grunnloven § 112. Ved statskupp ønsker man å «legalisere» statens kriminelle praksis. Det skjer ved å fjerne Bibelen fra Grunnloven.
Også av «eksperter» kreves det at de må respektere fakta. Er det noen som vil godta at en «pengeekspert» gir oss en hundrelapp i vekslepenger, når vi har krav på en tusenlapp? Kan Syversen for øvrig vise til noen «ekspertutredning» i forbindelse med den nye ordningen av Dnk? Etter det jeg har fått opplyst, er det de parlamentariske lederne som har sydd sammen den nye kirkeordningen hvor Bibelen har forsvunnet i dragsuget.
Til «vor kristne og humanistiske Arv» hører også den synden at vi som nasjon har drept ca en halv million av våre små søstre og brødre. Men at § 2 og Bibelen fordømmer dette, kan ingen benekte. Å være med på den kriminelle praksisen som «Abortloven» og statskuppet representerer, betegner jeg derfor som et landssvik. Klokelig nok våger ikke Syversen å argumentere SAKLIG mot meg om dette!

LOKKEMAT: Syversen og andre fra KrF blander inn mye som tåkelegger saken. De tar Hans Nielsen Hauge til inntekt for sitt syn, noe som er helt feilaktig! Også Kongen tar de på en måte til inntekt for seg, til tross for at Kongen har strittet imot forandringene, og har seiret for sin personlige del. Det er forførende når Syversen knytter Kongen sammen med kirken i den nye grunnloven. Der er det nemlig intet formelt bånd mellom Kongen og «Norges Folkekirke». Derimot står det i den någjeldende Grunnloven § 16: «Kongen . . . paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.» De viktigste av disse normene, nemlig Bibelen og bekjennelsesskriftene vil KrF nå avskaffe!

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.


BRED SAMLING I MOTSTANDEN MOT STATSKUPPET!
Statskuppet fjerner Bibelen som øverste norm for statens moral og som grunnleggende læregrunnlag for den kristne tro. Derfor vil statskuppet påvirke hele det norske folket på en meget negativ måte! Selv om «folket vil bedrages», så finnes det heldigvis våkne mennesker i flere leire. Personer som vi ikke nødvendigvis er på linje med, f.eks. i livssyn eller teologi. I motstanden mot statskuppet må vi alle stå sammen, slik som vi gjorde det da tyskere og nazister ville overta folk og land. Du vil ha stor nytte av å gå inn på nettstedet www.dettalteord.com. Ivar Kristianslund.


Mandag, April 23, 2012

Høyesterett, Grunnloven § 2, Børredommen og Kongens vetorett - Av Jørgen Høgetveit
Man tenker feil når man hevder at Børre Knudsendommen har forandret Grunnloven og § 2. Gr.l. blir ikke opphevet om høyesterettsdommerne fatter et feil vedtak i strid med hele Gr.l.`s ånd og bokstav. Loven står der fortsatt – derfor arbeider man selvsagt med å forandre den! Dette er klart ulovlig iht Grl. §112.

I USA gir man ikke opp som i Norge. Her fortsetter man kampen for å skifte
ut dommerne slik at man kan få en ny og riktig dom. Hvorfor er kirkefolket så påståelig om at Børredommen har forandret Gr.l.?? Det er et interessant spørsmål. Ser man ikke at den norske stat mister sitt velprøvde tusenårige rettsfundament av rett, frihet og orden? Basis for menneskesyn og folkestyret.

Vedr. Kongen, så ba han om å få beholde §§ 2 og 4. Førstnevnte ble ødelagt og § 4 ble amputert. Men Kongen har utsettende veto – og det ville være en god markering og svært nyttig at han benyttet den nå - for det ville være rett og da ville man antagelig ikke få ødelagt Gr.l. før 17. mai 2014 og hele ”festivitasen” deres ville gå i vasken for Eidsvoll – og vi ville vinne tid for å snu denne store villfarelsen og ødeleggelsen av Norges kristne RETTSFUNDAMENT.

Dessuten er det sentralt å referere til Kongen for de protesterende – for da er det ikke så enkelt å henføre de protesterende til ”ekstreme – fundamentalister” som man ikke behøver å ta på alvor og som man ynder som retorikk.

Mvh

Jørgen Høgetveit


IVAR KRISTIANSLUND STILLER ALLE SINE ARTIKLER TIL DISPOSISJON FOR ALLE!
Det er mindre enn én måned til statskuppet planlegges gjennomført. Det er viktig at du og andre påvirker opinionen på alle mulige måter for å stanse statskuppet!

Ta kontakt med stortingsrepresentanter, andre politikere, kristenledere, osv. Skriv i aviser og blader. Snakk med folk. Bruk sosiale medier. Og ikke minst, be til Herren som har all makt!

Du kan fritt bruke Kristianslunds artikler, eller deler av dem, i ditt eget navn, f.eks. i lokalaviser. Hvis du foretrekker det, kan du også presentere dem i Kristianslunds navn, men da må du ikke føye til noe uten først å få det godkjent. Ivar Kristianslund (sign.).

Den 21. mai, tidlig om morgenen, eller helst kvelden før, må du få med deg "alle som kan krype og gå" til Oslo og stortingsbygningen. Det er Grunnloven som har opprettet stortinget, og ikke omvendt! Hvis stortingsrepresentantene ikke er villige til å respektere Grunnloven § 112, har de ikke lenger noen rett til å styre landet! Da er de kuppmakere og opprørere! Det er ikke demokrati, dersom man setter seg opp mot Grunnloven! Følg med i tilfelle stortinget gjør forandringer i sine tidsplaner!


LINE HENRIETTE HJEMDAL OG STATSKUPPET
BIBELEN FJERNES. I Fredrikstad Blad 20.04.2012 blir tidligere KrF-leder i Sarpsborg, Inger Marit Sverresen, angrepet av Line Henriette Hjemdal (LHH) fra KrF. LHH’s referanse til hans Nielsen Hauge er en følelsessak som er helt irrelevant i denne sammenhengen. Katolikker, metodister, baptister og pinsevenner har heller ingen grunn til å takke LHH og KrF! Det er et ubestridelig faktum at dagens grunnlov forplikter staten på Bibelen som øverste moralnorm. Og videre at den forplikter Den norske kirke på Bibelen som øverste norm for tro, lære, liv og bekjennelse. Et like urokkelig faktum er det at Bibelen fjernes fullstendig som norm for både stat og kirke i det nye grunnlovsforslaget. Det forundrer meg meget hvis de nevnte kirkesamfunnene betrakter dette stats- og kirkekuppet som en fordel!

HUMAN-ETISK FORBUND ER IKKE BARE ANTIKRISTELIG! LHH tåkelegger det faktum at Human-Etisk Forbund (HEF) er opptatt av andre ting i forbindelse med grunnlovsforandringene enn det som sanne bibeltroende kristne burde være opptatt av. At HEF ikke er fornøyd med forandringene betyr på ingen måte at kristne har grunn til å være fornøyd! Siden HEF forsøker å tenke prinsippielt, opptrer forbundet faktisk mer kristelig enn KrF på en del punkter.
HEF skriver f.eks. i en høringsuttalelse: «Statens rolle i kirkestyret oppheves ikke, men overføres i konstitusjonen fra kongen/Kongen i statsråd til Stortinget.» Videre: «I motsetning til for kongens og regjeringens del ligger det ikke beskrankninger i form av å kreve bekjennelse/medlemsskap i Dnk for lovgiver.» Videre: «Det blir en pussighet dersom Dnk selv får rett til å tilsette [proster og biskoper], mens det politiske miljø legger detaljerte føringer i lov for hvordan dette skal skje.»

ISLAMS LANGSIKTIGE MULIGHETER. HEF ønsker en fullstendig avkristning av staten og et fullstendig skille mellom kirke og stat. Forbundet er misfornøyd med at det ikke går fort nok! Islam vil selvsagt få nye muligheter hvis Grunnloven steg for steg avkristnes, slik som Human-Etisk Forbund ønsker.

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.
www.ikrist.com


KrF TÅKELEGGER STATSKUPPET VED Å HENVISE TIL HUMAN-ETISK FORBUND!
Kirkeforliket – konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen i stortingsperioden 2009-2013
Publisert: 28.02.2011
Det kongelige fornyings- og administrasjonsdepartement
Postboks 8004 Dep
0030 Oslo
Oslo 28.02.2011
Vår ref: 652/BeS
Deres ref: 10/302
Høring: Kirkeforliket – konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen i stortingsperioden 2009-2013
Human-Etisk Forbund er gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gjort oppmerksom på at ovenstående sak er sendt ut på høring. Vi finner grunn til å gjenta vår oppfordring om at denne type saker skal sendes direkte til alle relevante tros- og livssynssamfunn – på linje med at alle bispedømmer, ulike parter og organer i Den norske kirke mottar høringsbrev direkte. Vi har merket oss at statsråden mener saken handler om ”hva slags kirke vi vil ha.” Dette mener vi er feil tilnærming: Det handler om hva slags forhold staten Norge skal ha til Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn, og det er et tema som angår oss alle som borgere.
Generell kommentar
Generelt må vi dessverre si at vurderingene og forslagene i høringsbrevet bekrefter oppfatningen av at det politiske kompromisset i stat-kirke-saken, ikke endrer det faktum at Norge fortsatt etter 2012/2013 har en statskirkeordning. Vi mener imidlertid at selv med dette som premiss, kunne departementet ha utnyttet handlingsrommet langt bedre til å komme et skritt i retning av både en mer selvstendig kirke og mer likebehandling av ulike tros- og livssynssamfunn. Det er beklagelig at man så ensidig har vektlagt den ene politiske siden av kompromisset som ikke ønsker endring.
Kommentarer til de enkelte punkter i høringsbrevet
1.2
Her heter det blant annet: ”Disse forslagene hviler på at det i samarbeid med Den norske kirke skal gjennomføres en tilfredsstillende demokratireform i kirken, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.”
Vi har tidligere påpekt at dette er uakseptable krav å stille som betingelse for at et trossamfunn skal få den selvstendighet det etter konvensjonene har krav på. Vi kan ikke se at den menneskerettslige vurderingen her er tillagt vekt, eller at forslagene har tatt hensyn til OSCEs krav om at statsparten må respektere trossamfunnenes autonomi når det gjelder organisering og valg av personale.
Det ene virkemiddelet man valgte, felles valgdag for allmenne, sivile valg og interne kirkelige valg, er også problematisk. Vi viser til evalueringen av stortingsvalget 2009 Kommunal- og regional-departementet har gjennomført. Her kommer det fram at et flertall av landets kommuner peker på at samtidigheten i to ulike valg, skapte problemer for velgerne og valggjennomføringen. Kommunene rapporterer blant annet om at mange velgere ble forvirret av uklar skilting og derfor ble usikre på hvor de skulle stemme. Det var også problemer knyttet til forhåndstemmegivningen. Til tross for oppfordringer om at de to valgene burde være tydelig fysisk adskilt, viser evalueringen at valgene i stor utstrekning har foregått i samme bygning med felles inngang. I tillegg viser evalueringen at kommunene oppfattet sin egen rolle i avviklingen av kirkevalget som uklar. Departementet uttrykker bekymring for enda større utfordringer ved de tre sammenfallende valgene som skal gjennomføres i september 2011.
Av prinsipielle grunner er det viktig å fastholde skillet mellom det å være statsborger og ha rett til å stemme ved politiske valg, og det som angår den adgang enkeltmedlemmer av et trossamfunn har til å delta i interne valg i eget trossamfunn. Vi viser også til medieoppslag og brevveksling mellom Human-Etisk Forbund og Kunnskapsdepartementet om enkelte skoler som la opp til å arrangere reelle kirkevalg i skoletiden. Vi forutsetter at lignende ikke vil skje i år.
Den sammenblanding av allmenne, sivile valg og interne valg i Den norske kirke som her finner sted, må etter vår oppfatning i tillegg være i strid med forlikets forslag til ny § 16 i Grunnloven der man fastslår at tros- og livssynssamfunnene skal støttes på lik linje.
Human-Etisk Forbund forutsetter at kirkelige valg høsten 2011 finner sted i egne, kirkelige lokaler, og at dette blir siste politisk bestemte felles valgdag.
Det er i tråd med grunnleggende menneskerettslige normer å la det være opp til Den norske kirke som trossamfunn selv å evaluere medlemmenes demokratiske deltakelse. Dette har Stortinget ikke noe med. Særlig uakseptabelt er det å gjøre dette til en forutsetning for å overlate valg av biskoper til Den norske kirke.

