INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
November 2002

Lørdag, November 30, 2002

KAN SKAPELSESDAGENE VÆRE LANGE PERIODER OG IKKE VANLIGE DAGER? - Av Ivar Kristianslund

Noen som vil være bibeltro har hevdet at skapelsesdagene i 1. Mosebok kan tenkes å være lange tidsperioder og ikke vanlige dager. En slik tanke vil jeg blankt avvise fordi tanken ikke er inspirert av Bibelen, men av ønsket om å unngå sammenstøt med kristendomsfiendtlig "vitenskap". Nedenfor vil jeg imøtegå noen av argumentene som er brukt for å støtte teorien om lange dager.

Noen sier at skapelsesdagene ikke kan være vanlige dager fordi Gud ikke skapte sola før på den 4. dag. Men jeg ser ingen grunn til at dagene skal være avhengig av sola. I Åp. 22,5 står det: "Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem."På samme måte kan Herren ha lyst i verden før sola ble skapt. Se også 1. Tim. 6,16; Jak. 1,17; 1, Joh. 1,5 osv. Vi ser av 1. Mos. 1,14 at sola, månen og stjernene som ble skapt på den fjerde dag skal tjene som klokke og kalender. De skal nemlig "skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år." Dermed må det være helt klart at både den 5. og den 6. dagen er vanlige dager. Hvorfor i all verden skulle da dag 1-3 være lange perioder?

Et annet argument som har vært brukt er at den 7. dagen kan sies ikke å være avsluttet i og med at det ikke står at "det ble aften, og det ble morgen". Jeg mener at dette er et søkt argument i denne sammenheng. Det kan være flere grunner til at det ikke står at "det ble aften, og det ble morgen 7. dag." Det mest nærliggende er vel at dagen er helt annerledes enn de 6 andre fordi Herren ikke skapte noe på denne dagen Dermed er det heller ikke behov for å avgrense denne dagen fra andre dager for å få fram hva som ble skapt på de forskjellige dager. Det har vært sagt at Herren hviler fremdeles, og det kan det være noe i. Se Heb. 4. Men på den annen side sier Jesus: "Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider." Joh. 5,17. Han opprettholder jo sitt skaperverk.

Alt i alt er det vel slik at Herren ikke er bundet av dager slik som vi er. Men han har villet slå fast at alt det skapte er blitt skapt på 6 vanlige dager. Det ser vi klart av 2. Mos. 20,9-11 hvor det står: "Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. FOR PÅ SEKS DAGER GJORDE HERREN HIMMELEN OG JORDEN, HAVET OG ALT DET SOM I DEM ER, OG HAN HVILTE PÅ DEN SUENDE DAGEN. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." Her blir israelittenes 6 arbeidsdager og sabbatsdagen direkte sammenliknet med og begrunnet ut fra skapelsesuken. Det blir utrolig kunstig om vi skal hevde at skapelsesuken var noe annet enn en vanlig uke! En så kunstig tolkning må avvises i og med at Bibelen ellers ikke gir oss noe behov for å forstå det slik. Merk for øvrig at 2. Mos. 20,11 også slår beina under den såkalte "gap-teorien".

La oss til slutt peke på et ikke-bibelsk argument mot teorien om de lange periodene. Vi vet at plantene (og mye av livet ellers) er avhengig av lys. Fotosyntesen som skjer ved hjelp av lys er jo grunnlaget for det grønne plantelivet og dermed også for det meste av dyrelivet. På den tredje dag sa Gud: "Jorden skal la gress spire fram, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik." VILLE IKKE ALT PLANTELIV DØ UT HVIS NATTEN TIL DEN 4. DAG VAR EN LANG TIDSPERIODE? Natt er jo det samme som mørke i følge 1. Mos. 1, 5: "mørket kalte han natt."

Helt til slutt vil jeg imøtegå det argumentet at dag ofte kan bety noe annet enn en vanlig dag i Bibelen. Det er faktisk helt riktig at ordet "dag" er brukt på flere måter i Biblen. Men da går det også vanligvis fram AV SAMMENHENGEN at det ikke er tenkt på et 24 timers døgn. Slik er det også med andre ord. Betydningen går fram av sammenhengen. La oss ta et enkelt eksempel: I Luk. 13,32 sier Jesus: "Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig." Av sammenhengen går det klart fram at "reven" ikke er et vanlig dyr, men Herodes. Men dette gir oss ikke grunnlag for å si at det var noe annet enn vanlige rever Samson fanget i følge Dom. 15,4. Vi må godta at det var vanlige rever. Ikke konger eller andre mennesker. Kort sagt: I Biblen som ellers er det sammenhengen som må fortelle oss hvorledes et bestemt ord er å forstå!


Torsdag, November 28, 2002

LESERINNLEGG AV KRISTI ROGNERUD: Kjære Katrine Bråtane!

Den Hellige Ånd ba meg skrive til deg, på denne måten. Gjennom media. Da har jeg jo ikke noe valg, har jeg vel? Jeg er også rullestolbruker. En omvendt sådan. Og jeg vet i min ånd at det ikke er det fysiske som egentlig betyr noe, men det er kun det åndelige. Vårt forhold til Jesus. Så flott at du ble trodd. Hvem ønsker ikke det? Slik ga han altså deg oppmerksomhet. Men hvorfor? For at du skal misbruke den? For at du skal bli prest? Slett ikke. Hvem har fått deg til å tro dette? Gud? Guds ord eller menneskers ord? I Tim.2,12 står det i min Bibel: ”Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.” Her er det altså snakk om å være menighetens lærer/prest. ”Jeg” er Gud gjennom Paulus. Se også 1.Kor.14,34: ”Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.” Dette gjelder selvsagt også for oss som ikke er gift. Får noen advare deg mot synd? Du må ydmyke deg, ikke motarbeide Gud selv. Vær ikke sta, men ydmyk! Bare lydighet gir adgang til himmelen.

Kristi Rognerud
kr-rog@frisurf.no


Onsdag, November 27, 2002

LESERINNLEGG AV KRISTI ROGNERUD: Mennesker avgjør ingenting

Det er kun den treenige Gud som er i stand til å avgjøre hva vi som kristne kan og skal tåle, hva vi bare må finne oss i. Og iallfall ikke Kjellbjørg Lunde og Kringkastingsrådet. Vi vet jo at all harselering egentlig rammer harselererne aller mest selv. Vet ikke DE?

Kristi Rognerud


VALGERD'S BLØFF

Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I Dagen 26.11.02 skriver Valgerd Svarstad Haugland: "KrF er det eneste partiet i Norge som har et tydelig standpunkt mot fri abort." Dette er blank løgn! Minst to andre partier i Norge har et tydeligere standpunkt mot fri abort, nemlig Kristen Framtid, som er spesielt opptatt av dette, og Kristent Samlingsparti.

Børre Knudsen's tydelige og intelligente strategi mot abort ville ha kunnet gi store resultater. Men KrF har motarbeidet ham. Det var Kjell Magne Bondevik som avskjediget Børre Knudsen fra soknepreststillingen i Balsfjord og dermed plasserte KrF blant svikerne.

Fru Haugland skriver at "selvbestemt abort er blitt en rett i Norge." Dette er ikke sant! Abort er synd og en forbrytelse i følge Norges grunnlov! Høyesterettsdommen mot Børre Knudsen er ugyldig fordi den klart bryter Grunnloven. Og KrF har gjort opprør mot Gud og mennesker ved å anerkjenne dommen. Ved å godta fosterdrap har KrF gjort felles sak med forbrytere. Ef. 5,7. Abortmotstanderen Ludvig Nessa ble jo også satt i fengsel mens Bondevik var statsminister.

KrF gjør den feilen å tro at det av og til er nødvendig å synde, spesielt i politikken. Men Bibelen sier at vi ALDRI skal synde. "Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham." 1. Joh. 2,4.

Hvorfor skal Krf sende penger til utlandet som kan bli brukt direkte til å drepe barn og tvangskastrere mennesker? Finnes det ikke bedre prosjekter?


Tirsdag, November 26, 2002

Leserinnlegg av Kristi Rognerud: HVOR GÅR GRENSEN?

- Til de forskjellige interessehaverne. Det lurer jeg på. De har nok ingen. De påstår selvfølgelig at de har grenser. Og dem er det visst kledelig mange av. Men: Det kommer helt an på hva eller hvem man snakker om, på en måte. Ikke sant? Bare det ikke er meg som blir skutt på og såret, så er det ikke så farlig! Men hvorfor vet så få hva rett grensesetting faktisk er? Det må være fordi de ikke kjenner grensesetteren, eller bryr seg om hva han sier til dem. De tror at en grense er noe som kan tøyes og tøyes hele tiden. Så lenge det er liv. Ettersom tidsånden og populariteten tillater det.

Kristi Rognerud


REDNINGEN FOR AFRIKA - Av Ivar Kristianslund

Media melder at i flere land i det sørlige Afrika er en av tre voksne mennesker smittet av HIV/AIDS. Dødeligheten er skremmende, og stadig flere barn og ungdommer blir foreldreløse. Det går mot full krise på en rekke områder!

Hva er redningen? Svaret er enkelt: JESUS! En ekte bibelsk kristendom med en ny fødsel og et hellig liv hvor Herrens bud står i sentrum, også budet: Du skal ikke drive hor! "For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer." 1. Tim. 4,8.

Måtte Herren være med alle som driver sann forkynnelse og misjon i disse landene! Kanskje Herren i sin store nåde vil åpne øynene til neste generasjon og la det bli en vekkelse blant barna som må høste fruktene av foreldrenes synder? La oss be om det!


Mandag, November 25, 2002

LESERINNLEGG: Hvem er farligst? - Av Kristi Rognerud

Faktisk er det vel ikke OJ som egentlig er den store syndebukken her? Men det er TV-kanalene og folket. Alle vil å være modigst og frekkest, liksom. De ønsker å servere mest mulig ondskap og vold. Hensikten er å få mest mulig oppmerksomhet på løgnaktig og djevelsk vis. Dette er Satans vei. Han vet akkurat hva folk vil ha, og gir dem det. For det koster ham jo ingenting. Han har som kjent tapt den store kampen for lengst. Men MÅ vinne flere enn den levende Gud! Det skal han få klare. - Fristeren med stor F.

Kristi Rognerud


Jesus er sann Gud og sant menneske - Av Ivar Kristianslund

I en artikkel i FB 26.10.02 forsøker Rolf Aalberg å åndeliggjøre kristendommen på en forførerisk måte. Han påstår at "kristendommen slik den fremstår i dag, bare er en bokstavtolkning av den opprinnelige åndelige mysteriereligion." Aalbergs vranglære er gammel og ble imøtegått allerede av apostelen Johannes som skrev følgende: "For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist." 2. Joh. 7. Kristendom handler altså ikke bare om ånd, men om kjøtt, om det materielle. "Alt er blitt til ved ham (Jesus), og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til." Joh. 1,3. Han skapte alt av intet!

Med "bokstaven" (bokstavens pakt) i 2. Kor. 3,6 mener Paulus LOVEN, dvs. Guds krav til oss. Med Ånden (Åndens pakt) mener han EVANGELIET, dvs. Guds løfte og gave til oss. Bokstaven (Loven) dreper, dvs. får oss til å kapitulere og bli skyldige overfor Gud. Ånden (Evangeliet) gir evig liv når vi i tro tar imot Guds gave som er Kristi forsoningsverk og rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Rom. 14,17. Da tar Jesus og Faderen bolig i oss ved Den Hellige Ånd som er Faderens og Sønnens Ånd. Joh. 14,23-36. 2. Kor. 3,17.

Herren våker over sitt Ord. Jer. 1,12. Han har sørget for å gi oss avskrifter av de hellige profetiske og apostoliske skrifter på hebraisk og gresk som vi kan ha full tillit til. Derfor kan vi si at hele Bibelen (basert på de riktige avskrifter og riktig oversatt) er Guds hellige, sanne og ufeilbarlige Ord. Skapelsen på 6 dager, syndefallet, syndfloden, språkforvirringen, fortellingene om Jesus, osv. er altså historiske hendelser noen få tusen år tilbake. Vår tids ulykke er at man ser bort fra disse fakta!



Søndag, November 24, 2002

LESERINNLEGG: Når og hvorfor? - Av Kristi Rognerud

Skal harselering tåles så lenge det ikke går ut over en selv? Men det rammer jo nettopp deg selv. Det vil det alltid gjøre. Ved å harselere med andre mennesker og med Jesus, ikke minst, så er det egentlig seg selv de henger ut og fordummer, og det virkelig grundig. Hvilket menneskesyn og hvilken respekt ligger det i dette? Når noen forsøker å more seg på andres bekostning, er grensen nådd. Dårlig humor sårer alltid noen, god humor kan derimot alle glede seg over. Finnes det ingen gode humorister lenger? ”Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”

Kristi Rognerud


KRISTIANSLUND SVARER INGVILD HENRIKSEN

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at du, en dame på 20 år, har skrevet et åpent brev til meg i Sarpsborg Arbeiderblad 25.09.2002. Du har en rekke kritiske bemerkninger og spørsmål til meg som jeg skal besvare. Jeg er verken forbigått eller desperat. Men Bibelen, som er den eneste pålitelige håndbok i å leve riktig i tid og evighet, forteller oss klart at Herren Israels Gud skapte mannen først, og deretter kvinnen som skulle hjelpe mannen. 1. Mos. 1-2. Det er altså mannen som er hovedpersonen. For mannen ble ikke "skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld." 1. Kor. 11,9.

