INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Oktober 2005

Fredag, Oktober 21, 2005

Svein Volden taler på Kolbotn førstkommende søndag
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI v/ kapellan Einar Stjernholm Bryn arrangerer gudstjeneste med nattverd på Menighetshuset i Kolbotn førstkommende søndag. Svein Volden forretter og preker. Det blir kirkekaffe. Alle er hjertelig velkommen!

Menighetshuset ligger sentralt i Kolbotn, like ved Kolbotn kirke.


Kristianslund taler i Skien søndag den 23. oktober kl. 11
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI v/ kapellan Einar Stjernholm Bryn arrangerer gudstjeneste med nattverd på DAG BONDEHEIM i Skien førstkommende søndag, 23. søndag etter pinse. Einar Bryn forretter. Ivar Kristianslund preker. Dag Bondeheim ligger sentralt i Skien med adresse: Prinsessegaten 7.
Det blir kirkekaffe etter gudstjenesten.
Alle er hjertelig velkommen i Jesu navn!
LESETEKST, 1 Mos 50, 15-21:
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!
16 Så sendte de bud til Josef og sa: Før han døde gav din far oss dette pålegg:
17 Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. 18 Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
19 Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?
20 Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.
[45: 5, 7. Sal 105: 17. Apg 7: 9. Rom 8: 28.]
21 Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

LESETEKST, Fil 1, 6-11:
6 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
[2: 13. 1Kor 1: 8. 1Tess 5: 23, 24. Heb 13: 21. 1Pet 5: 10.]
7 Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg bærer dere i mitt hjerte; for dere står sammen med meg i nåden, både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet.
[v. 13. 2Kor 7: 3. Ef 3: 1. Kol 4: 3. 2Tim 1: 8.]
8 For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
[Rom 1: 9. 2Kor 1: 23. Gal 1: 2 ff. 2: 20. 1Tess 2: 5.]
9 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt,
[2Kor 8: 7. Kol 1: 9. 1Tess 3: 12.]
10 slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag,
[1: 6. 2: 16. Rom 2: 18. 1Kor 1: 8.]
11 fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.
[Joh 15: 8. Ef 5: 9. Heb 12: 11.]

PREKENTEKST, Matt 18, 21-35:
21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger?
[Luk 17: 4.]
22 Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!
23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
[Ef 4: 32. Kol 3: 13.]
24 Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter.
25 Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans hustru og barn og alt han eide, og gjelden betales.
26 Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!
27 Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og ettergav ham gjelden.
[Luk 7: 42.]
28 Men da tjeneren kom ut, møtte han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29 Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!
30 Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte.
31 Men da hans medtjenere så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd.
32 Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg, fordi du bad meg.
33 Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34 Og hans herre ble vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
[5: 25, 26.]
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror.
[6: 14, 15. Mark 11: 26.]


Jesus kommer i sitt ord - Av Per Haakonsen
I dag stiller kristne mennesker seg meget forskjellig til Bibelen. Vi merker det ved alle anledninger - du og jeg og naboen leser Bibelen meget forskjellig. Spørsmålet presser seg på: Hvorledes er egentlig Bibelen å forstå? Hvilken betydning skal vi tillegge det som står der?

Jeg tror at alle som bekjenner seg som kristne kan si at Bibelen inneholder Guds ord. Men bare de færreste vil si at Bibelen er Guds ord. De fleste ser på Bibelen som en god og verdifull bok, et sentrum for vårt religiøse liv, en livskilde vel verd å ta vare på. Men ikke alt som står i Bibelen er Guds ord og ikke alt vi leser skal forståes bokstavelig. Det er nok den gjengse oppfatning.

For oss som er bibeltroende blir dette en håpløs tanke. Vi har søkt til Bibelen i tro og tillit til at alt som står der er sant. Vi har ingen forutsetninger for å skille mellom det som skulle være Guds ord og det som ikke skulle være det. Og hvis ikke Bibelen kan forståes etter sin ordlyd, hvordan skal den da forståes? Og hvem skal bestemme det?

Kampen står om Bibelens autoritet, om sannhetsverdien i hele Guds åpenbaring.

For å illustrere hvor vi står i dag, skal jeg kort trekke frem noen av de vanligste innsigelsene mot Bibelen som møter oss.

GTs autoritet
Tre fjerdeparter av Bibelen består av Det gamle testamentet. Det har aldri hatt noen høy stjerne i kristen-Norge. Det er blitt forstått som et bakgrunnsdokument til NT, men det har aldri blitt satt på lik linje med NT. Det er en pussighet ettersom GT er like mye Guds ord som NT. GT var Jesu Bibel, apostlenes Bibel og de første kristnes Bibel. Den gjengse oppfatning blant fagteologer er at bare de deler av GT som eksplisitt bekreftes av Jesus, er å forstå som autoritativ, dvs. som gyldig i vår tid. Dette er jo en av grunnene til at landløftet til Israel, ikke taes alvorlig av teologene – for Jesus har jo ikke sagt noe om dette i NT.

Paulus skriver i sitt 2. brev til Timoteus at Den hele Skrift er innblest av Gud. Med Skrift menes her Det gamle testamentet, men vi kan godt bruke det om hele Bibelen. Det betyr at Skriften er gitt oss av Gud eller inspirert av Gud som det står i nyere oversettelser. Og det gjelder hele Skriften – ikke bare deler av den. Det er blitt sagt så treffende at Gud selv «ånder» Skriften, og når vi leser den, blåser Guds ånd ut av Skriften og inn i oss. Ikke bare Den hellige Ånd men Gud selv kommer på denne måten inn i våre hjerter gjennom sitt ord.

Dessverre må gjøre en parentes her som er illustrerende for situasjonen. For i Bibelselskapets oversettelse heter det ikke at Den hele Skrift er innblest av Gud, men Alle skrifter som er inngitt av Gud. Med en slik oversettelse åpner man nettopp for den ødeleggende forståelse at noen skrifter i Bibelen ikke er inngitt av Gud. Dette undergraver Skriftens autoritet.

Både det gamle og nye testamentet forutsetter hverandre. Samlet bærer de frem hele Guds åpenbaringen til menneskets frelse. Det går ikke an å nedprioritere det ene til fordel for det andre. Hugo Odeberg har sagt dette så treffende: «Om Det gamle testamente tas bort, blir, ifølge Det nye testamente, ikke Det nye testamente igjen, men ingenting blir igjen.» Likefullt er det dette som skjer i dag.

NT og Paulus
Men også Det nye testamentet er under angrep. For vi kan jo ikke tro på Paulus, sies det. Han taler jo om underordning, der vår tid taler om likestilling. Mannen er kvinnens hode, sier Paulus, likesom også Kristus er menighetens hode. Hustruene skal underordne seg sine menn i alle ting, står det. Videre forbyr han kvinnen å være leder for menigheten, å ha hyrdeansvar eller som vi vil si i dag, å være prest. Paulus betegner homofilt samliv som skammelig utukt og forvillelse. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Dette er ukjærlig og diskriminerende sier vår tid, og i Sverige er det også lovforbud mot slike karakteristika.

Nei, Paulus må forståes ut fra sin samtid. Vi kan ikke legge den moraloppfatning som rådde i hans tid til grunn for vårt eget samfunn 2000 år senere, sies det. Og med den begrunnelse setter man en tykk strek over Paulus sine brever, eller man stryker i det minste det man ikke liker.

Men hvem er da Paulus og for den saks skyld: hvem er de andre forfatterne i Bibelen? Er de bare mennesker fulle av feil og mangler? Som vi ut fra vår tids forståelse har full rett til å korrigere?
Forfatterne av Det nye testamentet har det til felles at de alle er øyevitner til det som er skjedd. De kan vitne om Jesus død, oppstandelse og himmelfart, i kraft av de selv har sett, hørt og opplevd. De har sett Guds sønn åpenbare seg i historien og de har trodd at han er den han har utgitt seg for å være. Derfor kalles de apostler og til denne apostelgruppen hører også Paulus. Derfor er det ingen forskjell mellom Paulus sine brever og evangeliene. De er begge like mye Guds ord.

