INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Oktober 2006

Fredag, Oktober 27, 2006

Kristianslund taler i Fredrikstad søndag den 29. oktober kl. 11
Karmel ligger sentralt i Fredrikstad. Andre kjente steder i denne bydelen er Glemmen kirke, Glemmen videregående skole og kinoen Røde Mølle. Karmel ligger inntil og på vestsiden av hovedveien som går fra Fredrikstad til Sarpsborg. For å komme til Karmel må man inn på Freskoveien som krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i en rundkjøring like nord for jernbanelinjen. Karmel ligger meget nær rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er fra Freskoveien vest for rundkjøringen, men er ikke så lett synlig da den er en kort smal privat veistubb sydover fra Freskoveien.

Alle er hjertelig velkommen! Det blir kirkekaffe.

PREKENTEKST, Luk 13,23-30:
En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: 24 Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. 25 Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. 26 Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater. 27 Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. 28 Dere skal gråte og skjære tenner, når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. 30 Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste!


LESETEKST, Jes 55,6-7:
Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! 7 Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.


LESETEKST, Gal 6,7-10:
Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. 8 Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. 9 Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. 10 La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.


Lørdag, Oktober 07, 2006

Brev fra Olav Berg Lyngmo til Vest Finnmark Politidistrikt med anmodning om videre etterforskning
Sokneprest
Olav Berg Lyngmo
Postboks 177
9520 Kautokeino 22. oktober 1999


Vest Finnmark Politidistrikt
v/politiadjutant Sidsel Isaksen
Postboks 330

9615 Hammerfest


ANMODNING OM VIDERE ETTERFORSKNING

Det vises til brev til undertegnede fra lensmannsbetjent Eystein Håkonsund,
av 21.12.1998, (saksnummer ikke oppgitt), samt brev med krav
om ”videre etterforskning” fra flere underskrivere, til Kautokeino Lensmannskontor
av 12. mars d å.

På grunn av nye opplysninger i saken ble brev sendt til Kautokeino Lensmannskontor den 12. mars d å, med ønske om ”videre etterforskning”. De nye opplysninger kommer bl a frem i det håndskrevne brevet som følger vedlagt. Skribenten er blitt ”presset”, - av hvem?

I løpet av sommeren og høsten har undertegnede hatt telefonisk kontakt med ovennevnte lensmannsbetjent. Vi har stolt på, og forstått det slik at lensmannskontoret
skulle ta saken opp igjen, før rettssaken mot undertegnede tar til 15. nov. d.å.

Jeg beklager at jeg ikke sendte brevet av 12. mars d å direkte til Vest Finnmark Politidistrikt.

Jeg håper og ber om at saken blir gjenopptatt!

Med hilsen


Kopi:
KPMG Law, advokat Geir Johan Nilsen, Brynsveien 12, 0667 Oslo.


Presteavskjedssaken - Av Olav Berg Lyngmo
Innledning:

Jeg er bedt om å gi informasjon omkring presteavskjedssaken i Finnmark. Den er også en politisk sak. Alt som sies i dette innlegget kan dokumenteres! Det kommer også noen spissformulerte spørsmål.

Dette er en av de sakene som KRISTELIG FOLKEPARTI ble mest kjent for i regjeringsposisjon! Undertegnede har også vært med i KrF på kommunalt plan. Men jeg tok avstand fra nevnte parti og meldte meg ut, da partiet ble talerør for den liberale teologi. – På grunn av de siste års erfaringer i politikken, er jeg nå ikke medlem av noe politisk parti.

Det er lov å spørre: Hvor ”kristelig” er KrF? – Historien viser minst ett eksempel på at kirkepolitikken er blitt bedre styrt før KrFs tid!

POLITISK TRADISJON OG AVSPORING FRA GRUNNLOVEN?

SIGVALD HASUND VAR KIRKESTATSRÅD i en av Mowinckels regjeringer mellom 1928 og 1931. Det var som kjent en Venstre – regjering. Den liberale teologen KRISTIAN SCHJELDERUP søkte direkte til kirkestatsråd Hasund på det ledige sokneprest - embetet i Værøy og Røst.
Men statsråden sendte søknaden i retur med anmerkning om at det ikke var mulig å utnevne en teolog som offentlig hadde gitt til kjenne at han hadde et annet syn enn det som kom til uttrykk i Grunnlovens § 2. – Men senere, da Kåre Fostervold var statsråd i en av Gerhardsens regjeringer, ble det ikke tatt hensyn til Grunnloven. Schjelderup ble utnevnt til biskop i Hamar i 1947. Hans liberale teologi ble kjent for folket i helvetesdebatten og i forbindelse med den første kvinneprestordinasjonen i 1961.

