INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Desember 2004

Fredag, Desember 31, 2004

NYTTÅRSAFTEN: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Luk 13, 6-9:
6 Han sa denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
[Jes 5: 1 ff. Hos 9: 10. Matt 21: 19.]
7 Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden?
[3: 9. Matt 3: 10. 7: 19.]
8 Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det.
[Rom 8: 34. Heb 7: 25.]
9 Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.
[Jer 12: 17.]

LESETEKST, Sal 103, 1-12:
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!
[104: 1, 35.]
2 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.
4 Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.
[48: 15. 49: 16. 68: 21.]
5 Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
[107: 9. 145: 16. Job 33: 25. Jes 40: 31. 58: 11.]
6 Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.
[10: 18. 68: 6. 99: 4. 146: 7.]
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
[86: 5, 15. 145: 8, 9. 2M 34: 6, 7.]
9 Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig.
[30: 6. Jes 57: 16. Jer 3: 5, 12. Mika 7: 18.]
10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.
11 For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
[36: 6. 57: 11.]
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

LESETEKST, 1 Joh 1, 5-7:
5 Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.
[Joh 8: 12. 1TIM 6: 16. Jak 1: 17.]
6 Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.
[2: 4. Joh 3: 21. 8: 12.]
7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
[Ef 5: 8. Heb 9: 14. 1PET 1: 2. Åp 1: 5. 7: 14.]


Torsdag, Desember 30, 2004

EN SKAMMELIG RETTSSAK - Av Ivar Kristianslund
EN SKAMMELIG RETTSSAK
Urettferdig, uforskammet, uintelligent og ulogisk - en skam for norsk rettsvesen

Kristendomsforfølgelse satt i gang av norske biskoper og ført videre av Kristelig Folkeparti

Vi sikter til avskjedssaken mot sokneprestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen som begynner i Alta herredsrett den 15. november 1999.

Hva galt har de to sokneprestene gjort?

Svar: De har ikke gjort noe galt i det hele tatt!! Tvert imot har de til punkt og prikke gjort det som de har plikt til som prester i Den norske kirke. Når en teologisk kandidat blir ordinert til prest i Den norske kirke, må han avlegge et ordinasjonsløfte. Løftet går først og fremst ut på at han skal være tro mot Bibelen og kirkens bekjennelsesskrifter. Nå lærer Bibelen oss at kristne mennesker ikke skal lyve eller bryte sine løfter. Derfor føler de to prestene seg naturlig nok bundet av ordinasjonsløftet. Biskopen til de to prestene heter Ola Steinholt. Han er en vranglærer som tydeligvis ikke føler seg bundet av Bibelen eller ordinasjonsløftet som han har avgitt.

Hva dreier konflikten seg om?

Svar: Biskop Steinholt mener det er helt i orden at kristne mennesker lever i homoseksuelt samliv. Han mener nå til og med at slike mennesker kan bli prester og biskoper i Den norske kirke. Siden biskopen står fast på sitt standpunkt også etter at han er blitt snakket til rette, har de to sokneprestene gjort det som bekjennelsesskriftet Augustana, artikkel 28 foreskriver, de har brutt det åndelige fellesskapet med biskopen. I hans sted har de valgt den bibeltro kollegaen Børre Knudsen til sin biskop. Men det er verdt å merke seg at de ikke har brutt det administrative samarbeidet med Steinholt. De respekterer altså Steinholt som sin biskop på det rent administrative plan. Steinholt vil at de to sokneprestene skal bryte med sitt ordinasjonsløfte og med Bibelen og anerkjenne ham som biskop. Men de to sokneprestene er ærlige og tro Guds tjenere som holder seg til sannheten uansett hvilke konsekvenser det vil få. Derfor har vranglæreren Steinholt tatt initiativ til at det reises avskjedssak mot dem.

Hva sier Bibelen om homseksuelt samliv?

Svar: Bibelen er helt klar og skarp i denne saken. Den stempler homoseksuelt samliv som en forferdelig synd. Denne synd fører til evig fortapelse for den som ikke omvender seg, tror på Jesu Kristi forsoningsverk, blir født på nytt og tar avstand fra sitt tidligere liv. Bibelen gir beskrivelser av hele byer hvor hele befolkningen var besatt av denne driften slik at man gikk til vold for å få tilfredsstilt sine lyster. Det er tydelig at denne unormale må være "født slik". Les i 1. Mos. kap 18-19 om hvorledes Gud måtte ødelegge byene Sodoma og Gomorra. Les også i Dommernes bok, kapittel 19 og de følgende kapitler om hvorledes Gud lot det gå med byen Gibea. I alle disse tre byene hadde homoseksualiteten tatt fullstendig overhånd. Nedenfor siterer vi en rekke andre bibelsteder. 3. Mos. 18,22: "Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom." 3. Mos. 20,13: "Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!" [Dødsstraff i Den gamle pakt tilsvarer kirketukt i Den nye.] Rom. 1,25-27: "De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen framfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse." 1. Kor. 6,9-10: "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike." 1.Tim. 1,9-11: "En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære – etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd."

Hvem er det som i særlig grad kan lastes i denne saken?

Svar: (1) Biskop Ola Steinholt. Han har brutt sitt ordinasjonsløfte, lagt opp til at mennesker skal forføres til å ende i fortapelsen, gjort en grov urett mot de to sokneprestene og har gjort opprør mot Den levende Gud. Dessuten har han forført andre til å være med på disse ugjerningene. (2) De øvrige som var biskoper da saken ble tatt opp, med unntak av biskop Odd Bondevik. Disse biskopene er medskyldige i Steinholts synder. Dessuten har de vist en utrolig feighet og udugelighet som biskoper. (3) Kirkeminister Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti. Til tross for grundige advarsler har han latt seg narre til å være med på denne ugjerningen. (4) Statsminister Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti. I kraft av sin stilling har han hovedansvaret. Han har spilt en spesielt ynkelig rolle tatt i betraktning at han selv er ordinert prest i Den norske kirke og bør vite hvor dramatisk saken er. (5) De andre statsrådene som godkjente denne skjendselsgjerningen. (6) Kristelig Folkeparti som forfører folket ved å kalle seg et kristelig parti til tross for at de opptrer som en antikrist i denne saken. Kong Harald personlig. Han er blitt advart og burde satt foten ned i denne krisesituasjonen for Det norske folk. Vi minnes med glede og takknemlighet kong Håkon som i en krisesituasjon for Norge – da statsledelsen svek landet – sa Nei!

Hva er det som står på spill?

Svar: Spørsmålet er om Den norske kirke skal være en kristen kirke som står til tjeneste for kirkens sanne Herre som er den oppstandne Jesus Kristus, Guds og Marias Sønn. Eller om Den norske kirke skal være en skjøgekirke som forfører folket så de står i fare for å ende opp i fortapelsen. Skal Den norske kirke bygge på apostlenes og profetenes grunnvoll slik at den kan bli til evig velsignelse for folket? Eller skal den bygge på Djevelens lærdommer slik at den blir til evig forbannelse for folket. Det er intet mindre enn dette som står på spill. Det norske folk er stilt på valg. 1. Kong.18,21: "Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord."

Hva sier Grunnloven?

Svar: Vi kan for eksempel anføre følgende paragrafer:

Grunnlovens § 2: "Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsutøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme." Kommentar: Den evangelisk-lutherske religion er definert ved Bibelen og bekjennelsesskriftene. Vi har dokumentert ovenfor hva det innebærer.

Grunnlovens § 4: "Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne." Kommentar: Her ser vi hvilket ansvar som pålegges Kongen og regjeringen.

Grunnlovens § 9: "Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regjeringen, aflegger han for Storthinget følgende Ed: "Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriket Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!" Kommentar: Her ser vi igjen hvilket ansvar som Grunnloven pålegger Kongen personlig og regjeringen, og at Gud betraktes som en levende realitet.

Grunnlovens § 12: "...Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. ..." Kommentar: Grunnloven legger opp til at kristendommens stilling i Norge ikke skal undergraves. Eidsvollsmennene visste at enhver levedyktig stat må ha et moralsk fundament, og at kristendommen er det beste fundament fordi den ikke er menneskeverk, men bygger på Guddommelig åpenbaring som har gitt seg til kjenne i historiske fakta som for eksempel Jesu oppstandelse.

Grunnlovens § 16: "Kongen ... paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer." Kommentar: Dette er en av de viktigste paragrafer i vår sammenheng. Den viser at Kongen og regjeringen har plikt til å avsette Steinholt dersom han ikke lar seg snakke til rette. Formelt sett er det også langt enklere å avsette Steinholt enn å avsette sokneprestene. (Se § 22.)

Grunnlovens § 27: "... Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken." Kommentar: Vi ser igjen at det legges opp til at Statskirkens trosgrunnlag ikke skal undergraves. Bibelen gjør det tindrende klart på mange steder at kristendom ikke er noe som kan forandres etter menneskers smak. Kristendom har Guddommelig åpenbaring som sitt fundament.

Grunnlovens § 44: "Den Prins, som i de udi § 41 anførte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Storthinget skriftlig aflægge følgende Ed: "Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med Konstitusjonen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende". Kommentar: Grunnloven regner med at Gud er en levende person som det er all grunn til å ta hensyn til.

Grunnlovens § 100: "Trykkefrihet bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift, af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbare har enten selv vist, eller tilskyndet Andre til, Ulydighed mod Lovene, Ringeakt mod Religionen, Sædelighed eller de konstitutionelle magter, ..." Kommentar: Å bifalle homoseksualitet i kirken er i høyeste grad å vise ringeakt for religionen og sedelighet.

Grunnlovens § 112: "Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriket Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget … Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, ..." At kristendommen skal være statens offentlige religion må i høyeste grad sies å ha med konstitusjonens prinsipper og ånd å gjøre. Det er derfor klart at kristendommen alltid skal være statens offentlige religion. Og kristendommen er i seg selv prinsippielt uforanderlig.

Hva burde ha vært gjort?

Svar: Biskop Steinholt burde ha blitt rettledet og advart av sine bispekolleger og av de politiske myndigheter, spesielt av kirkeministeren, statsministeren og Kongen. Dersom han fortsatt hadde stått på sitt, burde han ha blitt avsatt. Alminnelig redelighet tilsier også at han selv burde ha tatt avskjed når han ikke er enig i den lære som kirken har stått for gjennom hele sin historie i tusenvis av år. Kirkeminister Lilletun burde ha nektet å etterkomme biskopenes anmodning om å avsette de to sokneprestene. Statsminister Bondevik burde ha stoppet saken da den kom til ham. Kong Harald som er Den norske kirkes øverste menneskelige overhode burde ha stanset hele avskjedssaken som er klart grunnlovsstridig. De to sokneprestene burde ha fått en utmerkelse av Kongen for sin troskap i en meget vanskelig situasjon. Avskjedssaken er et skrekkeksempel på hvorledes forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke bør være. Dette er en skam for Norge og kan sammenliknes med overgrepene mot Hans Nielsen Hauge. Samtlige av de nevnte geistlige og politikere som har engasjert seg i denne saken på Steinholts side har diskvalifisert seg selv for sine stillinger. Dersom det noen gang blir skrevet en saklig og objektiv historie, vil alle de nevnte, biskop Steinholt m. fl. komme til å bli beskrevet som noen humanistiske og opportunistiske nikkedukker. Det er en skandale at denne saken er blitt tatt opp.

Et tragikomisk kirkestyre og rettsvesen

"Biskop" Rosemarie Køhn og "prest" Siri Sunde er på linje med Steinholt i synet på homoseksuelt samliv. Eller kanskje vi kan si at de går enda lenger i vranglære enn han gjør. Rosemarie Køhn har også flere andre avvik fra den rette lære, for eksempel når det gjelder seksuelt samliv mellom heterofile utenom ekteskapet. I tillegg har de to kvinnene brutt kirkens ordninger til de grader at det sikkert er vanskelig å finne noe som kan måle seg med dette. Videre har de brutt løfter som de selv frivillig har avlagt på en så grov måte at dersom noe liknende hadde skjedd for eksempel i forretningslivet, ville de to ha blitt karakterisert som erkekjeltringer. Det er blitt samlet inn nærmere 6000 underskrifter med krav om at de to må bli avsatt fra sine stillinger. Men ingen ting er skjedd. På denne bakgrunn må det karakteres som en tragikomedie at rettssaken mot de to sokneprestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen ikke blir stanset. Hva skal folk tro om norsk rettsvesen etter dette? Tenkende mennesker, uansett syn på den aktuelle saken vil miste all respekt for kirkestyre, statsstyre og dommere dersom ikke de to prestene blir blankt frifunnet. Påstanden om at Norge er den siste Sovjetstaten er kanskje ikke så feilaktig likevel? Tabloidpressen og massemedia tar opp mange slags saker som kan synes ganske uvesentlige. Hvorfor tar de ikke opp forfølgelsen av disse to hedersmennene og den belastningen dette er for deres familier? Er saklighet og objektivitet kun tomme ord i Norge?

Noen vanlige misforståelser

Det sies ofte at de homoseksuelle er skapt slik. Dette er vrøvl. I 1. Mos. 1,27-28 leser vi: "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, …" Homoseksualitet er ganske enkelt et resultat av syndefallet.

En annen påstand er at kirken stenger de homoseksuelle ute. Det er helt feil. De homoseksuelle er i likhet med alle oss andre syndere velkommen i kirken. Men dersom de velger å praktisere sin homoseksualitet, vil livet deres bli fordømt. På samme måte som heteroseksuelle også vil bli fordømt dersom de insisterer på å leve i hor med kirkens velsignelse.

Det sies også at vi må vise kjærlighet mot de homoseksuelle. Det er riktig. Men sann kjærlighet tilsier at vi advarer dem mot deres synd slik at de ikke går evig fortapt.

De som støtter Steinholt vet ganske enkelt ikke hva en kristen kirke er for noe. De ser ut til å tro at en kirke er en sammenslutning hvor man blir enige om noen leveregler som man finner hensiktsmessige. Men en sann kirke er noe helt annet. I en sann kirke er det Jesus Kristus som er ubestridelig Herre. Og hans vilje har han gitt oss i sitt hellige og ufeilbarlige Ord som er Bibelen.

Det sies ofte at Lilletun har gått flere mil med de to prestene for å finne en løsning. Sannheten er at ingen av de to sokneprestene har noen gang fått møte Lilletun eller veksle tre ord med ham.

Det sies også at Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen har fått tilbud om alternativt tilsyn. Det er også en løgn som er satt ut av ledende folk i KrF uten at de har tatt det tilbake når de er blitt korrigert. Sannheten er at de to sokneprestene til slutt fikk muntlig tilbud om permanent "biskopelig" tilsyn fra domprosten som man sa hadde samme syn som de to sokneprestene. Et slikt alternativt tilsyn finnes det ikke hjemmel for i Dnk’s ordninger. Men når ikke domprosten selv frasier seg Steinholts tilsyn så har han selvsagt derved bevist at han ikke har samme syn som sokneprestene. Dessuten, for å ta et bilde: Dersom man under krigen ikke ville stå under Quislings kommando og man fikk tilbud om å stå under kommando av en nazist på lavere nivå, så ville man selvsagt fortsatt stå under Quislings kommando dersom man godtok tilbudet.

Det er en misforståelse å tro at Stortinget har hjemmel for å påvirke kirkens lære. Når Stortinget forsøker på dette, er det ren maktmisbruk.

Noen unnskylder Lilletuns, Bondeviks og kong Haralds utskeielser med at staten ikke kan ha makt over kirken. Det høres fromt ut når man sier det på denne måten, men da bør man også avskaffe statskirkesystemet. Vårt system forutsetter at kongen bekjenner seg til statens offentlige religion og fører øverste tilsyn med at kirken holder seg til den rette lære (Grunnlovens § 4 og 16). Dersom kongen har en annen tro, forutsettes det at han overlater kongeverdigheten til en annen. Hvis kongen gjør jobben sin, er det mulighet for at statskirkesystemet kan fungere tilfredsstillende. Det er bare den katolske kirke som har paver. I følge protestantisk teologi kan en legman i prinsippet vurdere om læren er rett. Dersom kongen leser Bibelen, kan han i hvert fall ikke være i tvil om at Steinholts lære er vranglære.

Det er helt feilaktig å hevde at statskirkeordningen legitimerer at kirken skal være en avdeling under staten som staten kan skjalte og valte med etter sitt eget forgodtbefinnende. Etter sin intensjon har kirken alltid vært og skal alltid være et trossamfunn. Den statskirken vi fikk ved reformasjonen kan på en måte sies å være en "personalunion". Kongen ble på det menneskelige plan øverste leder for både kirken og staten. Det forutsettes da at kongen er en troende person som er lojal mot kirkens læregrunnlag. Når kongen lar kirken seile sin egen sjø og lar kirken ledes av vranglærere og/eller den verdslige stat, har han forsømt kirken. Kirken må da skilles fra staten og få en ledelse som respekterer Bibelen.

De homoseksuelle som vil praktisere sin homoseksualitet har ingen ting å furte for. Hvorfor skal en liten pressgruppe forandre den lære som kirkens Herre har gitt sin kirke fra begynnelsen? Hvorfor kan de ikke heller danne sin egen kirke og la Den norske kirke være i fred? Det er jo religionsfrihet i Norge!


Dagens bibelord
Luk 1, 46-56:
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
[1Sam 2: 1-10.]
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
[Sal 35: 9. Hab 3: 18.]
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
[1Sam 1: 11.]
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
[Sal 71: 19. 111: 9.]
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
[2M 20: 6. Sal 103: 17.]
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker.
[2SAM 22: 28. Sal 68: 2. Jes 52: 10.]
52 Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små.
[1SAM 2: 7, 8. Job 5: 11. 12: 19. Sal 107: 40, 41. 113: 7. 147: 6.]
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
[1SAM 2: 5. Sal 34: 10, 11. 107: 9.]
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn,
55 - slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
[1M 17: 7, 19. Sal 98: 3. Jes 41: 8, 9. Gal 3: 16.]
56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.


Onsdag, Desember 29, 2004

Dagens bibelord
Luk 1, 39-45:
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45 Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.


Tirsdag, Desember 28, 2004

Jordskjelv i Asia - Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no
India, Bangladesh, Thailand, Indonesia, Maldivene m.fl. ble rammet av jordskjelv som utløste flere flodbølger av stor styrke. Når dette skrives er over 15 000 mennesker funnet omkommet, grunnet naturkatastrofen. Det er forferdelige lidelser og det må bees om at det midt i sorg og ulykke – at ulykken kan vendes til noe godt og at mennesker som er rammet må få et godt møte med det tre ganger Hellige Gud.

Kan årsakene til en slik naturkatastrofe forklares? Spekulasjoner er svært lite fruktsommelige i så måte, men vi vet at jorden – etter syndefallet i Edens have – ble lagt under forgjengelighet – og at det en dag skal skapes en ny himmel og en ny jord der død og pine ikke mer er. Inntil da lever vi på denne jord.

Videre, vil flere huske de bibelske fortellinger om bl.a. Sodoma og Gomorra, der syndemålet var fullt. Det kan være at det er en parallell fra slike historiske hendelser over til de ødeleggelser vi er vitne til nå – for det er kjent at bl.a. i Pukhet er syndemålet god oppfylt med hor etc. En tidligere reisende til Thailand fortalte meg at de søkte ut av dette området for å finne bedre steder som ikke var fylt opp av umoral, men måtte bare se i øynene at hvor de kom dukket dette opp i større eller mindre grad.

Jeg kjenner ikke til hvordan tilstanden er i de rammede områdene i India, Sri Lanka m.fl., men er redd for at det ikke står bra til i disse områder heller som i stor grad dyrker skapningen fremfor Skaperen.

Det alvorlige for oss ”her på berget”, er at vi kan være i en nøyaktig samme posisjon i forhold til hva vi har foran oss. Norge er altså på vei inn i en ikke ulik situasjon der syndemålet fylles dag for dag. Vi tolererer homofil livsstil som Gud i Romerbrevet kapittel 1 sier er synd og fører ødelagt livsstil og ofte helse og en død for evigheten. I Norge sanksjoneres denne synd som en statssynd helt opp til kongens bord, velsignet ev en teolog!

Vi kjenner til våre oljeinnstalasjoner som daglig pumper opp ”havets gull” og der i gjennom senker trykket i sedimentasjonslagene og øker risikoen for kollaps av sjøbunnen og risiko for flodbølger? Det skrives ikke mye om det, men for ikke så mange årene siden var det ikke uvanlig å forlenge plattformbena fordi havbunnen sank, i dag sier enkelte at man behersker disse problemene.

Det er også slik at når det gjelder olje og gass har både Tyskland og Frankrike og for så vidt hele EU utrykkelig gitt uttrykk for at de ønsker større innflytelse på norske forekomster, men vi har ikke villet det. Vi kjenner disse lands historier litt for godt til at vi heretter sover veldig godt om natten om de skulle vurdere det slik, at de er helt avhengige av disse forekomster. Ingen konklusjoner legges av meg, men det nevnes.

I Russland har akkurat Putin igjen strammet tøylene slik at landets 89 guvernører som før ble valgt gjennom dirkete valg når pekes ut av Putin selv. Dette sammen med at Putin har satt god fart på våpen opprustningen og år for år legger til nye fartøyer og annet utstyr til sin arme. Svenske Russland kjennere liker ikke det de ser! I Norge er vi ikke så engstelige – selv om vi har de isfrie havnene Russland er avhengige av om de må spre sin Kola base pga at de blir kraftig innblandet i Midt-Østen og evnt. Europa.

Du kan selv lese over at Norges syndemål ikke er i en god forfatning, og det kan være det samme syndemål som nå var fullt i de områdene som nå ble rammet av flodbølger.

Gud er en nådig Gud og derfor har vi i Norge fremdeles en mulighet til å innrømme for Gud vår tilstand og be ham om tilgivelse og få starte på nytt, men det er ikke sikkert at vi får mye tid? Gud tillater allikevel ikke at vi mennesker krenker han, men Han alene vet hvor langt vi får gå.

OVERSIKT OVER JORDSKORPENS PLATE INNDELING:
(For å se dette kartet må du gå inn på www.kommentar-avisa.no, da vi ikke har teknisk utstyr til å gjengi dette. Tilføyelse av Ivar Kristianslund.)

Som vi ser er det slike ”plate soner” jevnt fordelt over hele verden. Mellom Norge og Grønland går det også en, nemlig mellom den Nord amerikanske- og den eurasiske plate. Vi kjenner også til ”Oslo-feltet” som for få tusen år siden var svært jordsjelvutsatt.


Dagens bibelord
Matt 2, 13-18:
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
[1: 20.]
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt.
15 Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
[Hos 11: 1.]
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
[v. 7.]
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
[Jer 31: 15.]


Mandag, Desember 27, 2004

KLIPP FRA www.answersingenesis.org: Swift swallow selection
Swift swallow selection
Tail feathers set evolutionary hearts aflutter

by Carl Wieland, AiG–Australia

December 18, 2004

“A case of dramatic evolution”, crowed the heading of the article by New York Times columnist Carl Zimmer.1 The item concerned what he said was “one of the biggest evolutionary shifts ever documented in a living population of wild animals.”

