INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
April 2002

Tirsdag, April 30, 2002

Steinholts siste hilsen og takk

Av Olav Berg Lyngmo

Etter at dommen fra Hålogaland lagmannsrett ble stadfestet 21. mai 2001, skrev biskop Ola Steinholt brev 6. juni s.å. til undertegnede. Jeg oppfatter brevet nærmest som en glede for ham i et politisk gjennombrudd.

Forresten har KrF–statsråd Valgerd Svarstad Haugland i følge media, hevdet at homoseksuelt samliv ikke er et teologisk, men politisk spørsmål. Det er merkelig at en sentral person i et ”kristelig” parti kan påstå noe slikt. Hun ser bort fra denne grove syndeutøvelse som klart er fordømt i Skriften. Hvor er hennes bibeltroskap? - Det er også pussig å treffe noen av biskop Steinholts støttespillere i åndskampen, som ikke vet hvordan homoseksuell metode utføres. Det ville være for grovt å forklare hva denne praksis innebærer i en avisspalte, hvis man skulle kalle ”en spade for en spade”.

Steinholt skriver i nevnte brev bl.a.:
”Til tross for den uro og de problemer du har forårsaket de siste årene med din opptreden, finner jeg likevel grunn til å takke deg for din tjeneste i bispedømmet. Jeg skulle gjerne sett at den hadde fått en annen utgang enn det som nå er tilfelle”. … ”Det er med beklagelse jeg skriver dette. I det lengste prøvde jeg å unngå avskjedssak. Ettersom det ble umulig, er jeg nå lettet over den rettskraftige dom som foreligger. Jeg håper og ber om at stridigheter nå kan legges til side, og alle gode krefter kan forenes om å forkynne Guds store gjerninger, han som i Jesus Kristus har kalt oss fra mørke til sitt underfulle lys”.

Jeg vil heller si det slik at biskoper med sin homoseksuelle nyordning kaller mennesker ut av lyset og inn i mørket. Steinholt glemmer at han selv er en av dem som skapte problemer i Dnk ved å få aksept hos bispeflertallet for denne ubibelske samlivsordning. På hjemmesiden til Åpen Kirkegruppe leser man følgende om det fatale bispemøtet for syv år siden: ”Ola Steinholt, Sigurd Osberg og Rosemarie Køhn mente at det i prinsippet bør være mulig for kirken å åpne for tilsetting av homofilt samboende også i stillinger som krever vigsling. De tre støttet også forbønn for homofile som har valgt å leve sammen”.

Steinholt trenger ikke å ”takke” meg. Han burde isteden takke flertallsbiskopene, - med Skjevesland, Bondevik og Hagesæther i spissen, for den arbeidsro flertallsbiskopene har gitt Steinholt og hans likesinnede, til å få på plass de første homoseksuelle praktiserende prester.

Dessuten burde biskop Steinholt heller takke KrF-politikerne Lilletun og Bondevik for hjelpen, - til å fjerne sokneprest Thorsen og undertegnede. Samtidig medvirket KrF til å utnevne Gunnar Stålsett til biskop i Oslo. Han har effektuert det nevnte papirvedtak av Steinholt, Osberg og Köhn, ved å gi ”konsesjon” til en homoseksuell praktiserende prest i desember 2001. Sistnevnte nyordning i Dnk er noe enhver prest må akseptere hos en statsbiskop for å kunne få tilbake sine presterettigheter. Biskop Steinholt skriver nemlig følgende i nevnte brev:

”Som det fremgår … , innebærer dommen at du har mistet retten til å være prest i Den norske kirke, ……. Når det gjelder tap av presterettighetene, er dessuten å si at om du i fremtiden skulle finne å ville fungere som prest innenfor de ordninger som gjelder for Den norske kirke, vil du kunne søke biskopen om å få rettighetene tilbake.”

Skal en prest gjøre tjeneste i Den norske kirke ”innenfor de ordninger som gjelder”, må han helt klart akseptere å ha en åpenbar vranglærer til biskop og tilsynsmann. Ikke en eneste biskop (av de 11) i Dnk er bedre enn den andre, fordi samtlige har akseptert hverandres lære og vranglære. Biskopene Bondevik og Stålsett er med andre ord i samme båt!

Slik utviklingen har gått de siste syv år, vil det ikke være umulig å få en homoseksuell praktiserende biskop på Oslo bispestol etter Gunnar Stålsett. Kanskje blir også han/hun utnevnt av Kristelig Folkeparti og vigslet av Odd Bondevik? – Biskop Bondevik styrket samholdet i bispeflokken ved å vigsle biskop Steinholts arvtaker i Tromsø, i mars 2002. – I dagens kirkesituasjon er snart ingen ting umulig.

Det ble sagt for mange 10-år siden at den læstadianske vekkelse i Nord-Norge var ”saltet” i Dnk. Slik er det ikke i dag. De gamle ledere hviler i sine graver. De nye ledere utgjør på de fleste steder tause grupperinger som ikke protesterer mye offentlig på forfallet i kirke og samfunn. Man registrerer også at folk i nevnte vekkelse er mye mer aktive i KrF i dag enn tidligere. Det er underlig hvordan tidsånden forandrer mennesker.

Olav Berg Lyngmo
Kautokeino


Mandag, April 29, 2002

Ivar Kristianslund på TV2 i kveld

Ivar Kristianslund møter Stig Utnem, generalsekretær i Norsk mellomkirkelig råd, i programmet Tabloid på TV2 i kveld, mandag 29. april. Sistnevnte møter i stedet for Gunnar Stålsett, som ikke kunne komme. Bakgrunnen for programmet er stormen mot Gunnar Stålsett fra norske kristne i det siste.

Programmet begynner klokken 2030, men Kristianslund kommer inn ca. klokken 2045.

IK


NORRIKET MED RØTTER I NORDRIKET

Med Thor Heyerdahl som guide gjennom historien

Av Oddvar Berge

Ole Jørgen Johnsen var en bror til min oldefar Tønnes. O.J.J. var skipsfører og predikant og bodde på Hasla samtidig med at Asbjørn Knudsen bodde på Birketveit i daværende Fjære kommune.

Knudsen brakte med seg hjem slektshistorie fra Scottland, Irland og England. O.J.J. sto i kontakt med den kjente ingeniør Albert Hiorth som reiste omkring og holdt foredrag om MidtØsten og Israel. Dette resulterte i at O.J.J. ga ut et lite hefte med forord av Hiorth. Heftet tok for seg Israels tapte stammer og deres skjulte historie etter fordrivelsen fra Nordriket i Israel. Heftet konkluderer med at disse stammene kom til våre trakter og befinner seg representert midt i blant oss som kristne.

I tråd med Jakobs individuelle profeti over sine tolv sønner, er det Benjamin som ifølge O.J.J. har satt sitt preg på Norge (Norriket).

Det var dette heftet som sammen med skrifter av Thoralf Gilbrant og Snorres Heimskringla (særlig de første innledende sidene) vakte et betydelig engasjement hos meg vedr. disse spørsmål. Det er her viktig å understreke at underliggende dette lå en grundig forutgående gjennomgang av Bibelens bøker i GT, spesielt krønike og kongebøkene. Likheten mellom disse og Snorre var omfattende og slående.

Det ble om å gjøre for meg å kontakte Thor Heyerdahl da jeg ble oppmerksom på at han hadde engasjert seg i spørsmålet omkring Odin. Jeg sendte Heyerdahl derfor et brev, men fikk ikke noen tilbakemelding før han plutselig ble syk og døde. Jeg oppfattet likevel et svar på mine spørsmål i hans siste bok, Jakten på Odin. Boken i Adams fotspor ga også mye nyttig informasjon.

Men i alt det Heyerdahl sier om Odin, Odinsfolket, aser(æser/åser) og vaner i området Aserbajdsjan, Tana/Don og Asov, så gir han en klar pekepinn på den link som jeg etterlyser i mitt brev til ham.

Han sier nemlig Aser samtidig som han sier at ”dette overlater jeg til religionsforskerne”. Når Heyerdahl på sitt språk sier religionsforskerne, så slår jeg opp i min Bibel hvor jeg finner omtalen av Jakob og sønnene hans. Mine øyne faller straks på Aser, og det er for meg svar godt nok.

Heyerdahl har tilført oss en klar påvisning av at våre røtter her i Norriket har sitt opphav i Nordriket i Israel som er Galilea og Samaria, det som av noen i dag kalles Vestbredden.

Grimstad, 27.04.02
Oddvar Berge



Søndag, April 28, 2002

BRENT JORDS TAKTIKK

Det som nå beviselig kommer frem av informasjon fra Jenin, er at araberne selv har stått for utslettelsen av bydeler ved hjelp av bomber og sprengladninger plassert i bygninger.

Meningen var å lokke israelerne inn i bygningene for så å sprenge dem. Det er blant andre Omar, ett av medlemmene i Arafats organisasjonsnett Islamsk Jihad (Hellig Krig) som melder dette. Vi var best forberedt av alle i området sier han til Kairoavisen Al-Ahrams nettavis. Omar klarte å flykte fra Jenin da israelerne kom. Han sier at mer enn femti hus var minelagt. Gamle og tomme bygninger ble valgt ut, sier han, og hus som tilhørte personer ettersøkt i Israel fordi vi visste at israelerne ville lete der. Alle sivile i leiren visste hvor sprengladningene var for at sivile ikke skulle bli skadd. Det var samtidig svakheten ved planen. Vi ble forrådt av spioner i blant oss. Mer enn en tredel av alle ledninger ble kuttet av israelerne etter anvisning av kollaboratører.

Et annet ledende medlem av Jihad, Tabaat Mardawi, bekrefter dette overfor CNN. Ifølge Mardawi deltok rundt 100 palestinaarabere i kampene i Jenin. Israelerne har anslått tallet på væpnede pa i Jenin til 200, hvorav 100 overgav seg. På spørsmål om det fant sted en massakre i Jenin, svarer Mardawi: Etter min vurdering var det som skjedde en massakre. Men hvis du spør om jeg så flere titalls mennesker bli drept? Det gjorde jeg ærlig talt ikke. !

Da gjenstår spørsmålet: Hva legges inn av mening i ordene som brukes?!

Kilde: Vårt Land 25.04.02.

Oddvar Berge
Kristen Framtid, Aust-Agder


BØN av Alexander I. Soltsjenitsyn

Tekst som følger diktet:
Dette diktet er kommet oss i hende via “Licht im Osten” i Stuttgart, en søsterorganisasjon av Slavisk Misjon. Den videre forhistorie til dette kristne diktet av Nobelprisvinneren Alexander Soltsjenitsyn kjenner vi ikke, men mye tyder på at det er undergrunnsdikt, som er illegalt spredt.

Kor lett det er for meg, Herre
Å liva med deg!
Kor lett det er
Å tru på deg.
Når eg tvilande
Inkje veit vidare fram
Og tanken min trøytner
Når dei klokaste
Ikkje ser lenger
Enn til i kveld
Og ikkje veit
Kva som lyt gjerast i morgon –
Då sender du meg
Ei urikkande vissa
Um at du er
Og vil syta for det
At ikkje alle vegjer til det gode
Vert stengde.

På tiden av jordisk frægd
Ser eg med undring attende
På vegen min gjennom vonløysa
Til denne stad, der eg kann få senda
Menneskjeverdi eit atterskin
Utav dine strålar.

Og alt eg treng
Til å bera dei vidare
Det vil du gjeva meg.
Men det som ikkje vil lukkast for meg
Veit eg då - . . . .
At du hev etla åt andre.

A.I. Soltsjenitsyn
Til norsk ved Eigil Lehmann

Et bra kristent dikt, syntes jeg, og sender det videre for dere.

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


KJÆRE RUSS 2002

Av Oddvar Berge

Takk for at du spør vedr. min holdning til MidtØstenkonflikten.

Jeg har skrevet en redegjørelse som svar til Ole Puntervold på situasjonen generelt i MidtØsten, men jeg vil gjerne svare deg også. Problemet ligger i å kunne gjøre det tilstrekkelig kortfattet.

For å begynne med det siste. Jeg har mange venner blant arabere som jeg har blant flere folkeslag. Jeg elsker alle mennesker med den kjærlighet Gud har gitt meg. Det blir imidlertid unyansert å bruke begrepet palestiner om bare en av gruppene. Palestina er et navn romerne satte på området for å håne jødene da de ble beseiret og fordrevet fra Jerusalem og Israel fra år 70. Palestina. ble et mandatstyrt område som gikk fra den ene mandatherre til den andre. Sist til britene. Navnet betyr egtlig fremmed inntrenger og faller i prinsippet da tilbake på disse ulike mandatherrene. I den grad det i denne tiden har bodd mennesker i området, så har det vært like mye jøder som arabere. Derfor kan ikke med rette den ene av disse gruppene kalles palestinere mer enn den andre når vi snakker historisk. Israel har vært en nasjon for tolvstammefolket etter Isak og Jakob. Araberne etter Ismael har aldri hatt nasjonale rettigheter i dette området og vil aldri få det. Deres nasjonale rettigheter ligger utenfør og østenfor dette området ifølge Guds reguleringsplan. Det betyr ikke at Gud elsker dem noe mindre som skapninger. Det er bare det at vi av praktiske årsaker er tildelt hver våre områder for nasjonale rettigheter.

Da setter jeg veldig pris på at du henter inn de ti bud.

Du sier du har lært på skolen at nestekjærlighetsbudet er det største og viktigste. Hvis du har lært det så er det også unyansert og ikke dekkende for saken. Jesus sa nemlig at det første budet er det største: ”Du skal elske Herren din Gud (Jahve) av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din hug. Men det er et annet bud som er like så stort. Nestekjærlighetsbudet er altså viktig, men et annet bud er uløselig tilknyttet like viktig. Dersom vi glemmer det, og glemmer hva Gud Jahve har sagt, så kommer vi helt på viddene. Da blir vi uten styring og uten kompass. Mange dessverre befinner seg derfor slik sett i tåkeheimen i dag. Og da er det nærliggende at også flere bud blir glemt og brutt, i denne sammenheng slike som du skal ikke lyve, stjele, begjære din nestes eiendom eller noe som hører din neste til etc. Det er nemlig det araberne nå gjør. De opptrer som Kain, som Esau. De vil ta hevn og bøyer seg ikke for den ene levende Gud Jahve og hans bud fordi de har valgt en annen gud å tilbe. Det er i prinsippet den historiske odelsloven som nå angripes. De vil tilrane seg urettmessig rettigheter som de i prinsippet ikke har. Midlene som benyttes er løgn, stjeling, blind vold, terror osv. Israel har derfor både rett og plikt til å skille ut de som ikke overholder inngåtte fredsavtaler og stanse terrorister som utøver fysiske voldsøvelser. De norske mediene er usedvanlig blåøyde, naive, vantro og uten profetisk innsikt. Derfor er forførelsen gjennom våre nyheter stor og farlig. Leser du aviser som Dagen, Norge IDAG, Magazinet og diverse Israelsrelaterte organisasjonsblader vil du få et helt annet bilde. Vårt Land synes heldigvis i senere tid å ha endret profil til å gi en mer nyansert fremstilling enn den lenge har gjort.

Islam betaler i dyre dommer for å selge sitt budskap, og de truer med alle midler. Vi må våkne opp nå! Ellers er Norge muslimsk og en krigssone innen 10 år, kanskje før. I dag skjer ting fort. Å ikke skjønne dette, er å be om et blodbad i Norge dessverre.
Det paradoksale er at alle arabere som vil er velkomen til å leve sammen med jødene i israel etter demokratiske prinsipper. Det er det noen som ikke vil. Jødene og Israel skal ikke eksistere som stat noe sted på kloden. Er det rettferdig eller er det urettferdig? Det blir mitt motspørsmål til deg, Ingvild.

Oddvar Berge
Kristen Framtid, Aust-Agder


Lørdag, April 27, 2002

DERFOR, OLE PUNTERVOLD

Av Oddvar Berge

Ole Puntervold reiser endel problemstillinger i forhold til Israel i et leserinnlegg i Adressa. Disse vil jeg prøve å komme tilbake til. Men ett spørsmål vil jeg ta fatt i aller først. Nemlig hvorfor de kristne i vest ikke støtter de kristne palestinaarabere i Israel?

Problemet med å støtte de kristne arabere i Israel er åpenbart sett fra flere sider. Noen av dem bruker betegnelsen som et skalkeskjul. Altså rent strategisk for å skaffe seg sympati fra vesten. Arafat har f.eks. selv tatt seg ei kone som betegner seg som kristen. Dessuten er det slik at de fleste kristne arabere som er positive til Israel i Arafatland er forlengst rømt derfra eller de er døde. På kort tid forlot 60% av den kristne befolkningen i Betlehem landet da intifadaen startet. I løpet av kort tid gikk byen over fra å bære betegnelsen til å bli muslimsk. Den som ytret et positivt hint om Israel var død dagen derpå. De som er tilbake har solgt seg eller de har ikke hatt mulighet for å flytte og må bare lukke sin munn. De befinner seg under muslimsk tvang som terrorslaver for å overleve. Eller de er overbevist erstatningsteologisk lik et flertall i den norske og internasjonale offentlige kristenhet. Løftene til Israel gjelder ikke etter Kristus. De er kun åndelig å forstå. Noen av dem lærer også at vi i nåværende tidsperiode befinner oss i Tusenårsriket, betegnelsen for det bibelske fredsrikets periode som skal komme mot endetiden. Dette er da åndelig å forstå. De er mangelfullt opplyste i det profetiske ord.

Det finnes enkelte unntak. De fortjener vår støtte. De andre må vi prøve å hjelpe på andre måter. Og da gjør vi det best ved å støtte Israel. All erfaring viser det. Israel gir demokratiske rettigheter til absolutt alle som er villige til innrette seg etter de gjeldende demokratiske prinsipper.

Arafats palestinske regime er intet annet enn et horribelt terroristregime, noe jeg selv fikk føling med i Oslo sist lørdag. Vi har dem farlig nær oss.
Det er Israel og USA vi må støtte og samarbeide med politisk om sannhet og rettferdighet skal ha noen fremtid. Det er disse realitetsbegreper Israel og USA forholder seg til i sine demokratiske styringsformer. De er muligens bare noe vanskelige å få øye på i Israel for øyeblikket pga en masse støy og larm gjennom våre spesielle mediekanaler. De norske mediene har ord på seg for å være utrolig flinke når det gjelder å forvrenge visse situasjoner.

La meg ta med i samme slengen følgende: (Puntervold favnet jo vidt i sitt innlegg). Jagland betegner Sharons talsmann som historieløs når han trekker inn Quislings navn i debatten omkring Rød Larsen. Dessverre er det Jagland som en av pådriverne i Osloavtalen som må sies å være historieløs. Skandaløst historieløs og enøyet.

Oddvar Berge
Vardevakt


MED ISRAEL FOR FRED

Av Oddvar Berge

Jeg vil takke alle som har prøvd å bidra til å gi Israel et ansikt i senere tid. Jeg tenker særlig på Kåre Dokkedal og ekteparet Akselsen. Ole Puntervold sliter med dette. Israel har ikke noe ansikt å vise frem mener han. Israel bør utslette seg selv slik at vi kan få fred. Slik kan summen av propagandaen mot Israel sammenfattes.

Debatten er ørkesløs. Påstand mot påstand kastes frem og tilbake. Intensiteten øker. temperaturen stiger.
Ole Puntervold vil se realpolitisk på saken. Det er fornuftig. 4000 år gamle ”historiske krav” kan umulig knesettes i vår tid hevder han. Det er mulig han kunne ha rett i dette dersom ikke det hadde vært slik at Han som reiste disse krav gav dem betydning og gyldighet for vår tid. Dersom Han som er historiens Herre ikke lenger deltok i det politiske liv og satte kraft bak kravene. Men Han har satt makt bak sine profetiske krav. Tiden er inne for gjenreisningen av det som i profetiene kalles Davids falne hytte.

Realpolitikk i vår tid, det er å ha lys over det profetiske ord og ikke sette det under en skjeppe. ”Følg kallet” sa Wergeland. Han avsluttet slik under den overskriften: ”Gud velsigne Dig, Kvinde! Med et sådant Hjerte, at Du græder over den ulykkelige Jøde, kunde Du være den Kaarne, om Guds Time var kommen”.

Følg kallet – det er nettopp det Israel gjør. Og det kallet er så sterkt at hun har ikke noe valg. ”Fiskere for å lokke og jegere for å jage henne” skal Gud sende for å samle henne fra alle jordens folk tilbake til Israel. Se Jeremia, Jesaia m.fl.

Realpolitikk i dag er å regne med Gud. Gjennom sitt ord i Bibelen har Han utarbeidet i sitt råd en reguleringsplan for området. Den er ufravikelig. Han skal selv sørge for at den blir fullført. Landområdet Israel er Guds undervisningssenter for alle folkeslag. Jødefolket er sammen med det til nå usynlige og ”tapte” tistammefolket Guds demonstrasjonsfolk. Gjennom dette sitt utvalgte redskap taler Han visuelt historisk og geografisk.

Å stå imot gjenreisningen av Israel i dag er i prinsippet nøyaktig likestilt med å stille seg slik Farao gjorde mot utgangen av Egypt. Gjenreisningen av Israel, Davids falne hytte, skal bli et tegn i tiden, en Guds handling, som langt overstiger i omfang og styrke det som skjedde ved utgangen av Egypt. Den gang gikk Farao under med hele sin hær og 600 spesialutstyrte vogner. I vår tid skal Gud samle folkenes representanter til oppgjør i Josafats dal, det er Hinnoms dal som ligger mellom fjellet hvor FN’s hovedkvarter i Israel befinner seg og Oljeberget. Den dalen hvor også Judas hengte seg. Her skal Gud holde dom over dem. Hvorfor? Fordi ”de delte mitt land”. Joel.

”Alle som prøver å løfte på Jerusalem (endre Guds plan om Jerusalem) skal rive seg selv i stykker. Sakarja.
Hvordan har det gått med Arafat, Holst, Jagland, Rød Larsen, hvor mange skal vi nevne, til nå? Hvordan vil det gå med Bondevik om han ikke legger om kursen?
Islamic World Mission drives frem av Bin Ladens nettverk. Det erklærte hans talsmann på nyhetene nylig. Den kommer som en straffedom om vi ikke vender om til den levende Gud. Omvendelse er eneste vei til fred.

Jesus er Kristus, Messias. Den eneste vei til fred. Han er den som skal fullføre Guds reguleringsplan. Han er den som hvert kne skal bøye seg for. Dette er vår tids realpolitiske løsning. Men Faraos hjerte ble forherdet. Fordi han ikke ville vende om så gikk han under.

Ibsen har meget presist pekt på dette prinsippet i Rosmersholm.

Oddvar Berge,
Kristen Framtid, Aust-Agder


Hvem er jødene?

Av Bjarne Kydland

I norsk presse og NRK fremstår jødene som jordens forbannelse, men Guds Ord sier at de skal være og er jordens velsignelse. En ny “Goebbels”-kampanje rider på ny dette folket og verden. Og jeg tror at den rider Norge spesielt. Osloavtalens “smeder” tenkte aldri noe godt om jødene. Fra deres ungdom av har de, sammen med Arafat, ønsket jødene utradert som folk.

De fleste nordmenn har en spesiell bok i sitt arsenal - og noen har kanskje bare 4 –5 andre bøker, men Boken har de. Forfatteren sir Walter Scott skal ha hatt 12.000 bøker i sine hyller. Jeg har også hørt 20.000. Men da Scott lå for døden og fikk besøk av sin venn sir Lockert, ba han ham om å få se “Boken.”

Jødene er ikke mindre spesielle som folk. (- enn Bibelen) Hvorfor? De er Guds folk. Intet annet folk i historien er benevnt å være “Mitt folk” Uttrykket “mitt folk” finnes i Bibelen nesten 200 ganger, mens stakkers arme Norge ikke er nevnt i det hele tatt. Verden som sådan hadde slett ikke lidt noen nød om Norge ikke skulle finnes, i det hele tatt. Aller minst jødene, med tanke på den nevnte avtalen.

Jødene er av Gud i Himmelen benevnt å være Hans velsignelseskanal til den øvrige verden. Husk løftet til Abram. Annen kanal til slikt bruk finnes ikke. Herfra kom Jesus, jødenes Jøde. Se også Romerne 9,4: “Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivingen, gudstjenesten og løftene.” Hva tilhører hedningene i denne sammenhengen? Se til dette Rom 11,24: “For dersom du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen var vilt (ja nettop vilt! – min bemerkning) og i strid med naturen ble podet inn i et edelt (dyrket) oliventre, - - - .” Altså hedningene er og blir totalt ribbet utenom jødenes rikedommer, eller velsignelser, om du vil. Omtrent det eneste hedningefolkene kunne opp gjennom historien var å føre stridsøksen. Jøder måtte tilkalles når det gjalt å reise en infrastuktur i deres samfunn. Slik virker denne “velsignelseskanalen” den dag i dag.

Mens alle andre folk streifet kontinentene i flokkevis med hver sin stridsøks, hadde Gud forlengst tatt seg spesielt av en ætt, som stammer fra Abram/Abraham, og disse fikk begynne i Guds spesialskole, for snart 4000 år siden. I hvis situasjon de befinner seg den dag i dag.

Dette var altså ikke en skole som strakk seg over 10 – 20 år, men nå har den vart i snart 4.000 år. Hvorfor? Gud har sagt at alle folkeslag skal velsignes gjennom dem/jødene.

Men, folkene ser ikke ut til å ha bruk for denne velsignelsen, og derfor, når de mange ganger nok, både direkte og indirekte har gitt uttrykk for sin selvtilstrekkelighet så får de omsider det de tror er det beste, nemlig “Barabbas”. Han fikk jødene også den gangen da Gud ville ha gitt dem Himlenes Rike. Men hva sa Jesus? “Fader, forlat dem for de vet ikke hva de gjør.” Luk. 23:34. Akkurat det samme sier han i dag om hedningene, men jeg tror Han gråter. Joh. 11,35: “Jesus gråt.” Det er hele verset.

