INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
November 2001

Fredag, November 30, 2001

Bygde-Norge mister kontrollen og sitt tiltaks- og rådgivningsapparat for naturressurser

Av Jørgen Høgetveit

Innledning:
Landbrukets overføring til kommunene fikk med seg den gamle støtteordningen som nå legges kraftig om. Fra 2002 legges tilskuddsordningen til landbruket om på en slik måte at det blir lagt inn i de generelle kommunale midler og det blir mindre til distriktskommunene og mye mer til bykommunene, med oppsigelser som følge? Samtidig fikk Landbruket mange og varierende organisatoriske tilknytninger. Den demokratiske forankring i Landbruksnemdene som styrte de verdiskapende arealer, er også avviklet.

Etter en langvarig nedtrapping kommer Wilhelmsens rapport og legger om Fylkesmannens landbruksavdeling og gjør endelig slutt på det tidligere Fylkeslandbruksselskapet. Fylkesmannens landbruksavdeling overføres til fylkeskommunen, som i sin tur blir nedlagt og ny regionorganisasjon opprettet. Tjenestemennene blir spredd på mange instanser og en hundreårig viktig og byggende historie er over.

Høyere opp er Landbruksdepartementet - også under stadige diskusjoner om nedleggelse og sammenslåing. Landbruksbanken er også et avsluttet kapitel. Med andre ord er et over hundreårig system som fungerte godt – under full avvikling – avvikling av et system som fungerte optimalt om ikke fullkomment.

Denne avvikling gjelder både jord- og skog og vil selvsagt ramme utviklingen av alt arbeidet med attåtnæringer som disse systemene har arbeidet med. Verst er angrepene på eiernes verdiskapende arealer, bøndene selv og deres samvirkeorganisasjoner som slites i stykker. Bakenfor dette øyner en en planlagt utvikling mot en avvikling av den individuelle verdi-skapning fra naturressursene og over til et kollektivt, feudalt system som vi kjenner det fra andre samfunnssystemer. Nå har de ideologiske kreftene og kapitalmakten snart fått det som de vil!

Litt historikk og ideologi:
I forlengelsen av den bygde- og bondereisning som begynte rundt 1814 ble Norge snudd fra å være et fattig u-land til å utvikle seg til et velstandsland. Vi lå på bunnen av europeisk helsestatistikk over de store folkesykdommer i 1814 for å entre opp til topplassering i 1905. Alt skyldtes den sosi-økonmiske utvikling. Helsevesenet bestod av ca. 40 leger med lite kunnskap og utstyr og bosatt i byene og folket bodde utover landet. (statfysikus Meldby).

Så startet utviklingen fra selvforsyningsjordbruket til det industrialiserte jordbruket vi har i dag - hvor samfunnet – under ledelse av en urban, sosioøkonomisk elite – mer og mer utvikler samfunnet mot en urban, etterindustriell kultur, mens de glemmer at vi aldri vil oppleve en ”etteragrikulturell kultur” uansett oljemilliarder (prof.T.Weiskel, Harvard).

Basis for alle samfunn er fotosyntesen. Skog, dyrka jord og beiter er den landbaserte del av fotosyntesen som utgjør 58%. Den lager alt av mat, minus fisk og alt av råstoffer minus mineraler. (WWInst.) Det beste system for forvaltning av disse ressursene er det areal-fordelingssystemet de protestantiske riker har hatt, og som knytter arealene til den enkelte individuelle eier. (Konf. Grunnloven §§ 105 0g 107.) I forlengelsen av dette bygde så Norge opp et forvaltningsapparat fra grasrota og opp – som har båret rike frukter av folkehelse og folkelykke. Selve grunnsubstansen i denne tankebygningen ligger den protestantiske menneskeforståelse og frihet/orden som ble gjenoppdaget av Luther i hans grunntese: ”rettferdiggjort ved tro på nåden i Ordet alene”. I Worms hevdet han dette med styrke - midt i mot all verdslig og kirkelig makt. Han sa: det er ikke tilrådelig å tale mot sin samvittighet. Det ga frigjøringskrefter som forlangte samvittighetsfrihet, tale og møterett, de grunnleggende menneskeretter. Det var ekkoet fra apostlene i Jerusalem: Du skal lyde Gud mer enn mennesker.

Dette er de grunnleggende av alle menneskeretter og ut i fra de utviklet alle de andre menneskeretter seg som man finner i Grunnloven fra § 96 og utover. (Kirkehist. Ivar Welle.) Norges Luther – Hans Nielsen Hauge la det åndelige og idelogiske fundament for denne utvikling Norge. (Konf. hist. Alnæs m.fl.) Disse protestantiske systemer er kjennetegnet av at makten utgår fra folket i frie valg, legalitetsprinsippet og maktfordeling gjennom hele systemet fordi man respekterer individet. Det er individualismens høyborg i en verden av kollektiv og totalitære tanke- og styringssystemer.

