INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
November 2012

Onsdag, November 28, 2012

SKYLDIG TIL DET MOTSATTE ER BEVIST - Av Ståle Solberg

Den uriktige påstanden om at jeg skal ha nektet å leie ut et hus til et lesbisk par fordi de var lesbiske, var Norges største nyhetssak den 16. juli 2011. Saken ble omtalt på en dobbeltside i VG og ved tolv innslag i NRK Dagsnytt samme dag.

LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) startet en rettsforfølgelse, slik de varslet at de ville gjøre. De fremmet en klage for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). En uttalelse fra LDO kan ankes videre til LDN (Likestillings- og diskrimineringsnemnda). De varslet i klagen at saken også skulle fremmes for tingretten etter behandling i LDO og LDN. Tingretten skulle etter klagernes ønske ta stilling til straffeutmålingen.

For å redusere antallet rettsrunder tok vi saken direkte til tingretten. Saken har vandret fra Sarpsborg tingrett til Heggen og Frøland tingrett til Lagmannsretten uten at saken er blitt realitetsbehandlet. Motparten varslet i disse rundene at de hadde ombestemt seg, at de likevel ikke ønsket en sak og at de ikke ville fremme krav om økonomisk erstatning. På det grunnlaget ble saken avvist av tingretten. Etter at saken var avvist av tingretten, fremmet LLH den samme klagen på nytt for LDO. LDO har nå behandlet saken og kommet frem til en konklusjon.

Anklagen er knyttet opp til Husleieloven § 1:8: «Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med annet ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.»

Denne loven har omvendt bevisbyrde. Prinsippet: «Uskyldig til det motsatte er bevist», er satt til side. Ved å bytte ut ordet «diskriminering» med ord som «drap» eller «voldtekt» i denne lovteksten, blir det enda mer synlig at denne loven er i strid med alminnelig rettsfølelse. Legg merke til at når anklagen er reist, blir den anklagede videre i lovteksten omtalt som «den som har utført handlingen». Det er spesielt. I mitt tilfelle vises det til den den omstendighet at jeg engasjerte meg i den politiske debatten om ekteskapsloven i 2007 og 2008.

Motparten har forsøkt å skape et bilde av at de så godt som hadde en husleieavtale på hånden, men at de likevel ikke fikk leie fordi de var lesbiske. De hevder derfor at de kunne krevd oppretting. Oppretting vil i praksis si at de som i dag leier vårt hus kastes ut slik at klagerne får flytte inn. Klagerne sier imidlertid videre at de anser meg for å være er en håpløs person som de ikke ønsker å bo i nærheten av. I stedet vil de jobbe videre med å beregne sitt tap og et erstatningsbeløp de mener seg berettiget til fordi de ikke fikk leie huset.

Dette er absurd og grovt usaklig sett i lys av at vi aldri har truffet hverandre. De har aldri sett huset vårt. På det aktuelle tidspunktet hadde vi også kontakt med en annen interessent som skulle komme og se på det samme huset.

Anklagen er knyttet til en kort telefonsamtale den 11. juli 2011. Påstanden er at jeg i denne samtalen skal ha brukt ordene: «… ikke velkommen til min gård». Men jeg brukte definitivt ikke disse ordene.

Det er heller ikke riktig at vi bestemte oss for å si nei til paret fordi de var lesbiske. Vi kjente ikke til at de var lesbiske da vi entydig konkluderte at paret ikke var aktuelle leietagere. Dette har vært vår versjon av saken helt fra den første dagen.

Da saken var oppe i mediene sommeren 2011, fremsto det slik at vi mente at huset var for lite for den aktuelle familien, og at vi av den grunn bestemte oss for å si nei. Det er riktig at vi på grunnlag av antallet personer og en opplysning om at et av barna skulle gå på videregående skole, mente at huset ville bli for trangt. Vi så da for oss to foreldre, ett eller flere voksne barn, totalt seks personer.

Vi ville imidlertid ikke ha leid ut til denne familien selv om de hadde vært færre, barna yngre, eller vårt hus større. Dette fordi det fremkom andre opplysninger som gjorde at vi anså familien uaktuell som leietager.

I den første samtalen med paret noterte jeg stikkordene «stiftelse» og «institusjon på sikt». Dette er spesielle stikkord med tanke på at vi skulle leie ut et lite bolighus. De hadde drømmer om å starte ulike aktiviteter, blant annet ungdomsarbeid. Jeg stilte spørsmål om det var snakk om et kristent ungdomsarbeid. Da var svaret nei. Det ble i stedet vist til et familiemedlem som nå var død. Avdøde hadde hatt et livsmotto: «Å følge hjertet så lenge du lever.» «Det er mer i regi av det,» at de ønsket å drive ungdomsarbeid. På bakgrunn av denne informasjonen var ikke familien aktuell.

Det fremkom også andre momenter som alene ville ha avgjort saken negativt.

Vi har ført tre vitner som bekrefter at vi før den andre og siste telefonsamtalen med paret hadde konkludert at vi ikke ønsket å leie ut til denne familien. På dette tidspunktet var vi altså ikke kjent med at de var lesbiske.