So what caused all the flap? The Journal of Evolutionary Biology was about to publish some 20 years of research by European scientists on barn swallows. The males have two outer feathers on their tail, and these had become gradually longer, by 10%—about 11 mm (1/2 inch)—on average. The length of the central tail feathers had not changed in those two decades.

The researchers say that evidence suggests that female swallows are attracted by the display of the outer tail feathers, not the others. So this may be a case of sexual selection. If females prefer males with more of the genes for longer outer tail feathers, then those genes will have a greater chance of predominating in the population. So on average, tails will become longer over time.

Sweet limits
After Darwin’s book was published, sugar beet farmers in France started to enthusiastically apply selection to increase the sugar content of their crop. But once all the “high-sugar” genes had been selected into one line (crowding out others in the process) the sugar content reached a limit which has never been surpassed since. The reason that all selection endeavours or observations tend to similarly reach a limit is because gene pools only have a certain amount of information for any particular trait. And there is no creative evolutionary process happening today (see main text). It is conceivable that mutational damage might cause loss of a control gene, thus transcending the limit for, e.g., sugar production, but that, too, would be a loss of information.

However, that will normally only be the case if there are already long-tail-feather genes in a population—sexual selection, like natural selection, can select only from what is already there.2 The same principle is illustrated for fur length in bears—see How information is lost when creatures adapt to their environment. And it will soon reach a limit, as selection of any sort always does—see the box, right.

We have pointed out over and over that natural selection (an obvious fact that was first described by creationist Edward Blyth—see Darwin’s illegitimate brainchild) creates nothing new; it just “chooses” from whatever is already on offer (see Muddy waters: Clarifying the confusion about natural selection and The evolution train’s a-comin’ (Sorry, a-goin’—in the wrong direction)). Those genes which don’t survive to the next generation (whether from the death of the unfit in classic natural selection or from being rejected by “breeder’s choice” in artificial selection, or ignored by “mate choice” in sexual selection) are effectively being culled.

That is, selection can get rid of genetic information, but it can’t create any. And since the whole essence of goo-to-you evolution is a massive net increase of information over time, that means that simply watching selection in action does not demonstrate “evolution” in action, no matter how much evolutionists may attempt to “beat up” the story.

It would be more impressive for evolutionary storytelling if it could be shown in this case that mutations (inherited mistakes, ultimately the only possible source for new information in the evolutionist’s toolbox) had introduced new genetic information coding for longer feathers. But mutations are virtually always downhill, i.e., a loss of information, including the rare beneficial mutations (see Beetle bloopers: Even a defect can be an advantage sometimes). And there is no suggestion in this research of mutations being involved at all, nor is there any reason to think that anything other than simple selection from existing genes is involved.

Interestingly, the Zimmer article makes reference to similar observations (which we have written about) concerning changing beak lengths of Galápagos finches under the selection pressure of varying rainfall. That got evolutionists excited, too, but in that case also there was no evidence of mutations or any other source of new information. And, not surprisingly, when the rainfall changed to its previous pattern, the beak lengths shifted back again too. Such shifting back and forth around a mean under selection pressure is to be expected from simple genetics. But, like the swallow tale, it is hardly anything to get excited about in terms of demonstrating how microbes allegedly turned into microbiologists.

In fact, if anything, it is creationists who should be excited about the speed of such changes. In the Creation/Fall/Flood/Dispersion model of earth history, some very substantial changes have happened in what, to evolutionists, is an ultra-short time. The various beak lengths on the Galápagos have indeed come from a single ancestral population, as Darwin envisaged (but not the old-earth compromisers of Darwin’s day, who believed God had created all species in their current spot, ignoring the Flood). Selection would have had a great deal to do with this sort of adaptive radiation, and also the diversification of many of the kinds on the Ark into a greater number of descendant species. Only it would have had to happen in centuries, not tens of thousands of years.

So despite evolutionists (who are in any case often ignorant of what informed creationists are claiming) wanting to rub our noses in this “tale of two feathers”, the shoe is on the other foot. It is, as always (see Speedy species surprise), delightful whenever evolutionists report changes under selection happening over a timeframe which, to them, is surprisingly rapid. Keep the observations coming, guys. From where we stand, the faster the changes, the better.

References and notes
International Herald Tribune, December 2, 2004, . Return to text.
A mutational defect could conceivably damage control genes such that the feathers grow longer than their “genetic limit”, though this would still involve a loss of information and be a “downhill” change. An extreme case of this is the feather duster mutation in budgies. Return to text.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/1218swallows.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


Dagens bibelord - Apostelen Johannes' dag
Joh 21, 19-25:
19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg meg!
20 Da Peter snudde seg, så han at den disippel som Jesus elsket, fulgte med, - han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst, og sa: Herre, hvem er det som forråder deg?
[13: 23-25.]
21 Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham?
22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!
23 Derfor kom det ordet ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke! Men Jesus hadde ikke sagt til ham at han ikke skulle dø. Men han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?
24 Det er den disippel som vitner om dette og har skrevet dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.
[15: 27. 19: 35.]
25 Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.


Søndag, Desember 26, 2004

2. JULEDAG - Stefanusdagen: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Matt 10, 17-22:
17 Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.
[24: 9. Joh 16: 2.]
18 Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.
19 Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
[Luk 12: 11 ff.]
20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere.
[2M 4: 12. Joh 15: 26. Apg 4: 8.]
21 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.
[10: 35. Luk 12: 53. 21: 16 ff.]
22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
[24: 9-13. Åp 2: 10.]

LESETEKST, Jer 1, 17-19:
17 Men du skal binde opp om deg og stå opp og tale til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem!
18 Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot hele landet - mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet.
[15: 20. Esek 3: 8, 9.]
19 De skal kjempe mot deg, men ikke få overhånd over deg. For jeg er med deg, sier Herren. Jeg vil redde deg.

LESETEKST, Apg 6, 8-15:
8 Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket.
[2: 43. 5: 12. Joh 4: 48.]
9 Da stod det fram noen av den synagogen som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og noen av dem som var fra Kilikia og Asia, og de gav seg i ordskifte med Stefanus.
10 Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som han talte med.
[v. 3. Jes 54: 17. Luk 21: 15. 1KOR 4: 20.]
11 De avtalte da i hemmelighet med noen menn at de skulle si: Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og mot Gud.
12 Slik hisset de opp både folket og de eldste og de skriftlærde. De gikk fram og grep ham og førte ham for Rådet.
13 Der stilte de fram falske vitner som sa: Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige sted og mot loven.
[Ord 14: 5. Jer 26: 11. Matt 24: 15. Mark 14: 56.]
14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.
[Matt 26: 61.]
15 Alle som satt i Rådet, stirret på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.


Lørdag, Desember 25, 2004

1. JULEDAG: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST
Joh 1, 1-5
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
[10: 30. 17: 5. 1M 1: 1. 1JOH 1: 1, 2. 5: 20. Åp 19: 13.]
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
[Ord 8: 22 ff.]
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
[1: 10. Sal 33: 6. 1KOR 8: 6. Kol 1: 16. Heb 1: 2, 10.]
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
[5: 26. 1JOH 5: 11]
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
[3: 19. 8: 12. 9: 5. 12: 46.]
Joh 1, 9-14:
9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
[8: 12. Matt 4: 16. 1JOH 2: 8.]
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
[5: 43.]
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
[Rom 8: 15 ff. Gal 3: 26. Ef 1: 5. 2PET 1: 3. 1JOH 3: 1.]
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
[3: 5, 6. Jak 1: 18. 1PET 1: 23.]
14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
[2M 34: 6. Jes 40: 5. 60: 1. Luk 1: 32. 9: 32. Kol 1: 19. 2: 9. 2PET 1: 16, 17.]

LESETEKST,
Jes 9, 2-3:
2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
[42: 6. 60: 1. Luk 1: 79.]
3 Det folk som du før ikke gav stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.
Jes 9, 6-7:
6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
[1M 49: 10. Dom 13: 18. Mika 5: 4. Sak 9: 10. Luk 1: 31. 2: 7, 11. Joh 3: 16. Rom 8: 32. Ef 2: 14 ff.]
7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
[37: 32. 2KONG 19: 31. Sal 8: 7. 72: 5, 7 ff. Dan 7: 14. Luk 1: 32. 1KOR 15: 27.] [26: 15. 35: 10. 65: 18. Sal 119: 162.]

LESETEKST, Hebr 1, 1-5:
1 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene,
[4M 12: 6, 8. Luk 1: 70. Gal 4: 4. 1PET 1: 20.]
2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.
[Matt 21: 38. Joh 1: 3. Rom 11: 36. 1KOR 8: 6. Kol 1: 16.]
3 Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
[v. 13. 8: 1. 10: 12. Sal 110: 1. Joh 14: 9. 2KOR 4: 4. Kol 1: 15, 17.]
4 Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem.
[Ef 1: 21. Fil 2: 9, 10.]
5 For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! - og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg?
[2Sam 7: 14. 1KRØN 17: 13. Sal 2: 7. Apg 13: 33.]


FRELSEREN ER FØDT - OG HAN KOMMER IGJEN!
Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.


VI ØNSKER ALLE VÅRE LESERE EN VELSIGNET JULEHELG OG ET GODT NYTT ÅR MED JESUS KRISTUS I SENTRUM!
En spesiell hilen til alle som er eller vil bli medlemmer av Kristen Framtid. Det er et skrikende behov for et politisk parti som betrakter hele Bibelen som Guds sanne og ufeilbarlige ord. Og som vil ta den fulle konsekvensen av dette, uansett konsekvenser.
Ivar Kristianslund
Formann


Torsdag, Desember 23, 2004

Dagens bibelord
Hebr 11, 8-16:
8 Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
[1M 12: 1, 4. 15: 7. Apg 7: 2-4.]
9 Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte.
[1M 14: 13. 17: 8. 23: 4. 26: 3. Apg 7: 5.]
10 For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
[12: 22. 13: 14. Åp 21: 2, 10, 14, 19.]
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.
[10: 23. 1M 17: 19. 21: 2. Rom 4: 19.]
12 Derfor kom det også fra én - og det fra en utlevd - en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles.
[1M 15: 5. 18: 11. 22: 17. Jes 51: 2. Rom 4: 19.]
13 I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
[1M 23: 4. 47: 9. 1KRØN 29: 15. Sal 39: 13. Joh 8: 56. 1PET 2: 11.]
14 For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland.
15 Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake.
16 Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad ferdig til dem.
[2: 11. 11: 10. 2M 3: 6. Fil 3: 20. Åp 21: 2.]


Onsdag, Desember 22, 2004

Flaut, herr utenriksminister? - Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no
Flaut, herr utenriksminister?

Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no

Akersgata har funnet ut at statsminister Bondevik og ambassadør Vollebek (USA) skulle være med på noen bønnemøter i USA. Dette blir fremstilt som en hemmelig forening – hvorpå utenriksministeren kaller Vollebekk inn på teppet – tydeligvis uten nærmere undersøkelser.
Etter det jeg har brakt i erfaring dreier dette seg om bønnefrokostene som i sin tid ble startet opp av nordmannen Abraham Vereide. ”Utvandraren frå Norge som samla leiarar i Amerika og i andre land til frukost med Bibel og bøn” skriv forsiden om han i boken utgitt på Lunde forlag i 2001. GAMLE MISJONSKVINNER HER I DALEN KJENNER VEL TIL DETTE, MEN ALTSÅ IKKE AKERSGATA OG UTENRIKSDEPARTEMENTET I ET AVKRISTNET OSLO OG HØYRE? For dette miljøet må det være direkte pinlig – om de lenger kjenner slike opplevelser. USA er altså noe helt annet enn Norge og regner med Vestens kulturelle fundament - Israels Gud – også i den politiske hverdag med Bibel og bønn. Noe ikke minst siste valg derover viser, valget som politiker- og media-Norge med forskrekkelse må registrere at de nok en gang tapte. Overskriften i den hærværende var: ”Hvorledes kunne dette skje” med tydelig angst og overraskelse.

På den andre siden kunne man kanskje rette søkelyset mot Pettersen selv og hans etter hvert våpendragere på venstresida: Stoltenberg. Hvorfor møter Pettersen opp i den høyst lukkede og antagelig globakonspiratoriske Bildenberggruppen hvor samfunnstopper fra hele verden snakker sammen? Hvorfor setter ikke media søkelyset på dette? Tør de ikke eller vil de ikke? Og hvorfor? Hvorfor setter man ikke fokus på Ap. toppenes frammøte i Den sosialistiske internasjonalen – som vel også var medvirkende i den nå skadeskutte Osloavtalen i flg. Peres en av Israels toppolitikere gjennom mange år.? Hvorfor skal Norges ledelse menge seg med slike mer eller mindre lukkede foreninger uten at nasjonene og folkene får vite hva de snakker om og evt. beslutter. Vi merker jo snart daglig virkningen av ”trådtrekkingen” fra disse miljøene i den nasjonale - og etter hvert lokal politikk som plager nasjonalstaten og vår befolkning. Her er virkelig stoff å grave i – ikke minst i forhold til Grunnlovens §§ 1 og 2 m.fl.! Litteratur på universitetsnivå foreligger for den interesserte.


Klipp fra www.answersingenesis.org: Shenanigans recently uncovered in Grand Canyon book controversy
Shenanigans recently uncovered in Grand Canyon book controversy
by Mark Looy, AiG–USA

December 14, 2004

For almost a year, AiG has been following the efforts of leading evolutionists to ban the creationist photo-essay book Grand Canyon: A Different View from the bookstores at Grand Canyon National Park in Northern Arizona, USA.1 Some revealing information has recently come to light about the unseemly way the protest was launched (more about that in a moment).

The book’s appearance in a Grand Canyon National Park bookstore incurred the wrath of evolutionary zealots, including a letter from the presidents of seven leading science groups who launched a censorship effort almost a year ago. But their book-banning efforts backfired. Their opposition created such publicity (including a feature piece on The CBS Evening News with Dan Rather, ABC’s World News Tonight with Peter Jennings, National Public Radio and several newspaper reports ranging from Taiwan to Texas), that the publisher is now going to a fourth printing (total: 40,000 in print).

Tom Vail’s striking book (which features essays from four AiG staff and fourteen Ph.D. scientists) presents an alternative scientific and philosophical viewpoint that runs contrary to evolutionary dogma, which claims that the canyon was formed over millions of years by the Colorado River. We should add that the idea that the Canyon was actually carved out quickly and by a lot of water—the long-held creationist view—is now accepted by many evolutionary geologists who have studied the Canyon; however, the story still told at the Canyon is that it was formed over millions of years by erosion, i.e., from the slow carving action of the Colorado River.
Over the months, various newspapers have been quoting Park officials as saying that a final decision about whether the book will remain in Park stores is still to be made. For the moment, Grand Canyon: A Different View is on the shelves at Canyon bookstores, although it is found in the “inspirational” section, not the natural sciences area where it should belong. It just may be that because over 7,000 people wrote to the US National Park Service in Washington, D.C. to voice their opinions about the book, it remains an option for visitors to purchase at Grand Canyon National Park. (And its good sales may also have played a part in this—it is a top-ten seller in the Canyon bookstores.)

The weekly news magazine Time, with a guest commentary last month on its website, has kept the issue simmering. It was also a highly revealing piece, for it helped author Tom Vail uncover some “behind-the-scenes” shenanigans in the initial censorship effort.

It appears that the letter of protest co-signed by the presidents of the seven science groups, demanding that the book be removed, was a collaboration between one or more government officials and these “outside” science groups. While we don’t know who actually originated the letter, we do know that it was initially edited by at least one National Park Service employee (a division chief, no less!).


Interested in touring the Canyon and seeing for yourself how the best interpretation of the evidence points away from the evolutionary story of earth history … and to the Genesis account instead?

Join us next summer, along with controversial author Tom Vail, on one of our Grand Canyon rafting adventures. In fact, why not surprise someone (family member, your pastor, friend) this Christmas with the gift of a special vacation this summer?

Tom Vail’s attorney, Gary McCaleb, senior counsel of the Christian-based civil liberties group The Alliance Defense Fund, shares what he and Tom have discovered, in this email they sent to Time last month (by the way, three weeks later, neither Time nor the writer has responded). We post it here in its entirety:

From: Gary McCaleb
Sent: Tuesday, November 23, 2004 9:48 AM
To: letters@time.com
Cc: Greg Scott
Subject: Tom Vail--A Different View

RE: Faith Based Parks (Leon Jaroff, November 17, 2004)

Dear Mr. Jaroff:

I am Tom Vail’s attorney, defending him against the National Park Service’s ill-advised efforts to force a private concessionaire to remove his books from their stores. “Ill-advised” is most apt in this instance for at least two reasons.

First, documents that I obtained via a public records request revealed that the complaint letter purportedly generated by private scientists was a collaborative (and in my view, highly unethical) effort by senior National Park Service employees, who extensively edited the scientists’ “complaint” letter.

Amazingly, it appears that at least one official first helped to write the “complaint,” then volunteered to help the NPS respond to the “complaint” once it was received at their offices. Thus, if Mr. Ruch of the Public Employees for Environmental Responsibility (PEER) [Ed. quoted in the Time commentary as opposing the book] is to take umbrage and express indignation, perhaps it should be at government employees apparently using government salaries, equipment, and materials to collude with outside activists to advance a personal agenda.

Second, if geologists are unwilling to take a serious look at Vail’s interpretation of the evidence, perhaps they should look to their own sorry history in handling the “Great Scablands Debate.” It is a delightful chapter of natural science history, in which scientist J. Harlen Bretz [sic] proposed an unorthodox, catastrophic flood to explain how some 3,000 square miles of Washington state developed an unusual topography. He broached the theory in 1923, only to suffer decades of vile reproach from the scientific community. Why? Because as Stephen Jay Gould put it, the scientific community “held firm to the dogma that catastrophic causes must never be invoked so long as any gradualist alternative existed” (The Great Scablands Debate, Natural History, Aug/Sept. 1978).

It took the scientific establishment some 40 years before other research confirmed Bretz’ theory—leaving Bretz with a prestigious professional award, and the scientific community with a too-small dose of humility. Were I a geologist, I’d be inclined to ignore the theology of the matter and make certain that a “bystander” hasn’t seen something that I missed. Instead, these scientists have assumed the awkward (and often utterly wrong) role of would-be book-banners.

Similarly, PEER’s Mr. Ruch is far afield when he charges that the Bush administration “panders” to Christians, based upon the presence of a few small Scripture plaques near the Canyon’s rim. [Ed. Read our web story about this other recent Grand Canyon controversy at Remove God from the Grand Canyon?] Nonsense: the plaques have been present on a private concessionaire’s facility since about 1970. In late 2003 some addlepated officials tore them down, acting upon one vague email from the ACLU. Again, my organization intervened, representing the religious order that originally placed the plaques with permission of the private concessionaire, and the plaques were restored to their rightful place after we explained some basic First Amendment law to the NPS.

I would agree with Mr. Ruch on one point: it’s time to be truthful about these matters—and the truth is that the Constitution does not demand that our civil society be swept clean of religion—any more than it would require that the theistic and religious content of our Declaration of Independence be edited to conform with today’s left-leaning hyper-secular sensitivities.

Sincerely,
Gary S. McCaleb

AiG stopped being surprised years ago at the lengths many evolutionists will go to suppress any effort to criticize their evolution belief system (e.g., witness the ways they, along with the so-called American Civil Liberties Union (ACLU), have often attempted to prevent any criticism of evolution in America’s public school classrooms—see Will the sticker stick?).

While we appreciate the fact that the NPS officials in Washington, D.C. are being careful in their handling of this issue amidst tough lobbying by evolutionists to have the book banned, we believe that the NPS employee(s) involved in editing the letter that was later sent by the science-society presidents to the NPS superintendent should, at the very least, receive a reprimand.

In today’s so-called “culture wars” (sometimes described as the struggle between biblical Christianity and secular humanism), it has become even more imperative that Christians help restore the biblical foundations that are a part of America’s heritage (and those of other Western nations with a similar Christian heritage, such as England). Please pray with AiG to this end.

Note
Our first article—on what eventually turned out to be an international controversy—appeared in early January of this year: Geologists in an uproar. Return to text.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/1214shenanigans.asp
COPYRIGHT © 2004 Answers in Genesis


Dagens bibelord
1 Pet 1, 10-13:
10 Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få,
[1M 49: 10. Dan 2: 44. Hag 2: 9. Sak 6: 12. Matt 13: 17. Luk 24: 27.]
11 idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.
[Sal 22: 7. Jes 53: 3. Dan 9: 26. Matt 13: 17. Luk 24: 24, 26, 44. 2PET 1: 21.]
12 Det ble åpenbaret for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen - dette som englene trakter etter å skue inn i.
[Dan 12: 9, 13. Apg 2: 2-4. Ef 3: 10. Heb 11: 13, 39.]
13 Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse.
[Luk 12: 35. 21: 34. Ef 6: 14. 1TESS 5: 6, 8.]


Tirsdag, Desember 21, 2004

Dagens bibelord
Rom 8, 18-27:
18 For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
[Matt 5: 12. 2KOR 4: 17. Kol 3: 4. 1PET 1: 6. 1JOH 3: 12.]
19 For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.
20 Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet,
21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.
[Apg 3: 21. 2PET 3: 13. Åp 21: 5.]
22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
[Luk 21: 28. 2KOR 1: 22. 3: 18. 5: 2, 4. Gal 4: 5. Ef 1: 5.]
24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?
[2Kor 4: 18. 5: 6, 7.]
25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.
[Gal 5: 5. Heb 11: 1.]
26 Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.
27 Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.
[1KRØN 28: 9. Sal 7: 10. 139: 1. Jer 11: 20. 17: 10. Apg 1: 24.]


Lørdag, Desember 18, 2004

Det norske juleangrepet på jødene er i full gang - Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no
I adventstiden, opptakten til Jesu fødselsdag, er det dessverre blitt årvisst at antisemittismen dukker frem på en ekstrem måte. Sist nå har en norsk delegasjon svertet jødene etter å ha vært på en ”fagtur ” til Israel, i regi av Kirkens Nødhjelp. Det er avisen Vårt Land som har oppslag om norske representanter tilknyttet både den norske kirke og pinsebevegelsen. Til sist i min artikkel kan du med selvsyn lese hva disse ulike personer har uttalt og dermed selv dokumenterer hvilken historieløshet de bringer for dagen.

Ser man historisk på disse uttalelser om jødene er dette et stort alvor. Det var løgnen (Goebbels strategi var og gjenta og gjenta en løgn til folk trodde den!) som dannet grunnen for den oppbygging av jødehat vi så i 30åra og som kuliminerte i den 2. verdenskrigs redsler og drap på omkring 6 000 000 jøder.