De senere kirkestatsråder har således fulgt oppskriften fra Fostervold. Dette gjelder for eksempel Aps utnevnelse av Köhn til Hamar, - KrFs utnevnelse av Stålsett til Oslo, dessuten KrFs håndtering av Siri Sunde – saken og presteavskjedssaken i Finnmark!


HAR KRISTENFOLKET BRUK FOR KRF?

Partiet bærer navnet ”kristelig”. Men hvor er kristendommen blitt av? Det er en illusjon å tro at KrF er mer kristelig enn andre partier på Stortinget. Her er noen av sakene:
Det eneste partiet på Stortinget som gikk imot muslimske bønnerop i Oslo, var FrP.  Nord – Hålogaland bispedømmeråd hadde minst 4 – fire medlemmer som tilhørte KrF. Blant disse var lederen, professor Ole D. Mjøs. Han talte varmt for at den lesbiske praktiserende presten i Målselv, Anniken Urianstad, skulle få fortsette i tjenesten. Hun kunne altså fortsette med støtte fra KrF!
 Med sin unnfallenhet bidro Bondevik – 1 regjeringen til at Stålsett ble biskop i Oslo i mars 1998. I juli samme år ble de to finnmarksprester suspendert av KrF.  KrF – regjeringen kunne ha gått av i stedet for å utnevne Stålsett, som de visste var homofili – liberal. Men KrF forlot heller sine taburetter på en gasskraftsak! Resultatet ser vi i dag:
 Dnk er helt rasert! Den har fått et ukjent antall homofile praktiserende prester. – KrF har også utnevnt biskoper som går inn for den samme STYGGEDOM! – Og de såkalte ”konservative” biskoper har gitt homofili – liberale kolleger arbeidsro til å fremme vederstyggeligheten vidt ut i Dnk. – Det føres aldri rettssaker mot noen former for liberal teologi. Det viste KrFs kirkestatsråd i Siri Sunde saken.
 Mange registrerte med vantro at KrF - statsråd Svarstad Haugland i 2004 bevilget kr 50.000 til homofile prester slik at disse kunne treffes. Dessuten fikk homoparaden i Oslo 200.000 kroner i kulturstøtte fra regjeringen i forbindelse med Unionsfeiringen.
 Aps kirkestatsråd Trond Giske gav presterettighetene tilbake til den liberale presten Helge Hognestad, uten å spørre biskopene til råds. Men KrFs Svarstad Haugland ville på ingen måte gi presterettighetene tilbake til de konservative avsatte prester i Finnmark, selv om hun fikk henvendelser om saken fra flere hold! Presterettighetene kan gis tilbake av kirkestatsråd eller biskop.
Se en ”interessant” sak: Prest underslo ca. 500.000 kr. Han fikk visstnok presterettighetene tilbake etter en stund, og begynte som vikarprest: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=37150 og http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=37149

 MANDAG 05. SEPT. 2005 hørte vi KrFs partileder bli intervjuet på NRK P1. Han hadde mange unnvikende svar på flere spørsmål, og ville ikke uten videre kalle abort for drap. I visse tilfelle kunne han akseptere fosterdrap. Det var sjokkerende å høre på – helt utrolig av et parti som mener å ha Bibelen som rettesnor. Men som kjent har KrF i regjeringsposisjon administrert dagens abortlov! – KrF sentralt har også uttalt at de har gitt opp kampen mot partnerskapsloven.

HVOR STARTET STATSKIRKENS HOMOFILIKAMP?