FRIFUNNET ELLER SKYLDIG?
I LDO sin uttalelse fremgår det at vi har vunnet frem og blir trodd på dette punktet, at vi hadde trukket vår konklusjon før vi kjente til at de var lesbiske. Altså er jeg frifunnet i forhold til den fremsatte anklagen. Trusselen om at de vil kreve å få leie huset, eller en økonomisk erstatning knyttet til tap fordi de ikke fikk leie huset, er borte. Min vurdering er at runden om tingretten har vært avgjørende for utfallet, selv om det ikke ble sak i tingretten. I dokumentene til tingretten har motparten i ulike vinklinger bekreftet vesentlige momenter.

LDO konkluderer likevel sin uttalelse slik: «Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Solberg handlet i strid med husleieloven § 1:8 andre ledd da han avlyste visning av sin bolig i telefonsamtale med Ellen Nyborg den 11. juli 2011.»

Dette er en dreining av anklagen. Påstanden er ikke lenger at jeg skal ha nektet å leie ut et hus til et lesbisk par. Påstanden er nå at jeg skal ha avlyst visningen av huset for et par jeg uansett ikke skulle leie ut til. Det er i seg selv ikke ulovlig. Det ulovlige er knyttet til at LDO mener å vite hva jeg tenkte da jeg avlyste visningen, og at det ble bestemt fordi paret var lesbiske. Det er ikke riktig. Dette vil vi komme tilbake til i anken.

PRINSIPIELLE SPØRSMÅL
Denne saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål. Et av dem er knyttet til habilitet og nøytralitet. Saken mot meg er fremmet av LLH ved leder Bård Nylund på vegne av det lesbiske paret. Da jeg sa meg villig til å møte motparten på direkten i radio, møtte Bård Nylund via telefon. Bård Nylund kan også sies å ha vært min motpart da jeg engasjerte meg i diskusjonen om ekteskapsloven og stilte kritiske spørsmål til denne. Bård Nylund sitter også i brukerutvalget til LDO. Han skal i følge vedtektene delta på fire strategimøter i året med LDO. I en kommentar på LLH's hjemmesider, om LDO sin behandling av saken mot meg, sier Bård Nylund: «Det er godt vi har et system som tilsynelatende fungerer.» Dette er en tankevekkende kommentar i lys av Bård Nylunds nære forbindelser til LDO.

Det er tette bånd mellom LDO og LLH. På organisasjonenes hjemmeside kan en lese seg frem til at disse miljøene til stadighet omgås. Sommeren 2012 holdt Likestillings- og diskrimineringsombud Sylvia Ørstavik en tale under «Skeive dager». I talen viser hun til endringen av ekteskapsloven som en stor, viktig og grunnleggende seier. Hun forteller at hun feirer denne seieren. «Vi rister på hodet og sier 'tenk at' til ting som for kort tid siden var en selvfølge,» sier hun. Ørstavik viser til dagens regler, blant annet at det ikke er en selvfølge at paraden kan gå hvor som helst i byen. «Heldigvis vil den dagen komme da dette virker fjernt og latterlig. Men det kommer ikke uten kamp. Rett skal være rett også for skeive,» sier Sylvia Ørstavik i sin tale.

Er det et problem at et forvaltningsorgan som har myndighet til å ta stilling til en konflikt mellom to parter, som skal være objektiv og nøytral, og som skal ta stilling til saker der LLH er part, omfavner LLH's retorikk, viser forakt (rister på hodet) for tidligere lovverk og maner til kamp for å endre dagens regler?

Jeg deltok i november i år på et kurs arrangert av LDO for politikere og ansatte i Sarpsborg kommune. I mappene lå det et visittkort med adressen til LDO. På fremsiden av kortet var det striper med fargene rødt, orange, gult, grønt, blått, lilla og rosa. Nøyaktig de samme strekene, fargene og uttrykket benyttes som en form for logo og kjennetegn på LLH sin hjemmeside. LLH som er min anklager, og LDO som opptrer som dommer, benytter altså den samme logoen. Slagordet på visittkortet til LDO er «Rett skal være rett også for skeive».

Når jeg leser talen til Sunniva Ørstavik, som altså sammen med sine ansatte utgjør LDO, er det relevant å stille spørsmålet om hun mener at det er diskriminerende, og derfor både ulovlig og straffbart, eller burde vært straffbart, å argumentere politisk for den tidligere ekteskapsloven. Mener hun at jeg fortjener å dømmes for diskriminering allerede på bakgrunn av mitt engasjement knyttet til ekteskapsloven i 2007 og 2008? Jeg kan uansett ikke ha tillit til Sunniva Ørstavik sin objektivitet og nøytralitet. Tvert imot oppfatter jeg LLH og LDO som to organer med samme ideologi og i nær kommunikasjon.

Det er relevant å stille spørsmålet om det kan tenkes at Bård Nylund (LLH) og Sunniva Ørstavik (LDO) sammen oppfatter meg som en motpart og motstander i deres felles politiske kamp. I hvor stor grad spiller mitt tidligere politiske engasjement inn i forhold til anklagene og behandlingen av denne konkrete saken?

På kurset i Sarpsborg nevnte Sylvia Ørstavik ordene makt, frihet og likeverd som verdier for LDO. I lys av LDO sin rolle kunne jeg ønsket meg ord som objektivitet, nøytralitet og rettferdighet. Ordet makt passer i alle fall ikke inn i den rollen LDO er tiltenkt.