2 Konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnloven
Her slås det fast i klartekst at kirkeforliket ikke representerer et skille mellom staten og Den norske kirke. Det er vi enige i, men som vi har påpekt innledningsvis, mener vi at det innenfor forliket er handlingsrom for å gå lenger i å tydeliggjøre Den norske kirke som trossamfunn, og legge et grunnlag for ytterligere utvikling av kirkens selvstendighet. Dette på den ene siden: På den andre siden står også den politiske styringen av og den privilegerte stilling Den norske kirke samtidig har på en rekke områder, i veien for å få til en god samordning av og helhet i statens religions- og livssynspolitikk.
”Departementet har dermed en tydelig avgrenset og praktisk orientert tilnærming til endringsbehovet i denne fasen. Etter departementets oppfatning er dette i tråd med den skrittvise tilnærmingen til utvikling av statskirkeordningen det er lang tradisjon for, og som kirkeforliket viderefører. I tilknytning til forfatningsreformen er det nødvendig å etablere tilstrekkelig sikkerhet for at endringer i statskirkeordningen kan bidra til å bevare Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke.”
Her synes vi departementet går langt i å bare ta hensyn til den ene parten/politiske siden i forliket, og dermed klart velge side i kirkepolitikken. Det er vanskelig å se at det er en god måte å følge opp forlikets intensjon på. Vi leser i tillegg utsagnet som en departemental mistillit til Den norske kirkes evne eller vilje til å leve opp til sin selvforståelse.
Vekten som legges på kontinuitet synes å stenge for andre, mer prinsipielle vurderinger som også ligger i forliket: Ambisjonen om å likebehandle tros- og livssynssamfunn og respektere livssyns-friheten i større grad enn tidligere. Det gjør også arbeidet til utvalget som utreder hvordan religions- og livssynspolitikken kan bli mer helhetlig og samordnet vanskeligere enn nødvendig, ved at bevegelsen i stat-kirkerelasjonen er så liten.
Disse hensyn stiller krav til langt større grad av endring enn det departementet legger opp til.
Kompromisset viser sin svakhet ved at forholdet mellom stat og kirke må tas opp til behandling igjen straks datomerkingen på forliket går ut. Ikke minst gjelder det Den norske kirkes rett til å være et selvstendig rettssubjekt og til selv å tilrettelegge sin arbeidsgiver-funksjon og administrative organisering.
2.2 Grunnlovens § 2
Som vi har gitt uttrykk for tidligere, ser vi det som en ting å leve med en anakronistisk formulering i en nær to hundre år gammel grunnlov, om ”offentlig religion”. Langt verre er det i 2013 å skrive inn statskirkeordningen og en ekskluderende verdiforankring i konstitusjonen for en stat vi liker å betrakte som en moderne, demokratisk og menneske-rettsbasert rettsstat.
At man i tillegg har valgt den lite skjønnsomme betegnelse ”Norges Folkekirke”, og dermed konstitusjonelt knytter nasjon og folk til et bestemt trossamfunn, liker vi dårlig.
Inntil det blir politisk mulig å ta saken opp igjen, velger vi å se første ledd av forslaget til ny § 2 som en ren arbeidsulykke av symbolsk karakter. Det må utvilsomt være paragrafens andre ledd som utgjør det reelle verdigrunnlaget for den norske stat.
Vi mener man ville ha stått seg på å nøye seg med andre ledd – og inntil det blir mulig politisk – i det minste å bytte rekkefølge på de to ulike og konflikterende delene av paragrafen.
Til tross for at departementet legger til grunn at en grunnlovshjemling av kontinuitet i liten grad vil ha en egentlig rettslig funksjon, har vi allerede sett at det politiske miljø nettopp med henvisning til forslaget, endret Bostadutvalgets og regjeringens forslag til ny formålsbestemmelse i skole og barnehage. Og det henvises også til denne formuleringen som begrunnelse for å opprettholde feltprosttjenesten. Det viser problemet med denne type verdiparagrafer: Symboler kan utnyttes i realpolitikk.
Vi har foreslått å føye til begrepet ”livsanskuelse” til religionsfrihet for å komme på linje med konvensjonenes språkbruk, og beklager at det heller ikke denne gangen er tatt hensyn til. Det illustrerer noe av den demokratiske utfordringen i at politiske bindende kompromisser skjer i lukkede rom i sene nattetimer.
Vi er ikke enige i departementets vurdering av at dagens § 2 har liten rettslig betydning. På en lang rekke områder har fortsatt Den norske kirke en særlig stilling, og hjemmelen for dette er nettopp Grunnlovens § 2. Dette er noe av det som skal utredes av utvalget som skal levere forslag til en samordnet og helhetlig livssynspolitikk.
Departementet slår uten videre fast at oppdragerplikten i ledd 2 i dagens § 2 i dag ikke har rettsvirkning. Det er vi ikke enig i, all den tid forskjeller når det gjelder å registrere barn som medlemmer av og tilhørige i hhv Dnk og øvrige tros- og livssynssamfunn, er hjemlet i denne plikten.
Vi forutsetter at man straks paragrafen er endret, følger opp med å likebehandle foreldre og barn i ulike tros- og livssynssamfunn. Blant annet vil det ikke lenge finnes hjemmel for Dnks tilhørigeregister, ulike aldersgrenser (hhv 15 og 18 år) og ulike krav for registrering av barn (automatisk oppføring i Dnks – krav til aktiv registrering hos andre; en vs to underskifter etc.). Det finnes også situasjoner der den ene forelderen som er statskirkemedlem, har forrang framfor den andre forelderen utenfor kirken for eksempel i spørsmålet om dåp.
Vi ber derfor departementet forberede nødvendige lov- og forskriftsendringer her slik at rettstilstanden blir klar og likeverdig den dagen oppdragerplikten fjernes.
Departementet antar at den framtidige rettslige forankring av Den norske kirkes lære-grunnlag bør vurderes på et senere tidspunkt, og departementet ber særlig om Kirkemøtets og andre høringsinstansers synspunkter på dette.
Human-Etisk Forbund er av den klare oppfatning at uaktet om statskirkeordningen er skrevet inn i Grunnloven eller om Dnk omsider på et tidspunkt får sin selvstendighet som trossamfunn, er læregrunnlag et indre anliggende som et folkevalgt parlament ikke har noen kompetanse eller rett til å lovgi i forhold til.
Den kirkeloven man enn så lenge må ha, må derfor være en kortfattet lov om hvordan forholdet mellom staten og Den norske kirke skal ordnes i overskuelig framtid fram mot et endelig skille. Andre spørsmål om ordning, tilsetting og lærespørsmål må overlates kirken selv.
For øvrig bør det i etterkant av arbeidet med en samordnet religions- og livssynspolitikk, utvikles en samlet, kortfattet lov om statens ansvar og rolle i forhold til feltet religion og livssyn. De nødvendige særbestemmelser om Den norske kirke bør stå som et eget kapittel i en slik lov.
2.3 Grunnlovens § 4
En moderne, demokratisk og menneskerettsbasert stat, kan ikke i sin konstitusjon stille konfesjonelle krav til statsoverhodet. I og med at monarkens rolle i forhold til styring av kirken faller bort, er det heller ingen formell grunn til å stille et slikt krav. Dette spørsmålet må behandles prinsipielt og uavhengig av hvilke personer som bekler de enkelte roller. I en tid hvor religionsfrihet og retten til å konvertere er et viktig tema, er det i tillegg et dårlig signal å sende at man i 2013 grunnlovsfester at statens overhode fra fødsel til død skal være forpliktet til å bekjenne seg til en bestemt religion.
Dette sammen med formuleringen om kontinuiteten i verdigrunnlaget og grunnlovsfestingen av Den norske kirke som ”Norges Folkekirke” pluss felles valgdag for politiske og kirkelige valg, gir samlet sett et bilde av Norge som minner om stater vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med. OG vi vet at dette blir lagt merke til og brukes til å legitimere sammenblanding av religion og politikk i stater vi nettopp ikke ønsker å bli sammenlignet med.
2.4 Grunnlovens §§ 21 og 22
Human-Etisk Forbund ser fram til den dagen vi kan gratulere Dnk med selv å kunne utpeke biskoper og proster. Dette ser vi som en klar rett ethvert tros- og livssynssamfunn her. Derav følger rimeligvis at framtidige biskoper og proster ikke blir embetsmenn eller statstjenestemenn.
Vi leser formuleringen i forliket og i lys av Menneskerettighetsloven slik at Dnk selv må finne ut av hvilke kirkelige organer som skal foreta tilsettinger og hvilke tilsettingsprosedyrer som skal ligge til grunn. Tilsvarende må kirken selv fastsette ansvar og prosedyrer ved blant annet oppsigelser. Dette gjelder både for biskoper og proster – og alle andre kirkelige stillinger. Det blir en pussighet dersom Dnk selv får rett til å tilsette, men det politiske miljø legger detaljerte føringer i lov for hvordan dette skal skje.
2.5 Grunnlovens § 16
Forslaget til ny § 16 i Grunnloven har vi dels kommentert under punktet om verdiparagraf.
Her vil vi kommentere andre problemstillinger knyttet til paragrafen. På den ene siden skrives altså statskirkeordningen for første gang eksplisitt inn i Grunnloven, og man går langt i å grunnlovsfeste politisk styring over Dnk ved å hjemle Stortingets rett til å fastsette kirkens ordning. Samtidig slår man hhv i første og siste ledd fast religionsfriheten for alle borgere, og statens plikt til å understøtte alle tros- og livssynssamfunn paa lige Linje. Paragrafen rommer i sin tvetydighet både krav om likebehandling og om forskjellsbehandling. Det er et dilemma som vil vare ved så lenge statskirkeordningen består og er grunnlovsfestet.
Man er her svært nær ved å utfordre Den norske kirkes autonomi ved å grunnlovsfeste at kirkens ordning skal fastsettes ved lov. Ordningsspørsmål, lærespørsmål og valg av egne ledere, er indre forhold i et trossamfunn. For ikke å komme på kant med overvåkings-organene, er det grunn til å vise aktsomhet her og bare regulere statens forhold til Den norske kirke kortfattet i en slik lovgivning.
Kravet til hvor preses skal plasseres og hvordan preses skal nomineres, er etter vår oppfatning eksempler på at lovgiver har gått ut over hva som er akseptabelt i forhold til kirkens autonomi. Human-Etisk Forbund har tidligere støttet Den norske kirkes rett til selv å bestemme hvor preses-funksjonen skulle plasseres, og vi har merket oss at bispekollegiet på demokratisk vis har utpekt sin egen preses uavhengig av det politiske miljøs krav til nominasjonsprosedyre.
Igjen er situasjonen at man skriver inn nye formuleringer i konstitusjonen som er på kant med vår tids menneskerettstenkning og praksis. Man opphever altså Kongens myndighet, bare for å skrive inn Stortingets. Til tross for departementets forsikring om utstrakt delegasjon og løfte om ”alltid (å) rådspørre kirkelige organer”, er dette uholdbart. I tillegg er det mange eksempler på at kirkens votum ikke blir tillagt den vekt det skal ha. I motsetning til for Kongens og regjeringens del ligger det ikke beskrankninger i form av å kreve bekjennelse/medlemsskap i Dnk for lovgiver. Så her kan man ikke en gang dekke seg bak at indre forhold behandles av et såkalt kirkelig organ.
Departementet formulerer selv problemet uten å følge det opp grundigere: ”Grunnlovens § 16 er et såkalt prerogativ. Det betyr at Kongens myndighet i noen grad er eksklusiv overfor Stortinget. Konstitusjonelt legges det til grunn at Stortinget er avskåret fra å instruere Kongen i indrekirkelige enkeltsaker…I prinsippet begrenser også § 16 Stortingets lovgivningsmyndighet, men her er skrankene mer uklare.”
Slik vi ser det, er eneste farbare vei å overlate det som angår indre spørsmål – ordning og lærespørsmål – til kirkelige organer når Kongens kirkestyre avskaffes. Verken Stortinget, statsråden eller kirkeavdelingen i det departement som til enhver tid har ansvar for kirkesaker, har den nødvendige menneskerettslige legitimitet.
Vi er ikke enige med departementet i at de foreslåtte endringene i Grunnloven stiller staten i et prinsipielt annerledes forhold til Den norske kirke enn tidligere. Statens rolle i kirkestyret oppheves ikke, men overføres i konstitusjonen fra kongen/Kongen i statsråd til Stortinget. Det er derfor vanskelig å se at departementet har dekning for påstanden om at”(d)en religiøse virksomheten vil ikke lenger etter Grunnloven være en del av statens ansvars-område.” Faktisk skriver man aktivt for første gang statskirkeordningen inn i Grunnloven og utvider samtidig politikk- og ansvarsområdet til å understøtte alle tros- og livssynssamfunn på lik linje.
Det er på samme måte vanskelig å være enige med departementet om at det skal være gitt at kravet til understøttelse på lik linje IKKE skal kunne innebære nye forpliktelser for staten eller rettigheter for tros- og livssynssamfunnene eller borgerne. Det finner flere eksempler på økonomiske ordninger som virker diskriminerende. Et eksempel er Den norske kirkes unntak fra momskravet, mens øvrige tros- og livssynssamfunn bare delvis får kompensert sine momsutgifter. Det er vanskelig å se at en slik systematisk forskjellsbehandling kan forstås som en oppfyllelse av en grunnlovsfestet rett til å bli behandlet på lik linje.
Her mener Human-Etisk Forbund at det vil være fornuftig å vente med å trekke konklusjoner til utvalget som vurderer en samordning av statens religions- og livssynspolitikk er ferdig med sitt arbeid. Igjen må vi minne om at det politiske statkirkeforliket er datostemplet 2013. Ved at man så klart har gitt kontinuitetsargumentasjonen så mye mer vekt enn behovet for endring både i forliket og oppfølgingen så langt, er det nødvendig å arbeide grundig og mer langsiktig med både finansieringsordninger og andre forhold for på sikt å få til en reell likebehandling.
Gjennomgangen og drøftelsen av myndigheten på gudstjenstefeltet viser med all mulig tydelighet problemene med en statskirkeordning når det gjelder indre forhold i et trossamfunn.
Det er rent faktisk riktig som departementet slår fast at selv etter de foreslåtte endringer i Grunnloven vil Den norske kirke ha en statlig regulert kirkeordning, med de menneske-rettslige problemer det innebærer. Det er ingen god måte å bruke en revidert kirkelov til å kompensere for at dagens kirke ikke har noen egen konstitusjon. Tvert i mot er det på tide å overlate utformingen og etableringen av en slik til kirken.
Statsråden og ansatte i kirkeavdelingen
Human-Etisk Forbund kan ikke se det rimelige i å kreve at statsråden som skal ha ansvaret for kirkelige spørsmål må være medlem av Den norske kirke. Hvis man mener at §§ 29 og 38 i Kirkeloven krever dette, får man endre de aktuelle bestemmelsene framfor å opprettholde konfesjonskrav til en allmenn politisk funksjon. Tolkningen av Kirkelovens § 29 i retning av å kreve kirkemedlemskap av ansatte i kirkeavdelingen i det departement som til enhver tid er ansvarlig for kirkesaker, mener vi er en levning fra tidligere tider. Vi finner det altså ikke rimelig å oppfatte ansatte i et statlig departement som ”kirkelig ansatte”.
Løsningen må uansett ligge i å overlate mer ansvar til kirken selv framfor å forutsette at departement og statsråd skal behandle indrekirkelige spørsmål med læremessige implikasjoner. Kirkeavdelingen og statsråden i et departement ER ikke kirkelige ansatte, og kan uansett ikke opptre som noe kirkelig organ da det i så fall mangler kirkelig legitimitet.
I tillegg vil et slikt krav gjøre det vanskelig å få til en eventuell samordning av religions- og livssynspolitikken i ett departement om det skulle være ønskelig. Dersom det politiske utfallet av denne behandlingen blir at statsråden for kirkesaker og ansatte i kirkeavdelingen må være statskirkemedlem, vil Human-Etisk Forbund kreve at statsråd for religions- og livssynssaker nettopp ikke er det for å sikre habilitet og upartiskhet.
Tilsvarende mener vi at habilitetsbestemmelsen i kirkelovens § 38 må være overflødig i takt med at kirken selv får ansvar for lære- og ordningsspørsmål. Omvendt forventer vi at motsatt krav stilles til departementsansatte som skal forestå behandling av saker som angår øvrige tros- og livssynssamfunn: Her må man etter ovenstående logikk være ugild dersom man er medlem av Dnk.
Dette bør tjene til å vise at ønsket om en helhetlig og samordnet religions- og livssynspolitikk er umulig så lenge vi har en statskirkeordning – eller enn så lenge må legges til et annet departement enn ”kirkedepartementet” og ikke inkludere Den norske kirke.