Noen kvinner blir rasende over dette. Raseriet er like dumt som hvis jeg blir rasende fordi Harald og ikke Ivar er konge i Norge. Intelligente mennesker forstår at selv om Gud ikke gjør forskjell på folk, så har han gitt oss forskjellige oppgaver. Rom. 2,11. Ethvert samfunn og enhver organisme består av deler som har forskjellige oppgaver. Kvinnen har spesielt oppgaven å føde barn så jorden kan bli oppfylt. 1. Mos. 1,28; 9,1. Ingen andre kan gjøre dette! Og "hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet." 1. Tim. 2,12. Vår Skaper og Frelser forteller oss at unge kvinner skal være huslige. Tit. 2,5. Derfor er det et stygt overgrep mot kvinner at feministiske politikere og andre har narret, presset og mobbet kvinner ut i arbeidslivet i de senere 10-år. Kvinnen er "det svakere kar" som mennene skal vise ære. 1.Pet. 3,7. En kvinne skal ikke "være mannens herre" (1. Tim. 2,12), men "likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting." Ef. 5,24. Menn skal elske sine hustruer "likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den." Ef. 5,25. Om nødvendig skal altså en mann lide og dø for sin hustru. Koneplagere har misforstått sin stilling og vil få sin velfortjente straff i Helvete om de ikke omvender seg!

Det er Herren som vil ha nasjonalstater. Ap.gj. 17,26-27. Derfor er det riktig å skille mellom norsk og utenlandsk. Bibelen sier helt klart at homoseksuell praksis er en forferdelig synd. Den fører til evig fortapelse vedtaket? Statssekretæren opplyser at det har foregått en fruktbar dialog mellom BFD og NLM. NLM har som følge av denne dialogen blant annet endret reglene slik at det ikke er Hovedstyret, men Generalforsamlingen, som utpeker ungdomsarbeidets ledere, i følge Dagen. - Dessuten (uttaler With) har jo NLM kvinner representert i organisasjonens høyeste organ, nemlig i Generalforsamlingen, med fulle rettigheter for kvinner. Dermed har også de unge direkte innflytelse på sitt eget arbeide siden de møter på Generalforsamlingen med stemmerett. Slik tenkes det i departementet nå, og slik tenktes det langt på vei under Ap også, men litt mer utålmodighet var å spore da.

Statssekretæren avslutter med å meddele sine lesere at organisasjoner som får dispensasjon fra regelverket, ikke kan regne med at dispensasjonen vil ha permanent virkning! Så var det sagt - altså: underforstått - departementet ønsker mer teologisk utglidning i liberal lei da følger det penger med. Kanskje har departementet fulgt med i «UL saken» i media også - og belønner nå de «modige fanebærerne» - jeg vet ikke?

Nå har regjeringen fått NLM enda mer på gli og øver et fortsatt «svakt» økonomisk press som dreier organisasjonen og teologien i fortsatt liberal retning. Det er på denne bakgrunn ikke underlig at man i denne organisasjonen, nå driver og sparker enkelte trofaste fritidsforkynnere. I enkeltsaker tyder det også på at man ikke ønsker å ansette potensielle teltmakere/misjonærer som sier hva Bibelen sier, også om sin organisasjons utøvende vranglære.

Kan ikke snart en hovedansvarlig i NLMs styre fortelle flere av sine profilerte ansatte at «Den smale vei går ikke langs Verdens vei»? Fortell dem at tar de kontroversielle utspill som både koster «ære og berømmelse» så skal vi som ansatte dere støtte dere fullt ut. DEN ISRAELSKE HÆREN PRAKTISERER ET KLASSISK SLAGORD «FOLLOW ME» «FØLG MEG» - I DET LIGGER DET AT OFFISERENE GÅR I FØRSTE REKKE UNDER EN KAMPHANDLING OG SOLDATENE FØLGER ETTER. MEN DA TRENGS DET OFFISERER!

Det er nok bra med mammon blant kristne tilknyttet NLM, antagelig nok til å utføre det arbeidet som skal gjøres - men lommeboka lukkes helt når man leser slik verdslighet på trykk.

En netto månedslønn for mange i dag er ca kr 15 000 (mindre en 10end) og om 10 000 av NLMs venner gav denne summen hvert år ville det bli kr 150 millioner. Er ikke NLMs driftsbudsjett på ca kr 110 millioner?
Jeg lurer i mitt stille sinn på hva NLM med mange av dagens toneanførende folk ville ha uttalt til «Kirkens grunn» under krigen. Ville man valgt dialogens vei med Quisling eller ville man fulgt Guds kall - til verdens ende?

Jesus spurte en gang sine disipler «Hvem sier dere at jeg er?» - hva svarer og viser vi i handling i Norge i dag?


Fredag, November 22, 2002

LESERINNLEGG: Djevelsk forsøpling - av Kristi Rognerud

Mener du virkelig at torsdagsklubben er morsom? Du som bare ler. Av det søppelet de presterer å servere oss. Usselt og stakkarslig kaller jeg dette. Å gjøre seg stor, populær og morsom på andres bekostning, er billig, simpelt og ondt. Ingenting annet. Og det forekommer meg at mengden ikke tør reagere. For da blir de jo så upopulære. Skal ondskap tolereres? Det virker som om noen eller de mange faktisk mener det. Hva sier Jesus her? Å elske sine fiender, betyr IKKE å la være å reagere på uretten de begår. Tvert om. Tenk, når de ser hva de gjør! Må det da ikke være for sent for noen å be Gud og mennesker om tilgivelse. Må det da ennå være tid for dem også til å omvende seg.

Kristi Rognerud


RUSBRUS I DAGLIGVAREFORRETNINGENE FRA 1. JANUAR - Av Ivar Kristianslund, formann i Kristen Framtid

I følge media har Stortingets sosialkomite enstemmig gått inn for at det skal kunne selges rusbrus med samme alkoholinnhold som øl i dagligvareforretningene fra 1. januar 2003. Det er alminnelig erkjent at rusbrus er meget skadelig for ungdommen. Rusbrusen fører til økt alkoholforbruk i ungdomsmiljøene, spesielt blant unge jenter. Vedtaket er derfor enda et eksempel på at de politiske partiene på Stortinget representerer en meget alvorlig trussel for ungdommenes helse og frelse! Tidligere har man blant annet vedtatt å dele ut gratis p-piller til jentunger. Man er så opptatt av å skikke seg lik med denne verden og med andre land at man med vitende og vilje ødelegger norsk ungdom for tid og evighet!

Kristen Framtid ønsker å melde Norge ut av EØS og å sørge for at vi kan føre en selvstendig norsk restriktiv alkoholpolitikk hvor vi skrur igjen flest mulig kraner. Det bør også være en tankevekker at drankere og horkarer ikke skal arve Guds rike. 1. Kor. 6,9-10. Kristen Framtid vil gjeninnføre konfesjonsbundet luthersk kristendomsundervisning i grunnskolen.


Torsdag, November 21, 2002

LESERINNLEGG: Guds pekefinger livsnødvendig - Av Kristi Rognerud

Inger Lise Rypdal sier, i følge Dagen av 12. november: ”Jeg tror ikke så mye på å bruke pekefingeren, men heller peke på at Jesus er det rette alternativet for mennesker som søker svar på livets spørsmål”. Uten hans pekefinger, ble ingen frelst. Det er faktisk vår oppgave som sanne kristne å være en sann pekefinger eller salt OG lys i verden. Ikke bare lys, men også salt. Vi må si det som det er, rett og slett. Peke på det han vil at vi skal peke på. Vær endelig ikke redd for å være en pekefinger i Guds kraft! Ikke i egen, men i hans. - For menneskenes skyld. Faktisk handler det over hode ikke om hva du eller jeg ”tror på" eller synes, men om hva Jesus ber oss om å si eller gjøre. Vi må følge etter ham, og for all del ikke bevege oss ut på vår egen vei. For Jesu og vår egen skyld.

Kristi Rognerud


Onsdag, November 20, 2002

REISELIV OG PLANER

Av Oddvar Berge
Formann i Kristen Framtid, Aust-Agder

Det er underlig å lese/høre/se via mediene om diverse reiselivsplaner og hvor mye bedre alt skal bli på Sørlandet og i lille Grimstad, fredelige Lyngør og alle herværende vakre steder. Utenlandske reportere har vært her og slått fast at her er verdens beste sted å feriere. Stille fjorder, lune viker, sjarmerende idyll med små vakre hus og ingen masseturisme.

Sørlandet må jo være et enkelt salgsobjekt heter det i samme åndedrag, og man ser for seg tusenvis av turister og deres knitrende sedler og klingende mynt ( ikke minst i parkeringsautomater og bomstasjoner).

Men hvor blir det så av idyllen? Ved å innføre masseturisme – fjerner man da ikke selve hovedsaken?

En ting synes det imidlertid å være stor enighet om. Sørlandet er et vidunderlig sted, hadde det bare ikke vært for den forbistrede sørlendingen som ødelegger alt. Men nå øyner man godt håp om å få ham fjernet. Riktignok går det i dorjefart men det går dog fremover. Og når vi endelig får uskadeliggjort den innbitte, formørkede sørlendingen, da ser fremtiden virkelig lys ut. Var det ikke slik de tenkte de som ville utbytte koloniene i Afrika også? Det virkelig mørke fastland.

Og hva har resultatet blitt? Det tør man knapt snakke om, for Afrika er i ferd med å dø av AIDS. Her på Sørlandet har vi også fått AIDSkole. Det ble visst en for vanskelig betegnelse for nå heter det HIA som kan leses som en sammentrekning av HIV AIDS.

Her skal nå legestanden undervise i hvordan HIV AIDS skal kunne fremelskes slik at vi kan få tatt knekken på også den innfødte, dumme og bakstreverske sørlendingen med sin hjelpeløse målsetting kalt Gudsfrykt med nøysomhet. Om det ennå finnes noen overlevende av den sære type som levde i de gode, gamle dager da alt var så helt annerledes, så skal vi nok vite å få ham kurert. Vi skal lese ham ei ny lekse må vite. Det duger ikke lenger med Luther, Pontoppidan og salmevers. Nei nå har vi fått legevitenskap som sier sex. Der har vi løsemiddelet for gamle Adam.



Tirsdag, November 19, 2002

LYDIGHET ER BEDRE ENN OFFER! - Noe å tenke på for kvinnepresttilhengere!

Prøv ikke å være klokere enn Herren selv! Det vil ALDRI gå bra!

1. Sam. 15,1-23:
Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Så lyd nå Herrens ord!
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil straffe Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la seg i veien for ham da han drog opp fra Egypt.
Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel.
Så kalte Saul folket til våpen og mønstret dem i Tela'im. Det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda.
Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen.
Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill dere fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge dere sammen med dem! For dere gjorde vel mot alle Israels barn da de drog opp fra Egypt. Så skilte kenittene lag med amalekittene.
Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bort imot Sur, som ligger øst for Egypt.
Agag, Amaleks konge, tok han til fange levende. Alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene – alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann. Men alt det feet som var dårlig og verdiløst, det slo de med bann.
Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød slik:
Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det jeg har befalt ham. Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten.
Morgenen etter stod Samuel tidlig opp for å møte Saul. Da kom noen og sa til Samuel: Se, Saul kom til Karmel*, og der reiste han et minnesmerke for seg selv, og så snudde han og drog videre ned til Gilgal.
Da nå Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg hører?
Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi slått med bann.
Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg forkynne deg hva Herren har talt til meg i natt. Han sa til ham: Tal!
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
Og Herren sendte deg av sted og sa: Gå og slå disse synderne, amalekittene, med bann og før krig mot dem til du får gjort ende på dem!
Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
Da sa Saul til Samuel: Jeg har adlydt Herrens ord og har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann.
Men folket tok av byttet, småfe og storfe, det beste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.
Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer.
For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.


Mandag, November 18, 2002

ER JESUS "KURIØS OG KOMPLETT MARGINAL"?

Rolf Kjøde synes å mene det! Partiet Kristen Framtid (KF) ønsker å la Bibelens Jesus prege samfunnet. Da Dagen den 5/10 ga Kjøde 1/3 av ledersiden, brukte han plassen til å gi et helt feilaktig bilde av KF og meg som formann. Som kristenleder burde han ha referert våre synspunkter korrekt og eventuelt tilbakevist dem ut fra Bibelen. Men uten saklige argumenter, presenterte han massevis av "synsing" osv. som rammes av budet: Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste!

Kjøde mener at NRK burde ha vernet meg og min familie mot meg selv. Han har ikke forstått at Jesu vern er tilstrekkelig! Han har heller ikke forstått Matt 10, 37. Eller at djevelen ofte angriper menn gjennom familien, slik han gjorde med Adam og med teologer som er blitt vranglærende kvinnepresttilhengere p.g.a. kvinnelige slektninger.

Kjøde serverer flere forvrengninger og injurierende uttrykk. Hva mener han med "denne typen shari'a" - "den typen samfunnsmessig tvang som Kristianslund & co representerer." - "ei gruppering som vil fremme sine religiøse samfunnsinteresser med tvang og truslar." - "forsmådde menn med statskyrkjeleg bakgrunn" - "den vesle krinsen av dominanstenkarar i Østfold"?

Jeg har aldri forsvart bruk av annen tvang enn den som Gud godkjenner i sitt Ord. Kristne bør arbeide for at Jesus skal styre i begge regimenter! Kjødes regimentslære som synes å gå ut på at djevelen skal få boltre seg fritt i det verdslige regiment er vranglære!

Ivar Kristianslund


Søndag, November 17, 2002

DAGENS LEKTIE - NOE Å TENKE PÅ FOR HERLIGHETSTEOLOGER

Amos 4:6-13
Jeg lot dere gå med tom munn i alle deres byer og lot dere mangle brød i alle deres hjem. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.
Jeg har holdt tilbake regnet for dere da det ennå var tre måneder igjen til høsten. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. Ett jordstykke fikk regn, og et annet jordstykke tørket bort, fordi det ikke kom regn på det.
To og tre byer ravet av sted til én og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.
Jeg har slått dere med kornbrann og rust, gresshoppene åt opp deres mange hager og vingårder og fikentrær og oljetrær. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.
Jeg har sendt pest blant dere som i Egypt. Jeg har drept deres unge menn med sverdet og latt deres hester bli hærfang. Jeg lot stanken fra deres hær stige opp i nesen på dere. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.
Jeg har omstyrtet byer iblant dere, slik som Gud ødela Sodoma og Gomorra, og dere ble som en brann revet ut av ilden. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.
Derfor vil jeg gjøre dette med deg, Israel. Og fordi jeg vil gjøre slik med deg, Israel: Gjør deg rede til å møte din Gud!
For se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer sine tanker for mennesket, han som gjør morgenrøden til mørke og farer fram over jordens høyder – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.