LDO er, så langt jeg har forstått, ingen domstol som kan dømme eller avsi en kjennelse. LDO er (jfr talen til Sylvia Ørstavik) en politisk aktivistgruppe og samtidig et forvaltningsorgan som på et nøytralt og objektivt grunnlag skal ta stilling til konflikter mellom parter. LDO blir derfor i opinionen oppfattet som en domstol. En uttalelse i LDO kan ankes videre til LDN. LDO presenteres som et alternativ til de ordinære domstolene. Dette styrker inntrykket av at LDO er en domstol, noe det altså ikke er.

De fleste har oppfattet at Schjenken (ambulansesjåføren i Sofienbergparken) først ble dømt i en domstol og så frikjent av en annen domstol. De færreste har fått med seg at Schjenken ikke ble dømt i en domstol, men at LDO kom med en uriktig, usaklig og ubegrunnet uttalelse om en sak de ikke hadde satt seg inn i. De hadde ikke snakket med Schjenken, ikke hørt eller lest noe forsvar fra Schjenken, ei heller snakket med de andre sjåførene som var involvert i episoden. Denne saken alene burde fått konsekvenser for den rollen LDO spiller i samfunnet.

Uklarheter knyttet til om hvorvidt LDO er en domstol, og det faktum at deres uttalelser oppfattes som en dom, er i seg selv et rettssikkerhetsproblem. LDO har myndighet til å forvalte husleieloven. Som anklaget har jeg plikt til å forholde meg til LDO. At de har en form for myndighet er det derfor ingen tvil om. Stortinget bør avklare hvilken rolle LDO egentlig har.

Dersom dommen (som egentlig bare er en uttalelse) mot meg blir stående, så vil denne saken danne presedens for senere saker. Det blir satt en standard for hva som kreves av bevis fra den anklagede, som altså har bevisbyrden og må bevise sin uskyld. Det blir også satt en standard f.eks. i forhold til krav, eller manglende krav, til anklagernes troverdighet. Vi mener at anklagerne beviselig har kommet med selvmotsigende opplysninger om fakta i saken uten at deres troverdighet likevel er vurdert i LDO sin uttalelse.

SPØRSMÅL TIL STOTINGET
Jeg vil utfordre Stortinget til å nedsette en komité som får i oppgave å vurdere følgende problemstillinger.

1. Uavhengig av skyldspørsmålet i denne konkrete saken bør en vurdere følgende: Er det rimelig at en norsk borger utsettes for betydelig tap av egenkapital, arbeidstid og livskvalitet basert på en ikke dokumentert påstand om hva som skal være sagt i en kort telefonsamtale? Saken har så langt kostet oss som familie 380.000 kroner i direkte saksomkostninger. Tapt arbeidsinntekt komme i tillegg. Det samlede trykket vi har vært utsatt for er enormt, og nok til å kunne knuse en familie.

2. Er det rimelig at et forvaltningsorgan fortsetter en rettsforfølgelse i en sak som er avvist av tingretten? Et gammelt ordtak sier: "Vil noen gå til sak mot meg, så la oss møtes i retten." Jeg tok saken direkte til tingretten da det ble varslet at den uansett skulle dit. Jeg ønsket å få kjent anklagene døde og maktesløse, og å fri meg fra trussel om økonomiske erstatninger. Så langt i denne saken har jeg ikke hatt noe valg, annet enn eventuelt å la være å forsvare meg, godta de usanne anklagene og de urimelige kravene, og trekke meg fra alle verv.

3. Hva forteller denne saken om de prosedyrene som LDO følger? Hvilke frister er det som gis? Hvilken informasjon eller mangel på informasjon er det som gis? Hvilken veiledning er det LDO gir overfor en anklaget?

Dersom jeg hadde vært bortreist fra den 8. til den 15. juni 2012, ville jeg ha blitt dømt av LDO uten mulighet til engang å presentere et forsvar innen angitte frist. Jeg ville da ikke engang vært gjort kjent med at det var fremmet en ny sak for LDO før det var for sent. LDO sendte ikke melding til min advokat om at de hadde gjenopptatt saken, noe som også er en grov feil.

Om jeg ikke engasjerte advokat, ville jeg ikke engang fått utsatt fristene til LDO, og ville følgelig ikke engang hatt anledning til å svare på anklagene.

Et annet eksempel på kritikkverdige prosedyrer er at jeg i august 2012 ble veiledet av LDO til ikke å svare på det siste fremsatte partsinnlegget fra LLH. Min advokat, Carl Bore kommenterte da til meg at i en seriøs behandling kunne dette ikke tolkes annerledes enn at LDO nå gikk i retning av å frikjenne meg. Om en domstol går i retning av å dømme en person, er det useriøst å veilede denne personen til ikke å forsvare seg. Har domstolen derimot tenkt å frikjenne den anklagede, kan de veilede den anklagede til ikke å bruke mer energi på å motsi sine anklagere. LDO konkluderte altså at jeg hadde brutt loven. Det uunngåelige spørsmålet blir da: Opptrer LDO seriøst? Spørsmålet angår flere enn oss. Vi valgte, på tross av LDO sin veiledning, å svare på de nye anførslene, og kunne da påvise vesentlige selvmotsigelser og logiske brister i motpartens saksfremstilling.