2.7 Særlig om Stortingets rolle i kirkestyret
Vi mener departementet trår feil når det beskriver den alminnelige lovgivningsmyndigheten som tilligger Stortinget når man skriver: ”Den alminnelige lovgivningsmyndigheten, jf. Grunnlovens § 75 bokstav a, innbefatter myndighet til å regulere både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.”
Human-Etisk Forbund mener Stortingets lovgivningsmyndighet begrenses av de menneskerettighetskonvensjoner Norge har ratifisert og gitt forrang i Menneskerettsloven. Vi ser fram til at menneskerettighetene også ligger an til å få en klarere grunnlovsmessig forankring når kommisjonen som arbeider med å få menneskerettighetene innarbeidet Grunnloven er ferdige med sitt arbeid.
Den riktige forståelse av rekkevidden av Stortingets lovgivningsmyndighet vil etter vår mening være:
”Den alminnelige lovgivningsmyndigheten, (ref), innbefatter myndighet til å regulere statens forhold til tros- og livssynssamfunn innen de begrensningene våre konvensjons-forpliktelser setter.”
Det at staten politisk har styrt Den norske kirke er nettopp menneskeligrettslig problematisk, noe vi synes departementet underkommuniserer i sin gjennomgang og forståelse. Det nevnes rett nok at prinsippet om tros- og livssynsfrihet gir en begrensning i Stortingets adgang til å regulere indre forhold i Dnk, men utover det kan det synes som om man ved å betrakte statsråden og kirkeavdelingens ansatte som kirkelig ansatte – nærmest kan overføre både Kongens og regjeringens rolle i kirkestyret til departementet.
Som vi allerede har pekt på, mener vi at de to midterste formuleringene i § 16 er problematiske både fordi man skriver inn en nasjonal folkekirke som statskirke i Grunnloven og fordi man går over grensen for hva man skal styre politisk innad i et trossamfunn.
Vi er enig i behovet for et grundig arbeid her i fortsettelsen fordi den tilstanden som inntrer i det Grunnloven blir endret, langt fra er klar og tilfredsstillende. Vi ser at det innbys til partipolitiske markeringer og uenighet her ved at makt- og kompetansefordelingen mellom Den norske kirke og storting og ikke minst departement er så uklar.

