INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Januar 2010

Mandag, Januar 25, 2010

Ivar Kristianslund preker i Fredrikstad søndag 31. januar 2010 kl 1100
Den norske kirke i eksil ved Ludvig Nessa arrangerer gudstjeneste på bedehuset Karmel i Freskoveien 7 i Fredrikstad på Såmannssøndagen, 31. januar 2010 klokken 1100. Ludvig Nessa forretter og Ivar Kristianslund preker.

Karmel ligger sentralt i Fredrikstad. Andre kjente steder i denne bydelen er Glemmen kirke, Glemmen videregående skole og Røde Mølle. Karmel ligger inntil og på vestsiden av hovedveien som går fra Fredrikstad til Sarpsborg. For å komme til Karmel må man inn på Freskoveien. Denne krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i en rundkjøring like nord for jernbanelinjen. Karmel ligger meget nær rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er en kort smal privat veistubb sydover fra Freskoveien.

Du er hjertelig velkommen! Gudstjenesten kan også følges direkte på internett på www.kirken.com.


Fredag, Januar 22, 2010

EKTESKAPET: BORGERE AV TO RIKER OG NY EKTESKAPSLOV - Uttalelse fra Akademi for Kristen Folkeopplysning
Ekteskapet: Borgere av to riker og Ny ekteskapslov
Uttale fra
Akademi for Kristen Folkeopplysning
om Ny ekteskapslov. Januar 2010
Artikkel og pressemelding fra Akademi for Kristen Folkeopplysning:
Under finner du en lengre utredning om den Nye ekteskapsloven. Som en kort oppsummering
for pressen uttaler en følgende: Vi har ikke tro for eller våger å anbefale noe annet for unge
par som skal gifte seg, enn å inngå en avtale seg i mellom formelt med vitner og tinglyse
avtalen. (Den kan gjerne orientere seg etter gammel ekteskapslov) Videre skal paret sørge for
en kristen vielse i en sammenheng som arbeider på solid bibelsk grunn og man evt tilhører og
som ikke vier under Ny ekteskapslov. (som har frasagt seg vigselsretten) Alt annet vil være å
gi aksept i teori og praksis til statens Nye ekteskapslov som er ubibelsk og ukristelig, en lov
som gir aksept til sodomi m.m. og Bibelen fordømmer på det sterkeste.
Les vår utredning og begrunnelse under. (De som ønsker denne uttalen til utdeling, kan få
kjøpt den for kr. 25,-
Adr.: AKF/Krossen Media Pb. 196 4734 Evje tlf.: 379-31053)
* * *
Artikkel
Vi har fått en ny ekteskapslov som ikke lenger opererer med at ekteskapet består av en kvinne
og en mann, men bruker tankene fra ”likestillingsloven” som prof. Danbolt advarte mot på det
skarpeste på Geilomøtet i januar 1978. Der sier han at likestillingsbegrepet: ”er et ideologisk
begrep som har fått sitt innhold fra det kjønnsrollemønster man tenker ut fra. Prop. taler
om ”det nye kjønnsrollemønster” som skal gjennomføres i motsetning til det gamle.”
Selv begynte sekretæren i AKF i januar 1978 å advare mot samme lov og en rekke
familielover etter innbydelse til Agder Bondekvinnelag sitt fylkesårsmøte. Foredraget het ”Nå
må vi våkne. Familien, staten og nye lover” og fikk kraftig støtte av mange bl.a. Øivind
Andersen som tydeligvis hadde forstått mer enn de fleste. Nå sier Ny ekteskapslov i § 1; ”To
personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap”. Dette er selvsagt i strid med
Bibelen, Grunnlovens (Gr.l.) § 2 og 112 og Internasjonale Menneskeretter. I tillegg er det i
strid med Gr.l. § 97 som setter forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft som denne loven
gjør ved å innordne alle tidligere ekteskap under den nye loven. Nå er altså ”nytt
kjønnsrollemønster” her i all sin heslighet. Man undres med en kronikør i Dagen nylig om det
virkelig har gått opp for folk hva som har skjedd? Men når en ser tilbake på de 30 årene
som har gått, tror en det er rett å tale om ”søvnens time.” Men dette opprøret går langt tilbake
i vår historie.
Og når en ser de forskjellige løsningsforslag fra kristent hold – som kommer fram for å redde
kirken og organisasjonene – så vitner det om at man tenker mer på å redde institusjonene –
enn menneskene (ekteparene) som er borgere også av samfunnet (det verdslige riket) og
underlagt denne loven og blir forvaltet under den – uansett hva man måtte ordne til i ”det
åndelige riket”. La det være helt klart at dette spørsmålet ikke først og fremst dreier seg
om kirken og organisasjonene – de er ikke evighetsvesener, men må etterlates her på
jorden. Menneskene – ekteparene og deres barn og barnebarn – er de som kan og skal
~ 2 ~
frelses og reddes for evigheten. Og mens de lever her, er de underlagt samfunnets lover –
kristne eller ugudelige ulover som evt. må trosses fordi en må lyde Gud mer enn
mennesker. Det verdslige regiments betydning i menneskelivet har man tydeligvis liten
forståelse for, noe man opplever i mange sammenhenger.