Homohetslov fekk gjennomslag i Sverige

Svensk antihetslov:

«Den som i uttalande eller i annat meddelande som sprids hotar eller uttrycker missaktning för folkgrupp eller annan sådan grupp av personer, med anspelning på ras, hudfärg, nationellt eller etniskt ursprung, trosbekännelse eller sexuell läggning, döms för hets mot folkgrupp till fängelse i högst två år eller, om brottet är ringa, till böter.»

Å tala nedsetjande om homofile blir straffbart i Sverige etter at Riksdagen onsdag vedtok den såkalla homohetslova.
Tillegget i antihetslova – tilsvarande den norske rasismeparagrafen – vart vedteken med 230 mot 51 røyster. Kristdemokraterna og nokre representantar frå Demokraterna røysta mot. Ifølgje lovteksten kan ein bli dømd for å spreia hat eller krenkja personar på grunn av deira seksuelle legning.

Det rår usemje om kva konsekvensar lova kjem til å få. Kristne leiarar fryktar at forkynning av visse delar av Bibelen kan medføra fengselsstaff. Professor i strafferett Madeleine Leijonhufvuds meiner at det kan bli forbode å trykkja Bibelen utan å sensurera den først.
Mona Sahlin, som sidan oktober har vore demokratiminister, hevdar at det ikkje lenger skal vera lov å forkynna at homofili er synd. Til avisa Nya Dagen har også statsminister Göran Persson uttalt at prestar ikkje lenger kan forkynna at homofilt samliv er unaturleg. – Lova er i røynda ein hets mot religionsfridomen, seier leiar Rolf Nordström i det svenske frikyrkjerådet til Nya Dagen.
Svenske presseorganisasjonar har gått mot lova fordi dei meiner den er eit trugsmål mot ytringsfridomen. Også det muslimske miljøet er skeptisk.
Lova trer i kraft 1. januar. (Vårt Land)


Fredag, November 15, 2002

Leserinnlegg: JØDESTATEN OG PALESTINA-ARABERNE - Av Bjarne Kydland

Noen refleksjoner til et innlegg i Bergens Tidende (BT) i spørsmålet om jødestaten og palestina-araberne både i og utenfor denne.

Det er sikkert, at det er sagt og skrevet mye ”både godt og gale”, ned gjennom tidene, om dette-, vel verdens mest innfløkte spørsmål. (?)
Her dreiere det seg til syvende og sist om den jøde-kristne Gud i Himmelen contra islam og muslimenes Allah, -eller slik: Bokens Gud contra Sverdets
(krigens) gud.

Ole Johan Giertsen`s besyv til avklaring, i BT for 14/11. når akkurat like langt som så mye annet fra denne ”gaten”. Giertsens slutter sitt innlegg : ”Historieløst om Palestina” slik:
”På samme måte som noen tragisk nok bestrider Israels rett til å eksistere, er det like tragisk når Høsteland og hans trosfeller bestrider FN`s og dermed verdenssamfunnets respekt for palestinernes rett til sin eksistens.” Sitat slutt.

I ovennevnte sats er det flere momenter som avstedkommer (vitner) om forferdelig mye galskap.

Løgn nr. 1) Giertsen påstår at FN og dermed verdenssamfunnet har all respekt for palestinernes rett til å eksistere, men det har ikke Høsteland og hans trosfeller. Jeg mener Høsteland best kan svare for seg selv. På den annen side går det faktisk an å spørre om samme instans respekt for Israels rett til å eksistere innenfor forsvarlige grenser.

Løgn nr. 2) Hvem er det som bestrider hvem? Er det palestina-araberne og deres trosfeller som forsøker å radere ut jødestaten Israel, eller er det kan ende omvndt ?
Kan noen spaltist vise til planlegging fra jødisk side, i utgangspunktet, om å utradere en eneste palestinaaraber? Sitter det ikke palestina-arabere i Knesset ?
Kan Giertsen ta på seg å fortelle om jødene i europerenes og arabernes historie ?

Løgn nr. 3) Erfaring viser at det kan være nødvendig endog å bestride FN, om bare for den ene tingen selv å overleve.
Eller er det slik kan hende, som noen forventer, at jødene frivillig skal legge hode på blokken. (Ap.gj. 5:29)

Det bør stå ”klinkende klart” for alle som regner seg selv for ”oppegående” at i det lange løp kommer ingen utenom Sannheten. Det hjelper endog til intet om det alltid (?) er det politisk korrekte, om så var i FN-lokalene.

Beste hilsener
Bjarne Kydland


Torsdag, November 14, 2002

Hvorfor støtter man ikke Olav Berg Lyngmo som har søkt på Kautokeino soknepreststilling?

Av Ivar Kristianslund

"For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne." Dette ordet fra 2. Kor. 11,4 kunne Paulus like gjerne ha skrevet i dag til biskoper, prester, ansatte, tillitsvalgte og medlemmer i Den norske kirke (Dnk)! Kirkeledelsen har avsatt Guds trofaste tjenere og ansatt prester som lever i dødssynd og motarbeider Herren! Apostelen Johannes skriver i 1.Joh. 4,1: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden." Er det ingen i Dnk som har nådegave til å prøve åndene? Se 1. Kor. 12,10.

Dnk har gjort urettferdighet mot Lyngmo og andre avsatte prester. Og handlet ukjærlig mot menigheten i Kautokeino og andre menigheter. Ut fra Bibelen kan vi spørre om det er Guds barn eller djevelens barn som rår i Dnk. "På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror." 1. Joh. 3,10.

Hvorfor forstår man ikke at man må avskjedige de homoseksuelle og lesbiske "prestene" Siri Sunde, Jens Th. Olsen, Signe Fyhn, Nils Jøran Ridl, m.fl som i følge Bibelen vil gå evig fortapt om de ikke omvender seg? Hvorfor tillater man at Gud blir spottet på denne måten? "Han (Jesus) sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?" Luk. 6,39.

Nedenfor gjengir vi et svar fra stiftsdirektør Birkelund vedr. søknad på Kautokeino soknepreststilling som ennå en gang illustrerer åndsfattigdommen og tafattheten i Dnk.:

:----- Opprinnelig melding -----
Fra:
Til:
Sendt: 14. november 2002 15:28
Emne: Søknad

Din søknad av 28.06.02 og vårt svarbrev av 23.07.02 ble referert for
bispedømmerådet under stiftsdirektørens muntlige referat i møtet 4. september.

Din mail av 13. oktober ble fremlagt for bispedømmerådet skriftlig som
referatsak under sak 81/02 k 21. oktober. Siste fremleggelse er dokumentert i møtereferatet.

Vedtaket i sak 81/02 er som følger:
Referatsakene tas til orientering.

Med vennlig hilsen
Jon Birkelund
___________



Onsdag, November 13, 2002

OM Å GLEMME - Av Ivar Kristianslund

De verdslige og kirkelige myndighetene i Norge har gjort forferdelige synder ved å avsette bibeltro prester og ved å ansette kvinnelige prester og homoseksuelle prester som lever i og forsvarer synder som leder til evig fortapelse. I og med at både myndighetspersonene og de forføreriske prestene er intelligente og lesekyndige mennesker, må vi regne med at de vet hva de har gjort. Satser de på at det skal bli glemt?

Mennesker kan nok glemme de ugjerningene som politikere og biskoper har gjort mot Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Per Kørner, Arne Thorsen, Olav Berg Lyngmo og mange andre prester og mange, mange menigheter. Men Heren glemmer ikke politikernes og biskopenes uoppgjorte synd! "Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort." Amos 8,7. Å glemme Guds lov er livsfarlig. "Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn." Hos. 4,6.

Mennesker kan man narre eller bestikke. Men Gud forandrer seg ikke! Hebr. 13,8. "Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten." 1. Joh. 1,6. "Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham." 1. Joh. 2, 4-5.


Lørdag, November 09, 2002

Langslet og Jødene

Av Lars-Arne Høgetveit, sivilagronom (1640 Råde)

Det er med en viss bekymring man på Ramadans første dag i Norge (6. nov. 02) leser i Aftenposten hva forfatter, tidligere høyrepolitiker og profilert katolikk Lars Roar Langslet på et ”finurlig vis” skriver om bl.a. Ariel Sharon.

Med overskriften ”Bush bør ta Sharon etter Saddam?” skriver Langslet bl.a. kort følgende:
”Få ville felle tårer om dette monstrum (altså Saddam, red. anm.) av en statsleder forsvant.” og ”Hvis USA vil skape en tryggere verden ved å fjerne farlige statsledere, bør også andre komme i søkelyset, blant dem Israels Ariel Sharon.” Videre ”Ingen har utrettet mer enn Sharon for å redusere sympatien for Israel til et lavmål. Det kan etter hvert øke trusselen også mot landets opplagte rett til å leve bak sikre og forsvarbare grenser.” Langslett mener at Sharon har vist forrakt for FNs resolusjoner osv og han regner Sharon langt på vei for å være en terrorist.

Til dette er det kort å si: Stykket til Langslett er skrevet på en glimrende måte om tanken er å tilsløre hans egentlige motiver, slik jeg leser det ”mellom linjene”. Han ytrer seg ballansert og veier opp Israel-kritikken med kritikk av Saddam – noe annet ville jo være politisk selvmord, i Norge foreløpig, vet han nok å mene. Argumentene er generelle og taler til følelsene og ikke til den enkelte lesers intellekt. Skrev han for intellektet – ville de mange motforestillingene til hans ”fakta” opplysninger skape problemer for hans troverdighet. For han forteller ikke hele sannheten og det blir da til en løgn.
For som Langslett sikkert kjenner til er det og har det vært et langvarig og tett samarbeid mellom den katolske kirke og den muslimske verden, noe som toppet seg under den 2. verdenskrig med samarbeid om ”den endelige løsningen”. Aftenposten selv, har det blitt meg fortalt, hadde for få år siden en større serie og debatt om Vatikanet og Pave Pius XII og hans kontakter med den nazistiske elite i perioden rundt den 2. verdenskrig.

Den katolske kirke har aldri vært glad i verken jøder og eller den Israelske Stat og de har vært dårlige til å skjule det. Den sosialistiske Internasjonalen jobber i samme retning.

Nordmenn bør ikke tråkke opp disse stiene en gang til, med sine mer eller mindre uoverveide(?) skriftlige utsagn. Store deler av verden ”hyler” nå mot jødestaten fordi de forsvarer seg mot selvmordsbombing av sivile, så der er Langslett i ”godt selskap” og videreformidler for så vidt EUs syn på Jødestaten. Men det ”merkelige” her er jo at Saddam nok ikke er så langt unna Langsletts syn på Sharon om han dog ikke deler Langsletts syn på han selv. Hva blir da budskapet fra Langslett? Solid dokumentasjon, som plassen ikke tillater her, ligger og venter om Aftenposten debattsider tillater det.

NB!
Artikkelen ovenfor ble nektet trykt i Aftenposten.
Ivar Kristianslund


Fredag, November 08, 2002

Leserinnlegg: KIRKEN - Av Bjarne Kydland

Jeg benytter meg her av Jon Magne Lunds hjertesukk i VÅRT LAND den 7/11: ”Nytt maratonløp.” Der satte han meg på sporet til en, etter mitt syn passe beskrivelse av kirkelighetens forhold til egen Grunnvoll, slik jeg vurderer signalene fra denne kirken.

Her påpeker Lund at kirken skriker etter lederskap. Og han sier: ”Det hjalp ikke at Gunvor Kongsvik er kvinne og at hun kommer nordfra, heller ikkje at det er liten tradisjon i Den norske kirke for å bytte ut en sittende leder som ønsker gjenvalg. . . . osv”
Presis! Kirkeligheten mener visst bestemt at det er slike og lignende kriterier som må til for å ”reise kjerringa”?

Det er sagt at, midt under den russiske revolt, i 1917, var Moskvas geistlighet ivrigst opptatt av å diskuterte egne pontifikalier. Sic.

Hva sier egentlig denne kirkens læregrunnlaget, med tanke på menigheten i verden? Se Sakarias 3:6: ”Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel; Ikke ved makt og ikkje ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.”
Til ovenstående bruk kunne vært sitert både den ene og den andre læresetningen, men dette sitatet kan her stå som ”Den lille Bibelen”, nett til bruk i denne artikkelen..

Lund sier også: ”Etter en ti år lang åpen homofilidebatt, har kirken knapt nok råd til et tilsvarende energitappende indrekirkelig slagsmål om kirkeordningen.” Sitat slutt. Ja, riktig ! Den eneste ”gevinsten” som er høstet er energitapping!
Det faller her nær å tenke på Paulus` utsagn til korinterne, i 1. Kor. 5:1: ”I det hele høres det om hor blant dere, og det slik hor som ikkje en gang nevnes blant hedningene: - - -.” Det mest siterte bibelske lærepunktet på dette området finner vi i Rom. kap. 1.18 ff., men det affiserer visst biskopene lite.

Samme forholdet og samme dagen (7/11) er professor v/MF, Torleiv Austad (TA) inne på, i Dagen, under spørsmålet: ”Skal kyrkja splittast på homofilispørsmålet”?
Kommentar: Gir en seg her tid, og tenker nøye over hva MF-professoren egentlig sier, og så trekker ”linjen” helt fram, i tid, må en bare bli blek og matt, men: Slik fungerer Den norske kirkes geistlighet i dag!
I et diagram vil kurven gå rett i ”gulvet”, sammenholdt med Grunnvollen – Bibelens lære, der tidsperspektivet er det siste århundre. M.a.o.: Bunnen er nådd.
Det er tidligere rektor ved Kristelig Gymnasium i Oslo, Hans Bovim som gir en historisk oversikt over kirkens dekadanse dette århundre bl. a. i en dobbeltkronikk i DAGEN 26. og 28 oktober, under headingen: ”Kvinners tjeneste i menigheten.