Det var som kjent på vårens bispemøte i april 1995 at det fremsto en homofili – liberal bispegruppe på tre. Det var OSBERG, KÖHN OG STEINHOLT som fikk aksept fra sine såkalte ”konservative” bispebrødre til å arbeide for sine personlige og ubibelske syn.
Steinholts forgjenger i embetet, derimot, ARVID NERGÅRD, uttalte 5 år tidligere til avisen Dagen (30.03.1990): «Om en prest forkynner at homofilt samliv er rett, er det siste gang han står på en prekestol i Nord-Hålogaland bispedømme». PÅ DET DAVÆRENDE TIDSPUNKT HET DOMPROSTEN OLA STEINHOLT!

Like etter bispemøtet i 1995 var vi 6 prester i Dnk som brøt med våre biskoper. Det var prosten i Larvik og 5 prester i Nord – Hålogaland.

Bruddet ble tatt ut fra våre ordinasjonsløfter, bygget på Skrift og bekjennelse. Men statsmakt og bispemakt hevder at et slikt brudd er umulig. - Men Guds Ord sier at vi skal lyde Gud mer enn mennesker! (Se Apgj 5,29 og Esekiel 3,18). Når en prest ikke vil vike bort fra sin overbevisning som er forankret i Skrift og bekjennelse, da blir det konflikt. En statskirke slik den er omtalt i Grunnlovens §2, er levedyktig så lenge Grunnlovens § 16 blir håndhevet! Slik jeg ser det!

VI PRESTER I NORD SOM BRØT MED STATSKIRKENS BISKOPER ser oss bundet av våre ordinasjonsløfter, - og den forpliktelse våre presteembeter legger på oss, til å forkynne Guds Ord som lov og evangelium, formane og advare bl.a. mot vranglære.

Både proster og prester må ha anledning til å verge seg mot ny lære som er i strid med Guds Ord og kirkens bekjennelse. Dette hensyn må være overordnet tjenesteordninger på alle nivå, og kunne gjøres gjeldende av dem som ellers ville bli tvunget til å gå på akkord med det løfte de har avlagt for Guds åsyn.

SØNDAG 6. APRIL 1997, 1. SØNDAG ETTER PÅSKE, SOM HAR NØKLEMAKTEN SOM ET HOVEDTEMA, VIGSLET VI VÅR EGEN TILSYNSMANN I KAUTOKEINO KIRKE MED UTGANGSPUNKT I BEKJENNELSEN! (Begrunnelsen er merket med grå farge). [Ufarget nedenfor, Red. anm.]

Om tilsynsembetet sier bekjennelsen, idet den siterer Hieronimus: «Men at en enkelt blir valgt til å forestå de øvrige, det er skjedd for derved å forebygge splittelse, for at ikke èn skal dra menigheten hit og en annen dit, og menigheten således bli splittet. For i Alexandria har prestene like fra evangelisten Markus av inntil Herakles og Dionysius bestandig utvalgt en av sin midte og stilt ham høyere og gitt ham navn av biskop, likesom krigsfolk velger en høvedsmann.»
Etter mange henvisninger til kirkefedrene og Skriften konkluderer bekjennelsen: «Herav ser man at kirken har makt til å velge og vie kirkens tjenere. Når biskopene enten er kjettere eller ikke vil innvie dugelige folk, så er menighetene skyldige for Gud, ifølge guddommelig rett, til å innvie seg selv prester og kirkens tjenere. Skulle man nu ville kalle dette en uorden eller splittelse, så skal man vite at biskopenes ugudelige lære og tyranni er skyld i dette. For Paulus byder at alle biskoper som enten selv fører falsk lære eller forsvarer vranglære og falsk gudsdyrkelse, skal aktes for en forbannelse.» (Gal.1,8).
Så langt det bekjennelsesskrift som kalles «Tractatus, Om pavens makt og overhøyhet.» Den første som underskrev dette skriftet, den 23. februar 1537, var Doktor Johannes Bugenhagen Pomeranus, prosten fra Wittenberg, som samme år den 2. september, innviet de 7 første evangeliske biskoper i den dansk-norske kirke! [Gråfarget slutt. Red. anm.]

I DNK ER DET DEN NORSKE KIRKES ORDNINGER OG BISKOPERS ”EGNE EMBETSMESSIGE FORVALTNINGER” SOM STÅR ØVERST, IKKE SKRIFTEN OG BEKJENNELSEN.