Vår tids store trauma er at det er blitt en avgrunn mellom de verdier som Bibelen fremholder og de holdninger som rår grunnen i det norske samfunn. Det norske samfunn har gjennom flere ti-år utviklet kjerneverdier som står i det skarpeste motsetningsforhold til Bibelen. Det er en situasjon som setter oss alle på prøve. Vi må vite hvor vi hører hjemme når verdiene kolliderer.

Evangeliene og Paulus
De som nå tror at vi står igjen med evangeliene som Guds sanne ord, tar feil. For å illustrere dette vil jeg hente frem en episode som ligger langt tilbake i tid. Etter en forelesning på Menighetsfakultetet kom jeg i samtale med foreleseren. I min argumentasjon brukte jeg Jesu egne ord og jeg siterte fra Bergprekenen. Det skulle jeg aldri ha gjort, for han så med ett meget skuffet på meg og sa: «Men Haakonsen, jeg som trodde at du visste at det ikke var et ekte Jesu ord.»

Hvordan kunne han si det?
Jo, det er nemlig slik at fagteologene deler Jesu ord opp i ekte og uekte ord. Man regner med at en god del av det som vi leser som Jesu ord i NT, er tillagt ham av urmenighetene. Det er de såkalte menighetstillegg, ord som ikke skal ha vært uttalt av Jesus. Derav betegnelsen uekte ord.
Det gamle testamentet er altså passé, Paulus sine brever passer ikke inn i vår tid og hvem vet hva Jesus egentlig sa. Da blir det ikke mye igjen av Bibelen som Guds ord, og det blir også forståelig at mange kristne heller ikke åpner sin Bibel. Ja, hvorfor skulle de det, når de ikke lenger vet hvordan den skal forståes?

I Johannesprologen står det et ord vel verd å ta vare på: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.
Johannes setter likhetstegn mellom Ordet og Jesu person. Ordet er Jesus og Jesus er Ordet. I dette Ordet finner vi det evige liv og livet var menneskenes lys.

Hvor finner vi dette Ordet?
I Bibelen! For Bibelen er ikke bare Guds ord, men Ordet er Gud selv. Gud har lagt sin skikkelse inn i ordet, og når vi leser i Bibelen kommer denne skikkelsen til oss. Derfor er Ordet – Bibelens ord – like hellig og ukrenkelig som Gud selv.

Ordet var Gud
David Hedegård sier at dersom vi ikke makter å fastholde at Ordet er Gud, er kristendommens tid forbi. At Ordet er Gud er kristenlivets Alfa og Omega. Dersom vi reduserer Guds ord, reduserer vi Gud selv. Dersom vi ikke tar imot Guds ord, tar vi heller ikke imot Jesus. Avviser vi Bibelens Ord – med den ene eller andre begrunnelse – avviser vi Jesus selv.

For oss som er kristne er Ordet en uvurderlig skatt. Det er ingenting vi er mer glad i enn Guds ord. Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden, sier Salmisten. Derfor blir det veldig anstøtelig når mennesker som bærer kristennavnet, mener at de kan hoppe bukk over dette og hint i Bibelen. Ja, at de kan sette seg til doms over Guds ord.

Jesus er vår skatt og vår perle. Hvor fant vi denne perlen? Jo, i Ordet! Bibelens ord.
Ved Ordet kalte Jesus oss.
Ved Ordet ble vi alle en ny skapning i Ham. Det gamle var forbi, se, alt var blitt nytt.
Ved Ordet ble vårt gamle menneske korsfestet med ham.
Ved Ordet kan vi regne oss som døde for synden, men levende for Gud.
Ved Ordet skal vi en dag dø salig bort fra denne verden.
Ved Ordet skal vi gjenoppstå.
Og ved Ordet skal vi se den nye himmel og den nye jord.

Ved Ordet har vi seiret over denne verden, og nåde den som tar Ordet bort fra oss. For Ordet var Gud.

Per Haakonsen
Ås


Dagens bibelord
Ef 4, 29-32:
29 La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på.
[5: 4, 6. Matt 12: 36. 15: 11. Kol 3: 8, 16. 4: 6.]
30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.
[1: 14. Jes 63: 10. 2Kor 1: 22. 5: 5.]
31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap.
[Kol 3: 8, 9.]
32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
[Matt 6: 14. Fil 2: 1. Kol 3: 13. 1Pet 3: 8.]


Torsdag, Oktober 20, 2005

Tvilsom TV-aksjon? - Av Per Ola Hovd
Kvinneorganisasjonen FOKUS er tildelt årets TV-aksjon. Etter å ha orientert meg om hva FOKUS står for, er jeg kommet fram til at jeg ikke vil støtte TV-aksjonen 2005.

Organisasjonen FOKUS har i følge egne nettsider som målsetting; fri tilgang på seksuelle og reproduktive helsetjenester. Dette er etter min mening en klar støtte til fri abort, som på godt norsk betyr fosterdrap.
De tidligere KrF-statsrådene Frafjord Johnsen og Dåvøy har også av FOKUS fått honnør for å støtte Norges forslag til nytt delmål i FN om ”universell tilgang til reproduktive helsetjenester innen 2015.”

Organisasjoner og personer som etter min mening så klart støtter fosterdrap, fortjener ikke noen form for støtte fra det norske folk. Hvert individ er enestående, helt fra befruktningen og fram til en naturlig død, jfr Salme 139 av David, vers 15-17: ”Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!”

Per Ola Hovd, Mosvik
nestformann i Kristen Framtid


Dagens bibelord
1 Mos 16, 7-14:
7 Men Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
[22: 11, 15. 31: 11.]
8 Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne! Hvor kommer du fra, og hvor akter du deg hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai.
9 Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøy deg under hennes hånd.
10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.
[17: 20. 21: 13, 18. 25: 12 ff.]
11 Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael*, for Herren har hørt din nød.
[* Gud hører.]
12 Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett for øynene på alle sine brødre.
13 Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: "Du er Gud, den som ser." For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg?
14 Derfor kaller en kilden Lakai Ro'is brønn*. Den ligger mellom Kades og Bered.
[24: 62. 25: 11.] [* brønnen til den levende som ser meg.]


Torsdag, Oktober 13, 2005

Kongen er ”hellig” og ansvaret påligger hans statsråder - Av Jørgen Høgetveit
I flg. Norge i Dage-nett uttalte Kongen seg slik:

”Kong Harald la ikke noe imellom da han hyllet USA som Norges nærmeste allierte og hevdet at Norge og USA har de samme målene i sin utenrikspolitikk.

Det var under en tale på den norske marinebasen i Washington DC at Kong Harald mandag frimodig proklamerte at: - USA er vår viktigste allierte, en nær politisk partner i mange internasjonale organisasjoner.

Videre fremhevet Kongen også at USA og Norge med felles militære styrker kjemper for det samme målet. - Vi ønsker å hjelpe andre nasjoner til den friheten og demokratiet som vi har, poengterte Hans Majestet.

Dette passer dårlig med det nye regjeringspartiet SVs holdninger. Der i gården går nemlig USA for å være ”den største faren for verdensfreden”.

PÅ spørsmål fra TV2 ønsket ikke Kongen å kommentere SV og den kommende regjeringens utenrikspolitikk. - Vi får se hva som skjer, var alt kongen tillot seg og si.

Slakter Kongen
Mens SVs nestleder, Øystein Djupedal, erklærer seg uenig i Kongens synspunkter, men ellers ikke lar seg affisere av talen, reagerer professor Trond Nordby skarpt på utspillet fra Kongen.