Men la oss gå videre og rydde opp litt i begrepene:
Hva er kirken? Kirken er et usynlig fellesskap av Kristustroende mennesker over hele
jorden. Det vil igjen si enkeltmennesker og ektepar som tror på Jesus Kristus. Det primære her
er ikke den synlige kirken eller organisasjonen som institusjon, men menneskene som bygger
denne kirken. I ekteskapsdebatten som nå bryter inn over oss, er det avgjørende viktig at man
tenker klart her og ikke lar seg blende av høyt teologisk svermeri omkring kirken som det
sentrale. Alle menneskelige institusjoner er stillaser, og intet av dette blir med til himmelen,
men det blir frelste mennesker om de ikke blir ført på avveier i bl.a. dette uhyre farlige
spørsmål om ekteskapsinngåelse og sodomi. Vi runder dette av med Kirkens Grunns sitat fra
Augustana art 7: ”Kirken er forsamlingen av troende mennesker, der evangeliet forkynnes rett
og sakramentene forvaltes rettelig.” Mot nazimakten innleder de altså med dette og den
”evangeliske lutherske” basis for vurderingene.
Splittelse av stat/kirke
som presteskapet m.fl. har kjempet for lenge, er et rent fluktforsøk. Hva munner det ut i?
Selvsagt at Gr.l. § 2 blir slettet i bytte med det farlige ”kristen humanistisk” (Kristus eller
humus, mennesket av jord) – på linje med det man ødela skoleloven med i sin tid. Det dette
resulterer i, er at staten – som før var konfesjonsbundet (prof. Robberstad), nå kan kjenne seg
helt fri fra kristen forankring. Resultatet blir akkurat som Gerhardsen alltid hevdet:
Kristendommen er en privatsak.
Feilen ligger ikke primært i at staten bryter sine forpliktelser på Grunnloven, men at den store
flokk av biskoper, proster og prester – samt mange lekforkynnere ikke sier et bibelsk myndig
Ord mot djevelskap organisert av staten. Hadde de samlet seg mot de ugudelige lovene
allerede i starten og latt handling følge Ord som prestene i 1942 (Kirkens Grunn), da hadde
statsmakten måttet bøye av som også de brutale nazistene måtte. Nå sniker man seg unna
konfrontasjonene og svikter ekteparene, deres hjem og deres barn og tenker kun på en ting –
redde ”KIRKEN” men ikke Jesu Kristi SANNE KIRKE.
I Kirkens Grunn finner man følgende formulering om stat/kirke og Gr.l. § 2: ”Etter Norges
Grunnlov og lover har statens organer en viss styrende makt og ordnende myndighet i kirkens
anliggender. Dette betyr ikke at staten skal herske over kirken med ytre makt ut fra sine egne
statlige eller politiske hensyn. Statskirkeordningen er utelukkende blitt til fordi staten har sagt
at den vil tjene kirkens sak og verne om den kristne tro. Derfor er også de nevnte statsorganer
etter Grunnloven forpliktet på skrift og bekjennelse.” Men presteskapet har ikke hatt åndskraft
nok til å tale fra Ordet og mot denne ”gale kusken” og hans ubibelske lover.
Kun Kongen synes å sense alvoret i og med hans protest mot endringer av Gr.l. §§ 2 og 4!
Delvis ble han hørt, men det er tydeligvis startet et løp for å umyndiggjøre og fjerne også han
som resten av vår frihetsarv.
Nå glir alle institusjonene i begge riker inn i en mer eller mindre forførende virksomhet
i forhold til de menneskene – de som Herren vil ha frelst og reddet for evigheten – og
dette i noe så fundamentalt for Gud og mennesket som ekteskapet.
~ 3 ~
Hva er ekteskapet?
Det er en ordning som Gud skapte før Syndefallet. Det er en ordning innstiftet av Gud
lenge før noen organisert kirke eller organisasjon ellers ble til. Ekteparet i seg selv er den
første og grunnleggende menighet og samfunn (begge riker) fra Edens have til i dag.
Da Gud hadde skapt mann og kvinne - viste Han dem til hverandre for at de to skulle være ett
kjød og være Guds med-skapere og forvaltere i Hans skaperverk etter Hans åpenbarte regler.
Nettopp fordi bl.a. 1. Mosebok kp 1-11 er omgjort til myter som en ikke behøver å forstå
bokstavelig og ta på alvor – har all denne forvirring, frafall og utskeielser kunnet finne sted, i
vår tid. ”Surdeigen” har virket, selvsagt godt hjulpet av darwinismen og andre ismer.
Ekteskapet som det første og grunnleggende rike kunne en sitere en rekke av kirkefedrene på,
men la meg bare minne om hva den danske teologen Jørgen Glenthøy skrev etter nasjonalsosialismens
grove angrep på ekteskapet. Han peker på den interessante likhet mellom
kongekroningsritualer og presteordinasjonsritualer. Så sier han: ”Brudevielsen er i
virkeligheten en kroningsseremoni, fordi ekteskapet har grunntrekk felles med et kongerike. I
ekteskapet har foreldrene lovgivende og utøvende og dømmende myndighet innenfor
hjemmets rammer. Det ser en allerede av skapelsesberetningen 1. Mos. Kp.1., hvor mann og
kvinne ble satt som kongepar til å ”herske” over jorden som Guds stattholdere. Å være