Av dommen leser vi at LLH har sendt et siste partsinnlegg i saken som ligger til grunn for dommen, men som vi ikke engang har fått se. Dette er brudd på kontradiksjonsreglene.

Mener Stortinget at LDO har tilfredsstillende prosedyrer i forhold til sin saksbehandling?

4. Er båndene mellom LLH og LDO for tette? Vår observasjon er at LDO omfavner LLH's retorikk og agenda. Sentrale personer omgås til stadighet, LLH er en del av LDO sin formelle organisasjon, LDO feirer sammen med LLH både endringen av ekteskapsloven, Skeive dager og åpning av nye lokaler. Vi stiller spørsmålstegn ved om LDO da samtidig kan ha troverdighet som et objektivt organ som kan dømme mellom to parter der den ene parten er LLH.

SAKSGANGEN VIDERE
LDO har gitt meg en frist til den 10. desember 2012 for å komme med et forslag til en minnelig ordning. Jeg oppfatter at jeg skal komme med et forslag til et erstatningsbeløp. Resonnementet knyttet til at de mistet en leiekontrakt er ikke lenger relevant, da motparten ikke har blitt trodd på dette. Det er ikke presentert et nytt resonnement for hvorfor jeg skal betale motparten et beløp. LDO har ingen myndighet til å ilegge noen bot. Hvilken myndighet har LDO til å gi meg et slikt pålegg og en frist?

I det tilfellet at jeg ikke imøtekommer denne fristen, sier LDO at spørsmål om erstatning og eller oppreising avgjøres i domstolene. Jeg noterer meg at LDO anbefaler at saken går videre til tingretten dersom jeg ikke tilbyr et erstatningsbeløp til motparten innen LDO's frist.

Jeg kommer i stedet til å anke saken til LDN. LDN har også skriftlige rettsprosesser, men gjør så langt jeg har forstått noen unntak, og kan gjennomføre muntlige høringer. Vi vil da be om at en muntlig konfrontasjon mellom partene gjennomføres. I tillegg til de rettsikkerhetsutfordringene som fremkommer ovenfor, vil det være et ytterligere rettssikkerhetsproblem dersom det avsies en endelig dom i denne saken, uten at jeg har hatt mulighet til å møte mine anklagere.

Jeg ønsket å møte motparten på direkten i NRK, men møtte i stedet motpartens talsmann, Bård Nylund, som møtte via telefon i studio. Jeg har ønsket å møte motparten i Sarpsborg tingrett og i Heggen og Frøland tingrett. Motparten trakk seg og gav inntrykk av at de ikke lenger ønsket noen sak. Jeg har deretter utfordret motparten til å møte meg i Konfliktrådet i Østfold. Til Konfliktrådet kommuniserte jeg at mitt ønske var å kunne stille saklige, logiske og relevante spørsmål knyttet til logiske brister vi mener å se i deres fremstilling. Konfliktrådet gav tilbakemelding på at de synes det var en fin inngang i saken som de gjerne ville legge til rette for. Motparten takket nei til å møte meg i Konfliktrådet. De hevdet at de oppfattet at jeg kun ønsket å diskutere et pengebeløp og en anke som på det tidspunkt lå i lagmannsretten. Det finnes intet grunnlag for en slik oppfatning.

Jeg sitter fortsatt med helt konkrete ubesvarte spørsmål i saken, og ønsker å få dette oppklart. Det kan ikke være rett at jeg ikke engang skal få møte mine anklagere i en så omfattende sak med så store konsekvenser for oss som familie.

Kun én ting er vi enige med LLH i. De mente at denne saken var viktig og prinsipiell og at den hadde stor rettslig interesse. Ja, det er vi enige i. Dette handler om rettssikkerhet og om seriøsiteten til statlig oppnevnte organer. Koblingen til mitt politiske engasjement rundt ekteskapsloven i 2007 og 2008 gjør at saken også handler om ytringsfrihet. Saken angår i større og mindre grad alle som skal leie ut, eller leie hus. Mange gir uttrykk overfor meg at de ønsker en avklaring av hvilke regler som gjelder, og ikke minst forståelsen og anvendelsen av disse reglene.

Vi ser derfor frem til en anke i LDN og håper at realitetene i denne saken kommer enda mer tydelig frem. Jeg er ikke først og fremst spent på om jeg blir dømt skyldig eller uskyldig, men om jeg kan ha tillit eller ikke til det norske samfunnet og dets rettsordninger.


Tirsdag, November 27, 2012

IVAR KRISTIANSLUND TALER I OSLO SØNDAG 02.12.2012 KLOKKEN 11
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL (tidligere kalt Strandebarm prosti) v/Einar Stjernholm Bryn arrangerer gudstjeneste i Kongsveien 82 på Holtet i Oslo på 1. søndag i adventstiden, 2. desember 2012 klokken 11. Ivar Kristianslund forretter og preker. Ved pianoet: Else Bovim. Klokker: Nils Fiske. Det blir kirkekaffe etter gudstjenesten.

Stedet ligger i meget kort gangavstand fra Holtet stasjon hvor det er meget god trikkforbindelse (trikkelinje 18 eller 19). Fra Holtet sentrum går man et meget kort stykke i retning Oslo Sentrum, og finner Kongsveien 82 på høyre side. Du er hjertelig velkommen! Ta gjerne noen med deg!