P.g.a. denne grunnleggende individualisme blir det politiske ideal demokratiet, sosiologisk svarende til at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme, og at vi i økonomisk henseende får en prinsipiell privat-kapitalisme som skaper velferdsstaten. (Olav Valen-Sendstad) Dette siste er helt i tråd med sosiologiens grunnlegger Max Weber.

På denne basis bygde det norske bondedemokrati et samfunnssystem som tok vel vare på naturressursene og mennesket, men når man sier dette systemet farvel – forvitrer selvsagt både tankebygningene og de praktiske følger – og andre systemer tar over – systemer med en annen ”frihet og orden”, m.a.o. en annen rettsorden og samfunnsorden enn den vi liker å leve innenfor og som vi er vandt med.

Rasering eller motstand?
Angrepet retter seg ikke bare mot administrasjonen men mot eiendomsinstituttet og de verdiskapende arealer både til lands og vanns (konf. Råfiskloven og kvotehandel), bøndene tappes ned i en grad som vi ikke har opplevd i moderne tid. Og ikke bare bøndene, men hele deres samvirkesystem av foredlings- og omsetningsopplegg. Den oppbygde utdanning og administrasjon som det tok oss over hundre år å bygge opp med landbruksskoler og N.L.H. , Landbruksdepartemenmtet, Landbruksbanken og Fylkeslandbruksselskapene med landbrukskontorene går samme veien. Matlagrene av korn og sukker følger etter, osv. osv. La oss skaffe oss den totale oversikt. Da fremtrer et bilde som er skremmende m.h.p. Norges fremtid og bærekraft. Dette skjer ikke tilfeldig. Det er noen som vi ha det slik, kan samfunnsmaskineriet så godt og har skaffet seg makten til å starte den nødvendige reorganisering, pengeforflytning på budsjettene og teknikken med å ”splitte og herske”.

Skal vi fortsatt sitte på våre respektive tuer og sove landet vårt inn i – ikke solnedgangen – men undergangen? Norge ser snart ut som en pyramide snudd på hodet og lite skal til for å velte den over ende! Da er ”game over”!

Jørgen Høgetveit
(sivilagronom)


Fredag, November 23, 2001

HAR GUD VIRKELIG SAGT?

Dette djevelske spørsmål møter vi daglig, først og fremst i vårt eget syndige hjerte, men også høylydt i det offenlige rom. Slik er det også i saken om kvinnens plass i samfunnet, som sørget for at Kristent Samlingsparti vek bort fra Bibelen.

Det er for det første helt avgjørende om vi bruker Guds Ord i saken, dvs. hvilken Bibel vi bruker. 1930 og 1988-utgavene sier i 2. Tim. 3, 16: "Den hele Skrift er innblest av Gud..." og "Hele Skriften er innåndet av Gud..." Her sies i klartekst at disse Bibelutgaver i sin helhet, med "Skriften" i bestemt form, entall, er Guds eget ord.

Går vi derimot til Bibelselskapets 1978-utgave, er samme tekst utlagt slik: "Alle skrifter som er inngitt av Gud..." Her står "skrifter" i ubestemt form, flertall. Den bevitner dermed at den ikke er Guds sammenhengende Hellige Ord, og derfor i realiteten er en samling menneskeord om Gud. Så er den da også den offisielle kirkebibel i Norge, og dermed vranglærernes fremste våpen.

1978-oversettelsen erklærer slik at den ikke er innåndet av Gud. Da jeg ble klar over dette, fant jeg det tryggest å bruke den til peisvarme. For med den i hånd kan vi plukke i stykker alt Guds ord både i lov og evangelium, ved å stille slangens spørsmål i 1. Mosebok 3, 1: "Har Gud virkelig sagt?"

Så kan vi gå inn i saken og høre hva Herren har å si oss. Først til Dommerne 4. Her sier Gud at Debora var en profetinne. Gud talte altså beåndet gjennom henne, slik også kvinner i nytestamentlig tid kan brukes som profetinner i menighetssamlingen selv om kvinner ellers har taleforbud i menigheten. Slik kunne hun som profetinne dømme Israel på den tid ved at Gud i hvert konkret tilfelle ved Den Hellige Ånd talte gjennom henne. Det var Gud selv som dømte. Hvis vi derimot vrir på Ordet, kan vi dog komme fram til en motsatt konklusjon av det som står. For meg er dette ikke et uklart ord, men for å få klarhet i saken, skal de klare bibelord belyse de dunkle. Vi går derfor videre til Jesaja kap. 3. Her er det Gud selv, som gjennom profeten Jesaja, taler, slik det står fra vers 1: "For se Herren, hærskarenes Herre...", vers 13: "Herren trer fram for å føre sak...", vers 14: "Herren går til sak...", vers 16: "Og Herren sa..." og vers 18: "På den dag skal Herren..."