3.3.3 Departementets vurderinger
Her illustreres med all tydelighet hvordan det å være underlagt statlig og politisk styring, begrenser Den norske kirkes autonomi som trossamfunn: ”Som nevnt ovenfor, har Kirkemøtet tidligere gått inn for at biskoper skal utpekes ved valg. Tjenestemannsloven gir ikke adgang til å utpeke tjenestemenn ved valg, men i prinsippet kan en valgordning etableres ved særlovgivning. Departementet ser ikke tilstrekkelig grunn til å gå inn f0r at biskoper skal utpekes ved et rent valg. En valgordning ville innebære et vesentlig brudd med de grunnleggende prinsippene for tilsetting av tjenestemenn.”
Her er hindringen for at kirken kan utpeke sine egne ledere, sammenblandingen stat og kirke. Det finnes bare et prinsipielt riktig svar på utfordringen: Kirkelige ansatte og ledere skal være kirkelig ansatt og valgt og ansatt på den måte Den norske kirke selv finner formålstjenelig.
At departementet er bremseklossen her, er i seg selv oppsiktsvekkende, når det samme departementet noen sider tidligere i saksframlegget mener at trosfrihet er sikret ved at kirken vil bli lyttet til i viktige saker. Erfaringene så langt – senest plassering og utnevning av preses + ovenstående lover ikke godt i så måte.
Vi kan ikke se annet enn at kirken selv er vel så kompetent til å foreta de avveininger som må gjøres som departement og politikere.
Avsluttende kommentarer
Human-Etisk Forbund er skuffet over i hvor liten grad det legges opp til å benytte det handlingsrommet som tross alt ligger i det politiske statkirkeforliket. At det så tydelig er gitt forrang til kontinuitetsargumentet framfor behovet for endring, finner vi oppsiktsvekkende. Det andre som gir grunn til bekymring, er hvordan departementet legger opp til å overta hhv Kongens og kirkelig statsråds rolle som kirkestyre i stedet for å overføre denne myndigheten til kirken selv. Vi ser dette som svært prinsipielt problematisk.
Vi ser fram til den dagen holdbarhetsdatoen på forliket utløper, og vi har fått forslagene fra hhv kommisjonen som arbeider med å få innarbeidet menneskerettighetene i Grunnloven og utvalget som for tiden arbeider med å utrede en mer helhetlig religions- og livssynspolitikk. Da håper vi det vil være mulig å få ny bevegelse i spørsmålet om Norge fortsatt 200 år etter Grunnloven av 1814 skal holde seg med en statlig styrt kirke og den forskjellsbehandling av landets borgere som følger av dette.
Vi viser til våre tidligere avgitte høringssvar til hhv NOU 2006:2 ”Staten og Den norske kirke”, datert 08.09.06 og ”Styrket demokrati i Den norske kirke”, datert 27.08.08.
For Human-Etisk Forbund
Kristin Mile
generalsekretær
Bente Sandvig
fagsjef
Sist endret: 09.02.2012
Relatert
• Humanistisk Ungdoms høringsvar - kirkeforliket

Kirkeforlik - høringssvar
Det kongelige fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sendte 1. februar 2011 ut et notat på høring som skulle drøfte kirkeforliket og konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen i stortingsperioden 2009-2013. Generelt er Humanistisk Ungdom svært misfornøyd med vurderingene og instillingene til departementet, og har, i likhet med Human-Etisk Forbund, sendt et høringssvar:

Det kongelige fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartement
Akersgata 59
Postboks 8004 Dep
0030 Oslo
Oslo, 14.04.2011
Vår ref. agb/33
Deres ref: 10/302
Høring: Kirkeforliket - konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen i stortingsperioden 2009-2013
Humanistisk Ungdom er gjennom Human-Etisk Forbund gjort oppmerksom på at ovenstående sak er sendt ut på høring. Vi mener at denne type saker skal sendes direkte til alle relevante tros- og livssynssamfunn ? på linje med at alle organer i Den norske kirke mottar høringsbrev direkte. I tillegg bør slike saker sendes til aktuelle ungdomsorganisasjoner, da det er vi som skal leve med endringene i grunnloven i lang tid framover. Vi har merket oss at statsråden mener saken handler om "hva slags kirke vi vil ha,". Dette mener vi er feil tilnærming: Det handler om hva slags forhold staten Norge skal ha til Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn, og det er et tema som angår oss alle som borgere i Norge.
Generell kommentar
Vi ser at kirkeforliket, og dermed vurderingene og forslagene i høringsnotatet, i sin helhet baserer seg på en innstilling om at Norge skal bevare statskirkeordningen etter 2012/2013. Vi mener dette viser til en svært lite nyansert tilnærmelse. I tillegg blir dette en problematisk faktor gjennom samtlige saker, siden dette danner et tvetydig og urettmessig utgangspunkt når innstillingen samtidig påpeker at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles på likt grunnlag. Vi ønsker at man skal jobbe i retning av en mer selvstendig kirke og likebehandling av ulike tros- og livssynssamfunn.
Dersom man går i retning av et skille mellom stat og kirke etter 2013, vil dette innebære at man snarlig blir nødt til å revidere grunnloven igjen.

Kommentarer til de enkelte punkter i høringsbrevet
1.2 Forslag om endringer i grunnloven
Kommentarer spesielt rundt kirkevalg:
Humanistisk Ungdom ser det som positivt at tros- og livssynssamfunn er demokratisk oppbygd og at medlemmer av et tros- eller livssynssamfunn har mulighet til å påvirke på demokratisk vis. Når det så gjelder organiseringen og gjennomføringen ser vi i evalueringen av kirkevalgene og stortingsvalget 2009, som Kommunal- og regionaldepartementet har gjennomført, at utførelsen av valgene har vært uheldige. Vi referer her blant annet til at mange valg ble holdt i samme lokaler, til samme tid, og med samme arrangører som de politiske valgene. Prinsipielt mener vi det bør være et tydelig skille mellom et politisk valg ? hvor alle myndige borgere har stemmerett ? og et kirkevalg ? hvor kun medlemmene innenfor dette trossamfunnet skal kunne stemme. Fra Humanistisk Ungdoms ståsted framstår denne sammenblandingen også i strid med forlikets forslag til ny § 16 i Grunnloven der man fastslår at tros- og livssynssamfunnene skal støttes på lik linje.
2 Konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnloven
"Kirkeforliket [...] representerer ikke et skille mellom staten og Den norske kirke, men det tydeliggjør Den norske kirke som trossamfunn, og det legger et grunnlag for ytterligere utvikling av kirkens selvstendighet. Departementet har dermed en tydelig avgrenset og praktisk orientert tilnærming til endringsbehovet i denne fasen. [...] I tilknytning til forfatningsreformen er det nødvendig å etablere tilstrekkelig sikkerhet for at endringer i statskirkeordningen kan bidra til å bevare Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke,".
I det første avsnittet opplever vi i Humanistisk Ungdom at det ligger en uklarhet. Vi forstår at kirkeforlik ikke representerer et skille mellom staten og Den norske kirke, men hvis målet er å legge et grunnlag for ytterligere utvikling av kirkens selvstendighet, på vei mot et skille, er det merkelig at forlikets endringsforslag i så liten grad ser ut til å støtte opp om dette målet. Dette målet ser, for oss, heller ikke ut til å samsvare med det svært problematiske begrepet "folkekirke". Dette gir oss et inntrykk av at departementet her har valgt å ta en bestemt side i saken. Departementet stenger dermed for andre prinsipielle vurderinger om å likebehandle tros- og livssynssamfunn. Vi referer igjen til ny § 16 i Grunnloven.
2.2 Grunnlovens § 2
Endringen i Grunnloven § 2 innebærer å fjerne oppdragerplikten. Dette mener vi departementet gjør rett i, men vi er på ingen måte enig i departmentets vurdering at dagens § 2 har liten rettslig betydning. Den har også praktiske funksjoner. Unge mennesker mellom 15 og 18 kan uten å vite det, være oppført i Dnks medlemsregister. Disse unge menneskene mellom 15 og 18, er livssynsmyndige i følge loven, men blir likevel stående som tilhørige i medlemsregisteret til de fyller 18. Dette er hjemlet i denne plikten.
Humanistisk Ungdom har medlemmer som ikke ønsker å delta på religionsutøvelse i skolen, men som ikke får fritak, ettersom foreldre ikke ønsker dette.
Vi forutsetter at man straks paragrafen er endret, følger opp med å likebehandle foreldre og barn i ulike tros- og livssynssamfunn.
Humanistisk Ungdom mener det er ytterst positivt med en grunnlov som skal sikre demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene. Men, som departementet selv har uttalt gjennom st.meld. nr.17 så er Norge et pluralistisk og komplekst samfunn. At man dermed konstitusjonelt knytter nasjon og folk til et bestemt trossamfunn ser vi på som svært uheldig. Den norske kirkes særskilte stilling gjør det problematisk for oss å se dette som en samordnet og helhetlig livssynspolitikk hvor likebehandling av tros- og livssynssamfunn står sentralt.
2.3 Grunnlovens § 4
Humanistisk Ungdom ser på det nye forslaget som en forbedring av grunnloven, men vi vil påpeke at vi mener livssynsfrihet bør gjelde alle rikets innbyggere. Dette er et prinsipielt spørsmål som vi bør stille oss, spesielt i en tid hvor religionsfrihet ? inkludert friheten til å velge bort en religion ? er et viktig tema. At statens overhode dermed skal være forpliktet til å bekjenne seg til en bestemt religion fra fødsel til død ser vi på som svært uheldig.
2.4 Grunnlovens §§ 21 og 22
For et tros- eller livssynssamfunn å få velge sine egne ledere ser Humanistisk Ungdom på som en selvfølgelighet og vi ser frem til den dagen vi kan gratulere Dnk med selv å kunne utpeke biskoper og proster, med den forutsetning at de heller ikke blir statstjenestemenn. Dette er livssynssamfunnets eget anliggende, og dette bør ikke staten ta del i.
Den kirkeloven man enn så lenge måtte ha fram mot et skille, bør være en kortfattet lov om hvordan forholdet mellom staten og Den norske kirke skal ordnes i overskuelig framtid fram mot et endelig skille. Alle andre spørsmål om ordning, tilsetting og lærespørsmål må overlates kirken selv.
2.5 Grunnlovens § 16
I forslaget til ny § 16 støtter Humanistisk Ungdom første og siste setning fullt ut. Vi er for fri religionsøvelse. Igjen mener vi også at dette naturligvis innebærer friheten til å velge vekk religionsutøvelse. At alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje mener vi er fullstendig prinsipielt korrekt.
Setningene ovenfor leses uansett kun som gode ordlyder uten særlig betydning når det samtidig fastsettes at "Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten". Hvordan kan man si til det fulle at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje når en bestemt kirke har, etter departementets egne ord, en slik "særlig stilling" som i tillegg blir tydeliggjort slik "at Stortinget fortsatt kan og skal gi særskilt lovgivning om Den norske kirke"? Det gir en usmakelig tvetydighet at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes samtidig som Dnk er i en særposisjon.
Vi har tidligere nevnt vår mening om begrepet "Folkekirke", og synes det er uheldig at det skal brukes i grunnloven. Fri religionsøvelse må også innebære friheten fra religionsøvelse, det vil også påvirke de som ikke ønsker en folkekirke. De som ønsker sin kirke kan ha sin kirke. Av prinsipielle, fredelige, vennskapelige og fordomsbrytende prinsipper må den gjerne være åpen for andre, men det forutsettes ikke av den grunn at den må kalles for en "folkekirke", hvor det kan høres ut som at hele folket skal eie den.
Dette bør, etter vår mening, være en enkel prinsipiell sak som bare kunne endres med en omformulering. Likevel ser vi tvetydigheten og forskjellsbehandlingen i praksis. Vi har allerede kommentert noen under 2.2, men det finnes dessverre flere eksempler på at Den norske kirkes særstilling kan virke diskriminerende ovenfor andre tros- og livssynssamfunn. For eksempel får Dnk unntak fra momskravet, mens øvrige tros- og livssynssamfunn kun kan få sine momsutgifter kompensert delvis. Det er svært vanskelig for oss å se at denne typen systematisk forskjellsbehandling kan defineres som en rettferdig oppfyllelse av at alle tros- og livssynssamfunn blir behandlet på lik linje.