Det er med stor interesse en i den sammenheng leser en kronikk i Aftenposten den 4. desember 2004 av Bjarte Bruland, faglig medarbeider ved Jødisk Museum i Oslo. Han legger frem en rekke kilder som med klarhet viser hvor godt informert norske sympatisører med nazismen var om hva ”den endelige løsningen” var og hvordan den ble praktisert. Blant annet var politimester Jonas Lie ved flere anledninger indirekte (informasjonsmessig) og faktisk direkte på inspeksjonstur til Einsatzgruppe D ledet av Otto Ohlendorf. Hans tur gikk i den perioden som denne gruppen tok livet av 90 000 mennesker hovedsakelig jøder i det sydlige Ukraina og på Krim! Hirdens stabssjef Thorvald Thronsen inspiserte med selvsyn Sachsenhausen, den 25. februar 1942! Her levner fantasien lite til hvilken informasjon man antagelig måtte ha fått med seg fra norsk side!

Verken Jonas Lie eller andre fra NS var født antisemitter eller med sympatier for holdningene til Adolf Hitler og hans følgesmenn, men år for år slukte de usannheter om jødene og til sist var de aktivt med på å samle dem inn og sende dem til utryddelsesleire. 742 jøder bosatt i Norge ble drept på denne måten og det norske politiet var med på innsamlingen. Sener delte de jødenes eiendom seg imellom!

Hvorfor dette historiske tilbakeblikk? Jo, fordi den informasjonen som tilflyter det norske samfunn om jøder og arabere minner stygt om tiden før den 2. verdenskrig. Det startet med ”små” løgner for å ende i barbariet – veien var kort! Forstår man ikke denne utviklingsmuligheten for mennesket, bør man avslutte sine mer offentlige gjerninger og trekke seg tilbake til sitt hus og forbli stille. Forblir man fortsatt en av dem som yttrer seg offentlig med slike holdninger løper man en stor risiko for å bli dradd med i den sterke antisemittiske ånd som spre seg. I Tyskland, Frankrike m.fl. koster denne åndsstrømningen fra avgrunnen i dag jøder livet!

Desinformasjonen som er blitt norske media til del etter den nevnte reisen til Gaza og Judea og Samaria i regi av Kirkens Nødhjelp er meget alvorlig. Det er desinformasjon slik vi kjenner den fra ulike hold (også tidligere statsminister Kåre Willoch) og som det er enkelt å tilbakevise, men den er farlig fordi den repeteres og repeteres etter samme nitidighet som Goebbels praktiserte. Om Kirkens Nødhjelp er klar over dette selv vites ikke, og vi håper ikke det for deres del. Om de leser dette og ikke ønsker å rette opp sin ”informasjon” bekrefter de dessverre hva de ønsker å stå for. Det samme gjelder også da for de organisasjoner (se liste under) som støtter Kirkens Nødhjelp, fordi denne saken er så alvorlig. Det handler ikke om uviktig eller unøyaktig informasjon, men grov feilinformasjon, som i verste fall igjen kan ende i drap på norske jøder! I dag meldes det allerede om jøder som mobbes i Norge!

*****************************************


Kirkeledere rystet over Israel

En gruppe norske kirkeledere er rystet over forholdene palestinerne lever under på Vestbredden og i Gaza. De mener det handler om systematisk israelsk undertrykkelse.

Geir Ove Fonn, Vestbredden/Gaza, geirof@vl.no - Vårt Lands artikkel på nettet: http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20041213/ARTIKLER/41212002/1036

”Reaksjonene kommer etter en nesten ukelang rundreise blant palestinere i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza, i regi av Kirkens Nødhjelp.
- Det som gjør meg mest indignert, er å se hvordan israelske myndigheter har utviklet et system som setter så skarpe skiller mellom folkegruppene. Palestinerne ekskluderes systematisk fra en rekke samfunnsgoder, sier generalsekretær Ørnulf Steen i Norges kristne råd.

Kirkelederne har møtt vanlige palestinere, kirkeledere og representanter for frivillige organisasjoner. Flere møter måtte utsettes og forkortes på grunn av omfattende israelske sikkerhetskontroller.
- Israel har en legitim rett til å forsvare seg, men vi har sett mange eksempler på at sikkerhetstiltakene fungerer som ren trakassering. Folk hindres i å komme til jobb, til skole og til sine olivenlunder. Den israelske politikken fungerer som en kvelning av det palestinske samfunnet, sier Hallvard Hagelia, førsteamanuensis ved Ansgarskolen og medlem i Teologisk samtaleforum.

Også deltakerne fra den tradisjonelt svært israelsvennlige pinsebevegelsen er rystet over det de betegner som undertrykking av palestinerne:
- Det er forferdelig sårt å oppleve hvordan et helt folk blir sperret inne og utelukket fra verden rundt seg. Jeg unner jødene sitt eget land, men denne konflikten har de håndtert på en feil måte, sier Marit Landrø i pinsebevegelsen.

Seniorrådgiver Jorunn Kapstad i Kirkens Nødhjelp håper rundreisen på Vestbredden og i Gaza vil gi økt kunnskap om palestinernes situasjon blant sentrale personer i det økumeniske kirkelandskapet. KN tok initiativ til turen sammen med Norges kristne råd.
- Vi prøver å være stemme for de svakeste. Når menneskeretter brytes, så må vi våge å si fra. Det som skjer med palestinerne er så dramatisk at norske kristenledere er nødt til å gripe fatt i det, sier Kapstad.

Kapstad har vært en rekke ganger i Israel og de okkuperte områdene de siste årene. Hun opplever forholdene for palestinerne som verre for hvert besøk. Samtidig er hun glad for at forståelsen for palestinernes sak er blitt langt bedre i Kristen-Norge de siste årene.


Helge Aarseth, nestleder i Mellomkirkelig råd og Norges representant i rådet til Det Lutherske Verdensforbund (LVF):
Jeg var forberedt på vanskelige forhold for palestinerne, men er likevel blitt rystet av det jeg har sett. Vi skal ikke underslå overgrep fra palestinsk side, men Israels svar står ikke i noe rimelig forhold.
Ødeleggelsene i palestinske områder har gjort sterkt inntrykk, ikke minst i Gaza. Hus er rasert til det ugjenkjennelige. Familier er gjort hjemløse, de er ydmyket og gjort rettsløse.
Som far til tre voksne gutter berører det meg å se de unge israelske soldatene som nødvendigvis må bygge opp et sterkt fiendebilde for å rettferdiggjøre et så ekstremt regime for vakthold.
Det har gjort inntrykk å møte palestinere som til tross for det de opplever, ikke er villig til å la seg styre av hat, og som erkjenner sitt eget ansvar for å forme sin framtid.

Gun-Bjørg Wisløff, distriktskontakt for Kirkens Nødhjelp i Follo, tidligere leder i Norges KFUK/M:
Jeg er bekymret for de unge som skal være Israels og palestinernes framtid. For soldatene som må gjøre okkupantens jobb, og for palestinsk ungdom som fratas så mye verdighet og så mange muligheter.
Sikkerhetstiltakene vi har opplevd er kolossalt skremmende. Etter mitt skjønn er de i mange tilfelle helt unødvendige. De har mer karakter av maktdemonstrasjon.
Forholdene for palestinerne er mye verre enn jeg hadde trodd. Det er en veldig fattigdom, med store hindringer i dagliglivet. Palestinerne utsettes for frykt og ydmykelse, de fratas verdighet og møtes med grunnleggende mangel på respekt. Israel virker så overlegne at palestinernes kamp for egen stat i realiteten synes nedkjempet.

Frank Matre, pastor i pinsemenigheten i Tønsberg, medlem i representantskapet i Kirkens Nødhjelp:
Forholdene for palestinerne er langt verre enn jeg hadde tenkt. Israels håndtering av problemene synes jeg ikke er rettferdig og god, men også palestinerne har gjort store feil.
Tidligere har jeg hovedsakelig opplevd turistmålet Israel. Denne gang har det vært en sterk vekker å se den lidelse som finnes på palestinsk side. En slik behandling kan vi ikke akseptere. Som brubyggere må vi ta fatt i den urettferdighet som oppstår ut fra den sterke makt Israel har, der svært mange palestinere ikke har mulighet til å ta igjen på samme måte.
Samtidig tror jeg at Israel er en helt spesiell nasjon, utvalgt av Gud. Men palestinerne har levd så lenge i området at disse to folkene enten må ha hver sin stat, eller de må kunne bo som naboer i samme stat.

Hallvard Hagelia, førsteamanuensis ved Ansgarskolen og medlem i Teologisk samtaleforum:
Vi har fått se store negative konsekvenser av israelsk politikk. Jeg sitter spesielt igjen med bildet av en palestinsk kvinne som bor på feil side av sikkerhetsgjerdet i forhold til landsbyen sin, med de store problemene det påfører henne og barna.
Ingen kan hindre Israel i å sette opp en mur, men i så fall må den settes midt på den grønne linjen fra 1967. Slik den går nå hindrer den palestinernes adgang til eget land. Men uansett plassering vil en mur øke distansen mellom folk og bidra til å forsterke fiendebildet.
Selv om Israel er i sin fulle rett til å sikre seg, virker sikkerhetstiltakene overdrevne og firkantede. Det er all grunn til å høre hva israelerne har å si, men ikke minst vi kristne må også lytte til palestinerne i denne konflikten.

Marit Landrø, leder for Synzygus som driver sjelesorg og veiledning rettet mot kristne ledere:
Det er begått stor urett når det gjelder palestinernes land, særlig bruddet på 1967-grensen gjennom stadig utvidelse av bosettingene og muren. Jeg føler rett og slett vantro over muren. Atkomst til hospital for palestinere i Øst-Jerusalem har økt fra fem minutter til to og en halv time.
Jeg er spesielt berørt av møtet med jøder som har sett den uretten som gjøres mot palestinerne, og som står opp og kjemper for rettferdighet og forsoning.
Jeg ble daglig minnet om apartheidsystemet fra min misjonærtid i Sør-Afrika. Parallellene er klare. Jeg blir flau på mitt folks vegne, på samme måte som jeg ble flau av de hvites oppførsel i Sør-Afrika. Over at Guds folk, som har stått mitt hjerte så nær, i kampen for egen trygghet begår slike overgrep mot et folk de skulle leve side ved side med.

Marita Sørheim, prest og medlem i Mellomkirkelig råd:
Hovedinntrykket er en aggressivt ekspanderende israelsk stat på bekostning av palestinerne. Det er tungt bevæpnede soldater over alt, bosettinger utvides for å kontrollere palestinske områder - alt på en måte som gjør livet umulig for palestinerne.
Det er enorme forskjeller. Man kan bo i Israel uten å merke noe særlig til okkupasjonen. På den andre siden av grensen er man nærmest i et u-land herjet av krigshandlinger, utført av en enorm og aktiv okkupasjonsmakt. Det er ydmykelse og dehumanisering satt i system.
Jeg var ikke klar over at palestinernes livsvilkår så systematisk ødelegges. Derfor var det slående med hvilken tillit og åpenhet vi ble møtt av palestinere som lider under dette trykket.

Ørnulf Steen, generalsekretær i Norges kristne råd:
Turen har styrket oppfatningen av at dette handler om en ulovlig okkupasjon av palestinsk område. Selv om det skjer overgrep fra begge sider, så er det en ubalanse der Israel som sterk krigsmakt er sine palestinske naboer langt, langt overlegne.
Folk i de okkuperte områdene er marginalisert, undertrykt og ekskludert. Selv om vi ikke snakket med et bredt utvalg av israelere, så ble dette negative bildet bekreftet av engasjerte israelske fredsforkjempere vi møtte.
En slik tur har betydning fordi det kan bidra til en viktig samtale i det kristne Norge. Som en økumenisk, bredt sammensatt gruppe har vi fått bryne forskjellige synspunkter mot hverandre. Derfor har det vært viktig selv å få se og høre hva som skjer.”


**************************
Noen nyttige adresser: Kirkens Nødhjelp og dens oppdragsgivere:

Kirkens Nødhjelp:
Generalsekretær Atle
Sommerfeldt
Sandakerveien 74,404 Oslo
Tel:22 09 27 42
Mob:91 75 51 12
E-post:as@nca.no

Den Norske Kirke:
Postboks 5913,Majorstuen
0308 Oslo
Tel.23369030
Fax.22607606
www.kirken.no/kontaktoss.cfm

KFUM/KFUK:
Generalsekretær Helga
Haugland Byfuglien
Jobb tlf:22 99 15 12
Mobil:92 80 87 84
Epost:helga.byfuglien@kfuk-kfum.no

Frelsesarmeen:
Po.box 6866 St.Olavs plass,
0130 Oslo
Telefon:22 99 85 00
Fax:22 20 84 49
E-post: post@frelsesarmeen.no

Det norske baptistsamfunn:
Michelets vei 62 c,1368 Stabekk
Generalsekretær Magnar Mæland
Tlf kontor Stabekk:67 10 3570
Tlf.:907 97 945
E-post:magnar.maeland@baptist.no

Metodistkirken :
Biskop Øystein Olsen
Postboks 2689 St.
Hanshaugen,0131 Oslo
Tlf.23 20 10 60
Faks 23 20 14 10.
E-post:shop@umc-
northerneurope.org

Pinsebevegelsen i Norge:
Kontakutvalget,Formann Roger Skaug
Tlf.22 37 01 01 (arb)/90918 340
Fetveien 1160,1903 Gan
E-post: skaug@pinsebevegelsen.no

Det Norske Misjonsforbund (DNM):
Chr.Krohgsgt.34,0186 OSLO
Telefon:23 32 57 50
Fax:23 32 57 60
E-post: post@misjonsforbundet.no

Den evangelisk lutherske frikirke:
Postboks 23 Bekkelagshøgda,
1109 Oslo
Tlf:22 74 86 00
Faks:22 74 86 01
E-post: delf.admin@frikirken.no

Norges Samemisjon:
Kongens gate 14b,7011 TRONDHEIM
tlf:73 87 62 50
faks:73 87 62 60
E-post:hovedkontoret@samemisjoen.no

Normisjon:
Postboks 9219,Grønland,
0134 Oslo
Tlf.23 30 10 00
Faks.23 30 10 01
E-post: normisjon@normisjon.no

NORME (Norsk Råd for
Misjon og Evangelisering):
Boks 9219 Grønland,0134 Oslo
Tlf:23 30 10 34
Faks:23 30 10 01
Mail:post@norme.no

Den indre sjømannsmisjon:
Havneg.31,9990 Båtsfjord
Tel:78 98 34 81
Faks:56 31 42 71

Den frie evangeliske forsamling:
Møllergt.40,0179 Oslo
Tel:2335 4750
Faks:2335 4751

Det NorskeMisjonsselskap:
Boks 226 Sentrum,4001 Stavanger
Tel:51516100
Faks:51516161
E-post:infosenter@nms.no


Dagens bibelord
Jes 40, 1-8:
1 Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud.
[12: 1. 35: 3, 4. Sal 94: 19. 119: 76.]
2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
[Hos 2: 14. Klag 4: 22.]
3 Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
[Matt 3: 3. Mark 1: 3. Luk 1: 76. 3: 4 ff. Joh 1: 23.]
4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.
[42: 16. 45: 2.]
5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.
[6: 3. 60: 1, 2. Joh 1: 14. 2: 11.]
6 Hør, det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hva skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som blomst på marken.
[Sal 90: 5 ff. 102: 12. 103: 15, 16. Jak 1: 10, 11. 1PET 1: 24 ff.]
7 Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
8 Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.
[Sal 119: 89. Matt 5: 18. Luk 16: 17. 21: 33.]


Mandag, Desember 13, 2004

VERDIFORMIDLING - Av Oddvar Berge
”Verdier formidles ikke ved å snakke teoretisk om dem. De må skapes gjennom bilder og fortellinger”. Dette sier samfunnsredaktør Erling Rimehaug i VL 081204.
Jeg må bare spørre: Er det noen innbyrdes motsetning i dette utsagnet? Handler ikke alt dette om teoretiske audiovisuelle fremstillinger?
Og - er ikke levd liv det som gir sterkest inntrykk?
Men igjen – må det ikke i sum være et både og her?
Kan Ordet erstattes? Må ikke livet leves?

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Dagens bibelord
Jes 9, 1-7:
1 Men det skal ikke alltid være mørke i det land hvor det nå er trengsel. Tidligere førte Herren vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i framtiden skal han føre ære over det - over veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea*.
[Matt 4: 15 ff.] [* Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene.]
2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
[42: 6. 60: 1. Luk 1: 79.]
3 Det folk som du før ikke gav stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.
[26: 15. 35: 10. 65: 18. Sal 119: 162.]
4 For åket som tynget det, og stokken på dets skulder, driverens stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag.
[10: 26. 14: 5, 25. Dom 7: 22 ff.]
5 For hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klesplagg som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden.
[Sal 46: 10.]
6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
[1M 49: 10. Dom 13: 18. Mika 5: 4. Sak 9: 10. Luk 1: 31. 2: 7, 11. Joh 3: 16. Rom 8: 32. Ef 2: 14 ff.]
7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
[37: 32. 2KONG 19: 31. Sal 8: 7. 72: 5, 7 ff. Dan 7: 14. Luk 1: 32. 1KOR 15: 27.]


Lørdag, Desember 11, 2004

Dagens bibelord
Luk 1, 67-80:
67 Og hans far, Sakarias, ble fylt av Den Hellige Ånd, han talte profetisk og sa:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, fordi han så til sitt folk og forløste det!
[7: 16. Sal 72: 18. 111: 9.]
69 Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
[1Sam 2: 10. Sal 18: 3. 132: 17.]
70 slik han fra gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn -
[Jes 55: 3. Jer 23: 5, 6.]
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
[2Sam 22: 18. Sal 106: 10.]
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
[1M 17: 7. Sal 105: 8, 9. 106: 45, 46.]
73 det løfte han gav Abraham, vår far, med ed,
[1M 22: 16 ff. Mika 7: 20. Heb 6: 13 ff.]
74 om å fri oss fra våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 i hellighet og rettferd for hans åsyn alle vårt livs dager.
[1PET 1: 15.]
76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
[Jes 40: 3. Mal 3: 1. Matt 3: 3. 11: 9.]
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt,
[3: 3. Jer 31: 34.]
78 på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss,
[4M 24: 17. 2SAM 23: 3, 4. Mal 4: 2. 2PET 1: 19.]
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
[Jes 9: 2. 42: 7. 49: 9. 58: 8. 60: 1. Matt 4: 16.]
80 Men barnet vokste opp og ble sterkt i ånden. Han var i ødemarken til den dag da han skulle stå fram for Israel.
[2: 40. 3: 3.]


Fredag, Desember 10, 2004

Ivar Kristianslund taler på Karmel 3. søndag i advent, den 12. desember kl. 11
Ludvig Nessa foretter og Ivar Kristianslund preker 3. søndag i advent.

Karmel ligger meget sentralt i Fredrikstad, inntil hovedveien mellom Sarpsborg og Fredrikstad, nær den rundkjøringen på denne som ligger like nord for jernbaneundergangen. Hvis du kommer fra Fredrikstad mot Sarpsborg, kan du se Karmel på venstre side straks etter at du har kjørt under jernbanen og like før rundkjøringen. Området kan også lokaliseres ved å si at Karmel ligger mellom Glemmen kirke (som ligger lenger mot syd) og Glemmen videregående skole som ligger lenger mot nord), nær (øst for) kinoen Røde Mølle. Freskoveien krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i den nevnte rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er fra Freskoveien vest for rundkjøringen. Det er første vei til venstre etter rundkjøringen, men veien er ikke så lett synlig da den er en "smal privat vei" sydover (mot Glemmen kirke) gjennom en annen eiendom fra Freskoveien.

Det blir kirkekaffe etter gudstjenesten.

Alle er hjertelig velkommen!

PREKENTEKST, Matt 11, 2-10:
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte ham:
[4: 12. 14: 3.]
3 Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
[3: 11. 11: 10. Mal 3: 1.]
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
[15: 30. Jes 29: 18. 35: 5 ff. 61: 1.]
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
[13: 57. 15: 12.]
7 Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?
[3: 1, 5. Luk 7: 24 ff.]
8 Eller hva gikk dere ut for å se? - en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.
9 Men hva gikk dere da ut for å se? - en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet.
[14: 5. 21: 26. Luk 1: 76. 20: 6.]
10 Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg.
[Mal 3: 1. Mark 1: 2.]

LESETEKST, Jes 35, 3-10:
3 Styrk de slappe hender, og gjør de vaklende knær sterke!
[Job 4: 3, 4. Sak 8: 9, 13. Heb 12: 12 ff.]
4 Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.
[34: 8. 40: 1, 9, 10. Sal 94: 1 ff. Hos 1: 7. Sak 9: 9, 16. Joh 14: 1. Rom 12: 19.]
5 Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp.
[29: 18, 19. Matt 11: 5. 15: 30. Mark 7: 32, 37. Luk 4: 18. 7: 22.]
6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.
7 Det glødende sandhavet skal bli til en sjø, det tørste land til vannrike kilder. På det sted hvor sjakalene hvilte, er det vekst av siv og rør.
8 Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.
[43: 19. Matt 7: 14. Joh 14: 6. Åp 21: 27.]
9 Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal komme opp på den, de skal ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der.
10 Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.
[51: 11. 62: 12. 65: 18. 66: 14. Joh 16: 22. Åp 21: 4.]

LESETEKST, 1 Kor 4, 1-5:
1 Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
[Ef 3: 2. Tit 1: 7. 1PET 4: 10.]
2 Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.
[Luk 12: 42.]
3 Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.
4 For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.
[Sal 35: 24. 130: 3. Rom 3: 20.]
5 Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud.
[Matt 7: 1. 25: 31. Luk 8: 17. Rom 2: 16. 2KOR 10: 18. Åp 20: 12.]


FORMÅLSPARAGRAF – TIL HVILKET FORMÅL? - Av Oddvar Berge, formann i Kristen Framtid i Aust-Agder
FORMÅLSPARAGRAF – TIL HVILKET FORMÅL?

Kirkerådets direktør og bispekandidat Erling Pettersen vil endre formålsparagrafen i skolen fordi den ikke fanger opp at den norske skolehverdagen i dag består av flere religioner. Han presiserer at han uttaler seg i saken som religionspedagog. Men hva vil han si som biskop og prest i den norske stats kirke?

Som en tjener i Norges statsforvaltning er han forpliktet på Grunnlovens intensjon som sier at Kongeriget Norge forbliver… ikke en pluralistisk stat full av avgudsdyrkelse, men en kristen stat definert ut fra den evangelisk-lutherske tro.

”De kristne verdier kommer ikke drivende på en fjøl” fastslo nylig KrF-leder Dagfinn høybråten. Det var et ord i rette tid. De henger i høyeste grad sammen med hva som formidles gjennom skolen.

Om noen tror at vi skal bevare og beholde kristen tro og kristne verdier uten kamp her i landet, tar de feil. Kampen for de kristne verdier gjennom vekkelseskristendom som betyr ”våkn opp du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg”, har som oftest hatt vår offisielle kirkens religiøse ledere mot seg. Slik med Hans Nielsen Hauge. Slik også i dag. Dagfinn Høybråten sier han har HN Hauge som sitt forbilde. Troens liv og forutsetninger nedfelles i lover og forskrifter som også håndheves politisk selv om noen skulle oppleve noe av dette som tvang. Frihet til tro betyr ikke forbud mot offisiell og privat tro på Sannheten, den som er gitt oss som ledestjerne her i Norge. Den friheten må i så fall ligge i friheten til å velge i hvilke type land man ønsker å bo.