- Det er håpløst med en konge som går rundt uten så mye politisk gangsyn at han ikke vet å styre unna selv de mest åpenbare politiske kontroversene i norsk politikk. Kongen gjør best i å ikke si så mye, siden alle vet at dette er et kontroversielt tema, sier professor i statsvitenskap, Trond Nordby, ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

At Nordby reagerer på Kongens USA-vennlige tale, er ingen bombe ettersom Nordby både er innbitt sosialist og republikaner. Under et foredrag han holdt på NTNU i fjor fleipet han med kongehuset i følgende ordelag:

Først og fremst minner det rojalistiske staset mest om et juletre som vi pynter med glitter og glasskuler. For det andre, synes jeg det er latterlig at de kongelige går med ”gjeddesluker” de kaller for ordener.”

NKA-kommentar:

Det er mange i Norge som er dypt urolig over den utenrikspolitikk som den ”rød-grønne” nå vil legge seg på. Og mange er også tilsvarende glad for at vi har en konge som bruker sin posisjon til å ta vare på folkets interesser – når et mindretall av våre folkevalgte ikke er i stand til det. Å angripe kongen og direkte gjøre narr av han – og omtale deres ordener som ”gjeddesluker” – affiserer sikkert ikke kongen. Han har i de siste årene blitt utsatt for en rekke ”kongebjørkhuggere” både fra politikere og akademiske kretser, men folket bør ikke finne seg i slike majestetsfornærmelser – som dessuten er Grunnlovsstridige. Den sier: ”§ 4. Kongens Person er hellig: han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.” At høyt politiske styrende og akademiske folk ikke kan det meste elementære av grunnleggende norsk rett – burde ytterligere få det norske folk til å reagere.

Avslutningsvis kan en i denne anledning heller ikke la være å referere det jeg for noen år siden noterte av uttale til Vårt Land av tidligere statsråd Kåre Kristiansen: ”at de som tidligere ble ansett å være en sikkerhetsrisiko, nå er blitt garantister for vår sikkerhet!” Er det dette som nå utvikler seg for våre øyne? Mange frykter for vårt lands fremtidige sikkerhet, med et nedbygd forsvar, økt spenning i Nord-områdene og en meget betent utenrikssituasjon mange steder i verden – som kanskje vil avstedkomme at USA får andre å hjelpe enn oppkjeftige nordmenn. Takk til kong Harald som tenker videre og lengre og for folkets sikkerhet og fremtid!


SYMBOLSPRÅKET ER VIKTIG - Av Oddvar Berge
Symbolspråket er viktig. Like viktig som det reelle språket.
Prest Terje Tønnesen tar opp dette anliggende i forhold til innføringen av ordningen med kvinnelige prester.
En prest sier han symboliserer Kristus som brudgom. Brudgommen taler til bruden. Også derfor er presten en mann.
Terje Tønnesen har helt rett og berører et viktig poeng. En kvinnelig prest kan i denne sammenheng bare bidra til å gi aksept for lesbiske og homofile i prestedrakt. En brud taler ikke til en brud. Heller ikke taler en brudgom til en brudgom. Kristus er brudgommen. Han taler til en brud. Presten/pastoren taler på vegne av Kristus som er brudgommen til menigheten som er bruden. Bruden er ikke Kristus. Bruden er menigheten som består av mennesker som Gud vil frelse, menn, kvinner og barn i alle aldre.
Vi skal vokte oss vel for slangens list som vil innføre det naturstridige og gjøre det til noe naturlig, det som Bibelen beskriver som den største vederstyggelighet.
Kvinnelige prester, pastorer og eldsteråd kan aldri bli naturlig og fremmer ikke sunne menigheter.

Oddvar Berge
KF AA
NORIEL Vardevakt


Klipp fra www.answersingenesis.org: Loving the Bible to death
Creation Archive > Volume 27 Issue 4 > Loving the Bible to death


First published:
Creation 27(4):6
September 2005
Browse this issue
Subscribe to Creation Magazine

Loving the Bible to death
by Jonathan Sarfati

That atheists loathe creation ministries should surprise no-one. As Oxford evolutionist and antitheist Richard Dawkins claimed, it was impossible to be an intellectually fulfilled atheist before Darwin. And since Darwin’s theory was proposed to allegedly explain life without God, undermining Darwin would undermine the atheist’s faith.

So it is mystifying that many conservative Christian Bible colleges and seminaries also seem to loathe creationists. But for those among them which are genuinely conservative, rather than liberals in conservative clothing, the answer may come from a well-meaning love for the Bible (trying to protect it from being ‘falsified by science’) that ends up undermining it.

Understanding Genesis
As our interview with Hebrew scholar Dr Ting Wang (pp. 48–51 [of this issue]) shows, the Hebrew of Genesis is clear about creation in six consecutive normal-length days, a global Flood, and that death and suffering came in with Adam’s sin. This was also the overwhelming view of the Church Fathers and Reformers.1

But around 1800, anti-Christians began teaching that the world was much older than the Bible taught. The Church responded in various ways.

A number of theological liberals (‘wolves in sheep’s clothing’) were only too happy to accept this fledgling new ‘science’.

But they fully agreed with their forebears (and today’s liberals) about what the Bible intended to say; they merely regarded the Bible’s clear statements as being disproven by science.

But the conservatives loved the Bible, and (rightly) believed that it was completely accurate. However, many were intimidated by the new long-age ‘science’, and invented ways of ‘reinterpreting’ what the Bible said, to allegedly harmonize with ‘science’. This was the origin of such ideas as the day-age notion, the gap theory, the framework hypothesis and ‘theistic evolution’.

Others, called the Scriptural Geologists, refused to ‘pretzelize’ the Bible, and challenged the assumptions of long-age geology. But most in the church found it easier to appease the long-age anti-Christians, so the Scriptural Geologists were largely ignored2 (although not refuted).

Consequence of appeasement
Far from such appeasement on Genesis history protecting the credibility of the Bible, the reverse happened. The whole Bible, with its faith and morality, came under attack. And these critics are being consistent—if the first book of the Bible needs to be twisted to fit ‘science’, why not everything else? As Jesus told Nicodemus (John 3:12): ‘I have spoken to you of earthly things and you do not believe; how then will you believe if I speak of heavenly things?’ If Jesus was wrong about earthly things (such as a recent creation (Mark 10:6–9) and a global flood (Luke 17:26–27)), was He also wrong about a heavenly thing like John 3:16, only four verses later? If not, why not?

It is no accident that churches and institutions which start rejecting Genesis history generally move on to rejecting other vital doctrines. Many churches that started by rejecting biblical authority in ‘science’ areas now have ministers who actually reject the Resurrection and Virginal Conception of Christ. After all, ‘science’ says that dead men don’t rise and virgins don’t conceive.

Reclaiming the ground
Creation magazine seeks to recover biblical authority in a number of ways. The first is to show the importance of Genesis creation. As shown on p. 43, creation is not in the same category as end-times debates and other disputes such as baptism, the Sabbath, or church governance. While important, these debates presuppose biblical authority and disagree only about its meaning. But the creation issue is about whether the Bible or ‘science’ is the authority.

True science backs the Bible, as well-qualified scientists, such as bird expert Dr Mike Tarburton (pp. 14–17), attest. The amazing design in creation defies evolutionary explanations, such as the spider’s spectacular sticky feet (pp. 54–55). And observational evidence of catastrophic burial (pp. 10–12) is consistent with the biblical Flood and an enigma for slow-and-gradual theories.

It’s no accident that God has used Creation magazine to bring many people to salvation. Why not make a subscription a Christmas gift to your friends and family?

Recommended Resources
References
Sarfati, J., Refuting Compromise, Master Books, Arkansas, USA, ch. 3, 2004.
Until recently—see Mortenson, T., The Great Turning Point, Master Books, Arkansas, USA, 2004.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/creation/v27/i4/editorial.asp
COPYRIGHT © 2005 Answers in Genesis


Dagens bibelord
Høgs 8, 5-7:
5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, og støtter seg på sin elskede? - Under epletreet vekket jeg deg. Der ble din mor forløst med deg, der ble hun forløst, hun som fødte deg.
[3: 6. 6: 10.]
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme.
[Jes 49: 16. Rom 8: 35.]
7 Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.