I samme bladet for 1/11. sier den nye hovudpresten i Storsalen, Trond Løberg, bl.a. under rubrikken Nedtur. Sitat: ”Like godt var ikkje møte med teologistudiet på MF året etter. Teoretisk og konfliktfylt er orda han bruker om førsteinntrykket.” Og videre: ”Teologien er svært problematiserende og fokuserer lite på å styrke trua, sier han. Sitat slutt. Dette er en flengende kritikk av Menightsfakultetet, og dessverre: Helt korrekt! Teologien er nesten utelukkende problematiserende. MF tror mer på eget hode enn på Kristus.

En kan spørre: Kan det tenkes at det går an å komme lenger ned på skalaen enda, og i hovudsak benytte seg av T.A`s argumentasjonstype ? JA! Intet problem! ”Jeg har ingen nød !” (Åp. 3:17.) sier denne menigheten. Derfor sier den også til den bibeltro: Har du nød, så meld deg ut. Det ramler aldri den sorgløse inn å tilby egen retreat. Han vil heller i snedige snirkler forsikre deg om at: Det er langt igjen til bunnen enda!

Det er Tore Kvitstein, som i VÅRT LAND av 30/10, under headingen: Forpliktelse eller hykleri i kirken, helt mot slutten spør slik: Sitat: ”Hvorfor sier ikkje slike prester opp sine stillinger frivillig?”
”Den aktuelle situasjonen er et alvorlig hykleri som også dere biskoper har del i, såfremt dere ikkje griper inn.” Sitat slutt.

Jeg må bare for min del si at, det lover slett ikkje bra når det fra Trond Bakkevik og Kirkerådets stat-kirke-innstilling heter at en vil legge opp til ny ordning, men den samme kirke.
I denne kirken råder geistligheten, ikkje Kristus.

Med hilsen
Bjarne Kydland


Torsdag, November 07, 2002

Dåpen kalles Kristi omskjærelse!

Kol 2:11-12:
I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved KRISTI OMSKJÆRELSE,
IDET DERE BLE BEGRAVET MED HAM I DÅPEN,

Omskjærelsen er en pakt som den nyfødte gutten gikk inn i på den åttende dag

Apg 7:8:
Og han gav ham OMSKJÆRELSENS PAKT. Han fikk så sønnen Isak og omskar ham PÅ DEN ÅTTENDE DAG.

Dåpen er også en pakt som gir oss syndenes forlatelse, frelser oss, og gir oss Den Hellige Ånds gave. Løftet om denne pakten hører barna til

Apg 2:38-39:
Peter sa til dem: Omvend dere, og LA DERE ALLE DØPE på Jesu Kristi navn til SYNDENES FORLATELSE, så skal dere FÅ DEN HELLIGE ÅNDS GAVE.
FOR LØFTET TILHØRER dere og DERES BARN,

1Pet 3:19-21:
mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved VANN,
DET SOM OGSÅ NÅ FRELSER OSS I SITT MOTBILDE, DÅPEN. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men EN GOD SAMVITTIGHETS PAKT med Gud,

KONKLUSJON: Kristne mennesker bør døpe spebarna sine!

Ivar Kristianslund


Onsdag, November 06, 2002

DAVID TALTE GUDS ORD - OM JESUS, FRELSE OG FORTAPELSE:

2Sam 23:1-7
Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høyt var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger:
Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.
Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt.
Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn.
For har ikke mitt hus det slik med Gud? En evig pakt har han jo gjort med meg, ordnet i alle deler og trygget, all min frelse og alt godt – skulle han ikke la det gro fram?
Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden.
Den som vil nærme seg dem, må væpne seg med jern og spydskaft, og så brennes de opp med ild der hvor de står.


Tirsdag, November 05, 2002

THE TORONTO CONTROVERSY - DISTURBING NEW FACTS FROM HISTORY

by Andrew Strom.

Why does this movement seem literally identical to many counterfeit movements which have destroyed genuine Revivals down through church history? And why are the manifestations seemingly identical to the Chinese occultic 'Qigong' movement, as well as Franz Mesmer's occultic healing practise and the manifestations found throughout the "Kundalini" cults of Rajneesh, Ramakrishna, etc? Why are such manifestations found throughout the New Age movement worldwide, and yet nowhere in the Bible?

Over the past few years, the movement known as the "Toronto Blessing" has swept through many churches worldwide, particularly in the Western nations. This movement has brought with it some rather 'strange' spiritual manifestations, which have caused quite a bit of controversy in the church. The purpose of this article is to examine the FACTS and the historical data related to this issue, in as straight-forward a way as possible. I have been studying Revival and Reformation history now for over twelve years, and I hope that this will help me to provide an informed and factual perspective.

As is now well-known, the Toronto Airport Vineyard church (home of the 'Toronto Blessing') was finally expelled from the international Vineyard movement in December 1995. This expulsion came after what had apparently been twelve months of repeated warnings given to the Toronto church by John Wimber and the Vineyard Association.

I have to say on a personal level, before going any further, that having witnessed the 'Toronto' phenomena for myself, and having poken to many people who have experienced it,- right from the outset I have personally been deeply disturbed by much of what I have seen and heard. However, it is time now to take a look at what history has to say about such phenomena.

As many who have studied Revivals will know, it is important to remember that not only have there been many genuine Revivals down through history, but also many "counterfeit" movements as well (a number of which have resulted in quasi-`Christian' sects that are still with us today). Even some of the most powerful true Revivals have eventually been infiltrated (or in some cases, "hi-jacked"), through the devil managing to flood them with excesses and demonic manifestations, etc. Many of the great Revivalists came across such counterfeits on a regular basis, and wrote warnings against them. As John Wesley said: "At the first, revival is true and pure, but after a few weeks watch for counterfeits." These false or demonic manifestations have often followed a very distinctive pattern. And alarmingly, I have to say that they have often resembled 'Toronto' very closely indeed (as we shall see).

The following is an extract from a century-old book by T.W. Caskey, in which he recalls many of the religious happenings in the Southern states of America in the early 1800's. This was the period when many huge `Camp Meetings' were held in the South, accompanied by unusual religious phenomena (which they called `revival'): "Some would fall prostrate and lie helpless for hours at a time... The whole congregation by some inexplicable nervous action would sometimes be thrown into side-splitting convulsions of laughter and when it started, no power could check or control it until it ran its course. At other times the nervous excitement set the muscles to twitching and jerking at a fearful rate and finally settle down to regular, straight-forward dancing. Like the `Holy Laugh' it was simply ungovernable until it ran its course. When a man started laughing, dancing, shouting or jerking, it was impossible for him to stop until exhausted nature broke down in a death-like swoon..." The same writer goes on to tell how eventually a few preachers began to question whether such manifestations really were the work of the Holy Spirit. Gradually, people began to `search the Scriptures' and `test the spirits' a lot more than they had been, and these rather `bizarre' manifestations began to die out.

Another historian has written of the great Camp Meetings of the eighteenth century (particularly in Kentucky) that crowds would often "go into trances, writhe on the ground and even bark like dogs". As is well-known to many who have studied Revivals, such excesses and counterfeit manifestations have often flooded in particularly towards the end of a true Revival, when the devil has been trying to get in and completely destroy or discredit it. This is precisely what happened with the 1904 Welsh Revival (as you will see if you read "War on the Saints" by Jessie Penn-Lewis and Evan Roberts - a disturbing book which probably places too much emphasis on the devil, but vividly describes many counterfeit manifestations very similar to what we are seeing today. Such counterfeits are also examined in Watchman Nee's "The Spiritual Man").

A number of `Toronto' writers have implied that many old-time Revivalists such as John Wesley, Charles Finney and Jonathan Edwards would be quite happy with such manifestations. This is far from the truth. I have studied the lives of these men, and all of them were strong "REPENTANCE" preachers who were very suspicious of any `bizarre' goings-on. When people fell down in their meetings, it was almost always under tremendous distress and CONVICTION OF SIN. This is very different from Toronto.

The great Revivalist John Wesley, who came across many examples of counterfeit manifestations in his years of Revival ministry, wrote of one particular occasion: "God suffered Satan to teach them better. Both of them were suddenly seized in the same manner as the rest, and laughed whether they would or no, almost without ceasing. This they continued for two days, a spectacle to all; and were then, upon prayer made for them, delivered in a moment." Charles Finney wrote, warning of the dangers of simply `yielding' to strange impulses or impressions: "God's Spirit leads men by the intelligence, and not through mere impressions... I have known some cases where persons have rendered themselves highly ridiculous, have greatly injured their own souls, and the cause of God, by giving themselves up to an enthusiastic and fanatical following of impressions."

And Jonathan Edwards wrote, concerning the supposedly `heavenly' trances that members of his congregation were entering into under the ministry of Samuel Buelle (a visiting preacher): "But when the people were raised to this height, Satan took the advantage, and his interposition in many instances soon became very apparent; and a great deal of caution and pains were found necessary to keep the people, many of them from running wild." As Frank Bartleman (of the 1906 `Azusa Street' Revival) said: "Many are willing to seek `power' from every battery they can lay their hands on, in order to perform miracles... A true `Pentecost' will produce a mighty conviction for sin, a turning to God. False manifestations produce only excitement and wonder... Any work that exalts the Holy Ghost or the `gifts' above Jesus will finally land up in fanaticism." Does it sound like these men welcomed `bizarre' manifestations to you? Certainly not! They knew how to discern what was of God and what was not.

In mid-1995, respected international Bible teacher Derek Prince put out a tape in which he made some very strong statements about certain aspects of the Toronto movement. Like him, I would like to state categorically that I believe that humans manifesting animal noises or animal movements is not of God, but rather of the devil. (In fact, he described on the tape how he had seen many such animal manifestations during demonic rituals he had witnessed in Africa). And what about the bodily distortions and the `jerking' that have also become associated with today's Toronto movement? Is it God who desires to distort the bodies of His people so that they look like sufferers of Cerebral Palsy, Epilepsy, Parkinson's Disease, etc? (Repetitive `jerking' is also seen regularly in many mental hospitals - ask any psychiatric nurse). I have to ask the question here: Whose work does all this sound like to you?

Alarmingly, there are also many exact similarities between the `Toronto' experience and the demonic manifestations found throughout the New Age movement and also in many pagan religions. A number of Indian gurus, such as Bagwhan Shree Rajneesh and Ramakrishna, have had the power to transfer a state of rapturous bliss to their followers merely by touching them. In the case of Ramakrishna, these states were often accompanied by uncontrollable laughter or weeping. Swami Baba Muktananda also had this power, according to a former devotee, and the resulting `Kundalini' manifestations included uncontrollable laughing, roaring, barking, crying, shaking, etc. Some of his followers also became mute or unconscious, while many felt themselves infused with feelings of tremendous joy, peace and love.

All such experiences have been based on "yielding" oneself to the power working through these gurus. Is it any coincidence that the manifestations associated with these demonic `Kundalini' cults are almost identical to those of Toronto? Could it be that the same `spirits' are at work? When Yan Xin, a Chinese `Qigong' spiritual Master, gave a talk to a crowd in San Francisco in 1991, the San Francisco Chronicle reported that many in the crowd began to experience what Yan called "spontaneous movements". He told his audience, "Those who are sensitive might start having some strong physical sensations - or start laughing or crying. Don't worry. This is quite normal." Likewise, the demonic "ministry" of renowned eighteenth-century occultic healer Franz Mesmer, was also known to produce many similar manifestations (falling down, jerking, convulsions, strange grunts and cries, hysterical laughter, etc).

To me it seems beyond dispute that there has been a powerful alien spirit let loose in many churches for some considerable time. Just because the Toronto manifestations have been cloaked in "Christian" terminology does not mean that they are from God. The fact is that such manifestations are found nowhere in the Bible, but rather right through the New Age movement. Surely this fact alone should have rung alarm bells? If these are the `last days' - the days of "great deception" and `lying signs and wonders', then surely we ought to be a little more careful about what we introduce into God's church?

Many Christians who have become involved with Toronto have assumed that it "must be of God" because it often results in `inner healing' or other spiritual experiences. However, such occurrences are certainly not proof that this movement is of God. In fact, the devil specializes in providing virtually identical experiences in occult and New Age groups right around the world. And as is well-known, "inner healing" has always been one of the very major emphases of today's New Age movement (while it cannot be found in the Bible). Such experiences are obviously something that Satan finds it very easy to manufacture, especially when he is given the opportunity on such a grand scale. As the Bible clearly states, the devil will gladly disguise himself as an "angel of light" in order to deceive Christians (2 Cor 11:14). However, in saying all of this, I do want to make it clear also that I believe that God has DELIBERATELY ALLOWED this deception to sweep through at this time, to "test" His church.

One of the most obviously "New Age" aspects of Toronto has been the emphasis on `switching off your mind', getting your mind "out of the way", yielding yourself unthinkingly to the spirit that is operating, etc. I tell you, this exact practise is used all over the world to open up New Age devotees to demonic influence. It is dangerous in the extreme. The Bible makes it clear that demonic spirits are well capable of masquerading as the "Holy Spirit". This is why the apostle John wrote: "Beloved, do not believe every spirit, but test the spirits to see whether they are of God" (1 Jn 4:1). I am afraid I cannot agree with the idea of `directing' the Holy Spirit or proclaiming "Come, Holy Spirit!" To me, such unscriptural practises are bound to lead to deception sooner or later. But the concept of just `switching off your mind' and yielding to whatever spiritual impulses come upon you, surely has to be the most deadly practise of all.