ABORT, LIVSSYN OG FAKTA - Av Ivar Kristianslund

HVA ER ABORT?
Abort er fosterdrap. Å drepe et foster er å drepe et ungt menneske som ikke har gjort noe galt. Dette burde aldri forekomme. Så enkelt er det!

VÅRT LIVSSYN FORMER VÅRT SYN PÅ ABORT
Ethvert menneske har et livssyn, bevisst eller ubevisst, klart eller uklart formulert. Det finnes bare ett riktig livssyn, nemlig Bibelens livssyn. Beviset for dette i kortversjon er følgende. (1) Det er et historisk faktum at Jesus Kristus sto opp fra de døde, etter at han var blitt korsfestet. (2) Jesus har med dette bevist at han er Guds veldige Sønn. (3) Jesus har gitt klar beskjed om at hele Bibelen er Guds ufeilbarlige Ord. (4) Alle som vil kan få bekreftet riktigheten av punkt (1)-(3) ved å utføre et personlig eksperiment som går ut på å ta hele Bibelen på alvor.

HVA ER BIBELENS LÆRE OM FOSTER OG ABORT?
Bibelen lærer at et foster er et menneske. Salme 139,16: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Et foster kan bli fylt av Den Hellige Ånd. Lukas, 1,15. Og det kan bli helliget og innvidd til profet. Jeremia 1,5. Eller utvalgt og kalt til apostel. Galaterne 1,15. Et foster kan fryde seg. Lukas 1,41-44. Bibelen bruker betegnelsen «barn» for et foster. Job 3, 16. Jes 13, 18. Konklusjonen blir at et foster er et fullverdig menneske. Bibelen forbyr drap på uskyldige mennesker. 2 Mos 20,13: «Du skal ikke slå i hjel.» Gud tillater ikke at et foster drepes! Jesus har selv vært et foster. Det var på denne måten han som var Gud ble et menneske. Dersom jomfru Maria hadde tatt abort, ville hun ikke ha blitt mor til vår Frelser. Abort og kristendom er like uforenlig som ild og vann!

DE GRUNNLEGGENDE LØGNENE OM ABORT
Loven om fri abort ble vedtatt på et fullstendig løgnaktig grunnlag. Man sa at et foster bare er en celleklump, en del av morens kropp. Alle visste at det ikke er sant. Men det var nødvendig å lyve for å få realisert Djevelens prosjekt. Videre sa man at det var nødvendig å drepe fostere for å løse problemer. Det var heller ikke sant. Alle forstår at det er helt vilkårlig å si at et foster blir et menneske f.eks. når det er 12 uker gammelt. Et foster er et menneske fra det øyeblikket når det er unnfanget. Å påstå noe annet er «nonsense».

UHOLDBARE ARGUMENTER FOR ABORT
Er det ikke bedre med en trygg abort på et sykehus enn med amatørmessig bruk av strikkepinner? Mitt svar er: Er det ikke bedre at politiet avliver personer som står i veien for meg, enn at jeg avliver dem på en pinefull og uprofesjonell måte? Svaret gir seg selv.
En kvinne som frivillig ligger med en mann – noe hun ikke skal gjøre hvis hun ikke er gift med ham – må, sammen med mannen, ta ansvar for det barnet som kan bli resultatet. Samfunnet stiller detaljerte krav til oss på mange områder. Et krav som burde stilles er at man tar vare på sitt avkom, hvis man er i stand til det. I motsatt fall er adopsjon en løsning.
Problemet blir mye større hvis en kvinne blir voldtatt og gravid. I debatter er det uten sammenlikning denne utfordringen abort-motstanderne oftest møter. Skal ikke kvinnen få ta abort? Jeg vil svare: Hvis noen skal dø ved en voldtekt, må det være voldtektsforbryteren! Godtar vi ikke dødsstraff for voldtektsforbrytere, følger det av enkel logikk og rettferdighetstenkning at heller ikke barnet skal dø. 5 Mos 24, 16: "Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld. Enhver skal dø for sin egen synd. I stedet for å drepe barnet, kan man adoptere det bort. Det er forferdelig tungt for en mor å bære fram et slikt barn. Det kan også være grovt krenkende for ektemann eller kjæreste, o.a.

Spesielt krenkende og lidelsesfullt er det hvis også incest er involvert, og hvis kvinnen er nesten et barn. Mange uønskede svangerskap kunne ha vært unngått dersom kristne normer for menneskelig atferd hadde fått råde i større grad. De som ivrer mest for abort agiterer også ofte mest for et løssluppent seksualliv. Men seksuallivet hører bare ekteskapet til! Ei jente som er så moden at hun kan bli gravid, er vel også så utviklet at hun til nød kan bære fram barnet. Hun bør få all mulig støtte og kyndig medisinsk veiledning, og eventuelt føde barnet ved keisersnitt. Deretter kan det være aktuelt å adoptere barnet bort. Her i livet er det ofte slik at enkelte mennesker må lide mer enn andre. Vi kan ikke løse slike problemer ved å drepe noen!