Og dette er ikke bare Guds tale til Juda. Johannes bevitner i Joh. 1, 1-3 at Jesus er Ordet, helt fra skapelsen av. Den treenige Gud står ikke i noe indre motsetningsforhold, men alle bibelord taler Guds sannhet. I 2. Tim. 2, 4 står det: "han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse." Og sannheten omfatter hele Bibelen, et bibelsk gudsbilde, dernest skaperordningen med mann og kvinne, syndefallet med kjønnsforskjellene og ansvarsplasseringen: "Adam, hvor er du?" Og fortsetter slik vi leser det med Jesu Kristi komme i Romerne 5, 12-21. Hele tiden er bakgrunnen at vi er skapt i Guds bilde, i vår fars bilde. Dette finner vi i det nye testamentet, ved at Jesus er brudgom og at menigheten er bruden. Oppgavefordelingen mellom mann og kvinne er en del av Guds vesen. Når likestillingslov og feminisme ved sine ektefødte barn, fosterdrapslov og sodomilov angriper kjønnsforskjellene og oppgavefordelingen, angriper de egentlig vårt gudsbilde. Jesus sa at vi skulle be: "Fader vår..." Det var ingen tilfeldighet.

Den som i ydmykhet har lest Jesaja 3 og likevel sier at kvinner kan ha ledende posisjoner i samfunnet, han gjør Gud til en løgner.

Vi skal alltid passe oss for å legge noe til eller trekke noe fra i Guds ord. Det er den store fristelse vi står overfor. Vi må derfor også lese Joh. Åp. 22, 18-19, da begge grøftene medfører store konsekvenser.

I kvinnesaken er det derfor kun et bibelsk svar. Kvinner og barn skal ikke styre i samfunnet. Ulydighet vil medføre straff og dom. Detaljene får vi i ydmykhet klargjøre etterhvert, men prinsippet må stå urokkelig.

Kristent Samlingsparti skulle etter programmet bygge på Bibel og Grunnlov. Da er det bespottelig å gjøre Gud til en løgner. De som ikke bøyer seg for Ordet, bøyer seg heller ikke for Ordets Herre. Forkaster vi klare bibelord, kan dette få følger for evighetsperspektivet. Et parti som velger verdens applaus framfor troskap mot Guds Ord, kan jeg ikke stå som medlem i. Bibelen kan aldri behandles demokratisk med vedtak for eller mot klare bibelord.

Derfor har jeg sammen med bl.a. 6 tidligere fylkesformenn gått ut av Kristent Samlingsparti og vært med på stiftelsen av Kristen Framtid. Herrens ord står fast til evig tid, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vi ber: Hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet.

Per Ola Hovd
Politisk nestformann i Kristen Framtid
(Tidligere sentralstyremedlem i Kristent Samlingsparti)


OASEN GODKJENNES

Alt synes å ligge til rette for at den nye friskolen Oasen godkjennes av den nye regjeringen skriver VL 20.nov.

Betingelsen er at det ikke undervises i strid med likestillingsloven og at alt materiell som omhandler bibelsk underordning legges til side. Skolens ledelse synes å ville underordne seg dette kravet.

Neppe vil de store protestbølgene reise seg hverken her eller der. Tilpasningen vil høyst sannsynlig finne sted. Slik har vi lært også de kristne mediene å kjenne etter hvert.

Likestillingsombudets regelverk og fullmakter krever norsk lov overordnet Bibel og Gud.

Nylig ble det fastslått i høyesterett at ingen kan tvinges til å bli eller stå som medlem av en fagforening i Norge. Frihets og frivillighetsprinsippet er fastslått. Ikke underlegges ved tvang. Heller ikke forhindres fra frivillig medlemsskap.

Kristne friskoler er basert på foreldres frie valg. Foreldre har ansvar og frihet i forhold til hva de vil at barna skal lære. Dette synes for norske myndigheter å være greit så lenge de ikke lærer kristendom.

Kristendommen har trangere kår i Norge enn i dagens Russland. Jeg besøkte nylig byen Sovietski og fikk der bekreftet at sosialetat og ordfører står frem og sier offentlig: ”Nå vil vi bygge alt vårt arbeide på Jesus. Der ser og opplever vi at løsningen ligger”. Så har heller ikke Norge i løpet av de siste 50 år opplevd så dyp nød som Russland. Men vi er på god vei. Må det være nødvendig at alle må falle like dypt ned for å kunne få sine øyne opplatt?

Daniel nektet å bøye seg for andre enn Gud. Hvor mange Danieler Norge huser er vanskelig å få øye på. Daniel slo opp sitt vindu og tilba Gud tre ganger for dag. Han unndro seg ikke når det gjaldt å være tydelig.

Det politiske partiet Kristen Framtid vil være en Daniel. Kristen Framtid vil kjempe for at Bibelen og Guds Ord skal gjelde fremfor norsk likestillingslov.

Oddvar Berge
Kristen Framtid i Aust-Agder


Onsdag, November 21, 2001

Ny utgivelse av: "Åndskamp i skole og samfunn"

Førsteutgave i 1984-85. Nyutgivelse 2001.

Forside intro:
Oppgjøret om bruken av det tyske - og Europas største kulørte ukeblad STERN - i norsk skole i begynnelsen av åttiåra - ble en av de hardeste skolestrider i Norge i nyere tid. Den var et sviende oppgjør med totalitære krefter både på høyre og venstre siden i skole og media.