Derfor har både jødene og hedningene tunge tider foran seg. Hvorfor? De lytter, som Eva til Guds motstander Satan. “Hvem er som Dyret,” sier de. (Åp. 13,4)
Resultatet av hedningefolkenes strid mot jødenes hovedstad Jerusalem kan en lese om i Sakarias 14,12-15.

YNKELIG
Det er et ynkelig skuespill en er vitne til om dagen, der en kan høre fra landsende til landsende at jødene på urett vis har okkupert andres land og hovedstad. Det blir klokelig nok aldri fortalt oss hvem sitt land og hvem sin hovedstad de har okkupert. Dette med andres land og hovedstad har hedningene selvsagt “kokt på spiker.”

Samtidig går de ut fra som Goebbels, at hvis løgnen bare repeteres og repeteres mange ganger og lenge nok, så vips blir den automatisk en stor sannhet. Aktiviteter som dette har Gud lovet å ta seg av. Se til dette nevnte bibelord.

Den offisielle kirken fungerer på samme måte. Denne kirken, med paven i spissen har i hele sin historie lært oss at det er disse ville oljekvistene, innpodet på det jødiske oliventreet, det er disse som i dag er det egentlig oliventreet. Men roten er og blir jødisk, og fra Jerusalem skal all lov utgå, i ikke fjern framtid.

At det forefinnes så mye tåkeprat og heresi om disse tingene skal en gang den offisielle kirkes prester, biskoper og paver få svare for, lenge før politikerne, tror jeg. En gartner kjenner til dette med poding, men det gjør ikke teologene i forholdet mellom hedning og jøde.

Med hilsen
Bjarne Kydland


Fredag, April 26, 2002

Biskopers lojalitet

Av Olav Berg Lyngmo

Vårt Land skriver onsdag 24.04.02 om ”samarbeidsnekt med Stålsett”. Ingen statsutnevnt biskop har brutt samarbeidet med Stålsett. Dermed vil det være umulig for prester å bryte dette ”kompaniskap”. Systemet skjønner man godt etter at rettssaken mot oss prester i Finnmark er over. Den norske kirkes ordninger skal gjelde for enhver pris!

Homofil praksis er som kjent innført som en mulig ordning for prester i Den norske kirke, stikk i strid med Bibelens ord. Nyordningen er tvangsinnført i Hamar og Oslo ved hjelp av biskoppelig og politisk maktarroganse. Frk Köhn og Stålsett har bevist at de kan gjøre og foreta seg akkurat det de ønsker, uten å møte nevneverdige problemer verken hos Bondevik-regjeringen eller bispekolleger. Biskoper slipper inn i alle statskontrollerte kirkehus, og møter heller ikke trusler fra KrF om rettssak og tap av presterettigheter, - slik KrF møtte oss finnmarksprester med i 1998. – Det er jo som kjent forskjell på ”kong Salamo og Jørgen hattemaker!”

Etter at dommen fra Hålogaland lagmannsrett ble stadfestet 21. mai 2001, skrev biskop Ola Steinholt brev 6. juni s.å. til undertegnede. Han skriver bl.a.:
”Jeg håper og ber om at stridigheter nå kan legges til side, og alle gode krefter kan forenes om å forkynne Guds store gjerninger, han som i Jesus Kristus har kalt oss fra mørke til sitt underfulle lys”. … ”Som det fremgår … , innebærer dommen at du har mistet retten til å være prest i Den norske kirke, ……. Når det gjelder tap av presterettighetene, er dessuten å si at om du i fremtiden skulle finne å ville fungere som prest innenfor de ordninger som gjelder for Den norske kirke, vil du kunne søke biskopen om å få rettighetene tilbake.”

Steinholt glemmer at han var en av de tre som skapte problemer i Den norske kirke ved å få aksept hos bispeflertallet for denne ubibelske samlivsordning. På hjemmesiden til Åpen Kirkegruppe leser man følgende om det fatale bispemøtet for knapt syv år siden: ”Ola Steinholt, Sigurd Osberg og Rosemarie Køhn mente at det i prinsippet bør være mulig for kirken å åpne for tilsetting av homofilt samboende også i stillinger som krever vigsling. De tre støttet også forbønn for homofile som har valgt å leve sammen”.

I ettertid sørget KrF for å utnevne Gunnar Stålsett til biskop i Oslo (1998). Dermed kunne Stålsett med større frimodighet effektuere nevnte papirvedtak av Steinholt, Osberg og Köhn. Ordningen for homoseksuell praksis er noe enhver prest stilltiende må akseptere av en statsbiskop for å kunne få tilbake sine presterettigheter. (En kirkestatsråd kan derimot gi presterettigheter tilbake uten å ta hensyn til biskopen.) Skal en prest gjøre fast prestetjeneste i Den norske kirke ”innenfor de ordninger som gjelder”, må han helt klart finne seg i å ha en åpenbar vranglærer til biskop og tilsynsmann. Ikke en eneste biskop i Dnk er bedre enn den andre, fordi samtlige har akseptert hverandres lære og vranglære. Slik utviklingen har gått de siste syv år, vil det ikke være umulig å få en homoseksuell praktiserende biskop på Oslo bispestol etter Gunnar Stålsett. Kanskje blir også han/henne utnevnt av Kristelig Folkeparti? Det er ikke umulig.

Mine presterettigheter mistet jeg faktisk i en biskoppelig ”domstol” allerede i april 1997, altså over ett år før jeg ble suspendert. Biskop Øystein I. Larsen i Sør-Hålogaland nektet meg å ha samisk-norsk gudstjeneste i Bjerkvik kirke. Initiativet til gudstjenesten kom for øvrig fra stedets menighetsråd. Biskop Larsens brev ble sendt med kopi til samtlige biskoper samt Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet. Jeg tolker brevet som en dom, og dermed tap av presterettigheter.

Man kan vel ikke mistenke biskop Larsen for forskjellsbehandling? Han har sikkert utmålt samme ”takhøyde” for meg som for sine kolleger i Oslo og Hamar. Lignende brev som biskopen sendte meg i 1997, har han vel også sendt sin kollega på Hamar etter at den lesbiske samboende presten Siri Sunde ble gjeninnsatt (1999)? - Og samme brev har kanskje biskop Larsen sendt kollega Stålsett etter at den homofilt samlevende Nils J. Riedl ble ordinert i desember 2001? For biskop Larsen driver jo neppe med ulik behandling overfor prester og bispekolleger – eller gjør han?

Det viser seg at en biskop kan lære og gjøre akkurat hva han vil uten at dette får konsekvenser for hans stilling. Det har biskop Larsens kolleger, Köhn og Stålsett så ”pent” bevist. Men protesterer en prest (ut fra de lutherske bekjennelsesskrifter) med ord og handling på biskopers vranglære, kan det få fatale følger for presten(e). Det er ikke tvil: KrF er et viktig parti for biskopene. Kirkestatsråd Valgerd Svarstad Haugland har i følge media uttalt at homofilt samliv ikke er et teologisk, men et politisk spørsmål. Er det derfor biskoper kan innføre en ubibelsk samlivsordning uten at KrF-statsråden griper inn? I følge Grunnloven har både statsminister og statsråd den makten som behøves. Men det kommer an på hvilken politisk vilje man har.

Olav Berg Lyngmo
Kautokeino



Torsdag, April 25, 2002

YTRINGSFRIHET OG BALANSE

Av Oddvar Berge

Mitt spørsmål er i hvilken grad politiet løser sin oppgave tilfredsstillende i forhold til ikkevold.

På vei tilbake til bilen etter en lovlig og fredelig anlagt demonstrasjon i Oslo mot antisemittisme lørdag 20. april 2002 ble jeg fysisk angrepet av en agressiv flokk muslimer som ropte og skrek. Vi hadde vært samlet på Eidsvolls plass, gått i tog opp Karl Johan og rundt Slottsparken til den israelske ambassaden. På tilbakeveien tok jeg et bilde foran slottet, et av Wergelandstatuen og så ville jeg ta et av løven foran Stortinget. Da skjedde det. Flaggene mine ble angrepet og forsøkt revet i stykker. Tross gjentatte iherdige forsøk klarte de det merkelig nok ikke. Kameraet ble skadet men kan muligens bli OK igjen. Min høyre lillefinger ble nesten brukket men den holdt. Mitt eneste våpen mot 10 illsinte agressorer var å gjenta høyt: ”I Jesu navn”. De ble da noe spørrende og usikre, og en fotograf som fulgte opptrinnet sa: ”Han er forvirret”. (m.a.o.-la ham gå). Men de gikk på igjen. En politikonstabel kom til. Han også ba meg trekke meg bort. Da var det jeg tenkte: ”Hva er dette for noe?” ”Hva med mine rettigheter?” spurte jeg. ”Jeg er enig med deg men anbefaler deg likevel å trekke bort. De er ti mot en”. ”Ja, liksom Israel er alene mot hele verden” repliserte jeg. ”Men nå trodde jeg du skulle ivareta mine interesser som den svakere part, eller i hvert fall for balansens skyld og retten til fredelig markering”? ”Jeg er enig med deg, men likevel bør du gå” gjentok han. Under hele samtalen pågikk den fysiske drakampen for fullt. Jeg måtte tviholde på mine eiendeler som de prøvde å rive i stykker. Konstabelen bare sto der. Da sa jeg. ”Dette er politikk. Jeg kan ikke akseptere en slik utvikling i landet vårt at vi skal rømme for muslimer med mord i blikk, armer og bein”!

Mitt poeng er: Hadde vi stått overfor hverandre med hvert vårt budskap og vært uenige – OK. Men når en part angriper fysisk og endog bakfra, skal politiet da bare stå der og la dem holde på å utøve fysisk vold gjennom lang tid? La dem ødelegge mine eiendeler? Dessuten, hvilken garanti hadde jeg for at de ikke skulle angripe rundt neste gatehjørne? Stedet for å løse problemet var etter min oppfatning der og da. Det hadde ikke vært noe problem for politiet i den situasjonen å bringe angriperne under kontroll. Mye politi overvåket plassen hele tiden. En del av dem var da også blitt tauet inn senere, hørte jeg på nyhetene da jeg kjørte hjemover.

Jeg liker ikke signalene. Er det ikke politiets oppgave å ta hånd om de som forgriper seg fysisk uansett hvilke meninger de måtte ønske å målbære?
To kvinnelige spioner fulgte etter meg. Jeg oppdaget dem da jeg kom til bilen og så at de sendte melding via mobilen. Jeg gikk bort og spurte dem og de vedgikk sitt ærend.

Jeg er klar over hvordan myndighetene og politiet stilte seg til jødene under krigen. Mens danske myndigheter gjorde hva de kunne for å hjelpe flest mulig jøder over til Sverige, gjorde man det motsatte i Norge. Pliktskyldigst lot man alle jøder samle inn og overlot dem til Hitler. Nesten ingen ble reddet. En skam var det for Norge.

Angrepet mot meg skjedde altså i etterkant av en lovlig og fredelig demonstrasjon mot antisemittisme. Det må da høre med til beskyttelsen at man skal kunne komme seg til og fra en slik demonstrasjon i fred? Jeg er ikke en gang jøde, men en gammel norsk borger! Hva er det myndighetene vil? Vil man skremme oss fra å gi uttrykk for våre meninger? Vil man fremelske terrorisme i landet vårt også? Ser man ikke hvem det er som terroriserer?

Som fylkesleder for partiet Kristen Framtid, som leder for foreningen NORIEL, som medlem av Den Internasjonale Kristne Ambassaden i Jerusalem og som en vanlig meningsberettiget norsk borger så vil jeg innrapportere denne hendelsen til politiet her lokalt, idet jeg mistenker at mitt bilnummer er registrert for evt. fremtidig misbruk.

Oddvar Berge
Vardevakt.



Onsdag, April 24, 2002

Nei takk, Clemet!

Av Per Ola Hovd

Med spenning har vi ventet på framlegg til ny friskolelov. Tonene fra utdanningsminister Clemet og statssekretæren har vært positive. Som kristne har vi lenge registrert at pusterommet for å drive kristne friskoler er forsøkt begrenset. Kanskje ville Clemet gi oss frisk luft?

Ap har stadig forsøkt å få redusert statstilskuddet, samt bremset oppstarten av nye skoler. Men de har manglet nok rå makt så langt.

Endelig ligger det nye forslaget der. Hurra!, blir det ropt. Clemet lover mer penger! Men hva krever hun for det? Jo, f. eks. at kristne skoler ikke lenger kan nekte å ansette homofile lærere. Det kreves altså at troskap mot Bibelen, Guds Ord, byttes bort mot penger. For i vår Bibel står det klart at menn som ligger med menn ikke skal arve Guds rike. Og i Romerbrevet 1, 26 står det: "Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den natulige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre……. De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden." Homofile lærere er derfor i følge Bibelen, ikke i stand til å lede barna til Jesus. De går selv mot fortapelsen, og vil dra andre med seg dit.

Partnerskapsloven er en dødelig gift, nok et barn av likestillingsideologien. All løgn er likestillt. Det er bare sannheten som ikke kan tåles. De homofile fruktene er, i følge Bibelen, sykdom og lidelse, død og evig fortapelse. Denne sannhet vil vi forkynne for om mulig å berge sjeler for Gud.

De kristne skolene er bare kristne så lenge de forkynner Guds Ord uforfalsket. Vi ser hvor galt det gikk med Menighetsfakultetet. De valgte pengene framfor lydighet mot Guds Ord.

Og Grunnlovens § 2 er klar. Vi som bekjenner oss til den evangelisk-lutherske lære er forpliktet til å oppdra våre barn til lydighet mot Guds Ord. Dette er grunnsteinen i det norske demokratiet. Vi håper at Clemet slipper å bære ansvaret for at religionsfriheten i Norge går tapt.

Per Ola Hovd, politisk nestformann i Kristen Framtid.


Tirsdag, April 23, 2002

Biskopen i Borg bispedømme

Av Lars-Arne Høgetveit

Den ikke Kristus bekjennende norske mann i hus og hytte må undre seg for tiden når det gjelder kursvalg i Den Norske Kirke (DNK). Biskopen i Borg skal ha uttalt etter et personlig møte med Yassir Arafat «Dette oppgjøret virker reelt og ikke bare noe som blir sagt overfor folk fra vestlige land, sier Kvarme.» Altså, Arafat vil ha fred, han fordømmer palestinarabiske selvmordsaksjoner etc, tror biskopen. Hvor henter biskopen sin informasjon i fra? Det ville være nok å lese litt flere kilder til informasjon i Midtøsten konflikten som f.eks. www.debka.com, www.dagen.no for å få et mer nyansert syn på hva som er realitetene i sakskomplekset. Den beste kilden for en biskop burde allikevel være Bibelen, Guds Ord.
I profeten Sakarias 12, 1-3, leser vi: «Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: 2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. 3 Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.» Alle jordens hedningefolk står det å lese og det synes å skje! Gud har også, i tillegg til Jerusalem, gitt jødene helt konkrete geografiske løfter om landområder - akkurat som Ismael som er stamfar til araberne har fått sitt landløfte østenfor sine brødre (jødene) som det står i 1. Mosebok 16,11-12 «Ismael…og han skal bo østenfor alle sine brødre.»

Jødene fikk sitt landløfte til Israel av Gud da Abram sto på fjellet Elon More ved Sikem (825 m.o.h., midt i kjernen av det noen kaller «Nablus på Vestbredden»). Fra Elon More skuer vi ut over store deler av landområdene omtalt i bl.a. 1. Mosebok 12,1-7. Løftene gjelder den dag i dag og vi vet også hva som står i 1. Mosebok om hva som skal skje med dem som ikke vil velsigne Israel (se 1. Mos. 12,1-3.), de vil komme under Herrens forbannelse. Herren har tiltenkt araberne å bo østenfor sine brødre, står det å lese i Bibelen - der har de sitt landløfte, som allerede nevnt.

Noe annet ikke kristne nordmenn må undre seg over er en domprost innsettelse i Fredrikstad for halvannet år siden, der Per-Otto Gullaksen ble innsatt. I følge et intervju med Gullaksen i Dagen den 13. januar 2001 er Gullaksen (i følge seg selv) skilt og gjengift, han uttalte også i samme intervju at det kunne være situasjoner der det minste onde og det rette valg var at to personer av samme kjønn kunne leve sammen. Gullaksen var ikke av de tre som domkirkens menighetsråd hadde innstilt og biskopen var, i følge intervjuet, sterkt medvirkende til hans ansettelse på tvers av menighetsråd.

Det er blitt meg fortalt at biskopen i Borg til sommeren skal delta og kanskje åpne bedehusfestivalen i Øymark. Det er ikke for sent å finne en annen til å åpne med begrunnelse i opplysningene over. Men det våger man kanskje ikke? Vi skal avvise vranglæren og Bibelen forteller oss at det kan bli nødvendig å avvise også vranglæreren.

Jeg tror vi nå vet nok til heller å følge i de Åndelige fotsporene til bonde, gründer og lekmannen Hans Nilsen Hauge enn i de biskoppelige fotsporene som går ut i den åndelige kvikksand. Hans Nilsen Hauges sang på nr 346 lyder slik i vers 3: «Vår Gud oss trofast lover At han hver sjel vil fri Som her i livet vover Å vandre sannhets sti, Som ei seg lar forføre Av verdens falske skinn, Men faste trinn vil gjøre Helt i Guds rike inn.» Lykke til på vandringen!

Lars-Arne Høgetveit
1640 Råde


Mandag, April 22, 2002

Det er antisemittisme

Av Lars-Arne Høgetveit

Hvor går grensen for hva som må karakteriseres som antisemittisme? Er det antisemittisme når et menneske ikke overhodet er interessert i å høre/lese tilgjengelig informasjon om hva som f.eks. skjedde i «flyktningeleiren» Jenin fra jødisk side og samtidig legger all skyld på jødene? Jeg vil mene ja og da er hatet (som det nok må benevnes) til jødene ikke begrunnet i hva de gjør men hvem de er som folk. Og da er man farlig nærme ideologier som jeg i hvertfall ikke liker.

FNs spesialutsending til Midtøsten, Terje Røed Larsen, som vi vet er tatt på fersken flere ganger med hensyn til å ikke fortelle sannheten i Midtøsten nektes nå av Israel å delta i en undersøkelseskommisjon vedrørende Jenin. Det er jo helt naturlig at en mann som har sin «rapport» ferdig før man har påbegynt arbeidet ikke skal inneha en slik posisjon.

Jeg vil anta en mann som Terje Røed Larsen neppe ville lete nevneverdig etter svar på:
- Var Jenin en flyktningeleir i vestlig forstand eller et hovedsenter for Islamsk Jihad (hellig krig) i hele Judea og Samaria? Og hadde terroristene kontakter til Al Qaida nettverket som hele verden nå frykter?
- Drev Al-Aksa brigadene, under ledelse av Abbed El Karim Awiss som en del av Fatah bevegelsen, aktiv terrorisme bla mot sivile i landsbyene Ganim, Kadim og Homesh.
- Hvor mange hus i Jenin var underminert av sprengladninger, slik at den israelske hær (IDF) måtte rive bygningene for overhodet å kunne operere noenlunde trygt på jakt etter terrorister?
- Hvor mange sprengstofflaboratorier og rakettfabrikker fant IDF i Jenin?
- Hvor ofte har de mange selvmordsaksjonene i Israel hatt sitt utgangspunkt i terrorister stasjonert i Jenin?
- Ville IDF, etter å ha ryddet opp i Jenin, kjøre inn mat og medisiner til Jenin, men ble hindret av UNRWA (FNs flyktningeorganisasjon?
Svarene på disse spørsmålene vil munne ut i den konklusjonen at det var en krig mot bevæpnede terrorister som foregikk i Jenin og ikke en massakre av uskyldige sivile. Å ramme sivile er PLOs og andre terrororganisasjoners måte å spre frykt og hat på, de bruker også sine egne barn i den «kampen».

Historisk husker vi fra 1982 da den 60 minutter lange videofilmen «Media makt» ble laget over temaet NRKs dekning av Libanonkrigen i 1982. Filmen ble en knusende dom over hele det statlige NRK sin krigsdekning i Midtøsten. Det ble bevist at ensidig informasjon og ofte direkte desinformasjon, snarere var hovedregelen enn unntaket i NRK. NRK ønsket heller ikke å rette opp direkte usannheter når de ble gjort oppmerksomme på det.

Daværende NRK journalist i Midtøsten, Odd Karsten Tveit, mistet den gangen all sin troverdighet som referent under Libanonkrigen, kanskje fordi han var under press fra Yasser Arafat eller selv hadde Arafats syn på saken? NRK er nå i ferd med å gjenta sitt kunststykke fra 1982. NRK våget (etter hukommelsen) i 82 ikke å slippe filmen «Media makt» inn på norske TV skjermer - de visste at sannheten har en enorm sprengkraft og den effekten ønsket de ikke.
Filmen er fremdeles tilgjengelig for visning på NRK - som et historisk dokument av allmenn interesse. Jeg vil også anbefale LO, COOP, TV2, Palestina Fronten, alle politiske partier, m.fl. til å avse 60 minutter til å friske opp sin hukommelse. Det må være direkte pinlig å være så dårlig informert? Men vil man det? Eller ønsker man fremdeles å hylle PLO (som har programfestet i sitt charter utslettelse av staten Israel) og organisasjonens gode kontakter med regimer som f.eks. Irak og internasjonale terrorister som f.eks. Bin Laden? Yasser Arafat sa selv i El Mundo, Caracas, Venezuela den 11.02.1980: «Fred for oss betyr ødeleggelsen av Israel.» Det virker i dag som at mange nordmenn tror mer på Arafats Allah enn Den Treenige Gud og det preger deres tanker og rettferdighets søken.

Lars-Arne Høgetveit
1640 Råde


Søndag, April 21, 2002

INFORMASJON OM LÆSTADIANISMEN

Av Fridtjof Apeltun

Innledning
Lästadianerne har navn etter den svenske prosten Lars Levi Lästadius som virket i Nord-Sverige i første halvdel av forrige århundre. Lästadius var en kunnskapsrik teolog og hadde stor innsikt i nådens orden, og han la stor vekt på å føre en rett bibelsk lære. Ut fra Lästadius´ klare forkynnelse av Guds Ord oppstod en vekkelse som bredte seg ut over hele Nordkalotten. Denne lästadianske vekkelsen som også er blitt kalt "Nordens største vekkelse", er fremdeles en levende bevegelse. Det er mange som er ukjent med hva den lästadianske lære går ut på. Og foruten Lästadius sine prekensamlinger har vi lite skriftlig materiale på norsk som gir informasjon om vår lære og tro. Vi har hatt etterspørsel av brosjyrer eller undervisningsmateriell. Først og fremst er det skoleungdom, men også andre vil ha rede på hva vi står for. Vi får spørsmål om vi hører til en sekt, - om vi tror på Jesus, og - om vi er medlemmer i Statskirken. Vi er glade for spørsmål og vil gjerne fortelle om vår tro. Etter oppfordring fra mange kristne har jeg derfor skrevet en kort informasjon om den lästadianske tro og lære.

Fjell, våren 1992
Fridtjof Apelthun

Historikk
Den lästadianske vekkelsen er opprinnelig svensk. Denstartet med den Jäkkvik i Sverige den 10. januar 1800 og døde 21. februar 1861. Hans far var av presteslekt, og moren var en from kvinne med samisk blod i årene. Lars Levi studerte botanikk og teologi i Uppsala, og i 1825 ble han ordinert og tilsatt som prest i Nord-Sverige. Han hadde stor kunnskap om sin tids teologi og annen vitenskap. Han vant internasjonalt ry som en lovende botaniker og var en av de fremste kjennere av Nordens fjellflora. Han var medlem av Det kongelige svenske videnskapsakademi og ridder av den franske Æreslegion. Hans viktigste litterære verk i tillegg til hans prekener er Pastoralavhandlingen "Crapula mundi" (1843), tidsskriftet "Ens ropandes røst i øknen" (1852-54) og det filosofiske verket "Dårhushjonet".
Vekkelsen som bærer hans navn er nå utbredd til Sverige, Finland, Norge, Danmark, USA og Canada. Totalt regnes det med at ca. 320 000 personer hører med i bevegelsen. Dessverre har den lästadianske bevegelsen i tidens løp delt seg i flere fraksjoner. Dette informasjonsheftet handler om "de førstefødte" Fortsatt finnes "de førstefødte" i Sverige, de fleste i nord, men det har i de senere år blitt en del "knoppskyting" med flere forsamlinger sør i landet. I Norge er lästadianismen utbredt vesentlig i de nordlige fylker, men det er også lästadianske forsamlinger i Malm i Nord-Trøndelag, Trondheim, Oslo, Bergen og Porsgrunn. Størst utbredelse har lästadianerne i Finland, der det finnes forsamlinger over hele landet. Etter at grensen mot øst er åpnet er det fra Finland satt igang misjonering i Russland, med jevnlig utsending av predikanter til områdene ved St. Petersburg. Til Moskva har det også vært utsendinger, og det har vært gjort misjonsreiser helt til Sibir.
Ved emigrasjon har den lästadianske vekkelse også nådd USA og Canada, hvor det spesielt i USA´s nordstater finnes ganske store forsamlinger. Der er lästadianerne organisert i egne kirkesamfunn. "De førstefødte" går under navnet The Old Apostolic Lutheran Church. En og annen lästadianer finnes det i flere land i Europa. Det har i de senere år vært holdt samlinger i Brussel og Dusseldorf. En liten forsamling finnes også i Danmark. Hver eneste jul sender de ulike forsamlingene utsendinger til julesamlinger i Gällivare, som ligger i svensk lappland. I disse julesamlinger blir både læremessige og praktiske spørsmål tatt opp til drøfting.