As Jessie Penn-Lewis wrote (in conjunction with Welsh Revival leader Evan Roberts): "... these demons hover round the soul, and make strange suggestions to the mind of something odd, or outlandish, or contrary to common sense or decent taste. They make these suggestions under the profession of being the Holy Ghost. They fan the emotions, and produce a strange, fictitious exhilaration, which is simply their bait to get into some faculty of the soul... another person said he felt like rolling on the floor, and groaning and pulling the chairs around, but he distinctly perceived that the impulse to do so had something wild in it; and a touch of self display contrary to the gentleness and sweetness of Jesus; and, as quick as he saw it was an attack of a false spirit, he was delivered. But another man had the same impulse, and fell down groaning and roaring, beating the floor with his hands and feet, and the demon entered into him as an angel of light, and got him to think that his conduct was of the Holy Ghost, and it became a regular habit in the meetings he attended, until he would ruin every religious meeting he was in... The effects of being influenced by this sort of demon is manifold, and plainly legible to a well-poised mind. They cause people to run off into things that are odd and foolish, unreasonable and indecent..."

The above authors also make the following very crucial statement in the same book: "The false conception of `surrender' as yielding the body to supernatural power, with the mind ceasing to act, is the HIGHEST SUBTLETY OF THE ENEMY." Surely no-one who is reading this can still be in any doubt as to what spiritual `source' the `Toronto' movement comes from?

It is well-known throughout Christendom that the Bible speaks of the `last days' as being a time of great deception and apostasy, and it is obvious from the Scriptures that much of this will arise from WITHIN THE CHURCH, so as to deceive the Christians. (See Mt 24, etc). The Apostle Paul wrote that, "in the last days PERILOUS TIMES WILL COME. For men shall be lovers of their own selves... lovers of pleasures more than lovers of God" (2 Tim 3:1-4). And, "the Spirit speaks expressly that in the latter times some shall depart from the faith, giving heed to SEDUCING SPIRITS, and doctrines of devils" (1 Tim 4:1). Surely, as we have seen, we are indeed living today in such `perilous times'.

There have been several dreams and visions given to NZ prophets and intercessors about the Toronto movement. In one particularly powerful dream given to an Auckland man many months before the
term "Toronto Blessing" was even heard of here, he was shown that there would be TWO revivals. (This was the same man who was also given the open vision of the Bride of Christ described in a previous article). In this dream of the "TWO REVIVALS", he found himself in a large auditorium full of people. He noticed that many of those down the front of the meeting were FALLING DOWN LAUGHING AND CRYING, etc, and the words that were clearly spoken to him to describe what he was seeing were: "LAODICEAN REVIVAL". He was then seated with the `little' people in the auditorium, who had not become really "caught up" in this falling and laughing, etc. And as he sat there, these `little' people were steadily drawn away from this `Laodicean' scenario, until there was a yawning gulf between them and those who were still "partying on" at the front of the hall. Suddenly, thousands of young people burst out all around these little people, and they began to minister to them in the name of the Lord Jesus Christ. The prophet knew that this was the beginning of the true Revival. Glory to God!

It is my belief that in many ways the Toronto experience has been the perfect deception for today's Laodicean church: It cost nothing, it was "instant" and convenient, it conferred spiritual blessings, `touches' and experiences without any need for conviction of sin, deep repentance or `taking up the cross', and best-of-all it gave a flagging, powerless church some new "signs" to prove that `all was well' after all. The real issue that lies at the heart of this whole controversy is one that revovlves around the very character of God Himself. For it is obvious that we are being asked to choose between at least two "Gods" here.

On the one hand we have Toront's version of "God" - a being who lives to bring `touches' and bodily sensations upon his people, who loves to "party" with them - to `loosen them up' so that they cast off all restraint and do foolish things that they would never normally do. Many of these `touches' may appear to outside observers to be `ugly' or even revolting and frightening (similar to asylum-type mental or drug disorders, etc), but, hey, let's just get our mind "out of the way", relax and enjoy it all! Who cares if it looks or sounds completely `demonic' (animal noises, hysterical laughter, bizarre jerking, etc), so long as it feels good and seems to heal all those past `hurts'? To me, this is the very essence of the touchy-feely "Laodicean" view of God – a `God' made entirely in their own image, and for their own convenience. Love without responsibility. Mercy without judgement. A permissive, "Santa Claus" God - perfect for the shallow, pleasure-loving age in which we live.

On the other hand, there is the God of the Bible: Yes, He is a God of love, but also of justice and of judgement. Yes, He is a God of mercy, but also of war and of vengeance,- waiting patiently for the hour when His enemies will be delivered into His hand, so that He can cast them forever into a living hell. Yes, He is a God of liberty, but He is also a jealous God, who visits the sins of the fathers onto the third and fourth generation of those who hate Him. Yes, He is a God of compassion, but He is also a God of glorious majesty, might and power. And above all, He is a God of HOLINESS, who HATES SIN so much that He created a lake of fire in which to imprison all who have given themselves over to it. And I tell you now, He is not a God who could in any way be represented by a movement involving animal behaviour, animal grunts and cries, drunken stupidity, insane laughter, or ugly epileptic-type `jerking' amongst His people. Anyone who believes that God may be represented by such sick and ridiculous ugliness is frankly worshipping the wrong God, or does not truly know the Living God at all.

This is why Toronto was such a good `test' for the Laodicean church. It was a test to see who truly does "know their God". And how do you think He feels about all those thousands of Christians around the world who chose to give themselves over to a false "God" and a counterfeit spirit - who didn't even know Him well enough to recognize the difference? And what of those who led them into it? It is my belief that this `Laodicean revival' has exposed today's lukewarm church for what she really is - a `sitting duck', completely prone to the most obvious deception from the enemy - a "happiness club", still desperate for feel-good `touches' and blessings after all these years.

Obviously, one aspect that has been particularly alarming about the Toronto movement has been the tendency to simply abandon the practise of `testing' spiritual experiences and new teachings against the Scriptures. The Bible tells us to "test all things", and of course there is the well-known verse: "All scripture is inspired by God and profitable for teaching, for reproof, FOR CORRECTION, and for training in righteousness" (2 Tim 3:16). But how can the Scriptures be used for `correction' if we choose to "explain away" the need for Scriptural proof of our experiences and teachings, etc? If we don't use the Scriptures to `test' things any more, aren't we opening the door to every heresy, false doctrine or demonic experience in existence? (As history clearly demonstrates). This "casting off" of the authority of Scripture, and even of good, old-fashioned common sense, I have personally found to be amongst the most disturbing aspects of the whole `Toronto' affair.

In saying all of this about Toronto, however, I do not want to give the impression that I am opposed to every kind of `unusual' spiritual occurrence. God Himself often does unusual things in times of Revival. But there is a certain `character' about them that stamp them as being from Him. For instance, tremendous conviction (which is very common in true Revivals) will often bring extreme distress over sin (wailing, weeping, etc), `trembling' with Godly fear, people falling face-down before God, etc. At the same time, the awesome presence of God will often cause those who have experienced His cleansing and forgiveness to be filled with indescribable joy and thanksgiving to God, resulting in demonstrative, unrestrained worship and adoration of Him.

However, I believe that it will be very important in the coming Revival for the leaders to stress that true worship involves "GIVING OUT" to God, not expecting `touches' or blessings "FROM" Him all the time. True worship is an act of pure and holy `sacrifice' to God. This is a very important principle. It is usually when people begin to seek after `touches' or experiences from God, rather than seeking Him for His own sake, that counterfeit manifestations or soulish excesses begin to enter in.

Obviously, as well as Godly sorrow, holy fear and great joy, we can also expect a genuine outpouring of the Holy Spirit to bring all of the `gifts' of the Spirit into everyday Christian life: Powerful healings and miracles, deliverance, word of knowledge, tongues, interpretation, prophecy, etc. It is also probable that there will be people genuinely "falling down under the power of God" (not that we should ever `seek' such experiences), visions, dreams, angelic visitations, "signs in the heavens", etc. Of course, a large number of these things can be easily counterfeited by the devil, so it will be important to have godly leaders around, who will know how to step in (without being too `heavy' about it) if things start to get out of hand. The emphasis of the coming Revival will be on purity, holiness and evangelism, not the seeking after of `experiences'. And of course, everything will be centred around Christ. But it is very important that we do not allow the devil's counterfeits to "scare us off" every kind of unusual spiritual occurrence, otherwise we could miss out on what God is doing also.

As I said at the beginning, in forming my opinions about `Toronto' I have not just stood afar off, making judgements about this movement from a distance. Rather, I have personally witnessed these manifestations for myself, as well as speaking with many people who have seen and experienced them also. But none of this has changed my mind. In fact, every ounce of discernment within me has been crying out right from the start that what I was seeing was not of God. I have also read much that is 'pro-Toronto', but have found myself singularly unconvinced - particularly when the Scriptural and historical arguments used have been so patently poor. As we have seen, history clearly shows that such manifestations should be regarded as demonic counterfeits. Having studied Revival history now for many years, I simply do not believe that such a conclusion can be denied.

In closing this article, I would just like to ask all who read it to take care in passing it around. My sole desire is to inform Christians of the facts relating to this issue. I certainly do not want this information used to attack or spread any kind of 'murmuring' against current church pastors, etc. God has been very strongly reiterating to me lately, the fact that HE is going to deal with the current leaders in His own time and in His own way. And He certainly doesn't need us trying to spread dissension against them. In fact, any motive of this kind is clearly `rebellion' (equivalent to David raising his hand against Saul). GOD is the one who will bring "Reformation". However, I do believe that this kind of deception in the church is a very serious matter, and that factual information needs to be available to warn believers about it in a straight-forward manner if possible.

So I would just ask that if you are going to pass this article on, that you would not do so in a haphazard, `contentious' or rebellious way (or to young converts). And I would also ask that it not be given to staunchly "pro-Toronto" people merely to 'prove a point', but only if you feel led to do so out of genuine godly concern. Sorry to be so pedantic about this, but I do believe it is important.


Mandag, November 04, 2002

Interessant artikkel om bibeloversettelser

"King James Version" av 1611 (KJV) er den mest brukte bibeloversettelsen i verden. Den er trolig også den mest nøyaktige. Nedenfor gjengis en tankevekkende artikkel om denne bibeloversettelsen og noen konkurrenter.
IK


REASONS THE KJV IS SUPERIOR


Outstanding Credentials of the KJV's Translators

Alexander McClure and Gustafus Paine have both written excellent biographies of the men who translated the King James Bible.These biographies document the fact that the KJV translators were scholarly and godly men. They lived separated lives and they were orthodox in doctrine. And all of them showed reverence for the divine authorship of God's Word and God's promise to preserve His Word.

The King James Bible was translated by men like Lancelot Andrews who wrote Greek devotionals. Lancelot Andrews was an Oriental language expert. He was conversant in fifteen languages. Most new version translators have had only a couple years of Greek, a couple years of Hebrew and might have taken Spanish or French in high school. Lancelot Andrews was conversant in fifteen languages.


Another great man who translated the King James Bible was William Bedwell. Bedwell was an Arabic scholar. He revived the Arabic language. It was about to die, and he literally revived it. William Bedwell wrote an Arabic to English Lexicon. A lexicon is a dictionary that will give the Arabic word and its definition in English. A Greek Lexicon gives the Greek word and its definition in English. William Bedwell wrote the Arabic Lexicon that is still in use today. Go to the library and if they happen to have an Arabic Lexicon it will probably be the one that William Bedwell wrote.

Miles Smith also helped to translate the King James Bible. However, he is better known as the man who translated all the writings of the church fathers into English. Most of the English translations of the church fathers which are still in print today are the translation of Miles Smith. If he was able to translate the church fathers correctly, and the liberals don't have to rewrite that, it should be a safe assumption that he also translated the King James Bible correctly.

John Boyce was a translator of the King James Bible. At the age of five, he could read the entire Hebrew Bible. At the age of six, he was considered a Hebrew scholar and was teaching the Hebrew language to adults.

These are only a few of the men who translated the King James Bible. Not some guys who had two years of Hebrew and/or Greek at a liberal seminary, but qualified men who wrote lexicons and who taught Hebrew at the age of six.


KJV Translators Were Better Aquainted With Biblical Languages

In the time of the King James Version the Greek, Oriental, and Hebrew languages were studied with intensity. In our day, Greek, Oriental and Hebrew languages are something that you take one or two semesters of in college. Not only were the men who translated the KJV closer to the languages than we are, they lived in the time when there was an intensive study of the languages that just does not exist today.

In the time of the King James translators, they wrote the lexicons for ancient languages. In our day, we use many of the lexicons that they wrote.


New Versions Translated By Wicked Men

The new versions had men like Westcott and Hort, who wrote the eclectic Greek text, which was published by McMillan in 1881. They also headed up the translation committee of the first "modern" English version, the English Revised Version. Westcott and Hort were involved in the occult. They were warlocks. They founded the Ghostly Guild. They believed that the first few chapters of Genesis and the entire book of Revelation were a fairy tale. Westcott and Hort were even spokesmen for beer advertisements in England. These are the fathers of modern Bible translations.

The textbook that has taught all modern version translators how to approach the Bible has been Introduction to the New Testament by guess who? The two beer advertising, Satan worshiping, communicating with the dead, you guessed it: Westcott and Hort. Liberal professors, who didn't believe the book they were translating. If the modern translator did not cut his teeth with Westcott and Hort's, Introduction To The New Testament, they did so by reading another book that was written by others who hold to the same philosophy and who are basically rehashing the same book.

The first of the modern translations to be counted as credible in evangelical and fundamental circles was the J.B. Phillips translation. J.B. Phillips used to sit on his couch at night, in his living room, and talk to the dead ghost of C.S. Lewis. The dead C.S. Lewis sat on J.B. Philips' couch and told him what to put in the Phillips' translation. Well, that has to be a good translation, with a godly man like C.S. Lewis coming back from the dead to help him in the translation effort. These are the kind of yo-yo's who translate the modern Bibles.

Kenneth Taylor, the translator of the Living Bible had such a foul mouth that the publishers had to rewrite the Living Bible before they could print it because of all of the profanity in it.