Verdens største mediaskandale - Sterns trykking av Hitlers falske dagbøker utspant seg på slutten av Stern-striden - og viste hvilke åndskrefter og ideologier man drev og innførte i norske barnesinn. Henri Nannen var tidligere konform nazist. Han og flere av redaktørene måtte gå av og flere av journalistene ble dømt i tysk forfatningsdomsstol til 4 års fengsel. Noe senere ble det også laget et stort dokumentarprogram om saken som gikk fire kvelder på TV2.

Boken er fremdeles topp aktuell - både på grunn av utviklingen i norsk skole - og den nylig avsagte dom i Storbritannia mot en av de sentrale sannhetsvitner i forbindelse med Hitlers falske dagbøker, den britiske historiker David Irving.

Boken er utstyrt med et nytt fyldig forord som summerer opp en del stoff og setter striden ennå bedre inn i sin rette ideologiske sammenheng og aktualiserer stoffet.

Anbefalinger:

Statsråd Kåre Kristiansen:
«Jeg vil anbefale alle som interesserer seg for foreldrenes rett til å velge oppdragelse og undervisningsmateriell til å lese denne boken. Den gir for det første et klart bilde av hvor utvannet respekten for foreldreretten er blitt, og den gir også et skremmende bilde av hvor langt avdriften fra skolens kristne grunnlag er kommet. For alle som ønsker å bevare vårt tradisjonelle verdigrunnlag i skolen og for alle som mener at foreldrene fortsatt skal være de som har den avgjørende innflytelse på sine barns oppdragelse, er boken et nødvendig vekkesignal.

Saken viser at det ikke er nødvendig for foreldrene å avfinne seg med et hvilket som helst diktat. Det nytter å kjempe imot også på dette området. Jørgen Høgetveit skal ha takk fordi han har tatt på seg de påkjenninger som har vært forbundet med å vise nettopp dette. Jeg anbefaler boken på det beste.»

Rektor Ole Øystese, Norsk Lærerakademi:
«Vesentlige sider ved åndskampen i skole og samfunn kommer på usedvanlig klar måte til uttrykk gjennom Stern-striden. Jeg er derfor meget glad for det rike dokumentasjonsarbeidet som er samlet og lagt på bordet. Det er av betydelig verdi at pressens usaklighet blir dokumentert så ettertrykkelig som her er skjedd. Men det mest forstemmende i striden er kanskje likevel lærerorganisasjonenes rolle i saken. Lektorlaget argumenterer kraftig til forsvar for lærerenes frihet i skolen - en frihet som han åpent annonserer at han vil bruke til å trosse både foreldrene og skolestyrets syn på hva som er høvelig lesestoff for barna i skolen. Bokens dokumentasjon representerer et arsenal som kan bli av stor betydning i kampen om skolen og mot nedbrytende krefter i samfunnslivet.»

Redaktør Finn Jarle Sæle:
«Denne boka tar sitt utgangspunkt i det apologetiske program apostelen gir oss i 2. Kor. 10,4 ff om å ta alle tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud til fange under lydighet mot Jesus Kristus. Derfor prøver den heller ikke å beskrive åndskampen i et nøytralt idéhistorisk perspektiv. Men den inneholder ikke mindre sann og glitrende analyse av den grunn. Dertil er den utrolig informasjonsrik og tankevekkende.
Utgangspunktet for denne boka er den enestående verdi som mennesket har, slik det er skapt i Guds bilde og elsket av ham. Boka dokumenterer innsiktsfullt og fra en rekke synsvinkler hvordan pornografien bryter ned det kristne menneskesynet. Pornografien er menneskeforakt. Den regner bare med mennesket som driftsvesen. Etter å ha lest denne boka har en en klarere innsikt i hvilke krefter som brytes i vår kultur. Boka viser at det er en åndskamp i vårt samfunn i dag og hva denne kampen står om.»
Pris kr. 149,- , 140 sider. Ny, forstørret og forbedret utgave.

Evje den 19.11.2001
Jørgen Høgetveit



Mandag, November 19, 2001

Dåpen : Sakrament eller gjerning?

Er barnedåpen bibelsk?
Det er i dag mange mennesketanker og vrang lære ute og går på dette felt. Ja,hvem kan gi oss det rette svar? Det finner vi kun i Guds Ord. Gjendøperne hevder at de vil døpe seg slik Jesus lot seg døpe av Johannes. Men Johannes´ dåp tilhørte jo den gamle pakt, i likhet med omskjærelsen, slik Jesus også var omskjært som barn.

Men når ble da barnedåpen innstiftet? Jesus selv døpte ikke, jfr. Joh.4,2. Det var først etter oppstandelsen at den nye pakt ble opprettet. Og Jesus innstiftet selv barnedåpen = den kristne dåp, se Matt.28, 18-20.
Men er det ikke likegyldig med hvilken dåp vi blir døpt da? Nei, sier Skriften. Johannes´dåp kan ikke erstatte barnedåpen/den kristne dåp, se Ap.gj.19,1-5.