Same-piken Maria
Lars Levi Lästadius ble viet til prest i 1826, men hans "åndelige fødsel" skjedde først nyttårsdag 1844. Det var en ung samejente som het Maria som hjalp Lästadius til en levende tro. Ved det vitnesbyrd hun gav fra sine egne erfaringer som kristen ble Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro (Rom. 1:16-17) . Om Maria står det skrevet i boken "L.L.Lästadius och Lappflickan Maria" av Gunnar Wikmark, side 37.: "Maria var en fattig lapp-jente som kom i en dyp åndelig vekkelse. Det fikk henne til å lete lange veier etter frelse for sin sjel. Gjennom mange og store vanskeligheter, enda med fare for sitt liv, nådde hun frem til "de vakte" i Nora menighet, der presten Brandell løste henne, så hun gjennom han kom
til en levende tro." Bondesønnen Per Brandell vokste opp blant "lesere". Den unge Brandell var ualminnelig begavet og fikk anledning til å studere teologi og bli prest. Han ble en stor vekkelsespredikant. 10 år før Maria kom til Brandell, i mai 1823 ble det skrevet en rapport fra Det Evangeliske Selskapet, Stockholm, til Herrnhut i Tyskland om vekkelsesarbeidet på plassen Nora og mange steder i nærheten: "Sjelden går i disse sokner en dag forbi uten at en eller flere vakte kommer og spør: Hva skal vi gjøre for å bli salig?" Av dette kan vi se at den lästadianske vekkelse har sine røtter hos Brødre-menigheten i Herrnhut, også kalt "herrnhutterne" etter kolonien de bodde i. (Herrnhut betyr "under Herrens varetekt"). Det var en vekkelse innen lutherdommen og de drev misjon også i Skandinavia. Det er sagt at i 100 år holdt de sammenhengende "bønnevakt" for sine misjonærer og det arbeide de drev. Lenken "av tro til tro" går så bakover gjennom Martin Luther til De Bøhmiske Brødre og over Alpene til Frankrike og Italia til waldenserne (senere også kjent som husiter) som var den eneste reformerte kirke som ikke ble utslettet under forfølgelsene fra Romerkirken ("Martyrkirken som overlevde" av P.A.Bredvei). Ifølge Pirrins historiegranskning har kristendommen vært i disse menighetene siden Jakob eller Paulus brakte kristendommen med seg til dalene i Nord-Italia da de var på vei til Spania. Waldenseren Pietro Gillio overtok denne historiegranskning og utgav den første gang i 1644. Historien er oversatt til engelsk og hollandsk.

Absolusjonen
Vår kirkefader Martin Luther hadde den samme erfaring som Lästadius. Iflg. "Oversikt over Luthers liv", som innledning til hans prekensamling, står det: "Den første lysstråle falt i Luthers hjerte da en gammel munk minnet han om de ordene som lenge hadde vært glemt: -Jeg tror syndenes forlatelse". Luthers lære om syndsforlatelsen (absolusjonen) ser vi klart i en preken som ble holdt på 19. søndag etter trefoldighet. (Luthers Kirke-postille): "Var det nu intet menneske som kunne forlate synder på jorden, da var der kun lov og gjerninger til". Luther tar utgangspunkt mellom annet i Joh.20:23, der Jesus sier: "Dersom dere forlater syndene til noen, er de dem forlatt, og dersom dere fastholder dem for noen, er de fastholdt." Vår kirkes lære er på dette punkt fremdeles den samme, og i menigheten av de førstefødte er dette en levende praksis. Det er selve livet. Et menneske som er falt ut av barne-nåden, må ta imot troen på nåden i Kristus Jesus, ved en person som har en levende tro. 2.Kor 5:18-20 viser at de troende er sendebud i Kristi sted. Gud har lagt ordet om forlik ned i sin menighet, og gitt oss forlikelsens tjeneste. Ved vantro setter mennesket seg utenfor Guds rike. I Joh.10:1 sammenligner Jesus dette riket med en innhegning (fåresti), og han sier at den som ikke går gjennom døren men stiger over annet sted, er en tyv og en røver. Den som vil inn i Guds rike må gå gjennom døren; som er Jesus Kristus. Det er kun ved troen på hans lidelse, død og oppstandelse at vi kan komme i samfunn med Gud. Om dem som følger Kristi lære og går den vei han har banet sier Hebreerbrevet 12: 22-24 at: "Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmlene. Til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod, som taler bedre enn Abels blod." (Abels blod ba om hevn, men Jesu blod forkynner forsoning.) Det er ikke nok å tilhøre den lästadianske, herrnhuttiske eller lutherske vekkelse, vi må være kommet til "de førstefødtes menighet" der Jesus styrer med sin levende lære. I denne menighet må alle være om de har tenkt seg til himmelen. Luther sier at i denne menighet gir Gud en daglig syndenes forlatelse. Så står det igjen for hver enkelt av oss å se om vi har Guds ords stadfestelse på å tilhøre denne høytidsskare. Guds ord, det vi har i vår bibel, skal alene være vår rettesnor. Legger vi til eller trekker vi fra, fører det oss vill. Det er her som ellers i Guds skaperorden: Det minste avvik i genene fører til ubotelig skade.

Læren om dåpen
Som lutheranere er vi innforstått med at å ha en rett lære er like viktig som det er for et skip å ha et nøyaktig kompass å styre etter. Svikter kompasset, kommer vi aldri til målet. "Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen". 2.Joh:9. Konkordieboken (De Lutherske Bekjennelsesskrifter) er et godt redskap når det gjelder å holde stø kurs. Vårt dåpssyn deler også Dr. phil. Olav Valen Sendstad, som i 1954 foreslo en annen dåpsliturgi enn den kirken har i dag. Hans forslag lyder slik: "Så har Gud elsket deg at han har hengitt sin enbårne Sønn for dine overtredelser og oppreist Han til din rettferdiggjørelse. Derfor har han i den hellige dåp lovet og tilsagt deg at du har syndenes forlatelse, er Guds barn og arving til det evige liv, ved troen på Jesus Kristus. Den Hellige Ånd gi deg alltid denne levende tro, bevare deg i den inntil enden. Fred være med deg. Amen." (Konkordieboken s.312.) I Konkordieboken s. 319 leser vi: "Waldenserne holdt fast på at enhver må tro for seg selv, og motta sakramentet ved egen tro." Waldenserne så som sin viktigste oppgave å granske Skriften og forkynne omvendelse og syndenes forlatelse. De hevdet at "nøklemakten" lå hos de sanne troende. (Kirkehistorie. 1 av Holmquist og Nørregaard). Ef. 2:8: Viser at troen er en gave fra Gud. Det er ikke en prestasjon fra menneskets side, enten man er liten eller stor. I Rom. 5:18 viser Paulus hvorledes Gud gjenerobret menneskebarnet. Han sier: "Altså likesom en manns overtredelse blir til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livets rettferdiggjørelse for alle mennesker". I Kolossenserne 2:15 står det: "Han (Jesus) avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset." Jesu forsoning var sterkere enn Adams fall. Jesus var sann Gud og sant menneske, og han startet sin frelsesgjerning like fra konsepsjonen av, da han tok bolig i morsliv og helliget det. Ved dette overmannet han sjelefienden. I Salme 8:3 står det: "Av småbarn og spebarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige." David sier i 127 Salme, vers 3: "Se barn er en gave fra Herren". Gud gir ikke gaver som han ikke eier. Vi tror at barna blir i Guds nåde-rike så lenge den onde ikke får lokket dem bort fra den gode samvittighetspakt med Gud. Jesus har sagt at den som tror og blir døpt skal bli frelst, derfor døper vi barna. For det er så viktig at barnet blir bevart hos Gud når det vokser opp. Døperen Johannes hadde Den Hellige Ånd fra morsliv av. Luk.1:15. Som rett jøde ble han omskåret på den 8. dag, og fikk tegnet på at han hadde del i Guds pakt med Abraham. Han ble opplært i Guds ord, og gjort rede til det verk som han var utvalgt til - å rydde vei for Herren. Slik må også enhver kristen som tar imot dåpspakten på det at han er Guds barn, bli opplært i den kristne forsakelse og tro, og gjort rede til å gå inn i de gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdig for de kristne. Ef. 2:10 Sammen med foreldrene har menigheten ansvar for å lære dem "alt det Jesus har befalt oss". Tragedien er at dette så grovt blir forsømt, og det er like trist enten det er likegyldighet, uvitenhet eller vantro som er årsaken. Luther sier at den egentlige dåp, eller den åndelige betydning av dåpen er at: "Det gamle menneske i oss skal druknes ved daglig anger og bot, og dø med alle synder og onde lyster, og at et nytt menneske skal stå opp og leve for Gud". Læstadius sin redegjørelse om dåpen finner vi i "Ens Ropandes Røst i øknen" 1852-54, under tittelen: "Den nya handboken". Vi siterer: "Om en for eksempel skulle døpe en fullvoksen hedning, og se på dåpen som saliggjørende for han, uten å ta hensyn til hans tro og sinnstilstand, da ville dåpen bli et Opus operatum, d.v.s. en handling hvorved den døpte hedning fortjente salighet. Men da barnet allerede har den saliggjørende tro før dåpen, som Frelseren selv gir oss en tilstrekkelig forsikring om, så bør en også før eller under dåpshandlingen lese opp de bibelvers som handler om barnets tro. "Se til at dere ikke forfører noen av disse små som t r o r på meg" (vår utheving) Mat.18:6, Mark. 9:42. Og om dette Opus operatum sier Luther følgende i sin Kirke-postille på Tredje søndag etter Helligtrekongersdag, side 473: "På dette spørsmål have sofisterne i høyskolene og pavens parti oppdiktet et sådant svar, at de små barn blir døpt uten egen tro, nemlig på kirkens tro, som fadderne bekjenner ved dåpen, dernest blir i dåpen formedels dåpens kraft og makt syndene tilgivne barnet, og en egen tro innplantet det tillike med nåden, så at det blir et barn som av vannet og Den Hellige Ånd er født påny. Men når man spør dem om grunnen til et sådant svar, og hvor det står i Skriften, så finner man det grepet ut av skorstensrøken...." Luther sier videre om samme sak på side 474: "Vokt deg for denne gift og villfarelse, om så enn det var alle fedres og kirkeforsamlingers utrykkelige mening. Ti den kan ikke bestå, den har ingen grunn for seg i Skriften, men idel menneskers påfunn og drømmer. Derhos strider den likefrem og åpenbart imot de førnevnte hovedspråk av Kristus: Hvo som tror og blir døpt.... Kort og godt, det er en avgjort sak, dåpen hjelper ingen, bør heller ikke
gives noen, medmindre han selv tror, og ingen skal stedes til dåp uten egen tro, således som også St. Augustin selv sier: Non sacramentum justifikat, sed fides sacramenti: Sakramentet gjør ikke rettferdig, men troen som anammer sakramentet."

Omvendelse og tro
Vi har gjort rede for vårt syn på dåpen og de små barns forhold til Gud. Men hvordan skal et menneske som har tapt troen, igjen kunne komme i forlik med Gud? Guds ord viser noen eksempler, og vi går først til Jesu disipler. De var opplært i skriftene, og levde som jøder flest. Vi ser at noen av dem søkte til Døperen Johannes som etter syndsbekjennelse og dåp viste dem til "Guds lam, som bærer verdens synd". De fulgte hans råd, og ble Jesu disipler i 3 1/2 år, så hans gjerninger, hørte hans lære, og ble godt skikket til å føre vitnesbyrdet om Guds rike "ut i all verden". Men hva slags tro de enn hadde på sin vandring med Frelseren, så viste det seg i sluttfasen å stå heller dårlig til, alle sviktet sin Mester. Under korset ble alt mørkt og de var i den dypeste fortvilelse. Trass i Peters herlige bekjennelse, at Jesus var Messias, Guds sønn, så sa Jesus til Peter like før sin lidelse: "Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre!" Dette skulle vise at Peter ennå ikke var omvendt. Han levde ikke i åpenbar synd, slik som Judas som stjal fra kassen, men vi tror at Peter kjente seg som den største synder, uten håp, da Jesus døde på korset. Bare kjærligheten til Jesus var igjen. Men Peter fikk møte den oppstandne.
Vi leser i Peters 1. brev 1:3: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde." I Joh.20:19-23 kan vi lese om hva som skjedde på påskedags-kveld da Jesus åpenbarte seg for sine disipler etter sin oppstandelse: "Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren. Han sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt." Her stiftet Jesus ny-testamentets menighet, og la grunnlaget for den praksis som har fulgt de troende gjennom snart 2000 år, nemlig å forkynne omvendelse og syndenes forlatelse. Nå begynte et nytt liv for disiplene, i troen på den oppstandne Frelser. Det ble slik som Jesus kort tid før hadde sagt: "at deres sorg ble vendt til glede". Thomas var ikke sammen med de andre da Jesus kom til dem første gang, og han ville ikke tro deres vitnesbyrd. Men da han selv møtte Jesus måtte vantroen vike. Jesus sa: "Fordi du har sett meg, tror du. Salig er de som ikke ser og likevel tror." Dette er en stor trøst for oss som ikke får se Jesus med våre legemlige øyne. For Jesus sier at vi er salig når vi tror vitnesbyrdet om hans forsoningsgjerning, og det den bragte oss. (Det vil si: Syndenes forlatelse). Disiplene fikk en brå og sterk omvendelse og flokken økte raskt, så mer enn 500 brødre fikk se Jesus på en gang. 1.Kor.15:6. Før sin himmelfart (den 40. dag) ga han dem misjonsbefalingen, men sa at de skulle vente i byen til de ble ikledd med kraft fra det høye. Luk.24:49. Joel 3:1ff. På pinsedagen ble disiplene fylt med Den Hellige Ånd (Apg.2:4) slik Jesus hadde lovet dem før de skiltes på himmelfartsdagen. Apg. 1:5. Da folket kom for å se hva som var hendt, talte Peter med stor frimodighet og la synden på deres samvittighet, slik at de ropte: "Hva skal vi gjøre, brødre?" Svaret ble: "Omvend dere og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave". Apg.2:38. Det ble lagt 3000 sjeler til menigheten den dagen. Apostlene og de andre disiplene som var til stede fikk nok en travel dag med å løse alle dem som fikk se at de var syndere. Ved å forkynne syndenes forlatelse i Jesu navn og etter hans befaling, tok disiplene i bruk "Himmelrikets nøkler" som Jesus før hadde talt om. Matt.16:19. Undervisning og dåp fulgte nok etter.

Av tro til tro
Bibelen viser også andre eksempler på hvordan mennesker kommer til tro. Vi leser om Paulus (Saul fra Tarsus) sin omvendelse i Apg. 9. Han var på vei til Damaskus med fullmakt til å føre de disipler han fant, i lenker til Jerusalem. I stedet ble han selv fanget av Jesus. Han falt til jorden og hørte en røst som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" "Hvem er du Herre?" spurte Saul. "Jeg er Jesus, han som du forfølger" - og i vers 6: "Men reis deg og gå inn til byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre." Dette viser for det første at Jesus identifiserer seg helt med sin menighet på jorden. For det var jo de troende som ble forfulgt. For det andre forteller beretningen at Jesus ikke ordnet opp med Paulus der på veien, men i trå med sitt ord: "Den som hører dere, hører meg" (Luk.10:16) knyttet han Paulus til menigheten. Disippelen Ananias får ved Ånden det viktige oppdrag å legge sine hender på han, slik at han kunne få sitt syn tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd. Ut fra den erfaring som Paulus selv hadde høstet, og etter Jesu Kristi egen lære, underviste Paulus på samme måte når det gjaldt å lede mennesker til tro. Han henviste alltid til de sendebud som kom i Kristi sted. Om dem var det også skrevet i det gamle testamentet. Når man leser Apostlenes gjerninger vil man finne en rekke eksempler som viser dette. Hedningen Kornelius fikk beskjed av en engel om å sende bud på Peter for å høre et budskap gjennom han. Og der i Kornelius sitt hus skjedde det samme som på pinsedag, at mennesker kom til troen ved Peters forløsende ord om Jesu forsoning. Vi kunne tatt med flere eksempler fra det skrevne ord, slik som hoffmannen fra Etiopia, som fikk hjelp av Filip, og kong David som i sitt fall ble hjulpet av profeten Natan. I Bibelen har vi ikke funnet noen eksempler på at mennesker har kommet til tro ved egen hjelp, men alltid har de blitt hjulpet av gjenfødte kristne like fra Jesu Kristi oppstandelse. Derfor tror vi at dette er "den vei som fører til livet". Men det er som Jesus sier i Bergprekenen Matt.7:14: " - få er de som finner den". Vi vil ta vare på kristendommens lære og bruke himmelrikets nøkler etter Jesu befaling (Matt. 16:19). Det er å forkynne Guds Ord, som både løser og binder.

Nattverd
Når vi ved tro får høre og motta våre synders forlatelse, da spiser og drikker vi Jesu legeme og blod. Her er den åndelige betydning av nattverdsmåltidet. Dette er med å øke fellesskapet mellom de troende og gir ny kraft og næring til vårt liv som kristne. Åp. 3:20. Skulle syndsforlatelsens ord og tjeneste ikke lenger være virksom blant de kristne, da glir vi over til å være en "død" kirke. Vi ville sitte igjen med bare en ytre ramme. Læstadianerne har ikke fri nattverd, men den enkelte går til alters i den statskirke-menighet som han/hun tilhører.

Troens frukter
Jesus sier i Matt. 13:23: "Den som hører ordet og forstår det, han bærer frukt."

Kjærlighetsmåltidet
Under vekkelsen i Karesuando blev det blåst nytt liv i kjærlighetsmåltidene, som fulgte urkirken. De velsituerte kristne brakte med seg mat til samlingsstedene, og delte denne med alle de andre som kom for å høre Guds ord. Matfellesskapet gav alle muligheten til å forlenge samlingstiden, så de dermed kunne få bedre kontakt med alle søkende. Denne positive skikken har fulgt med vekkelsen hele tiden.

Rørelse
Når et levende Guds ord blir forkynt kan det gi forskjellige utslag blant de som hører på. Hos læstadianerne (de førstefødte) har vi noe som kalles "rørelse". Dette er det mange som reagerer med skepsis på inntil det går opp for dem hva som egentlig skjer. Når mennesker blir rørt av Guds ord, slik at det ser seg som en synder, er det godt å gå til den som taler eller en annen person og be om trøst. Når
synder blir tilgitt virker det glede. Det blir ofte både gråt og glede - ja jubel, med takk til Gud for nåden i Kristus Jesus. Slik "rørelse" har i tidens løp blitt betraktet som uro, spesielt når det har forekommet i forbindelse med altergang, men vi holder det for å være en velsignet Åndens frukt.

Syndsbekjennelsen
De kristne fører alltid en kamp mot sine dårlige tilbøyeligheter og mot fristelser i sine omgivelser. Samtidig føler de en anklage for at de ikke strekker til som kristne og medmenneske. Djevelen, verden og vårt eget kjøtt plager oss med dette. Ved å dele sine tanker med andre kristne blir man styrket i troen, høster nyttige erfaringer og får hjelp til å bære troen i en god samvittighet. I Jak.5:16 står det slik: "Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, forat dere kan bli helbredet".

Oppgjør
Nyomvendte som har levd et verdslig liv, kan ha forurettet andre eller deltatt med dem i synd. Det kan være tyveri, løgn, bedrageri eller hor. Den Hellige Ånd vil da minne om at dette bør ordnes opp. Erfarne kristne (predikanter) vil da gi råd og rettlede i tråd med Guds ord, slik at den nyomvendte kan bli fri. Å ordne opp i slike saker er en frukt av troen og må ikke legges til grunn for troen. Til det duger bare Jesu fullbragte verk. Uten kraft fra Gud kan ingen makte en slik oppgave, og det kan ha stor betydning ikke bare for den kristne, men også for den han tar kontakt med.

Det nye livet
På Pinsedag oppfordret Peter alle de vakte til å: "fatte et annet sinn". Det betyr at de skulle tenke annerledes om sin livsførsel. Det måtte skje en forandring i måten å tenke på og i måten å leve på. Det blir altså ett nytt liv for alle sanne kristne. Det "nye menneske" i oss får makt over kroppen vår så vi ikke tjener synden. Og dersom tankene våre blir ledet av Den Hellige Ånd, så lar vi ikke våre dårlige tilbøyeligheter (det gamle menneske) få overtak. I 2.Kor.10:5 leser vi at vi skal rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og ta enhver tanke til fange i lydighet mot Kristus. Dette viser oss at vi må lære i vårt daglige liv å styre våre tanker og våre handlinger ut fra hva Guds ord lærer. Men skal vi lykkes i det, må vi være flittig til å lese Guds ord. Så vi kjenner hans gode og fullkomne vilje. Massemedia som virker i motsatt retning får oss til å tenke ukristelig. Derfor advarer vi i mot all dårlig litteratur og den nedbrytende ("kulørte") presse som er med å forgifter og forfører den oppvoksende slekt. Mye av det som kommer ut av radio og fjernsyn er også skadelig for vårt sjeleliv. Om det ikke er direkte ukristelig så kan det være medvirkende årsak til at sjelelivet blir
uttørret.

Underholdning og sport
Kristne deltar ikke i såkalt "verdslig" underholdningsliv. Vi kjenner at Guds Ånd ikke trives på slike steder. I Jakobs brev 4:4 leser vi: "Vennskap med verden er fiendskap mot Gud." Alt som vil komme i veien for vårt kristne engasjement blir urett. Når sports- og idrettsaktiviteter legges til søn- og helligdager, bør kristne holde seg borte. Det 3. bud tilsier det.

Tid og penger
Filipenserbrevet 4:8 viser at: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, all god gjerning, alt som fortjener ros, legg vinn på det. Som kristne vil vi gjerne hjelpe frem det vi vet er til det beste for hele Guds skaperverk. Oppgavene er imidlertid enorme, derfor må hver enkelt foreta en prioritering. Når det gjelder pengemidler, som de fleste er velsignet med i dag, så er vår første oppgave å støtte arbeid som bevarer og utbreder Guds ord mellom oss. Mange mennesker har i tidens løp bygget Guds kirke på jord - og noen har ofret livet. I takknemlighet bør vi ofre både tid og penger til Gud.

Arbeidslivet
De troende tilskyndes til å utføre sine jordiske plikter slik som Guds ord lærer. Ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker. Også kristne må stå i de forskjellige tjenester som samfunnet tilbyr til enhver tid. Men de skal bekjenne sin tro og være lys i verden og bære Jesu Kristi vitnesbyrd til sine medmennesker.

Musikk
Vår nasjonale og åndelige salmeskatt er tuftet på det edle, rette og rene. Vi vil gjerne at ordene skal gå til våre hjerter, derfor gir vi bred plass til salmesang på våre møter. Øredøvende musikk kan nok skape stemning, men ordene og innholdet i sangen vil ofte drukne. Vi er derfor svært måteholdne når det gjelder bruk av instrumenter.

Alkohol
Om Bibelen ikke viser at alkoholbruk er synd, så er alle slags rusmidler en svøpe for samfunnet og fører ved misbruk mennesker bort fra Gud. I Ef. 5:18 står det: "drikk dere ikke drukne av vin for det fører til utskeielser". Om døperen Johannes står det i Lukas 1:15: " - Vin og sterk drikk skal han ikke drikke" Dette viser at de som skal være vitner for Jesus bør holde seg borte fra slikt. I den læstadianske bevegelse har det alltid vært praktisert og lært om totalavhold.

Sømmelighet
Det tales imot pynt, stas og forfengelighet i våre samlinger. Dårlige tilbøyeligheter viser seg mange ganger i det ytre. Ikke alt som det advares mot er synd. En god mor roper ofte til sine barn når hun ser at de er i fare, og kan komme til å skade seg. Slik er det også med Guds menighet, den har alltid omsorg for sine barn. Gjennom det talte ord får den enkelte råd om hvordan han best kan leve som kristen blant sine medmennesker. Vi oppfordres til varsomhet, så vi ikke kler oss usømmelig. "Motekongene" i verden spiller på folks forfengelighet og erotiske anlegg. Nesten alle lar seg forføre, dermed er det et enormt press også på de kristne, og det kan være vanskelig for mange å forstå hvor grensen går. Vi lever ikke under samme himmelstrøk som de første kristne. Bibelen viser derfor ikke i detaljer hvordan vi skal kle oss, bare at det til enhver tid skal være enkelt og sømmelig. "Kvinner skal pynte seg i ærbarhet og med måtehold." 1 Tim. 2:9 (Ikke seksuelt utfordrende). Den tekniske utvikling har forandret livet for de fleste. Vi kan innrette vårt liv på en mer praktisk og lettvint måte enn før. Dette gjelder også i klesveien, og vi ser ikke noe galt i det. Men Bibelen viser at det skal være grenser mellom de kristne og verden. Vi leser i Rom. 12:2: "Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje."

Tildekket hode
Opp gjennom tidene har kvinnene hatt tildekket hode under andakt. 1.Kor.11: 5-10 anbefaler tildekking av hodet under bønn, og vi finner ingen grunn til å endre praksis. Vi ønsker å rette oss etter Guds ordninger.

Hyrde-embete
Slik er det også når det gjelder læreembete. Vi vil holde oss til den praksis som har vært gjennom tidene, at lærefunksjonen tilhører mannen. Jesu eksempel ved å velge ut 12 menn til apostler, og Paulus sine brev, forteller oss at kirkefedrene har ikke gått vill i denne sak. Vi ønsker ikke å delta der en kvinnelig prest taler og forvalter (utdeler) sakramentene. Skriften viser også hvordan en ordets tjener skal
være. Paulus underviser Timoteus om dette i 1. brev 3:12. Der skriver han: "En
menighetstjener skal være en kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte." Det er høyst aktuelt å fremholde dette i våre dager, da det er blitt så alminnelig i verden at ektefolk går fra hverandre og finner nye partnere. Slikt burde ikke forekomme blant kristne, enten man er predikant eller tilhører. Skriften viser klart at dette er imot Guds vilje og skaperordning. Mark 10:11-12. Læstadianerne pleier å nevne synden med dens rette navn. Vi vet at skal vi få en rett nådeserkjennelse, må vi ha en rett syndserkjennelse.