Onsdag, Oktober 12, 2005

Mange rike erfaringer - Av Kristi Rognerud
Som brosjyreutdeler for Abort-motstanderne i Oslo og Akershus, fikk jeg mange fine samtaler og opplevelser. Alle er ikke like negative og uinteresserte. Aldeles ikke. Tror faktisk de fleste er veldig ivrige etter å snakke med oss. På stand og ellers. Men de tør liksom ikke? Det er jo litt skummelt. Andre kan se dem. Uff nei, tenker de. Og går forbi. Den første jeg snakket (nokså lenge) med på stand-en var vel hva man kan kalle en særdeles dømmende mann. Vi kristne var både det ene og det andre. Det visste han jo så veldig godt. Følte han seg så suveren? Vi var ekstremister av verste slag osv. Ja, hva så? Kall oss gjerne det, hvis det letter trykket for deg. Tenkte jeg. Han måtte liksom få ut noe. Han var lærer på en høyere skole og mente bl.a. at Den Hellige Ånd er en fin oppfinnelse! Hvor sjokkerende lite du åpenbart vet! Tenkte jeg. Men: han kom også med flere oppmuntrende bemerkninger. Og så var han så blid, og ba virkelig om unnskyldning, i det han måtte gå. Den absolutt siste jeg snakket med var vel ved 13.30-tiden på Sjølyst selve valgdagen. La optimistisk de siste brosjyrene på bilene som sto parkert der. Så kom jeg til en bil hvor det satt en søt ung jente. Kan jeg få gi deg denne, spurte jeg. Hun så fort på den, og ga meg den raskt tilbake. Vil du ikke engang lese den? Hun sa: ”Jeg liker ikke det budskapet!” Så du liker å drepe barn, da? ”Jeg ser ikke sånn på det!” Men det er jo det du gjør! Hun sa ikke mer, og jeg gikk i min elektriske rullestol videre. Flott at folk tør prate med meg!

Kristi Rognerud


OM INNLEGG SOM LIGNER ANDAKT - Av Oddvar Berge
Jeg har tenkt gjennom dette og ser slik på det:
Jeg kan ikke bare sette frem påstander. Det kreves at jeg begrunner dem. Jeg kan bare begrunne dem i historie, erfaringer og Bibelens fremadskuende og samtidig tilbakeskuende perspektiv.
Våre medier er smekk fulle av kultur, religion, idrett, sport, næringsliv og underholdning. At Bibelens substans som hele vår sivilisasjon er utviklet og oppbygd på skal stenges ute fra arenaen er å nekte Gud ikke bare å forklare seg men også å forsvare seg. At Gud nektes sin del av ytringsfriheten anser jeg unfair, urettferdig og ubalansert. Mediene må tåle kristenmanns blod, enten man er i flertall eller i minoritet. Det er ikke forsvarlig at Guds Ord ikke skal fremmes og forklares på linje med enhver annen politisk argumentasjonsrekke. Han som har gitt oss ytringsfriheten må selv ha krav på sin del av medierommet. Han har selv sitt regjeringsforslag og sitt politiske program å fremme. Han kaller mennesker til å bære synspunktene frem

Oddvar Berge
KF AA
NORIEL Vardevakt


Misjonsbasen Norge går under – hva med u-landa? - Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no
Misjonsbasen Norge ble bygd opp i det nittende århundre fra 1842 - da Konventikkelplakaten falt og Guds Ord fikk fritt løp - gjennom mye kamp og offer. Landet fikk bærekraft og overskudd av frelst og frisk ungdom og materielt overskudd til å gå ut til hedningenes millioner med evangeliet og humanitær hjelp. Et fredsarbeid for tid og evighet av dimensjoner. Vi ga folkene det samme som vi hadde fått del i. En takk for Golgata og frigjøringsverket fra det!

Som på Jesu tid forstod man den humanitære innsatsen og lovpriste den. Når Jesus ga dem mat og helbredet syke – ville de gjøre Han til konge. Når har talte om synd og nåde og frelsens vei – ville de drive han utfor klipper eller stene han. Riktignok var nasjonens ledelse redde for folket så det tok tid før de fikk tak på han – og de fikk ikke makt over han før Han selv ga seg over i syndig kjøds hender. Men på korset og ved sin oppstandelse stilte Han makter og myndigheter åpenlyst til skamme. Nasareeren seiret og skapte seg menigheter ikke bare i Jerusalem – men etter hvert over hele jorden – åndens menigheter som gjorde som Jesus: gikk omkring og gjorde vel og var sannhetens støtte og grunnvoll. Jordisk hjelp forstod man og ville gjerne ha og være med på å gi ute i u-landene også, men man gjorde igjen den fatale kortslutning at man trodde at man kunne beholde fruktene selv om man skar av røttene som skapte de protestantiske velstands-kulturer som hele vår historie vitner om.

Det ble grundig understreket bl.a. i de signalene man ga fra NORAD om at offentlige penger ikke måtte brukes til evangelisk arbeid, statsfinansierte misjonærer. Huff og huff!. En bulldoser finansiert av samme fikk beskjed med om at den heller ikke måtte brukes til evangelisk arbeid, osv. Latterlig om man ikke forstår alvoret bak. Man hverken ville eller maktet å se sammenhengene hverken teoretisk, historisk eller sosiologisk – og det kom av den enkle grunn at man ville innrette sitt liv som det passet en – etter det man hadde lyst til og anså som fornuftig, menneskelig og normalt, endog hinsides naturrettens ”frihet og orden”. Og etter noen titalls år bredte disse tankene seg – som stammet fra div. ideologier – utover i folket og oppover til maktens og lovgivernes og mediafolkenes områder. Den såkalte dannede elite. Hvor dannet de er kan man nok diskutere. De fikk stadig større tiltro til sine mange kunnskaper – og oppfattet det som en selvfølge at de som hadde skapt det verdensvide fredsarbeid i evangelisk og humanitær forstand – egentlig ikke hadde den helt store forståelsen for hvordan folkene ute og hjemme skulle frigjøres og løftes opp til en menneskeverdig tilværelse.

Man støttet deres humanitære arbeid til en viss grad, men med div. reservasjoner - man ville jo ikke være umenneskelig – men man hadde helst sett at man fikk slutt på denne plagsomme talen om ”lov og evangelium”, at man først skulle søke Guds rike – så skulle man få alt det andre i tilgift. Dette kunne man ordne selv – og dessuten var dette gamle budskapet lite liberalt, meget intolerant og lite fredsskapende i møte med andre religioner og kulturer. Så det var kanskje best å få det bort for godt – så slapp en samtidig plagen i eget hjerte av dette gnålet – selv om det etter hvert ble fremført aldri så forsiktig. Så økte man angrepene med krav om likestilling – et nytt kjønnsrollemønster (1978) som førte videre til fosterdrapet og homofili – holdninger som egentlig var meget inhumane når man begynte å se tingene i sammenheng og i forhold til fremtidig bærerkraft. Men det hverken ville man eller kunne man se. Så nå skulle kristendommen nedkjempes med endret lovgivning i nær sagt alle relasjoner, nytt kristendomsfag osv. osv.

Men foreløpig fikk kristendomfolket ha sine institusjoner i fred. Avkristningen syntes å gå greitt – inntil disse folkene begynte å danne egne radiostasjoner, friskoler for å ta vare på barna sine – de som man trengte til sine formål, og ille var det særlig når de laget en mediaskole som ville ta opp kampen med de 70-80% raddiser som styrte folkeopplysningen i mediene. Da smalt det høylytt med angrep som truer alle kristenfolkets institusjoner. Man skulle huske på at kristenfolkets skattepenger – egentlig ikke var deres, men hørte folket til og dem var det de som styrte! Statsmakten var deres og ikke hele folkets – må vite! Så nå fikk en bare bygge om alt slik at man fikk bort Herren og Hans vilje – så skulle alt bli så meget bedre – så kunne en få fortsette med å skape ”mat og helse” som avskårne blomster.