Det er derfor ingen tvil om at Bibelens kristne dåp er bakgrunnen for det lutherske dåpssyn. I barnedåpen er det Gud som handler med oss, idet vi døpes til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Fra gjendøperne hevdes det med styrke at vi må selv først ta stilling til dåpen og bestemme oss for å følge Jesus, før vi kan døpe oss. De sier rett ut at de skal døpe seg eller har døpt seg, dvs. at dåpen blir til en gjerning og lydighetshandling. Dette er ikke bibelsk.

Vår Bibel lærer oss at det er Gud som handler med oss i dåpen. Det er en Guds gave til oss. Bibelen sier at dåpen er evangelium og ikke menneskeverk, se Ap.gj. 2, 38 og 41, Ap.gj.8,12 og 9,18 og 16,33. Vi ser her at alle disse ble døpt, det var ingen som døpte seg.

Og Luther sier:”Det å døpes i Guds navn er ikke å døpes av mennesker, men av Gud selv. Selv om det skjer ved menneskehånd, så er det dog i sannhet en Guds gjerning.” Vi ser her at dåpen er noe annet enn bare et symbol. Fra L. lille katekisme leser vi:”Dåpen er ikke bare alminnelig vann, men den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds Ord.”

Men, sier gjendøperne, i den norske kirke er det mange som forkynner den vranglære at alle døpte blir frelst, derfor må det vel være galt å døpe barna? Det er riktig at dette er vranglære, men selv om noen misbruker dåp, nattverd eller hyrdefunksjon, kan ikke det hindre oss i å følge Bibelens lære. Som eksempel kan vi si at det i G.T. var mange omskårne av jødene som forlot Herren og gikk til dødsriket. Men omskjærelsen av barna fortsatte likevel, helt til og med Jesus. Johan Arndt sa det slik:”Sakramentene hjelper ikke de ubotferdige” og ”Den som vil leve i sine synder, gagner Kristus intet.” Så selv om barnedåpen av noen blir misbrukt, er den fortsatt en av Herrens sakramenter.

Og slik ingen kunne omskjæres 2 ganger, kan heller ingen bli døpt 2 ganger. Det er bospottelig.
Tror vi at ”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning….”, jfr. 2. Tim.3,16, ser vi at det lutherske dåpssyn er basert på Guds Ord.

Med rette sier vi derfor at barnedåpen er bibelsk. Ønsker du å lese mer om dette, anbefaler jeg Hans Hauglands bok ”Barnedåpen er bibelsk.” utgitt av AKF på Evje, event. slå opp på adressen Http:/www.afkf.net

Per Ola Hovd, Mosvik
Politisk nestformann i det nye partiet Kristen Framtid


Lørdag, November 10, 2001

Morgenkåseri i NRK 26.01.01 - Av Kjell Arild Pollestad

Historien har fått lav status. Det er åpenbart få som tror at vi har noe å lære av fortiden. Kunnskapsløsheten synes i det hele tatt å bre seg i takt med det såkalte informasjonssamfunnets fremvekst. Jeg sa ”såkalte”; vi blir nemlig ikke informert, vi blir underholdt. ”Brød og sirkus” ropte de gamle romere i forfallstiden; hos oss heter det velferd og underholdning. I det gamle Rom, som i dag, var menneskene kommet til et stadium av velferd og vellevned hvor de ikke lenger var villige til å bære sivilisasjonens byrder. De lot leiesoldater forsvare grensene mot barbariet, like bevisstløst og nytelsessykt som vi bygger gasskraftverk i klimakrisen. De var like blinde som vi for at det farligste barbariet kommer innenfra, fra mennesker som ikke lenger har plikter og forpliktelser, men bare rettigheter. Ropet fra velferdskuvøsen er uhyggelig unisont, og kan sammenfattes i ordet mer! Vi vil ha mer av alt unntatt regn. Særlig vil vi ha mer bevilgninger, ikke minst til helsevesenet, for vi blir sykere og sykere. En fjerdedel av befolkningen er allerede på trygd. Halvparten av rekruttene kasseres. Skolen er i den grad i forfall at det forlyder at studentene på teologisk fakultet leser Luther i engelsk oversettelse. Penger kan ikke bringe oss ut av uføret. Uansett hvor mange milliarder som pøses inn i helsevesenet, kommer befolkningen ikke til å friskne til. Ytterligere tilførsler til velferdskuvøsen vil bare gjøre sykdomssymptomene enda mer iøyenfallende.

Det er kuvøselivet i seg selv som fremkaller sykdom, fordi det fritar oss fra det sant og ekte menneskelige, som enkelt og kort fortalt blant annet går ut på at det ikke er staten eller samfunnet som skal ta seg av oss, men vi som skal ta oss av hverandre. Vi har fått et velferdssystem som er i ferd med å gjøre oss fremmede og hjelpeløse i forhold til menneskelivets grunnbetingelser. I tillegg er vi i et par generasjoner blitt innprentet et naivt og endimensjonalt menneskesyn som vil ha oss til å tro at bare vi får trygghet og velferd, så blir vi gode og engleaktige i all vår ferd – eller ”gagns menneske”, som det heter i mønsterplanene. Historien lærer oss derimot at vår fremtid vil avhenge av om vi gjenfinner våre forpliktelser, mot jorden og mot hverandre.