ektemann og ektehustru er å være innsatt i et kongelig embete. Hvor brudekronen ennå brukes
som i Sverige, synliggjøres dette.” Vi bruker kronen også i Setesdal og Hardanger.
Ekteskapet er videre en så opphøyet og mysteriøs stand og forening at Bibelen
parallellfører det med Kristus og menigheten. I evigheten finner vi det igjen i
Kongesønnens bryllup.
Forskjellige løsnings-/tilpassingsforsøk
La oss innledningsvis presisere at en med dette ikke ønsker å drive polemikk mot
konservative troende, men i en så alvorlig sak blir en nødt til å sitere og argumentere ganske
direkte. Vi begynner med:
Kr.F.eren Kjell Ingolf Ropstad foreslo for en tid tilbake – etter at valget var over – at man
skulle akseptere ekteskapsloven, men at kirken frasa seg vigselsretten. Men dette er selvsagt
ingen løsning, men et farlig frafall av to grunner. For det første aksepterer man homofilien -
som Gud fordømmer – i samfunnet ved å akseptere loven. Dernest overlater en til og lar
ekteparene vie seg under denne u-loven som ingen sann kristen kan akseptere. Det er etter vår
menig uhyre lettbent og også sjofelt å ikke benytte den offentlige posisjon man har som
stortings representant til ikke å tale fritt og sterkt imot u-loven og kjempe i mot den uten noen
sinne å ville gi opp. Sir Winston Churchills hilsen til studentene etter krigen var kun: ”Gi ikke
opp!” Hadde han gitt opp de to første årene av krigen, hadde kanskje livene våre i dag vært et
mareritt. Ideologisk sett er det ikke stor forskjell mellom det han stod opp i mot og det vi
møter: en totalitær statsmakt på farlige veier. Luther talte om ”når kusken blir gal.”
Jan Bygstad skriver i ”Underveis 4-09 under overskriften: ”Ekteskapsloven og den kristne
menighet”. Han skriver: ”Problemet for oss som kristen kirke er at vi har vigslingsrett.” ”Det
store spørsmål er da: Kan vi fortsette denne og vie på statens vegne? Kan vi vie på grunnlag
av en lov som er dypt antikristelig? - - uforenelig med vår kristne tro”.
Etter vår mening er spørsmålene feil. Det er ikke kirken og dens praksis, ve og vel som er
hoved-problemet eller ”det store spørsmål”, men ”fårene” menneskene som ikke blir tatt
vare på, men føres inn i en aksept i teori og praksis av det som er ”dypt antikristelig” og
”uforenlig med vår kristne tro”.
~ 4 ~
Bygstad fortsetter med et løsningsforsøk – etter å ha luftet om ”vi ikke bør frasi oss vigslingsretten”.
Kanskje løsningen kan gjøres slik som under krigen sier han: ”Brudeparet gikk først
til byfogden og fikk borgerlig vigsel, og deretter til kirken og fikk den ”egentlige vigsel”.
M.a.o. vigselen i samfunnet og deres samfunnsordning er en “liksom” ordning – men sånn
kan man ikke stille seg til det verdslige riket og dens lovgivning. Det vet flere av oss etter
mange år som lovforvaltere og tjenestemenn i det offentlige. ”Med lov skal landet byggjast,
og ikkje med u-lov øydast”.
Det er selvsagt ikke løsningen på bakgrunn av det en har sagt før. Det er menneskene og
deres liv som skal være i fokus. Og det kirke og organisasjonene burde ha gjort for lenge
siden, er det prestene gjorde i 1942 å reise seg i tale og praksis mot statsmakten til vern om
ekteskapet, hjem og familie og barnet. Bråk ble og blir det, men endog nazimakten bøyde av
for dette. Bygstad påpeker at vi står overfor en lovgivning og bak ligger en ”ideologi som er
antikristelig” og at vi står overfor en ”ugudelig stat som er noe ganske annet enn å ha
med en kristen øvrighet å gjøre.”
Det er bra at det sies i klartekst, men som tidligere påpekt, startet dette for mange år siden –
og vi har endatil teologer i dag som melder seg i rivegjengen av Gr.l. § 2 – som bl.a. Kirkens
Grunn refererer til - og som var en solid sperre mot forandring av Skoleloven i mange år!
Tidligere gen.sek Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet (ImF) har nok et
løsningsforsøk under overskriften: ”Ekteskapet er ei samfunnsordning og ikkje ei
”menighetsordning.” Hallaråker er redd for råd som går på å ”bryte med staten” som også er
ei gudgitt ordning - selv om det er et ”statleg dramatisk kulturskifte”. Det siste er nå ikke helt
korrekt da, for det begynte for over 30 år siden – kanskje ennå lengre tilbake.
Men hva med et evt brudd med staten? Til denne ”frykten” om brudd med staten i en så
ugudelig sak er det følgende å si: For det første er Gud, Gud for begge regimenter, begge
riker. For det andre avsetter staten seg selv som lovlig myndighet ved å være til frykt for den
som gjør det gode. Den skal være til frykt for den onde gjerning. (Romerbrevet kp. 13.)
Apostelgjerningene kp. 5, 29. For det tredje skal den ikke herske over samvittigheten – og