Men det man ikke ville – eller etter hvert kunne forstå - var at både drivkraften, den rette brennende ungdom og de materielle forutsetninger ganske enkelt ville tørke bort og millioner av mennesker i u-landene ville miste dette lille av håp og hjelp til en bedre fremtid både for tid og evighet. Ikke tror jeg at Norges verdslige ungdom tar over disse utsatte postene – langt ute og isolert i bushen uten den moderne verdens mange goder. Jeg har opplevd disse områdene selv. Jeg husker tilbake til min studietid på Norges Landbrukshøgskole på Ås – hvor det ble arrangert et u-hjelps seminar. Dir Andresen fra NORAD var der og ble høylydt kritisert for de høye lønningene norsk u-hjelp betalte sine tilsatte. Da klaget han sin nød over at norsk misjon stakk av med alle de godt utdannede som var villige til å reise ut for en liten misjonslønn. Nettopp. Man må bare ikke innbille seg at disse vil gå inn i de mange verdslige sammenhenger å gjøre en innstas de ingen tro har på. Så konklusjonen min blir da at om disse liberale og selvoppnevnte humane mennesker i medieverden og andre maktposisjoner får fullført sitt verk – så blir det like dødbring-ende for millionene ute i verden – som deres store kampsaker av fosterdrapslov og homoliberalisme etc. etc. er det i Norge. Det bør ikke aksepteres hverken i Norge eller for u-landenes del uten kamp. Misjonsbasen Norge bør ikke ødelegges hverken for vår egen del eller millionene ute!


Dagens bibelord
Høgs 7, 10-13:
10 Jeg hører min elskede til, og til meg står hans hu.
[2: 16. 6: 3. Sal 45: 12.]
11 Kom, min elskede! La oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
12 La oss gå tidlig til vingårdene. La oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags utsøkte frukter, både nye og gamle. Min elskede, jeg har gjemt dem til deg.
[2: 3, 13.]


Mandag, Oktober 10, 2005

BISKOP BONDEVIK, ABRAHAM OG ISAK - Av Oddvar Berge
Jeg har lest gjennom siste dagers avisbunke.
Til min forferdelse ser jeg at biskop Bondevik vil nekte å forholde seg til et sentralt avsnitt av det gamle testamente. Å isolere seg fra GT er som å hugge stammen ut av et tre. Hva sitter man da igjen med? En krone og en rot uten forbindelse seg imellom. Og en krone som straks visner og dør ut.

Avsnittet Bondevik konkret ikke vil forholde seg til er Abrahams store trosmessige styrkeprøve. Er han villig til å ofre sin enbårne ektefødte sønn? Løftessønnen Isak som han hadde fått på så mirakuløst vis. Ja, tenkte Abraham. Har Gud gitt meg Isak en gang, kan han også gi meg ham tilbake til livet enn en gang.

Hovedsaken i offerprøven er jo at ingen ofring av Isak fant sted. Gud ville gjøre det klart for alle til alle tider at noe vanlig menneskeoffer ville han ikke ha. Det kunne ikke tjene til noens frelse at Isak ble ofret. Derfor skulle ikke Isak dø. Men handlingen skulle peke frem mot Jesu offerhandling. Samtidig ser vi at uten at blod blir utgydt kan synd ikke tilgis. Gud velger derfor en stedfortreder, en bukk, som midlertidig soningsoffer og som anskuelsesundervisning. Bukkens blod kunne i seg selv ikke ta bort synd. Men som en midlertidig løsning peker den frem mot den endelige. I tillegg vil Gud med dette enda en gang markere forskjellen mellom mennesker som er skapt i Guds bilde og dyr som ikke er skapt i Guds bilde. Å drepe et dyr er altså ikke det samme som å drepe et menneske.

Offerprøven er den mest sentrale forhåndsomtale vi har av Jesu Kristi korsfestelse, død og oppstandelse i vårt sted. Guds gjennomførte ofring av sin enbårne sønn til vår frelse, forløsning og gjenfødelse. Det mest skremmende er at biskopen ikke synes å være i stand til å kunne formidle frelsens budskap i GTavsnittet. Derfor må han skjerme seg selv ved å isolere seg selv og menigheten/folket fra beretningen.

I min Bibel står det sterke ord om faren ved å legge noe til eller trekke noe fra i Guds Ord. Riktignok står dette i Åpenbaringen som heller ikke i alle kretser holdes helt åpen men snarere lukket for ikke å si helt tillukket og låst. Det som Gud som har gitt oss sitt Ord har latt oss få del i skal vi ikke tukle med. Vår oppgave er ikke å overprøve Guds ord men å forkynne Guds ord som Guds Ord.

Er biskopen ikke i stand til å forholde seg til disse tre mest sentrale avsnitt av Guds samlede ord til oss på et mer saklig grunnlag enn det vi har lest til nå, bør han i høyeste grad vurdere sin hyrdetjeneste.

Oddvar Berge
KF AA
NORIEL


Blodskyld på Norge? - Av Kristi Rognerud
Hviler det blodskyld på Norge? Etter mine begreper: Helt klart. Og jeg er overbevist om at ting kommer til å skje som Guds straffedom og reaksjon på at vi her lar grusomheter skje med de aller minste, svakeste og mest forsvarsløse av alle. Både som enkeltpersoner og som folk vil vi få dyre lærepenger. Fordi vi av egoistiske grunner dreper og ødelegger våre egne barn og medmennesker. Fordi vi forkynner det som er galt, og ikke rett - hva Gud sier i sitt ord. Fordi vi hever oss over Ham. Da Herren lever og ser/hører hva vi alle både tenker, gjør og sier, må Han reagere slik at vi skjønner. Med ulykke, nød og sykdom. Noe annet vil vi jo ikke forstå. Det kunne vært unngått. Men vi ville ikke. I går var jeg kommet til 2.Sam.21. I første verset står følgende å lese: ”I Davids tid var det en gang en hungersnød som varte i tre år etter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodsskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene.”

Kristi Rognerud


Friskolene og Ap-makt - Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no
I en rekke år nå har kristenfolket i Norge både på basis av gammel og ny Friksolelov reiste en rekke nye kristne friskoler – grunnskoler o.a.. Det skjøt ekstra fart etter at man innførte KRL-faget som ble noe bortimot et synkretistisk (religionsblanding) fag som foreldrene ikke ville finne seg i. Barnas utvikling både for tid og evighet – og deres eget dåpsløfte var viktigst for dem om det skulle koste en del ekstra.

Men dette bekom ikke de venstreorienterte særlig vel. Allerede i nitten tyveårene hadde sentrale Ap politikere signalisert hvordan de skulle avkristne skolen og det norske samfunn – og føre en uforsonlig kamp mot den evangelisk lutherske kristendom og andre fordummende sekter som man uttrykte det. Nå ble de litt hemmet av krigen, men ikke mer enn at vel gjennom den og i 1948 tok de Oslo kristne lærerskole. Kontroll over barna skulle de ha. Så ville de forandre kristendomsfaget en god del i 1963-64 med ble stoppet av en storstilet underskriftsaksjon (ca. 760 000 underskifter) som Akademi f. Kristen Folkeopplysning stod i spissen for.

Men de ga seg ikke. Stadige angrep med lovendringer, pengebevilgninger, saboterende lærere osv. kom igjen og igjen – inntil KRL-faget fikk foreldrene til å reagere og friskolesaken skjøt fart også i Norge. Men da kom også mot-reaksjonen – og foran valget den 12. sep. 2005 var den massiv. Bl.a. Giske laget en liste over de ”ekstremskoler” som ville undervise Bibelens skapelseslære med Guds skapelse på 6 dager a 24 t. og en ung jord. Hans løse hypoteser av apeteorier skulle nok nevnes – men det var Bibelens lære som var sannhet. Det var nok til å havne på listen over de som man vil anta skal slettes som tilskuddsberettiget. Nå er imidlertid saken den at Grunnloven sier i § 97 at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Så lovvein mot de etablerte skoler kommer man ikke. Å lage regler som diskriminerer foreldrene med hensyn til pengestøtte o.a. – er selvsagt brudd på UNESCOs Konvensjon mot diskriminering i undervisning. Bare les Artikkel I og III a-d m.fl. Les også Protokoll til den ”Europeiske menneskerttighetskonvensjon av 4. nov1950 Art 2 og FNs inter.nationale konvensjoner om Menneskerettighetene ikke minst Art. 13 pkt. 3. Dette er selvsagt i samsvar med foreldreretten nedfelt i Norges Frihetsbrev Grunnlovens § 2 som taler om ”sine børn” altså ikke statens.