Torsdag, November 08, 2001

"Bin Laden har vunnet"

lyder det i siste utgave av Jerusalem Post (12.10) som nettopp dumpet inn i posten. Det er en redaktør som peker på betydning av at Bush "taler for å skape en Palestinsk stat som en omfattende initiativ for fred i Midt-Østen" - Det "kan kun bli sett på som en stor strategisk seier for terrorismen." Han sier videre: "Jeg er kvalm over at USA selger Israel".
Han minner om at vi har å gjøre med mordere, løgnere, bedragere og tyver. "Dette er en konflikt mellom rett og galt, godt og ondt". Han mener Bush`s beslutning vil resultere i mer blodspill, bortenfor vår forestillingsevne.

Han peker på den innlysende sannhet, at Bin Laden - p.g.a. den ettergivenhet som USA viser nettopp i Israelspørsmålet nå blir utropt til helt over hele den radikale muslimske verden. Disse som siden jødestaten ble grunnlagt - har hatt som mål: ødeleggelsen av Israel og fortsette å bygge det muslimske hegemoni over hele verden. De har prøvd seg to ganger før i Vestens historie.

Det er livsfarlig - uansett hvor stor oljerikdom som står på spill for Vesten - å alliere seg med totalitære stater som alle de arabiske er. Og det er selvsagt aldeles umulig med en mann som Arafat, "far til dagens moderne terrorisme" med mye amerikanske blod på hendene, 30 år med flykapringer, slakting av jøder under Olympiaden, osv. osv. , og som "belønning for dette får han en egen stat." Signalene blir farlig feil!

Han avslutter med å understreke at Bush ikke bare svekker forsvaret av Israel - men oppmuntrer terrorismen og "beveger verden et steg nærmere atomkrig" med sine beslutninger.
Det siste er ganske sikkert riktig i.o.m. at The Times for noen dager siden opplyste at Bin Laden hadde skaffet seg atomvåpen av forskjellig slag - i tillegg til biologisk og kjemiske våpen, som han ikke har nølt med å bruke.

USA har en soleklar rett, hjemlet i de fleste internasjonale avtaler til å forsvare seg selv, sitt land og sine borgere - uansett hvor langt borte fienden måtte være. Men de har ikke rett og "det skaper ikke fred å kaste smånasjonene til ulvene" som sir Winston Churchill advarte Chaberlain mot da han lot Hitler få en bite av Zekoslovakia (Sudeterland) i 1938 i Mùncheforliket. Syv mnd. senere fikk han rett - Hitler brøt avtalen i mars 1939 - og så gikk verdenshistorien sin skjeve og blodige gang.

Alle rettferdighetssans også basert på internasjonal rett, samt innsyn i de bibelske profetier, signaliserer at her er man i ferd med å slå inn på livsfarlige veier. Og dette gjelder ikke bare USA - men også vårt eget Norge med KrFs Bondevik i spissen som nå tar imot Arafat og lover han en palestinsk stat!

Evje 31.10.2001
Jørgen Høgetveit



"Personlig kristen" - protestantisk sivilisasjon!

Av Jørgen Høgetveit

Det er med stor undring man leser biskop Bondevik's advarsler mot å bruke ordet "personlig kristen." I flg. media uttalte han at "det er feil når vi gjør troen individuell og ensom, og at troen hører til i et fellesskap." Om det er korrekt gjengitt, er det usedvanlig grunt tenkt, ja direkte feil i forhold til hele den protestantiske sivilisasjon.

Denne hviler i flg. kirkehistorikeren Ivar Welle på et høyst personlig møte med Jesus Kristus i rettferdiggjørelsens under - som gjenreiser og skaper frigjorte, personligheter i den frigjørende og fornyende kraft som Luther gjenoppdaget - og som bl.a. ble satt inn som basis i vår Grunnlov § 2. Dette i strak motsetning til å bli "født som orginaler og dø som kopier". - som det ofte skjer i dag etter gjennomgang i de forskjellige kollektive kverner - bl.a. i norsk skolevesen og andre vesener i vårt - etter hvert sterkt kollektivistisk pregede samfunn som maler personlighetene til en grå masse.

Denne personlige, individuelle frihetsarv har gått den lange veien fra apostlene i NT som krevde den grunnleggende personlig RETT - samvittighetsfrihet, tale og møterett: Vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Det samme ekkoet igjen i Worms da Luther overfor makter og myndigheter sa at det er ikke tilrådelig å tale mot sin samvittighet! Han hadde gjenoppdaget den personlig mottatte "rettferdiggjort ved tro på nåden i Ordet alene - og denne frihet kunne han ikke vike fra. Han krevde sin guddommelige personlige rett.