Til nå har Høybråten vist absolutt lovende takter. Måtte han bare holde ut.
”Våk og be”. ”Hold fast på det du har for at ingen skal ta din krone”. Det er Jesu hilsen fra Joh. Åpb. 3,11.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Klipp fra http://pub.tv2.no/nettavisen/it/article313363.ece: Rottehjerne flyr krigsfly
BIOTEKNOLOGI:
Rottehjerne flyr krigsfly
Av Marte Ottemo 09.12.04 09:08

Amerikanske forskere har dyrket fram 25.000 neuroner fra en rottehjerne i en glasskål, og lærte den framdyrkede hjernen opp til å fly en F-22 i en flysimulator.

Neste generasjons kampflyger?
Foto: ScanpixDet er forskere ved University of Flordia som har tatt 25.000 neuroner fra en rottehjerne, og dyrket fra det de kaller for ”en levende beregningsenhet”, eller en hjerne på en matrise av 60 elektroder i en glasskål, skriver svenske Nätverk & Kommunikation.

Kjører F-22
Med elektrodene kan forskerne stimulere og lese av signalene fra hjernen som gjør det mulig å studere hvordan hjernen behandler og overfører informasjon.

Et av de mest interessante eksperimentene som forskerne utførte var å koble til rottehjernen til en flysimulator. I begynnelsen krasjet F-22-flyet som skulle kontrolleres hele tiden. Men med manipulasjoner via elektroder og en pc lykkes forskerne å lære hjernen å kontrollere flyvingen.

Dette er første gang forskere har lykkes med å studere aktiviteten hos så mange neuroner samtidig.

Avanserte pc-er
Thomas De Marse, assisterende bioteknologiprofessor og leder for eksperimentet, og hans team håper at eksperimentene skal kunne lede fram til sofistikerte hybriddataer som kombinerer biologi og elektronikk for å bli mer fleksible når det gjelder å løse problemer.

Selv om dagens pc-er er svært kraftige, savner de den fleksibiliteten som den menneskelige hjernen har ved problemløsning.


Dagens bibelord
Luk 3, 7-14:
7 Han sa da til folket som drog ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?
[Matt 3: 7-10.]
8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.
[Joh 8: 33, 37, 39.]
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
[13: 7. Matt 7: 19. Joh 15: 6.]
10 Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre?
[10: 25. Apg 2: 37. 16: 30.]
11 Han svarte dem og sa: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså.
[Jak 2: 15, 16. 1JOH 3: 17.]
12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?
[7: 29.]
13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om!
14 Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har.


Torsdag, Desember 09, 2004

Verdens hunger og verdens skoger - Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
Samtidig med at Nobelprisvinneren fra Kenya ankommer Norge – blir en representant fra Norges Landbrukshøgskole på Ås intervjuet av P2 om skogreisningens betydning bl.a. for Afrika. Han hevder at det var noe som var på moten i syttiåra – men som en har gått bort i fra fordi man mener at det ikke har den betydningen for å ”rulle ørkenen tilbake” som jødene sier det. Man merker seg samtidig at det gamle ærverdig NLH i sin streben etter å bli godtatt i det akademiske miljø og få kalle seg Universitet – stryker ”Landbruk” av sin tittel! Akkurat som landbruk og matproduksjon ikke skulle være det mest sentrale menneskeheten kan drive med. Saken skal opp til behandling i førstkommende statsråd – og da kan NLH fremtid besegles. Da er det kanskje ikke så rart at man ikke har noe syn for å ”rulle tilbake” ødelagt produktivt land – slik Nobelprisvinneren vil og jødene gjør det. Man synes å ha blitt et offer for de ødeleggende norske krefter med bl.a. Kapital-Hegnar i spissen. Han de vet som stadig klager over matprisene og det dyre og ineffektive norske jordbruk. Han som kan så lite av både Bibel og historie at han aldri nevner at man skal være tilfreds når man ”har mat og klær” og det var man faktisk i Norge da man brukte over 70 % av lønna til mat. Noe særlig verdensperspektiv kan verken han eller NLH ha lenger når de kan oppføre seg slik de gjør i en verden som fremstilles slik den fremstilles i dagens internettutgave av BBC-News. De skriver: ”No drop in world hunger deaths.” Og videre: “Et barn dør fremdeles hvert femte sekund 8 år fra at man påstod at sulten skulle være halvert i år 2015.” FN. FAOs rapport forteller at ”sult forårsaker døden til mer enn fem millioner barn hvert år.” Likevel sier FAO at målet synes å være innen rekkevidde.

De sier videre at å ”bekjempe hungeren er god investering” for de globale kostnader ved sulten er enorme. Sult og feilernæring koster ca. 30 milliarder dollar hvert år i direkte medisinske utgifte, og indirekte utgifter gir mange flere milliarder. FAO og dette arbeidet vil trenge en økning på ca. 24 milliarder dollar for å nå det nevnte mål av produktivitet og inntekter.

De landene som særlig drar statistikken ned er Kina og India, de folkerikeste nasjoner i verden. I tillegg kommer Afrika syd for Sahara med det høyeste nivå av sult. Det kom jo spesielt etter at de ”frigjorde?” landene i syd og delvis knuste det jordbruket som fødde mesteparten av disse landene!

På denne bakgrunn er det man ser NLH fortar ”sporskifte” i tråd med en norsk ”Bør Børson” politikk som tror man kan vokse inn i ”himmelen” fordi man er blitt nyrike så lenge det varer – og med ”stor verdensinnsikt” undergraver det gode valg som Nobelkomiteen har gjort ved å sette fokus på hvordan man kan gjenreise og ta vare på produktive arealer slik at man kan få mat, miljø og råstoff. Jeg hadde nok heller sett at jødene som har gjort en kjempejobb med å få nasjonal bærekraft ut av ørken og sump ved å plante ca. 225 millioner trær – enn Kenyas representant. Men saken har likevel god fokus og NLH bør nå sette seg ned og besinne seg på hva de var og hva de skal være både for Norge og en verden i sult. I tillegg til deres tåpeligheter har de dessuten faglitteraturen mot seg, bl.a. ”Topsoil og sivilisations”. Matjorda og sivilisasjonene som tar verden for seg land for land og forteller hvordan skogen er rasert, ersjonen har ødelagt landskapet og sendt matjorda til havs osv. Jeg har sett en god del av dette både i Øst- og Vest-Afrika – og det forteller at Nobelkomiteen her er på rett spor. Når representanten i tillegg er mot forsterdrapet og andre ødeleggelser av skaperverket – er det klart at man krymper seg i de radikale salonger hvor bedrevitere kikker på verdens nød fra sin elfenbenstårn. Her kommer en representant fra Afrika som synes å glede seg over Skaperveket og vil ta vare på det i all dets rikdom og fylde for å skape bærekraft for sitt folk og fremtid. Slike jordnære praktiske folk trenger vi også i Norge.


Leserbrev fra Bjarne Kydland: Nordmann og muslim
En kunne for den del skifte ut det første begrepet med et hvilket som helst folkeferd. I dette ”stykke” er det muslimen som er interessant.
I utgangspunktet er dette et alminnelig og for så vidt greit og interessant ordpar i sammenstilling, men ”du verden” når en begynner å gå litt i dybden, og ”graver litt under huden”. Da blir en uvilkårlig skjelven, og en føler: ”Å gru og skrekk!” En gru og skrekk som langt overgår hva andre folkeslag og religioner en ellers måtte hitte på og stille sammen. (med nordmannen).

Hvorfor skulle islamistene oppføre seg annerledes hos oss enn blant jødene? Har vi ikke deres eget ord på hva vi kan ha i vente? ”Først den lille og så den store satan.” – skal PLO-iseres!

Noe av det verste er nettopp den tingen at en skal ikke behøve ”grave” så alt for langt og lenge, før enn finner disse gruoppvekkelses opplevelser og resultater. For dette helt spesielle folkeferdet har ikke for vane å skjule sine hensikter, som er ”hellige” på grunn av målet. Her vil øvrige folkeferd erklære både hensikter og mål totalt uakseptable og u-hellige. Man var fristet til å spørre: Skriver vi ikke lenger år 2004? I 1950 ble menneskerettighetene undertegnet av Europarådet. Men de lå allerede til grunn for USA`s uavhengighetserklæring av 1776. Skal dette storverket nå erstattes av arabisk shari?

Hva er det verste? Det verste er at den utenforstående verden, antagelig nok en gang med Norge som en god nummer 1, i alle fall for 95 % tilfelle, ikke en gang i sin villeste fantasi klarer å forestille seg hvor vi egentlig befinner oss nå, år 2004. Verden er i vill fart på reversen.

Det finnes knapt 8 – 10 % av vår befolkning som har kapasitet, eller skal vi si varhet -sensibilitet nok til å se rekkevidden av denne, jeg vil si dødstrusselen, som her fritt og frimodig utbasunerer sine sanne hensikter, hvis representanter for ”bevegelsen” endog til skryter: ”Dere elsker livet. Vi elsker døden.”Vi klarer ikke forholde oss til ”slikt snakk”. Det går høyt over vårt hode.” Dette vet selvsagt muslimen å benytte seg av. Han vil si: Dere er dumme! Dere er ”dimmih!”

Hva kan dette henge sammen med? Først og fremst tror jeg: Det norske folket har nå levd under det judeo-kristne domene i 1000 år, og folkeskolens ene hensikt, da den tok sin begynnelse i 1739 var å lære barna å lese for så å kunne benytte seg av Bibelens Ord.

I dag er dette ”giret”, som vi alle vet, satt i revers. På denne måten går det, som nå Allah`s folk har programfestet for sin del, på bekostning av samtlige jordens mennesker: det går ”høyt over hode” på folk og nordmenn spesielt. (les menneske) Vi tar det ikke alvorlig! Vi tror det ikke! Det preller av ”som vann på gåsa”. Dette er muslimens ønskedrøm, og våre massemedia som skulle tjene folket, de benytter seg utelukkende av ”bjørnetjenester” og ”luftslott”. Folket blir bedratt. Slik er det når man er ”politisk korrekt.”

Hvorfor kommer så dette over oss nå, ved det 2. årtusenets begynnelse?
Det kommer nå fordi at, nettopp i våre dager finnes de kreftene, i stort antall, som Rom. 1, 18 b omtaler slik: Dette er mennesker som ”holder sannheten nede i urettferdighet”.
Fedrearven fra 1739 skal ut. ”Den er gått ut på dato”, sier man. ”Skriver vi ikke år 2004.” Jødene er avskrevet for 2000 år siden og erstattet av menighen av hednigekristne.
Nå skal vi ha KRL-fag og muslimene får nærmest styringen av opplegget. Lars Gule, (L.G.) Midtøsten forsker, forlanger toleranse ” i bøtter og spann.”. Her er det altså nordmennene som skal stå for toleransen. Hvordan arabiske innflyttere og asylsøkere skal forholde seg til nordmenn er ikke av interesse for L.G.

I lovverket arbeider de for sine arabiske sharialover, og deres først anstrengelse gjelder blasfemiparagrafen, som skal skjerpes, for uttalelser mot Allah skal straffes med døden.

Jeg spør Det norske Folket: Vil vi ha det slik? Jeg mener at den eneste som har hatt ”nerv” og innsett trusselen fra den muslimske verden er USA`s kristne president og hans stab og folk. Han har også langt på vei avskrevet FN. Det står igjen å spørre: Hvor var vi i dag om FN`s muslimtaktikk hadde ført frem? Her vil jeg utfordre statsminister Kjell Magne Bondevik til et svar, med tanke på hans konsekvente Israel-trakassering, også over FN.

Med hilsen
Bjarne Kydland


Klipp fra http://utsyn.no: Kristen lege refses i Danmark
Kristen lege refses i Danmark

Suksessforfatteren og legen Thomas Teglgaard mener at mennesker som blir diagnostisert som psykisk syke, kan være besatte. Nå refses han av sykehuset.

Av Espen Ottosen

– Han har fått beskjed om at hans virke framover på sykehuset vil være underlagt skjerpet oppmerksomhet, sier Peter Traufeldt ved Hillerød Sykehus i følge det danske bladet Udfordringen.

Thomas Teglgaard har gjort seg bemerket som en meget produktiv forfatter i Danmark. 35-åringen har publisert essaysamlinger og romaner på flere forlag. Hans siste roman Uddrift handler om en lege på en psykiatrisk avdeling som opplever at mennesker blir innlagt på grunn av besettelser, ikke psykiske lidelser.

Det har skapt stor debatt i Danmark at Teglgaard tror at mennsker kan være besatte av en demon. Han anklages blant annet for å bryte sitt legeløfte. Selv har Teglgaard understreket at han ikke selv har forsøkt å drive ut demoner, men at han bare har henvist noen pasienter videre til en prest.

Thomas Teglgaard tilhører en frimenighet som er tilknyttet Luthersk Missionsforening i Danmark, en misjonsorganisasjon som har et nært samarbeid med Misjonssambandet.


OPPFYLLE PROFETIENE? - Av Oddvar Berge
I et tilsvar i forhold til John Skåland i Karmel og overfor ledelsen i NIS; Norsk Israelssenter, skriver John Edv. Olsen som organisasjonsmessig representerer Den Norske Israelsmisjon, følgende: ”Gud har ikke pålagt noen av oss å gjennomføre profetiene”. Dette kommer i en populistisk slagordsform, men er den sann og er den gjennomtenkt? Jeg har hørt noe lignende før.

Om jeg får lov eller ei vil jeg gjerne stille dette todelte spørsmålet tilbake til John Edvard: Er det forskjell på profetier? Og – hvem bruker Gud til å oppfylle sine profetier i de aller fleste tilfeller? Når Jesus sier at evangeliet skal forkynnes til alle folkeslag og alle skal ha hørt det før Han kommer igjen, - er ikke dette en profeti? Er det ikke opp til oss mennesker å gjennomføre profetien, riktig nok i Åndens kraft?

Er det prinsipiell og praktisk forskjell på denne profetien og andre profetier i Bibelen?

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Dagens bibelord
1 Tess 5, 1-11:
1 Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere.
[Matt 24: 36. Apg 1: 7.]
2 Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
[Matt 24: 43. Luk 12: 39, 40. 2PET 3: 10. Åp 3: 3.]
3 Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna.
[Jer 6: 14. Luk 21: 34. 2PET 3: 10.]
4 Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv.
[Ef 5: 8. 1JOH 2: 8. Åp 16: 15.]
5 Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.
[Luk 16: 8. Rom 13: 12, 13.]
6 La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue.
[Luk 21: 34, 36. Ef 5: 14. 1KOR 15: 34.]
7 De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten.
8 Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm!
[Jes 59: 17. Rom 13: 12. Ef 6: 13-17.]
9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
[1: 10. Rom 6: 23. 2TESS 2: 13.]
10 han som døde for oss, for at vi - enten vi våker eller sover - skal leve sammen med ham.
[Rom 14: 8, 9. 2KOR 5: 15.]
11 Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør.
[Ef 4: 29. Heb 10: 24. Jud 20.]


Onsdag, Desember 08, 2004

Utviklingen i Norge fram til 1905 og Jørgen Løvlands innsats for å bli fri i fred (se spesielt siste to sider om Løvland) - Foredrag holdt på Vikeland Bedehus den 28.11.2004 Av Jørgen Høgetveit
Først takk for at jeg igjen får komme til dere og tale om slike tema som ikke ofte kommer opp på talerstolene i Norge. Likevel er det livsområder som er uhyre viktig for livene våre. Slektene foran oss tok også slike saker med største alvor og Skriften har mye å si om dem.

I kveld har jeg formulert et innhold omtrent slik:

Guds to riker – og Guds to sverd

Til slutt blir det noen glimt om kongeriket Norges fundament og frigjøringen i 1905.

Forrige gang talte vi sammen om ”Oppløsning, kamp og redning”, hvordan de søyler av ånd, bekjennelsen og kristendomsundervisning m.fl. fundamenter i vårt åndelig liv - undergraves og faller, men også hvordan vi i tillit til Gud kan kjempe. Han er på tronen ennu! Dette viktigste av alt for den enkeltes frelse – og troens liv som må gjennomsyre hele folket for å avverge at syndene gror til folkesynder - godkjennes og lovfestes i nasjonenes lovgivende forsamling og dermed leder oss inn på løgnens og urettens vei som nasjon.

Skjer det, blir maktens sverd i motsetning til åndens sverd mer og mer ond og lovløs og en ødeleggende makt mot åndens rike i vårt folk – det vi nesten daglig opplever nå med politiske overgrep mot kirke og organisasjoner. Øvrighetens sverd skal ikke være til frykt for den gode gjerning men for den onde, sier Skriften i Ap.Gj. 17,26-27

Jeg sa litt om dette forrige gang, og i kveld skal vi fortsette å si mer om samfunnet vårt – det verdslige regiment - det andre av de to riker - fra en kristen synsvinkel. Vi skal se på det slik Bibelen ser på det og med glimt fra hvordan Luther og våre forfedre – som bygde landet - så og talte om saken.

USAs første president George Washington uttalte seg slik om Bibel og samfunn: ”Mer enn alt annet har det rene og milde lys av åpenbaring hatt en foredlende innflytelse på menneskeheten og brakt velsignelse til samfunnet. Det er umulig å styre verden på rett måte uten Bibelen.” (Ill. Bibelleksikon)

Og grunnleggeren av den evangelisk-lutherske kirke Martin Luther uttalte seg slik om det fundament vårt samfunn bygger på når det gjelder Bibelen og åndens rike: ”Bare den Hellige Skrift er all sannhets kilde og utspring. Skriften er den bok som Gud, den Hellige Ånd, har gitt Guds menighet for at den skal lære hva den er, hva den skal gjøre, hva den skal lide og hva den skal bli. Den er Guds munn som en ubetinget skal følge og adlyde, alle må være den undergitt. Ingen annen lære må forkynnes eller høres i kirken enn det rene ord, den Hellige Skrift.” (Ill. Bibelleksikon)

For de som synes dette blir mye nytt og tungt stoff – har jeg tatt med foredraget fra i fjor og det jeg skal si i kveld og samlet alt i et lite hefte til gratis utdeling etter møtet. Ønsker dere flere senere blir det vanlig heftepris for dem.

La oss be:

Herre Jesus du ser vår nød og maktesløshet i kampen mot det onde som griper både menighet og samfunn. Vi takker deg for at vi kan bekjenne vår svikt og synd for deg som Daniel og vende våre øyne som Josafat gjorde det før - til Deg – våre fedres Gud og bekjenne at vi har ingen makt og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men til deg er våre øyne vendt – og vi venter på dine råd og din inngripen til vår redning. Velsign denne kvelden for oss så vi får dine tanker og øves i å tenke dem slik at vi kan vandre i Dine ferdiglagte gjerninger. Takk for at du ennå er på tronen og vårt eneste frelseshåp og grunn til frimodighet. Amen!

Innledning/aktualisering:

Vi nærmer oss med raske skritt 2005, og Norge skal feire nasjonens store frigjøringsår 1905, og frigjøringsverkets basis – Grunnloven av 1814. Det aktualiserer jo temaet sterkt i blant oss. Hele den Skandinaviske halvøy er med i feiringen på mange måter og mange nivå. Det skrives biografier om Chr. Michelsen, S. Ibsen, J. Løvland m.fl. Universitetene tar fram det historiske stoffet på seminarer, skolene tar det opp i undervisningen og over Svinesund strekkes en ny bro som skal åpnes i juni 2005 som symbol på fredsforlik og samholdet mellom broderfolkene. Spørsmålet er hva slags nasjonalstat vi gjenreiste i 1905 og som vi nå skal feire? Hvordan har vi tatt vare på, og kan vi ta vare på denne store arv og Guds gave? Det kan vi bare om vi skjønner hva arven består i. Derfor mye historie i kveld, men historien er vår fremtid!

Det offisielle Norge legger vekten på at Norge har vært verdensborger i 100 år og har perspektivene videre utover mot EU og globalisering. Andre legger vekten på Unions-oppløsningen og frigjøringsverket – noe som er vel og bra så langt det rekker - og til slutt de som vil legge verdensfestivalen for homofile til Oslo i forbindelse med vårt store frigjøringsverk. Men den avgjørende side ved frigjøringsverket - at vi skulle bli fri, bli en selvstyrt nasjon, var at vi skulle tjene Herren i vårt folk og til verdens ende med Misjonsbasen Norge. Vi skal også tale om de åndskrefter som stod bak verket, de landsmenn som gjennomførte det og som ga oss denne vidunderlig frihet – de som nesten ingen snakker om. Man vil heller snakke om noe annet som passer bedre inn i den politiske hverdag – og vi må for all del unngå å ødelegge feststemningen. Kristenfolket overlater dessverre til verden å skrive om våre kristne fedre – selv om Bibelen sier i Heb. 13,7 at det er vi som skal gi akt på våre fedre og utgangen av deres ferd og etterfølge deres tro.

Men i kveld skal vi tale litt sammen om det som virkelig skjedde i vår historie og de viktige rammene - den frihet og orden - rundt både vårt verdslige og åndelige liv og virksomhet som stat, kommune og familie skaper - og hvilken betydning frigjøringsverket fram til 1905 hadde for Norge og kristenlivet i Norge. Vi skal også minnes de åndskrefter og de bærere av disse som var med i denne kampen og løftet oss fra nød til seier, fordi Herren fikk komme til gjennom dem og lempet det så stille at vi vant vår rett. Retten Gud ga oss i sitt Ord.

Det går nemlig en klar og sterk linje fra Martin Luther i Nord-Tyskland (10.11.1483 - 18.2.1546) til dansken Erik Pontoppidan (1698-1764) til Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) til 1814 og Grunnloven, de store vekkelsesforkynnere i det nittende århundre og endelig Jørgen Løvland (1848 – 1922) og med sluttverket, Norges store misjonsinnsats som fulgte etter. ”Det folk og det rike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne”, roper Esaias i kp.60,12. Det er nemlig også slik som 3. Mosebok kp. 18 og 20 klart og tydelig sier det – etter at reglene for livet er gitt av Gud. Følges ikke lover og alle bud – tilpasser vi oss de andre hedningefolk som var drevet ut – vil ”landet spy dere ut” med krig, hunger, pest og rovdyr som Bibelen forteller det og H. N. Hauge forkynte det. Og jeg har sett det skje, og verdenshistorien gjennom hundreårene vitner om det. Bl.a. historikeren Toynbee skriver om 23 verdenskulturer som voks, blomstret, visnet og gikk under. De levde ikke i samsvar med den totale sannhet – men gjorde usannhet til sin tilflukt av folkesynder. Sannheten frigjør, sannhetens sverd dyppet i kjærlighetens olje.