For øvrig resulterer voldtekt meget sjelden i graviditet. Jeg har ingen offisiell statistikk, men viser til www.idag.no. Fra en artikkel 05.09.2005 av Aud Kvalbein (Oslo KrF) med tittelen: Abortsaken er smertefull - men KrF gir ikke opp, siteres: ”Jeg har spurt kyndige mennesker hvor mange tilfelle i året vi kan ha her i Norge med graviditet etter voldtekt. Ingen vet sikkert, men man anslår under ti.”
Når abort-tilhengerne i hovedsak viser til en situasjon som gjelder ti mennesker når de skal søke å rettferdiggjøre drapet på femten tusen, bør alle forstå at de er på meget tynn is!

En annen ofte omtalt problemstilling går ut på at det kan være nødvendig å ta abort for å redde morens liv. Med våre dagers medisinske kunnskap og teknikk, er problemstillingen neppe særlig aktuell lenger.

Det sies ofte at kvinnene få bestemme selv. Det er jo kvinnens kropp det gjelder. Men i en abort er flere mennesker involvert. Hovedpersonen er barnet selv, som er et selvstendig individ og slett ikke en del av morens kropp. Dessuten har barnet alltid en far. Gud vil at faren skal beskytte og ha omsorg for barnet. Resten av familien og samfunnet for øvrig blir også berørt. Ved en abort blir dessuten en eller flere personer mordere som gjør seg skyldige til evig fortapelse. En abort er altså ingen kvinnelig privatsak.

En annen påstand er at mange foreldre ikke er skikket til å få barn. Da er det bedre med abort. Men abort er aldri noen løsning på noe problem av den enkle grunn at Gud har sagt: Du skal ikke slå i hjel. Det er bedre at vi forsøker å hjelpe dem som har det vanskelig. Omgivelsenes vurdering av hvilke ektepar som er skikket til å få barn blir dessuten ofte gjort til skamme. Det finnes det mange eksempler på.

Noen spør om det er riktig at kvinner skal få ødelagt helse, økonomi og karrieremuligheter på grunn av en graviditet. Men dette spørsmålet er preget av en moderne innstilling som ikke er fra Gud og som derfor ikke er til velsignelse. De fleste kvinner har fått et kall fra Gud til å gifte seg og føde barn. Økonomi og karriere er det primært ektemannen som skal være opptatt av. Titus 2, 4-5: "... slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet."

Graviditet er en stor påkjenning, og kan være en alvorlig utfordring for en kvinnes helse. Men det ligger også en stor velsignelse i dette: 1 Timoteus 2, 15 "Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet." Det er vel ikke helt enkelt å forstå alt som ligger i sitatet, men ordet indikerer i hvert fall at barnefødsel er noe stort og viktig som gir grunn til å gi avkall på en del andre goder. En god ektemann hjelper sin kone i denne vanskelige perioden. Bønn er spesielt viktig i et vanskelig svangerskap. 1 Johannes 3, 21-22: "Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er til behag for ham."

Hva med fostre som har alvorlige misdannelser. Er det ikke bedre at disse får slippe å bli født enn at de skal lide et helt liv? Nei, Gud har et langt videre perspektiv enn vi har. Vi er opptatt av tiden. Han regner også med evigheten i sine planer. Det som skjer her i tiden har betydning for menneskers evige frelse. Gud måler også menneskers verdi på en annen måte enn vi gjør. Vi måler etter prestasjoner og vellykkethet. Herren ser på hjertet. Et barn som er fullstendig mislykket i menneskers øyne, og som kan synes å være bare til belastning for seg selv og andre, kan inngå i Guds planer på en måte som vi ikke forstår. Det er Gud som gir livet. Han er også den eneste som har rett til å ta det.

Noen sier at hvis alle barn som er unnfanget hadde blitt født, ville det blitt trangt her i verden. De glemmer da at Gud sørger for alle som vender seg til ham og gjør hans vilje. Jesus har en plan for denne tidshusholdningen inntil han kommer tilbake. Rom 10, 12: "Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham." Det er ikke vår oppgave å begrense folketallet ved å drepe noen.

Abortmotstanderne blir ofte anklaget for å gjøre det vanskeligere for de ulykkelige kvinnene. Sannheten er den stikk motsatte. Noe av det aller verste man kan gjøre mot en kvinne er å forlede henne til å drepe sitt eget barn. De kriminelle politikerne som går inn for å likvidere uskyldige barn blir betraktet som ”ansvarlige”. Vårt samfunn blir karakterisert som et ”velferdssamfunn”! Morderne er en del av etablissementet. Det er Djevelen selv som står bak Abortloven! Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. Sammen med det frafalne norske folk må politikerne nå bryte med ham og omvende seg for å få stanset barnedrapene. Jesaia 1,15: "Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod."

DEN SOM MEDVIRKER TIL ABORT HAR GJORT SEG FORTJENT TIL Å DØ
Bibelen er veldig klar på dette. 1 Mosebok 9,6: "Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker. For i Guds bilde skapte han mennesket." 2 Mosebok 21, 12: "Den som slår en mann så han dør, skal visselig lide døden." 2 Mosebok 21, 14: "Men om noen med overlegg dreper sin neste med svik, da skal du ta ham, om det så er fra mitt alter: Han skal dø." Matteus 26, 52: "Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd."

Det er imidlertid meget viktig å være klar over at det bare er «Øvrigheten» som er gitt retten til å ta liv, både som straff for forbrytelser og i forbindelse med krig. I egenskap av privatpersoner skal vi ikke ta liv! Apostelen Paulus summerer opp dette i Romerne 13, 4: "For den [Øvrigheten] er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde."