Om denne strid sier den kjente kirkehistoriker Ivar Welle: "Denne sannhet fikk verdens-omspennende følger. Før hadde virkelig tankefrihet, talefrihet, religiøs toleranse, frihet i samfunnet, og all annen frihet vært umulig så langt kirkens myndighet strakk seg. Nå ble det annerledes." Luther fikk leve i den religiøse frihet - men alle de andre frihetene kom etter - og spredde seg etter hvert til Norges Luther, Hans Nielsen Hauge og Gr.l. av 1814.

På denne personlige frigjøring hviler våre protestantiske sivilisasjoner - og rettstater. (Ikke rart at de skranter nå for tiden.)
Den tankekvasse teolog og filosof Olav Valen Sendstad omtaler denne sivilisasjonen slik når han taler om "de protestantiske systemer".
Han sier det er "individualismens verden" i motseting til de kollektive som stammer fra Moskva, Rom eller for så vidt andre diktaturer eller totalitære styreformer som står for sosialisme/ kommunisme eller katolsk fascisme.

Han sier videre at dette synet på individet, enkeltmennesket og menneskeverdet fører til at man her vokter over: "det enkelte menneskes religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje som grunnverdier som det våkes over."

P.g.a. denne grunnleggende individualisme - blir det politiske ideal demokratisk, sosiologisk svarende at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme, og at vi i økonomisk henseende får en prinsipiell privat-kapitalisme som skaper velferdsstatene. (Her er han helt på linje med Max Weber, sosiologiens grunnlegger). Våre frie velordnede Velferdsstater er ikke vokset ut av rene lufta, men ut av et bestemt menneskesyn og dets frihetsrett, bygde på hin enkeltes frigjorte sjel i et personlig fellesskap med sin Far og dermed sitt med-menneske.

Dette - selve diamanten i vår personlig tro og fundamentet for vår sivilisasjon - er det den norske kirke har kastet vrak på i deres avtale med Den katolske kirke i Augsburg, i aug.-1999. Det er vel kanskje den dypere forklaringen på hvorfor biskop Bondevik nå kan uttale noe så håpløst som overfor sitert.

Evje 31.10.2001
Jørgen Høgetveit


BONDEVIK TAR KONTROLLEN

Noe av det første Bondevik gjør etter å ha tatt kontrollen her hjemme, er altså å ta kontroll også i Midt-Østen. Det gjør han ved å anvise veivalg overfor Sharon via tlf om tilbaketrekninger, samt å invitere Arafat til Oslo for å erklære åpent og frimodig at han vil gi full støtte til at Arafat skal få rett til å erklære en palestinsk stat i Israel.

Jeg antar da at alle Israelsvennlige og Bibeltro kristne som stemte KrF føler seg meget bekvemme med dette, og fremdeles synes at de har gjort et godt valg.
Jeg for min del sier bare: Dette lover ikke bra!

Oddvar Berge
Kristen Framtid i Aust-Agder


FORHOLDET MELLOM MANN OG KVINNE

Av Stein Henriksen

I Dagen av 6. august skriver Hove at det forholdet mellom mann og kvinne som vi møter i beretningen om skapelse og syndefall i 1. Mos. 1, 2 og 3 bare gjelder ekteskapet.
Men han overser da det faktum at selv om disse første mennesker levde i ekteskap med hverandre, var det bare disse to. Menneskeheten bestod den gang bare av disse to. Derfor når Gud talte til disse to og ordnet forholdet dem imellom, talte Han til hele menneskeheten og ordnet forholdet mellom kjønnene for hele menneskeheten.

Om selve skapelsen leser vi slik i 1. Mos. 1, 26 og 27 «La oss gjøre mennesket i vårt billede...» «Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte Han ham...» Vi ser at her er det tale om mannens skapelse. Som det ovenfor siterte, står det i den hebraiske massoretiske tekst og slik oversetter Septuaginta fra ca. 250 før Kristus og likeledes den nøyaktige engelske oversettelsen King James.

I 1. Mos. 2, 21-23 får vi en nøyaktigere skildring av hvordan kvinnen ble skapt: Herren tok ett av mannens ribben, og av det skapte Han en kvinne. Kvinnen er skapt i Guds billede. Men hun er det fordi hun ble skapt av mannen. Og hun ble skapt for å være en medhjelp for mannen. I det som her er sagt, ligger en klar underordning fra kvinnens side i forhold til mannen. Hele hensikten med hennes eksistens er bestemt ut fra hennes forhold til mannen. Dette underordningsforholdet som ligger i selve skaperordningen, ble kraftig skjerpet ved syndefallet. Se 1. Mos. 3,16. Det som her er sagt, ble understreket av Herren gjennom apostelen Paulus i 1. Tim. 2, 13-14, og i 1. Kor. 11,8-9 leser vi slik: «For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.»

Og i Rom. 5,12 står det slik: «Derfor. Likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle -» Og i vers 18: »Altså, likesom èn manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også èn manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.