Disse menn var åndsbårne frontkjempere i begge regimenter som bygde Guds rike – og de nasjonale hus med rett forkynnelse og liv, næringsliv og kommunikasjon som bandt nasjonen sammen slik som den etter hvert voks fram. De hadde røtter ned i det evangelisk – lutherske jordsmonn og tankeliv i Bibelen. Men – og det er det all grunn til å understreke – de var ikke seloter eller revolusjonære – tvert imot talte både Luther og andre lutheranere også H. N. Hauge sterkt imot opprør mot myndighetene både fordi Bibelen sa det (Rom.13,1-4) og danskene – som da styrte oss - var uhyre obs. på opprør på bakgrunn av den franske revolusjon, (1789) med påfølgende Napoleonskriger. Vi har en god del dokumentasjon for at disse menn stod på skuldrene til sine forgjengere og bygde nasjonalverket videre ut – til det stod fullreist – fritt og velordnet uten revolusjon. De rev tankebygninger som reiste seg mot kunnskapen om Kristus – tok andre tanker til fange i lydighet mot Ham – og reiste katedraler av Guds tanker i vårt folk – tankebygninger som ga oss frelse, frihet, fred og velstand - nye dyrkingsmåter og levemåter på alle livets områder – altså en annen kultur. (2.Kor.10,5) Dette i klar motsetning og kamp mot tankebygg basert på andre religioner og ideologier som reiste sine avgudstempler av demon- eller menneskedyrkelse og sendte sin befolkning inn i nød og ulykke. Bibelen viste våre forfedre og oss veien mellom avveiene. Disse bibelske katedraler er det som har vært under sammenhengende kanonade fra verdens tanker og praksis – med økende styrke – i alle fall de siste 100 år – til vår tid og nå truer med å rive både menighet og samfunn som vi kjenner det og elsker det.

Nå banker ENDOG imamer på vår dør og sier at sharia er overordnet Norges lover og Høybråten forteller at det foregår et totalangrep på våre verdier og vår Grunnlov. Ja, det stemmer det. Det er ikke noe nytt – men nå akutt - og hva gjør vi med det i 2005?

Kristen nasjonsbygging med bibelske tankebygg og noen prinsipper
Syndefallet - er en grusom realitet. Det førte til en total utslettelse av den daværende verden og dens folk, bortsett fra Noah og i alt 8 mennesker og dyrene. På nytt satte man i gang i Babel – men Gud satte klare grenser for menneskets ondskap, bl.a. ved å nedsette menneskets levealder. Så forvirret Han deres språk og spredte dem. Altså gjorde han det stikk motsatte av det menneskehjertet ville – leve evig, bli som Gud, bli en stor og sterk enhet med et verdensomspennende navn. Nasjonalstaten er Guds tenkning og ikke globaliseringer og nye Babler. Siden har folkene funnet sin plass i historien som nasjoner, nøyaktig det som Paulus sier i sin store tale i Aten: ”og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunne finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.” Ap.gj. 17,26. Det var hovedhensikten, og så kommer Jesu ord om å gå ut i all verden med Bibelens budskap. Vi synger jo også tanken ”det folk som liv og grenser fikk.”

Blar vi utover i GT finner vi de ti bud og en rekke regler som regulerer alle disse relasjoner fra familien og utover i samfunnet, relasjoner som vi som mennesker lever i: den loddrette relasjonen til Gud, relasjonen til våre medmennesker i familien, menigheter og samfunn og vårt forhold til skaperverket og tingene. Det gis lover for disse tre relasjoner og for hvordan de skal administreres.


Videre kan man dele dette skjema inn i de to regimentene – de to rikene vi talte om – hvor hjertene først og fremst kom i rett forhold til Gud og menighetene. Det andre hørte mer inn under det verdslige regiment. Alle disse forhold – eller relasjoner – fikk nye tankebygninger – lover og regler, en RETT som var basert på sannhets grunn i Bibelen, og sannheten frigjorde oss på alle plan.

Jeg kan ikke gå inn på alt dette i kveld – men når en har arbeidet i samfunn med forvaltning og politikk i mange år - samtidig som en har lest sin Bibel, kan en ikke unngå å merke seg hvordan den vestlige kultur og samfunnene i betydelig grad er regulert ut fra bibelske tankebygninger. Vi kan igjen nevne de ti bud som begynner med å regulere forholdet til Gud i lovens første tavle (oppad) så kommer lovens andre tavle (horisontalt) med far og mor og familien, deretter mitt medmenneske og eiendom. Ut over dette finnes det en rekke bestemmelser i GT etter at jødefolket hadde kommet tørrskodd gjennom Det Røde hav og Gud sier i 2. Mos. 15: ”Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øyne, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.” Og utover i 2. og særlig 3dje Mosebok kommer så en rekke fantastiske forskrifter om hygiene, karantene, reguleringer av de produktive landarealene slik at både de og folket fikk bærekraft. Jeg nevner bare sabbaten, sabbatsåret – det syvende og jubelåret det femtiende. Økonomer som har studert saken, sier at for eks. jubelåret er en fantastisk renovasjon av et samfunns økonomiske fordeling og bærekraft. Det er ikke frelsesveier – men livsveier, hjelp for folk og land for å gi bærekraft og fremtid..

Israel med deres forankring i bibelske tankebygninger var for det første Guds utvalgte folk hvor han skulle plante sitt Ord og sin Frelser – men de var også på andre måter av menneskelivet et lys for verden – for at folkene skulle finne veien til en rett forvaltning og bli redskaper for Herrens gjerning og frelsesplaner for folkene. Han vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Gud vil ingen synders dom og død. I den utstrekning Israels folk ble det Gud hadde tenkt dem til – og ikke tilpasset seg avguderiet og deres tanker og liv og ville være som alle andre folk – i den utstrekning oppfylte de sin oppgave - og fikk andre folkeslag inn på Ordet og den rette vei. Selv om det gikk galt så mange ganger, sier Skriften at en dag skal de bli det globale lys for verdens nasjoner. Det taler Sakarias om i kp. 8 v. 3: ”10 menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefold og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.” Og Mika og Esaias sier at når Fredsfyrsten kommer, skal lov utgå fra Jerusalem og Han skal dømme rettferdig mellom folkene.

Jødene var og blir - og våre forfedre var ”salt og lys” i verden både med sine tankebygninger og liv og det de etter hvert ordnet til av samfunnsliv. (Mat. 5,13-14) Og folket så kristenfolkets gode gjerninger og begynte å prise Herren. (Matt. 5,16) De var omvendte mennesker som ga keiseren hva keiseren skulle ha og Gud det som tilhørte Gud. (Matt 22,21) Dermed kom de på rett kurs – ingen – hverken Gud eller samfunnet fikk for mye eller for lite. Gud vil ha våre hjerter – sønn og datter gi meg ditt hjerte – sier Skriften. Får Gud eie hjertet, styrer Han mennesket – dets tro, samvittighet, vilje og det indre menneske og det vil dermed også gå inn for å gjøre sin plikt i samfunnet for å skape rettferdighet og gode kår i samfunnslivet. Ikke minst vår historie vitner mye om slike folk. De levde under ordene: søk først Guds rike og hans rettferdighet – så skal I få alt det andre i tilgift, men det tilsier ikke at en kan la være å skaffe seg bibelske kunnskaper og tanker for sin gjerning. Tvert imot sier Esaias at når fredsriket kommer, skal Gudskunnskapen dekke jorden likesom vannet dekker havets bunn. (Es. 11)

Noen vil mene at kristne tillegger sin virksomhet alt for stor betydning – men det er ikke vi som gjør disse gode gjerninger, men Skriften selv. Vi vandrer i ferdiglagte gjerninger. Sodomasituasjonen viser at området kunne vært bevart om det var mer enn 10 kristne der.

De ville bevart samfunnet mot forråtnelse og lyst veien for sine mennesker mot det rette liv og evighet. Dette er noen av Skriftens mange Ord om dem som hører Jesus til. De er salt og lys alene fordi de hører Jesus til, og Skriften alene var og er deres viktigste lesning og absolutte orientering!

Slike bygde nasjoner – fikk frafallet råde, gikk det andre veien slik som altså Bibelen viser oss det – og historien senere – landene bryter sammen og spyr folkene ut. Historien vitner om dette i det ødelagte Europa i 1945, og jeg har sett en del av det i ødelagte u-land hvor bærekraften i natur og menneskeliv var ødelagt.

Katolisisme og andre ismer – tankebygninger mot Gud
Mange og mektige krefter har gjennom tidene reist seg mot Guds Ord, tanker og vilje i den enkelte og i nasjonenes liv.

Nasjonalsinn er av det gode, likeså å være sosial, men når man overdriver, får man ismene som i Europa har ført oss ut i bl.a. nasjonal-sosialismen med sine forferdelige tankebygninger.

Anti-bygninger har hele tiden vært i verden. Og vi finner de fra det gamle Babel, Ninive, persiske-, greske- og romerske riker som sender sin onde arv helt inn i vår tid – og som i endetiden skal reise seg med veldig makt en kort tid. Det taler apostelen Johannes mye om – og til sist skal det fremstå en som gir seg ut for å være Kristus og mot Kristus. Han er den endelige Antikrist sier Skriften, men mange antikrister er allerede gått ut i verden med sine forførende tanker. Dypest sett er dette djevelens verk i hans mange og flotte forkledninger som denne verdens fyrste. Og der Gud får komme til å reise sin kirke – der reiser satan sitt tempel like ved. Han er en kløpper til å gjøre seg nesten lik det sanne og rette – og på den måten lede den enkelte og folkene bort fra Sannheten og Guds velsignelse. Men han er overvunnet en gang for alle – på Golgata – vårt tilfluktssted!

I historisk tid har mange mektige filosofer, vitenskapsfolk, teologer og herskere reist seg mot de bibelske tankebygninger – den sanne og sunne lære – og villet herske - ikke bare over samfunnet – men også over Guds rike og sjelene. Det var og er den eldgamle kamp i en ond verden – nemlig kampen der keiseren vil være pave ( cæsaropapisme) , eller at paven ville være keiser (papæcesorisme) – og slik herske over hele menneskelivet på feil måte. En høyst aktuell kamp i Norge i dag hvor den politiske makt trenger lengre og lengre inn i kirken med sine bestemmelser og vedtak, rakt imot det Bibelen sier og Grunnloven sier.

Før forstod man klart at mennesket er ondt – og makten måtte fordeles. Bibelen foreskrev den rette løsning også her, og den skulle følges. Keiseren skulle få sitt, men ikke mer – for Gud skulle ha sitt.

Kampen reiste seg fra mange kanter og på mange måter gjennom tidene.

- Den katolske kirke gjorde det den kunne med Inkvisisjonen og kriger for å utrydde protestantismens tanker og liv. I Bartholomeusnatten i 1527 slo de i hjel ca. 100 000 våpenløse hugenotter – de franske protestanter. I religionskrigene fra 1618-1648 reduserte de den tyske befolkning fra ca. 18 millioner til 6 mill.

- Opplysningstiden med dyrkelsen av mennesket (humanismen) og dets fornuft presset på og skapte etter hvert den liberale teologi som med den historisk – kritiske bibelkritikken fra Johan Salomo Semler ( 1725-1791) og Schleiermacher (1786-1834) i Tyskland. Det fant også sin vei inn i Norge via bl.a. Georg Brandes, Bjørnson, en god del teologer m.fl.

- Darwinismen kom med sine tankebygninger som fortalte i sin konsekvens at mennesket var utviklet fra dyreverdenen – og at utviklingen hadde tatt millioner av år med kamp, død og lidelse – og dermed avviklet store deler av 1. Mosebok 1-11 kp – skaperteologien – som altså fortalte noe helt annet. Den fortalte om kampen for tilværelsen og den sterkestes rett til å overleve. Den fortalte om millioner av år og død før Syndefallet og undergrov læren om døden som kom p.g.a. Adams fall – og dermed behovet for at den andre Adam – Jesus - kom til vår frelse.

- I nyere tid dukket det opp stadig nye –ismer som anfektet de bibelske tankebygninger og som dessverre har fått alt for stor makt i omformingen av samfunnet vårt – til lite glede for folkelykken. Og troens folk har hatt altfor få apologeter – kristendomsforsvarere – som folket har sluttet opp om. Og resultatet ser vi nå!

Jeg kan ikke gå nærmere inn på dette tema – tiden tillater det ikke, men jeg vil på det beste anbefale dere å få tak i heftet ”Roma – Moskva, 14 epistler om den verdenspolitiske situasjonen” av Olav Valen-Sendstad samt Ivar Welles bok om Luther. Den første er kanskje litt krevende, men man får aldri noe verdifullt gratis og lettvint. Flere antikvariater kan sikkert skaffe dem, bl.a. Kjell Dahlene i Mandal som mange av dere kjenner. I denne litteraturen får dere med dere en god del hovedskisser av kampaktørene om sjelene og nasjonene i endetiden, deres tanker, org. og strategier.

Jeg tillater meg også å nevne heftet med de tre timene jeg holdt i Haugesund for et par år siden. ”Jesu Ord om endetiden”. Jeg risser der de historiske linjene fra Babel – til vår tid. Vi har også gitt ut en god del apologetiske titler på AKF/Krossen Media som du finner på våre hjemmesider og kan bestille der: www.afkf.net og www.Kommentar-Avisa.no

Hovedtanker i Luthers fornyelse av Bibelens tankebygg og liv

Nå har vi allerede vært innom en del viktige tanker for samfunnet i lutherdommen, tanker om at det er umulig å styre verden på rett måte uten Bibelen. At den viser oss sannhetens frigjørende vei mellom avveiene i begge regimenter. Vi har allerede nevnt at nasjonalstaten er Guds vilje – ikke globaliseringen. Vi har vært innom hovedrelasjonene vi må tenke i når vi snakker om nasjonsstyring – og vi har understrekt at vi ikke kan eller skal vinne fram med selotenes taktikk, men ved Guds Ord og bønn og sann kunnskap. Så skal vi fortsette med å se i mer detalj på Luthers tenkning og til slutt litt om hvordan vi fikk dette til Norge til endelig frigjøring i 1905.

Prof. Regin Prenter sier: ”Det stod en stor mann med rik erfaring og dype tanker bak reformasjonen. Men det var ikke hans menneskelige storhet, ikke hans erfaring, ikke hans tanker som satte reformasjonen i gang. Det var Bibelen, i det den åpnet seg for et anfektet menneske i kamp for sin sjels frelse.” Hvor finner jeg en nådig Gud – skrek det fra Luthers sjel.

I den berømte ”Tårnopplevelsen” demret det for han. Fredrik Nohl skriver om dette i sin biografi om Luther: ”Luther leste Rom 1, 16-17. ”Han gjorde en pause.- Vent et øyeblikk sa han til seg selv. Hva mener Paulus når han taler om Guds rettferdighet? Og hvordan blir et menneske rettferdig for Gud? Jo, jeg vet det. Gud viser sin rettferdighet ved å straffe syndere hver gang han gjør noe galt. Og den eneste måten et menneske kan bli rettferdig overfor Gud på, er å gjøre det han vil at vi skal gjøre.

- Men det kan heller ikke være riktig, sa Luther til seg selv. Paulus skriver at mennesket blir rettferdiggjort av tro på noe som Gud har gjort for ham. Vel, hva har så Gud gjort for at menneskene skulle bli rettferdiggjort eller hellig? Paulus sier at evangeliet er en kraft som frelser. Nå, hva er det evangeliet taler om? Å jo, det forteller meg om Jesus Kristus. Jesus oppfylte loven til punkt og prikke, og likevel ble han straffet på korset. Men hvorfor? Fordi han hadde gjort noe galt? Nei fordi jeg hadde gjort det.

- Nå øyner jeg svaret! sa Luther til seg selv. Gud straffet Jesus i mitt sted, den samme Jesus som hadde holdt Guds lov. Ved å straffe sin sønn, hadde Gud fullbyrdet sin vilje – at synden skal straffes med døden. Alt jeg skal gjøre, er å akseptere dette faktum, og jeg trenger ikke frykte for at Gud vil straffe meg med evig død. Jeg er hellig for Guds åsyn fordi jeg vet og tror at Jesus er hellig for meg og at han har tatt min straff på seg.” (kilde K. Dahlene om Luther 2004)

Her var svaret – nåden og redningen – svaret på frykten og anfektelsene som hadde drevet han i kloster 10 år før.

Dette er rettferdiggjørelseslæren – troens og lutherdommens diamant som aldri må fordunkles om rikene skal bestå. Det var troen alene – på nåden alene i Ordet alene! Og intet annet. Nå stod han på klippegrunn – det faste punkt - den samme apostlene hadde stått på da de gikk ut og omskapte verden. Det indre frigjøringsverk av sannhet i sjelen skapte etterhvert frihet på alle plan også i samfunnet. Sannheten frigjorde.

”I det Luther gjorde rettferdiggjørelsen til midtpunktet for hele kristenlivet, omstyrtet han hele middelalderens kirkelære og kirkeliv. Katolisismen bygget på menneskets egne gjerninger. Av sin egen evne skulle mennesket frykte Gud og så vidt mulig elske Gud. Rettferdigjørelsens sannhet fikk verdensomspennende følger. Før hadde virkelig tankefrihet, talefrihet, religiøs toleranse, frihet i samfunnet, og all annen frihet vært umulig så langt kirkens myndighet strakte seg. Nå ble det annerledes. Visstnok kom Luther selv ikke synderlig lengre enn til å kreve å leve i den religiøse frihet, men ettersom den fikk virke fulgte alle slags annen frihet etter. Frihet medfører ansvar. Den enkelte kristne kunne ikke lenger overlate sin Herres gjerning til kirken. Den som er prest for Gud, må være prest for sitt eget hus, sin menighet og sitt folk.» Kirkehistoriker Ivar Welle. (s. 35-36) Det ble frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom menneskene.

Selv om jeg siterte det forrige gang for dere fortsetter jeg likevel må å sitere Olav Valen-Sendstad i følgende om lutherhuset i heftet "Moskva-Roma, Fjorten epistler om verdenspolitikken og det 20de århundres motrevolusjon.": "Å komme over i den protestantiske verden fra de to nevnte er å komme til en helt annen verden. Det er å komme over i den prinsipielle individualismes verden, hvor det enkelte menneskes religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne grunnleggende individualisme blir det politiske ideal, demokratisk, sosiologisk sett svarende til at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme og de frie nådegavers utfoldelse. Nå kom et nytt menneskesyn og en ny frihet og orden i begge reg.

I økonomisk henseende vil den individuelle eiendomsrett og en prinsipiell privat-kapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv mot ekstrem sosialisme og kollektivisme. Både i Norden, i det vestlige kontinentale Europa, England og USA ser man" - at Europa finner sin egen vei "Velferdsstaten" " i forhold både til kommunismen (Moskva) og fascismen (Rom)." (uth. av red.)

"Så lenge de protestantiske folk kjenner seg bundet til sin historiske arv, tradisjon, kristendom og kultur, kan disse innflytelser og den megen forvirring ikke få nevneverdig betydning. Helt annerledes blir det fra den tid disse folk åndelig og mentalt taper kontakten med sin fortid. Da dukker ikke bare Moskvas og Roms "5te-kolonner" opp i ly av den politiske og religiøse frihet (som de selv er svorne fiender av), men deres ideer og idealer søkes omplantet i vår jord - " både på det politiske og det kirkelige område. Og han fortsetter: "Med den ateistiske materialistiske kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den "modernistiske" teologis fornektelser av grunnleggende kristelige sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker - hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende." (uth. av red.)

Hvis Gud gir tid - er det denne arven som må forkynnes og fornyes i vårt folk for begge regimenter – ellers så henvises vi til ødeleggelse og undergang.

For å gjøre en lang historie kort - så fortsetter vi med at Luther i løpet av 10 mnd. oversatte NT til et glimrende tysk – og Gutenbergs trykkerimaskiner spredte Ordet og en rekke andre skrifter utover i det tyske folk.

Det var først og fremst Ordet og rettferdiggjørelse av tro alene – men også Bibelens tale om

- det åndelige regiment som Gud styrte utelukkende med Ordet – og bønnene – og sakramentene – altså Ordets sverd og ikke med sverdets makt – men med Ordets makt.

- det verdslige regiment – maktens sverd - skulle styres med makt etter rettferdige lover som hadde sitt utgangspunkt i Bibelens tanke. Gud var Gud for begge regimenter. (Rom. 13,1-14)

- Han avsatte pavedømmet og innførte helt i tråd med Bibelen – det alminnelige prestedømme. Vi er alle prester for Gud og kan for Jesu skyld tre frem for nådens trone og finne nåde og hjelp i rette tid. Husk hva O.V.S sa om demokratiet og denne tanke.

- Luther rev ned klostrene og tømte dem for munker og nonner, gjenreiste familien og inngikk selv ekteskap med sin gilde Katarina von Bora – som ble han – etter Bibelens tanker en god medhjelp i det harde arbeidet som lå foran dem. Det var Guds skaperordning fra Paradiset som kom på plass igjen. Dette har den danske teologen Jørgen Glenthøj – ikke minst på bakgrunn av det han så i nasjonalsosialistenes ødeleggelse av familien - skrevet inngående om og konkludert slik: ”Det kan derfor ikke undre, at det i brudevielsesliturgien er trekk felles med de gamle kongekroningsritualer og med presteordinasjonsritualene. Brudevielsen er i virkeligheten en kroningsseremoni, for et ekteskap har grunntrekk felles med et kongerike. I ekteskapet har foreldrene både lovgivende og dømmende myndighet innen hjemmets rammer. Det sees allerede av skapelsesberetningen i 1. Mosb. Kp.1 , hvor mann og kvinne ble satt som et kongepar over jorden som Guds stattholdere. Å være ektemann og ektehustru er å være innsatt i et kongelig embete. Hvor brudekronen ennu brukes som i Sverige, synliggjøres dette. Hvor den ikke mere brukes, burde den gjeninnføres.” Legg merke til Bibelens høye vurdering av ekteskapet med brudgommen (Kristus) og bruden (menigheten) her rører vi med de dypeste hemmeligheter sier Paulus, hemmeligheter som er formidlere av himmelsk kraft og rett inn i menighet og samfunn. Derfor er verdens ideologier så opptatt av å ødelegge ekteskap og familie og barneoppdragelsen med foreldreretten. Lykkes man med det – raser også samfunnet!

- I stedet for klostrene med sine fattigdomsideal og tiggerordener – satte han den kristne forvaltning - forvaltning av Guds gode gaver i skaperverket – menneskelivet osv. Og med hardt arbeid og forsiktig sparsomhet ble det overskudd og nyinvesteringer. Velstandssamfunnet – der det ble skapt verdier til fordelig – oppstod først hos protestantene i Holland – sier sosiologiens grunnlegger Max Weber og ikke minst hos haugianerne – som vi kommer tilbake til. Luthers kalls- og arbeidsetikk er sentral og vi finner den igjen – og den har sin bakgrunn i hele forvaltningstenkningen vi finner fra 1. Mosbok kp. 1.

- Makten over nasjonens landarealer skiftet eier – og ikke minst i Norge mistet den katolske kirke sine store eiendommer av verdiskapende arealer. De satt i Norge på mellom 50-70% av jordeiendommene. Nå tok kongen over – og de ble senere fordelt til folket igjen – og areallover fra gammel tid – ca. 1350 - med bl.a. §§ 105 og 107 om eiendomsrett og odelsloven ble innført i 1814. Senere kom viktige jord- og konsesjonslover. Makten skulle fordeles i en ond verden! Landet hørte dypest sett Herren til og skulle forvaltes rett.