New Versions Translated By Cultists and Heretics

The new versions are often translated by lost men. If they claim to be Christian, they are ecumenical, Catholic, Charismatic, Cambellite, Millerite or some other kind of "ite." Most of them believe very weak if not totally erroneous doctrine and very few of them are ever committed to the doctrines of the inspiration and the preservation of Scripture. Even if they claim to believe in the inspiration of Scripture, they do not believe that God literally dictated every word of the Bible. Instead, they believe that in superintendence God probably oversaw the process but He did not give the Apostles and prophets each individual word.

If you look at the listing of the translators for the new versions you will find Catholics on the board of editors. You will also find Pentecostals, Charismatics, Campbellites, Church of Christ, Seventh Day Adventists, etc. All of these cultic groups are involved in the translations of the modern versions. As you read the preface to the new versions you will find occult leaders, Catholic leaders, ecumenical leaders, apostate Methodist leaders, every kind of leader under the sun. These are the people who translate modern so-called Bibles.


Popular New Version Translated By Queers

One of the primary English "stylists" of the NIV was Virginia Mollenkott. Virginia Molenkott has been a known lesbian since 1962. Virginia Mollenkott was sent, in her own words, "swatches" of texts, often whole books at a time, so that she could approve and finalize word choices. She was a lesbian.

When Zondervan and the United Bible Society, the publishers and copyright holders of the New International Version were questioned about why Virginia Mollenkott, a known lesbian, was on the the translation team they said that they did not know she was a lesbian until after they had already printed the NIV. Well, that is not exactly true because in 1962 she officially came out of the closet. She was teaching at a state university on the east coast in 1962 and started a group for lesbian students on the campus.She served as a faculty sponsor for the group and was actively involved in it. She had publicly declared herself to be a lesbian.

But just in case the folks at Zondervan and the United Bible Society didn't know about that, it is a matter of record that in 1978 the late Dr. Bob Jones Jr., then president of Bob Jones University in Greensville, South Carolina, sent a letter to Zondervan and the United Bible Society in which he informed them that Virginia Mollenkott had taught language at Bob Jones University in the 1950's and was dismissed for attempting to seduce their female students into lesbian affairs. So they received a letter from the president of a large Christian university telling them that she was a lesbian and they ignored that letter. Then, they tell us these years later that they did not know she was a lesbian until after they had already printed the NIV.

Information exists from Mr. Michael Penfold in the UK which gives detailed documentation regarding Dr. Martin H. Woudstra who was the chairman of the NIV's Old Testament Committee. It has now come to light that Dr. Woudstra was also queer. For the sake of fairness, this information has surfaced after Dr. Woudstra's death, so it is possible that the UBS and Zondervan did not know that he was a queer.

With a queer Old Testament Translation Committee chairman (Dr. Woudstra) overseeing the translation effort, and, a queer English language "stylist" (Ms. Mollenkott) finalizing the word choices, it is no wonder that the words "sodomy" and "sodomite" have been removed from the NIV.


Some New Version Translators Used A Nazi Lexicon

Some of the New Versions were translated by using Kittle's Lexicon of New Testament Words. Mr. Kittle was a Nazi and he was a member of Hitler's cabinet. Mr. Kittle's job was to produce a translation of the Bible that would convince German Lutherans to send German Jews to the gas chamber. Since the NIV translators and other new version translators relied on Kittle's lexicon to determine word choices in their versions, and since they relied almost exclusively upon Kittle's lexicon, one could follow the stream of logic to its ultimate conclusion and say that the NIV and other new versions are Nazi Bibles.


Plagues Have Fallen on New Version Translators

In Revelation 22 the Bible says, "For I testify unto every man that heareth the words of the prophecy of this book, If any man shall add unto these things, God shall add unto him the plagues that are written in this book: And if any man shall take away from the words of the book of this prophecy, God shall take away his part out of the book of life, and out of the holy city, and from the things which are written in this book."

Those who add to or take away from the Word of God are cursed. The fact that this curse has befallen many new version editors is a great argument against the reliability of their translations.

Origin and Clement, authors of the Alexandrian text were cursed. Later in their life, they lost their ability to speak and died of strange diseases.

Westcott and Hort, the authors of the Westcott and Hort Greek text, the chairmen of the committee that translated the English Revised Version, later in their life lost their ability to speak. They could not teach in their seminary classrooms. They could not speak audibly.

J.B. Philips, translator of the Philips Translation, lost his ability to speak, went insane, and died institutionalized.

Mr. Taylor, author of the Living Bible lost his ability to speak the same day that the translation was released. His therapist said his vocal cords were fine. The doctors said his vocal cords were fine. They did not understand why he could not speak. They said it must be a psychological problem. He has been in therapy for twenty years. His therapist is trying to crack his psyche hoping he will open his mouth and talk again. He has written on paper, again and again, to his therapist that the reason why he cannot speak and will never be able to speak is because he dared to change the Word of God and the plague of Revelation chapter 22 has been added unto him. There is no doubt about it in his mind.

There were also translators of the American Standard Version of 1901 who lost their ability to speak. God has added unto these men the plagues of the Book, because they dared to tamper with His Word.


New Version Translators Become the Strongest KJV Advocates

Most new version translators do not believe that God literally spoke every word of the Bible or that He promised to preserve every word, word for word. They simply feel they need to convey the "message" of the Bible. However, there are some who do believe in the inspiration of Scripture and they always end up walking away from their new version and embracing the King James Version.

The first of these men was Dean John William Burgon. Burgon worked with Westcott and Hort on the English Revised Version. He stayed with the committee throughout the entire translation effort, and upon its completion, he wrote a series of articles and books explaining why Westcott and Hort and the other members of the English Revised Version used a faulty text and faulty methods, and why the King James Bible was perfect.

Dean Bergon's writings persuaded the people of England to reject Westcott and Hort and to reject the English Revised Version. His writings have caused many scholars in America to reject the Westcott/Hort text at least in name. And that is why they had to come up with the Nestle's text as a means of deceiving us fundamentalists into thinking that they were not translating from the Westcott/Hort text.

The first modern English Bible to be accepted by evangelicals and fundamentalist Christians was Philips' translation. I previously mentioned that Mr. Philips sat in his living room and talked to the ghost of C. S. Lewis. Well, it would appear that Lewis' ghost did not do a very good job in assisting Phillips because J.B. Philips' diary contains a confession that he had perverted the Word of God and that the King James Bible was the superior Bible.

Later, Dr. Frank Logsdon, the chairman of the New American Standard translation committee, became an avid advocate of the King James Bible. He renounced his own translation methods. He renounced his own Bible that he was the chairman of and he became an avid advocate of the King James Bible. He said the following in his public statement of disassociation from the New American Standard:

I must under God renounce every attachment to the New American Standard Version. I'm afraid I'm in trouble with the Lord. We laid the groundwork; I wrote the format; I helped interview some of the translators; I sat with the translators; I wrote the preface... I'm in trouble; I can't refute these arguments; its wrong, terribly wrong... The deletions are absolutely frightening… there are so many ... Are we so naive that we do not suspect Satanic deception?

Upon investigation, I wrote my dear friend, Mr. Lockman, [Mr. Lockman owned the publishing company that published the NASV] explaining that I was forced to renounce all attachment to the NASV.


Kenneth Taylor wrote the Living Bible. Kenneth Taylor told his psychotherapist years later that the reason why his life had been plagued was because he had perverted the Word of God. He died believing the KJV was the true Bible.

Jerry Fallwell and Curtis Hutson, both are independent Baptists, both sat on the translation committee of the New King James version, and both asked that their names be removed from the board of editors listing. Although Jerry Fallwell has not gone so far as to ban the new versions at Liberty University and Thomas Road Baptist Church, hardly a sermon goes by that Jerry Fallwell does not make this statement. "For those of you who are reading from a lesser version…" Having seen the process used by modern version translators Jerry Fallwell has properly concluded that the King James Bible is the superior Bible and the others are "lesser versions."


Archaic Words

Yes, you read right. Archaic words are a reason why the King James Bible is superior. Many in our day complain that there are archaic words in the King James Bible. This is one reason they give to support the retranslation of the Bible. They claim that we need to retranslate the archaic words to make them understandable in our generation.

What they often do not realize is that most of those archaic words found in the KJV were archaic in 1611 when they were chosen. The translators understood that the they could not honestly call their translation the "Word of God" unless it were completely accurate. Therefore, they used archaic, out of date words that people would have to look up in a dictionary because the more "modern" and "easier to understand" words would have resulted in an inaccurate translation. They made this decision because they, unlike modern translators, believed that God wrote the very words. The King James Bible translators could have mistranslated using words that would have been easily understood, but instead, they choose to use the very words of God.


Archaic Words and All, the KJV Is the Easiest To Read.

Many in our day say, "Well, we have to have a new version, because we have to have a Bible that we can understand today. The children struggle with the King James. We need something easy for them to understand. Bla...Bla...Bla..."

This simply is not true. Harvard University analyzed various versions of the Bible, and they found the King James Bible was written at an 6th grade reading level. They found the NIV was written at the eleventh grade reading level. And all the other versions would require a college education for a complete comprehension. That is right, the Living Bible requires a college education for complete comprehension. Any sixth grader can read the King James Bible.

Also, the new versions have many more multi-type syllable words than does the KJV. They also have several more words that are three and four syllables than does the KJV.

Using the Fleisher/Kincaid Scale, Harvard University determined that the King James Bible is the easiest of all the Bibles in the English language to read.


Thee, Thou, Thy, Ye

Another reason is the fact that the King James Bible uses the archaic words, "thee," "thou," "thy," and "ye." Some show their own stupidity by claiming not to understand the meaning of these words.

The truth is that the ordinary Englishman did not use these words in the common, every day, language of 1611 when the KJV was translated. So why the choice of "thee," "thou," "thy" and "ye?" "Thee," "thou," "thy" and "ye" all mean "you." So why not just say "you?" Because "you" can be either singular or it can be plural.

There are times when the reader can not properly understand the meaning of a passage unless he knows for sure if the personal pronoun "you" is addressed to an individual or to a group. Usually, this can be determined by the context of the passage. Other times it can not. By using "thee," "thou," "thy," and "ye" instead of "you" the KJV insures that the reader is never in doubt as to who a statement is addressed to.

For reference, all of the personal pronouns that start with the letter "T" are singular and all personal pronouns that start with "Y" are plural. So that would mean that "thee," "thou," and "thy" are singular while the pronoun "ye" is plural.


GOD, LORD, God, Lord

The Old Testament Hebrew manuscripts refer to God by three different Hebrew names. The first is Elohim, it appears approximately 2,500 times in the Hebrew. The second is Jehovah which appears about 7,000 times. The third name is Adonai which appears around 300 times.

Elohim means "The Strong and Powerful God" or the "Almighty God." Also, the name Elohim is unique because it is a plural word that is used to describe a singular entity. This is because God is a trinity; i.e. Father, Son, and Holy Ghost. Whenever the Old Testament Hebrew text adresses God by the name Elohim the King James translators use the English name "God." So whenever you see the name "God" spelled with a capitol "G" and a lower case "od" you know the Hebrew contained the name Elohim.

Elohim is a descriptive name. God's proper name is Jehovah. Whenever the Hebrew contained the name Jehovah the King James translators would use the English names "LORD" or "GOD." So whenever you see the names "LORD" or "GOD" in all capitol letters you know that the Hebrew contained the name Jehovah.

A third name used for God was Adonai which means "master" or "soveriegn." The King James always translates Adonai with the name "Lord." So whenever you see the name "Lord" with a capitol "L" and a lower case "ord" you know that the Hebrew contained the name Adonai.

An illustration of this is Joshua 7:7, "And Joshua said, Alas, O Lord GOD, wherefore hast thou at all brought this people over Jordan, to deliver us into the hand of the Amorites, to destroy us? would to God we had been content, and dwelt on the other side Jordan!" Understanding the names of God we can understand that in the Hebrew this passage reads, "And Joshua said, Alas, O sovereign Master Jehovah, wherefore hast thou at all brought this people over Jordan, to deliver us into the hand of the Amorites, to destroy us? would to the strong and powerful Almighty Triune God we had been content, and dwelt on the other side Jordan!"

There are also times when the Hebrew names Elohim and Adonai refered to pagan deities. In these cases the KJV translators translated "god" and "lord" in all lower case. This was to distinguish the times these names were used to refer to Jehovah and when they were used in reference to a pagan idol.

The new versions simply do not pay this necessary attention to detail. This is important because each name has a significant meaning and that is the reason why the Hebrew's used three different names for God. To translate all three DIFFERENT names in the haphazard fashion of the new versions results in the alteration of the context of several passages. With the King James Bible, the Hebrew name used for God and the resultant context are always clear.


Italics

Whenever you translate from one language to another there will be times when the words do not flow as well in the second language as they did in the original language. When this happens, translators will often insert a word and/or words into a phrase so that the phrase will read better. Whenever the KJV translators added a word in this fashion they always placed the added word in italics. They did this so the English reader would know that that particular word was not in the Greek or the Hebrew.

An example of this would be John 3:30, "He must increase, but I must decrease." Notice that the word "must" is in italics. This indicates that the word "must" was not in the original Greek but was rather added by the KJV translators.

In the new versions, italics are not used. When the new version translators insert words into the text they make no effort whatsoever to seperate THEIR ADDITION from the rest of the text. Therefore, the reader of a new version does not know that the word was not in the original text. The unsuspecting reader will then read the words of men and assume them to be the words of God. This will never happen when you read the KJV because the words of the translators are seperated from the words of God as contained in the original by the use of italics.

The italicized words in the KJV never alter the meaning of the text. They serve only as enhancers which cause the text to flow better in the English language. Nontheless, the translators of the KJV acknowledge that these words were not originally dictated by God and so they, to be honest (and to avoid the plagues of Revelaton 22) set these words apart by placing them in italics. The translators of the new versions are not honest enough to do this. Instead, THEIR words are printed as equal with God's words.