Oppfostring
For at barna skal få nødvendig tilsyn og oppdragelse, og den trygghet som er så viktig i oppveksten, rår vi til at en av foreldrene er hjemme hos dem mens de er små. Det henstilles til dem som har barn at de tar dem med til samlingene så de kan ha et "hjem" i Guds Kirke på jorden. Slik vi før bad i kirkebønnen. Det er også viktig at foreldrene lærer barna å be, så de kan ha fortrolig samfunn med sin himmelske Far. (Salme 25:14)

Gjestfrihet
Kristne oppfordres til å utstyre sine hjem slik at de kan ta imot gjester. Dette er viktig så at både unge og eldre kan reise og være med på møteserier som holdes i de forskjellige menigheter.

Ferie og fritid
Vi oppfordrer også de kristne til å bruke fritiden klokt så den fører til åndelig vekst. I en sekularisert tid ser vi det nyttig å ha alternativer til de tilbud som kommer fra verden. Det har vist seg å virke positivt på kristne ungdommer å komme sammen og dele sine erfaringer med likesinnede. Det har vært til stor hjelp for mange. Og det er en god måte å bruke ferie og fritid på. Vi merker lite til det som kalles "generasjonskløft" hos oss. Det åndelige fellesskap blir aldri gammelt.

På Bibelens grunn
Denne korte informasjon viser at vi bygger på bibelsk grunn. Det vi lærer skal ha sin stadfestelse i Guds ord. Vi vil vokte oss for det som det advares mot både i det gamle og det nye testamente: Å legge noe til eller trekke noe fra det Guds ord som vi har i Bibelen. 5.Mos.4:2, Ordsp. 30:6, Åpenb. 22:18-19. En annen sak er at de som har gått foran oss har høstet erfaringer, og ut fra dem gitt gode og nyttige råd, som det kan være klokt å følge. Ordsp. 22:28 sier: "Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt". Guds skaperverk er kalt "den andre bibel" der vi ut fra naturen lærer Gud å kjenne. Den viser oss at Den Allmektige ikke lar tilfeldigheten råde, men alt er styrt etter faste regler, slik er det også i det åndelige rike. Vi kunne ha gitt en grundigere informasjon, med flere henvisninger til Bibelen, men tanken har vært å gi en enkel innføring i vår tro og lære. For å få nærmere kjennskap til hva den apostoliske lære inneholder anbefaler vi deg å lytte til det ord som forkynnes på våre møter.

Guds fred være med deg!

Kildemateriale
1. Den Hellige Skrift (1988-oversettelsen)
2. "L.L.Læstadius og Lappflickan Maria" av Gunnar Wikmark.
3. "Martyrkirken som overlevde" av P.A. Bredvei
4. Luthers Kirkepostille
5. Konkordieboken (De lutherske bekjennelseskrifter).
Redigert av dr.phil. Olav Valen Sendstad
6. "Kirkehistorie 1" av Holmquist og Nørregaard
7. "Ropande røster" av Karl Linge
8. "Ens ropandes røst i øknen" av Lars Levi Læstadius
9. "Guds Rikes Vekst" av R. Aasland/E. Molland

I tru under himmelens skyer
har fedrane hausta og sådd.
Og fram gjennom bygder og byer
har kallet og vekkinga nådd.
Sjå tida er fullenda,
for Herren Krist gjev rom,
vend om og vik frå synda
tru evangelium!
Sjå, enno fins frelsing,
ja, enno fins frelsing
til alle som angrar og trur.



Lørdag, April 20, 2002

Før-og-etter-15.oo-mennesket

Av Bjarne Kydland

Vi fikk på ny et interessant 21-program av Knut Olsen i går kveld, 4/3.-02. Vi fikk likesom nærkontakt med den gledelige meldingen om at Kristent Pedagogisk Forum v/dgl. leder Torhild Roland Vetvik var tildelt 4,5 millioner kroner til et 3-årig prosjekt med fokus på praktisk og lokalt forankret verdi- og holdningsarbeid i skolens og barnehagens hverdag.” Og hun frydet seg. (se Dagen for 5/3.)

Det som nesten var mer interessant enda var programdeltageres generelle markering av klokkeslettet 15.oo, på ettermiddagen, når elevene sluttet skolen for dagen og drog hjem og ut i storsamfunnet. Her fikk vi fra autoritativt hold konstatert resultatet av storsamfunnet dårlige innflytelse på den oppvoksende slekt. I samfunnet gjelder den hensynsløse regelen: “Make money! Make money! Make money!” (mine ord) Helga Hjetland sa i klartekst at storsamfunnets innvirkning gikk i rak motsetning til skolen anliggende, og stod for nedrivingen av det skolen anstrenger seg for å bygge opp.. Dette vil jeg og mange med meg, vil jeg tro, streke tykt under på, både en og to ganger.

Hvis vi nå blir i denne generaliseringen og derav trekker slutningen: Før kl. 15.oo møter det norske barnet moralen og etter skolens slutt møter det samme barnet den rake motsetningen, eller umoralen, så “toucher” vi langt på vei noe av temaet i går kveld..

Ikke uventet var det representanten for Humanetisk forbund som bekymret seg mest for tiden før kl. 15.oo. Her har han forøvrig godt selskap i Ap, med Trond Giske i spissen. Derimot var skolens representant og statsministeren sterkt bekymret for det som “rører seg” etter 15.oo. Denne “skalaen” gir forøvrig et brukbart bilde av engasjementet i de ymse samfunns-grupperingene.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det er i storsamfunnet det spredes “død og fordervelse” over våre barn og unge. Men når dette, i dag, er så velerkjent, like inn til statsminister og regjering, da må det vel kunne gå an å gjøre noe med det - mot grådigheten og uansvarligheten. Her tenker jeg ikke minst på at foreldre-generasjonen skulle/burde få en skikkelig opprustning og kursing og blitt gjort ytterligere oppmerksom på sitt soleklare ansvar overfor sine egne barn. Det er ingen andre som i den grad har ansvaret for kommende generasjoners ve og vel. Ikke Ap og feministene en gang. Nevnte parti har i alle de år arbeidet febrilsk på å få både far og mor ut i arbeidslivet straks barnet er avvendt. Ja før den tid også. Her er samfunnet gått helt av skaftet. Det ville være hjelp til selvhjelp om regjeringen bekymret seg for å få “skaftet” på plass igjen.

Ikke uventet ville representanten for Humanetisk forbund belære oss om at de grunnleggende verdiene er fellesverdier. Her kjæler han liksom for disse verdiene uten å bry seg om deres Garant. Derfor sier han: Takke meg til “etter 15” dersom alternativet er “før 15.” En slik holdning og praksis kan holde en generasjon eller så, og er for Norges vedkommende godt og vel oppbrukt.

Utvikling er garantert av muslimene, Allah`s tilhengere. Blant disse figurerer alle ikke-muhammedanere som “secunda mennesker”, de er vantro og må bekjempes.

Men mon tro om ikke representanter for islam i samme åndedrag vil hevde at: De humanitære verdiene er menneskehetens fellesverdier og samtidig gå til frontalangrep på “de vantro.” Dette er det mest sikre av alle kjente aksiomer. Derfor: “ Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.” Jeg vil føye til: Du må ikke sove !

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Fredag, April 19, 2002

Støtte markering for jødene og Israel

Støtte markering for jødene og Israel, lørdag 20. april kl 12.30 utenfor Stortinget.

Vi minner om vår markering i Oslo førstkommende lørdag. Det vil bli holdt appeller ved bla. en pastor, stortingsrepresentanter og representant i fra det jødiske trossamfunn i Norge.

Fra flere steder i landet opplever vi stor respons, det kommer busser ifra bla: Rogaland, Aust/Vest Agder, Telemark, Østfold og Hedmark/Oppland området. Vedlagt følger et oppslag ifra Magazinets nettside om et opprop fra 45 ledere i den messianske bevegelsen i Israel, de sier til kristenheten over hele verden bla: "Bønn og vennlige ord er ikke nok i den desperate situsjonen som vi er i i dag. Stå opp, rop ut og la deres røst bli hørt i deres land."

Vi tror på full mobilisering denne dagen. Vi må nå alle gripe anledningen til å vise det jødiske samfunn i Norge og Israel at de ikke står alene. Vi ses lørdagen 20.04 kl.12.30 utenfor Stortinget. Gud velsigne dere!!
For spm. og andre henvendelser ring undertegnede på tlf: 922 55 922.

Med vennlig hilsen
Dag Øyvind Juliussen
Org. sekretær IKAJ

PS. Vi minner om at parolene som vil bli brukt er:
"Norge stå opp imot antisemittisme"
"Israel har rett til selvforsvar"
"Israel har rett til trygge grenser".


Torsdag, April 18, 2002

ISRAELS MARKERING UTENFOR STORTINGET

ISRAELS MARKERING UTENFOR STORTINGET LØRDAG 20.APRIL KL.12.30

I påskehelgen ble den jødiske synagogen i den franske storbyen Marseille påtent. Også i byer som Lyon, Toulouse og Strasbourg har jødiske Gudshus og butikker blitt angrepet. Likeledes har synagoger i Russland og i Belgia blitt utsatt for vandalisme.

I Norge har jøder blitt drapstruet, jødiske barn blir mobbet, flere av jødene tør ikke gå med sin tradisjonelle kippa på hodet. Etter drapet på Benjamin Hermansen ble det gjennomført en demonstrasjon mot rasisme i Oslo, det fortelles at da en gruppe jøder kom og ville delta i toget ble de nektet. Politiet har av frykt for angrep satt inn spesiell beskyttelse rundt synagogen i Oslo og Israels Ambassade.

Samtidig er Israel inne i sin verste periode på mange år. Siden sept. 2000 har over 400 israelere blitt drept og flere tusen er blitt skadd. Her i Norge sammenligner enkelte store medier israelerne med nazistene.

Som troende vet vi at årsaken til denne dramatiske utviklingen er den åndskampen som pågår når det gjelder Guds gjennopprettelse av sitt folk, fysisk og åndelig.

I den anledning har vi som troende et oppdrag overfor Gud og Hans eget eiendomsfolk. Bibelen taler om å trøste, be for og tale det jødiske folkets sak, ihh. Es. 40.1-2, 62.1 og 62.6-7. For Guds skyld, for jødenes skyld og for vår egen skyld kan vi ikke forholde oss tause og passive.

Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem inviterer dere til en støttemarkering, ovenfor jødene og Israel, utenfor Stortinget lørdag 20.april kl.12.30. det vil bli holdt appeller m.m. Vi vil om det er mulig gå opp til Israels Ambassade og overlevere en støtterklæring. Vi må bli mange for at denne markeringen skal få gjennomslag i Norge. Hjelp oss derfor å gjøre dette kjent, og kom selv til Eidsvoldsplass 20.04 sammen med mange (i skrivende stund er godkjennelsses prosessen under arbeid hos politiet og i stortinget).

For spm. tilbakemeldinger etc. kontakt undertegnede på Tlf/fax: 62 54 02 68 eller mobil: 922 55 922.

Med vennlig hilsen
Dag Øyvind Juliussen
Org. sekreær IKAJ


Onsdag, April 17, 2002

NORGE ISRAEL – FELLES HERKOMST?

Er representanter for vår norske regjering i ferd med å gi bort deler av vårt eget arveland?

Thor Heyerdahl har gjennom sin siste bok Jakten på Odin sannsynliggjort vikingenes herkomst og den norske bosettings historie som beskrevet i Snorres Heimskringla. Ja han gir Snorre på bakgrunn av sine faktiske funn og oppdagelser det aller beste skussmål og sin høyeste karakter som pålitelig geografisk og historisk kilde og veiviser.

På bakgrunn av musikk, kunst, runer, våpen og personlighetstrekk i kroppsform, utseende og levesett, knytter Heyerdahl direkte forbindelse mellom bla Aserbajdsjan og Norge. Via musikk og spydfunn faktisk så direkte og lokalt som til Valle i Setesdal.
Byen Asov, Asers hov eller asenes hov, har en sentral plass i Heyerdahls bevissamling. Den ligger ved elva Tana eller Don som renner ut i Svartehavet.

Odinfolket som fremdeles eksisterer i området, har hatt tilhold i Aserbajdsjan som nabo til vanene i Armenia, og har faktisk her ifølge Heyerdahl i sin tid bygd historiens første kjente kirke.

Jakob (NT) skriver i sitt brev i 1. vers en hilsen til Israels tolv stammer som er spredt omkring i landene. Hvem er disse 12 stammene? De kan ikke bare være Juda eller jødene som bare utgjør en stamme.
Aser, sier Heyerdahl og overlater resten av puslespillet til religionsforskerne.

Heyerdahl kalles an amatørvitenskapelig forsker og har blitt motsagt på det heftigste av proffene gjennom hele sitt liv. Han har hver gang gjort proffene til skamme. I prinsippet råder den samme stilling her som mellom de skriftlærde fariseere og Jesu disipler som var for legfolk å regne. Selv tilhører jeg en slik legmannsgruppe, en amatørforsker i slekt, historie og religionsvesen. Men jeg er overbevist om at Heyerdahl peker på sannsynlige løsninger og forklaringer. Han har banet veien og bekrefter alle de anvisningene jeg av Helligånden har blitt åpenbart og ledet til å se. Han har gitt meg den linken jeg manglet mellom Odin og Israel. Den manglende link mellom stammehøvdingen Odin og de tapte stammene fra Nordriket i Israel. De fordrevne stammer fra Nordriket i Israel har etter all sannsynlighet gjennom tidens løp også kommet til å befolke Norrige og derved bli stamfedre til en god del av oss som lever her i dag.

Aser, sier Heyerdahl mot slutten av boken og overlater saken til religionsforskerne.

Når jeg slår opp i 1.Mos så åpner den seg slik at mine øyne faller på en overskrift i kap. 30: ”Med Silpa Gad, Aser...” Gad kan gjerne være blitt til Gaut, et annet navn på Odin. Aser er ikke til å ta feil av. Vanene kan skrive seg fra Ruben idet b og v brukes om hverandre. Ruven, vanene.

Er det disse stammene som også er vår slekt, så er det vår plikt og vårt kall å bidra til oppfyllelsen av Jesaia 49, 19-20-26. Landet skal bli for trangt for innbyggerne når barna fra dine barnløshets dager kommer hjem.

På vegne av disse vil jeg gjerne stille meg fremst i køen av de som søker statsborgerskap i Israel med sannsynlighetsbakgrunn i Benjamin stamme. Hvorfor Benjamin? Det er foreløpig min egen lille hemmelighet, men det som er klart ifølge hittil foreliggende opplysninger er at min slekt skriver seg tilbake til bla Odin i Asers land. Og nå lengter vi hjem til forening med Juda og til felles forsoning i Herren i det forjettede land, til Nordriket i Israel som nå urettmessig kalles Vestbredden.

At en slik historisk utvikling har vært mulig skyldes den totale skilsmisse som ble inngått mellom Gud og stammene i nord. Det nytter derfor ikke å lete etter de tapte stammene blant jødene. Disse stammene har blitt usynlige ved absorbsjon i motsetning til Juda stamme, men er nå i ferd med å synliggjøres. De har ikke vært usynlige for Gud. Sammen med Juda/jødene skal vi ifølge profetordet fortrenge araberne ved å fylle opp landet nord i Israel som altså feilaktig kalles Vestbredden. Israel skal det hete, hele landet som Gud i detalj tegner opp som arveland til evig tid for Jakobs tolv stammer.

Så pass på Bondevik, slik at du ikke muligens forgriper deg på eget land som du er forpliktet på å forsvare.

Profetordene som bekrefter denne teorien er mange, ikke minst hos Esekiel og Hosea, men også i NT.
Jeg anbefaler også Heyerdahls bok I Adams fotspor.

Oddvar Berge


Bønnebegjær fra Afganisstan
Sent: Saturday, April 13, 2002 9:51 PM
Subject: Prayer request---PLEASE PRAY!!!

Hallo til flere av dere

Det er innkommet en bønnebegjæring fra en soldat i flystryrkene i Afhganistan. De befinner seg i et blodbad og ber om forbønn. De ber om at Gud må beskytte dem - som nå er i krig for å beskytte oss. Det er et "våpen" i våre hender som har en levende Gud å vende oss til - som ikke mostanderne har. I dag til andakten las det meste av Salme 18 - hvor David takker Gud for hans nådige beskyttelse da "dødens rep omspendte meg" da ropte jeg til Gud "han hørte fra sitt hellige tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans øre." Da grep Han inn! Dette er en takke og lovsangssalme for Guds hjelp!!

Beste hilsen
Jørgen Høgetveit

Prayer request---PLEASE PRAY!!!
Received this from a friend in Pennsylvania this morning. Please help pass this along.

At 10am this morning I received a prayer request from church. Cathy Mitchell, who attends Spring Hills, called in to our secretary. Her husband, Tony, is an Air Force Commander in Afghanistan.

She received an urgent email from him this morning. It said, "We need Christians to pray, pray, pray. We're in a Blood Bath here!" Please pray for God's protection of our troops and HIS wisdom for their commanders. Pass this on to as many as you think will respond.

Lord, hold our troops in your loving hands. Protect them as they protect us. Bless them and their families for the selfless acts they perform for us in our time of need. I ask this in the name of Jesus, our Lord and Savior.

When you receive this, please stop for a moment and say a prayer for our ground troops in Afghanistan. There is nothing attached.... This can be very powerful.... Just send this to all the people in your address book. Of all the gifts you could give a US Soldier,

Prayer is the very best one.....


Tirsdag, April 16, 2002

Underskriftskampanje til støtte for Israel i en vanskelig tid

KRAV OM RETTFERDIGHET I MIDTØSTEN

Opprop til Statsministerens Kontor og Utenriksdepartementet.

Hendelsene flere steder i Israel, inkludert Judea og Samaria, de siste ukene har nok en gang demonstrert at det nå må settes en endelig stopper for terrorismen som utøves av Yasser Arafat og hans meningsfeller som beviselig har sterke kontakter til internasjonal terrorisme.

Vi forstår at den terrorismen som det sivile israelske samfunnet nå utsettes for har de samme åndelige røtter som den muslimske terrorismen vi så i USA den 11. september 2001 og som vi ser i land som Afghanistan, Irak, Iran, Syria, Saudi Arabia, Egypt, Libya etc.
Det må være en plikt for en demokratisk nasjon som Norge å gi sin støtte til et lignende demokrati som Israel når de utsettes for slik vold som Israel nå reagerer i mot. Vi vet at PLO ble etablert i 1964 (på de arabiske lands utenriksministermøte) dvs 3 år før seks dagers krigen i 1967* og araberverdenen hadde i 1964 full kontroll over Judea og Samaria som de i dag kaller Vestbredden, men de terroriserte også da Israel. Det betyr logisk nok at meningen er at jødene nå skal jages bort i fra Midtøsten, det holder ikke med “Vestbredden”, for da hadde det vært fred i tiden før 1967.
(* Israel ble angrepet i 1967 av Syria og Egypt og hadde (og har) i følge FN paktens § 51 rett til selvforsvar hvis en stat ikke klarer å hindre vold i fra andre siden av grensen, som tilfellet var fra Judea og Samaria (“Vestbredden”) i 1967, som da ble anektert av Israel. Det var altså statsrettslig legal aneksjon.)

Arafats samarbeid med internasjonal terrorisme viser oss hvem han er, det er nok å minne om hans nære vennskap med Saddam Hussein i Irak. Det er derfor ingen vei utenom et sterkt internasjonalt press, også økonomisk, på Arafat og hans meningsfeller for å oppnå fred i regionen. Norge har nå gode internasjonale kontakter. Vi anmoder derfor sterkt om at norske myndigheter :

 Reiser krav i ulike internasjonale fora om at Yasser Arafat som leder av PLO muntlig og skriftlig straks tar initiativet til at de mange (18-20 av totalt 33) artiklene i PLOs charter som sier at Israel skal utslettes som nasjon oppheves. Og samtidig forlanger at Arafat på samme måte også tar avstand fra sin praksis med dødsstraff og sin affinitet for muslimsk Sharia lovgivning.

 Protesterer mot Den Røde Halvmånes bruk av sine ambulanser i “krigføringen”. Det kan ikke aksepteres at det stadig vekk er misbruk av ambulanser slik det beviselig var rett før påsken 2002. Der en sykt arabisk barn lå på båre i en ambulanse fra Palestinsk Røde Halvmåne med en stor terrorbonde gjemt under båren. Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne var skamfulle vitner til at Israelske soldater undersøkte ambulansen og fjernet sprengstoffet.

 Protesterer mot at Arafats Styrke 17 reiser rundt og samler inn arabiske barn til “demonstrasjoner” mot Israel. Det er en menneskerett at en ikke bli hentet mot sin vilje og ført frem i fremste kamp linje. Likeledes protesterer mot at terrorister søker dekning i barneskoler og boligblokker og dermed kan ramme sivile arabere som av terrosistene brukes som skjold når terroristene selvfølgelig skal tas og straffes.

 Medvirker til at Israel gis den moralske støtte de nå trenger for å finne og fengsle de antakelig 120-150 tungt utstyrte Al Qaida nettverkets terrorister som i ly av mørket ble smuglet inn i Israel sjøveien 30. mars 2002. Man fant nedgravde gummibåter på strendene, sannsynlig sjøsatt fra Libanesisk territorium.

 Bidrar til at Den Norske Ambassaden flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem (slik som Israel har sin ambassade i Norges hovedstad Oslo) som er jødenes hovedstad gjennom over 3000 år.

 Hjelper Israel med nødvendig olje etc uten å la seg skremme av de truslene som vil komme mot Norge fra den arabiske verden.
__________________________________________
Dersom du finner å kunne støtte dette oppropet ber vi vennligst om at du fører opp ditt eget navn, din stilling, og den institusjon/arbeidsplass du er tilknyttet på listen under. Oppropet kan underskrives av alle!

Etterhvert som oppropet spres vil dette føre til en viss duplisering av nummereringene, men alle initiativtakerne vil avslutningsvis sette opp en endelig og nummerert liste. Vi ber også om
at du videresender oppropet til minst fem av dine kollegaer og/eller venner.

Hver gang når man har kommet til 25 nye påskrifter sender du én kopi til
Statsministerens Kontor på postmottak@smk.dep.no , Utenriksdepartementet
på post@mfa.no , samt til lars-ho@online.no , slik at det er mulig for alle initiativtakerne å holde oversikt over antall påskrifter. Vi takker for din støtte!

Nr Etternavn, For og mellom navn, Stilling, Arbeidssted
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25

Nr 25 husk også å sende listen i retur til lars-ho@online.no og du får en tom liste i retur med kun ditt eget navn i toppen for videreforsendelse til 5 nye kollegaer/venner.

(For den som vil vite mer om Midtøsten konflikten følg med på bl.a. disse Internettstedene:
www.debka.com og www.dagen.no)


Fredag, April 12, 2002

FÆDRELANDSVENNEN, ISRAEL OG JØRGEN HØGETVEIT

Jørgen Høgetveit orienterer:

Fædrelandsvennen - Sørlandets største avis ca. 47 000 opplag - ringte meg opp fordi de skulle ha argumenter fra kristenfolket om Midt-Østen krisen. Jeg svarte imøtekommende, enda jeg hadde liten tid den ettermiddagen og fikk svært kort tid på meg til å svare på de 10 skriftlig formulerte spørsmålene. Kontant og direkte med litt argumenter - pga plassen - ble svarene gitt på litt over en A4side. LIKEVEL KLARTE DE Å KUTTE DET DERE SER ER UNDERSTREKET. (I denne nettavisen er det ikke understreket, men i stedet skrevet med store bokstaver. Red. anmerkning.) Sentrale og viktige argument for en troende - som også tar med den åndelige virkelighet ble strøket - men også grunnleggende stoff av politisk karakter! Det synes som at dette ønsket man ikke med på sitt store 2 siders oppslag - og det på store gammeldags avissider. Mellom innleggene til domprosten og mitt, hadde man plassert et stort bilde av en maltraktert Mariaskikkelse - som selvfølgelig skulle fremheve hvor brutale og ukulturelle jødene er.

Så vidt mye har jeg selv arbeidet med publishersystemer som redaktør - at jeg med et øyekast ser at desken i FV med letthet kunne ha prioritert meningene mine foran bildet og redusert bildet til passende størrelse. Det ble altså ikke gjort. FV har henvendt seg til meg - fått et ryddig og hurtig svar - for deretter - etter min mening - å maltraktere det. Men nå kan leserne selv vurdere hva FV har kuttet og hvorfor de har gjort det?!!

Jørgen Høgetveit

(Ellers gjør jeg mine lesere oppmerksom på at "The Times" London har president Bush` tale i sin helhet lagt ut på nettet. Det gir jo absolutt et annet inntrykk enn det de fleste norske media formidler.

Wiesenthal-senteret i Wien har på sine nettsider lagt ut sitt protestbrev til statsminister Bondevik - hvor de kommer med en ramsalt kritikk Nobelkomiteen - fordi en av deres medlemmer (Hanna Kvanmo?) har beklaget at hun hadde vært med å gi Fredsprisen til Peres! W.-senteret etterlyser beklagelse for at Arafat sender søndersprengte jøder oppetter veggen i Israel m.m.m.

Ellers vil jeg på det beste anbefale DEBKA-file som informasjonskilde. De har en enorm trafikk på nett-stedet sitt, er tidligst ute med nyheter og de viser seg å være meget etterrettelige i forhold til det meste man blir forsøkt innbilt i dag. Heldigvis kan vi søke informasjon og kryssjekke det meste verden rundt i dag og er ikke lenger avhengig av norske media! Det forklarer vel noe av nedgangen i avisopplagene!)


Svar på 10 spørsmål.
Fra Jørgen Høgetveit
Evje 5.4.2002.