Avsluttende kommentarer
Selv om vi for det meste ser forbedringer i de nye forslagene, er det med stor skuffelse at vi ser hvor lite utvikling vi vil ha rundt problemstilling relatert til stat-kirke frem til 2013. Uheldige faktorer som gjentar seg er; vage og tvetydige uttalelser og begreper; prinsipielle paradokser; undervurderte verdispørsmål; liten gjennomføringsevne; og unyanserte vurderinger.
Vi må dessverre si at vurderingene og forslagene i høringsnotatet bekrefter oppfatningen av at det politiske kompromisset i stat-kirke-saken, ikke endrer det faktum at Norge fortsatt etter 2012/2013 har en statskirkeordning. Vi mener imidlertid at selv med dette som premiss, kunne departementet ha utnyttet handlingsrommet langt bedre til å komme et skritt i retning av både en mer selvstendig kirke og mer likebehandling av ulike tros- og livssynssamfunn. Det er beklagelig at man så tydelig har vektlagt den ene politiske siden av kompromisset som ikke ønsker endring. Forslagene som de ligger nå er både ensidige og lite framtidsrettede.
Vi håper på at det snarlig vil jobbes i retningen av å utvikle en helhetlig og likeverdig livssynspolitikk, hvor alle tros- og livssynssamfunn likebehandles i teori og praksis. Humanistisk Ungdom ønsker å kunne være delaktige i utvikling som en partiuavhengig livssynsorganisasjon med hovedfokus på menneskeverd, likeverd, likebehandling og respekt.

På vegne av sentralstyret,
Anders Garbom Backe
Nestleder, Humanistisk Ungdom


Publisert 29.04.2011


Lørdag, April 21, 2012

TORE LUNDS RIBBEN (Avisen Dagen ville ikke ha denne artikkelen.)
Se Dagen 19.04.12, s. 23. Sett at Gud Herren skapte Adam med ett ribben mer enn det antallet som Tore Lund har i dag. (Kvinnen var planlagt!) Anta videre at Gud Herren lot kvinnen som han bygde ha samme antall ribben som Tore Lund har. Da har Tore Lund én grunn mindre til å tvile på Bibelen.
I Hebreerbrevet 11,6 står det: «Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud.» Hvis vi tror på Jesus, så tror vi også på Jesu ord i Johannes 10,35: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig.» Vi skal ikke se bort fra den muligheten at Herren har lagt ut en del trosprøver for slike som Tore Lund.

Ivar Kristianslund


Onsdag, April 18, 2012

KRISTIANSLUND SVARER PÅ ANGREP FRA KrF-POLITIKEREN KARL JOHAN HALLARÅKER
ER KRISTIANSLUNDS ANNONSE USAKLIG OG INJURERENDE?

STATSKUPPET: I avisen Dagen, fredag 13. april 2012 hadde jeg en annonse med følgende overskrift: PLANLAGT STATKUPP I NORGE 21. MAI 2012!! I Vårt Land 18. april beskylder Karl Johan Hallaråker meg for «toppen av usaklege påstandar». Videre skriver han: «Her insinuerer han statskupp.» Derfor må jeg stille noen spørsmål til Hallaråker:

Vil han nekte for at både staten og kirken er forpliktet på Bibelen i følge Grunnloven § 2 og Christian den femtes norske lov? Vil han nekte for at all formell forpliktelse på Bibelen både for staten og for kirken blir borte i det nye grunnlovsforslaget? Mener Hallaråker at det er for sterkt å betegne dette som et statskupp?

KrF’s ROLLE: Annonsen slutter slik: Ingen må la seg forlede av politikernes falske og snedige argumentasjon i denne saken. 2012 er like alvorlig som 1940! KrF’s opptreden har likhetstrekk med landssvikernes opptreden i 1940-45. Statsminister Bondevik og helseminister Høybråten hadde ansvar for drap av mange flere norske liv i sin regjeringstid enn Hitler og Quisling hadde under hele peioden 1940-45. Dessuten tok KrF-statsråder initiativ til å avsette bibeltro prester. Nå er KrF med på å fjerne all bibelforankring både for Den norske kirke og for staten i Grunnloven. Igjen opplever vi et landssvik. Vi ble tatt på senga i 1940 på grunn av politikeres udugelighet. La det ikke skje igjen!

Hallaråker kommenterer dette ved å skrive at jeg «kjem med uhyrlege injurierande angrep på KrF og særleg Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten.» Derfor må jeg stille følgende spørsmål til Hallaråker: Mener han at Statsministeren og Helseministeren ikke har ansvar for de fosterdrapene som foregår på norske sykehus? Hvem er det i tilfelle da som har ansvar? Vil Hallaråker nekte for at det skjedde drap av mange flere norske liv på norske sykehus mens de to KrF-erne var ministre enn de anslåtte ca 10 000-12000 nordmennene som Hitler og Quisling greide å ta livet av under hele perioden 1940-1945? (Personlig drepte vel Hitler og Quisling ingen, men de fikk andre til å gjøre det!!) Vil Hallaråker nekte for at KrF-statsråder har tatt initiativ til å avsette bibeltro prester? Er ikke alt dette i sum landssvik?

Er det Kristianslund eller Hallaråker som «kjem med uhyrlege injurierande angrep». Hvorfor går ikke Bondevik, Høybråten og Hallaråker til injuriesøksmål mot meg hvis de har noe å fare med? Jeg skal love å ikke bli uvenner med dem eller legge dem for hat om de gjør det! Jeg vil gjerne at sannheten skal komme fram.

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr.Scient. Ph.D.


BORG-BISPENS BIBEL-BLØFF - Av Ivar Kristianslund (Verken Dagen eller Vårt Land ville ha denne artikkelen.)
I forbindelse med en radiodebatt som jeg hadde med biskopen den 13. april, sendte NRK Østfold meg kopi av en nylig publisert avisartikkel av biskop Atle Sommerfeldt. Tid og sted for publikasjonen har jeg ikke fått opplyst. Der skriver biskopen bl.a.: «Bibelens skapelsesberetninger og de første 11 kapitlene i vår Bibel handler ikke om når Gud skapte verden eller hvor lang tid han brukte.» Og videre: «Bibelen har ingen intensjon om å beskrive historiske hendelser. . . .»

Biskopen opptrer her som en liten Antikrist. (Antikrist betyr imot Kristus eller i stedet for Kristus). Biskopen taler nemlig Jesus midt imot! Dette er lett å dokumentere, f.eks. ved å vise til Johannes 10,35 hvor Jesus sier: «Skriften kan ikke settes ut av kraft.» Jesus utnytter ofte små detaljer i sitatene når han argumenterer ut fra Det gamle testamente. Hvordan kan biskopen si at han tror på Jesus, når han fornekter Jesu bibelforståelse? Det hjelper ikke at store deler av kirkeledelsen og det teologiske miljøet har beslektede synspunkter. Hva som er sant avgjøres ikke ved flertallsvoteringer! Biskopens «synseteologi» holder ikke mål! Den er «opium for folket», selv om biskopen selvfølgelig også forkynner mye som er sant og riktig.

Jeg har tidligere skrevet at en biskop som har så liten tro på Bibelen som Sommerfeldt bør søke avskjed i redelighetens navn. Det ventes mer av en biskop enn av en nyomvendt. Et menneske kan selvsagt bli frelst ved bare å tro på Johannes 3,16. Men hvis han slår seg til ro med dette, uten å interessere seg for hele Bibelen, kan han lett falle fra, eller skade seg selv på annen måte. En biskop bør være en ressursperson som kan hjelpe mennesker videre på sannhetens grunn. Jakob 3,1: «Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.»

Sommerfeldts bibeltolkning er i stor grad bibelfornekting. Det er ikke vi som tror på Bibelen som «lager falske anstøt og stiller seg i veien for den som vil tilhøre den kristne kirke.» Nei, det er biskopen og likesinnede som lager anstøt! Deres falske teologi river i stykker Bibelen og gjør den til en bok som det er umulig å finne ut av. Derfor er det få av Sommerfeldts disipler som finner det nyttig å studere Bibelen. Hvis man derimot tar alle Bibelens ord på alvor, faller brikkene pent på plass - etter hvert! Bibelen blir den åndelige næringskilden som Herren har ment at den skal være. Martin Luther oversatte hele Bibelen fra hebraisk og gresk til tysk for at vanlige mennesker skulle bli i stand til å studere den på egen hånd.

Hvorfor i all verden skal vi tro på biskopens subjektive forslag om at noe skal strykes og noe skal leses i Bibelen? Sommerfeldt er vel ikke større enn Jesus og Jesu apostler og evangelister? Biskopen gir inntrykk av å ha brukt mye mer tid på å lese kommentarer til Bibelen enn på å studere selve Bibelen. Det virker også som om han har liten peiling på vitenskapelig metodelære.

Biskopen bør svare på noen konkrete spørsmål. (1) Hvorfor tror han mer på «vitenskapen» enn på Bibelen? (2) Hvordan kan han påstå at «Bibelen har ingen intensjon om å beskrive historiske hendelser» når Bibelen vitterlig er full av detaljerte beskrivelser av dette slaget? (3) Hva er det ved grunnteksten som får biskopen til å tvile på skapelsesberetningen og skapelsen av mennesket? (4) Hva er problemet med introduksjonen av Kains hustru? (5) Vet ikke biskopen at teoriene om «milliarder av år» bygger på en rekke forutsetninger som har karakteren av antagelser? (6) Ser biskopen helt bort fra at Bibelen lærer om seg selv at den er inspirert av Gud? (7) Hvordan kan biskopen påstå at han tror på Jesus, når han forkaster Jesu måte å lese Bibelen på? (8) Hvorledes kan biskopen anerkjenne homoseksuelt samliv når Bibelen, både GT og NT, så sterkt og tydelig fordømmer dette? (9) Hvorfor gjengir evangelisten Lukas (Luk 3,23-38) hele Jesu ættetavle helt tilbake til Adam, hvis den første delen av denne ættetavlen fam til Abraham ikke er historisk? Mange flere spørsmål kunne ha vært stilt!
Er ikke biskopen redd for å bli rammet av Jesu ord i Matt 18,6-7: «Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. 7 Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!»