Perfect Meter

Another reason the King James Bible is to be preferred is because it has a perfect meter. The King James Bible is written short/long, short/long, short/long. "Thy word / have I hid in my heart / that I / might not sin against thee." Short/long, short/long. Why? So that you can memorize it. Just try and memorize the New International Version. You would be surprised at how many seminary professors who hate the King James, and who normally reject its use, will allow students to memorize out of the King James. They do this because they understand it is much easier to memorize out of the King James than it is to memorize out of any other version. By the end of the first semester, all of the students normally memorize from the King James because they realize it is the easiest to memorize from.Why? Because it has a meter. The NIV does not have a meter. The American Standard doesn't have a meter. The Living Bible doesn't have a meter.

The Bible commands us, "Wherewithal shall a young man cleanse his way? by taking heed thereto according to thy word" Psalm 119:9. The Bible says we should "meditate therein day and night" Joshua 1:8. The Bible says "Thy word have I hid in mine heart, that I might not sin against thee" Psalm 119:11. The key to success is Bible memorization.

The King James Bible is easy to memorize while the new versions are nearly impossible to memorize. I almost wonder if they are doing this on purpose to discourage future generations from memorizing the Word of God.


The KJV Is Unchanged

Every popular new version has undergone major revision. The American Standard was updated to the New American Standard. The New American Standard has now been revised again. Each time, several words were changed.

Also, the NIV has undergone a few different revisions. Each revision has resulted in new wording.

Purchase a copy of the NIV, NASV, LIV, or any of a number of other popular new versions and compare them to the originally published version of the same translation and you will see many words have changed. Then, buy a KJV at any bookstore and compare it to a KJV from 1611 and you will see that EVERY word is the same.

Many have claimed that since the KJV was "revised" several times between 1611 and 1769 that is why it was again necessary to "revise" it in 1881, 1901, 1981, etc. However, in using this logic, the new version advocates misrepresent the facts.

None of the "revisions" of the KJV between 1611 and 1769 resulted in the addition, subtraction, and or replacement of one word.

At one point the KJV was "revised" to add marginal notes but this did not change the text at all. Another "revision" was made to reflect the addition of the letter "S" to the English alphabet. This revision resulted in the word "Psalms" being changed from "Pfalms" to "Psalms" and other similar changes. Obviously, the wording did not change. A similar revision took place when the letter "J" was added to our alphabet.

The biggest revision took place when spelling was standardized in the English language. This resulted in over 20,000 changes. However, the examples given will illustrate that not one word was changed: "asswaged" was changed to "assuaged," "mortar" was changed to "morter," "plaister" to "plaster," "grashoppers" to "grasshoppers," "cuckow" to "cockoo," "flotes" to "floats," "soape" to "soap," etc.

So whereas a "revision" by modern translators means that you have to change hundreds of words, the word changes in all of the new versions adds up to far more than 20,000 changes, the "revisions" in the King James Bible have not resulted in a single word change. The King James Bible in print today is the "revised" edition of 1769. Take away the marginal notes (which are not a part of the text anyway) and take into consideration the difference in spelling and you will have the King James Bible of 1611. EVERY WORD is the SAME. Had the new version translators got it right the first time, as did the KJV translators, their would not be a need for them to continously revise their work and change the wording.

For the record, the New King James (NKJV) is not simply a 1980's revivion of the 1769 KJV. It is a complete adulteration of the text. Many words were changed and the result is that the NKJV reads more like a NASV than it does a KJV. The NKJV should not be considered to be a KJV!!


Even the World Rejects the New Versions

For 300 years if you asked Joe Smuck on the street what the Word of God was he would tell you it was the Bible. And the Bible he would have in mind would have been the King James Bible. Even today most people still consider the KJV to be THE Bible. The average person in the English speaking world has not accepted the new versions.

In fact, many lost people loose respect for Christians because they feel that if we really loved the Bible we would not re-write it every six months. This is because in their mind the KJV is the Word of God and the new versions are unneeded perversions of God's Book. It would appear that Joe Smuck has more spiritual wisdom in this matter than does Dr. Seminary Chairman.

Additionally, many secular commentators are writing to warn Christians to stop re-writing the Word of God lest it result in the end of Christianity as we know it, the demoralizing of American culture, etc. While every denomination in America is re-writing the Bible to make it more "teen friendly;" TIME and NEWSWEEK are begging them to stop confusing wayward youth with 120 "versions" and just go back to the Bible that built our country and made it great.

"Christianity's" continous re-writing of the Bible has not made it so that more people will understand and therefore read the Bible. Instead, the multitude of "versions" has resulted in the a bad testimony to the world that has caused multitudes to reject the Bible and Christianity altogether. This is another folly of the new version crowd which the media is often quick to point out in its commentary on Christianity.

Time does not allow us to quote from a number of magazines and newspapers. But here is one for the sake of illustration: "If no one any longer reads the same words on the same page, on what basis will people talk to and understand each other? Will easy-read Bibles, rendering ancient mysteries and miracles in sitcom terms, inspire awe or channel surfing?" (TIME, 9/9/96)

And one more, this one was from the Wall Street Journal, "To tamper with the King James Bible, based on some imagined manuscript evidence, is like adjusting Big Ben to somebody's private wrist watch."


New Versions Hinder Missionary Activity

The new version trend is no longer a strictly American problem. Organizations like the United Bible Society and Wycliffe Bible Translators are going around the world and replacing reliable, Textus Receptus based, foriegn translations with garbage translations based on Nestle's text. Often, they will raise the money for this by implying that these nations do not have the Bible in their language, when infact, they have had it for 100+ years.

Unfortunately, when a country is hit with a new version the natives usually loose all respect for Christian missionaries and the gospel. Often, the introduction of a new version into a country will undo in a few months to a year the works that have taken several generations of missionary work to build. This is especially true in the arabic world.

One example is in Egypt where Egyptian preachers report that they are always asked by the locals, "Why do you have so many different versions of the Bible?" It does not matter how "intelligent" sounding their answer is, no amount of "scholarship" will help them here. These Egyptian people are not getting saved for one reason, that is, in their own words: "Bible translations contradict each other, how can we believe the Bible? The Koran always says the same thing."

Folks, the new versions are sending precious Egyptian people to Hell. And they are also sending people right here in America to Hell. We can not expect to win people to a religion whose book can not be trusted. And in this country everyone trusted the Bible until around the turn of the century (the exact time so-called Christian "scholars" started re-writing it).



KJV Old Testament Is the Jewish Standard

Jewish scholars in Jerusalem and throughout Israel use the King James Bible as the primary Hebrew to English lexicon. Whenever a Jewish scholar wants to translate a word from Hebrew to English, their Hebrew to English dictionary is the King James Bible. They will look to see how the word they wish to translate was translated in the Old Testament of the King James Bible and then they will translate into the same English word that was chosen by the King James translators.

Orthodox Jews who live in the United States use the King James version of the Old Testament when they want to read the Bible in English. When you go to Israel, the tour guides use the King James Bible. If you ask one why he does not use a modern version of the Bible, he may laugh at you. He will tell you it is because the modern versions are based upon Hebrew texts that were written by heretics, primarily the LXX and the Ben Asher text.

Because of this, whenever a Jew wants to read the New Testament, they will normally use the King James Bible on the assumption that if the KJV is the only reliable translation of the Hebrew it is probably the only reliable translation of the Greek. They don't even use the NIV to line birdcages in Jerusalem.

And these are but a few of the hundreds of arguments that could be given to prove that the KJV is the superior English Bible. Thank God! He has given me an innerant copy of His Word - The KING JAMES BIBLE! What do you have to read and study?


Søndag, November 03, 2002

Enhet med ROM, eller frelse fra fortapelsen?

Av Jørgen Høgetveit

I lang tid har det foregått en sakte men sikker bevegelse i teologiske kretser for en gjenforening til flere konfesjoner og med Rom. Vi i AKF (Akademi for Kristen Folkeopplysning) har sett farene og advart mot den ved flere anledninger, ikke minst på våre seminarer hvor prof. C.Fr. Wisløff ga grundige utredninger. Men vi har også våre hefter av Stein Henriksen "Går det norske kirke mot Rom" og "Kampen om rettferdiggjørelsen og Leuenberg Konkordien" som har en god oppsummering om hva som foregår. Tilnærmingen skjer både på det læremessige, i institusjonene og på det organisatoriske plan. Og det får katastrofale følger når våre søyler av Ånd, Guds lære, undergraves i "Det norske hus". Både sjelenes frelse, menighetene og vårt samfunn trues av sammenbrudd.

Vi fått både "Avtale om rettferdiggjørelsen" (nov. 1999) som avvikler selve diamanten i vårt protestantiske læregrunnlag: "Frelst av nåde ved tro på nåden alene i Ordet alene". Vi har fått Poorvoerklæringen, Leuenberg Konkordien sep. 1971 og en rekke økumeniske aktiviteter som drar i samme retning. Bibelen - 1978-oversettelsen - er også oversatt slik at den "stort sett stemmer over ens med den katolske Vulgata-Bibelen" sier filologen Indregaard og antyder at den vil ligge til grunn for den kommende økumeniske Superkirken, Og fordi grunnskadene er skjedd øker farten på alle plan.
Aftenposten melder 25.10. d.å. følgende om vår sentrale læreinstitusjon både for Den norske kirke (Dnk) og misjonsorganisasjonene: "En arbeidsgruppe ved Menighetsfakultetet (MF) åpner for å ansette både katolikker og pinsevenner som professorer." Og de fortsetter: "Lærerrådet har allerede gitt sin tilslutning til utredningen som også er fremlagt for både styre og forstanderskap. Ingen har hatt innvendinger til innholdet." Etter min menig bør kristenfolket nå passe seg for å lytte til de fleste yngre teologer som kommer fra MF. Etter Skriften skal man ikke tåle vranglære, men vise den fra seg. I denne sammenhengen undrer en seg over at det er så taust om saken i kristne kretser! Nå forlater man bekjennelsesbasis både for kirke og samfunn!

For noen måneder siden tillot jeg meg å skrive om "erkebiskop" Wagle til Nidaros som nå var blitt preses i Dnk. Bakgrunnen var at ledelsen av bispekollegiet ved Stålsett's tilsettelse ble overlatt til Bondevik, og neste etappe var Nidaros. Da ante man en "smart" manøver i all stillhet for å legge til rette for nok et trekk på veien tilbake til Rom. Paven hadde jo besøkt Trondheim under biskop Bremer i 1989 og deltatt i felles gudstjeneste! Og signalene lot ikke vente lenge på seg. Adresseavisa forteller 28.10. d.å. "Paven tar i mot Wagle. Biskop Wagle blir den første biskop i Nidaros etter reformasjonen (ca. 850 år) som får privat audiens hos paven." (Som bekjent flyktet biskop O. Ingebriktson fra Steinvikodden med to fullastede skip med kirkesølv etter reformasjonen. Nå pusser man opp erkebispegården i Tronheim for fullt!) Adressa forteller videre at det store skal skje 16. nov. sammen med sine 11 proster. Han forteller at "pavens åndelige kraft gjorde et sterkt inntrykk på meg" forrige gang i Trondheim.
"Wagle legger også sterk vekt på den økumeniske siden ved de norske teologenes visitt i Vatikanet. I Tronheim fikk arbeidet for tilnærming en viktig impuls gjennom pavebesøket, og disse bestrebelsene er markert ved flere anledninger. I Vatikanet skal Wagle og hans kolleger ha et møte med kardinal Walter Kasper, leder for det pavelige råd til fremme av kristen enhet, som er det fremste organ for økumenisk arbeid fra katolsk side." Man skal arbeide med tanker om et "økende samarbeid mellom kirkene i Europa - og fra katolsk side vil det bli "stor oppmerksomhet under genralforsamlingen for KEK - Konferanse for europeiske kirker - som arrangeres i Trodheim i juni med tusen deltagere fra 126 medlemskirker, fortsetter Wagle."

Bremer uttaler at Wagles besøk er "et viktig skritt i riktig retning mot større åpenhet mellom kirkesamfunnene." Den katolske kirkes vranglære er like massiv i dag som den alltid har vært - og en sann Jesu Kristi kirke manes til å holde fast ved den sunne og sanne lære og vise fra seg vranglæren. Noen annet vil altså få uhyggelige følger for oss! Skal Norge nok en gang måtte reddes av lekmenn som H.N. Hauge (Norges Luther), en Ludvig Hope og de mange andre trofaste Kristusvitner gjennom kamp og lidelse - eller skal man besinne seg i tide?


Lørdag, November 02, 2002

Landets mektigste kirkejournalist?

Mens hans kampanjejournalistikk går
på Aftenpostens troverdighet løs

Av Torbjørn Greipsland, KRISTELIG PRESSEKONTOR

Han regnes av mange som Norges mest innflytelsesrike kirkejournalist, Kurt-Johnny Olsen i storavisen Aftenposten. Klarest ble dette åpenbart da han i en rekke artikler om Gunnar Stålsett medvirket til at han kom på annen plass ved bispeavstemningen i Oslo bispedømme i 1997.

Den 49-år gamle Kurt-Johnny fra Gildeskål i Nordland er en innsiktsfull journalist med kirke og livssyn som spesiale. Det er et felt den tidligere teologistudenten behersker godt. Samtidig er neppe noen i tvil om at journalisten mer og mer er blitt markedsfører for saker han brenner for, og at hans kirkejournalistikk er blitt kampanjejournalistikk i høyeste potens.

Mer enn noen annen avis var det Aftenposten ved Kurt-Johnny Olsen som brakte Stålsett fram i lyset i forbindelse med bispenominasjonen i Oslo. Gunnar Stålsett, som har vært lærer i Olsens hjembygd Gildeskål, ble lansert som den uten tvil klart beste av alle til å bli Oslos nye biskop.