1) Hvorfor engasjerer konflikten i Midtøsten spesielt i kristne miljøer?
Denne lille flisa av et land med et lite og gjennomplaget folk engasjerer tydeligvis langt ut over kristne miljøer. Media kan nesten ikke starte en nyhetssending - uten at Israel er nevnt - helst på en negativ måte. I media er 70% av journalistene venstreorientert! Hvorfor verden er så interessert er kanskje et enda mer interessant spørsmål? At kristne engasjerer seg for Israel er mer selvsagt - fordi vi regner med de åndelige realiteter som de viktigste. ISRAEL ER GUDS UTVALGTE FOLK SOM FIKK 300 LØFTER I GT OM FRELSERENS FØRSTE KOMME - OG HAR 500 LØFTER OM HANS ANDRE KOMME. DESSUTEN HAR DETTE FOLK FÅTT EN SÅ FORFERDELIG BEHANDLING - IKKE MINST I EUROPA - AT NOEN MÅ STÅ OPP Å TALE DERES MORALSKE OG JURIDISKE RETT TIL Å OVERLEVE I EGET LAND - FØR VI FÅR ET NASJONALT OG GLOBALT HOLOCAUST.

2) Var det rett av statsminister Sharon å erklære krig?
Selvsagt. Når fiender trenger inn på et annet lands territorium og dreper landets innbyggere, er det en stats soleklare plikt å forsvare grenser, landareal til å bo og arbeide på samt liv. Da er det krig! All rett, både nasjonal rett og folkerett forsvarer dette. Det samme gjorde Busch etter Twin Towers. OM IKKE JAGLAND ERKLÆRTE KRIG, VAR HAN HELLER GROV I SINE UTTALELSER DA EN USKYLDIG BLE SPRENGT I FILLER I HANS HJEMBY FOR NOEN ÅR SIDEN. HADDE EN FREMMED MAKT GJORT DET - KAN JEG TENKE MEG HVA NORGE HADDE GJORT.

3) Kan konflikten løses ved våpen?
Dessverre er mennesket og verden slik at en nasjon må ha et forsvar og bruke det for å stagge aggresjon. Det skal to parter med fredsvilje til å holde fred. Historien forteller at det har ikke araberstatene vært interessert i fra første dag jødestaten ble erklært opprettet. Det har åndelig - muslimsk forklaring. DET VITNER BÅDE HISTORIEN OG SAMTIDEN OM. MENNESKET ER IKKE GODT! SIR W. CHURCHILL KRIGET MOT HITLER,
EN NÆR MEDARBEIDER AV ARAFATS NÆRE SLEKTNING STOR-MUFTIEN AV JERUSALEM. MÅL: ET TREDJE RIKE - UTEN JØDER! ETTER KRIGEN BLE W.C. KALT "DEN VESTLIGE SIVILISASJONS REDNINGSMANN". HAN MÅTTE LØSE PROBLEMET MED VÅPEN, DESSVERRE. DET ER NIFST Å SE DE SAMME POLITISKE STRUKTURER ALLIERE SEG IGJEN - STRUKTURER M. THATCHER NYLIG UTTALTE SEG STERKT IMOT OG ANBEFALTE ENGLAND Å KOMME SEG UT AV!

4) Støtter du en av partene?
Ja, selvsagt støtter jeg Israel - mot en araberverden, storkapital, oljemakt og muhammedanisme som ligger i bunnen av denne konflikten. Europa har tre ganger vært truet av denne kulturen og nesten gått under. Sterke hærførere stoppet deres erobringer i Frankrike og ved Wien. Manglende innsikt i åndelige realiteter og historie gjør vesten uhyre utsatt og sårbar denne gangen, spesielt p.g.a. det ressursmessige nakkegrepet de har på oss. Israel er det eneste demokrati i et hav av muslimske totalitære regimer.

5) Hvorfor?
Fordi jeg sier med tidligere sjefsred. A. Berg at "eg er jo boksynt mann, eg skjønar jo kva eg les" og leser mye både historie, nasjonal og internasjonal presse - og nekter å la meg lure av den massive løgnpropagandaen som nå truer med å sende verden ut i en ny storkrig. SAKLIG NORMAL KRITIKK AV ISRAEL - GLIR NÅ MER OG MER OVER I REN HATEFULL ANTISEMITTISME. DESSVERRE ER NORGE LEDENDE I DENNE ILLUSJONSPOLITIKKEN - BÅDE NASJONALT OG INTERNASJONALT - OG JEG FRYKTER ALVORLIG FOR VÅR FREMTID.

6) Hva synes du om Yassir Arafat?
Han har - mer eller mindre fra starten av - i Det muslimske brodersamfunn i Egypt i tyveårene - vært en morder og løgner. Spalteplassen gir ikke rom for å liste opp en brøkdel av det han har vært med på, men at Hussein hev han ut av Jordan hvor Arafat etablerte en stat i staten, sier mye. HANS OPPBYGGING AV TRENINGSLEIRER FOR TERRORISTER I LIBA-NON, HOVEDMANN I ANSLAGENE MOT INTERNASJONAL FLYTRAFIKK - OG SIST MEN IKKE MINST - JUBLENDE AKSEPT AV SADAMS REGIME OG SCUDRAKETTER MOT ISRAEL I 1991.

7) Hva synes du om Ariel Sharon?
Sharon er en kriger som minner meg mye om Churchill og som nasjoner skal være glad de får som førere i farens stund. Han angripes til stadighet for Sabra og Shatilla - uten at man legger to pinner i kors for å bringe til torgs at dette nok var Syrias og Elie Hobeikas verk. HAN SOM NYLIG BLE DREPT AV EN SYRISK STORBOMBE. HVORFOR NEVNER IKKE NORSK PRESSE DETTE? JEG HAR MØTT JØDER SOM HAR REDDET SEG UT AV EUROPA - DELTATT I ALLE KRIGENE - OG LENGTER ETTER FRED - I STEDET GROR ANTISEMITTISMEN OPP IGJEN SOM GIFTIGE SOPPER OVER HELE EUROPA. HVA ANNET TRENGER DE DA ENN SLIKE MENN?

8) Bør Palestina anerkjennes som selvstendig stat?
Nei, det kommer til å fylles opp med nye opprørere og starte nye opprør mot Israel. DESSUTEN HADDE ARAFAT TILBUDET I CAMP DAVID (DAVIDS CAMP) - OG AVSLO. VIDERE HADDE JORDAN DETTE OMRÅDET TIL DE ANGREP ISRAEL I 1967 OG TAPTE. ISRAEL OKKUPERER IKKE JUDEA OG SAMARIA I FLG. FOLKERETTEN.

9) Tilhører Vestbredden og Gaza Israel eller Palestina?
Gaza og Sinai har araberne fått tilbake. Vestbredden - er som jeg antyder over - gammelt jødisk kjerneland. NOE PALESTINSK FOLK ER IGJEN Å BYGGE POLITIKK PÅ LØGN. DET FINNES KANSKJE FLERE JØDER MED PALESTINA I PASSENE SINE ENN ARABERE. DE ER ARABERE OG IKKE ET FOLK. JUDEA OG SAMARIA HAR DE ALDRI HATT, OG JESUS VAR IKKE DEN FØRSTE PALESTINER - SOM ARAFAT PÅSTOD I BETLEHEM - FOR ET PAR ÅR SIDEN. LIKEVEL HAR JØDENE TILBUDT DEM Å BO SAMMEN MED DEM I DISSE OMRÅDENE - SOM NÅ BEGYNNER Å FÅ BÆREKRAFT UNDER JØDISKE HENDER OG DYKTIGHET.

10) Er det mulig å skape varig fred i Midtøsten?
I prinsippet ikke. Skriften har ikke lovet fred før Fredsfyrsten kommer igjen, men det betyr ikke at vi ikke skal arbeide for fred på sannhets og rettferdighets grunn. MEN DETTE SPØRSMÅL INNBYR OGSÅ TIL Å MINNE OM DE GEOPOLITISKE STRUKTURER NÅ ENDRER SEG MED REKORDFART UTEN AT NORSKE MEDIA OPPFATTER SÆRLIG MYE AV DET. USA OG RUSSLAND HAR TYDLIGVIS OPPFATTET DEN DØDELIGE FARE MUSLIMENE MED SADDAM OG BIN LADEN REPRESENTERER - SÆRLIG OM DE SKAFFER SEG ABC-VÅPEN. DERFOR SIRKLES NÅ DISSE KREFTENE INN GJENNOM ALLIANSER MELLOM ISRAEL, TYRKIA, RUSSLAND, MED USA INN I SENTRAL-ASIA SAMT INDIA OG POSISJONER I AFGANISTAN. MOT STILLEHAVET SKJER EN TILSVARENDE INNSIRKLING, SOM SIGNALISERER AT STORMAKTENE TAR TRUSSELEN PÅ DØDELIG ALVOR - NOE NORGE IKKE SYNES Å FORSTÅ MED ØDELEGGELSEN AV SITT LANDBRUK OG FORSVAR OSV. DET KAN IGJEN BLI EN BRÅ SLUTT PÅ ILLUSJONSPOLITIKKEN PÅ EGNE OG ANDRES VEGNE.


Onsdag, April 10, 2002

Det umulige

Av Bjarne Kydland

Denne verdens politikere, og ikke minst våre dagers politikere (“de siste tiders politikere”) hevder igjen og igjen: “Politikk er det umuliges kunst.” Eller slik: “Politikk er kunsten til å gjøre det umulige mulig.” Slik bevitner de høylydt at de lever med ene foten i Utopia. Tanken, fra deres side er at de vil danne sin egen fantasiverden med velstand og glade dager for alle og enhver. Mange lider av den slags hallusinasjoner. For, hvordan skal de oppnå dette?

Eenhver herskende verdensmakt har lidt under dette kompleket til alle tider. Og alle har kommet til den samme slutningen at, dersom vi blir kvitt jødene da har vi samtidig Utopia her, i full blomst. Alle har gjort de mest desperate forsøk og alle har de gjort den samme erfaring: Skadet seg selv. (Sakarias 12:3) og har til gangs fått smake Guds løfte til Abram i 1. Mos. (også) kap. 12:3: “Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.” I verset ser vi for det første at ordet velsigne er omtalt 3 ganger og ordet forbanne bare 2 ganger. Dette er også et prinsipp i Gud. Han vil velsigne mye heller enn at Han straffer. Men så er de forbannede også blitt skadet eller i verste fall eleminert som herskende nasjoner.

Jødene.

Hva er det umulige i den ting å utrydde jødene som folk?

Den ting er totalt umulig og vil samtidig si omtrent det samme som å detronere Den Allmektige. Det er dette som er Slangens utopiske tanke og hensikt. Jødene er ikke bare jøder, og landet Israel er ikke et hvilket som helst land. (Se Rom. 9:4.) Jødene er Guds folk, på en helt spesiell måte og landet på samme måten er Guds land. Bibelprogrammet i en PC gir oss 189 henvisninger til uttrykket “Mitt folk” og 17 henvisninger til uttrykket “Mitt land.” Kvitter verdens nasjoner seg med jødene da har verdens nasjoner samtidig bare Barabbas igjen.... Dette vil Gud effektivt forhindre, for Han vil velsigne hele verden gjennom Abrahams ætt. Hallusinasjonen blandt verdens ledende krefter har i all historie nettopp gått ut på at det skal la seg gjøre å fullføre Hitlers endeløsning.

Hva sier så Skriften til dette? Se Jer. 31:35-36: “Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, Han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Hvis disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.”

Men da nytter det svært lite hvor “skremt” Thorbjørn Kaland måtte være. (BT for fredag 5/4.)

Verdens befolkning blir ikke kvitt jødene, og Takk for det! De er Guds øyensten. Se 5. Mos. 32:10. Verden har ned gjennom historien blitt kvitt mange slags folk og nasjoner nettop ut fra deres stillingtagen til hvem? Til jødene. I motsetning til jødene har slike forsvinninger (folk og nasjoner) bare tjent til velsignelse for verden, og det var da også Guds løfte til Abram.

La meg til sist si “for-n-te-gang”: Jødene som folk er de sikreste av alle. Rom. 9:4-5: "... de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenestene og løftene tilhører, de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra etter kjødet, velsignet I all evighet. Amen." Hvordan vil en bli kvitt dem?

Med vennlig hilsen Bjarne Kydland


Tirsdag, April 09, 2002

OPPBYGGELIG MARKERING AV 5-ÅRS-JUBILEET I KAUTOKEINO!

6. april 1997 ble Børre Knudsen vigslet til biskop i Kautokeino kirke. Dette ble feiret på Bedehuset i Kautokeino lørdag den 6. og søndag den 7. april 2002. Lørdag var det møte med Einar Bryn og Børre Knudsen som talere. Søndag var det gudstjeneste hvor Olav Berg Lyngmo og Biskop Børre Knudsen forrettet. Biskopen talte over Johs. 20, 19-31 og Arne Thorsen holdt skriftetalen. På ettermiddagsmøtet talte Bryn og Knudsen.

Flere, både fra menigheten og blant de tilreisende, frembrakte hilsener i tale og sang under samværene. Vi nevner leder for menighetsrådet i Kautokeino, Ellen Marja Turi Gaup, Anne Margrethe Turi Gaup som hadde skrevet en hilsen, og Marit M. Sara Eira som sang. Bedehusstyrets leder, Anne Hætta Øverli og kirketolk Berit Mortensen tolket fra norsk til samisk og motsatt.

Arrangementene var meget godt besøkt. Det var også flere tilreisende, bl.a. fra Nesseby, Alta, Balsfjord, Tromsø og Oslo-området. Menigheten viste en fantastisk gjestfrihet mot oss - servering på Bedehuset, middag for 32 mennesker hjemme hos Sara Bæhr Buljo, overnattingsmuligheter, osv. - noe vi vil takke på det varmeste for!

Samværene var utrolig oppbyggelige, med ransakende bibelbaserte taler. Vi tilreisende følte at vi hadde vært med på en festreise! Olav Grimdalen fra evangeliesenterets TV-stasjon tok opptak av det meste, og bidro også med sin vakre sang. Han tok også opp intervjuer med personer som har stått sentralt i kampen mot vranglæren og for sannheten. På Evangeliesenterets TV vil noe bli sendt visse torsdager fra 16-16.30.

Gud være takk for et godt samvær!

Ivar Kristianslund




Torsdag, April 04, 2002

Den store skjøge, moder til de frafalne kirker

Af Holger Skov Særkjær

Når jeg har valgt at skrive en advarsel imod Den romerske katolske Kirke, skyldes det, at evangeliske kristne mange steder går i samarbejde med denne Kirke. Nogle synes endda, at reformationen var en alvorlig fejl og bliver betaget af de katolske ceremonier m.m. Vi ser det i Norm Geislers bog: Roman Catholics and evangelicals: Agrements and Differences, som bliver anbefalet af både katolikker og evangeliske kristne. Men Geisler fører dobbeltale. Han ser fejlene hos katolikkerne men har altid en undskyldning at vise hen til.

Katolikkerne har flere veje til frelse, medens Bibelen kun peger på én vej: Jesus, som er “vejen, sandheden og livet”. Joh. 14:6.

Hvad er mere farligt end at katolikkerne ved et falsk budskab lover adgang til Himlen ved gerninger og sakramenter, når kendsgerningen er, at vi intet kan gøre til vor frelse, udover at modtage vore synders nådige forladelse ved tro på Jesus Kristus. Vi må fastslå, at katolicisme er falsk i henhold til Bibelen, hvad jeg vil prøve at belyse med denne artikel.

DEN ROMERSKE KATOLSKE KIRKE VIL SAMLE ALLE RELIGIONER UNDER SIG
I 1970 afholdtes der i Kyoto i Japan d. 16-22. oktober en religions- og fredskonference. Der var deltagere fra verdens største religioner: judeokristne, buddhister, hinduer, shintoister m. fl. Ifølge Dr. Eisendrath var der “næppe en religion fra Orienten eller Vesten, der ikke var repræsenteret. Og Los Angelos Times, 10. maj. 1970 skrev, at der var repræsentanter fra lederne bag jerntæppet, fra Afrika og andre steder i verden.

Det var den romerske ærkebiskop fra New Delhi, der ledede mødet, hvor 1600 delegerede deltog.
Siden har der været lignende møder, som for eks. religionernes bede- og fredsmøde i Asisi i oktober 1986, hvor der var repræsentanter fra alverdens store religioner. Ved dette møde kunne man se buddhister bede til en buddha-statue, der var opstillet på alteret i Peterskirken i Asisi. Der var åndemanere, der udførte deres former for afgudsdyrkelse. Der var indiske tempeldansere i kirken. Og en muslim anråbte Allah fra kirkens tag, o.s.v.

Et nyt møde fandt sted d. 28. oktober 1987, hvor muslimer, jøder, buddhister, hinduer m.fl. deltog. Og til slut drog denne skare gennem Rom i samlet flok.
Ved åbningen af den INTERNATIONALE BEKEN- DELSESKIRKEs møde i Zürich, 12-18 sept. 1987, udtalte den tyske professor, Peter Bairhaus: “Den vestlige verden er på vej ind under regnbuens tegn og ind under religions-blanderi, hvori Østens mystik, okkultisme og New Age filosofi er de bærende elementer. New Age har mulighed for at blive en verdensreligion. Kirkens ledere såvel i Rom som Geneve (Kirkerns Verdensråd) har åbnet dørene for New Age, hvis lære er i modstrid med den bibelske kristedom...”

Romerkirken er stærk involveret i New Age, og i en tale, som pave Johannes Paul II holdt d. 18. okt. 1978, fremgår det, at alle trosretninger og alle religioner skal underkastes “moder-kirken” med paven som leder.

PETERS EFTERFØLGER?
De forskellige paver har hævdet, at kirken skal bygge på Peter. Årsagen er Jesu svar til Peter, hvor han sagde: “... du er Petrus, og på den klippe vil jeg bygge min menighed...”, Matt. 16:18. Dr. T. Skat Rørdam skriver i sin oversættelse om disse ord: “Der er et uoversætteligt ordspil i disse ord hos Mattæus... De kunne gengives: “Du er en mand af klippeart (en klippemand), og på denne klippe vil jeg bygge min menighed.” Tydeligt og klart er det mennesker med vilje til at følge Jesus og med en bekendelse lig Peters, Jesus vil bygge sin menighed på. Men paven fordrejer disse ord til egen fordel og narrer mange til at tro hans version.

KATOLSK AFGUDSDYRKELSE
Pave Pius XII kronede personligt 13. maj 1946 en statue af “Vor frue i Fatima” og gjorde hende til verdens dronning. (Soul Magazine, Special Issue, 1981, side 6.) I Soul Magazine, 22 august 1981, finder vi et billede af pave Johannes Paul II, der bøjer sig i tilbedelse for pilgrimsstatuen ved festen for Maria som dronning. Og en statue af Maria er rejst verden rundt og er blevet tilbedt af katolske tilhængere. The Fatima Crusader, februar/april 1986 bringer et billede af statuen foran Peterskirken i Rom d. 8. december 1985. På denne dag afholdtes en ekstra synode, hvor pave Johannes Paul II for fjerde gang på fire år indviede verden til den “velsignede Jomfru Maria”.

MARIA DYRKELSEN
I KATOLSK ORIENTERING, d. 17. august 1988, stod følgende: “Maria er undfanget uden synd...” I Rom 3:23 står: “Alle har syndet og mangler herligheden fra Gud.” Ordet ALLE omfatter også Maria. Det er vranglære at hævde, at hun fødtes uden synd. Dvs, at hun ikke havde behov for frelsen i Jesus Kristus.
I KATOLSK ORIENTERING, 28. jan. 1987, stod: “Mariaåret begynder... 7.juni 1987 og afsluttes 15.august 1988 ved festen for Marias optagelse i Himlen... Det sidste marianske år proklamerede pave Pius XII i andledning af ... dogmet om Marias uplettede undfangelse... Ligesom dengang vil der også i dette Maria-år blive givet særligt aflad for synder.”
Fra KATOLSK ORIENTERING 1. okt. 1988 citerer jeg: “MARIA-ÅRET OG VERDENSFREDEN!: “... Marias uerstattelige placering i Guds frelsesplan... Maria, vor Mor... har vist sig ivrig efter at hjælpe os, netop ved at pege på sin Søns evangelium og gøre det levende for os.” Det er en alvorlig forvrængning, idet Maria med disse ord indtager Helligåndens plads (Se Joh. 14:26).

Og fra samme blad: “Maria! Måtte jeg som dig nå frem til fuldendelse! Men din Søn stiller krav, som jeg med min bedste vilje ikke kan honorere...”
Vi læser i 1.Joh. 2:1-2: “Synder nogen, så har vi en Talsmand hos Faderen, Jesus Kristus, den retfærdige, og han er en soning for vore synder, ja, ikke alene for vore synder, men også for hele verdens.”

Og i KATOLSK ORIENTERING, 17. august 1988, vises der frimærker, der er udgivet i anledning af Maria-året. Det dyreste af disse mærker forestiller Marias optagelse i Himlen.

Der står intet i Bibelen om, at noget menneske kan give aflad for synd, tværtimod. Kun Gud kan tilgive synd. At Maria skulle kunne hjælpe nogen efter sin død eller er vor moder er frit opfundet, inspireret af hedensk gudelære. At hun er trådt i Helligåndens sted er ikke mindre frit opfundet. Og ligeså, at hun er opfaret til Himlen.

I den indledende bøn til messen (Maria, meddeleren), tillæmpes ordene: “Lad os derfor med frimodighed træde frem for nådens trone (hos Maria) for at få barmhjertighed og finde nåde til hjælp i rette tid”. Hebr. 4:16.

Den tidligere dominikanermunk Angel Béart siger, at Den romerske katolske Kirke lærer, at Maria fortsætter sin gerning i Himmelen som medforløser og er den, der deler bønnesvar og nådesbeviser ud, som folk har gjort sig fortjent til. KATOLSK MINI LEKSIKON skriver: “... i uddelingen af nåden er Maria virksom, iflg Pius X er hun halsen, der forbinder hovedet med legemet...”
Romerkirken lærer, at ingen bliver født til det guddommelige liv, uden at “Maria har været ophav til det på overnaturlig måde.... Vi kan ikke gøre noget uden nåde, og al nåde kommer til os fra vor himmelske moder.”

KATOLSK MINI LEKSIKON skriver i afsnittet jomfru Maria: “Som den nye Eva, de levendes moder... fordi hun er fritaget for arvesynden... hun kan følge ham helt ind i hans herliggørelse...”

Og der står i LAVIE CATHOLIQUE, Paris 1922: “Hun bevarer os fra det onde, og hun bevarer os - om vi tør sige det - fra sin Søn, sådan som en mor i en familie går imellem, når det mandlige vanvid bryder ud.”

VATIKANET A/S
Den romersk katolske Kirke er uden diskussion verdens største jordbesidder og ejer derudover en meget stor, aktiv kapital og uvurderlige kunstgenstande, som ingen tør sætte værdi på. Ikke mindst de ægyptiske papyrusruller, der er at finde i Vatikanets bibliotek. I pavens stab findes en række specialister i investeringer og særlige forretninger. Alt, hvad disse personer foretager sig, er omgærdet med stor hemmelighed. Opkøb og salg af værdipapirer sker gennem kamouflerede kanaler, så ingen har nogen ide om, hvad Vatikanet sælger eller køber.

Corrado Pallenberg skriver i sin bog, VATIKANETS PENGE: ”Man ved, at Den hellige Stol har en betydelig guldreserve, som opbevares i Fort Knox.”

PENGE LUGTER IKKE!
Det er tilsyneladende det motto, Vatikanet anvender, når det gælder at forøge rigdommen. Men alt kan overdrives. En dag dumpede der en telex ned i politihovedkvarteret i Rom, som lød:
Vi har fornylig modtaget ubekræftede forlydende om, at følgende personer er indblandet i ulovlig handel med nartotika og hallucigener mellem USA, Italien og muligvis andre europæiske lande! Derefter fulgte CIAs kartotek derom, der rummede mange oplysninger om Sindona (Vatikanets chef for økonomiske transaktioner) og hans nære tilknytning til mafia-familien Gambino i New York. Denne familie og flere andre med forbindelse til mafia-verdenen hjalp hverandre med at producere, smugle og handle med narkotika og havde et påtrængende behov for mænd som Sindone.

POLITISK KATOLSK MAGT
Den katolske Kirkes ledere uddannes i skoler, der træner dem op til at bevåge folk og sikre sig, at der intet sker blandt katolikker, de ikke ved noget om. Skriftestolen anvendes flittigt, eftersom der er tvungent skriftemål. Herigennem kan Kirken tiltvinge sig viden om personer og situationer, som derved bliver bundet hårdt til Kirken. Pavekirken har også sit hemmelige politi, jesuiterne, som ikke går af vejen for noget som helst.

Olav Valen-Sendstad gør i sit hæfte MOSKVA-ROM rede for, at nazi-fascismen i virkeligheden intet mindre er end ROMERPAVENS og det HØJERE KATOLSKE HIERAKIS politiske redskab. Valen-Sendstads oplysninger stemmer med informationer fra CONVERTED CATHOLICS i USA, der er en forening af tidligere katolske præster, munke og nonner, som er blevet omvendt til evangelisk tro og udtrådt af Romerkirken.

Pave Pius XI havde ikke noget til overs for demokrati. Med Lateran-traktaten indgik han og fascismen et “ægteskab” til fordel for dem begge. Kirken fik for eks. mange privilegier, ved at staten beskyttede præsteskabet og dens kirkepolitik.
Dette fællesskab blev stærkere som tiden gik. Biskopperne svor troskab til den fascistiske stat, og Mussolini gav store bidrag til kirken. Da Mussolini startede en krig imod Ætiopien i 1935, velsignede pave Pius XI felttoget. Og som gode “ægtefæller” delte paven og Mussolini byttet fra Ætiopien. Også i dag støtter Den katolske Kirke den fascistiske tankegang.

ROMERKIRKEN OG HITLER
“Positiv kristendom” er et jesuitisk-benævnelse for AGRESSIV KATOLISCISME udfra en fascistisk og anti-liberal form. Denne form tilegnede Hitler sig, og det prægede stærkt hans national-socialistiske parti, hvilket han også redegør for i Art. 24. Heri gentager han anti-jødiske argumentationer fra den “positive kristendom”, som blev stærkt forkyndt over hele Tyskland af JESUIT-PATERNE.