TAP AV PRESTERETTIGHETER I APRIL 1997, VEL ETT – 1 ÅR FØR SUSPENSJON I STATSRÅD:
I brev av 11. april 1997, fra biskop Øystein I. Larsen i Sør – Hålogaland, ble undertegnede fratatt presterettighetene i Dnk,
der han skriver: ”Olav Berg Lyngmo har stått i spissen for den alternative ”bispevigsling” i Kautokeino, hvor det i den forbindelse er uttrykt at de som står bak dette, ikke anerkjenner noen av Den norske kirkes biskoper. På denne bakgrunn ønsker jeg ikke at han brukes til prestetjeneste som står under mitt tilsyn”. – Brevet ble sendt til KUF og hans 10 kolleger. Nå i 2006 er det klart at både Larsen og Wagle er blitt for homofilt samliv, etter et lite opphold i ”skapet” (tenkeboksen).

ANONYME FALSKE BREV FOR Å SKAPE AVSKJEDSSAK:

DET SOM FIKK KRFS BEGER TIL Å FLYTE OVER, - å gå til avskjedssak, var antakelig bl.a. de ANONYME BREV som kirkestatsråden ble kjent med!

I tiden omkring bispevigslingen i 1997, dukket det første ANONYME OG GROTESKE TRUSSELBREV OPP! – Steinholts menn i åndskampen ga meg og mine venner skylda. FLERE BREV KOM ETTER HVERT. Brevene var bl.a. et angrep på KIRKETJENER KLEMET J. M. HÆTTA i Kautokeino, den eneste i menighetsrådet som støttet Steinholt. Kirketjeneren skrev brev til menighetsrådet og angrep medlemmene der for innholdet i brevet, - for de forferdelige ting han var anklaget for. Det kom bl.a. store oppslag i en hovedstadsavis og media nordpå, med grove brevsitat. Steinholt fikk dermed støtte for å beskrive Kautokeino som en slagmark. Undertegnede og hans venner ble gjort ansvarlige!

KIRKETJENEREN SOM DA VAR LEDER AV MENIGHETSRÅDET, tapte menighetsrådvalget høsten 1997. Han kom inn i det nye menighetsrådet som siste medlem, og med samme stemmeantall som 1. varamedlem. Han fortalte derfor Steinholt at det hadde foregått fusk med oppkopierte lister under menighetsrådsvalget. Dessuten skrev kirketjeneren til Steinholt bl.a.: ”JEG ER BLITT OPPFORDRET TIL OG STILLE OPP OG LEDE ETT MIDDLERTIDIG RÅD (MENIGHETS) TIL DET BLIR AVHOLDT ET NYTT MENIGHETSRÅDSVALG HVIS MENIGHETSRÅDET BLIR KASTET SAMEN MED PRESTEN”.
Steinholt skrev brev til meg i des 1997 der han beskyldte meg for å ha brukt ”uredelige midler”. STEINHOLT SKRIVER BL.A.: ”DERSOM DU TROR AT DU I DET LANGE LØP KAN TJENE EN GOD SAK MED UREDELIGE MIDLER, ER DU UTE PÅ FARLIGE VEIER”.
Steinholt konkluderte med at menighetsrådet var ulovlig valgt. Rådet støttet verken en homofili – liberal biskop eller den liberale kirketjeneren!
Jeg anmeldte Steinholt til politiet for injurier. Politiet henla selvfølgelig saken. Men bispedømmerådet ba om at en komité skulle etterforske forholdet. Det ble gjort, og det forelå ingen ting som kunne påvise Steinholts påstander.
Menighetsrådet fikk teologisk hjelp fra en prest og kirkehistoriker, Kåre Svebak, til å skrive brev ”Til Kongen i kirkelig statsråd ved kirkeministeren”. Brevet ble mottatt i Deptet mens Steinholt var til stede. Brevet var skrevet på et høyt teologisk nivå. Vi er flere som lurer på om Steinholt forsto innholdet, siden han kunne svare på en slik arrogant måte. Leder og nestleder av rådet gav et fyldig og klart motsvar til Steinholt der det bl.a. skrives:
”DET NYVALGTE MENIGHETSRÅDET I KAUTOKEINO HAR MOTTATT SITT FØRSTE BREV FRA BISKOPEN I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME. I SITT FØRSTE BREV TIL DET NYVALGTE MENIGHETSRÅDET I KAUTOKEINO KALLER OLA STEINHOLT OSS FOR EN GJENG MED ”FORVIRREDE” PERSONER, MED BAKGRUNN I ET BREV VI SENDTE DET KONGELIGE KIRKEDEPARTEMENT OG STEINHOLT DEN 3. NOVEMBER I ÅR (altså i 1997, før rådet trådte i virksomhet).