Det som står her, viser at det er en organisk sammenheng mellom det første mennesket og menneskeheten som sådan. Da han falt i synd, falt hele menneskeheten med ham. Man kan si at han står som et sentralindivid for hele menneskeslekten. Nettopp derfor ble også hans motstykke, den annen Adams, Jesu Kristi rettferdige gjerning gjennom livet, døden og oppstandelse til frelse for hele menneskeheten. Forutsetningen for at Jesu gjerning gjelder alle, er at Adams gjerning gjelder alle. Det siste kaller vi arvesynden.

Men dette peker hen på at det som gjelder for de første mennesker, og derved Guds ordning for dem, ved skapelse og syndefall, gjelder for hele menneskeheten. De var jo opprinnelig hele menneskeheten.

Hva angår Deborah, er dette å si: Det står ikke at hun var dommer i Israel, men at «hun dømte Israel på den tiden.» Her opptrer en aktiv partisipp av verbet «Shafat». Dette partisippet oversettes som et finit verbum, nærmere bestemt i imperfektum. Når partisippet står i flertall, derimot - her står det i entall - oversettes det med substantivet dommere.
Deborah var en «nebija», en «profetinne. Substantivet «nebija» kommer av verbet «naba», som betyr «å tale beåndet» eller å tale når Ånden er i en. Sagt med andre ord: Når profeter og profetinner taler, er det ikke de som taler, men Den Hellige Ånd taler gjennom dem.

Det er derfor det er fullt tillat for en kvinne å tale profetisk i menighetsforsamlingen, 1. Kor. 11,5, mens hun eller skal tie stille, 1. Kor. 14,14. For når en kvinne taler profetisk, er det ikke hun som taler, men Den hellige Ånd som taler gjennom henne.
Da Deborah dømte Israel, var det Herren som talte og dømte gjennom henne.

Når Hove nevner regjerende dronninger, med dronningen av Saba som eksempel, sier jo ikke dette noe om Guds vilje eller Guds ordninger. I hedenskapet var det både den gangen, og er nå, ordninger og forhold som er imot Guds vilje åpenbart gjennom skapelse og syndefall.

Stein Henriksen.



KS - og kvinners underordning

Av Stein Henriksen

I samband med en kort leder i Dagen 23. juli d.å. med overskriften "Kvinnelige stortingsrepresentanter? er jeg bedt om å komme med en kommentar.
Lederen konstaterer at Bibelen lærer kvinnelig underordning i ekteskapet og forbyr kvinnelige presbytere i de kristne forsamlingene. Derimot når det gjelder samfunnslivet kan ikke lederskribenten finne noe forbud i Skriften mot kvinner i de ulike stillinger og funksjoner. Men her han bort fra Herrens ordninger i samband med skapelse og syndefall.

I 1. Mos. 1,27 står det slik: "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte Han ham, til mann og kvinne skapte Han dem." Og i 1. Mos. 2,18 leser vi slik: "Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennsket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelper som svarer til, stemmer overens med ham, som er hans motpart. som er hans like." Og i vers 20, 23 står det følgende: "Da lot Herren en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok Han ett av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben Han hadde tatt av mannen, en kvinne, og Han førte henne til Mannen."

Både mann og kvinne er skapt i Guds bilde, men kvinnen er det fordi hun er tatt av mannen. Hele hennes eksistens har sin mening og oppgave i forhold til mannen, og som en medhjelper for ham, sml. 1. Kor. 11.8-9.
Allerede her ligger det en klar underordning fra kvinnens side i forhold til mannen.

Så kommer vi til syndefallet i 1. Mos. 3. Her leser vi slik i vers 16: "Til kvunnen sa Han: .....Til din mann skal din attrå stå, og han skal herske, ha herredømme over deg." Her er kvinnens underordning under mannen kraftig skjerpet. For under synden kan man ikke lenger regne med en frivillig underordning, da bortsett fra gjenfødte kristne hva det nye mennesket angår.
Det som her er sagt, er Herrens bud og vilje. Hans ordninger i samband med skapelse og syndefall, er almenmenneskelige. De gjelder for alle, overalt og til alle tider. Derfor må det også være slik i vårt samfunn at kvinnen ikke kan inneha slike stillinger eller funksjoner som gjør henne til herre eller leder over mannen.

I debatten om kvinnens stilling er ofte Debora nevnt, Dom. 4.4 flg. Hun dømte Israel i en periode. Men i vers 4 står det at Debora var en profetinne. Og kvinnelige profeter er ikke forbudt hverken i Det gamle eller nye Testamentet. For en profet eller profetinne er en person som Herren taler direkte igjennom. Her er det ikke profeten eller profetinnen som taler og virker, men Herren direkte gjennom dem. Ved en profets eller profetinnes ord og gjerninger er det Herren som er det talende og handlende subjekt.

Dronninger er nevnt i lederen. Men om det skal ha noen mening i denne sammenhengen, må det være regjerende dronninger. Og dem har det vært en del av i menneskets syndige historie. Men ut fra Guds ordninger ved skapelse og syndefall er slikt et produkt av synden og opprøret mot Gud, og som all annen synd under dommen.

Stein Henriksen