Tune den 17, april 2012
Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.
www.ikrist.com


PARLAMENTARISK LEDER I KrF ANGRIPER KRISTIANSLUNDS ANNONSE
KrF’s TÅKELEGGING AV GRUNNLOVSFORANDRINGENE
Fredag 13. april hadde jeg en annonse i Dagen, hvor jeg advarte mot statskuppet som KrF og de andre partiene på stortinget planlegger å gjennomføre den 21. mai 2012. I samme avis 17.04.2012 blir annonsen angrepet av Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF. Veldig mye som står i Syversens artikkel er en grov fordreining av virkeligheten. Nedenfor skal jeg kort peke på noen fakta:

SYVERSENS OVERSKRIFT: «Seier for Grunnlovens kristne forankring.» Sannheten er det stikk motsatte! I dag er både staten og Den norske kirke (Dnk) forpliktet på Bibelen ved Grunnloven § 2. Ordet «forbliver» i § 2 henviser nemlig til Christian den femtes norske lov som er gjeldende norsk lov. Der er statens offisielle religion definert med Bibelen som øverste norm! Etter statskuppet vil staten kun være bundet av uttrykket : «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.» Uttrykket «humanistiske» er helt nytt i Grunnloven, og representerer en svekkelse av kristendommen. «Forbliver» er en tilsnikelse, siden «humanistiske» er nytt . «Vor kristne ... arv» vil helt sikkert bli tolket i alle retninger, og burde selvsagt ha vært erstattet med «Bibelen» som er gjeldende norm i dag i følge § 2.
DEN NORSKE KIRKE: Etter kuppet vil ingen av Den norske kirkes 5 bekjennelsesskrifter gjelde lenger. Ikke engang de «3 oldkirkelige symboler» blir ståene. Så vidt jeg vet, bekjenner både katolikker, metodister, baptister pinsevenner, osv. seg til disse. Kanskje noen synes det er greit at de to spesifikt lutherske bekjennelsesskriftene blir strøket. Men hvorfor protesterer ikke alle kristne unisont på at kuppmakerne fjerner Bibelen totalt fra Grunnloven??
Etter kuppet skal følgende stå i Grunnloven om Dnk: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke». Legg merke til at kirken «forbliver» noe som den aldri har vært i følge Grunnloven, nemlig «Norges Folkekirke». Kuppmakerne fjerner både Bibelen og bekjennelsesskriftene som bekjennelsesgrunnlag for Dnk! Etter dette vil det ikke være i strid med Grunnloven om man f.eks. skulle komme på den idéen å erstatte den apostoliske trosbekjennelsen under gudstjenesten med f.eks. troen på «menneskerettigheterne». For å kamuflere hva kuppet går ut på, har man kalt kirken «en evangelisk-luthersk Kirke». Merk ordet «en». Det er altså intet i veien for at kirken i Norge blir den eneste evangelisk-lutherske kirke i verden som ikke er bundet av verken Bibel eller bekjennelsesskrifter. Her er det «folket» som skal bestemme teologien!
GRUNNLOVSEKSPERTER: Syversen stoler mer på «grunnlovseksperter» enn på sunt bondevett. Alle som kan lese vil se at «Abortloven» ikke er gjeldende norsk lov, men en kriminell praksis. «Loven» er i strid med Bibelen som Norge er forpliktet på i følge Grunnloven § 2. «Grunnlovseksperter» har godkjent «Abortloven». Nå godkjenner de grunnlovsforandringene som er ulovlige i følge Grunnloven § 112. Ved statskupp ønsker man å «legalisere» statens kriminelle praksis. Det skjer ved å fjerne Bibelen fra Grunnloven.
Også av «eksperter» kreves det at de må respektere fakta. Er det noen som vil godta at en «pengeekspert» gir oss en hundrelapp i vekslepenger, når vi har krav på en tusenlapp? Kan Syversen for øvrig vise til noen «ekspertutredning» i forbindelse med den nye ordningen av Dnk? Etter det jeg har fått opplyst, er det de parlamentariske lederne som har sydd sammen den nye kirkeordningen hvor Bibelen har forsvunnet i dragsuget.
Til «vor kristne og humanistiske Arv» hører også den synden at vi som nasjon har drept ca en halv million av våre små søstre og brødre. Men at § 2 og Bibelen fordømmer dette, kan ingen benekte. Å være med på den kriminelle praksisen som «Abortloven» og statskuppet representerer, betegner jeg derfor som et landssvik. Klokelig nok våger ikke Syversen å argumentere SAKLIG mot meg om dette!

LOKKEMAT: Syversen og andre fra KrF blander inn mye som tåkelegger saken. De tar Hans Nielsen Hauge til inntekt for sitt syn, noe som er helt feilaktig! Også Kongen tar de på en måte til inntekt for seg, til tross for at Kongen har strittet imot forandringene, og har seiret for sin personlige del. Det er forførende når Syversen knytter Kongen sammen med kirken i den nye grunnloven. Der er det nemlig intet formelt bånd mellom Kongen og «Norges Folkekirke». Derimot står det i den någjeldende Grunnloven § 16: «Kongen . . . paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.» De viktigste av disse normene, nemlig Bibelen og bekjennelsesskriftene vil KrF nå avskaffe! Les mer på www.ikrist.com.

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.


KrF-KRITISK ANNONSE I AVISEN DAGEN OM STATSKUPPET
PLANLAGT STATKUPP I NORGE 21. MAI 2012!!

OPPFORDRING TIL ALLE NORDMENN: STANS STORTINGETS STATSKUPP! BRUK ALLE MIDLER SOM STÅR I DIN MAKT, OG SOM ER FORENLIGE MED "DEN EVANGELISK-LUTHERSKE RELIGION" SOM ER NORGES OFFENTLIGE RELIGION!

En enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomite har nylig foreslått at stortinget skal vedta den største grunnlovsforandringen i historien. Forslaget er identisk med en avtale som alle partiene på stortinget ble enige om i 2008. Forandringene er helt klart i strid med § 112 i Grunnloven, og er derfor ulovlige. Likevel vil de bli vedtatt, fordi partiene har bestemt seg for å praktisere styreformen STORTINGSDIKTATUR som betyr at man i paksis ser bort fra Grunnloven og fra Konstitusjonens maktfordeling mellom storting, konge og domstoler. Partiene benytter seg av det faktum at folket vanligvis ikke reiser seg i tide, men sover til partiene har lurt dem.

Etter planen skal kuppet gjennomføres ved vedtak på stortinget den 21. mai 2012. Det må ikke skje!!! Tro ikke på alle løgnene som vil bli servert i denne sammenhengen. Konsekvensene av kuppet er at Norges tusenårige historie som en kristen nasjon vil bli avsluttet i løpet av kort tid. Men det vil også få veldig mange andre negative konsekvenser. Blant annet har de spede stemmene som ønsker at Norge skal bli en muslimsk stat i realiteten vunnet en kjempeseier! Det vil bli mye lettere å påtvinge folket EU-medlemsskap. Kuppet er like uheldig for ikke-kristne som for kristne!

Ingen må la seg forlede av politikernes falske og snedige argumentasjon i denne saken. 2012 er like alvorlig som 1940! KrF’s opptreden har likhetstrekk med landssvikernes opptreden i 1940-45. Statsminister Bondevik og helseminister Høybråten hadde ansvar for drap av mange flere norske liv i sin regjeringstid enn Hitler og Quisling hadde under hele peioden 1940-45. Dessuten tok KrF-statsråder initiativ til å avsette bibeltro prester. Nå er KrF med på å fjerne all bibelforankring både for Den norske kirke og for staten i Grunnloven. Igjen opplever vi et landssvik. Vi ble tatt på senga i 1940 på grunn av politikeres udugelighet. La det ikke skje igjen! Les mer på www.ikrist.com!

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr.Scient. Ph.D.


Torsdag, April 12, 2012

Ivar Kristianslund preker i Fredrikstad søndag 15 april
Den norske kirke i eksil ved Ludvig Nessa arrangerer gudstjeneste på bedehuset Karmel i Freskoveien 7 i Fredrikstad på 1. søndag etter påske, 15. april 2012 klokken 1100. Ludvig Nessa forretter. Ivar Kristianslund preker. Karmel ligger sentralt i Fredrikstad. Andre kjente steder i denne bydelen er Glemmen kirke, Glemmen videregående skole og Røde Mølle. Karmel ligger inntil og på vestsiden av hovedveien som går fra Fredrikstad til Sarpsborg. For å komme til Karmel må man inn på Freskoveien. Denne krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i en rundkjøring like nord for jernbanelinjen. Karmel ligger meget nær rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er en kort smal privat veistubb sydover fra Freskoveien. Du er hjertelig velkommen! Ta noen med deg! NB! GUDSTJENESTEN KAN OGSÅ FØLGES DIREKTE PÅ INTERNETT PÅ www.kirken.com.


KIRKEKUPPET
Fra et kristent ståsted er det som kommer til å skje med Den norske kirke (Dnk) hvis kuppet gjennomføres katastrofalt! Alle som tror at Bibelen er Guds sanne og ufeilbarlige ord er enige om at Dnk allerede er i en meget miserabel forfatning. Men det vil bli mye verre hvis kirkekuppet gjennomføres som planlagt 21. mai! I det følgende skal jeg begrunne påstanden kort og summarisk. Først minner jeg om at en lov kan være meget nyttig, selv om den brytes. Et eksempel er «konkubinatparagrafen» som forbød ugifte å leve sammen som ektepar. De som ville oppheve den argumenterte med at den var «sovende». Men da den ble opphevet, fikk vi straks en «eksplosjon» i antall «samboerskap» med all den synd og lidelse som dette innebar. Vi bør verdsette at Dnk tross alt har en solid Bibelforankring i Grunnloven!

Etter kirkekuppet vil Dnk bli fullstendig uforpliktet på Bibelen og på bekjennelsesskriftene. I Grunnloven § 16 vil det stå: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.»

Merk at det står «EN evangelisk-luthersk kirke». I dette uttrykket kan enhver legge det han vil! Merk også uttrykket «forbliver Norges Folkekirke» hvor «forbliver» er en tilsnikelse! Dnk har aldri vært betegnet som «Norges Folkekirke» i Grunnloven. «Folkekirke» betyr at teologien skal avgjøres av «folket» ved stortingslovgivning eller i kirkelige organer. "Bibelsk lære" vil bli et irrelevant begrep.

I Grunnloven § 2 står det nå: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.» Heretter skal det stå i § 16: «Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.» Det blir altså grunnlovsfestet at f.eks. muhammedanismens Allah er like velkommen i Norge som Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd!! Hva som er sannhet og hva som er løgn er uten betydning for kuppmakerne! KrF, som løgnaktig lovpriser kuppet i en rekke avisartikler, tåkelegger dette ved å nevne katolikker, pinsevenner, osv, men unnlater å nevne ikke-kristne!

I kirkefoliket, som er bindende for stortingspartiene, heter det: «Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt. Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn. Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen. Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet. Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.»

Stortinget vil ha "bukta og begge endene." Maktmidlene er lovgivningen og økonomien. Kirkedemokratiet får bestemme hva kirken skal brukes til, innenfor de rammene som stortinget setter.

Hva oppnår partiet som kaller seg «Kristelig»? Vel, myndigheten til å ansette prester og biskoper vil bli flyttet. Men stortingets lovgivning om likestilling med hensyn til kjønn, seksuell legning og mye annet, må respekteres. Gitt dette, og med den bemanningen man allerede har i kirken og innenfor rådsstrukturen er muligheten til kristelig forbedring helt marginal. Dessuten ville flyttingen ha vært helt unødvendig hvis alle politikere, prester og biskoper hadde vært ærlige og redelige mennesker!