Steinholt skrev brev til Deptet og spurte om det fantes lovhjemmel som kunne fjerne menighetsrådet, men det fantes det ikke. (Les for øvrig Steinholts brev til KUF, om ”tiltak”, av 26.03.1998). Derimot måtte det vedtak til i statsråd for å avskjedige embetsmenn. Og spr. i Gamvik gikk med i dragsuget.
På det første offisielle møtet menighetsrådet hadde i januar 1998, der KIRKETJENEREN ikke møtte, brøt rådet enstemmig med Steinholt.
Den nyvalgte nestleder, Ellen Marie Vars, ble omsider å flytte til Tromsø, og KIRKETJENEREN skrev til meg og ba om hjelp til å bli valgt som ny nestleder. Men det var helt utenkelig for meg og m – rådet!
Menighetsrådet gikk deretter inn for at soknepresten skulle ha egen gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell under visitasen i mars 1998, samtidig med Steinholts visitasgudstjeneste i Kautokeino kirke. Den søndagen var det masse pressefolk begge steder.
KIRKETOLK BERIT TURI MORTENSEN hadde også egenhendig per brev brutt med Steinholt. Hun tolket derfor under gudstjenesten i Láhpoluoppal. Dessuten tolket hun i flere begravelser og sørgehus i visitasuka. Da hun fikk lønnsutbetaling hadde Steinholt sørget for at hun ble trukket i lønn fordi hun ikke hadde gjort tjeneste for ham. Hennes organisasjon som den gang het Etatansattes Landsforbund, tok saken. I kirketolkens instruks var nemlig ikke biskopen nevnt med ett ord, men derimot soknepresten. Dette resulterte i at bispedømmekontoret måtte etterbetale kirketolken det skammelige lønnstrekket som Steinholt hadde sørget for! Raskt etterpå ble tjenesteinstruksen for kirketolken endret, slik at ikke biskopens makt skulle bli svekket i en eventuelt senere hendelse.
UT FRA VISITASREGLEMENTET skulle Steinholt ha samtale med undertegnede. Men jeg ville ikke snakke med ham alene. Han hadde jo allerede kommet med falske beskyldninger mot meg! Hvem skulle jeg få som vitne? – Da jeg kom hjem satt menighetsrådsmedlem Aslak Persen Bals der. Steinholt fikk ingen større samtale med meg, men kom i store klammerier med Bals. Steinholt forlot møtet i nært samarbeid med gamle Adam.

Før påske i 1999 påsto Steinholt, i følge Nordlys og Finnmark Dagblad, at det fantes "BRUNE KREFTER" i Kautokeino, - med andre ord ”fascister”. – Denne uttalelsen kom fordi menighetsrådet nektet å ta imot en homofil prest.


FALSKE BREV I EGET MØTE HOS KIRKESTATSRÅDEN?