jeg tror knapt noen kristen som tenker gjennom saken grundig ut fra Guds Ord vil ha tro for å
vie seg inn i en slik ordning. Det kan ende med katastrofer. Og fører man denne
argumentasjonen om statslydighet fram til dyrets merke – kommer man virkelig ut å kjøre.
En synes han går alt for langt i statslojalitet når han mot slutten sier: ”Tek ein bort staten, er
det ikkje lenger kristen ekteskapsforståing”, for den skal altså bestå av ei ”treeining” hvor
staten er med.
I Kirkens Grunn leser vi: ”Når de verdslige myndigheter vil gripe inn i det åndelige regiment
og ta samvittighetene til fange, hvor Gud alene skal sitte og regjere, da skal man ikke adlyde
dem.” ( W. A. 12, 334) Dette er en slik konflikt i det verdslige regiment som rammer den
enkeltes samvittighet, familien og hjemmet. Om dette sier Kirkens Grunn noe som vi ikke kan
sitere direkte her. Men dere finner Kirkens Grunn i sin helhet under.
Nyvalgt gen.sek. i Indremisjonsforbundet Erik Furnes er også inne på temaet i og med at
ImF søker vigselsrett og i Dagen 17.12. d.å. begrunner han det med at ”Hvem vi står registrert
sammen med er faktisk av underordnet betydning”. Poenget er – som ikke Furnes synes å ha
forstått – ”ikke hvem noen står registrert sammen med”, men hvilken lov man har gitt aksept i
teori og praksis for sitt ekteskap.”
På oss synes dette å være den samme institusjonstenkningen igjen, som mener at alt er ok bare
ekteskapsløftet og liturgien er i samsvar med Bibelen – derfor kan ImF trygt vie innenfor
landets ugudelige u-lover. (Bibelen sier mye om det selv om det er lite forkynt) Man tar ikke
inn over seg at Guds RETT er brutt, og ”fårene” som hyrdene skulle vokte, blir villedet,
og hyrdene vokter bare institusjonen som ikke har noen evighetsverdi. En hadde nær
~ 5 ~
sagt, glem institusjonene om de er aldri så viktige (stillaset) og tenk på ekteparet og at de med
ny ekteskapslov må leve under en lov med seg selv og barna som Gud fordømmer: Gud sier
det er galt om det foregår i kirken eller samfunnet – og Gud er Gud for begge
regimenter. Og hos byfogden ”hvor Jesus utestenges, der må vi ikke selv gå inn” med
ekteskapet vårt.
Dr juris Helge Johan Thue skriver om vigselsøknaden til ImF: ”I en tid da en del kristne
trossamfunn er inne i en vurdering av om de skal frasi seg vigselsretten fordi de ikke vil bistå
staten i å virkeliggjøre den nye familielovgivningen, tilbyr ImF sin bistand. En søknad om
vigselsrett er ensbetydende med å gi sin støtte til det nye ekteskapet. Man kan ikke
fortrøste seg med å nekte å vie homofile; ekteskapsinstitusjonen omfatter dem likevel. Og
vier man bare heterofile, bringer man dem inn i en institusjon jeg trodde ImF tok religiøst
avstand fra.” (Uthevet av oss) En undres likevel på at Thue kan anbefale det han gjør i det vi
nevner under.
Nylig fikk en inn nok et forsøk av en gruppe av høyst merkelig teologisk blanding. Merkelig
at man kan sette sammen en slik gruppe hvor bl.a. katolikker er med – de som Luther hadde et
kraftig oppgjør med nettopp om munke- /nonneordenen i kamp for ekteskapet og familien.
Norges Luther var Hans Nielsen Hauge. Et av hans fundamentale virke i Norge var den
kristne familien ut fra ”evangelisk-luthersk” forståelse som i Grunnloven.
De skisserer to løsninger:
1. ”En løsning ville være at brudeparet først blir gift hos en statlig vigsler. Etter denne
sivilrettslige inngåelsen følger så full kirkelig vigsel. Denne løsningen innebærer at
den kirkelige vigsel ”validerer” det borgerlig inngåtte ekteskap som et kristelig
legitimt ekteskap. Brudeparet får på denne måten to vigselsattester, men den kirkelige
vil kun ha religiøs og kirkerettslig gyldighet.
2. En annen mulighet er at brudeparet inngår full kirkelig vigsel uten registrering hos
sivile myndigheter. Ekteskapet bæres da av kirkesamfunnets forståelse av ektepaktens
mening og forpliktelser. På dette grunnlag utsteder kirkesamfunnet vigselsattest. Forut
for vielsen må imidlertid brudeparet ha ordnet sitt ekteskaps økonomiske og juridiske
sider gjennom sivilrettslige avtaler dem i mellom.”
Men så konkluderer de: ”I valget mellom de to modeller vil vi anbefale førstnevnte
løsning, - ”
Det underlige er at de anbefaler den første løsningen som altså må medføre aksept av den nye
ekteskapsloven fordi man lar seg vie under den i det verdslige riket. Det synes å være samme
tankegangen som nevnt over. Man regner ikke ”det verdslige riket” som en virkelighet hvor
ting skjer på ”liksom” – selv om det er skapt av Gud, villet av Gud og er et av Hans regiment,
riker. Gruppen består av J. Bygstad, B. Flemestad, B. Oftestad, R. Paulsen, Helge J. Thue.
Oslo 2.1.2010.
Forsøk på et sant kristent svar.