- Skoler og undervisning måtte til for at man selv kunne lese Skriften og være prester for Gud og sin egen familie.

- Prekenen ble sentral i norske menigheter med solid katekismeundervisning. Det samme i skolene. Skolereisning og utdannelse ble viktig for lutheranerne, men det dreidde seg om dannelse etter Bibelen. Prekener og Gutenbergs trykkerier bar ordene utover og snudde tankene og hjertene.

- Luthers sanger og salmer bar budskapet utover i verden og inn i hjertene med stor kraft. Tenk bare på ”Vår Gud han er så fast en borg-” for en kolossal makt den har hatt i nasjonenes liv.

- En rekke andre tanker og faktorer som skapte det nye frie velordnede velstands-samfunn som O.V.S nevnte, kunne vært fristende å ta fram, men det vi føre for langt. Hører man til ”læsarane” som de gamle haugianere ble benevnt, finnes det mye god litteratur som gir en denne arven.

Men det var fjernt fra Luther og hans etterfølgere å overlate det verdslige regiment – det andre riket - til seg selv og den såkalte sunne fornuft – spesielt til de senere opplysningsfilosofer. Nei, Gud var og er Gud for begge regimenter - og når ”kusken blir gal” som Luther en gang omtalte en stats-ledelse – skal han tales til rette ut fra Skrift og bekjennelse. Dette gjorde både han og mange andre store forkynnere i tiden som fulgte etter.

Når denne fundamentale Bibeltillit var på plass og sjelen frelst og frigjort – kunne en begynne å vandre fra lys til lys, forstå og sette ut i praksis den kunnskap som Bibelen åpenbart for veien til sant liv både i det åndelige og det verdslige regiment. Folk fant sin plass i historien som nasjoner og nasjonene ble bygd i samsvar med Guds Ord og dens tankebygninger. Gamle og ødeleggende tankebygninger ble sopt til side av Ordets sverd, og folket skulle bruke lover og maktens sverd. ”Med lov skal landet byggjast og ikkje med u-lov øydast”.

Den åndelige frihet i kamp mot storeiere i føydalstatene med embetsverkets og presteskapets og deres undertrykkende makt - ble nå satt under den strengeste tiltale – men noen revolusjon og opprør som man senere opplevde det i Frankrike (1789) med den katolske rot – ville ikke Luther og hans etterkommere vite noe av – og talte sterkt imot. De var ikke seloter – men stolte på Ordets makt og holdt seg Rom.13 etterrettelig. Man skulle – etter Bibelens oppskrift være lydig mot dem av Gud innsatte myndigheter – bortsett fra når de ville ha en til å gjøre noe som stred mot Guds ord. Da skulle en lyde Gud mer enn mennesker og ta den lidelse som fulgte. Forandringen skulle komme gjennom endring av folket og en god utvikling – og den kom på alle livsområder.

Det var utvikling og ikke revolusjon man ville skape. Nasjonen skulle styres innenfra og ikke primært utenfra med makt.

Lutherdommen til Danmark – Norge og noe Norges historie:

Kristningskongene omgjorde Norge (ca. 800-1300) fra en hedensk stat til en kristen rettsstat – hvor vi fikk det ”store sedskifte” – altså en helt annen sed og skikk – livsholdning og gjerning. Det ble en velsignelse fram til ca. 1350 og katolikkene hadde festet grepet sitt med tiggerordener i landet vårt – og Nidarosdomen brant som et symbol på at nå var det slutt på Norges folkelykke og storhet. Det ble en firehundreårsnatt med pest (svartedauen 1349) og kriger – inntil det igjen begynte å lysne etter at reformasjonen kom og begynte å gripe om seg i Nord-Europa mot midten av 1500. Da kong Håkon den 5. døde i 1319, fikk vi felles tronearving med Sverige, og siden gikk det med unioner for Norges del – helt fram til 1905, da endelig frihetens klokker igjen kimte for Norges frihet.

Riktignok hadde vi blitt et selvstendig folk med egen Grunnlov siden 1814 og Kielerfreden - da vi riktignok ble brukt som skillemynt og ble avgitt fra Danmarks styre som hadde vart i ca. 300 år - og overlatt til Sverige. Tidligere hadde vi mistet store biter av Norge ved freden i Brømsebro (1643-1645) Men vi nyttet tiden godt og sikret oss en ny Grunnlov og en god rettsorden i landet vårt - tuftet på den evangelisk lutherske grunn. Via forkjellige kanaler hadde vårt folk forstått at Luthers bibelske basis var det man skulle ha som være basis i vårt folk. Men det var også en restaurering av den gamle kristenretten fra Hellig Olavs rett på Moster i 1024. Restaurasjonen kalte vi Gr.l. fordi det var en fornyelse av den gamle lov som lød slik i sin første §. Vi finner det bl.a. i Gulatingsloven hvor det står: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvitekrist om godt år og fred, at vi må holde drotten vår ved helse, han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle." De hadde forstått den grunnleggende sannhet om at "Gud er Gud for begge regimenter."

Gud er begynnelsen til all sann visdom - det visste de allerede da - men det er mye verre med moderne hedninger som tror seg så mye bedre enn kristningskongene som man mener kristnet landet med sverd - en sannhet som burde nyanseres både med hensyn til at de var konger, myndigheter som ikke skulle bære "sverdet forgjeves" som Skriften sier det - dessuten ble nå mangt avgjort ved valg på de mange norske ting ved flertallsbeslutning - og endelig hadde de kanskje ikke så vanskelig med å forstå at det "store sedskifte" som de kjempet for, var så mye mye bedre for både små og store, fattige og rike, enn det hedenske system som man hadde med barne-utsetting, frilleliv som ga mange småkonger og dermed stadige kriger om tronene, samt slavehold og ofring av slaver for godt ting osv. osv. Det var ikke det gode samfunn - kanskje for de som hadde makten helt i toppen - men ikke for den jevne mann og kvinne.

Og når vi taler sammen om dette, må vi aldri i vårt virke i denne verden glemme at Gud arbeider med forskjellige midler i "det åndelige regiment"(DÅReg.) og "det verdslige regimet" (DVReg.) som vi allerede har vært inne på. Men makten skal brukes med RETT og lov: "Lovene skal regjere - ikke menneskene" som Magnus Falsen sa det i forbindelse med Grunnloven.

Men på tross av restaurert Gr.l. hadde vi felles konge med Sverige i 1905 og fikk ikke styre utenrikspolitikken selv, og vi måtte ha en egen statsminister og regjering i Sverige som kongen deltok i når han var med og styrte Norge. Og svenskene ønsket stadig å forandre betingelsene og binde oss mer og mer under sin makt - rakt imot de norske ønsker som ønsket en fri nasjonalstat. Det skapte stadig strid og vanskeligheter.

Men Bibelens budskap arbeidet i Norge for sjelenes og nasjonens frigjøring. Ikke minst Pontoppidans forklaring til katekismen. En masse litteratur forteller om lutherdommens vei til Danmark-Norge. Vi var jo i union med Danmark fram til 1814 – og fikk Lutherdommen via dem. Det er nettopp kommet et større verk på Aschehoug om ideologier og tanker som beveger verden. Bind to heter: ”Tankeliv i den lutherske stat 1537-1814.” Mye bra faktaopplysninger - men teologien synes elendig.

Vandringen av lutherdommen til Norden startet i Worms og rettssaken mot Luther, der han avsluttet sin prosedyre med de berømte ordene: ”Jeg verken kan eller vil kalle tilbake noe, for å gå imot sin samvittighet er verken tilrådelig eller riktig. Her står jeg. Jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen.” Som tilhører var også Danmark-Norges senere konge Christian den 3. og hans berømte hærfører Johan Rantzau – og de ble begge vunnet for Luthers lære. Og det førte så til følgende sier nevnte historiebok:
”Til Norge kom reformasjonen i 1536 derimot som et pålegg fra den danske kongen, uten noen forberedelse gjennom folkelige reformasjonskrav blant byborgere eller bønder. Kongens pålegg innebar samtidig at Norge politisk sett ble definert som en provins lagt under den danske kronen.” Og så begynte det en kraftig opprydding på de fleste plan og nye tanker og praksis med lover ble innført. Kirken skulle befries fra sitt ”Babylonske fangenskap” under paven som Luther sa det.

Vi skal ikke nevne så mye om det som skjedde da – men vi må nevne at Luthers nære medarbeider Bugenhagen var han som ble hentet til Danmark for organisere det nye kirkelivet En rekke skrifter og noe man kalte Kirkeordinansen (1537-39) - en juridisk tekst som kom i stedet for den romerske kirkeretten, fikk stor betydning for retten i kirke og samfunn.

Haugianismen bryter nye frigjørende veier

Mye kristendom var allerede på plass ved kongens arbeid gjennom kirken og biskopenes arbeid, men i enda større grad gjennom skolen og Erik Pontoppidans forklaring.

Edvard Sverdrup (1861-1923) – lærer på MF fra 1908 og formann i Indremisjonen etter Odland, skriver i ”Fra Norges Kristenliv” meget interessant om dette frigjøringsverket haugianerne stod for: ”Tiden omkring aaret for vor politiske frigjørelse blev, som enhver vet, ogsaa en aandelig gjenfødelse og fornyelsens tid. Efter rationalismens taaker brøt der inn i Norges kirke frem en ny dag, da kristenlivet kom til at skyte en vekst og utfolde en kraft, som aldrig før i vårt fædreland. I spidsen for hele denne vækkelse og opvaaknen staar Hans Nielsen Hauges navn.” Han taler om lekmannsforkynnelsen som kom med kraft med rike frukter som aldri mer forstummet.

Lengre ute s. 4 fortsetter han:
”Ikke bare, at den gjorde Hauges venner til landets beste borgere og flere av dem til dets fremmligste mænd i forskjellige retninger eller at der gjennom dem blev nedlagt ”et frihetens sædekorn i hele vor folkelige utvikling.” Dette er jo som å høre Max Weber, Welle og O.V.S!

Videre om det som skapte det intense ønske om å bli kvitt embetsstyret: ”Motstanden mot Hauges og hans venners virksomhet hadde vakt dyp mistillit mot prestestanden hos det troende lækfolk, en mistillit, som kom til å sætte merker gjennem slegtled - -.”

Han skriver om store vekkelser som fulgte disse folkene – den ene bølge etter den andre i første halvdel av forrige århundrede.

Det skaptes mer i denne for Norge ”en opvaakningstid i folkets hele aandelige liv, i kunst, digtning og tænkning. Det var som vaar i luften og dermed grotid for Guds ords sæd.” Oskar Handeland kaller tiden og bøkene sine for ”Vårløysing” Gud er den samme i dag! Han gir ikke motløshets ånd!.

På side 17 skriver han om den innbitte kampen mot Konventikkelplakaten ( forordningen av 13. januar 1741) fra haugianerne og den like innbitte motstand fra alle biskoper, presteskapet ja det meste av embetsverket og Det teologiske fakultet m.fl. Det var haugianerne Notto Jørgensen Tvedt fra Evje, Tollef Olsen Backe fra Drammen og Ole Gabriel Ueland som samordnet sine forslag og krefter på Stortinget og nedkjempet den i tre påfølgende – nesten enstemmig Storting i 1842. Etter det fikk Guds Ord fritt løp og misjonselskapene skjøt opp i tur og orden allerede med NMS i 1842.

E. Sverdrup sier videre: ”Det var et skritt av vidtrækkende betydning, som her var tatt. Tidligere end vore broderfolk i Sverige og Danmark hadde Norges folk og kirke opnaad et saa uvurderlig gode som kristelig forsamlingsfrihet, utvilsomt den største gave, som Norges Storting hittil har skjænket den norske kirke. Om Hauges arbeid og lidelse var grundlæggende for lægmannsvirksomheten i vort land i det hele, saa var ophævelsen av Konventikkelplakaten det neste skridt til frigjørelsen av Guds ords forkyndelse ved lægfolket og den var en nødvendig betingelse for, at denne i det hele skulde utfolde sig fritt. Men saa kan det heller ikke tænkes, at hin forordning av 1741 saa vidt tidlig var blit ophævet i vort land, om ikke dens anvendelse mot Hauge hadde gjort den i saa høy grad forhatt blant folket.”

De voktet vel sin katekisme og barnelærdom og tok mange harde strider for den. Hva har vi gjort mot KRL-faget og foreldrenes frihet og RETT? Om kampen for de rette lærebøker for barna skriver den kjente historiker Halvdan Koht:

”Den haugianske vækkelse hadde allerede i forveien gitt styrke til den norske bondereisning paa det politiske omraade, og Stortinget hadde i 1842 mot regjeringens haardnakkede mostand drevet igjennem ophævelsen av Konventikkelplakaten. Nu begynte arbeidet for at utnytte den nyvundne frihet og det unge folkestyres institusjoner paa det kirkelige omraade.”

E.S nevner at ”det troende lægfolk ikke var tilsinds at la sig regjere av teologene”- Spesielt nevnes setesdølenes kraftige kamp mot biskop Lippe, amtmand og kirkedepartementet. ”Men intet kunde formaa sætersdølene til at anta den nye lærebok.” Han konkluderer godt slik:
”Kristenfolket i de brede lag, fremfor alt blant Norges bønder, hadde seiret over embedsvældet” og folkestyret blomstret.

Hvordan maktet de dette rent praktisk?
I boken ”Tankeliv i den lutherske stat” II sies det på s. 418 – at den kjente historikeren Halvdan Koht har rett når han ”fremhevet at haugianerne må betraktes som ”den faste kjerne i den politiske bondereisinga.” Alv Magnus sier i boken sin ”Veirydder – ” at: ”Haugevekkelsen var en bondevekkelse. I hovedsak slo den ut på landsbygda der hvor ni tiendeler av befolkningen levde. - - Deres liv ble forandret, og de begynte å endre sin adferd, det satte spor etter seg også i deres yrkesliv. Hele deres motivasjon ble snudd om.” Max Weber sier et sted: ”Uten den makt som ligger i tanken på evigheten, ble ingen moralsk fornyelse som alvorlig kunne påvirke livsførselen, satt i verk.” Hauge kombinerte åndens og håndens arbeid ved at han bl.a. ga ut ”Landmannsbruk i Norge”. ”I Hauges forkynnelse var nettopp samfunnsansvar og forvalteransvar deler av budskapet som stadig gikk igjen, - - - - og gjennom arbeidet og deltagelsen i fellesskapet fikk de erfare sitt menneskeverd.” Hovedpoenget er: ”at tanken går forut for handling og gir retning til denne.” sier Alv Magnus i ”Veirydder - -”.

De haugianske bøndene og nærings-livsfolk hadde vært med og gjort sin innflytelse gjeldende på Eidsvoll i 1814. Og de kom nå med med full tyngde da vi fikk Bondetinget i 1833 med haugianeren Ole Gabriel Ueland fra Heskestad i Rogaland i spissen. Haugianeren med nordmannens to øyenstener: Bibel og Grunnlov!

Han samarbeidet klart i frigjøringskampen sammen med haugianeren Notto Jørgensen Tvedt fra Evje, morbror til Jørgen Løvland. Lokale historikere sier at Løvlandsfolket lærte politikk av Notto Jørgensen Tvedt. Mor til Jørgen Løvland var en troende kvinne glad i de pietistiske skrifter efter Johann Arndt med flere og preget nok den evnerike gutten mye som trådte fram i Norges liv fra ca. 1880 og fremover til 1905 og helt fram til 1922.

Haugebevegelsen gjorde den evangeliske lutherske protestantisme til folkets religion som bar med seg hele tankefylden inn i folket og reiste det opp med sin praktisk-religiøse etikk. Deres liv og arbeid ble båret av tre søyler sier Alv Magnus som tok sin magisteravhandling på haugianerne. Søylene var Bibelen, katekismen og Pontoppidan. De dannet en ”kristen elite innenfor økonomi og samfunnsliv” sier historikerne. Mange ting ved haugianerne gjorde at de kom i ledelsen av folket:

Foregangsmenn ble de fordi evangeliet satte dem fri fra sjelens indre – samt at de fikk de rette tankene om forvaltning av Guds gaver og forholdet til naturen ”Guds gode gåvor” og medmennesket, ikke minst i familielivet som man nå gjør sitt beste for å rive. (Konf. relasjonskisse)
De fikk etter hvert et stort religiøst og økonomisk nettverk som de gjorde seg nytte av i mange sammenhenger.
Dette skaffet dem et utvidet syn og perspektiv på livet og samfunnet – langt ut over bygda og garden.
De utgjorde den første store samlende folkebevegelsen i Norge
De begynte en ny type samhandling, sier Koht.
De ble lese- og skrivekyndige, noe som var avgjørende viktig både for å orientere seg og drive næringsvirksomhet.
De organiserte møter og var vant til å ta ordet i forsamlinger – noe som ble meget nyttig i samfunnsliv og politikk.
Og som nevnt – de hvilte ikke på sine seire – men fortsatte i bønn og arbeid og kjempet fram den rette frihet og orden i samfunnets lovgivning og praksis – samtidig som de var meget nøye med den rette evangelisk-lutherske lære.

Litt om den nasjonale frigjøringskampen i 1905 til slutt
På denne åndelige og praktisk gjenreiste basis hvilte Norges folk da de siste krafttak skulle tas for å få vår fulle folkefrihet og selvråderett. Jo da, det var mange motkrefter – men de fikk ikke komme til å dominere i et enig, samlet og bevisst kristenfolk. Men de begynte allerede å få makt før første verdenskrig i 1914 med Christianiabohemene, og i mellomkrigstiden og til sist i 1968 som vi får kjenne piskesnertene av nå med mye av de samme angrepspunktene.

Men nå – i 1905 – ved oppløsningen av unionen med Sverige kom Guds makt til, og det store og underlige skjedde at vi ble fri i fred! Så vidt jeg vet finnes det ikke paralleller i verdenshistorien. Og det er ganske betegnende at det var statsminister Jørgen Løvland (1848-1922) som ble Norges første utenriksminister og også første formann for Nobels fredskomitè. Han var også stortingspresident. Det var rette mannen – fredsbæreren for folket og mellom folkene stående på haugianernes og kristenfolkets skuldre.

Konsulatsaken som sprengte kongeunionen
Vi var som tidligere nevnte et selvstendig land med egen Grunnlov – men i kongeunion med Sverige som ønsket å knytte oss stadig nærmere seg og under deres kontroll – det stikk motsatte av hva det norske folk ønsket og fremtredende politikere ville. Det hele spisset seg til i den berømte Konsulatsaken - hvor Norge forlangte å få egen utenrikstjeneste på like linje med Sverige. Statsminister Michelsen regjerte i Kristiania og statsminister Jørgen Løvland i Stockholm.

Jeg går ikke mer inn på selve de politiske hendingene omkring denne saken. Det finner dere i bøker og på Internett. Jeg vil sette fokus på den åndelige siden av saken og haugianernes medvirkning som var det åndelig grunnleggende arbeid som ikke minst Jørgen Løvland var en viktig kanal for.

Det var Løvland som måtte ta den første harde konfrontasjonen med Kong Oskar den II på Stockholms slott, nekte kontrasignere og nedlegge sin regjering og reise tilbake til Norge og på den måten utmanøvrer de svenskekongen. Han gjorde det på en rolig, hensynsfull og høvisk måte. Michelsen og også Fr. Nansen var ateist – men Løvland var - så vidt jeg kan bedømme av brever og utsagn ellers fra hans ungdom til hans død - en kristen. Oskar Handeland sier at han stod haugianerne nær hele livet – og hans morbror Notto Jørgensen Tvedt var altså haugianer, hadde samarbeidd nært politisk med haugianeren O. G. Ueland og var av solid haugianerslekt. Brev vi har i kommunens eie, og jeg har også kopier fra hans nære slekt, vitner om et åndelig sterkt og balansert sinn som regnet med Gud og bønner.

Jørgen Løvland som person
I boken ”Norges statsministre” , Aschehoug 1999 av Per Otto Borge står det følgende i intimasjonen om Jørgen Løvland:
”Han begavelse var så omfattende og hans personlighet så eiendommelig at det visstnok vil vare lenge før man vil kunne se ham helt plastisk” skrev Edvard Hagerup Bull. ”Han er det mest begavede menneske jeg kjenner” sa høyesterettsjustitiarius Einar Løchen. ”Han var et av de rikest utstyrte mennesker som livet har bragt meg sammen med” konstaterte Chr. Michelsen, mens Abraham Berg betegnet ham som ”den største og stauteste bondehøvding som dette landet har alet etter sagatiden.” Bjørnstjerne Bjørnson så han tidlig som Venstres fremtidige leder, men så kommer det i nevnte bok: ”Jørgen Løvland var en mann som gjorde et voldsomt inntrykk på sine samtidige, men som i dag nærmest er glemt av den jevne kvinne og mann”. Da spør jeg – hvorfor? Hvorfor minnes man ateistene med byster og bøker, men glemmer denne trauste troende mannen? Han som nå endelig skriver biografien om J. Løvland, var innom meg for å få vite litt om hva jeg visste. Jeg spurte han og ga han fire stikkord om hvorfor J.Løvland var så glemt at han nesten ikke er å finne i nyere leksika. Stikkordene jeg ga var: han var fra bygda av bonderot, han var av målmann, han var selvlærd så intet Universitet kunne rose seg av han – og han var kristen. Senere bekreftet han de tre første – men ikke det siste i et foredrag jeg hørte av han. Men sannheten er vel den at verdens barn tilraner seg gjerne ”makten og æren” og vil helst glemme Guds barns innsats – for det minner for mye om Gud og hans gjerning i folket.

Og det ser vi så tydelig i den artikkelen som Asbjørn Stoveland skrev i Morsdagsheftet i 1996. Han referer først til det som Oskar Handeland skriver om 1905 i ”Vårløysing”. Han skriver om store vekkelser som nettopp hadde gått over landet – og det uttall av bønner som var sendt opp til Gud. Han sitere en vestlending slik: ”Guds ånd hvilte over landet. Motstanden var som bortblåsen. Det tottest ikkje finnast fritenkjarar meir. Det vil seie: Dei kom ikkje fram, det er snaut ein skal finne eit spottande ord i mot Gud eller dei heilage i det ålmenne ordskifte.” Så fortsetter Stoveland med å fortelle om en tale av Ludvig Hope på Fjellhaug i slutten av tredveåra – hvor han talte over ”Menn som har makt med Gud”. Hope fortalte at han hadde vært i Bergen med noen møter mens det forgikk som hardest i Karlstad. Om natten var det svart av folk i gatene og han støtte på ing. Fasting – en kjent frikirkemann. Han fortalte at på kontoret om dagen hadde det sege tungt inn over han at nå rakner det i Karlstad. Han stengte kontordøra og ba til han fikk visshet for at det skulle bære igjennom. Om morgenen tikket det inn melding om at vi var fri i fred. Det var som bønnesvar på telefonen.