Man har norsk rett og internasjonal rett helt og fullt på sin side – og man bør ikke la uretten få seire. Vil man kjempe som fedrene gjorde før oss – så skal sannhets sak seire. Men det er en vesentlig forutsetning for seieren mot hedenskapets urett – og det er at man holder seg til Skriften alene!

Derfor bør foreldre og skolefolk med stor frimodighet stå på Skriftens grunn om Skapelsen, om kristendomsfaget, Fader Vår og salmesang osv. – med Ordet alene. Men det må man ikke glemme, at slipper man den minste ”surdeig” inn i den sanne og sunne lære som Bibelen lærer oss fra 1.Mosebok til det siste v. av Joh. Åp., så står man heller ikke på den klippgrunn som ikke kan rokkes. Da er frafallet og forfallet underveis. Står vi der Jesus stod med det står skrevet, det står atter skrevet, - der apostlene stod og lød Gud mer enn mennesker, - der Luther stod og gjorde det med Ordet alene og ikke vek hverken for keiser eller pave - da vil vi seire om Gud gir tid.

De maktet alt for sannheten som frigjorde – men intet imot den. Det er hele saken og den avgjørende sak. Da redder vi det eneste vi kan få med oss til himmelen: barna. Kompromissenes tid har til fulle vist at det er ingen farbar vei til seier. Tilpassingen for å få vennskap og fred med verden førte oss dit vi er i dag – inn i frafallet og forfallet og tapet av våre familier, våre barn og vår fremtid som misjonsfolk. Tilbake til kildene – tilbake til der vi tok feil av veien – det veikrysset der salighetens vei begynner og Skriftens lys fra evigheten skinner.


Dagens bibelord
1 Mos 21, 8-21:
8 Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak var avvent.
9 Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet,
[16: 15. Gal 4: 29.]
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
[Gal 4: 30.]
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for sønnens skyld.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre deg ondt for guttens skyld eller for din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt.
[17: 21. Rom 9: 7. Heb 11: 18.]
13 Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
[16: 10. 17: 20. 25: 16.]
14 Da stod Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok brød og en skinnsekk med vann og gav det til Hagar og la det på hennes skulder. Han gav henne gutten med og sendte henne bort. Hun drog av sted og flakket omkring i ørkenen ved Be'er-seba.
[v. 31.]
15 Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk.
16 Så gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se på at gutten dør. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gråt.
17 Men Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens gråt der han ligger.
18 Stå opp! Reis gutten opp og hold ham fast i hånden. For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
[v. 13. 16: 10. 25: 12.]
19 Og Gud åpnet hennes øyne så hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke.
20 Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i ødemarken, og han ble bueskytter.
21 Han bosatte seg i Paran-ørkenen, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypt.


Fredag, Oktober 07, 2005

- NLM bør - (ikke) eie Mediehøgskolen
sier ”Nestleder i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen, er enig med Cultiva-direktør Erling Valvik: - Misjonssambandet bør ikke eie skolen, dersom de ikke klarer å la være å påvirke med sine teologiske holdninger, sier Floberhagen.” (min parantes) F.V. nett 4.10.

Det er da et ganske fabelaktig utsagn av et antagelig utdannet og opplyst menneske. Hvor dannet man er i egentlig forstand – kan man sannelig stusse på. Her har bl.a. mange av oss ydt Gimlekollen et avdrags- og rentefritt lån, mange har ydt betydelige arbeidestimer i dugnad – og tidligere skipreder og formann i NLM Leif Haanes - har gitt den store og fine tomten Gimlekollen ligger på. Og så skal disse bedrevitere først presse Gimlekollen til å være enig med sitt – etter min mening blanke hedenskap - og når ikke det lykkes – skal man sågar presse fra dem eierskapet til den ferdig oppbygde mediehøgskolen.

Jeg har arbeidet i mange land med mange slags styresett – men maken til aggressive tåpeligheter har jeg knapt opplevd noe sted – men altså nå her i Norge. La meg få lov å minne disse ideologienes bannerførere – som synes å ville omstyrte vår norsk RETT – at i Norge har vi ennå en Grunnloven, og § 105 sikrer den private eiendomsrett – selv om den også begynner å bli ganske ”møllspist” etter hvert. Forresten et ganske fiffig opplegg dette kjøret mot Gimlekollen – for lykkes man her – kan man jo med styrke hevde at utdannelse og kunnskaper ikke har noe med livssyn å gjøre og dermed fortsette sine raid mot flere institusjoner. At de selv med sin virksomhet beviser det stikk motsatte synes ikke å bry disse over 70% jornalistradisser det minste!

Jo da, det finnes stater som nasjonaliserer alt og undertrykker alle av en annen mening enn den staten med sin fagfolk har (vi hadde bl.a. Pravda – sannheten!) – men det burde da sannelig journalistene i Norge – som selvoppnevnt kaller seg både ”gentlemen of the press” og ”demokratiets vokter” – skjønne, at de burde holde seg langt unna. Nå dyppes lakmuspapiret i det journalistiske brygg – og fargen som dukker opp er illrød. Det er et illevarslende signal om at vårt demokrati er i den ytterste fare – og at fotfolket burde reise seg og sope disse folkene bort fra maktens posisjoner. Overfor disse er det relativt enkelt – man kan bare si opp deres organer – som man nå i stigende grad gjør det med avisene fra det Olsosmauet man kaller Akersgata. En gammel sannhet sier at ” gi en mann makt - så får du se hva som bor i han.” Nå ser vi det og dermed er tiden inne til å skride til aksjon – før de får hjernevasket oss ytterligere.

Koklebygda den 4.10.05

Jørgen Høgetveit


Dagens bibelord
Mark 10, 13-16:
13 Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
[Matt 19: 13 ff. Luk 18: 15 ff.]
14 Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
15 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!
[Matt 18: 3.]
16 Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.


Lørdag, Oktober 01, 2005

Leserbrev fra Kristi Rognerud: Flott av biskopen!
- Eller er det ikke bare biskopers plikt å nekte ugudelige handlinger? En selvfølge. Jeg hørte på radioen at de rødgrønne ville at de (som tror de er) ”homofile” skal få gifte seg og adoptere barn. Uff og huff. Stakkars disse barna. Altså, enda en gang: Gud har aldri skapt homofile mennesker, underforstått; til å leve som slike ønsker: I synd. Fly synden! Ikke vær slave av den! Han har skapt mennesker - ”til mann og kvinne skapte han dem” - til å velge å gjøre riktige valg, ikke gale valg. [Og Han vil rettlede oss alle. Gjennom sin talsmann, Den Hellige Ånd og sitt ufeilbarlige ord.] Fordi Han vet at gale valg fører galt av sted. For en selv, og for alle. Riktige valg fører til et godt og sunt liv, for en selv og for alle. [Han ser så enormt mye lenger enn oss.] Men folk vil jo ikke høre hva Jesus sier og har gjort for dem. De vil være trassige og egenrådige som små barn. Derfor har vi fått akkurat den regjeringen vi har fått. Vi får alltid det vi trenger og fortjener. Guds hensikt med dette er å åpne øynene på flest mulig. Før det er for sent. Denne regjering passer til vårt mål av tro. Eller ikke-tro. Er det rart at dette vil føre til selvutslettelse og undergang? Vis meg at den er mer for barn og mennesker enn de foregående! Den vil og fortsette å drepe ufødte. Måtte jeg ta feil. Unnskyld meg, men den som tror at dette ikke vil straffe seg/oss, er dum. Men: så lenge det er tid, kan vi omvende oss og be om tilgivelse for syndene våre. Da tilgir Han oss. Men først må vi altså komme! Tør vi det? Vi er jo så selvsikre og gode i oss sjøl.