Først tror en det er rett å bemerke at nå trenger man ro til grundig å gjennomtenke teori og
praksis til bunns for begge riker - for dette er virkelig en stor og farlig sak både for den
enkelte, den kristne menighet og Norge. En bør gjerne innhente råd omkring dette fra både
ideologisk og juridisk kompetente personer. Muligens kan en få noen tips fra de som nå
arbeider på rettssaken mot staten. En sak som menneskelig sett burde ha gode muligheter
for å vinne fram, fordi loven strir mot gjeldene Grunnlov og internasjonale
menneskeretter som Norge har underskrevet. Staten har tapt mange rettssaker for
internasjonal domstol.
~ 6 ~
Videre bør en komité nedsettes som i 1942 – men på klar ”evangelisk luthersk” og
Grunnlovs basis - og gå gjennom både de teologiske, de juridiske og de norske historiske
sider av saken. Slik at man står på bunnsolid grunn for å følge opp ”fårene” som kommer i
konflikten med staten p.g.a. at man vier seg i kirken evt hos organisasjonene og avsetter staten
som rett lovgiver og utøvende myndighet på dette området. Prøver staten seg med rettssaker –
ja vel – så får vi ta dem – og for all del ikke la ekteparene hunses med alene, ett for ett. Det er
nå ”ulvens” vis. Vi skal lyde Gud mer enn mennesker!
Så tror jeg det er både tjenlig og rett å sitere noe fra Den Norske Kirkes oppgjør med
nasjonal-sosialismen (også et totalitært ideologisystem) i 1942 – da nesten alle prester leste
opp ”Kirkens Grunn” fra prekestolene og nedla den statlige del av sine embeter. Våre
statsmakter burde få smake samme medisin – om ikke annet enn fra et solid mindretall eller i
beste fall et godt flertall i presteskap og av forkynnere.
Vi siterer noen korte utdrag. Hele Kirkens Grunn kan du lese under:
1. Det skrives om kirkens og statens plikt og så fortsetter de: ”For om staten vil tvinge og
binde sjelene i overbevisningens saker, da kommer derav ikke annet enn samvittighetsnød,
urett og forfølgelse. Da blir Guds ord aktuell: at hvor staten skiller lag med
retten, der blir staten ikke Guds redskap, men en demonisk makt. (Luk. 4,6 – Åp.
12-13) Av dette følger den rette lydighet som den kristne skal vise overfor staten, men
også grenser for den lydighet.” (Se Rom 13,3 som kjennetegn)
2. Kirken må ta stilling til ”de tilfeller da der blir reist totalitære krav på å herske
over samvittighetene og når man vil nekte retten til å prøve alt på Guds ord etter
den kristne samvittighet.” Ekteskapsloven strir mot Guds Ord og den kristne
samvittighet. Slik en institusjon vil og kan en ikke innlemmes i.
3. ”Dersom altså øvrigheten blir til redsel for sjelene når det følger Guds vei, da er
den ikke lenger en øvrighet etter Guds vilje, og da er det kirkens plikt for Gud og
mennesker å la en slik øvrighet høre sannhets ord. Som skriften sier: ”Menneskesønn,
jeg har satt deg til vekter, og når du hører et ord fra min munn, skal du advare
dem.” (Esek3,17 fg.)
Du og du om det hadde blitt talt slik muntlig, skriftlig og i praktisk handling før –
samme om man ville eller ikke ville høre.
Kirkens Grunn skriver mye godt om slike situasjoner, men så var det også en betydelig kristen
teolog og tenker som i hovedsak skrev: Olav Valen-Sendstad. (Se artikkel om dette på
www.Kommentar-Avisa.no)
Ekteskapet må ordnes på andre måter. Man kan utforme en skriftlig avtale mellom ektefellene
med nødvendige vitner og tinglyse avtalen – og så kan man vies i det kirkesamfunn som er
rettlærende og som man har tillit til. Da avsetter man staten for en kristens vedkommende på
dette området, men det er også rett etter Skriften. (Romerbrevet 13). En skal lyde Gud mer
enn menneskers påbud og lover. Vi som er viet etter gammel lov, bør melde fra til staten at vi
ber oss registrert under den gamle loven (se forslag under) – eller vi venter til rettssaken er
over og vi ser om staten må bøye av fra den grove u-lov og u-rett stridende mot Guds vilje.
~ 7 ~
AKFs endelige konklusjon og anbefaling:
Vi i AKF ser foreløpig altså ingen annen ordning som er bibelsk holdbar
enn at ekteparene underskriver en avtale seg i mellom med vitner og
tinglyser den – og så inngår ekteskap for Guds åsyn i den sammenheng de
har tro for å inngå ekteskap i.
For styret i Akademi for Kristen Folkeopplysning
Tidligere prost Stein Henriksen
Formann
Jørgen Høgetveit
Sek.
Kilder:
- Bibelen av 1930
- Kirkens Grunn en uttale mot nasjonal-sosialismen i Norge i 1942.
- Prof. Erling Danbolt på Geilomøtet 1978 om Likestillingsloven
- Jørgen Høgetveits foredrag ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover.”
- Foredrag på Agder Bondekvinnelags årsmøte januar 1978.
- ”Brudevielsesritualet og dets retstheologiske konsekvenser” av cand theol Jørgen Glenthøj,
Danmark.