Stoveland forteller også etter Johannes Daasvand (Hornnes), en landskjent forkynner i sin tid. Han understreket at det han fortalte var verdifull Norgeshistorie, og Stoveland er ikke i tvil om at den er ekte. Han skriver om festen for 1905: ”Minnesamværet hadde ei festleg og storslått ramme. Serveringa var utsøkt og stemninga god. Rosande bordtaler, glitrande framføring og kjappe replikkar. Då kjem det med bergensk veltalenhet fra gamle statsminister Michelsen: ”Vi gjorde det godt, vi guttene i Karlstad.” Men Evjedølen, Jørgen Løvland, repliserte kvasst og kontant: ”Eg skal seie deg det eg farr: Det var dei truande sine bøner som berga Norge i 1905, og ikkje vi, karane i Karlstad.” Ran fra Gud av ”æren og makten” ville ikke Løvland være med på – selv om det kanskje ødela feststemninga. Det var et typisk trekk også ved de gamle haugianere og for denne mannen var det fjernt å rane ære fra Gud. Det ser vi av andre brev. Han skriver bl.a. fra Stockholm: ”Hva mig angaar, blev min Gjerning et Kald, som jeg ikke kunde motstaa, hvor liden Hug jeg havde til det. - - Det er derfor en Pligt at gaa. Denne Følelsen giver mig Ro og Tryghed i Sindet, uagtet Vanskelighederne og Ubehagelighederne, for ikke at sige Farene ligge til alle Sider. Men naar man er forvisset i sit Sin og ved sin Pligt, da er Gjerningen ikke saa tung. - - Det er faldt i min Lod med Alvor og Ro, Verdighed, Klarhed og Varme at tolke mit Fædrelands Tarv og Ret i onde Tider og der, hvor Afgjørelsene falder.” Han fortsetter å tale om sin egen litenhet og mangler, men sier: ”Jeg skal gjøre mit bedste og saa legger vi Sagen i Hans Haand som styrer Folkenes og Fyrstenes Skjebne. Gud velsigne vort kjære Fædreland og dets Folk!” Han avslutter så med at det er få som støtter Norges sak i Sverige, ”saa vi maa stole på Gud, vor gode Ret og vort Arbeid.” Den 24.9.1905 skriver han igjen: ”De uger i Karlstad er de alvorligste jeg har oplevet”, men føyer til at han har funnet trøst og styrke i ”mange gode Menneskers Ønsker og Bønner” i mange land.

Her var ikke antydning til å ville rane ære og makt fra Gud men trygg tillit til Gud og tro på bønn, deres rett og skikkelig pliktfullt arbeid.

Da 1. verdenskrig brøt ut, utbrøt han: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre!” Han skjønte umiddelbart årsaken til ufred og krig – den mannen om hvem de sa at han ingen utenrikspolitikk hadde. Han hadde det, og den gikk i betydelig grad ut på å ikke bli innblandet i alle de ugudelige stormaktseventyr som han sikkert vel kjente til.

Hans dype forankring i Norges historie og Grunnloven er velkjent. Det var han som valgte navnene Håkon og Olav til vår konge og kronprins – som man nå prøver å skandalisere. Som stortingspresident i 1914 takket han Gud for at de hadde tatt vare på Grunnloven!

I sin nekrolog over Løvland skriver ”Luthersk Tidsskrift” i des. 1922: ” efter uttalelser han lot falde til en av dette blads redaktører – nærmest hadde han sin kristendom fra gamle Pontoppidan. I forhold til vore to fakulteter hævdet han Menighetsfakultetets selvstendighet og likestilling. Hans kristendomssyn var bundet i det nationale, folkelige og demokratiske. Hans motto kunde vel siges at være: ”kristendom og norskdom”. Det sier det meste om denne mannen som fikk så avgjørende innflytelse på norsk utvikling.

Jeg kunne risset opp en rekke situasjoner og utsagn som karakteriserer J. Løvland, men det får til slutt bli med noe om hans uforstyrrelige ro. De sa om han at om han hadde fått seg en kilevink, ville han heller sette seg ned og grunne på hvorfor han fikk den enn slå igjen. Det minner om Bibelens ord og slaget på det ene kinn – og om haugianerne på Fennefoss som selv om det regnet i tørt høy – sa ”takk Gud.” Altså takk for alt! Gud vender det onde til det gode!

Så avslutter vi med Løvlands ord fra guttedagene på Løvlandsheia på buveggen på Myrstølmyra: Les og vex. De gamle haugianere ble kalt læsarar og tok etter hvert styringa i et stort og velsignet arbeid for land og folk. Skal vi følge dem etter i nok en avgjørende tid for landet vårt? Gud er den samme – det er oss det kommer an på om vi vil være hans kanaler og redskaper i en ond verden. Be og arbeid - ”les og vex” – forstå hva Gud vilje er og finn de ferdiglagte gjerninger og vandre i dem!

* * *

På denne grunnvoll er Grunnloven tuftet med alle sine menneskeretter. Nylig las jeg statsminister og da stortingspresident Jørgen Løvlands tale i 1914 på Eidsvoll for Grunnloven av 1814. Han nevnte ikke Den franske revolusjonen og Paris med ett ord, men viste til den kristne arven fra England med «Magna Charta Libertatis».

All norsk forvaltning - også forvaltning av straffeloven - hviler på Grunnloven som er lov av første grad/rang. Og om Den norske stat og Grunnloven sa professor Knut Robberstad i "Lærebok i Kyrkjerett - Fyrelesninger på Det praktisk - teologiske seminaret til Menighetsfakultet " 1951 følgende: "I § 2 i grunnlovi er fastsett: "Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion" og fortsetter: "Det særskilde innhaldet i § 2 er at staten i seg sjølv er konfesjonell. Det er eit statsfyremål å halde uppe og fremja den evangelisk-lutherske læra."


MER OM STJERNER - Av Oddvar Berge
Å kalle Israel en stjerne på himmelen vil noen kalle søkt.
Det er ganske riktig at Betlehemsstjerna som varslet Jesu første komme til jord kom som en unik fysisk stjerne på den synlige stjernehimmelen der ute i det blåsvarte nattemørket. Men Jesus kalles også i Bibelen den klare Morgenstjerne. Og slik beveger vi oss allegorisk over til den profetiske stjernehimmel. På denne stjernehimmel har vi mange lysende ord i Bibelen som forteller oss hva som skal skje i naturen så vel som i politikken og blant folkeslagene. Tegn som varsler Jesu gjenkomst. Disse profetord gjør vi klokt i å akte på slik de vise menn fra Østerland gjorde. ”Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter” sier Peter i sitt andre brev kap 1,19. ”Ditt ord er en lykte for min fot og et lys på min sti” sier Salme 119, vers 105.

Israels gjenopprettelse er det fremste og klareste av disse tegn, og kalles derfor en ledestjerne på den profetiske stjernehimmel. Til Abraham sa Gud: ”Se opp mot himmelen om du kan telle stjernene”. Og en stjernenatt i Midt-Østen viser langt flere stjerner enn de vi kan se her nord. I realiteten finnes det enda mange flere enn de vi kan se med vårt blotte øye eller med noe kjent instrument. Så tallrik skal din ætt bli sa Gud til Abraham. Om Israel sa Jesus som tegn for sin gjenkomst: ”Gi akt på fikentreet (Israel allegorisk) og på alle de andre trær. Når fikentreet skyter blomst, da vit at forløsningen stunder til”.

Synet i vår tid av Israels oppblomstring er derfor vår kilde til fremtid og håp fordi det er en bekreftelse på Jesu Ord. I bortimot to tusen år har det ikke vært mulig å organisere noen israelsk statsdannelse. Det også bekrefter Jesu Ord om at landet skulle ligge øde og tomt i lang tid. Men så plutselig, nær vår overgang til det tredje årtusen e.Kr., er nasjonen til de flestes overraskelse et faktum på ny. Mange opplevde nyhetene i mai 1948 som å bli vekket opp av drømme. De måtte klype seg i armen og spørre: Er dette virkelig sant?
”Tidlig om morgenen på den tredje dag fant Maria Jesu grav tom”.
Tidlig om morgenen, ved det tredje årtusen, vil Jesu gjenkomst like plutselig være et faktum.
”Jeg vil lytte etter lyden av Hans trinn”.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Leserbrev fra Bjarne Kydland: Også et syn
Etter mitt syn går nå naiviteten, med hensyn til muslimenes verdensmisjon, over alle signalrøde grenser og støvleskaft. Det en skal være klar over er at enhver, det vil si 101 %, av de som bekjenner seg til den muslimske læren, (+ noen til) født i Norge eller ikke, de vil, ”når det kommer til stykke” og ”houdnaen” er over gjøre felles sak.

La oss si at det for inneværende skal finnes 5 % muslimer som bestrider dette på det mest heftige og samtidig hevder at de er fredelige nordmenn så gode som noen, som i TV-oppslaget fredag morgen. (i dag 3/12.-04). Men muslimer er de og blir de! I et gitt tilfelle/øyeblikk, ”når det kommer til stykke” vil denne begrensede ”houdnaen” være over og de 5 % måtte og ville gjøre felles sak med sine 95 % trosfeller.” Slik og på ingen annen måte har det muslimske trosfellesskapet historisk fungert opp til dags dato. Siste påstand har naiviteten alltid motsagt. ”Jeg kjenner den og den, og han/hun . . . . ”

Da må en forske på: Hva er muslimers overordnede mål og mening? Og da må en være klar over at det nytter ikke å oppsøke en Lars Gule. Finnes det, i dag norske nordmenn som noen gang kan ha vært i tvil om muslimers mål? Utbasunert som det er blitt, over mer enn 10 år nå, og bekreftet av folk som ikke nå lenger vil kalle seg muslimer.

La oss nå bare ta for oss de nevnte 5 prosent som jeg overlot til tvilen, med hensyn til troslojalitet, og la så de 95 prosentene fare. La oss nå bare gå ut fra at disse 5 % i 100 % tilfelle ville stille seg avvisende til muslimers alminnelige og historiske erobringslære, trang og praksis, (utenkelig, spør du meg, og hva duger 5 % mot 95 %?) som går ut på å PLOisere hele verden, og aller først ”den lille satan,” Israel og jødene, hvor de i våre dager alt har holdt slaktereiet gående like lenge som hele Den andre Verdenskrig varte, mens verden for øvrig, minus USA, forbanner Israel`s selvforsvarsanlegg. Til dagen utbasuneres at her blir det i høyden noen års ”houdna”, men ingen hvile før landet og folket er ”kastet på sjøen”. Dertil med usvikelig støtte og hjelp fra vår Torbjørn Jagland og en viss Rød Larsen.

Vi hadde på TV-skjermen i dag, 3. desember er strålende representant for denne T5Gr. Klarte jeg å fange opp navnet så var det Numan Bushari, født i Norge, som muslim. Det alle må forstå (unntatt de naive) er at nettopp denne gruppen, uten at de vedkjenner seg det selv eller er klar over det, de vil tjene som en 5.-kolonne inn i det norske folket. De vil utelukkende gjøre det norske folket en gedigen ”bjørnetjeneste”. De vil i praksis fungere som et blendende pyramidespill, og det kan hende, i utgangspunktet helt utilsiktet? Noe som igjen har en grunnvoll kalt naivitet. (sand, i bibelsk språkbruk)

Det eneste denne T5Gr gjør og kan gjøre det er å nøre kraftig opp under Ola og Kari Nordmanns sanseløse naivitet, og dermed via kunstige åndedrettsmanøvrer utvide folks toleranse for muslimske sharia-overgrep der armer og bein, føtter og hoder triller. Lars Gule, Generalsekretær i Humanetisk forbund og Midtøsten-forsker etterlyste nylig norsk toleranseutøvelse ”i bøtter og spann”, med lengsel og smerte. Jeg er overbevist om at det kan trenges og mange vil applaudere ønsket.

Med vennlig hilsen
Bjarne Kydland


Dagens bibelord
1 Joh 3, 1-3:
1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham.
[Joh 1: 12. 16: 3. 17: 25. Rom 8: 16.]
2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.
[Matt 5: 8. Rom 8: 17, 29. 1KOR 15: 49. Fil 3: 21. Kol 3: 4. 2PET 1: 3.]
3 Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.
[Joh 17: 19. 1PET 1: 15, 16.]


Tirsdag, Desember 07, 2004

Leserbrev fra Bjarne Kydland: "Fred nå!" Om naivitet
Det kan for meg se ut til at det nå har oppstått en ny febrilsk "bølge" der folk flest i disperasjon griper til troen på "Fred nå!" parolen. (Se til dette Rom. 8, 19 ff) Dette er, slik jeg ser det et "praktfult" brudd på sann virkelighets forståelse og orientering. Dette går kort og godt ut på det vi til daglig kaller "politisk korrekthet" -og er tro på nær sagt hva-som-helst. Dette fortjener kun en karakteristikk: historieforakt, og det som verre er. Nå er jo fredsprisvinneren borte og da må det jo bli fred!?
Ja hva har ikke folk trodd på ned gjennom tidene? Populært sagt: på stokk og stein. Se til dette Jeremias 10,3; Salme 115,6; Sal. 135,15 - 18: "Hedningens gudebilder er sølv og gull, et verk av menneskers hender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke, og det er ikke ånde i deres munn. Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem."

Bibelsitatet over er det stikk motsatte av hva det "politisk korrekte" sier, -og endatil er det tatt rett ut av Det Gamle Testamentet. (GT) Ethvert folk som over generasjoner forkaster og forakter Gud, GT og NT vil etter noen tid slå inn på en vei som er en tro utgave av det siterte GT-ordet. Sagt med ett ord: Tomhet! En gud "uten mål og mæle". Da blir mørket så tykt at det kan veies på vanlig vekt.

Hva tror jeg på? Jeg tror utelukkende på Guds Enbårne Sønn, Jesus Kristus, Fredsfyrsten. Han kalles Fredsfyrsten og er FREDEN i egen person.

Hvorfor er det så om å gjøre for meg å få sagt nettopp dette, endog jeg er fullt klar over at sterke krefter vil holde Sannheten nede i urettferdighet og skjult for alle mennesker? (Se Rom 1,18: "For Guds vrede blir åpenbaret fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet."
Nettopp dette er det livet om å gjøre å få sagt, ikke bare for meg selv, men for slekt og venner for folk og land.Ja alle mennesker!

La oss høre en mann kåret til fredsprisvinner, -av mennesker, hva han har å si oss:
For det første: Arafat talte alltid med to tunger: Han brukte en i jihad-tunge, -en islam-tunge blant sine egne og han brukte en fredstunge i Vesten, blant de "vantro". (-også en islam-tunge)
1) Det beste eksemplet kan vi ha fra hans moske-tale i Johannesburg, mai 1994. Den gangen sammelignet han Osloavtalen, som gav ham fredsprisen med den avtalen som relegionsgrunnleggeren Muhammed selv opprettet med Kurai stammen på 600-tallet, en avtale han brøt etter bare to år, og derpå gjorde han tilfellet til forbilde for alle avtaler som hans etterfølgere i framtiden skulle benytte overfor fienden.
Oslo-avtalen er for Arafat, og dermed for både venn og fiende, ikke noen ekte fredsavtale, men er en midlertidig pause i den vedvarende jihad mot vantro, inntil omgrupperinger og ny styrke er vunnet og overtak kan oppnås. Taktikken gjelder alle ikke-muslimske land og først og frems Israel.
2) La oss bare memorere, selv om det "politisk korrekte" sier noe annet:
Ta Faseplanen som ble vedtatt i Kairo så tidlig som den 8. juni 1974 av Det palestinske nasjonalråd. En tre-trinnsrakett for likvidering av "Den lille satan." Israel. Først: En palestinsk stat på "Vestbredden." b) Herfra kontinuerlige anfall mot Israel. c) En endelig storkrig sammen med øvrige islamske stater "und die Endløsung judens" (Hitler) Detr er dette de strever med den dag i dag.
3) Et folkemøte i Gaza. lfølge pressen sverget han på at han var rede til å "ofre den siste gutt og den siste pike for at det palestinske flagget kunne vaie over Jerusalems murer, kirker og moskeer."
4) Et siste pressereferat for denne gang:
Fra flyktningeleiren Daheishe, 21. oktober 1996: "Vi går inn i den store Jihad for opprettelsen av et uavhengig Palestina med Jerusalem som hovedstad. Vi kjenner bare ett ord: Jihad, Jihad, Jihad . . . Jeg kaller på dere alle . Sett minst tolv barn til verden og gi meg ti av dem så de kan forsette denne striden." Har Karl I. Hagen sine ord i behold?
Likefullt kan det se ut av pressen, som om noen skulle mene at det skal gå an å bygge en fremtid i fred på jordens mest krigsherjede "spot" "Det fagre land" (Dan. 11,41) Hvis naboer lærer sine barnehagebarn Jihad, fra 4 - 5 årsalderen der de ender opp som mennesker like forskrudde og forkvaklede som Arafat selv

Per i dag har vi, her til lands flere ti-talls-tusener av dette "slaget", og en drøss med moskeer. Nylig gikk en eneste imam pluss noe få av dem i tog for et fredelig islam, i Norge. Husk hertil at deres religion er kalt "Sverdets religion." Er det "luftslottet de bygger?
Jeg har før påstått ("Også et syn I") at uansett hvor velvillige disse er til norsk kultur og sosiale samfunnsliv så vil de, kansje uten at det er tilsiktet, yte Norge en "bjørnetjeneste" og fungere som et "pyramidespill", (les "luftsslott") som jeg kaller T5Gr, og spør: Er der skjellig grunn til å tro noe annet?
Finnes det noen gruppe på jorden mindre egnet til å skape fred enn Allah`s barn, islamister?
I linjene over skulle en kunne gjøre seg kjent med deres lærebok Koranen, og dessuten finnes det nå etterhvert mange "lærebøker" om hvordan denne religionen fungerer. Jeg nevner bare kort Marc Gabriel`s bok: "Islam og terrorisme", -hvor Arafat, av en sturtlærd og tidligere muslim er fremstilt som den som egentlig har forstått Koranen og Mohammed slik han ønsket å bli forstått. (se over)
Til overmål ser jeg av dagbladet Dagen at vår egen statsminister sier: "Vi har felles verdier i religionene." Han roser her disse velvillige muslimene, som jeg vil kalle T5Gr, og setter likhetstegn mellom Kristus og Muhammed nettopp som Arild Edwardsen.
Var det noe rart i at Arafat fikk fredsprisen?
Fortsatt spiller våre mest toneangivende politikere på "strengen": "politisk korrekt" og har glemt gårsdagen.
Dette kaller vil iskald historieforakt.
Og Fredsfyrsten ler. Salme 2.


ET LYS FOR FOLKESLAGENE - Av Oddvar Berge
”Jeg vil gjøre deg til et lys for folkeslagene”.
Til Abraham sa Gud: ”Jeg vil gjøre deg til far for mange folkeslag, og konger skal utgå fra deg”.
Abraham kalles de troendes far. Men de troende utgjør ett åndelig folkeslag samtidig som de består av frelste ut av alle folkeslag og tungemål. Alle som ved vann og ånd er gjenfødt til den sanne, levende og frelsende tro på Jesus Messias.
Abraham skulle også bli fysisk stamfar til mange av disse stammer, folk, tungemål og kongedømmer. Vi kan spørre: Har vi kongedømmer uten at de nedstammer fra Abraham?

Hvis svaret er nei, hvem nedstammer da vårt norske kongedømme fra? Og alle de andre nordvestlige kongedømmer om ikke fra Abraham?
Mange har vært nøye med nedtegnelser av slekter og opphav. Deler av slike faktakilder har blitt borte under historiens forløp. Da må man ”på skattejakt” eller drive etterforskning og rent detektivarbeid for å finne linker, spor og bevis som kan bekrefte og fortelle nytt. Man må gjenoppdage og bli oppdatert. Det er viktig å kjenne sine røtter for ikke å forbli i tåken. Slik research er også en del av endetidens profetioppfyllelse. Derfor ser vi at de etniske grupperinger også i Norge fremstår stadig mer skinnende og tydeligere. Det viser seg umulig å usynliggjøre særpreg og identitet gjennom assimilering og integrasjon. Ei heller i tråd med en internasjonal ny verdensordens politikk. La oss derfor heller lese dem i gjensidig respekt til fornyet kunnskap, lærdom, opplysning og samarbeid
.
Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Dagens bibelord
Matt 24, 37-44:
37 Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.
[1M 6: 11-13. 7: 6-23. Luk 12: 39 ff. 17: 26 ff.]
38 For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken,
39 og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
[Sal 29: 10. 2PET 2: 5. 3: 6.]
40 Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
[Luk 17: 34.]
41 To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
42 Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.
[25: 13. Mark 13: 33-35. 1TESS 5: 6.]
43 Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus.
[Luk 12: 39, 40. 1TESS 5: 2 ff. 2PET 3: 10. Åp 3: 3. 16: 15.]
44 Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.


Mandag, Desember 06, 2004

Klipp fra www.dagbladet.no: Inspirert av brorskapet i USA holdes det lukkede bønnemøter på Stortinget.
Inspirert av brorskapet i USA holdes det lukkede bønnemøter på Stortinget.

SKJULTE SEG: En av veteranene i «Forum for tro og verdier», Edvard Grimstad, ville ikke bli fotografert da han kom til bønnemøtet på Stortinget i høst.
Foto: Truls Brekke


«Forum for tro og verdier», som arrangerer lukkede bønnemøter på Stortinget, bruker den samme strategien som den mektige Fellowship-stiftelsen i USA.
TORE GJERSTAD OG PER ELLINGSEN
Søndag 5. desember 2004 9:34,
oppdatert 9:57

Kristin Halvorsen: «En absurd opplevelse»

Alt om Bondeviks hemmelige brorskap

«Forum for tro og verdier» bygger også på samme tankegods som det hemmelige, kristne nettverket. Det bekrefter stortingsrepresentant Lars Rise (KrF) overfor Dagbladet. Rise er den som har hyppigst kontakt med Fellowship-stiftelsen og hovedkvarteret Cedars i Arlington utenfor Washington D.C.

Dagbladets Magasinet avslørte i går hvordan Kjell Magne Bondevik, ambassadør Knut Vollebæk og store deler av KrF-ledelsen i årevis har deltatt aktivt i Fellowship-stiftelsen, et hemmelig nettverk styrt av høyrevridde kristne i USA.

Likheten mellom «Forum for tro og verdier» og det amerikanske brorskapet viser seg blant annet i Forumets invitasjonsbrev foran samlingen i høst på Stortinget.

Tilsynelatende var hensikten «å bygge vennskap på tvers av religiøs, kulturell og politisk tilhørighet», slik Rise formulerer det.

På denne måten klarte han å rekruttere støttespillere i alle partier til å sette navnet sitt på invitasjonsbrevet. Den samme strategien bruker Fellowship-stiftelsen i USA: Når de en sjelden gang uttaler seg offentlig, legger de nettopp vekt på det minst kontroversielle i det kristne verdigrunnlaget: troen på alt det gode Jesus gjorde og sa. I tillegg framhever de at personer fra alle religiøse grupperinger deltar for å gi inntrykk av at det er snakk om en dialog på tvers av alle grenser.