Kristi Rognerud


Leserbrev fra Oddvar Berge: JENS OLAV MÆLAND OM VILKÅRLIG BIBELBRUK
Innlegget Vilkårlig Bibelbruk sto på trykk i Vårt Land 290905.
Det er veldig avklarende at Mæland her i klartekst uttaler hva DNI selv innhyller i den tykkeste skodde.

At landløftene i GT kan direkte overføres på det som har skjedd med Israel i 1948 og 1967 er helt i strid med Israelsmisjonen sitt syn som er nedfelt i en prinsipperklæring som kom for et år siden sier han med ettertrykk.
Erstatningsteologien bekreftes her fullt ut.

Videre sporer Mæland av på begrepet palestiner. Både jødene og araberne er palestinere etter den gamle navngivelsen på landområdet. I dag er alle israelere. Men vi har jødiske israelere og arabiske israelere. Å ta i bruk betegnelsen palestiner i dag bærer i seg selv opprøret med seg. For Israel skal ifølge Guds Ord ikke deles. Men Mæland kan nå avklare at hverken han eller Israelsmisjonen har noen som helst problemer med at landet Israel deles. Som kronen på verket så kan han fortelle at det ikke er muslimene som gjør livssituasjonen uutholdelig for de kristne, men okkupasjonen og det den fører med seg. Det er palestinerne som til nå har vært evangeliets budbærere i området sier han.

Hva slags evangelium spør jeg.

Oddvar Berge
KF AA
NORIEL Vardevakt


Angrepene på Grunnloven fortsetter - Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no
NRK melder på morgenen den 30.9. d.å. at Helsingforskomiteen ønsker å fjerne kravet i Grunnloven om at statsråder skal være medlem av statskirken. Samtidig melder Norge I Dag at SV vil ha bort kravet om at et flertall av statsrådene skal tilhøre statskirken. De skriver: ”Mange statsrådspirer unnlater å melde seg ut av statskirken, selv om de ønsker det, fordi medlemskapet øker mulighetene til å bli statsråd. Kravet om en viss andel statskirkemedlemmer i regjeringen må bort, mener SV.

– SVs syn på dette er helt klart: Vi er enig i at det er feil å kreve at statsråder skal være medlemmer av statskirken. Vi vil endre grunnloven og ha et skille mellom kirke og stat. Da vil ikke dette lenger være noe problem, sier SV-leder Kristin Halvorsen til Dagsavisen.

Ap-leder Jens Stoltenberg sier kravet om medlemskap i statskirken må tas opp i Stat-Kirkeutvalget, og at han ikke ønsker å kommentere dette før de har gjort ferdig sitt arbeid. Bjarte Ystebø”

At SV og radikalismen ønsker å rive ned vår kristne rettstenkning forundrer ikke det miste. Fra det hold har man gjennom årtier vennet seg til gjentatt angrep på alt fra nasjonalstatens sikringer til div. andre kristne nedslag i vårt samfunn som var regulert etter kristen rettstenking og kristne tankebygninger.

Verre er det at Helsingforskomiteen rykker ut samtidig og vil fjerne denne forankringen som sikrer det norske folks forankring i den evangelisk – lutherske tro og tenkning – som er selve kilden til den menneskerettstenkning som Norge og hele det kristne vesten har nyt godt av så lenge denne arven har vært virksom i våre kulturer. Komiteen kan jo bare lete utenfor den vestlige sivilisasjon og vil raskt oppdage at man ikke har noen tilsvarende sikring av menneskerettene noe annet sted. Vi vil anbefale komiteens medlemmer snarest skaffe seg vår utmerkede bok: ”Kampen om menneskerettene” av Sigurd Opdahl AKF/Krossen Media 2004. Kr. 179,-. Ellers ville man sikkert ha godt utbytte av å lese sir Winston Churchills fire binds ”HISTORIE – om de engelsktalende folk.” De skaffes med letthet på antikvariatene her i Norge og vil veilede de i den angloamerikanske rettstenking som man lite finner av på Kontinentet og langt mindre utenfor denne verden.

Det er på høy tid at alle som elsker Bibelen og Grunnloven og vårt fedreland nå ruster seg til kamp for det fedreland som vi ikke vil miste. Angrepene på Grunnloven kommer på denne ene området etter det andre og med økende kraft. Dette må stoppes ved bønn og arbeid.


Leserbrev fra Odd S. Beverfjord: Kvinnen som ble grepet i hor og Lovens håndhevelse
Når vi har akseptert en etisk og moralsk normgivende standard som definerer rett og galt, da har vi også akseptert en normgivende standard og straff for ikke å oppfylle de krav denne standarden setter. Dermed har vi også påberopt oss evne til å dømme mellom rett og galt. Dermed er vi ansvarlig for Gud, for det er han som har gitt oss evnen til å skille og dømme mellom rett og galt. Det er ikke noe vi har funnet på selv. Perverterer vi definisjonen av rett og galt, godt og ondt ved å gjøre ondt til godt og godt til ondt, så bryter vi Guds lov. Dermed er vi skyldig og vil bli dømt. Vi kan ikke unngå dommen. Like lite som vi kan unngå å bli bøtelagt for fartsoverskridelse dersom vi kjører for fort og blir tatt, selv om vi ikke liker bestemmelsene. Og vi kan ikke ønske bort trafikkloven, politiet og domstolen for å slippe straffen. Disse lar seg ikke fjerne ved å tro dem vekk. Slik lar heller ikke Gud seg fjerne ved å la være å tro at han eksisterer, eller skape vår egen gud.

Når vi har pervertert Guds lov og setter vår egen høyere enn hans, da har vi gjort oss selv til gud. Vi har brutt budet som sier, ”Du skal ikke ha andre Guder foruten meg.”[1] Dermed er vi skyldig til straff.

I Bibelen finner vi to Testamenter, det gamle og det nye. Ordet testament kommer av det latinske ordet testamentum, som betyr vitneserklæring. Det latinske testari betyr å vitne eller erklære. Et testament er det samme som en avtale eller pakt hvor en viljeserklæring blir stadfestet.

I Den Gamle Pakt, som er en fysisk pakt, måtte den moralske og etiske avtalen mellom Gud og skapningen bli formalisert ved å underskrive fysisk på ”vedtektenes (lovens) håndskrift” (Kol 2:13-14) også av den andre part, mennesket, ved en legal, juridisk prosedyre når noen skulle dømmes for overtredelser. Det ble krevd av den anklagede at han (eller hun) skulle bekjenne sin overtredelse og underskrive sin tilståelse,[2] for således å erklære sin konsens til anklagen ifølge ”gjeldsbrevet som gikk oss imot” (Kol 2:14). Dette ble gjort idet den anklagede erklærte seg skyldig ifølge tiltalen. Der var ingen vei utenom enn å innrømme det begåtte lovbrudd, særlig ikke når den skyldige var blitt grepet ”flagrante delicto” (på fersk gjerning).

I åttende kapitel i sitt evangelium beskriver apostelen Johannes en hendelse hvor en kvinne var blitt grepet i hor og blitt anklaget. Hun var skyldig til dødsstraff, som var døden ved steining ifølge Moseloven.[3]

De skriftlærde og fariseerne, som var påtalemakten og førte vitnene, brakte kvinnen til Jesus og ville at han skulle være dommer i saken. De sa: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. For på denne tiden hadde den romerske okkupasjonsmakten fratatt jødene myndighet til å ilegge dødsstraff. Dersom Jesus frikjente en kvinne som hadde drevet hor, så ville han bryte Guds Lov som han var kommet for å oppfylle. Og Gud har sagt at den som synder skal dø.[4] Og dersom Jesus idømte kvinnen dødsstraff så ville fariseerne kunne anklage ham overfor de romerske myndigheter og få ham dømt.