Kautokeino menighetsråd ba om møte i Oslo med KrFs kirkestatsråd i april 1998, - før avgjørelse skulle fattes i avskjedssaken. Slik ble det.
Men den omtalte KIRKETJENER ønsket eget - separat møte SAMME DAG hos kirkestatsråden, SAMMEN MED KIRKEVERGEN i Kautokeino, ANDERS A. GAUP. De fikk eget møte.
Det hører med til historien at kirkestatsråden aldri møtte oss prester han avsatte, selv om han lenge fortalte at han hadde gått ”fleire mil saman med prestane”!
Kirkevergen og kirketjeneren står som kjent på biskopens side i åndskampen, de fikk derimot møte kirkestatsråden. De hadde mest sannsynlig med seg DE FALSKE, ANONYME BREV SOM MEDIA HADDE BENYTTET SOM ”BEVIS” FOR EN AVSKJEDSSAK. Brevene var beregnet på å kriminalisere oss.
Den 8. januar 1998 uttalte kirkevergen til Finnmark Dagblad at det var ”Lyngmos støttespillere” som sto bak de forferdelige brev! Jeg anmeldte brevsaken til politiet 20. januar samme år.
Etter at Thorsen og jeg ble suspendert i juli 98, kunne politiet orientere i brev av 21. des. samme år, at brevsaken var oppklart. Det var kommet tilståelse!
BREVENE VAR SKREVET AV KIRKETJENEREN SELV! Han hadde skrevet brev til seg selv og la skylda på andre! – DET VAR ALTSÅ HAN SOM hadde påstått forhold om valgfusk, - han som ville lede et midlertidig m – råd, - HAN SOM ville overta som nestleder etter Vars, - HAN SOM hadde bedt om separat møte hos kirkestatsråden sammen med kirkevergen. – I SIN TILSTÅELSE SIER KIRKETJENEREN BL.a.: ”Men som dere sikkert har oppdaget, så har jeg vært så presset fra alle sider, og ikke aller minst fra (ja dere aner nok, hva jeg mener) slik at …”.
HVEM VAR DET SOM PRESSET HAM? – DET KAN SIKKERT STEINHOLT GI OPPLYSNINGER OM! – NOEN BEKLAGELSER FRA STEINHOLTS SIDE OM DE KRIMINELLE TILTAK SOM KIRKETJENEREN UTFØRTE, FORELIGGER SELVSAGT IKKE!

Kirketjeneren fikk en stund etterpå en forfremmet stilling som fungerende kirkeverge, og per august 2006 var han fortsatt kirketjener i Kautokeino. Dette fordi han står på den ”rette” side i åndskampen.

Et slikt muldvarparbeid som kirketjeneren klarte å utføre under ”press”, ville ikke bli akseptert andre steder enn i Dnk. – KrF har stått i spissen for å anlegge en skitten rettssak mot to prester i Finnmark, med falskhet som grunnlag. Hvor ble det forresten av de ca. 6000 protest - underskrifter KrFs statsråd mottok, for å få fjernet Siri Sunde og Rosemarie Köhn? – Var det noen som sa at KrF var bedre enn Ap? – Ap har jo ikke noe ”kristelig” i sitt partinavn!

KrF – statsråden hadde mulighet i følge Grunnloven, til å henlegge saken etter at vi to prester vant i Alta herredsrett, men det hadde han ikke ”hjerte” til. Saken ble overlatt Aps Trond Giske for videre effektuering i rettsvesenet!

KrF har medvirket til at flere prester er blitt ”livstidsfanger”, utestengt dem (uten presterettigheter) fra Dnk.

UNDER RETTSSAKEN I ALTA MOT THORSEN OG UNDERTEGNEDE, ble biskop Bondevik spurt om forholdet mellom presteordinasjon og bispevigsling. Bondevik kalte bispevigslingen en forbønnshandling av pompøs karakter. Den var ikke en ordinasjon, men en gjentakelse av ordinasjonsløftet i forbindelse med at man mottar et tilsynsembete.
Ordinasjonsløftet, sa han, er et rettslig forpliktende løfte om troskap mot Skriften og bekjennelsen. En prest kan bli avskjediget ved manglende troskap mot Skriften. Og til spørsmål om læretukt sa biskop Bondevik: ”Det er helt sentralt i den kristne lære, at det må tas et oppgjør med vranglæren”..
MEN HVILKE OPPGJØR OG MARKERINGER HAR BISKOP BONDEVIK GJORT MOT SINE KOLLEGER, MOT BISKOPER, FOR AT VI KONSERVATIVE SKAL FÅ HA PRESTERETTIGHETER I DNK?
Ingen statskirkebiskop har tatt åpent oppgjør med vranglæren,
oppgjør og brudd mot homofil vederstyggelighet i norske prestegårder. Biskopene er lojale mot hverandre. Liberale prester og bisper har fritt spillerom.
Den som er preses vigsler de nye biskoper. Ingen homofili – liberal bispekandidat blir nektet bispevigsling. Legg merke til det!