Prisen man må betale for å få flyttet ansettelsesmyndigheten er å formelt avkristne både staten og Kirken. Dessuten å "legalisere" all stortingskriminalitet som er begått hittil. Dessuten må man selv begå kriminalitet ved å bryte Grunnloven § 112 som sier dette om grunnlovsforandringer: «Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand,»

Hva burde KrF og andre som kaller seg kristne ha gjort i stedet? Svar: De burde ha forlangt at Grunnloven i sin nåværende form skal respekteres! «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes!»

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.
www.ikrist.com


Grunnlovsforslag om ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke
Grunnlovsforslag om ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke
Dokument nr. 12:10 (2007-2008)
Hvor er saken nå?
1
Forslag
2
Komite-
behandling
3
Debatt og vedtak
Dokumentet er til behandling i komiteen.
Saken er til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen
Frist for avgivelse av innstilling er 27.03.2012


Følg saken
1 Forslag
Grunnlag for saken
Dokument nr. 12:10 (2007-2008)
Referert 30.09.2008
2 Komitebehandling
Tildelt komité 30.09.2008
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Saksordfører: Marit Nybakk (A)
Frist for avgivelse av innstilling: 27.03.2012
3 Debatt og vedtak
Foreløpig dato behandling i Stortinget: 21.05.2012

Grunnlovsforslag fra Torfinn Opheim, Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Reikvam, Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke
Dokument nr. 12:10 (2007–2008)
Dato: 30.09.2008
Utgiver: Representanter
Innhold
• Bakgrunn
o 1. Utnevning av biskoper og proster, demokratireform
o 2. Kirkelig statsråd og kirkeordning
o 3. Grunnlovsendringer
o 4. Finansiering
o 5. Gravferdsforvaltning
o 6. Livssynsnøytrale seremonier
• Forslag
• Vedlegg
Tilhører sak
Grunnlovsforslag om ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke
Gå til saker
Alt om
Den norske kirke
Grunnloven
Trossamfunn
Gå til alle temaer
Til Stortinget
Bakgrunn
Forslagsstillerne fremmer forslag om grunnlovsendringer på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Det vises til politisk avtale inngått 10. april 2008 mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om forholdet mellom staten og Den norske kirke.
Avtalen lyder som følger:
Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har inngått følgende avtale.
Alle dens punkter gjelder ut stortingsperioden 2009–2013.
Alle punkter i denne avtalen henger sammen og består av en helhet.
Nødvendige utredninger, lovforberedelser og lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen gjennomføres så snart som mulig.
Endringer kan kun gjøres om alle avtalepartene er enige om det.
Denne avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine primærstandpunkter, eller at representanter fremmer primære grunnlovsforslag.
1. Utnevning av biskoper og proster, demokratireform
Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold er gjennomført i Den norske kirke i løpet av 2011.
2. Kirkelig statsråd og kirkeordning
Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det ikke lenger være behov for vedtak i kirkelig statsråd. Grunnloven § 12 annet ledd og § 27 annet ledd kan derved oppheves.
Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen skal videreføres:
• 1. Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16.
• 2. Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.
• 3. Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
• 4. Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
• 5. Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
• 6. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
• 7. Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.
3. Grunnlovsendringer
Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres følgende endringer i Grunnloven: Se under forslag.
4. Finansiering
Dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift i Den norske kirke.
5. Gravferdsforvaltning
Dagens lovgivning på området videreføres. Samtidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritetene.
6. Livssynsnøytrale seremonier
Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant annet utrede spørsmålet om finansiering.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Overskriften til kapittel A skal lyde:
A. Om Statsformen
§ 2 skal lyde:
Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige Familie og om Religionen.
§ 4 skal lyde:
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.
§ 12 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.
§ 16 skal lyde:
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.
§ 21 første punktum skal lyde:
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd.
§ 22 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe.
§ 27 annet ledd oppheves.
Vedlegg
Torfinn Opheim Anders Anundsen Ine Marie Eriksen Søreide
Rolf Reikvam Dagrun Eriksen Rune J. Skjælaaen
Odd Einar Dørum
Referert i Stortingets møte 30. september 2008.
"Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje storting etter neste valg."
Thorbjørn Jagland Signe Øye
president sekretær
30. september 2008


Tilleggsopplysning fra Ivar Kristianslund:

I følge www.dettalteord.com skal Kontroll og konstitusjonskomiteen behandle forslaget tirsdag 27. mars 2012.
Grunnloven i sin nåværende form finnes på www.lovdata.no. Jeg har også den opprinnelige grunnloven fra 1814.


ER STATSKIRKESYSTEMET FORELDET OG UKRISTELIG?
HVA VAR DEN OPPRINNELIGE TANKEN MED DEN NORSKE KIRKE (Dnk)?
BASIS. Tanken var at Dnk i tro, lære, forkynnelse og liv skulle bekjenne seg til «Den evangelisk-lutherske Religion». Denne «religion» er er meget presist definert i Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687 som er gjeldende norsk lov. Her er Bibelen overordnet norm. Fem underordnede skrifter tar sikte på systematisk framstilling av Bibelens lære på en del punkter for å verne mot vranglære: Vi har tre oldkirkelige ”symboler”, nemlig den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse. Disse har tilslutning fra de aller fleste kristne kirkesamfunn. «Den evangelisk-lutherske Religion» har ytterligere 2 bekjennelsesskrifter som avgrenser mot katolsk og reformert lære, nemlig den augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme.

Bibelens autoritet er fastsatt av Jesus Kristus som har bevist at han er Guds sønn ved å stå opp fra de døde. Oppstandelsen er et urokkelig historisk faktum! I og med at Bibelen er øverste norm, burde alle kristne takke sin Gud for Grunnloven § 2 som forplikter både staten og kirken på følgende måte: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.»

STYREFORM. I Grunnloven § 16 står det: «Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, . . . og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.» Selvsagt trenger Kongen regjeringsmedlemmer og rådgivere. Og selvsagt er det forutsatt delegering. Men Kongen personlig skal ha det øverste ansvaret! Derfor stiller Grunnloven strenge krav til Kongen og hans rådgivere. Grunnloven § 4 lyder slik: «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.» Grunnloven forutsetter kort og godt at bare kristne menn kan bli konger i Norge. Dette går også fram av Grunnloven § 9 hvor Kongen pålegges å avlegge følgende ed: « Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende! »
I den opprinnelige Grunnloven står det (§ 3): «Den udøvende Magt er hos Kongen, hvis Tittel er Vi N. N. af Guds Naade og efter Rigets Constitution Norges Konge.» I dag er uttrykket «af Guds Naade» strøket. I den opprinnelige Grunnloven skal Kongen, i likhet med kongene i Isael, salves, etter følgende bestemmelse (§ 12): «Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsetter.»

Det har aldri vært meningen at kristendomsfiendtlige statsråder skal styre Dnk. I Grunnloven § 12 står det: «Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.» Det forutsettes selvsagt at bekjennelsen ikke bare er pro forma.

KAN ET SLIKT STATSKIRKESYSTEM FUNGERE TILFREDSSTILLENDE?
Mitt svar er ja. Hvis Kongen og minst halvparten av regjeringsmedlemmene er ærlige og oppriktige bekjennende kristne menn som ønsker av hjertet å «følge de dem foreskrevne Normer», så kan det ikke gå så veldig galt. Det forutsettes selvsagt at de er lesekyndige. Da har de ingen vanskeligheter med å fastslå at abort er drap, at homoseksuelt samliv er synd, at «samboerskap» og annet seksuelt samliv utenfor ekteskapet er synd, at kvinner kan brukes til litt av hvert, men ikke til å ha det øverste læreansvaret i en menighet, «at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus», osv. En ytterligere betingelse er at stortinget, som sitter på pengesekken, og som gir lover, ikke legger ukristelig press på Dnk. Etter Grunnloven har stortinget ingen som helst rett til å styre eller påvirke Dnk.

FINNES DET NOE BEDRE SYSTEM?
Det gjør det antagelig, men det er meget vanskelig å få til. All erfaring viser at det som regel er meget problematisk å styre en menighet på en slik måte at Jesus Kristus får det siste ordet. I et demokatisk system vil vranglærere som regel infiltrere ledelsen. I den andre enden av skalaen har vi enkeltpersoner med diktatoriske trekk som kan komme til å misbruke menigheten til andre formål enn å underordne seg Jesus Kristus. Dnk er nesten tusen år gammel, og omfatter grovt regnet 80 % av befolkningen. Eidsvollsfedrene gjorde antakelig et klokt valg.

PROBLEMET I DAG ER IKKE SYSTEMET, MEN UTRO TJENERE.
Utro politikere har misbrukt sin stilling til å stjele fra Kirkens og statens egentlige Herre. Falske lærere (prester og biskoper) har fremmet sin egen agenda, og brutt sitt ordinasjonsløfte. Disse bør tenke på dommens dag og omvende seg i tide! Alle partiene på stortinget er enige om at Bibelen skal fjernes fra Kirken og at folket skal bestemme hva som skal forkynnes. Da kan man like godt stenge kirkene. Folket er ikke tjent med å bli bedratt! Jesus sa (Joh 8,31-32): «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.


Fredag, April 06, 2012

KRISTIANSLUND TALER I OSLO 2. PÅSKEDAG 9. APRIL 2012 KL. 11
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL (tidligere kalt Strandebarm prosti) v/Einar Stjernholm Bryn arrangerer gudstjeneste i Kongsveien 82 på Holtet i Oslo på alle helgedagene i påsken. Ivar Kristianslund preker på 2. påskedag. Ved pianoet: Else Bovim. Det blir kirkekaffe. Stedet ligger i meget kort gangavstand fra Holtet stasjon hvor det er meget god trikkforbindelse (trikkelinje 18 eller 19). Fra Holtet sentrum går man et meget kort stykke i retning Oslo Sentrum, og finner Kongsveien 82 på høyre side. Du er hjertelig velkommen! Ta gjerne noen med deg!


VIL KrF FORFØRE FOLKET, ELLER BLIR KrF FORFØRT?
Tre KrF-representanter, Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Dagrunn Eriksen skriver snedig om Grunnloven og kristendommen i avisen Dagen 30.03.2012. Liknende artikler har stått i andre aviser. KrF roser de planlagte grunnlovsendringene som alle partiene på stortinget er enige om å vedta den 21. mai 2012. Liknende artikler har stått i andre aviser.I virkeligheten vil forandringene legge til rette for en fullstendig avkristning av både staten og Den norske kirke (Dnk). Det påstås at KrF sikrer at Norge fortsatt skal være et kristent land. Framstillingrn er forførende! KrF er dessuten, på ulovlig vis, med på å «legalisere» de kriminelle handlingene som stortingsflertallet har foretatt i kjølvannet av en ugyldig høyesterettsdom. Nemlig dommen mot abortmotstanderen sokneprest Børre Knudsen i 1983. Kort fortalt består forførelsene i følgende:

KrF fortier at forandringene er klart i strid med Grunnloven § 112. Stortinget er underlagt Grunnloven, ikke omvendt. Derfor er forandringene ulovlige. Siden stortinget ikke bryr seg om ulovligheten, men kjører sitt onde løp, representerer forandringene et statskupp som KrF er med på. KrF hevder at partiet må «endre for å bevare». Det gjorde ikke kong Haakon VII i 1940. Han tok opp kampen mot det onde, og vant ved Herrens hjelp.