Johannes sier at da Jesus hadde hørt anklagen mot kvinnen, bøyde han seg ned og skrev med fingeren på jorden. I 2Mos 31:18 står det at da Herren hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav Herren, Yahweh,[5] ham vitnesbyrdets to tavler, skrevet med Guds, ’Elohiym,[6] finger.

Med dette indikerte Jesus at han var den som ga Moses loven. Jesus indikerer også i Joh 8:58 at han var den som talte til Moses på fjellet Horeb,[7] idet han sa til jødene: ”Før Abraham var, JEG ER”.[8]

Da fariseerne kom med kvinnen som var grepet i hor bøyde Jesus seg ned og skrev på jorden med fingeren uten å svare aktoratet. Han skrev opp anklagen mot kvinnen som hadde begått hor og forbrutt seg mot budet som sier, ”Du skal ikke drive hor”[9] Dette gjorde Jesus i samsvar med det som står skrevet i 4Mos 5:23, de forskriftene som fastsetter rettsprosedyren for slike lovbrudd. Jesus skrev kvinnens navn og deretter anklagen og aktors (fariseernes) påstand, som var døden ifølge loven.

Evangelisten Johannes skriver ikke noen detaljer omkring denne rettsprosessen, det var kjent for hans lesere på den tiden. Men ut fra det Bibelen lærer oss om frelse og gjenløsning, kan vi slutte at Jesus, i stedet for å la kvinnen erklære straffeskyld ved å skrive sitt navn under anklagen, skrev sitt eget navn på kvinnens vegne. Han ”byttet ut” hennes navn med sitt eget, Guds Sønns navn. Ved dette indikerte at han tok hennes skyld på seg ved å opptre som hennes gjenløser.

Ut fra det som står skrevet i Johannes-evangeliet kan det se ut som aktoratet (fariseerne) ikke godtok dette. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: ”Den av dere som er uten synd, la ham kaste den første stein på henne!” Ved å si dette anket Jesus til den som var fullkommen nok til å dømme i denne saken, Gud. Da begynte anklagerne å forlate ”rettslokalet”. Og mens de gikk bort bøyde Jesus seg ned igjen og skrev på jorden.

Heller ikke nå sier Johannes noe om hva Jesus skrev. Men ut fra kjennskap til praksisen med en gjenløser for anklagede og straffedømte, kan vi slutte at han skrev det hebraiske (arameiske) ordet for ”tetelestai” (betalt).[10] For Jesus visste at han skulle gjenløse alle mennesker på Golgatas kors som et soningsoffer for menneskenes synder.

Alt ble gjort juridisk korrekt. Påtalemakten og vitnene hadde forlatt ”rettssalen”, og det ville da være imot loven å fortsette saken.[11] Saken ble avsluttet og Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og sa til henne: ”Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?” Hun svarte: ”Ingen, herre!” Og Jesus sa at heller ikke han fordømte henne, og sendte kvinnen hjem med det råd at hun ikke mer måtte begå utroskap og hor. Han sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!”[12]

I saken mot kvinnen som hadde drevet hor stod Jesus frem som Lovgiver[13] og Dommer,[14] Advokat[15] og Gjenløser,[16] uten å forsvare synden.

Han oppfylte loven etter Den Gamle Pakt. For det står skrevet: ”Du skal ikke bøye retten. Du skal ikke gjøre forskjell på folk.”[17] og ”Dere skal ikke gjøre forskjell på folk når dere dømmer. Den minste som den største skal dere høre på. Dere skal ikke være redde for noen, for dommen hører Gud til. Men om noen sak er for vanskelig for dere, skal dere føre den fram for meg. Så vil jeg høre på den.”[18]

Jesus frikjente ikke kvinnen. Han frikjente henne ikke fordi hun var kvinne og ”den svake part”. For Gud gjør ikke forskjell på folk. ”Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke holde med noen fordi han er ringe, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Du skal dømme din neste med rettferdighet.”[19]

Alle er like for loven. Og Jesus gjorde Faderens vilje. Han var ikke kommet for å gjøre sin egen vilje, men for å gjøre hans vilje som hadde sendt ham.[20]

Ingen blir frikjent fra skyld fordi de er fattige, rike, svake, mektige, berømt, glemt, snille, gode, hjelpsomme, eller for noen som helst annen kvalitet, egenskap, stilling, posisjon eller sosial satus. Det er kun når straffen for våre misgjerninger er sonet at vi blir tilgitt og dermed rettferdiggjort. For alle har syndet og står uten ære for Gud.[21] Jesus frikjente kvinnen fordi han selv gjenløste hennes skyldbrev ved selv å ta straffen på seg idet ”han [skulle bære] våre synder på sitt legeme opp på treet”.[22]

Odd S. Beverfjord


--------------------------------------------------------------------------------

[1] 2Mos 20:3

[2] 4Mos 5:22; 5Mos 27:16-26

[3] Denne avstraffelsen var sjelden blitt praktisert siden hebreernes fangenskap i Babylon, og under romersk herredømme var jødene dessuten fratatt retten til å idømme og eksekvere dødsstraff.

[4] Esek 18:4 Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel. De tilhører meg. Den som synder, skal dø.

[5] Yahweh, Strong's Ref. # 3068, Romanized Yhovah; from HSN1961; (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish national name of God.

[6] ’Elohiym , Strong's Ref. # 430, Romanized 'elohiym, plural of HSN0433; gods in the ordinary sense; but specifically used (in the plural thus, especially with the article) of the supreme God; occasionally applied by way of deference to magistrates; and sometimes as a superlative. (KJV--angels, X exceeding, God (gods)(-dess, -ly), X (very) great, judges, X mighty.)

[7] 2Mos 3:14

[8] heb., hayah, eksistere, Strong's Ref. # 1961; a primitive root [compare HSN1933]; to exist, i.e. be or become, come to pass (always emphatic, and not a mere copula or auxiliary).

[9] 2Mos 20:14

[10] Det er mulig at Jesus skrev det greske ordet, ”tetelestai’, for å indikere overfor fariseerne at han ikke opptrådte bare som kvinnens dommer og forsvarer, men også som hennes gjenløser, og at det var dette som fikk fariseerne til å rygge tilbake, idet de ville være kjent med den gresk/romerske rettspraksisen og den gammeltestamentlige ordningen med en gjenløser og således forstå hva Jesus mente.

[11] 5Mos 19:15 Det skal ikke stå bare ett vitne fram mot en mann, når det gjelder noen misgjerning eller noen synd, hva synd det så er han har gjort. Etter to vitners utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak stå fast.

[12] Joh 8:11

[13] 2Mos 24:12; 3Mos 18:4

[14] Jes 33:22; Jak 4:12

[15] 1Joh 2:1

[16] Jes 1:27; 44:22

[17] 5Mos 16:19

[18] 5Mos 1:17

[19] 3Mos 19:15

[20] Joh 4:34; 6:38

[21] Rom 3:23

[22] 1Pet 2:24


Dagens bibelord
Hebr 11, 1-10:
1 Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.
[Rom 8: 38, 39. 1Kor 2: 9, 10. 2Kor 5: 7.]
2 For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.
[Sal 33: 6. Rom 1: 20. 4: 17. 2Kor 4: 6. 2Pet 3: 5.]
4 Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved sin tro taler han ennå etter sin død.
[1M 4: 4, 5, 10. Matt 23: 35.]
5 Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han ble bortrykket, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham.
[1M 5: 24.]
6 Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.
[1M 6: 8, 14. 1Pet 3: 20.]
8 Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
[1M 12: 1, 4. 15: 7. Apg 7: 2-4.]
9 Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte.
[1M 14: 13. 17: 8. 23: 4. 26: 3. Apg 7: 5.]
10 For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
[12: 22. 13: 14. Åp 21: 2, 10, 14, 19.]