Ukritisk
Om Stålsett heter det at ”han har den egenskap at han setter seg mål ingen tidligere har klart å gjennomføre, og gjennomfører dem før andre helt har skjønt hva som foregår”. Og mens hans motkandidat Odd Bondevik blir karakterisert som svak kirkepolitiker, får Stålsett karakteristikken betydelig kirkepolitiker. Bondeviks internasjonale erfaring som misjonsprest i Japan i flere år og generalsekretær i Misjonsselskapet, blir så langt jeg kan se omtrent bare nevnt i en faktaspalte. I forbindelse med at Olsen nevner noen av Odd Bondeviks gode sider, sier han raskt at de samme kvaliteter har også Stålsett, foruten at Stålsett har erfaring som internasjonal kirkeleder. Som om Bondevik ikke hadde internasjonal erfaring.

Og da Stålsett er utnevnt, karakteriserer Olsen Stålsett som ENESTE kandidat med ”bred internasjonal erfaring”. En generalsekretærstilling i et misjonsselskap som har arbeid i flere land, foruten internasjonale verv, teller ikke når Olsen sammenligner med en kapasitet som Stålsett.

Nær kontakt
Kontakten mellom Olsen og Stålsett er meget god og nær. Det er åpen linje begge veier.
Men det er ikke alltid Olsen har vært først med å bringe videre hva Stålsett står for. I intervjuet som kom i Aftenposten dagen etter at Stålsett var utnevnt, heter det som svar på spørsmål om homofile som lever i partnerskap skal få adgang til å bli prester, kateketer og diakoner: ”Man starter ikke samtalene med ferdige konklusjoner. Derfor vil det ikke være riktig av meg å svare på det spørsmålet.” Og journalist Olsen slo seg til ro med det. Den nyutnevntes begrunnelse for ikke å svare, respekterte han med ærbødighet.

Men det gjorde ikke Dagbladet kort tid senere samme dag. Da var presset stort for at Stålsett skulle stå fram med sitt syn på å ansette homofile i partnerskap som prester. Stålsett svarte da ja på spørsmål om han vil gå inn for å likestille homofilt samliv med heterofilt samliv i Kirken. (At de i Aftenposten nevnte ”samtalene” da tydeligvis var unnagjort, er vel tegnet på det Olsen skrev om at Stålsett handler fort).

”Panegyrisk” kalte biskop em. Per Lønning innsatsen til Olsen. Etter å ha gjennomgått en rekke artikler Olsen skrev, kan jeg ikke finne at han hadde med noe om en eneste negativ side ved Stålsett. Han kunne referere til kritikk mot Stålsett, men da påtok Olsen seg forsvarerens rolle ved å si at ”kritikken var tilbakevist”. Og kritiske spørsmål til Stålsett er like fraværende som slike en gang var i Pravda.
Kurt-Johnny Olsen ser uten tvil sin oppgave som et viktig kall. Det er neppe grunn til å betvile at han ser biskop Stålsett som en meget betydningsfull person for Den norske kirke. Han ser biskopen som en døråpner og en som gir folk et mer positivt syn på kirken. I den vurdering har Olsen mange, mange med seg. Vitnesbyrdene om en slik vurdering er utallige. Og fordi både Kurt-Johnny og Gunnar Stålsett har skiftet syn i viktige teologiske spørsmål, kan de kjempe side om side. Begge var i sin tid medlemmer av For Bibel og Bekjennelse, som klart sier nei til kvinner som prester og nei til homofilt samliv.

Knallhard kritikk
At Olsen har vært en sterk våpendrager for Stålsett, er neppe noen uenig i.
I desember 2001 ordinerte biskop Gunnar Stålsett en prest som lever i homofilt partnerskap. Det hadde aldri tidligere skjedd i Den norske kirke. Kirkemøtets vedtak om saken sa nei til at det kunne gjøres.
Kritikken mot Stålsett var knallhard. Biskop Finn Wagle kaller handlingen beklagelig, ordinasjonen strider både mot Kirkemøtets og bispemøtes vedtak. Stålsett hadde heller ikke informert de andre biskopene om at han ville gjøre det.

Heller ikke Menighetsfakultetet (MF) var informert. De skulle delta ved ordinasjonen fordi en av de andre som skulle ordineres, var tidligere MF-student. Representanten for MF trakk seg da dette forhold ble kjent tre timer før ordinasjonen.

Biskop Olav Skjevesland følger opp Wagles kritikk og kaller det en illojal handling (Vårt Land 22. desember). Det samme mener biskop Kvarme. Biskop Hagesæther kaller det beklagelig.

Kirkerådsleder Gunvor Kongsvik sier til Dagen 22. des. at dette virker oppløsende på samholdet i kirken. ”Derfor er det en alvorlig handling det Stålsett nå har foretatt”. Til Vårt Land sier hun at han opptrer ukollegialt.

Tiet
Flere andre, biskoper så vel som organisasjonsledere, uttalte seg i samme retning. Aldri har vel bispekollegaer gått så knallhardt ut offentlig mot en kollega. I Aftenposten kom det ikke redaksjonelt et ord om kritikken. Fullstendig taushet så langt arkivene viser.

Men tausheten om Stålsett ble brutt søndag 30. desember. Da hadde Kurt-Johnny Olsen en artikkel kalt ”Skepsis til Stålsett snudd til anerkjennelse”. I artikkelen heter det blant annet: ”Oslo-biskopen har etter hvert utviklet seg til å bli stadig mer samlende, også på Kirkemøtet. Han er aktiv, men mer appellerende til vedtak som kan samle enn tilfellet var i de første møtene han deltok på!” Dessuten ”I dag er de fleste biskopene begeistret i sin omtale av Oslo-bispen.”.

Ikke et ord, ikke et eneste, om bispekolleagenes og kirkerådslederens knusende kritikk av Stålsett for å splitte og være illojal. Her står det motsatte av det Kongsvik oppfatter biskopen som. At Olsen dessuten tar med at Stålsetts teologiske kompetanse har bidratt til å heve bispekollegiet ”mange hakk”, kan også nevnes. Men her er Olsen beskjeden på egne vegne, for han henviser til ”sentrale kilder” hvem det nå er.
Neppe noen gang har en journalist i noen artikkel gjort mer for at en for ham kjær biskop skal fremstå i et positivt lys. Det sies at Stålsett ikke bare har vært glad for sin venns sterke hyllester. Trolig gjaldt det også denne omtalen. Men å meddele det uten å støte vedkommende, er ikke så enkelt.

Bemerkelsesverdig er også noe Per Lønning tok opp i en artikkel i Aftenposten (12.11.1997). Saken er at før Stålsett ble nominert, kritiserte Olsen i en artikkel om Misjon Bak Jernteppet (nå Norsk Misjon i Øst) sterkt norske kirkeledere for å ha prioritert dialog med quislingene (i Øst-Europa) mens kristne mennesker ble undertrykt og torturert. Og han skrev at den ungarske quislingbiskopen Kaldy ble valgt til president i Det Lutherske verdensforbund (LVF) ”varmt støttet av enkelte fra Den norske kirke.” ”Fra vår kirke og LVF hørte vi lite om overtrampene ….”
En av de som støttet valget av Kaldy, var nettopp Gunnar Stålsett. Men da denne saken kom opp senere samme år i forbindelse med bispevalget, forsvarer Olsen til fulle Stålsett som den som intet kritikkverdig hadde gjort, og gir kritikerne av ham det glatte lag.

At dette ikke er inkonsekvens, for ikke å si klar forskjellsbehandling, er ikke lett å se.
Men at Olsen selv mener han fører en edel, saklig og sannferdig kamp, i motsetning til andre, er sikkert. For i en sterk kommentarartikkel i forbindelse med bispevalget i Oslo, får andre gjennomgå for mistenkeliggjøring, usannheter og insinuasjoner. De tilsidesetter ifølge Olsen Mesterens klare beskjed om at den som er uten synd, kaste den første sten ….

Vårt Land: Setter spørsmålstegn ved troverdigheten
Det er ikke bare når det gjelder Stålsett, at Olsens ensidighet kommer fram. Men svært mange av Olsens artikler siden 1997 har handlet om Stålsett.
Også ved bispevalget i Tunsberg hadde Olsen sine kandidater han fremhevet på en ikke akkurat pen måte overfor de andre kandidatene. I en artikkel skrev han følgende: ”Alle tre er forkjempere for en åpen kirke med plass for alle døpte”. Det var uten tvil slik ment at Olsen håpet at en av disse tre skulle bli ny biskop i Tunsberg, og ikke en av de to andre.
Avisen Vårt Land mente dette ikke kan tolkes annerledes enn at de to øvrige kandidatene står for det motsatte syn. ”Det er uforståelig at avisens redaksjonelle ledelse aksepterer en slik journalistikk som fungerer stigmatiserende i forhold til enkeltpersoner og deler av det kirkelige miljø. Avisen vil være tjent med å klargjøre Olsens posisjon. Er han kommentator som tegner den kirkelige profil. I så fall bør det i redelighetens navn fremgå tydelig i avisens spalter”, skriver Vårt Land, etter at de hadde startet lederartikkelen slik:
”Aftenposten er en seriøs avis i det meste. Men innen kirkejournalistikken er det grunn til å sette spørsmålstegn ved avisens troverdighet. Journalist Kurt-Johnny Olsen gjør seg stadig bemerket ved å blande nyhetsjournalistikk og kommentar.”

Kampanje for statskirken
Siste kampanjesak Olsen har tatt opp, er forsvar for statskirkeordningen. At han også der har sammenfallende syn med Stålsett, noteres. Men i denne sak kan han spille på andre personer for å få frem sin motstand mot å endre statskirkeordningen. Avisen Dagen kaller det "tapper og utholdende forsvarskamp for statskirkeordningen "
Og da han innhentet en kommentar fra professor Dag Thorkildsen ved Teologisk Fakultet (UiO) til avstemningsresultatet i menighetene om stat-kirke-forholdet, skrev Vårt Land dette:
”Aftenposten har innkalt en av de fremste opponentene mot Kirkerådets kirke/stat-utvalg og brukt ham som en slags ekspertkommentator for å vurdere høringsuttalelsene til Bakkevig-utvalgets innstilling. Professor Dag Thorkildsen har selvsagt all rett til å mene det meste om denne innstillingen, men vi opplever ikke at han er naturlig å anvende som dommer i en sak der han er så aktiv deltaker.
I denne saken er vi meget overrasket over Aftenpostens valg. Ikke over journalistens, men over avisens redaksjonelle ledelse, som tydeligvis synes dette er akseptabel journalistisk arbeidsmetode for en avis som ønsker å gi solid bakgrunn for egne meninger.”
Det blir spennende å følge med fremover.

Makt og innflytelse
Hvilken makt og innflytelse Aftenpostens kirkejournalist har, kan selvsagt ikke måles eksakt. Man vet jo aldri hvordan situasjonen hadde vært uten en slik skribent. Men hvis Olsens mange artikler i favør av Stålsett, bidrog til at han i avstemmingen kom opp fra f. eks. 4. plass til 2. plass, kan det trolig sies at Olsen var den som skaffet landet Stålsett som biskop. For selv om Anne Enger Lahnstein tidlig hadde bestemt seg for å kjempe for vennen Stålsett, så måtte Stålsett trolig komme på 3. plass eller høyere for å få et flertall av regjeringens stemmer. (Flertall fikk han fordi Bondevik erklærte seg inhabil, noe han ikke var. Så kan det nevnes at Olsen flere ganger hadde minnet om at bispekandidat Bondevik er fetter til statsminister Bondevik) .

Årets bispevalg i Tunsberg tapte Olsen da ingen av hans favoritter ble valgt. Men utgangspunktet for hans kandidater der var svakere enn når det gjaldt Oslovalget.

Fortsette?
Når det gjelder for eller mot at Den norske kirke også skal være en statskirke, vil den kampen pågå i mange år. Får Olsen fortsatt frie hender til å drive sin kampanje i en avis mange – om enn et synkende antall – leser, kan det godt være at nåværende ordning blir konservert. Men om Aftenpostens ledelse vil la ham fortsette med sin kampanjejournalistikk også i denne saken, er ikke sikkert. For meningene om statskirkeordningen er sterkt delte i Aftenpostens redaksjon.

Kristne ledere er oppgitt over Aftenpostens kampanjejournalistikk på livssynssektoren. Den kritikken biter neppe på Aftenpostens sjefredaktør. Men også journalister i ulike media, journalister som er svært glad for at Stålsett ble biskop, er kraftig forundret over Aftenpostens linje. Den eneste forklaring de gir på Aftenpostens linje, er at Aftenposten er enig med Stålsett i mange av hans synspunkter, ikke bare homofilisaken. Og avisen ser gjerne at de samme synspunkter blir Den norske kirkes syn.

Så lenge Kurt-Johnny Olsen vil være biskopens skald og skrive slik han gjør, kan det godt tenkes at Aftenposten vil fortsette nåværende linje. Avisen står fritt til å gjøre det. Men den linjen gir dårlig bakgrunn for egne meninger. Og det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved avisens troverdighet, slik avisen Vårt Land har gjort redaksjonelt (KPK-Kristelig Pressekontor)

Foto:
Journalist Kurt-Johnny Olsen sittende i kjent stilling - slik man har sett ham på mange kirkemøter og pressekonferanser. Bildet er fra Trond Bakkevigs presentasjonen av Kirkerådets stat-kirke-innstillingen. KPK-foto: Håvard Sæbø.


Fredag, November 01, 2002

Ivar Kristianslund preker i Oslo førstkommende søndag
Strandebarm prosti har gudstjeneste på Norøna Hotell i Grensen 19, Oslo søndag den 3. november 2002 klokken 11.00. Einar Stjernholm Bryn forretter og Ivar Kristianslund taler. Alle er hjertelig velkommen! Det er rikelig gratis parkeringsplass på Tullinløkka.

LEKTIE, Jes 60:18-22
Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.
Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet.
Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn. For Herren skal være et evig lys for deg, og dine sørgedager skal være til ende.
Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.
Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig i sin tid.

EPISTEL, Heb 12:1-3
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,
med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.
Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.

PREKENTEKST, Matt 5:13-16
13 Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset.
16 Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.