Men, Gud være lovet! Den samme Gud som fastsetter dødsstraff for fosterdrap er I Kristus Jesus nådig mot den botferdige synderen som bekjenner sin synd og tror på stedfortrederen Jesus. Jesaia 1,18: "Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull."

HVEM HAR ANSVARET FOR DRAPENE?
Jeg skal ikke forsøke å fordele skyld, men la meg nevne fire grupper som bør spørre seg selv hva de er med på. (1) Som norske stemmeberettigede borgere har vi alle et medansvar, i og med at vi lar folkemordet gå sin gang, finansiert av våre skattepenger og utført på våre sykehus, etc. (2) Men norske myndigheter har det overordnede ansvaret. Romerne 13,4. All demokratisk politisk virksomhet blir totalt meningsløs dersom man ikke respekterer uskyldige menneskers rett til liv. (3) Helsepersonell opptrer som leiemordere. (4) Barnets foreldre og eventuelle andre som presser på for å få abort bestiller leiemord.

ABORTLOVEN ER KRIMINELL!
Den representerer både kollektiv folkekriminalitet, politisk kriminalitet, sykehuskriminalitet og familiekriminalitet. Abortloven er ingen lov! Den er en kriminell praksis, innført av stortinget i strid med Grunnloven, menneskerettighetene og all anstendig etikk og moral! I ettertid har stortingspartiene i fellesskap forandret Grunnloven i strid med § 112. Dermed har de «legalisert» kriminaliteten. Men dette gjør ikke saken bedre. Det er aldri lurt å forsøke å skjule en forbrytelse ved å begå et nytt lovbrudd!

Sosialistene sørger for at 1/5 av velgerne drepes før de blir født. Omtrent en halv million barn er blitt likvidert på norske sykehus! Er det dette sosialistene kaller solidaritet?

Fremskrittspartiet skal være motstander av kriminalitet, men aksepterer både politisk kriminalitet og sykehuskriminalitet!

De øvrige partiene med KrF i spissen har frivillig påtatt seg ansvaret for og administrasjonen av barnedrapene mens de har vært i regjering. Selv om KrF har hatt både statsministeren og helseministeren på samme tid, har drapene på ufødte barn gått sin gang. Å påstå at partiet ikke har medansvar for drapene er tøv!

Grunnloven slår fast i § 6 om arvefølgen til Kronen at ”Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar (hun eller) han fødes til Verden.” Helt uavhengig av religion og kirke slår altså Grunnloven fast at den ufødte er et menneske med menneskerettigheter og har krav på rettsbeskyttelse. Dette er selvsagt ingen overraskelse for den som har litt innsikt i biologi. Abortloven er en blodtørstig gjøkunge i det norske lovverket som strider mot all sunn fornuft!

Når et ektepar venter barn, kan hustruen drepe barnet uten at mannen har noe å si. Han behøver ikke en gang å bli informert! Dette kalles likestilling, for et hykleri! Norske menn er i sannhet «tøffelhelter». Mens en norsk soldat gjør tjeneste for å forsvare landet mot ytre fiender, kan han risikere at norske myndigheter sørger for å få drept soldatens egnet barn som han hadde gledet seg til å få!

VI GÅR MOT EN KATASTROFE?
Herren Israels Gud kommer til å hevne barnedrapene hvis vi ikke omvender oss og tror på Jesus Kristus som har betalt for våre synder med sitt blod. ”Forbannet være den som tar imot bestikkelse for å slå noen i hjel og utøser uskyldig blod!” sier han i 5 Mos 27, 25. De politiske partiene får bestikkelse i form av fordeler som partiene mener å ha ved å akseptere abortloven. Helsepersonell får bestikkelse i form av lønn.

Abortloven i Norge og tilsvarende lover i andre land truer nå faktisk hele den vestlige sivilisasjonen. Den etiske siden av saken er selvsagt katastrofal, både fordi mennesker blir dyriske, og fordi Gud kommer til å straffe barnedrapene før eller siden, hvis vi ikke omvender oss. Men den befolkningsmessige virkningen er også meget alvorlig, med en eldrebølge som undergraver landenes økonomi, forsvarsevne, pensjonsordninger og kultur. Mest iøynefallende er at de barn som drepes må erstattes ved innvandring, uten at vi dermed har sagt noe negativt om innvandrere.

RÅD TIL KVINNENE
Abort-motstanderne blir ofte beskyldt for å legge stein til byrden for ulykkelige kvinner. Dette er helt feilaktig. Det vi vil, er å hjelpe kvinnene. Kort fortalt gir vi følgende råd:

Hvis du allerede har tatt abort, er det umulig å gjøre dette ugjort. Men det er mulig for deg å få tilgivelse for den synden du har begått, og å legge av deg den byrden av skyld som du har pådratt deg. Jesus Kristus er din stedfortreder. Han døde på korset i stedet for deg for å sone den straffen som du fortjener. 1 Johannes 1,9: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." Du behøver heller ikke å bære på noen byrde av skyld. Kolosserne 2,14: "Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." La Jesus frigjøre deg, ved at du tror på ham og kommer til ham. Johannes 8,36: "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri."