KrF hevder at forandringen av § 2 er en forbedring, kristelig sett. Dette blir fjernet: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.» Og dette kommer i stedet: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.» Først, hvis det aksepteres at stortingsflertallet kan forandre Grunnloven i strid med § 112, så kan uttrykket «vor kristne arv» raskt bli kastet ut. Da vil Grunnloven bli kjemisk fri for skriftlig kristen forankring. Så kommenterer vi forandringene:

KrF liker at ordet «luthersk» blir fjernet. «Kristne arv» er så mye bedre, fordi både katolikker, metodister, baptister og pinsevenner er tatt med. Men hvorfor ikke skrive: «Verdigrunnlaget forbliver Bibelen»? «Den evangelisk-lutherske religion» er nemlig presist definert i en lov fra 1687 med Bibelen som øverste norm. Nei, det er nettopp Bibelen som partiene på stortinget vil ha bort! «Kristne arv» er uforpliktende lokkemat! Ikke-lutheranerne som lar seg lure kaster Bibelen ut!
KrF er begeistret for at også Dnk mister sin grunnlovsfestede forankring i Bibelen. Definisjonen blir nå: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke». Djevelen kunne ikke ha formulert det mer utspekulert!! Den evangelisk-lutherske religion og Bibelen «forbliver» ikke. I stedet får vi «en evangelisk-luthersk kirke» som enhver kan tolke dit han vil. «Folkekirke», som er noe helt nytt i Grunnloven, «forbliver».
Kristi motstandere ønsker å mobilisere demokratiet i Dnk på en slik måte at kirken blir et «Folkets hus». Staten skal kontrollere kirken, for «Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.» Kirken kommer ikke til å få følge Bibelen og kvitte seg med vranglærerne. De som hadde ventet det, vil bli skuffet! Alt dette er KrF med på!
KrF skriver: «Nå må staten støtte opp om alle kristne trossamfunn på samme måte som man støtter Den norske kirke.» Her burde de ha sløyfet ordet «kristne». I den nye § 16 står det: «Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.» At Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at alle andre livssyn og religioner i beste fall er villfarelser, får ingen betydning heretter.
Hvis man godtar at § 112 ikke skal håndheves, og hvis befolkningsutviklingen fortsetter som hittil, vil vi gradvis få muslimske bestemmelser inn i Grunnloven. Vi kan komme til å oppleve at flagget vårt blir bannlyst i offentlig sammenheng, og at vi må feire 17. mai uten korsflagget!

KrF tar Han Nielsen Hauge til inntekt for sitt syn. Men Hauge var intelligent, og ville ha gjennomskuet sammensvergelsen.

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.
Les mer på www.ikrist.com.


Mandag, April 02, 2012

VIL KrF FORFØRE, ELLER BLIR KrF FORFØRT?
Tre KrF-representanter, Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Dagrunn Eriksen skriver snedig om Grunnloven og kristendommen i avisen Dagen 30.03.2012. De roser de planlagte grunnlovsendringene som alle partiene på stortinget er enige om å vedta den 21. mai 2012. I virkeligheten vil forandringene legge til rette for en fullstendig avkristning av både staten og Den norske kirke (Dnk). De tre framstiller det som om KrF sikrer at Norge fortsatt skal være et kristent land. Dette er en forførende framstilling. Dessuten er KrF, på ulovlig måte, med på å «legalisere» de kriminelle handlingene som stortingsflertallet har foretatt i kjølvannet av den ugyldige høyesterettsdommen som ble avsagt mot abortmotstanderen og soknepresten Børre Knudsen i 1983. Kort fortalt består forførelsene i følgende:

KrF fortier det faktum at forandringene helt klart er i strid med Grunnloven § 112. Stortinget er underlagt Grunnloven, og ikke omvendt. Derfor er forandringene ulovlige. Siden stortinget ikke bryr seg om ulovligheten, men kjører sitt onde løp, representerer forandringene i virkeligheten et statskupp som KrF er med på å begå. KrF hevder at partiet må «endre for å bevare». Det gjorde ikke kong Haakon VII i 1940. Han tok opp kampen mot det onde, og vant ved Herrens hjelp.

KrF hevder at forandringen av § 2, kristelig sett, er en forbedring. Dette blir fjernet: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.» Og dette kommer i stedet: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.» Først vil jeg peke på at hvis det skal aksepteres at stortingsflertallet kan forandre Grunnloven etter eget forgodtbefinnende i strid med § 112, så kan uttrykket «vor kristne arv» raskt bli kastet ut, og da vil Grunnloven bli kjemisk fri for skriftlig kristen forankring. Så til forandringene:

KrF prøver å framstille det som en fordel at ordet «luthersk» blir fjernet, og at «kristne arv» er så mye bedre, fordi arven til både katolikker, metodister, baptister og pinsevenner er med her. Hvorfor ikke da heller skrive «Verdigrunnlaget forbliver Bibelen, som er vor kristne arv»? Er det ikke Bibelen som er det viktigste av alt i verdigrunnlaget? Men Bibelen har vi allerede i § 2. Den evangelisk-lutherske religion er nemlig definert i «Kong Christian Den Femtis Norske Lov» fra 1687 som fremdeles er gjeldende lov i Norge (les både denne og Grunnloven på www.lovdata.no). Denne religion er den religion «som overeens kommer med den Hellige Bibelske Skrift, det Apostoliske, Nicæniske og Athanasii Symbolis, og den Uforandrede Aar et tusind fem hundrede og tredive overgiven Augsburgiske Bekiendelse, og Lutheri liden Catechismo.» Her er det bare «Augustana» og Luthers katekisme som formelt skiller lutherdommen fra de kirkesamfunnene som er nevnt ovenfor. Hvis ikke-lutheranerne lar seg lure av KrF’s argumentasjon, kaster de Bibelen og dermed sann kristendom ut av Grunnloven!
KrF er også veldig begeistret for endringene som blir (Dnk) til del. Sannheten er at Dnk mister helt sin grunnlovsfestede forankring i Bibelen. Trosgrunnlaget blir nå følgende: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke». Dette er en djevelsk formulering! Den evangelisk-lutherske religion «forbliver» ikke. I stedet får vi «en evangelisk-luthersk kirke». Det finnes mange slags evangelisk-lutherske kirker i verden, så her er det rom for mye ubibelsk. «Folkekirke», som er noe helt nytt i Grunnloven «forbliver».
Kristi motstandere ønsker å mobilisere demokratiet i Dnk på en slik måte at kirken blir et «Folkets hus». Staten vil fortsatt kontrollere kirken, idet «Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.» Kirken kommer ikke til å få lov til å følge Bibelen og kvitte seg med de mange vranglærerne som har etablert seg i Dnk. De som hadde ventet det, vil bli storlig skuffet! Og alt dette er KrF med på å legge til rette for.
De tre fra KrF skriver: «Nå må staten støtte opp om alle kristne trossamfunn på samme måte som man støtter Den norske kirke.» De unnlater å nevne at dette ikke bare gjelder kristne trossamfunn. Den nye Grunnloven § 16 har følgende bestemmelse: «Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.» Muslimer, Mormonere, human-etikere, New Age grupperinger, og hva det måtte være vil få en grunnlovfestet rett til samme økonomiske understøttelse fra staten som Dnk som er grunnlovsforpliktet på Bibelen, og som omfatter et massivt flertall av folket. Alle sanne kristne vet at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at alle andre livssyn og religioner i beste fall er villfarelser.
Mange vil si at det har liten hensikt å kjempe for å bevare vår kristne grunnlov så lenge landet faktsk er langt på vei avkristnet. Men dette er en fullstendig feilaktig tankegang. Muslimene begynner å gjøre seg gjeldende i stortingspartiene. Hvis man godtar at § 112 i Grunnloven ikke skal håndheves, og hvis befolkningsutviklingen fortsetter på samme måte som det ser ut til nå, vil vi gradvis få muslimske paragrafer inn i Grunnloven. Etter at konkubinatparagrafen ble opphevd i 1972 fikk vi en enorm oppblomstring av den moderne formen for hor som kalles «samboerskap». Dette er bare ett av flere eksempler på at «sovende» lovbestemmelser kan ha meget stor preventiv effekt.
Den dagen da da det norske flagget med kors i blir fjernet fra offentlige bygninger, skoler, osv. vil nok mange med sorg lengte tilbake til den gamle Grunnloven! På sikt kan vi få 17. mai feiring med forbud mot korset!
KrF tar Han Nielsen Hauge til inntekt for sitt syn. Men Hauge var en intelligent mann, og ville ha gjennomskuet denne sammensvergelsen som er et angrep på bibelsk kristendom.

Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.
www.ikrist.com


SAXE OG TOREGIMENTSLÆREN
Axel Lundholm Saxe skal ha ros for at han er opptatt av å følge Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene (Dagen 30.03.2012, m.fl.). Jeg har aldri hevdet at øvrigheten skal tvinge noen til å tro, eller straffe dem fordi de ikke tror. Men det er umulig for øvrigheten å la være å ta stilling til hva som er godt og hva som er ondt, hva som er sannhet og hva som er løgn. Allerede øvrighetspersoner som Nebukadnesar og Pontius Pilatus fikk merke dette. Faktum er at alle øvrigheter (dvs. øvrighetspersoner) til alle tider kommer til å bli dømt etter Guds ord på dommens dag.
Det er viktig å være klar over at den norske øvrigheten av i dag har tiltatt seg et mye større myndighetsområde enn tilfelle var på apostlenes tid og på Luthers tid. De lutherske bekjennelsesskriftene ville nok hatt med noen flere emner hvis de hadde vært skrevet i dag. For å få fram noen poenger vil jeg stille Saxe noen konkrete spørsmål.
Skal øvrigheten i sine læreplaner for norske undervisningsinstitusjoner legge til grunn, som nå, at evolusjonsteorien er riktig, eller at Bibelens skapelsesberetning er riktig? Skal øvrigheten, som nå, indokrinere alle elever og studenter med at alle religioner og livssyn er likeverdige, eller skal den formidle det faktum at Guds ord er sannhet, og at alt som strider mot Guds ord i beste fall er villfarelser?
Skal øvrigheten i sin helsepolitikk gi rom for å drive opplæring i prevensjon for mindreårige og å dele ut pevensjonsmidler i fleng, som nå? Eller skal den hevde at alt seksuelt samkvem er synd, når det ikke skjer mellom én mann og én kvinne som er gift med hverandre, og som etter Bibelen er lovlig gift med hverandre?
Jeg vil minne om Jesu ord (Mark 9,42): «Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet.» Hvem kommer Jesus til å stille til ansvar for forførelsene som øvrigheten i Norge driver med i dag?
Ivar Kristianslund
Prof. Em. Dr.Scient. Ph.D.
www.ikrist.com