AARFLOT HUSKET IKKE EGEN HOMODEBATT
Under rettssaken i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø, husket ikke Aarflot at det i hans tid som biskop ble gitt kirkelig velsignelse av homofile par i Den norske kirke. I sakspapirene var det nemlig et avisoppslag fra Dagbladet for 2. august 1992 med følgende tekst:
"KIRKEBØNN FOR HOMOFILT PAR!
For første gang i norsk historie har et homofilt par fått velsignelse for sitt samliv i Den norske kirke. En tydelig beveget prest, LIV ROSMER FISKNES, holdt en svært følelsesladet preken og bønn for Erik Aasheims og Svein E. Fuglestads kjærlighet og samliv.
Begivenheten fant sted i Paulus kirke i Oslo i går klokka 15.00. Biskopen i Oslo, Andreas Aarflot, hadde på forhånd skriftlig advart de to kvinnelige prestene mot å holde en egen gudstjeneste for homofilt samliv.
Etter forbønnen reiste det homofile paret seg fra første benkerad, og knelte sammen ved alteret. Familie og venner fulgte. FISKNES OG GRETE TOBIASSEN, sokneprest i Paulus menighet, delte så ut nattverd”. – En av dem uttalte: ” - Hele min begrunnelse for å være lojal mot de to homofile mennene, og ikke kirken, bygger på fellesskapstanken. Jeg synes det er viktig å vise respekt for deres valg, selv om jeg går imot det flertallet i Den norske kirke gir råd om”. .... ....
Biskop Andreas Aarflot frarådet både FISKNES OG TOBIASSEN mot gudstjenesten. Han kunne ikke stanse den ettersom både sognepresten og menighetsrådet ga sin velsignelse til den. – ”Gudstjenesten er et signal på godkjenning av homofilt samliv, noe Bispemøtet i 1977 klart avviser”, sier Aarflot. Han vil ikke spekulere i eventuelle konsekvenser for de to kvinnelige prestene". – Senere ble LIV ROSMER FISKNES PROST I BÆRUM!
På spørsmål i Hålogaland Lagmannsrett kunne altså ikke Aarflot huske at det har funnet sted velsignelse av homofile samboende, selv om han i nevnte sak var koblet inn som biskop! - I 1992 ville han "ikke spekulere i eventuelle konsekvenser for de to kvinnelige prestene". Men i 1997 ba Aarflot om at sokneprestene Lyngmo og Thorsen måtte fjernes fra sine sokneprestembeter. Denne saken ligger på nettsiden til Norge IDAG. http://www.idag.no/debatt-oppslag.php3?ID=573 (Dato: 4. des. 2001.)
Det var ekspedisjonssjef OLE HERMANN FISKNES som førte saken mot oss prester, sammen med regjeringsadvokaten. FISKNES SIES Å VÆRE SVOGER TIL OVENNEVNTE LIV ROSMER FISKNES.

De liberale prester har fritt spillerom! Markeringer og protester fra konservativt hold, medfører straks en trussel om at man kan miste sine presterettigheter på livstid! Det finnes ingen biskop blant de 11 som er bedre enn den andre. Samtlige aksepterer stilltiende at flere og flere homofile praktiserende prester tilføres Dnk.
Mange brev er sendt fra Kautokeino bedehusmenighet til sentrale råd og utvalg i Dnk. Et par ”svar” er kommet. ”Svar” som ikke er noe svar. Den 22. mars 2001 sendte Kautokeino Bedehusmenighet, EN SAMISK MENIGHET, likelydende brev til KUF, Kirkerådet og preses Odd Bondevik. Tror dere det kom noe ærlig svar? - Samefolket er tidligere også blitt tråkket på av storsamfunnet, og av presteskapet.
Etter at KrF gikk til kongen i statsråd i juli 1998 og fikk oss to finnmarksprester suspendert og effektuert for norske domstoler, fikk undertegnede kall samme år til å begynne med gudstjenester i et restaurert Kautokeino bedehus. Senere fikk jeg kallsbrev. Der i bedehuset har vi fortsatt gudstjenester – samlinger om Guds Ord!
Hovedspråket er samisk, etter 1920 liturgi med de 10 bud før syndsbekjennelsen. Og nå er grunnarbeidet for ny kirkesal utført.
Forhåpentligvis vil arbeidet med utbyggingen ta til utpå våren til neste år! La meg avslutte med:
”En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves”. Sal 127, 1.


Biskop Ola Markus Steinholt i sitt lune positur: [Bildet er ikke med her. Red. anm.]