Fritz Thyssen, stålkongen, der financerede Hitler i hans opkomst, skrev efter at være flyttet til Schweiz i et derværende “Arbeiderzeitung” en artikel med følgende, talende overskrift: “Pave Pius XII bragte Hitler til magten, da han var nuntius.” (Nuntius = pavelig gesandt.)

20.juli 1933 kom Hitler til magten i Tyskland. Og kun 6 måneder efter undertegnede Hitler, kardinal Pacelli (der blev pave under navnet Pius XII) og Franz von Papen, der selv var ivrig katolik og fascist, et konkordat, der gav den katolske kirke i Tyskland meget store fordele, som den protestantiske kirke ikke fik del i.

Igennem dette ses tydeligt et katolsk-nazi-fascistisk komplot, der skulle bringe alle disse parter et skridt nærmere deres ønskers mål, at få mere magt.
Jesuitternes kontrol over Frankrigs officerer
Valen-Sendstad skriver, at han ikke havde turdet informere om, hvad der skete i Frankrig, dersom det ikke allerede i 1944 var blevet publiceret i CONVERTED CATHOLICS MAGAZINE.

Længe før 2.verdenskrig opstod i Frankrig en bevægelse kaldet “Action Francaise” “AF”. Selv om det var agnostikere, der startede denne bevægelse, fik den bred tilslutning af højerestående katolikker, biskopper og mange præster. Og det stod snart klart, at “AF” gavnede Hitlers sag ved at udsprede uenighed og overgivelsesvilje blandt de franske officerer.
“AF” propaganderede mod jøder, socialister, kristelige demokrater m. fl. Og propagandaen bar frugt, så der nu kunne påbegyndes nye katolsk-fascistiske bevægelser. En af disse var “Croix de Feu”, der blev grundlagt af en højtstående officer, oberst de la Rocque. Han var oplært af jesuiterne og blev kaldt for Frankrigs fascist nr. 1. Han havde sin egen hær, der blev financieret af katolske millionærer. Og han havde fine forbindelser med tilsvarende tyske, italienske og spanske organisationer. Oberst de la Rocque havde en stærk magt bag sig i “AF”. Og bag ham stod General Weygand, som var den virkelige leder for Frankrigs militær i 1940. Og han var fuldstændig jesuitternes redskab, eftersom de havde opdraget ham. Som “pæn” jesuit gjorde han ikke det “beskidte arbejde” selv, men lod oberst de la Rocque lede de fascistiske terrorister, og en anden lede Frankrigs hær. Alt var vel tilrettelagt, gennem Weygand og hans mænd skulle Frankrig falde i fjendens hånd.

AMERIKA I ROMERKIRKENS SØGELYS
Efter Vatikanets anvisninger arbejdede jesuitterne på at få en katolsk præsident i Amerika. Og ligeledes gjorde NATIONAL CATHOLIC COUNCIL, der oprettedes i 1919.

Den anvendte fremgangsmåde var og er, at som en god katolik skal alle rette sig efter katolsk opfattelse - også ved stemmeafgivelse. Det regnes som en dødssynd ikke at følge kirkens instruktioner. Dvs., at der udøves både åndelig og psykisk terror fra Romerkirkens side for at nå sit mål.

Jesuitterne udøver åndelig terror i det skjulte i mange lande, mest hvor befolkningen i forvejen er katolsk. Tyskland bliver i det skjulte grundigt bearbejdet, for at Den katolske Kirke kan udmanøvrere de protestantiske kirkesamfund.

I KATOLSK MINI LEKSIKON står der: “Den hellige tradition og den hellige Skrift er ... to måder, hvorpå åbenbaringen i Jesus Kristus er videregivet til os... Skrift og tradition udgør tilsammen Guds ord til Kirken...”

PAVEKIRKEN ER STÆRK OKKULT
Personer opvokset i den katolske tro kan let glide ind i hedenske skikke og senere lade sig indvi som hekse og tage deres klædedragter og brug af lys og røgelser med sig fra kirken. (Se VICCA, W. Schnoebelen, side 85.)

Den romerske katolske Kirke er gennemsyret af hedenske skikke, ikke blot fra Babylon men fra mange andre religioner. Vi ser for eks. på gamle fønikiske mønter, at fønikierne bar rosenkrans, længe før paven kom til. Brahmanerne anvender rosenkranse, når de tilbeder Vishnu. Ligeledes Sivas tilbedere. Og muslimerne anvender rosenkranse, når de tilbeder Allah.
Pavens tiara (krone) er identisk med den, guderne bærer på fundne assyriske tavler. (Durant: The Story of civilization: The Age og Faith.) Tiaraen er også lig den model, som filistrenes fiskegud, Dagon, bar. (ENCYCLOPEDIA OF RELIGION, VOL. 1 article “DAGON”.)

ROMERKIRKENS VRANGLÆRE
I Kanons and Decrees of the Counsel of Trent står: “.....Hvis nogen siger, at messeofret... blot er en ihukommelse af, at ofret blev fuldbyrdet på korset... lad ham blive anathema.” (Anathema, græsk ord for forbandelse.)

Dette viser tydeligt, at messen betragtes som et offer. Dvs at Jesus efter katolsk mening ofres igen hver søndag. Men det modsiges af det, der står i Hebr. 9:11-12 og 1.Peter 3:18.

Både hedenske religioner og katolikkerne tror på en ny chance efter døden. For katolsk vedkommende er det skærsilden. KATOLSK MINI LEKSIKON skriver: “Skærsilden (lat. purgatorium) er et renselsessted eller en mellemtilstand mellem døden og saligheden, som de sjæle befinder sig i, der har svaghedssynder, de endnu ikke har sonet... De døde (kan) ikke mere selv medvirke til deres egen renselse eller helliggørelse... Men de helliges samfund kan træde supplerende ind for dem her på jorden i form af personlig bod og forbøn, gode gerninger og fremfor alt deltagelse... i sjælemesser.”

Den katolske Kirke følger ikke Bibelens lære om, at syndefaldet fik katastrofale følger for menneskeheden. Den lærer kun, at det var de såkaldte “overnaturlige gaver”, som Gud havde givet til menneskene i skabelsen, der blev tabt. Den lærer, at kampen imellem kødet og ånden ikke er opstået som følge af syndefaldet, men at vi er udgået fra Guds hånd med denne brist i os, og derfor er den som sådan ikke nogen synd.

Både i hedenske religioner og hos katolikkerne tror man på ritualer med smerter, ydmygelser og spægelse af kødet. Selvpiskning forekommer endnu hos katolikkerne, selvom den visse steder er mildere end tidligere.

PONTIFEX MAXIMUS
Romerkirken har i høj grad videreført Romerrigets traditioner og sprog, og kirkelovene er stærkt præget af det gamle, romerske system. Romeriget var umættelig, og det er Den romersk katolske Kirke også. Den anser, at Roms hedenske fortid var bestemt af den Almægtige, fordi det romerske kejserrige derved banede vej for den store, katolske Kirke.

Men denne kirke er stadig organiseret efter Romerigets forbillede. De lokale bispedømmer svarer for eksempel til Romerigets territoriale inddelinger. De gejstliges stillinger svarer til forbilleder, hentet fra det romerske administrative forvaltning. Og kirkelovene er præget af de gamle, romerske love.

Og det er ikke uden grund, at paven kalder sig PONTIFEX MAXIMUS. Denne titel blev brugt af de romerske kejsere og betegnede, at de var brobyggere mellem menneskeheden og guderne.

KATOLSK MINI LEKSIKON skriver: “Pontifez (latinsk brobygger): Betegnelse for visse højtstående, hedenske præster i det antikke Rom... Pontifex Maximus er en af pavens titler og ses ofte på indskrifter, for eks. : Ioannes Paulus II Pont. Max”

Vi læser i samme bog “Ex Cathedra” (latinsk: fra lærestol): Ex Cathedra udsagn er ufejlbarlige og dermed forpligtende lære for alle katolikker. Eks.: Dogmerne om Marias uplettede undfangelse (1854) og Marias optagelse i himlen. (1950).

LUIS PADROSAs BRUD MED KATOLICISMEN
Luis Padrosa (fremover LP) var en af de mægtigste indenfor jesuitterordenen i Spanien. Han var viceordfører i verdenskomitéen for psykologer og psykiatrikere. Han var en mand med stor indflydelse, og hans omvendelse har sikkert rystet Den katolske Kirke.

I løbet af kort tid var flere højtstående katolikker blevet omvendt og havde forladt Romerkirken. Derfor besluttede de spanske kardinaler og biskopper, at der i hele landet skulle foretages et omfattende fremstød for at gøre en ende på den “smitte”, der var opstået i forbindelse med disse omvendelser.

LP var en stortaler, som kunne samle store skarer. Han ville slå protestanterne på deres eget felt og dokumentere deres vildfarelse. Men ved granskningen af Den hellige Skrift for at bevise dette blev han ramt af Ordet og tvunget ud i en lang og smertelig samvittighedskrise.

“Den hellige Skrift har besejret mig!” råbte han i et vidnesbyrd, der rystede den katolske verden. Og med disse ord forlod han Den romerske katolske Kirke. Straks derefter aflagde han sit vidnesbyrd i en lille, evangelisk kirke i Nord-Spanien.

Da Jesus stod for Pilatus, sagde han: “Enhver, som er af sandheden, hører min røst”. Joh. 18:37. LP blev ramt af denne sandhed og sagde straks efter sin omvendelse til protestantiske kristne: “Jeg har fundet, at evangeliet ikke giver nogen grund for romersk katolsk lære.”

LP kunne dog ikke ryste fortiden helt af sig og stillede sig selv spørgsmålet: “Har jeg ført mange sjæle bort fra sandhedens vej?”

I sine vidnesbyrd siger LP: “Den katolske Kirke er ikke en sand menighed, fordi den er fuld af sofismer (baseret på falsk logik), og en kirke, der ikke er bygget udelukkende på sandheden, kan ikke være en Jesu Kristi Kirke. Romerkirken er veget bort fra den kristne sandhed, og værre er, at den ikke som kirke har nogen mulighed for at vende tilbage til Jesu Kristi rene lære.”

LP siger om traditioner, at de ikke er brugbare til noget. “Vi kan kun bygge vor tro på Bibelens ord, traditioner har kun gyldighed, dersom de samstemmer med Bibelen.” KATOLSK MINI LEKSIKON siger derom: “Tradition og den hellige Skrift er derfor to måder, hvorpå åbenbaringen i Jesus Kristus er videregivet til os...” Bibelen siger: “Men disse er nedskrevet, for at I skal tro, at Jesus er Kristus, og for at I, når I tror, skal have livet i hans navn”. Joh. 20:31. Så enkel og ligetil er det. Det er Skriften alene, der viser os vej - ikke kirken og ikke traditioner, der er blevet tillagt i århundredernes forløb. Hele sandheden findes i Jesus Kristus og det ord, han har givet os. Judas skriver i sit brev, at vi skal “stride for den tro, som engang for alle blev overgivet de hellige”. Vers 3.

LP siger videre, at Marias universielle formidling er blevet tillagt hende af senere, katolske forfattere og er en lære, som absolut strider imod Bibelen.
LP fortæller om, hvad der siges til en god katolik: “Jesus Kristus er død for jer, men i bund og grund betyder det ikke noget, for dersom I ikke er meget forsigtige, bliver I fordømt. Jeres frelse beror helt og fuldt på jer selv, på det antal bønner, I beder, hvorledes I bærer skapularet*, jeres hengivenhed for Maria, og at I deltager i altergangen den første fredag i hver måned i ni måneder... ikke syv eller otte. Dersom det ikke er ni måneder, er det til ingen nytte. Og I må foretage en særskilt andagt til den hellige Peter eller den hellige Antonius... og ikke glemme de tretten “Fader vor” til den sidstnævnte. Dersom I ikke beder mere end tolv “Fader vor”, er det til ingen nytte”, osv. osv.

*Skapular: En del af munkers og nonners ordensdragt, som består af to lange, brede stykker stof, der hænger ned fra skuldrene foran og bagpå.

LP fortæller videre, at i den katolske kirke giver præsterne syndsforladelse. Når han siger: “Ego et absolve a peccatis tuis (= jeg løser dig fra dine synder), er alt i orden. Men i hele Bibelen ser vi, at det kun er hos Gud, vi kan få syndernes forladelse.
Biskoppen blev vred over LPs omvendelse og bekendtgjorde i alle aviser og fik læst op i radioen: “Den, der læser LPs skrifter, SKAL RAMMES AF DEN STREN-GESTE BANDLYSNING!”

Men folket rettede sig ikke derefter. LPs skrifter blev læst alle steder, hvor folk mødtes. Og det kristne liv fik en opblomstring i Spanien.

VAR PETER BISKOP I ROM?
Kirkens tjenere kaldtes klerus, og menige for plebs. Ordet klerus betød oprindeligt et ved lodkastning tildelt embede (jvf Apg. 1:25), men kom senere til at betyde den kreds af personer, der havde kirkelige embeder. I begyndelsen havde klerikere ingen særlige rettigheder, men i det tredie århundrede ændredes dette. Samtidig begyndte man at opfatte den hellige nadver som et offer, og klerikerne, der frembar ofret, blev betragtet som ypperligere end andre kristne og blev nu højtidelig ordineret ved håndspålæggelse, ved hvilken man brugte salvning med hellig olie.

Det varede ikke længe, før biskopperne blev betragtet som selvskrevne ledere. Af disse var biskopperne i Rom, Alexandria og Jerusalem de højst ansete. Og Roms biskop kaldtes i reglen PAVE (papa = fader), fordi han var over de andre.

Ifølge CATHOLIC ENCYCLOPEDIA var Peter biskop i Rom fra år 42 til år 67 eft.Kr. Men det stemmer ikke med Bibelen, for vi ved, at han opholdt sig i Jerusalem i år 44 (Apg. 15.kap.) og i Antiokia omkring år 53, hvor der i Gal. 2:11 står om ham: “Men dengang Kefas kom til Antiokia, trådte jeg op imod ham lige i hans åbne øjne, thi dømt var han.” Havde Peter været pave i Rom på dette tidspunkt, er det utænkeligt, at Paulus havde turdet træde op imod ham, som han gjorde.

PETERS STOL
Mange katolske kirkerbygningers form har rod i hedenskaben. Og det har ligeledes den katolske lære. Men den ypperste katolske kirke, Peterskirken i Rom, er dog noget for sig selv og hæver sig over andre med sin specielle byggestil og det berømte kuppel, som Michelangelo stod bag. Denne kirke skulle kaste glans over paven, der påstår at sidde på Peters stol. Opførelse af Peterskirken var så bekostelig, at paven måtte anvende ekstra midler, tilvejebragt ved aflad. Det var det punkt, der blev anledning til, at Luther gik imod pavens udsending og således årsag til, at protestantismen fremstod.

Stolen, som paven påstår har været Peters, har nærmere været anvendt i mithradyrkelsen. Den er nemlig på forsiden smykket med dyrekredsen og af solguden Herakles-Mithras bedrifter. Den kunne have været sæde for mithtrasdyrkelsens ypperstepræst - pater patrum og utænkelig er det ikke, at de første paver har betragtet sig som efterfølgere af PATER PATRUM og som sådan taget hans stol i arv, hvad flere ting taler for. Der, hvor Vatikanet nu ligger, fandt den tidligere mithradyrkelse sted. Og samme sted fandtes et tempel for modergudinden Kybele. Et er sikkert, Peter ville aldrig have anvendt en stol, som var smykket med dyrekredsens billeder og beretninger om solguden Herekles-Mithras bedrifter.

HVAD DEN KATOLSKE KIRKE SIGER OM AFLAD I DAG
Jeg citerer fra KATOLSK MINI LEKSIKON: “Aflad: Eftergivelse af straffe, som er en følge af ens synder.... En benådning kaldes aflad. Den kan være total eller delvis.... Man kan opnå aflad for sig selv eller de afdøde....” Der er udgivet en ny formulering om aflad af pave Paul VI i 1967 og en ny håndbog i 1986.

Luther skrev 95 teser. Nr 27 lyder: “De præker tant og menneskeværk, de foregiver, at så snart pengene i kisten klinger, flyver sjælene ud af skærsilden.”
Nr. 32: “De, der mener ved afladsbrevene at være sikre på deres salighed, vil blive evig fordømt sammen med deres læremestre.”

Og nr. 52: “Afladsbrevene giver kun tom sikkerhed for frelsen, om så... paven selv, ville sætte sin sjæl i pant derpå.”

ROMERKIRKEN ANVENDER KRISTENDOMMEN SOM KAMUFLAGE FOR HEDENSKAB
I sidste århundrede var der stor forståelse for nødvendigheden af at være på vagt overfor Den romerske katolske Kirke. Der udkom både i udlandet og i Danmark en række skrifter, blandt andet af G. Schepelern, som skrev en række fremragende småskrifter, der tilsidst blev samlet i en bog. I forordet til denne bog skriver han:

“Det kan formentlig ikke trænge til nogen forklaring eller retfærdiggørelse, at der i vore dage her i vort fædreland gribes til våben mod Romerkirken. Den rastløs arbejdende propaganda, der sender flere og flere emissærer ind over de nordiske grænser, og hvor bestræbelser hver dag bliver mere og mere faretruende, gør det til en pligt ikke at tie men at gøre, hvad man formår for at oplyse vort folk på dette område.”

Da jeg for nogle år siden for første gang skrev en samlet redegørelse om Romerkirkens lære, var det naturligt at opsøge den største antikvar, jeg vidste kunne have litteratur derom. Han meddelte, at der ganske rigtigt havde været et væld af oplysninger om Den katolske Kirke, men gennem årtier havde der ikke været nogen, der ønskede at købe, så nu havde han kørt et helt læs til papirmøllen. Det fortæller i korthed, at medens man i sidste århundrede var årvågen mod den store fare fra denne kirke, der kalder hedenskab for kristendom, er vi i dag ikke årvågne. Tidsskrifter, især fra Amerika, fortæller om, hvorledes den store skøge vinder frem og narrer mange protestanter til at sige god for katolicismen.

UDEN FOR KIRKEN INGEN FRELSE
Ifølge dogmet, der blev vedtaget på Vatikan-koncilet i 1870, er paven ufejlbarlig, og derfor skal en katolik betragte pavens udtalelser som Helligåndens klare tilkendegivelse.

P.G Lindhardt skrev kort og rammende i BERLINGSKE AFTENAVIS d. 24/9/63: “En anstødssten er og bliver den pavelige ufejlbarlighed...”

I forbindelsen med bekendtgørelsen om Marias ubesmittede undfangelse udsendtes en bulle, hvori der står: “Den, der nu, hvad Gud forbyde, vover at tænke anderledes i sit hjerte end af os defineret, han er, det kundgør vi hermed, fordømt ved sin egen dom, har lidt skibbrud på troen, og er frafalden fra kirkens enhed.”

I Deharpes lærebog står: “Er vi kristne forpligtede til at holde andre end de ti bud? Ja, vi er også forpligtede til at holde Kirkens bud.”

I Karthago 398 vedtog man følgende: “EXTRA ECCLESIAM NULLA SALUS! (Udenfor kirken ingen frelse). Og det uddybedes af pave Bonifacius VIII (1294-1308) med ordene:

“Vi erklærer, at det for alle menneskelige skabninger er nødvendig til salighed at adlyde den romerske pave.” Denne erklæring er aldrig trukket tilbage og kan ikke trækkes tilbage af nogen pave.

Mariadyrkelsen er en direkte fortsættelse af dyrkelsen af Venus og Adonis Eusebius skriver, at Nimrod og Semiramis regerede på Abrahams tid. Semiramis er beskrevet som en meget smuk dronning med uhæmmet lyst og tøjlesløse lidenskaber, og var engageret i den stærke mysteriekultur, der kom til at kendetegne Babylon. Hun blev tilbedt som den store moder for guderne, og blev betragtet som identisk med Venus, moderen for al urenhed.

Semiramis blev tidligt afbilledet med et gigantisk bæger i sin hånd (ca. 235 kg). Dette er tydeligt prototypen på “kvinden”, der er beskrevet i Joh. åb. med et guldbæger i sin hånd. “Og på hendes pande var der skrevet et navn, en hemmelighed: “Babylon den store, moder til jordens skøger og vederstyggeligheder”. Åb. 15:5.

Gud siger også tydeligt i Jer. 51.kap., at Babylon var “moder” til alle jordens utro kirker og vederstyggeligheder: “Et gyldent bæger var Babel i Herrens hånd, det gjorde al jorden drukken; folkene drak af vinen, derfor blev folkene galne”. Vers 7.
Den vederstyggelige afgudslære, som fandtes i “bægeret” i Babylon, har spredt sig til hele jorden. Pave Leo XII lod i 1825 præge en medalje. På den ene side vistes hans eget bildede, og på den anden Kirken i Rom, der symbolsk vistes som en kvinde, der i sin venstre hånd holdt et kors og i sin højre et bæger, hvorpå der stod: “SEDET SUPER UNIVERSUM” (Den hele verden er hendes sæde).

Semiramis kaldtes A L M A M A T E R - jomfrumoder
“Alma” er præcis det ord, der bruges i GT, hvor Esajas beskriver, at Kristus skulle fødes af en jomfru. “Mater” betyder bl.a. “moder”. Den højeste titel, der blev givet til jomfrumoderen, var HIMMELENS DRONNING. Om hende kan vi læse i Jer. 44:17-19 og 25.
Jeremias blev sendt for at forkynde Guds vrede for jøderne, fordi de tilbad himmeldronningen. Men da folket hørte det, sagde de: “Det ord, du har talt til os i Herrens navn, vil vi ikke høre; nej, vi vil.... tænde offerild for Himmelens dronning...”. Jer. 44:17. Tilbedelsen af himmeldronningen indgik i Den katolske Kirkes lære, blot fik hun navneforandring til JOMFRU MARIA.

HIMMELDRONNINGENS SØN, TAMMUZ
Tammuz blev regnet for “kvindens sæd” og blev tilbedt og æret med navne, der tilhørte den sande Messias. Tammuz blev også tilbedt i Mithras-dyrkelsen som MELLEMMANDEN under navnet Ba´al-Berith. Se Dommerb. 8:33.

De 40 fastedage, som katolikkerne er påbudt at overholde, stammer også fra Babylon. De synes at være opstået i forbindelse med ihukommelsesfesten for Tammuz' død og opstandelse. Om disse fester kan vi læse i Ez. 8:3: “Han.. førte mig i Guds syner til Jerusalem, til indgangen til den ydre forgårds nordport, hvor NIDKÆRHEDS-BILLEDET, som vakte nidkærhed, stod.”

Vers 14: “Så førte han mig til indgangen til Herrens hus´ nordport, og se, der sad kvinder og græd over Tammuz.”

ER DET "HEMMELIGE BABYLON" ROM?
Vi må på grundlag af de foreliggende kendsgerninger fastslå, at efter al sandsynlighed er Den romerske katolske Kirke ifølge Bibelen “moder til jordens skøger og vederstyggeligheder.” Jeg citerer et uddrag af noten til Joh.åb. fra CRISWELL STUDY BIBLE:
“Kvinden rider på et politisk dyr, der privat foragter hende. Hun har begået utugt med jordens konger. Hun er beskrevet som moder for skøger, og hun er drukken af de helliges blod, indikeret i hendes intense forfølgelse. Hun gives navnet Babylon, den store (18:2). Afgudsdyrkelsen begyndte i Babylon eller Babel med Nimrod med kulten af moder og barn, Semiramis og Tammuz, og blev sammen med andre elementer i de babyloniske mysterier bevaret i de romerske og græske, religiøse systemer. Ved enden af det første århundrede blev elementer fra disse mysterier adopteret af nogle talsmænd for den kristne tro.... Ved reformationstiden var disse, ældgamle afgudsmysterier virkelig trængt ind i den kristne tro...”

Hvor langt Romerkirken er inde i vildfarelse ses klart af følgende vers:

“Om morgenen før du står op, tegn korsets tegn og sig:
Jesus, Maria og Josef, jeg giver jer mit hjerte og min sjæl. Hver gang du beder denne bøn, får du aflad for 100 dage, som du kan give til sjælene i skærsilden.”
Hentet fra: WHAT EVERY CHRISTIAN MUST KNOW AND DO, af J, Furniss

OBLAT KOMMER FRA DET LATINSKE OBLATIO, DER BETYDER OFRING
Var det da en ofring, Jesus indstiftede ved nadveren? Nej! Jesus sagde: “Gør dette til ihukommelse af mig.” Luk. 22:19. I Jer. 44:19 læser vi: “... er det uden vore mænds vidende, at vi bager offerkager...”
Den romerske gud CERES blev tilbedt som kornets moder. Og det var en udbredt opfattelse, at Ceres ikke blot gav korn til verden, men at hun også gav en guddommelig søn. Solen, der frembragte kornet, blev afbilledet på den tids altre. Og solen var igen et symbol for Baal.

På de katolske oblater står: IHS, som mange tror står for ordene: JESUS HOMINUM SALVATER. Men en ISIS-tilbeder ville straks se, at det var de velkendte bogstaver for den ægyptiske gudeverdens treenighed: ISIS, HORUS og SEB: “MODEREN, BARNET og FADEREN.”
De ægyptiske tempelpræster praktiserede transsubsition. De mente at de havde magiske kræfter som gjorde at de kunne forvandle solguden til en rund kiks. Man efterlignede derved Baal-dyrkelsen og folket spiste denne ”solkage” der var påstemplet bogstaverne IHS, hvorved man ærede den ægyptiske religions treenighed.

Den romersk katolske Kirke videreførte denne lære i sin nadverform. Og den runde oblat, der brugtes, havde samme IHS præg som i den ægyptiske religion. De romerske jesuitter bortforklarer det ved at sige, at det viser hen til ordene Jesu, hominum salvator. (Jesus menneskets frelser.)