Følte seg misbrukt
Det var dette stortingsrepresentantene trodde de støttet. Men både Ågot Valle (SV), Rolf Reikvam (SV) og Siv Jensen (Frp) overså underteksten i den neste setningen, der Rise innsnevrer formålet ytterligere: « ... studere en livsstil preget av tjeneste med Jesus fra Nasaret som modell og få en større forståelse for hva det vil si å følge ham.»

Da Dagbladet satte søkelyset på Forumet trakk Valle, Reikvam og Jensen seg umiddelbart. Både SV-representantene og Frp's nestleder reagerte sterkt på at møtet skulle holdes for lukkede dører.

- Uten åpenheten misbrukte Rise mitt og andres navn, sier Siv Jensen i dag.

SV-politikerne kritiserte dessuten Rise for å trekke deres navn inn i det de oppfattet som fordekt kristen forkynnelse. Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, som hadde sagt ja til å støtte Rises møte, uttalte følgende etter Dagbladets reportasje:

- Jeg kan ikke stille meg bak et lukket vekkelsesmøte.

Felles strategi
En annen likhet mellom den norske og den amerikanske virksomheten er at begge bare har ett møte i året som kan spores offentlig: Den ene samlingen på Stortinget på norsk side og den nasjonale bønnedagen på amerikansk jord. Forskjellen er at bønnefrokosten i USA, som Lars Rise har deltatt i ti år på rad, er tilgjengelig for utvalgte deler av pressen, mens Forumets samling på Stortinget er lukket. En av Fellowships undergrupper har også et navn som klinger likt med «Forum for tro og verdier»: «National Student Leadership Forum on Faith and Values.»

Som Dagbladet skrev i går, er arbeidsmåten til Fellowship-stiftelsen å rekruttere mektige menn fra politikk og næringsliv til jevnlige bønnemøter i små grupper, eller celler som de kaller det, hvor deltakerne kan «møte Jesus» ansikt til ansikt.

«Forum for tro og verdier» satte sammen 13 smågrupper, hver av dem ledet av menn og kvinner som nyter tilstrekkelig tillit. For eksempel hadde Rise styringen over gruppe 1, tidligere visepresident og «Forum»-veteran Edvard Grimstad ledet gruppe 2.


På EU nivå
I likhet med Kjell Magne Bondevik bekrefter Rise at han har vært på Cedars en del ganger, og at han kjenner lederen, Doug Coe.

- Hvilket utbytte har du hatt av kontakten med Coe?

- Jeg er blitt inspirert til å arbeide med å bygge vennskap på tvers av partier, ideologier, religiøs og kulturell bakgrunn. Det at jeg er blitt inspirert av Coe og av menneskene på Cedars, har ikke noe organisasjonsmessig med stiftelsen å gjøre, sier Rise til Dagbladet.

Han sier den årlige samlingen på Stortinget er et selvstendig initiativ uten tilknytning til noen organisasjon, men bekrefter samtidig at Stortingets forum bygger på det samme tankegodset man finner i Cedars.

Den amerikanske stiftelsen har også klart å skape en avlegger på europeisk toppnivå. For fem år siden avslørte Dagbladet at den daværende helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) reiste på en statlig betalt bønnefrokost til EU-parlamentet i Brussel. Der snakket han om hvordan «Jesus av Nasaret kan lære oss å bli bedre ledere».

- Det var dette private frokostmøtet som var utgangspunktet for besøket. Så fikk vi beskjed om å fylle inn den offisielle planen, sa en kilde ved den norske EU-delegasjonen den gangen.


--------------------------------------------------------------------------------

Artikkelen kan også leses på nett: http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/05/416608.html
Dagbladet © 2004


Kampen om ekteskap og familie - Av Jørgen Høgetveit
Familien fra Paradis og i sin gjenreiste tilstand i kristen sammenheng – er selve fundamentet for både det åndelige, sjelelige og fysiske liv i nasjonen. Da den sanne bibelske tro brøt igjennom igjen i Europa skal en merke seg en sentral ting i Luthers gjerning.

Luther REV NED KLOSTRENE og tømte dem for munker og nonner, gjenreiste familien og inngikk selv ekteskap med sin gilde Katarina von Bora – som ble han – etter Bibelens tanker en god medhjelp i det harde arbeidet som lå foran dem. Det var Guds skaper-ordning fra Paradiset som kom på plass igjen. Dette har den danske TEOLOGEN JØRGEN GLENTHØJ – ikke minst på bakgrunn av det han så i NASJONALSOSIALISTENES ØDELEGGELSE av familien - skrevet inngående om og konkludert slik:
”Det kan derfor ikke undre, at det i BRUDEVIELSESLITURGIEN er trekk felles med de GAMLE KONGEKRONINGSRITUALER og med PRESTEORDINASJONSRITUALENE. Brudevielsen er i virkeligheten en kroningsseremoni, for ET EKTESKAP HAR GRUNNTREKK FELLES MED ET KONGERIKE. I ekteskapet har foreldrene både lovgivende og dømmende myndighet innen hjemmets rammer. Det sees allerede av skapelsesberetningen i 1. Mosb. Kp.1 , hvor mann og kvinne ble satt som et kongepar over jorden som Guds stattholdere. Å VÆRE EKTEMANN OG EKTEHUSTRU ER Å VÆRE INNSATT I ET KONGELIG EMBETE. Hvor brudekronen ennu brukes som i Sverige, synliggjøres dette. Hvor den ikke mere brukes, burde den gjeninnføres.” (Vi bruker brudekronen enda i Setesdal og i Hardanger.)
Legg nøye merke til Bibelens høye vurdering av ekteskapet med brudgommen (Kristus) og bruden (menigheten) her rører vi med de dypeste hemmeligheter sier Paulus, hemmeligheter som er formidlere av himmelsk kraft og rett inn i menighet og samfunn. Sosiologer som har studert dette grundig sier at Europas kraft nettopp var familier med godt samhold og vel fungerende. Jesu første under gjorde han også i en familie ved en bryllupsfest.

DETTE ER BAKGRUNNEN FOR AT VERDENS IDEOLOGIER (ÅNDEHÆREN I HIMMELROMMET - SOM KOMMER GJENNOM DISSE VERDENS HERRER I DETTE MØRKET) ER SÅ OPPTATT AV Å ØDELEGGE EKTESKAP OG FAMILIE OG BARNEOPPDRAGELSEN MED FORELDRERETTEN. LYKKES MAN MED DET – RASERES OGSÅ SAMFUNNET OG VÅR FELLES FREMTID OG MISJONSBASEN NORGE! SELV OM ØDELEGGELSEN ER KOMMET LANGT – ER DET ALDRI FOR SENT Å TA OPP KAMPEN. BE OG ARBEID – OG LA ARBEIDET DITT KANSKJE STARTE MED Å SETTE DEG GRUNDIG INN I HVA POLITIKERNE HAR GITT AV LOVER SIDEN 1978/79 VED Å LESE ELLER HØRE (CD FRA AKF) FOREDRAGET ”NÅ MÅ VI VÅKNE. FAMILIEN, STATEN OG NYE LOVER.”


Dagens bibelord
Åp 22, 16-21:
16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.
[1: 1, 2. 4M 24: 17. Jes 11: 10.]
17 Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!
[21: 6.]
18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.
[3: 5. 5M 4: 2. Ord 30: 6.]
20 Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!
[1: 7.]
21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!
[Heb 13: 25.]


Søndag, Desember 05, 2004

2.SØNDAG I ADVENT: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Åp 1, 4-8:
4 Johannes, til de sju menigheter i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone,
[v. 8, 11. 3: 1. 4: 8. 11: 17. 16: 5. 2M 3: 14. Heb 13: 8.]
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod,
[3: 14. 17: 14. 19: 11, 16. Jes 55: 4. Joh 8: 14. 1KOR 15: 20. Kol 1: 18.]
6 og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen.
[5: 10. Jes 61: 6. Rom 11: 36. 12: 1. 1PET 2: 5, 9. Jud 25.]
7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.
[Dan 7: 13. Sak 12: 10. Matt 24: 30. 26: 64. Luk 23: 38. Joh 19: 37. Apg 1: 11.]
8 Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.
[1: 4. 2: 8. 21: 6. 22: 13. Jes 41: 4. 44: 6.]

LESETEKST, Mal 3, 17-4,2:
17 De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dag jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham.
[4: 1, 3. Sal 103: 1, 3. Jes 43: 1.]
18 Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.
[1M 18: 25. 2M 11: 7. Jes 3: 10, 11.]
Mal 4, 1 For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.
[3: 15, 17. Sal 21: 10.]
2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.
[3: 16. Sal 72: 2 ff. Jes 11: 4, 5. Luk 1: 78.]

LESETEKST, Luk 21, 25-33:
25 Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.
[Jes 13: 10. Joel 3: 4, 20. Hag 2: 6, 21. Matt 24: 29. Åp 6: 12.]
26 Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.
[Jes 24: 19 ff. 2PET 3: 10.]
27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.
[9: 26. Dan 7: 13. Matt 24: 30. Apg 1: 11. Åp 1: 7.]
28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.
[18: 7. Rom 8: 23.]
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær.
30 Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær.
31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.
32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.
[16: 17. Jes 51: 6. Matt 5: 18. 24: 35.]


Lørdag, Desember 04, 2004

Krafttak for Morsdagsheftet 2005? - Brev fra Jørgen Høgetveit
Krafttak for Morsdagsheftet 2005?
Mange krefter er ute etter å makere 1905 i 2005 på så mange forskjellig måter,
bare ikke gi takk og ære til Gud som ga oss og opprettholder fedrelandet
som den gode ramme rundt vårt liv og folk. (Se foredrag i www.Kommentar-Avisa.no)
I år prøver AKF (AKADEMI FOR KRISTEN FOLKEOPPLYSNING) å si noe om mor og familien med eks. fra slike som bygde nasjonen
fra familien, de som forsvarte landet vårt i krigstider, de som fikk oss ”fri i fred”
og mye annet under denne synsvinkel. Den danske teologen Jørgen Glenthøj viste sammenhengen mellom familien ved å vise oss at det var likhet mellom de gamle konekroningsritualer, bispe- presteinnsettelsesritualer og brudevielsesritualer. Det viser hvor viktig det er å kjempe for mor og familien også for nasjonens del.
Morsdagsheftet inneholder gode dikt og flere vakre og informative fotomontasjer. Dagen skrev for en del år siden at ”alle hjem burde ha det” og at det har en glimrende ”lay out” og andre hyggelige anbefalinger.
Vi er de eneste i Norge som i 54 år nå har utgitt eget hefte til Morsdagen!
Men som alle andre kristne publikasjoner siger vi litt år for år. Derfor håper vi at dere som
Mottar denne mailen svarer med engang og bestiller til din familie og dine venner.
Vi du selge gir vi god provisjon. Se betingelser i www.Kommentar-Avisa.no
Heftet er på 24 sider – alt i farger og prisen holder vi som før kr. 30,- + frakt

Vi minner også om våre siste produksjoner CD hvor Kjell Dahlene synger vekkelsessangene
etter Moody og Sankey og 11 bibeltimer over Joh. Åp. som tidligere rektor H. E. Nissen
holdt i høst. Hører gjerne fra deg.

Med vennlig hilsen
Jørgen Høgetveit


Dagens bibelord
Sal 119, 81-88:
81 Min sjel tæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.
82 Mine øyne tæres av lengsel etter ditt ord, og jeg sier: Når vil du trøste meg?
83 For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
[39: 6. Åp 6: 10.]
85 De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov.
86 Alle dine bud er trofasthet. Med løgn forfølger de meg, hjelp meg!
87 På lite nær har de tilintetgjort meg i landet, men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Hold meg i live etter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vitnesbyrd.


Fredag, Desember 03, 2004

Ivar Kristianslund taler i Tønsberg søndag 5 desember kl. 11
Ivar Kristianslund taler i Tønsberg søndag 5 desember kl. 11
2. søndag i advent
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI arrangerer gudstjeneste med nattverd på Hotell Maritim i Tønsberg førstkommende søndag. Ivar Kristianslund preker. Organist: Inger Lund Thorsen.
Det blir kirkekaffe etter gudstjenesten. Hotell Maritim har adresse: Storgaten 17.
Alle er hjertelig velkommen!

PREKENTEKST, Åp 1, 4-8:
4 Johannes, til de sju menigheter i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone,
[v. 8, 11. 3: 1. 4: 8. 11: 17. 16: 5. 2M 3: 14. Heb 13: 8.]
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod,
[3: 14. 17: 14. 19: 11, 16. Jes 55: 4. Joh 8: 14. 1KOR 15: 20. Kol 1: 18.]
6 og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen.
[5: 10. Jes 61: 6. Rom 11: 36. 12: 1. 1PET 2: 5, 9. Jud 25.]
7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.
[Dan 7: 13. Sak 12: 10. Matt 24: 30. 26: 64. Luk 23: 38. Joh 19: 37. Apg 1: 11.]
8 Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.
[1: 4. 2: 8. 21: 6. 22: 13. Jes 41: 4. 44: 6.]

LESETEKST, Mal 3, 17-4,2:
17 De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dag jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham.
[4: 1, 3. Sal 103: 1, 3. Jes 43: 1.]
18 Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.
[1M 18: 25. 2M 11: 7. Jes 3: 10, 11.]
Mal 4, 1 For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.
[3: 15, 17. Sal 21: 10.]
2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.
[3: 16. Sal 72: 2 ff. Jes 11: 4, 5. Luk 1: 78.]

LESETEKST, Luk 21, 25-33:
25 Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.
[Jes 13: 10. Joel 3: 4, 20. Hag 2: 6, 21. Matt 24: 29. Åp 6: 12.]
26 Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.
[Jes 24: 19 ff. 2PET 3: 10.]
27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.
[9: 26. Dan 7: 13. Matt 24: 30. Apg 1: 11. Åp 1: 7.]
28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.
[18: 7. Rom 8: 23.]
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær.
30 Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær.
31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.
32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.
[16: 17. Jes 51: 6. Matt 5: 18. 24: 35.]


BUSH FOR PLOSTAT - Av Oddvar Berge
Bush vil arbeide for en PLOstat innen fire år. Ifølge bladet Karmel og andre media vil president Bush og således USA arbeide for en fri palestinsk stat i løpet av inneværende fireårs presidentperiode. Bare slik kan vi få til en varig fred sier Bush ifølge kilder. Dette minner indirekte om kong Herodes som ville hindre Guds plan ved å ta livet av Guds Sønn, Kongebarnet.

Ved å fremme ideen om en egen PLOstat i Israel bærer man ved til bålet og hjelper dem som står Guds plan imot. Israel er en test på vår profetiske opplysthet og våkenhet. Fryder vi oss som de vise menn og drar for å tilbe Herren, eller vender vi oss i hat, sjalusi eller politisk forvirring mot ”barnet” og driver det på flukt? Hjelper vi ”Herodes” eller finner vi en annen vei lik de vise menn? Kan det bli noen fred i et rike som er i strid med seg selv og som får en bombe plassert på kjøkkenet et sted? Det kan bare bli en falsk fred ut av det.
”Rydd avgudene ut av din midte”, sier Guds ord. Bush går i tjeneste for Antikrist med sitt utspill, og vil høste bitre frukter av det.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Dagens bibelord
Luk 12, 35-40:
35 La hoftene være ombundet og lampene brennende!
[Matt 25: 1 ff. Ef 6: 14. 1PET 1: 13.]
36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på.
37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem.
[Matt 24: 42. Joh 13: 4, 5.]
38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik - salige er de!
39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i sitt hus.
[Matt 24: 43, 44. 1TESS 5: 2. 1PET 3: 10. Åp 3: 3.]
40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.
[21: 34-36. Matt 25: 13. Mark 13: 33. 1TESS 5: 6.]


Torsdag, Desember 02, 2004

MUSLIMER I NORGE MÅ LYDE NORSK LOV - Av Oddvar Berge
MUSLIMER I NORGE MÅ LYDE NORSK LOV. Slik lyder en overskrift i Dagen 201104. Skal vi ha et uavhengig Norge med egne lover basert i vår justerte Grunnlov av 1814, eller skal vi underlegge oss EU og FN uansett hva der bestemmes?

Dette blir samtidig et valg mellom avgudsforførersken Europa og avguden Allah i forhold til den Levende og Sanne Gud YHVH Jeg Er. YHVH er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud som førte Israel ut av Egypt og inn i det lovede land. Israels Gud YHVH er også Norges Gud gjennom tusen år.

Vi er noen i Norge som nekter å bøye oss for avguders direktiver. Vi krever at Norge bøyer seg for Den Ene Gud YHVH og kongenes Konge Jesus Messias i Den Hellige Ånd. Vi krever i kraft av blodet satanismen og demoniet ut av vårt land og vårt folk. Vårt folk brytes ned og vårt land legges øde av synd og ugudelighet. Vi opplever sodomittiske tilstander i vår midte og vil ikke ha det. Som folk og enkeltpersoner lider vi under det og vi vil lede vårt folk inn i anger og bot. Vi vil se at vi som folk omvender oss fra våre synder og tilber Den Ene Sanne Gud. Vi har lenge fått så mye betingelsesløs Kristusforkynnelse som har gått på bekostning av Faderen og Ånden. Jesus sa aldri noe uten at det var gitt Ham av Faderen, og alt Han sa og gjorde var for å opphøye Faderen. Dertil hjalp Ham Guds Hellige Ånd. Dertil hjelpe oss Den Samme Ånd. Gud Er Hellig. Hans Bud Er Hellige. Som Åndelige Kristne svøpt i Kjærligheten holder vi Guds Bud. Det tjener vårt samfunn best. Derfor går vi til kirke (Guds hus) på den hellige hviledag for å høre budene lest opp som en del av evangeliet, og for å motta og fornye oss i Åndens hjelp til å leve som Åndelige Kristne og ikke som kjødelige kristne. Rom 8,1-16 og Gal 5, 16-26.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt
KF AA


Dagens bibelord
1 Tim 6, 11-16:
11 Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet.
[2TIM 2: 22. Heb 12: 14.]
12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!
[1: 18. 6: 19. Luk 13: 24. 1KOR 9: 24, 25. Fil 3: 12, 14. 2TIM 4: 7. Jud 3.]
13 Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelse for Pontius Pilatus:
[5: 21. Joh 18: 36, 37. Apg 17: 25. 2TESS 3: 6, 12.]
14 Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,
[Fil 1: 10. 1TESS 5: 23.]
15 som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre,
[1: 11, 17. 5M 10: 17. Åp 17: 14. 19: 16.]
16 han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
[2M 33: 20. Joh 1: 18. Jak 1: 17. 1JOH 1: 5. 4: 12.]


Onsdag, Desember 01, 2004

OM KOL ISRAEL, KATEDRALEN PÅ ORKNØYENE OG LITT TIL - Av Oddvar Berge
Kol Israel er navnet på Israels radio. Det hebraiske ordet kol (utt. kåll) står blant annet for en informator, en hyrde, en leder, en som setter sitt preg på, en som farger, en som samler, og, en som hjelper folket til å ta valg og til å treffe sine beslutninger.

”Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei” sa døperen Johannes.

Med tilknytning til Bringsverd i Grimstad hadde vi en jarl som bar navnet Kol (Kale eller Kål - flere varierende skrive- og uttalemåter). Hans navn kan, som så mange andre navn, ord og uttrykk i Norge, spores tilbake til hebraisk språkopprinnelse.

Kols sønn Ragnvald bygde katedralen på Orknøyene, en katedral som noen av oss drømmer om å få en modell av til Grimstad og Fjære. Navnet Ragnvald vil ifølge leksika kunne bety makt fra guder. Vald-velde, rag n – guddommelig. På moderne hebraisk brukes rag (hag, chag) i dag som betegnelse for høytid, fest, helligdag, hviledag, storsabbat. Ragnarokk er et uttrykk som forbindes med kamp, men etter kamp følger også hvile. Hilsningsordene er chag sameach (utt.hrag samearh) – høytid god, lykkelig (hebr. leses som vel kjent fra høyre mot venstre). Rag skrives chag eller hag. Ch eller bare h uttales som en skarre r som ”hostes” frem fra halsen. Uttalen av både kol og chag er tilnærmet lik i vår sørlandsdialekt av i dag.

Verbet å bære betyr like gjerne å føre videre. Fortidsformen bar blir samme ordet som bar på hebraisk og brukes i betydningen bekrefte, konfirmere, føre videre (mannlig form). Ben er et annet ord for sønn.

Ut fra betydningen av ordet kol er det naturlig å trekke ordet hode, leder, hyrde, høvding. Vi sitter da med et tydelig høvdingenavn, men kan like parallelt sitte med navnet på en viktig nyttevekst som kål (kålhode-hodekål), eller betegnelsen kolle (avrundetfjellknause) eller hode, isse (som i rødkolle).

Assosiasjonene åpner for humor så vel som ironi, men seriøst er det min oppfatning at vår historie språklig som kulturelt og religiøst ifølge leksika og historiebøker generelt sett starter i tett skodde, eller ut av det greske bakgrunnsteppe. Vi har en missing link mellom istid og tilbake til Noa. Den linken ligger ifølge utsikten fra mine ståsteder i den hebraiske rotstokk., og i tiden og i geografien mellom Odin, Tor, Nor, (Å)Asgard, Aserbajdsjan, Asov, Aser, æser på den ene siden og tistammefolket fra Nord-Israel, via Assyria og frem til høvdingen og senere gudehøvdingen Odin m.fl. på den andre siden. Thor Heyerdahl har hjulpet oss langt på vei, ikke minst i sine seneste bøker om Jakten på Odin og I Adams fotspor.

Stavelsen or som i Nor og i ord er en meget sentral og spesiell ordrot som betyr lys, opplysning, kunnskap osv. Det gamle israelske nasjonale symbol er den syvarmede lysestake som vi finner i de fleste av våre kirker og i våre adventsopplyste vinduer. Den heter altså på hebraisk menorah.

Vårt land er kjent for lys så vel som mørke. Fra å være i mørke i førkristen tid har vi blitt opplyste av Det Sanne Lys som kom til verden, og fra vinterens mørketid med nordlys, særlig i nordligste landsdeler, går vi over til sommertid med midnattssol og lys 24 t i døgnet. Ikke rart om landet av sine første innvandrere kunne bli kalt Norriket – lysets rike.

Med dette vil særlig FF-t få ønske en riktig lys og gledelig julefeiring.

Oddvar Berge
NORIEL Vardevakt


Dagens bibelord
Jes 35, 5-10:
5 Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp.
[29: 18, 19. Matt 11: 5. 15: 30. Mark 7: 32, 37. Luk 4: 18. 7: 22.]
6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.
7 Det glødende sandhavet skal bli til en sjø, det tørste land til vannrike kilder. På det sted hvor sjakalene hvilte, er det vekst av siv og rør.
8 Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.
[43: 19. Matt 7: 14. Joh 14: 6. Åp 21: 27.]
9 Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal komme opp på den, de skal ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der.
10 Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.
[51: 11. 62: 12. 65: 18. 66: 14. Joh 16: 22. Åp 21: 4.]