Hvis du ikke er gift, har vi et klart bibelsk råd til deg: Vent med seksuallivet til du har giftet deg!

Hvis du er såkalt ”uønsket gravid”, er vårt første og absolutte råd dette: Hva du enn gjør, så ta ikke abort! Abort er drap, uansett hva ”forståsegpåere” hevder! La barnet bli født, og be Herren om å vise deg løsningen. Hør hva Paulus skriver: "Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden." Efeserne 3,14-15. Om barnet skulle mangle en far her på jorden, så har det en Far i himmelen som sørger for sine. Om du ikke skulle finne noen annen løsning, så står det folk i kø i Norge for å adoptere barn.

Til slutt sier vi til alle kvinner: Hold dere unna ”angrepiller” som er drapsvåpen og billetter til Helvete for dem som bruker dem. P-piller kan ha samme virkning, og kan derfor komme i samme kategori. Det er forferdelig at kvinner blir narret til å tukle med sin kropps funksjoner på denne måten!

KONKLUSJON
Abortloven må oppheves umiddelbart. Ekteskapet må styrkes som den eneste forsvarlige ramme for seksuallivet. Barn og ungdommer må få lære at ekteskapet er det eneste fornuftige og tillatelige. Alle som setter i gang graviditeter må bli lovpålagt å ta seg skikkelig av barna sine eller å adoptere dem bort.

Tune den 1. november 2012 Ivar Kristianslund Prof. Em. Dr. Scient. Ph.D.


Onsdag, November 21, 2012

IVAR KRISTIANSLUND TALER I FREDRIKSTAD SØNDAG 25. NOVEMBER
Den norske kirke i eksil ved Ludvig Nessa arrangerer gudstjeneste på bedehuset Karmel i Freskoveien 7 i Fredrikstad på Domssøndag / Kristi kongedag, 25. november 2012 klokken 1100. Ludvig Nessa forretter. Ivar Kristianslund preker. Karmel ligger sentralt i Fredrikstad. Andre kjente steder i denne bydelen er Glemmen kirke, Glemmen videregående skole og Røde Mølle. Karmel ligger inntil og på vestsiden av hovedveien som går fra Fredrikstad til Sarpsborg. For å komme til Karmel må man inn på Freskoveien. Denne krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i en rundkjøring like nord for jernbanelinjen. Karmel ligger meget nær rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er en kort smal privat veistubb sydover fra Freskoveien. Du er hjertelig velkommen! Ta noen med deg! NB! GUDSTJENESTEN KAN OGSÅ FØLGES DIREKTE PÅ INTERNETT PÅ www.kirken.com. I ettertid sendes en forkortet utgave av gudstjenesten på Visjon Norge og på riksTV.


Søndag, November 04, 2012

OSLO AP IMOT TROSFRIHETEN. VIL TVINGE KIRKEN TIL HOMOVIGSEL - Av Jan Pedersen
Så skjer det bare noen måneder etter 21. mai, da det forelå et klart skille mellom Dnk og Staten, der bl.a. § 2, Grunnlovens evangeliske grunnlag ble borte, at Oslo Arbeiderparti vil dirigere kirken til " lydighet" i trosspørsmål. De foreslår enstemmig i Representantskapet at en håper at Aps landsmøte til våren vil behandle forslaget, at prester kan vie homofile og lespiske.

Dette skjer samtidig som kirkens høyeste organ, Kirkemøtet, har hele kirkens syn på ekteskap og samliv til behandling i en komite. Forventet uttalelse er før jul, for så å bli behandlet i de organer som Stortinget har fastlagt i kirken. Dette er demokatisk saksbehandling. Men det er ikke riktig, sier Oslo Ap: Vi vil diktere kirken! Vi vil gripe inn der trosfriheten råder!

Ekteskapsloven som ble gjort gjeldende 1.1.2009. har en bestemmelse i loven som sier at et ekteskap er ugyldig dersom en prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Dette vil Oslo Ap ha bort slik at prester i Dnk kan vie homfile par. Når så lederen i Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomite, Aps Marianne Aasen i Vårt Land for lørdag 3.11 ikke bare støtter Oslo Aps forslag om å fjerne denne presteparagrafen, men går så langt at hun antyder at partiets kan komme til å foreslå at alle vielser skal skje hos sorenskriveren, så vil jo denne saken være uaktuell for kirken! Vel kreves det ved lovendring 2/3 flertall. Men hvem vet i dag hvor Høyre og andre partier vil stå?

Men det alvorlige i dagens situasjon er at Arbeiderpartiet går direkte inn og dirigerer kirkens trosfrihet omkring liturgi som kirken selv har ansvar for. Hvor er den demokratiske ånd og praksis som Arbeiderpartiet i alle år har som overordnet mål for samfunnets arbeid? Er kirken som vi påstod før 21. mai blitt det underbruk, der sosialistene dirigerer kirken? Hva betyr det for Arbeiderpartiet at kirken er frigjort fra Staten? Vi ser det nå: Arbeiderpartiet vil overstyre kirkens øverste demokratisk valgte organ. Kirkemøtet mister egentlig all makt. Hva gjør kirkens ledelse med dette? Gjør som salige Ibsen: protesterer for all verden, men følger med på ferden? Eller…..?

Jan Pedersen, Søgne.