Der er al grund til at spørge: Hvorfor efterligner Den katolske Kirke dog denne afgudslære? Der er nok af rene motiver fra Bibelen de kunne have valgt. Men vi ser igen, at der er en trang til at efterligne hedenskabet. Hvorfor dog det og kunne vi undrende spørge. Ganske enkelt fordi denne kirke er bygget op på Babylons grund og er i virkeligheden babelsk hedenskab i kristen forklædning.

Og mange kristne lader sig forføre idet de ikke ved at Den romerske katolske Kirke gør alt for at forklæde sig så den ser ud som en ”lam”, medens den i virkeligheden er en ”ulv i fåreklæder.”

DEN GAMLE GUDETRO VÅGNER OG HENTES IND I ROMERKIRKENS LÆRE
I dr. Henry Petersens bog: Knud Lawards Helgentilbedelse; kilden og kapellet ved Haraldssted! kan vi læse:

“I tilbedelsen af de gamle nationale helgener genvågner forestillinger fra den gamle gudetro om menneskenes ophøjelse i gudernes kreds, som vi lærer den at kende i Norden i den hedenske tros forfaldsperiode, en art herosdyrkelse, mod hvilken den hedenske tro nærmede sig, efterhånden som hver side af guddomsmagten personificeredes ved en ny gud eller gudinde.”

Sådanne, hedenske opfattelser kom lidt efter lidt ind i Kirken, og fik Kirkens godkendelse på synoden i Nicæa i 787. Og fra det 12. århundrede tilrev paven sig retten til at bestemme, hvem der skulle betragtes om helgen.

HELGENDYRKELSEN I DEN KATOLSKE KIRKE
Officielt benægtes det, at helgener bliver tilbedt, men kendsgerningerne viser noget andet. Og Kirken er gået så vidt, at dersom nogen ikke vil deltage i helgendyrkelsen, vil de ikke blive opfattet som troende kristne. I Kirkens fortid er mange brændt på bål, fordi de vægrede at bede til helgenerne.
Helgener får en større og større plads i Den katolske Kirke. Biskop Dr. theol. P. Madsen skriver i sin bog TROSLÆRE:

“.... Jo flere messeofre der frembæres for Gud, desto større nåde erhverves der. I messehandlingen inddrages også helgenpåkaldelse, idet engle og helgener, som har hver sit hverv og område, anråbes om at være forbedere hos Gud; thi disse går ikke til skærsilden men umiddelbart ind til den fulde salighed, hvor de overvåger og regerer med Kristus.”

Men ikke nok med, at man dyrkede helgener, man begyndte også at tilbede relikvier, bestående af legemsdele eller andet, som man tilstrev helgenener. Da man åbnede katakomberne, fik man et uudtømmeligt forråd af sådanne relikvier. Kirkerne købte dem og solgte dem videre i stort antal. Og man søgte at overgå hverandre i at fremvise dyre skrin til opbevaring af disse ”skatte”. Omkring 1890 anskaffede Ansgarkirken i København sig et sådant skrin, besat med ædelstene, der skulle indeholde en “levning af Ansgar.”

PENGE OG DEN ROMERSKE KATOLSKE KIRKE
De finanser, der strømmer ind i pavens pengekasse, er mange. Der er for eks. “dispensionsgebyrer”, som ofte består af betragtelige beløb. Sådanne “gebyrer” fritager betaleren for at skulle overholde kanoniske forskrifter. Især ægteskabssager er dyre at afvikle. Der er “peterspengene”, der udgør et enormt stort beløb. Det er en gammel betegnelse for en kollekt, der optages en gang om året, som bisperne derefter videresender til paven. Der er indtægterne ved kanonisering og handel med “hellige” genstande. Der er betalinger for messe-læsning for afdøde, der opholder sig i skærsilden. Og ligeledes udgør gaver til paven ved bestemte anledninger store summer. For eks. løb pengegaverne til Pius IX og Leo XIII op på mange millioner kroner. Man anslog, at gaverne til Leo XIII var på 40 millioner kr. - Og det var dengang, hvor en million kr. virkelig var mange penge.

ISTEDET FOR ÅND OG LIV SÆTTES CEREMONIER, RØGELSE, VIEVAND OG PRAGT
Den katolske Kirke lærer stadig, at ingen kan have vished for, at Gud tilgiver synd. De kan kun anvise værdien af svære gerninger og bodsøvelser. Den lærer intet om retfærdiggørelse ved tro.

Ordene: “Retfærdiggjorte af tro har vi fred med Gud ved vor Herre Jesus Kristus”, Rom. 5:1, er fremmed tale, som en katolik ikke forstår. Og ordene: “Hvem vil anklage Guds udvalgte?” Rom. 8:33, forkyndes heller ikke i Den Katolske Kirke. Derfor er enhver katolik uendelig, åndelig fattig.

I stedet skal sanserne tages til fange ved ceremonier, røgelse og pragt, så tomheden i Kirkens lære ikke mærkes.

57,1 % af alle såkaldte kristne er katolikker
Denne oplysning er hentet fra Knaurs Grosser Religions Fuhrer. Det udgør 8.844.222.000 katoliker. Der er sorg i Himlen over enhver, der ikke omvender sig. Og denne sorg har Gud nedlagt i vore hjerter. Alt er rede, også for den uendelig store skare katolikker, men det ved de ikke, da de i stedet for levende brød fra Himlen får sten af deres patere.

VI ER MEDSKYLDIGE I, AT DENNE, FALSKE LÆRE HAR SÅ STOR UDBREDELSE
Det er aldrig rart at være medskyldig i noget forkert. Og især ikke, når det er noget så betydningsfuldt, som at millioner af mennesker har øjnene rettet mod det forkerte sted. Hvorledes kan vi have medskyld i det? Ved at lefle for Romerkirken, og ved at lade den fremture uden vi prøver at evangelisere men istedet selv nærmer os deres løgnagtige lære.

Calvary Contender, 1/10/95, skriver: “10.000 romersk katolske præster i USA er homoseksuelle. Nogle siger, at tallet er 40 %, og at ca. 3.000 præster er pædofile. Går vi ikke stærkt imod Romerkirken med oplysning på oplysning og evangelisation, har vi en medskyld i alt dette.

Efter alt at dømme er Romerkirken den store skøge og moder til verstyggeligheder over hele verden. Den fanger mængder af mennesker i sit net og fører dem den lige vej til fortabelse ved at forholde dem sandheden om frelsen og forbyde dem at søge den.

En katolik er vor næste og vel at bemærke en næste, der er i nød uden selv at vide det. Vor tid er også i nød. Vi ser den ene beskrivelse efter den anden om, at mange protestanter nærmer sig Romerkirkens synspunkter og er ivrige efter et samarbejde med den. Ja, endog at blive ét med denne afgudskirke. Jeg læste fornylig, at den velkendte Pat Robertson fra Club 700 arbejder ivrigt for et samarbejde med Romerkirken.

Lad os holde fast i den tro, som engang blev overgivet de hellige. Og lad os huske på, at vildledningen vil blive så stor, at Jesus sagde: Mon der vil findes tro på jorden, når jeg kommer igen? Frafaldet vil altså gribe om sig, og Romerkirken vil opsluge mange af dem, der bliver bedraget af dem, der kalder mørke for lys.

Udvalgt og samlet i februar 1998 og nyrevideret i april 2002

Holger Skov Særkjær
Baltorpvej 195,7,-2
2750 Ballerup
Tlf &fax 4497 7820

Hjemmeside
http://hjem.get2net.dk/ordet/index.htm
E-mail h.saerkjaer@get2net.dk

Se også www.tagryggen.dk




Tirsdag, April 02, 2002

Verdensrikene til dom i Josfats dal?

Av Jørgen Høgetveit
Påsken 2002

Nyhetene fra NRK2 melder at "Midt-Østenutsendinger fra USA, EU, FN og Russland skal møtes i Jerusalem i dag for å drøfte opptrappingen av vold i regionen. Norsk DU kritiserer nå Israel."

I endens tid når Herren har samlet sitt folk, og gjort ende på "Judas og Jerusalems fangenskap" - da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil gå i rette med dem for mitt folks og min arvs skyld, fordi de spredte dem blant hedningene og delte mitt land". Joel 3,6-7. og videre fra v. 17.: "Hedningenefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal, for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. " Det skal skje i "avgjørelsens dal".

På Salomos fjell - hvor hans harem lå - og som jødene kalte "Forargelsens fjell" - skal etter hva jeg er blitt fortalt UNs bygningen ligge i dag. (Forente nasjoner (UN), som jødene benevner "United Nothing" - forenet ingenting.)

Josafats dal skal man kunne se fra Oljeberget når man ser mot UN-bygningen. Like før UN-bygningen skal det ligge en slette på ca. 1 km. Dette området kalles Josafats dal. Er det hit verdens riker nå er på vei, skal det virkelig skje oppsiktsvekkende ting!

I påsken har urolighetene toppet seg som aldri før. Åndehæren og verdens maktene står mot Guds folk og "hærmakt" i Jerusalem - samt det folk som "er elsket for fedrenes skyld", i Guds by som Han våker over dag og natt. Løgnens fremste representant - Yasser Arafat - som er slektning av Stormuftien av Jerusalem som hjalp Hitler med planene om jødeutryddelsen - Arafat som er araber og langt fra en palestiner og ei heller leder for et palestinsk folk - som ikke har noen historisk rett på landet eller byen - han står nå fram som den store Barabbas i selve påskehøytiden i Jerusalem.

Det har unektelig store symbolske og bibelske perspektiver over seg. Hit valfarter "fredsaktivister" for å sikre sin utkårede, Arafat, en røver og morder av klasse (enkelt å dokumentere). Og kirkene er langt på vei enige med dem - at denne Arafat må gis fri, enda de vet at han er en løgnener og morder - og har vært det hele sitt liv. Man kan ikke annet enn undres over en slik storstilet repetisjon - mitt i påskehøytiden.

Så kommer altså nyhetene på andre påskedag. Verdensmaktene vil samles i Jerusalem for å drøfte konflikten! USA, EU FN, og Russland skal delta. Man bør si at det er et rimelig representativt utvalg av nasjoner som har "delt landet" Jødeland og "spredte dem blant hedningene".

Vi kommer heller ikke forbi Jerusalem som en "løftestein" og en "tumleskål" som profeten Sakarias taler om det i kapittel 12 og at "alle hedningefolk skal samle seg mot det". Nå kan vi bare vente og se - for etter den fullt ut pålitelige kilde - Skriften - om endetidskonfliktene - skal vi "skjønne det når det skjer"! Troens folk løfter sine hoder!


Mandag, April 01, 2002

1. Pet. 4,7-11 - Preken av Ivar Kristianslund

6. s. e. påske (Kolbotn, 27.5.01)
Prekentekst: 1.Pet.4,7-11

Kjære menighet: Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Dagens tekst står i Peters 1. brev, i det 4. kapittel fra vers 7 til vers 11, i Jesu navn:

”Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan bede. Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde. Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet.” Amen.

Dette var Ditt hellige ord, hellige Far. Hellige oss i sannheten! Ditt ord er sannhet. La oss fortsette å be: Ja, kjære Far, vi takker deg for alle Dine gode gaver, for det vakre været Du har gitt oss, og fremfor alt for Ditt ord, Herre, som er et lys som skinner på et mørkt sted. Takk for at vi får lov til å samles om Ditt ord og at Du innbyr oss til frelse og helliggjørelse, og til Ditt evige rike, Herre. Og takk, Jesus, for at Du har lovet å sende en Talsmann - Den Hellige Ånd - som skal veilede oss til hele sannheten. Nå ber jeg Deg spesielt i dag, Herre, at Du må fylle hver eneste en av oss med Den Hellige Ånd, og må Du nå tale det Du vil ha sagt, gjennom Ditt ord, gjennom det jeg skal si, Herre. Og hjelp meg så jeg ikke sier noe annet enn det Du vil at jeg skal si, Herre. Vi ber i Jesu navn, og vi takker og priser Deg, Herre. Amen.

Alle tings ende er kommet nær, leste vi. Og noen synes det er rart at det ble skrevet for nesten 2000 år siden. Men etter at Jesus hadde fullbrakt frelsesverket og fart opp til himmelen, så har vi de siste tider. Det er endetiden, hele denne tiden her. Men nå er vi nærmere den endelige enden enn noen gang tidligere. Alle tings ende er kommet nær. Jesus, Han forkynte jo at: ”Omvend dere, for himmelens rike er kommet nær.” (Matt. 4,17.) Det var hovedessensen i det som Jesus forkynte, og det er det som har blitt forkynt og skal forkynnes i hele denne endetiden. OMVEND DERE, FOR HIMMELENS RIKE ER KOMMET NÆR. Jeg har ofte grepet meg selv i å tenke, når jeg tenker på endetiden: Er jeg glad - når jeg tenker på selve enden, at Jesus kommer igjen? Er jeg glad? Gleder jeg meg eller er jeg redd? Jeg griper meg av og til i at jeg er vel ikke så himmelvendt - har vel ikke den himmellengselen som jeg burde ha. Det er så godt i denne verden. Det er så fint her! Men når det blir for godt her, så er det kanskje på grunn av at vi ikke gjør det som Gud vil at vi skal gjøre - at vi sover? For selv om det er godt, så er det også mye vanskelig i denne verden. Så jeg tror at hvis ikke vi har glede ved tanken på at Jesus kommer igjen, da bør vi ransake oss selv. Da bør vi be Davids bønn: ”Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei.” (Salm. 139,23-24.) Hvis du er på vei til noe som er godt, så gleder du deg til å komme fram, ikke sant? Er vi på evighetens vei eller er vi på fortapelsens vei, hvor vi har grunn til å grue oss? Og vi kan også be Davids bønn: ”Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd …” (Salm. 51, 12-14.) Og det er viktig: Frelsesfryden - har vi den? Gleder vi oss? Gled dere i Herren, står det; alltid. Atter vil jeg si, sier apostelen: Gled dere! (Fil. 4,4.)

Gleden … Vi har grunn til å glede oss midt i all vår trengsel. Og vi har grunn til å gjøre oss rede til å møte vår Gud. (Amos 4,12.) Og det sier jeg med frimodighet også til en kristen forsamling! Mennesker som kommer inn her, de må man jo tro er virkelig kristne mennesker - som kommer inn på et ”sånt” sted! Men jeg vet av egen erfaring at hver eneste en av oss, vi må ransake oss selv. Ransake oss selv om vi er i troen, om vi holder prøve. (2. Kor. 13,5.) Så jeg sier med frimodighet til hver eneste en; Har du ordnet din sak? Er du ren, renset i Jesu Kristi blod? Er du frelst ene og alene ved troen på Jesus Kristus? Det er det eneste som kan frelse. Vi blir frelst av tro uten lovgjerninger (Ef. 2,8-9.), og hvis vi ved Guds nåde, Guds initiativ, får ordnet denne saken, da kan vi fryde oss. Da får vi frelsesfryden, og noen større fryd enn det, finnes ikke! Men i våre dager, ja det har vært sånn alltid siden Adams fall, det er mange vanskeligheter! Og Djevelen, han går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke. (1. Pet. 5,8.) Så selv den mest "kristelige" blant oss kan ha "svin på skogen", som vi sier i dagligtalen. Så vi må rense opp, rense bort den gamle surdeigen. (1. Kor. 5,7-8.) Og uansett hva vi måtte ha av synd og hindringer og vanskeligheter, så er Herren mektig til å rydde opp i Jesu Kristi navn. ”Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne. Om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” (Jes. 1,18.) Det er herlige ord! Ja, jeg nevnte vanskelige tider, og jeg har nesten lyst til å lese, dere kjenner jo til dette her, men det er rart å lese en gammel bok - et par tusen år gammel - å lese en beskrivelse om de siste tider som klaffer så fantastisk med det vi opplever i dag. Jeg leser litt fra Paulus’ 2. brev til Timoteus, fra det 3. kapittel, vers 1:

”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldrene, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, fremfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft, og disse skal du vende deg fra. For til dem hører de som lurer seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster, og aldri lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse.”

Dette kunne like gjerne ha vært skrevet som en beskrivelse av dagens situasjon! Så måtte Gud hjelpe oss i alt dette her, at vi ikke blir dratt med, at vi kan bevare vår sti ren. Og det kan vi ikke i egen kraft. Det kan vi bare ved Den Hellige Ånds hjelp, ved å leve i ordet om Jesus som døde for våre synder. Men siden nå alle tids ende er kommet nær, så skal vi være sindige, står det. Og det å være sindig, det betyr, etter det jeg har lært, å tenke klart, ha hodet klart. Det er så lett å begynne med alle slags merkelige holdninger når det nærmer seg slutten, uten å la seg veilede av Guds ord. Et eksempel: Jeg møter ofte mennesker som gir meg det inntrykket at siden det er de siste tider, kan vi på en måte legge hendene i fanget og sette oss ned og vente på Jesus. Det er ikke noe mer å gjøre, for nå går det sin skjeve gang uansett, så nå er det bare å sitte å vente. Men det er jo en fullstendig ukristelig holdning! Jesus sier at: ”Salige er de tjenere som gjør det som Herren har sagt, som gir medtjeneren mat når han kommer.” (Matt. 24,45-46.) Vi skal gi våre medmennesker åndelig mat. Vi skal være vitner. Vi skal ikke sette oss ned. Og Luther, han ga uttrykk for en kristelig holdning da han sa at selv om han visste at Jesus ville komme igjen i morgen, så ville Luther plante sitt epletre i dag. Livet skal gå sin gang, men vi skal være rede. Vi har hørt om jomfruene som sovnet, og hørt om de som ikke hadde olje på lampen. (Matt. 25, 1-.) Vi skal være rede, ha olje på lampen. Og Djevelen, han går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke! Så her trenger vi hjelp av Herren selv.
Så står det her at vi skal være edrue. Vi vet jo det at drankere ikke skal arve Guds rike. (1. Kor. 6,10.) Det burde vi vite alle sammen. Men jeg ser en tendens i våre dager til at kristne mennesker skal omgås alkohol en del, et glass vin, et glass øl osv. Jeg skal ikke si uten videre at det er synd. Jeg skal ikke ta opp noen diskusjon om det. Men det står i Bibelen: ”Jeg har lov til alt, men ikke alt gavner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger.” (1. Kor. 10,23.) Og jeg synes Paulus har en så fin beretning når han forteller om dette å spise kjøtt som var rester fra avgudsofringene, og som noen da ikke hadde samvittighet til å spise, for de var redd for at de derved ville tilbe avguder. (Rom. 14,21; 1. Kor. 8,4-13.) Paulus, han visste at det ikke fantes noen avguder, så han kunne i og for seg godt ha spist kjøttet, men han sa: "Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for min bror." (1. Kor. 8,13.) Og jeg synes dette kan overføres til bruken av alkohol. (Rom. 14,21.) Vi vet det er mange svake brødre, som har blitt frelst, men bare lukten av alkohol kan være en fristelse som kan føre dem i fortapelse. Og det står at Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. (Jak. 1,13.)

Hvorfor skal vi som kristne friste våre svake brødre og søstre ved å omgås alkohol? Jeg stiller spørsmålet, så får du selv svare! Om du har rett til å bruke alkohol, så er det ikke sikkert at du skal bruke retten! Paulus sa: ”Vi har rett til å motta lønn for vårt arbeid, rett til å føre en søster med oss som hustru.” Men han brukte ikke sine rettigheter. (1. Kor. 9,5-15.) Hvorfor skal kristne mennesker da pukke på sine eventuelle rettigheter til å omgås alkohol, når vi vet at det er så mye, mye viktigere ting å være opptatt med i våre dager, og at vi derved kan friste våre svake brødre og søstre? Så vi skal være edrue! Men edruskap har ikke bare med alkohol å gjøre. Vi har andre rusgifter, narkotika. Vi skjønner vel alle sammen at det skal vi ikke bruke! Men det er også snakk om annen slags rus, for eksempel seksualiteten. Det er mennesker i våre dager som lever et vilt seksualliv - fra den ene til den andre. Og det vet vi jo, at horkarler ikke skal arve Guds rike. (1.Kor. 6,9-10.) Men det som kanskje ikke alle vet, er at det å bruke hor som underholdning, det er ikke etter Guds vilje! Å sitte foran TV-apparatet og se på at andre driver hor, det er neppe særlig bedre enn å drive hor selv. Jesus sa at: ”Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, han har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.” (Matt. 5,28.) Så det er mange måter å være ruset på. Man kan ruses av sexlyst. Seksuallivet hører kun hjemme i et lovlig ekteskap mellom to mennesker av forskjellig kjønn. Og når jeg sier lovlig, så må det være godkjent av Bibelens ord. Men vi kan også ruses av andre ting, rikdom for eksempel, penger. Pengekjærhet er en rot til alt ondt. (1. Tim. 6,10.) Mange strever sånn for å bli rike, men det er Herrens velsignelse som gjør rik. (Ord. 10,22.) Det må vi huske på. Og gjør deg ikke møye for å bli rik! (Ord. 23,4.) Selvfølgelig skal vi arbeide, være flittige - for å kunne ha noe å gi bort. (Ef. 4,28.) Men det å søke rikdom for å få makt og en trygghet som egentlig, dypest sett, bare Gud kan gi, det er kanskje å bruke Mammon som avgud? Så vi skal være edrue også i den sammenhengen. En annen rus er rusen etter ære og makt. Det er veldig mange mennesker opptatt av i dag: Ære, vi må ha - ære! Alle skal ha noe å skryte av. Jeg er noe. Jeg har realisert meg selv. Jeg er en person som er noe. Og makt: jeg vil ha innflytelse over andre. Det er en rus som vi skal passe oss for. Vi skal være edrue, vi skal være våkne.

Og hvorfor skal vi være sindige og edrue? Jo, for at vi skal kunne be, står det. For at vi skal be! Ja, men det å be, er ikke det en enkel sak, da? Kan ikke alle be? Nei, du vet det, den sanne bønn som Gud hører, det er en bønn i Jesu navn! Og for å kunne be i Jesu navn, så bør vi ha samfunn med Jesus. Det står i Jakobs brev: "Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster. (Jak. 4,3.) Vi har så lett for å be om ting som ødelegger oss, istedenfor å be i Jesu navn om noe som kan være til velsignelse. Og når vi holder oss til Herren, så vet vi at en rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning, som det står i Jak. 5,16. Så bønnen, den er viktig. Det er det vi skal være opptatt av i endetiden, å be og arbeide i Guds rike, være edrue, sindige.

Og så står det i vers 8 her: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre!” Ikke bare kjærlighet, men inderlig kjærlighet til hverandre. Vi skal vise kjærlighet mot alle, står det et sted, men mest mot troens egne folk. (Gal. 6,10.) Så vi skal elske hverandre. Og det ble sagt om de første kristne: ”Se hvor de elsker hverandre!” Blir det sagt om oss?

Det kom en tanke til meg mens jeg kjørte innover her med bilen. Det var at kjærlighet - du kan nesten sette likhetstegn mellom kjærlighet og lidelse! For den ekte, guddommelige kjærligheten, den er av en slik natur at den er villig til å lide for den du elsker. ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh. 3,16.) Det er kjærlighet, og det er lidelse. Jesus led for oss, og den slags kjærlighet er det vel at Gud vil at vi skal ha også? En kjærlighet som er villig til å lide for den man elsker. Mens vår menneskelige oppfatning av kjærlighet, det er kanskje mere nytelse? Man elsker for at man skal nyte den man elsker. Men sann, guddommelig kjærlighet, den er villig til å lide. Og for meg, så er kjærligheten mer og mer blitt selve Gudsbeviset. Altså, hvordan vet jeg at det er en Gud? Jeg har mange forskjellige slags bevis og indikasjoner osv. på at Gud lever. Det kunne jeg si mye om. Så jeg vet at min gjenløser lever! (Job 19,25.) Jeg ikke bare tror det, men jeg vet det. Jeg vet det like godt som jeg vet at jeg heter Ivar Kristianslund.

Men kjærligheten har blitt mer og mer selve Gudsbeviset. For selv om jeg er en forholdsvis rimelig kar, som ikke mishandler folk altfor mye, tror jeg, så har ikke jeg den guddommelige kjærligheten i mitt hjerte. Altså: Min kjærlighet, sånn som den opprinnelig er i meg, den er mer egoistisk preget. Den andre kjærligheten, som nesten kan settes lik lidelse, den er ikke menneskelig, den er ikke av mennesker - den er av Gud. Og noe sånt noe ville ikke et menneske kunne finne påeller skape, tror jeg. At du skal elske alle slags slabbedasker som du og jeg ikke kan fordra. Alle slags onde mennesker skal du elske, og du skal elske dine fiender. Det er Gud, Gud Herren, himmelens og jordens skaper, det er Han som er opphavet til denne kjærligheten! Det står så sterkt hos Johannes et sted … det står rett og slett at ”Gud er kjærlighet.” (1. Joh. 4,8.) GUD ER KJÆRLIGHET. Og derfor, vi som skal være Hans etterfølgere, som skal ligne Jesus, vi skal selvfølgelig da ha inderlig kjærlighet til hverandre! Fremfor alt skal vi ha inderlig kjærlighet til hverandre. Da har vi Gudsbildet i oss, når vi er slik. Og hvis du vil ha mer detaljert beskrivelse av den kjærligheten, jeg skal ikke lese opp det her, men da kan du lese 1. Korinterbrev, kap. 13! Det er et fantastisk kapittel! Om hvordan kjærligheten er. Jeg er ikke sånn på noen måte av min natur. Men Herren Jesus, Han kan forvandle oss, ved troen på Ham, slik at vi kan begynne å ligne Ham, begynne å få disse egenskapene som vi ser beskrevet i forbindelse med kjærligheten i 1. Korinterbrev, kap. 13. Det må være selve målet med livet her nede, å bli sånn! Vi skal bli Ham lik, for vi skal se Ham som Han er, står det et sted. Og hvis vi vil bli lik Jesus, så må vi begynne å ligne Ham i Hans kjærlighet.