Forslag til tekst til Folkeregisteret og Justisdepartementet
vedrørende ens eget ekteskap:
Folkeregisteret:
”Vi vil med dette gjøre oppmerksom på at vi ikke samtykker til at den lovendringen i
ekteskapsloven som fant sted nyttårsaften 31.12.2008 kl. 24,00 skal gjelde for vårt ekteskap.
Vi har giftet oss etter den gamle loven og vil beholde den.”
Justisdepartementet:
”Vi vil med dette gjøre oppmerksom på at vi ikke samtykker til at den lovendringen i
ekteskapsloven som fant sted nyttårsaften 31.12.2008 kl. 24,00, skal gjelde for vårt ekteskap.
- - Vi vil med dette be om informasjon om vårt nåværende ekteskap fremdeles er gyldig etter
at den nye ekteskapsloven trådte i kraft 1.1.09. Vi brukte ikke denne loven da vi giftet oss, og
vil understreke at vårt samtykke til ekteskap nå ikke lenger strekker til. Den helt avgjørende
forutsetning for et gyldig ekteskap er at det er basert på frivillighet og samtykke, jfr.
Ekteskapsloven § 1. a. Gml. Ordning.”
Brevene må være undertegnet med fullt navn, kjønn og fødselsnr.
Ps.: Ny ekteskapslov er gitt tilbakevirkende kraft stikk i strid med
Gr.l. § 97: ”Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.”


Fredag, Januar 15, 2010

Ivar Kristianslund preker i Fredrikstad søndag 17. januar 2010 kl 1100
Den norske kirke i eksil ved Ludvig Nessa arrangerer gudstjeneste på bedehuset Karmel i Freskoveien 7 i Fredrikstad på 2. søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 17. januar 2010 klokken 1100. Ivar Kristianslund forretter og preker.

Karmel ligger sentralt i Fredrikstad. Andre kjente steder i denne bydelen er Glemmen kirke, Glemmen videregående skole og Røde Mølle. Karmel ligger inntil og på vestsiden av hovedveien som går fra Fredrikstad til Sarpsborg. For å komme til Karmel må man inn på Freskoveien som krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i en rundkjøring like nord for jernbanelinjen. Karmel ligger meget nær rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er fra Freskoveien vest for rundkjøringen, men er ikke så lett synlig da den er en kort smal privat veistubb sydover fra Freskoveien.

Du er hjertelig velkommen! Gudstjenesten kan også følges direkte på internett på www.kirken.com.


Lørdag, Januar 02, 2010

Ivar Kristianslund preker i Fredrikstad søndag 3. januar 2010 kl 1100
Den norske kirke i eksil (tidligere kalt Strandebarm prosti) ved Ludvig Nessa arrangerer gudstjeneste på bedehuset Karmel i Freskoveien 7 i Fredrikstad på Kristi åpenbaringsdag, 3. januar 2010 klokken 1100. Ludvig Nessa forretter og Ivar Kristianslund preker. Karmel ligger sentralt i Fredrikstad. Andre kjente steder i denne bydelen er Glemmen kirke, Glemmen videregående skole og Røde Mølle. Karmel ligger inntil og på vestsiden av hovedveien som går fra Fredrikstad til Sarpsborg. For å komme til Karmel må man inn på Freskoveien som krysser hovedveien mellom Fredrikstad og Sarpsborg i en rundkjøring like nord for jernbanelinjen. Karmel ligger meget nær rundkjøringen. Innkjørselen til Karmel er fra Freskoveien vest for rundkjøringen, men er ikke så lett synlig da den er en kort smal privat veistubb sydover fra Freskoveien. Du er hjertelig velkommen! Gudstjenesten kan også følges direkte på internett på www.kirken.com.