Men hvordan kan vi få en sånn kjærlighet? Hva er hemmeligheten? Hva er nøkkelen? Ja, jeg tror jeg har funnet nøkkelen! Jeg har funnet den i Bibelen. Alt det jeg har funnet som er noe verdt å ha, det har jeg funnet i Bibelen! Og nøkkelen tror jeg er det som står, at VI ELSKER FORDI HAN ELSKET OSS FØRST. (1. Joh. 4,19.) Det tror jeg er nøkkelen. Skal vi få denne guddommelige, fantastisk fine kjærligheten, så må vi være klar over det at Han elsket oss først! Og i samme grad, tror jeg, som vi kan tilegne oss det at Han elsket oss, og skue inn i dybdene i Hans kjærlighet til oss - i samme grad kan vi få kjærlighet til andre mennesker. Jeg må si det, jeg er blitt en eldre mann etter hvert, men jeg greier aldri helt å fatte hvor stor kjærlighet Jesus har hatt til meg og hvor mye godt og stort han har gjort mot meg. Jeg ser lite grann av det, jeg grunner på det, faktisk dag og natt, ofte. Jeg prøver å få mer av det, men jeg fatter det ikke helt … hvor fantastisk godt det egentlig er. At Han, blant disse milliarder av mennesker her i verden, har gått ned til meg - vesle syndige, motbydelige kryp, og elsker meg! Og i det hele tatt at Han har skapt en sånn fantastisk verden. Alt fungerer! Det er selvfølgelig en del som ikke fungerer som det skal, men det er det synden som har gjort. Alt var såre godt da Gud skapte det. Han har skapt en god verden. Han gjør alle ting vel. Og Han har beredt et sted til oss. Han har gjort rom ferdige som passer til alle, Han som vi elsker fordi Han elsket oss først.

Måtte Gud gi oss nåde til å se inn i det, så vi kunne få mer og mer av Hans kjærlighet. Og denne kjærligheten, den skjuler en mangfoldighet av synder. Du vet, vi mennesker, vi har en tendens til å grave opp synder, i hvert fall hos vår neste, ikke hos oss selv, for vår egen synd, den vil vi nok gjerne skjule. Men "du har gjort det", "du har gjort det", "det er din skyld" og sånn, det sier vi, ikke sant? Grave opp i elendigheten hos andre. Det er det som menneskets natur naturlig gjør, men den guddommelige natur, den rommer den guddommelige kjærligheten. Den skjuler syndene, og hvorfor? Liksom for å glemme ting og ikke bry seg om det? Nei, det er fordi Han har betalt! Han har betalt med sitt dyre blod! Jesus, Lammet, Guds lam som bærer verdens synd, Han har betalt, og derfor så kan vi glemme syndene, når vi har tatt vår tilflukt til Ham. ”Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.” (Salm. 103,12.) Han har kastet dem bak sin rygg. Er det ikke vidunderlig, da? Hvem skal vi elske? Vi skal altså elske våre brødre, vi skal elske alle mennesker. Men jeg har lyst til å peke, spesielt i dag, litt på dette at vi skal elske våre ektefeller. Det er vel noe som folk synes er en selvfølge, men når vi snakker om å elske, så snakker vi nå om den guddommelige kjærligheten, altså: lide for våre ektefeller. Skilsmisse har blitt hovedproblemet i samfunnet, nesten. Og dessverre har jeg inntrykk av det også har blitt et stort problem blant mange som bekjenner seg som kristne. Og her har vi en ulykke av dimensjoner. Det kunne sies mye om det. Jeg skal ikke bruke så voldsomt mye tid, men du vet at det er én grunn i Bibelen som gir tillatelse til skilsmisse, og det er hor. Det er den eneste grunnen. [Tilføyd anmerkning: 1. Kor 7,15 gir oss tillatelse til å GÅ MED PÅ skilsmisse, men ikke til å TA INITIATIVET til det.] Og det drives jo en del hor i våre dager, dessverre - også blant mennesker som bekjenner seg som kristne. Så den kristne som blir igjen da, etter at ektefellen har drevet hor, og de to er skilt, er jo selvfølgelig i en veldig vanskelig situasjon. Vi har jo våre drifter, og så kommer dette spørsmålet om gjengifte opp igjen. Her beveger jeg meg kanskje inn i et brennbart emne, men det er jo et aktuelt emne, så da må en jo ikke prøve å unngå det! Jeg må tilstå at så sent som for et par, tre år siden, så mente jeg - ut fra Bibelen mente jeg også da - at den uskyldige part kunne gifte seg igjen. Jeg har skiftet syn på det - jeg har faktisk det! Og jeg må innrømme at jeg synes det er fælt å måtte skifte syn, for jeg er klar over at den gjenblivende må lide noe voldsomt i mange tilfelle, at det er nesten et umenneskelig krav å stille til et menneske. At kona di eller mannen din har drevet hor og gått i fra deg, og du er i din beste kraft og trenger å ha noen å ha samleie med, og så skal du leve uten å ha noen ektefelle! - Forferdelig krav! Men jeg har kommet til at det er sånn det er ifølge Skriften. Og her kommer vi virkelig inn på det å ha en kjærlighet som lider, altså! Og forbildet er jo da Jesu kjærlighet.

Du vet, vi mennesker har alle sammen drevet hor mot Herren. Det er den beskrivelsen Bibelen bruker, særlig Det gamle testamente, igjen og igjen, ikke sant? At vi har drevet hor, for vi har dyrket andre guder enn Herren selv. Men Gud, Han er nådig mot oss! Han tar oss imot. Og selvfølgelig: å leve sammen med et menneske som driver hor med en annen, det er et urimelig krav, så Herren gir oss lov til å skilles. Men altså, Han mener vel da at den gjenblivende skal be for den andre som har skeiet ut, at denne må bli frelst. For jeg ser det sånn, ut fra Bibelen, som Jesus sa: ”For deres hårde hjerters skyld, så gav Moses dere lov til å skilles.” Men det var ikke sånn fra begynnelsen av. (Matt. 19,8.) ”Det Gud har sammenføyet, skal et menneske ikke adskille.” (Matt. 19,6.) Jeg ser det sånn, ut fra Bibelen, at et ekteskap, det er i Guds øyne en sånn sammensmelting at de to er ett kjød. Om de skilles etter menneskelige og juridiske forhold, så er de ett, allikevel. Og den som lever sammen med noen annen enn sin ektefelle, han driver hor, altså, for han er egentlig gift med en annen. Du kan ikke skilles, sånn ser jeg det - det som Gud har sammenføyet - du kan ikke skille det! Det er ett, og derfor må de enten leve hver for seg, da, eller så må de forlikes. Men dette er vel kanskje noe av det ømmeste og vanskeligste i våre dager når det gjelder kristne. [Tilføyd anmerkning: Det sies ofte at ingen er uskyldig i en skilsmisse. Det er sikkert mye riktig i dette. For det første er vi alle syndere. For det andre er det mange måter å fremprovosere en skilsmisse på, uten å drive hor. Likevel vil jeg ut fra Bibelen fastholde at den som enten (1) driver hor når man er gift, slik at den andre ektefellen vil ha skilsmisse, eller (2) forlanger skilsmisse uten at den andre ektefellen har drevet hor - den som gjør dette har hovedskylden for skilsmissen, slik at den andre ektefellen, relativt sett, er uskyldig.]

Jeg har en nabo som jeg treffer av og til. Han er gift med en som er skilt. De er uskyldig skilt begge to, tror jeg, og har giftet seg med hverandre. Jeg må innrømme at jeg kvier meg litt hvis jeg skulle prøve å lede den mannen til Gud. For jeg snakker med ham om litt av hvert. Hva skal jeg si til et sånt menneske? Det er vanskelig! Men jeg har nevnt det for en dyktig sjelesørger, og han sa: Det går jo an å leve sammen uten å leve sammen kjønnslig, for eksempel av hensyn til eventuelle barn og så videre. Altså, vi mennesker roter oss opp i så mye elendighet på grunn av synd at det blir nesten uløselig, menneskelig sett. Helt forferdelig! Og derfor er det så viktig at vi som er eldre, nå veileder de unge. At ikke vi sier, ja, ja, det er jo blitt sånn! Det er jo blitt vanlig nå å bo sammen i såkalt samboerskap, og det er sånn nå i dag og så videre. Vi eldre forsømmer oss. Jeg husker da jeg var liten gutt og ung mann. Eldre menn kom og sa: Ivar, hvordan har du det med Gud? De veiledet og hjalp meg. Jeg er ikke flink nok sånn. Vi er ikke flinke nok, tror jeg, til å veilede de unge. Vi må hjelpe de unge, så de ikke roter seg bort i det samme som foreldregenerasjonen har gjort. Allerede som ganske unge skiller de seg, og roter og herjer, så det blir uløselig, nesten - praktisk sett - å få orden på det. Men kjærligheten, lidelsen, det er løsningen på alt.

Og så står det: ”Vær gjestfrie mot hverandre, uten knurr!” Ja, da må jeg minne om det som står et sted at: ved gjestfrihet så har noen uten å vite det, hatt engler til gjester. (Heb. 13,2.) Så fantastisk stort kan det være, å være gjestfri at de faktisk får engler til gjester! Så det er en veldig fin ting å være gjestfri. Men det kan koste å være gjestfri. Jeg husker en gang en venn av meg, han ba kona mi og meg hjem til seg, og da vi skulle til å gå så forsnakket han seg vel litt, for han sa: Ja, nå er vi ferdig med dere. Tankegangen var vel den at han hadde likesom noen forskjellige som han hadde dårlig samvittighet for at han ikke hadde bedt. Så nå hadde han bedt Kristianslund og kona, så nå var han ferdig med dem! Så var det bare å ta neste, så kunne han få rydda opp litt og få fred og ro. Ja, selvfølgelig, gjestfrihet kan jo være en byrde, det kan det. Og alle som har litt kjennskap til det, vet jo at det er veldig mye virksomhet ute på kjøkkenet, ofte, og ellers. Du skal handle og du skal vaske, og du skal ordne til mat og så videre. Så det å være gjestfri, det er ikke bare, bare. Det er noe av det å lide det og faktisk, av og til, kanskje. Men det er en del av kjærligheten det og. Og ikke minst å være gjestfrie mot dem som ikke er gjestfrie igjen, ikke sant? Be de som er blinde og halte og så videre, som Jesus sier. (Luk. 14,13.) Altså de som andre ikke ber. Og ikke minst å be Gudsmennesker, forkynnere og så videre, som trenger husrom på sine reiser. Men vi som er menn, for eksempel, bør huske på det at når vi har gjester, at vi ikke overlater alt til kona. Jeg har litt lett for det, selvfølgelig, som har vokst opp med det at jeg har en flink kone som gjør den jobben på kjøkkenet, ikke sant? Men vi bør bære hverandres byrder, hjelpe hverandre der. Og så bør vi også huske på å ikke misbruke gjestfriheten. Det står noe om det i Ordspråkene, tror jeg, om at du skal ikke besøke din venn altfor ofte. - Det går jo an.

Jeg hørte et radioforedrag for ikke så lenge siden. Jeg husker ikke navnet, men det var en prest i en norsk bygd, som var så fantastisk gjestfri. Dette var vel for mer enn hundre år siden, og det kom engelskmenn og andre og bodde hos ham, omtrent alle som var. Men så var det en som slo seg til så lenge at til slutt var presten nødt til å si at: Dessverre, jeg syns det er hyggelig å ha deg her, men jeg har ikke råd til å ha deg her lenger! Men du får heller betale litt, så skal du få lov til å bo. Han betalte, han, og fortsatte å bo der. Så vi må jo få lov til å komme fram, av og til, med de faktiske forhold. Det kan bli vanskelig av og til, kanskje, hvis det blir for mye av det.

Så står det her at: ”Eftersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.” Ja, tenk på det! Alle har fått en nådegave, alle har noe. Og jeg må gå litt tilbake til det jeg sa om ektefeller. Jeg har fått den tanken, jeg tror den er riktig, men jeg kan ikke bevise det … at alle mennesker har noen goder. Hvis du har en kone eller mann som er veldig stygg av utseende, så kanskje vedkommende er snill eller flink eller et eller annet til gjengjeld? Jeg tror Gud har skapt oss mennesker så forskjellige. Vi har noen som vi ikke liker. Jeg tror Han har skapt oss alle sammen med en eller annen ting som vi kan rendyrke og bygge videre på, og som kan være til velsignelse for andre. Og sånn er det her også, når det gjelder nådegaver. Vi har våre nådegaver, og takk og pris at Gud har vært så nådig! Han har gitt oss en oppgave i sitt rike. Og jeg må stadig tenke på Jesu bilder, for eksempel om vintreet og grenene. ”Jeg er vintreet”, sier Han, ”og dere er grenene.” (Joh. 15,5.) Det er som det står i sangen: ”Og fikk jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt, Herre Jesus Krist.” Jeg er kanskje bare en bitte liten kvist, men den kvisten, den har en oppgave, den også! Eller: ”Han er hode på legemet, og det er mange lemmer på legemet.” (Ef. 4,15; 1. Kor. 12-27.) Og noen av de lemmene, de er ikke så veldig fremtredende og så veldig viktige, men de har sin plass. De har sin funksjon. I den demoniske, feministiske tankegangen, likestillingstankegangen i sin ytterste demoniske form … Det finnes jo noe riktig i likestilling, for eksempel at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi og så videre. Og det er helt riktig at menn i tidligere tider ofte har undertrykket kvinner, det er mye galt sånn. Men den moderne feminismen, den går mye lenger enn å skape guddommelig rettferdighet. Og i den … der er det sånn at alle skal være hode. Alle vil være hode, vil lede, ikke sant? Du er ikke noe tess hvis du står ved kjøkkenbenken. Men det er en demonisk tankegang. For etter kristen tankegang, så er den kvinnen som står ved kjøkkenbenken en veldig viktig person. Og Luther, han har sagt noe sånn som at: Like from som munken med sin side kåpe er vaskekonen med sin vaskeklut og såpe. Dette er Bibelsk tankegang.

For Gud, Han har en helhet som Han vil skal realiseres. Det står at vi skal være gode husholdere, og dette greske ordet for husholdere, det viser visstnok til den slaven som hadde hovedansvaret for husholdningen til en mann. Og du vet, en sånn husholder, han ser forskjell på forskjellige ting. Han bruker ikke oppvaskkluten til å vaske gulvet med. Han bruker ikke festmat til å fore grisene med. Når han skal dekke bordet for sin herre og hans venner, så bruker han ikke høygaffelen, men han bruker kanskje en fin sølvgaffel. Men er den fine sølvgaffelen nyttigere eller viktigere enn høygaffelen, som han kanskje bruker til å lesse høy (eller på den tiden spesielt halm) med, kanskje? Nei, halmen må også lesses for at det skal bli noe kjøtt å sette på bordet. Så alt har sin funksjon. Vi må være sindige her også, sindige og tenke riktig. At alt har sin funksjon. Hvis du har et stort arrangement, og hvis ikke detaljene faller på plass, så kan det bli ødelagt alt sammen. Og sånn er det i det store arrangementet som Gud har i denne verden! Han har skapt alt, himmel og jord. Han har gitt alt sin oppgave, så vi skal være gode husholdere over Guds mangehånde nåde. Det er så mange slags nåde. Gud er så uendelig nådig.

Og du som er her i dag, du har også en funksjon i Guds rike. Jeg vil gjerne si det til deg: Uansett hva slags situasjon du er i, uansett hva du tenker om deg selv, og uansett hvordan Gud har utstyrt deg - så har du en spesiell oppgave i Guds rike. Og Gud, Han har lagt gjerninger ferdige for oss for at vi skal vandre i dem. (Ef. 2,10.) Måtte Han gi oss nåde til å finne hvor vi skal vandre i Hans gjerninger! Jeg har begynt å tenke sånn i de siste månedene, at når jeg treffer et menneske, så tenker jeg: Hvorfor har Gud latt meg treffe det mennesket akkurat nå? Kanskje jeg skal vitne? Og du behøver ikke å være påtrengende for å vitne. Hvis du setter deg i en drosje for eksempel, så er det ikke lenge før drosjesjåføren - hvis du begynner å prate med ham, og det gjør jeg som regel … Det er ikke lenge før han sier en eller annen setning som har relevans til kristendommen. Og du kan korrigere den eller komme inn på den, ikke sant? Og sånn er det i andre sammenhenger også. ”Dere er mine vitner”, sa Jesus. Og ”dere”, det vil i våre dager si: vi, det! Og vi skal være disipler. Vi skal være Jesu etterfølgere. Og Jesus sa også: ”Dere er jordens salt!” Og ”Dere er verdens lys!” Hvis ikke vi er salt, hvem skal da være det? Hvis ikke vi er lys, hvem skal da være det? Gud vil at vi skal være Hans vitner, Hans lys og Hans salt.

Og så kommer, i vers 11 da: ”Om noen taler, han tale som Guds ord.” Jeg håper jeg har gjort det i dag. Måtte Gud utslette alt som ikke måtte være som Hans ord! OM NOEN TALER, HAN TALE SOM GUDS ORD. Og det gjelder ikke bare fra talerstolen, men det tror jeg gjelder også i dagliglivet, i alle sammenhenger. Selvfølgelig, vi skal ikke bruke Bibelsitater i en faglig, vitenskapelig sammenheng om fysikk - ja, ja, det kan man kanskje også gjøre? Jeg må være forsiktig her! Men altså, det finnes en del sammenhenger hvor du kanskje ikke skal bruke Guds ord - for det faller ikke naturlig. Men altså, i alle sammenhenger hvor Gud har noe å si gjennom sitt ord, der skal vi trekke det fram. Det vil jeg påstå. I alle sammenhenger hvor vi sier noe, og hvor Gud har noe å si, i den sammenhengen der, skal vi bruke Guds ord. ”Om noen taler, han tale som Guds ord.”

”Eders tale skal være tekkelig, krydret med salt”, står det et sted. (Kol. 4,6.) Og det står det, vet du, at mennesket skal gjøre regnskap for hvert unyttig ord. (Matt. 12, 36.) Ja, det er farlig. Jeg tenker på alt det unyttige og stygge jeg har sagt gjennom mitt liv. Så må jeg be Herren om nåde, at Han må rense vekk og kaste vekk alt ved sitt blod, alt dette som jeg har sagt. VI SKAL GJØRE REGNSKAP FOR HVERT UNYTTIG ORD. Når det gjelder Guds ord, så har jeg gjennom hele mitt voksne liv - siden jeg ble en kristen, da jeg var 21 år gammel - så har jeg vært opptatt av hvordan jeg skal forstå Bibelen. For jeg vet at her finner jeg sannheten. Så mye fant jeg ut etter hvert. Gud viste meg at her finner jeg sannheten. Men på hvilken måte finner jeg sannheten? Er alt sannhet der, eller er det sånn at sannheten er der, men blandet med en del andre ting? Det er et viktig spørsmål, og jeg har jobbet med spørsmålet faktisk i hele mitt voksne liv. Og min konklusjon, den er helt klar: Bibelen, det er Guds ord - ikke bare inneholder Guds ord, men det er Guds ord. Og jeg skal ta frem et fremmedord som teologene bruker. Jeg tror det er på sin plass når vi snakker om Guds ord. De snakker om noe som heter verbalinspirasjon, og det betyr at hvert eneste ord som er skrevet på grunnteksten, det er inspirert av Gud. Det er Han som har gitt det. Nå vil vel noen med en gang protestere, da, og si at for eksempel når du leser gresken, så har kanskje Johannes én stil, kan vi si, og kanskje Paulus har en annen stil. Men da tenker jeg på det, altså - jeg spiller litt piano, og jeg har også klunka litt på gitar av og til … og det lyder forskjellig. Alle kan høre forskjell på pianospill og gitarspill, men det er Ivar som spiller i begge tilfelle. Jeg kommer med mitt budskap enten gjennom gitaren eller gjennom pianoet. På samme måte så er det Gud som taler uansett om han gjør det gjennom Paulus eller Peter eller Johannes eller Matteus, eller hvem det måtte være.

Og Guds ord, det er sannhet. Det er et vers i Bibelen som jeg er så veldig glad i, jeg bruker ofte det når jeg skal formane barnebarna mine, for eksempel skrive i Bibelen deres eller noe sånt. Så skriver jeg, fra Johannes 17, 17 er: Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. Det er et fantastisk vers. Tenk over det! Det er fra Jesu yppersteprestelige bønn. [Tilføyd anmerkning: I Jesu yppersteprestelige bønn står Jesus fram for Faderen som vår yppersteprest, han som samtidig også er Guds offerlam.] Det er en sånn ting som vi leser raskt igjennom, kanskje, de fleste av oss, og så glemmer vi det. Men det er noe veldig viktig der. Vi skal jo bli helliget, ikke sant? Helliget helt igjennom. Og det å bli helliget, det kan i Bibelsk betydning bety to ting: For det første å bli frelst, og for det andre å bli helliggjort, altså at en lever et godt kristenliv. Og vi bør bli helliget på begge måter. Jesus ber sin Far om at Han skal hellige oss. Og hvordan skal vi helliges? Jo, i sannheten. ”Sannheten skal frigjøre dere”, sier Jesus. (Joh. 8,32.) Og Guds ord er sannhet. Ditt ord er sannhet.

Dessverre så hører vi i våre dager at de som skulle forkynne Guds ord rett, de gjør det ikke alltid. Biskopene, for eksempel, i Den norske Kirke. Jeg er ikke redd for å si at de er vranglærere, alle sammen. Det er gradsforskjeller, det er det. Biskop Bondevik, for eksempel, han har ikke så ”grov” vranglære som enkelte andre. Men han er en vranglærer! Han går inn for kvinnelige prester, og han har samkvem med de andre biskopene, uten å gjøre klart skille. Og dermed er han medskyldig i deres onde gjerninger, ifølge Bibelen. (2. Joh. 11.) Så dessverre, de som skulle lede oss, de er ofte vranglærere! I Den norske Kirke og ved de teologiske fakultetene er det mange vranglærere, mye vrang lære. Jeg er såpass gammel at jeg husker gamle Spydevold som reiste rundt for Menighetsfakultetet og samlet inn penger og holdt taler. Jeg hørte flere taler av ham, og av andre. Og det som ble sagt, og det var sikkert oppriktig ment, var at nå må dere støtte Menighetsfakultetet - for det er en institusjon som vil stå på Guds ord. Altså, på bakgrunn av det som har vært sagt gjennom tidene har mange testamentert sin formue, mange gamle menn og kvinner har i tro til Gud gitt sin formue til Menighetsfakultetet. Jeg vil i dag karakterisere det som juks og bedrag, at et fakultet som har fått penger på den måten, ikke kan rydde skikkelig opp i en sånn sak som for eksempel denne Henriksen-saken. Det kommer vel av at allerede Hallesby, som var en stor åndshøvding og gjorde veldig mye godt, at allerede han hadde et feilaktig skriftsyn. For han hadde ikke et verbalinspirasjonssyn.

Som ung student ved Norges landbrukshøyskole, lånte jeg Hallesbys troslære. For jeg ville lese og lære av denne store høvdingen. Hvor skuffet jeg ble da jeg oppdaget at han regnet ikke regnet hele Bibelen som Guds ord! Og Odland, som vel var den som stiftet Menighetsfakultetet, han skal visstnok ha telegrafert en gang: ”Husk at det er feil i Bibelen!” Sånne holdninger er farlige. Og dette vet ikke folk, for kristne mennesker - selv om de er kristne - så er heller ikke de alltid ærlige. (Rom. 3,4.) Noen lyver kanskje uten å være klar over det selv. Forkynnelsen er ikke alltid sannferdig. Det er ikke alltid at ting sies ut sånn som de er. Derfor skal vi prøve alt på Guds ord! (Ap. gj. 17,11.) Mange i Norge har gjennom tidene gitt inntrykk av å være Bibeltro, har kalt Bibelen for Guds ord, men de har ikke ment det helt ut. Det er riktig at ikke Bibelen uttaler seg om alle ting, men alt det som Bibelen uttaler seg om, det har den rett i - det er sannhet.

Så står det da at: ”Om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, for at Gud må æres i alle ting, ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.” Om noen tjener i menigheten. Det er mange slags tjenester, men de skal alle tjene i menigheten. Det er viktig. Men denne tjenesten, den skal være som av den kraft Gud gir. Vi kan ikke tjene i egen kraft, vi skal tjene som av den kraft Gud gir. Det er kjærligheten som bør være drivkraften der også, og det er den hvis vi har fått se at Han har elsket oss, - slik at vi elsker Ham på grunn av det. Vi mennesker har så lett for å være opptatt av ære. Jeg husker en gang Billy Graham hadde en møteserie, og det ble overført til en kinosal. Så hadde jeg fått med meg en slektning av meg. En mann som både hadde gått på fylla og var skilt. Jeg hadde omsider fått overtalt ham til å være med på et Billy Graham-møte, og tenkte: nå endelig kan han kanskje få høre en kraftig forkynnelse, og det kan skje noe med mannen! Han satt ved siden av meg. Men så var det dessverre det siste møtet. Og i det møtet skulle alle takkes, arrangøren og den og den skulle takkes. De drev på og takket der et kvarters tid eller noe sånt. Jeg satt og dunka litt i siden på slektningen min for å prøve å holde ham våken. Men han sovnet av all takken, og møtet gikk ham forbi!

Det er greit å takke, men med forstand! Jeg kom opp til Kautokeino i forbindelse med bispevigslingen, og hadde aldri møtt Olav Berg Lyngmo før. Jeg gikk bort og tok ham i hånden, og sa: Takk for at du står på! "Takk Gud", sa han kort. Et veldig fint svar! Jeg forsøker nå å praktisere det samme selv, ”Takk Gud!” Det er Han som har krav på æren. Vi mennesker vil gjerne ha ære, men: ”Ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.” - Ikke sant? Det må vi huske!


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

(Kristi Rognerud har skrevet av talen etter lydopptak. Manuskriptet er kontrollert og lett redigert av Ivar Kristianslund som også har føyd til hvor de fleste bibelsitatene er å finne.)