INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i nyhetsarkivet
Januar 2005

Mandag, Januar 31, 2005

Hvilke ideologiske sammenhenger finnes? - Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no 31.01.05
– EUs nye grunnlov kan overkjøre Norge melder avisen Dagen nett 29.01.05. Dette uttaler den amerikanske jussprofessoren Richard G. Wilkins. Dette gjelder undergraving av foreldreretten, pålegg om fri abort, assisterte selvmord og homofile ekteskap.
I verden for øvrig markeres 60 år minnet for Holocaust. I konsentrasjonsleiren Auschwitz fikk Joseph Mengele ansvaret for drapet på 400 000 mennesker. I tillegg var det 1,5 millioner mennesker, de fleste jøder, som døde av sult, utmattelse, gassing, sykdom og mishandling i dødsleiren.
Det heter så fint i vår vestlige verden ”Never again” når mange, også intellektuelle, snakker om disse mørke kapitler i verdenshistorien. Gir så allikevel den kjente mørke historie konsekvenser for valg av vårt samfunns ideologi?

Jernbanesporet inn i konsentrasjonsleieren Auschwitz. Alle foto hentet fra IDF, det israelske forsvarets hjemmesider.
Norsk revisjonisme
Hjemme i Norge finner vi en professor Hans Fredrik Dahl som langt på vei prøver å revisjonere Vidkun Quisling. Forsker dr. med May B. Lund ved Rikshospitalet tar et voldsomt oppgjør med Dahls revisjonisme på dette området i en artikkel i Dagbladet. Dahl frataes i der det meste av vitenskapelighet og står igjen med en kraftig politisert ”forsker”.
Denne politiserte ”forskning” finner vi også hos David Irving i Storbritannina. Dahl støttet historikeren Irving (han som fornektet Holocaust) helt til Irving tapte totalt injuriesaken han hadde anlagt. (konf. leserinnlegg av lege Imre Hertz, Aft. 14.10.04. Han skriver: "Vi var både lei og skremt da han (Dahl) støttet pseudohistoriker David Irvings skriveri, om at gasskamrene ikke eksisterte. Først da Irving ble dømt i Englands høyesterett, stoppet Hans Fr. Dahl å støtte hans gale påstander)." Dahl gikk mot å få vist Holocaustfilmen på norsk TV i 1979 og kalte filmen en såpeopera). Irving hadde anlagt injuriesak mot den amerikanske historiker Deborah Lipstad og hennes bok: "Denying the Holocaust". (1993) Den britiske dommeren brukte følgende karakteristikker mot Irving: "Irving har ikke noe renommé å miste", han har "manipulert kildene i overensstemmelse med sitt høyreradikale program", han er "en rasist og en antisemitt" han har "oversett og forvrengt og opptrådt langt under standarden en bør forvente av en samvittighetsfull historiker". Simon Wiesenthalsenteret sier at dette var "en seier for historien og over hatet." (Kilde: Kongesaken )

Faksimale: Dagbladet 19.01.05. Forsker dr. med May B. Lund
ved Rikshospitalet tar et voldsomt oppgjør med Dahls revisjonisme.

Humanismens blodspor
Mange ”ser rødt” når man omtaler nazisme og humanisme i samme åndedrag – dog med grader av nyanser i utviklingsgrad. Men hva er nazisme annet en at mennesket har blitt sidestilt med et dyr i verdi og dermed kan eksperimenteres med på de fleste vis.
Det er også slik at det ofte tar noen år fra man begynner å tenke en tanke til man begynner å praktiserer den – men alle mennesker har en slik eskaleringsmulighet for å utvikle seg i bestialsk retning om vi ikke utsettes for Sann motkraft. Du kan lese mer om dette i artikkelen Sluttangrepet på Grunnloven er i gang - der humanismen er i søkelyset.

Så tilbake til der jeg startet artikkelen - EUs nye grunnlov.
Norge har siden 1978 hatt en legalisert rett (merk: ikke naturrett!) til å drepe fostre i mors liv. Det virker fælt å skrive det slik, men ut i fra hva vi vet om et foster er den eneste forskjell mellom det og et voksent liv er at fosteret trenger sin mor under graviditeten og i en tid etter fødsel. Denne avhengighet har også en alvorlig syk, eller den meget gammel person som ikke kan klare seg selv – men vedkommende er allikevel et menneske med rett til liv i følge naturretten! Men, EU kan komme til å pålegge oss assistert selvmord og pålegg om abort. Få reagere på dette i dag – men hva er forskjellen, om vi skulle lete etter den, mellom EU og Det tredje riket til Adolf Hitler? Nesten alle tar avstand fra Hitler (noe annet ville være politisk selvmord forløpig i hvert fall i Norge), men hvorfor tar de ikke avstand for den samme urett (drap) utført i EU eller for den saks skyld Norge? Ser du sammenhengen, selv om du ikke liker den? Ser du humanismens dyptloddende konsekvenser i siste instans?

Historiens dom og femtiden
Et hver tidsepoke skal engang evalueres av sine etterkommere og til sist av Gud. Vi vil ikke komme mye bedre ut av en slik evaluering en hva den ledende brune stormakt i Europa kom – fordi vårt menneskebilde er frikoblet fra Guds bilde av oss og vi åpner opp for drap på ufødte, på voksne, på eldre osv. Det er et alvorlig signal til enhver at reaksjonen er så vidt liten på denne urett.

Historien viser oss at vi er på vei inn i nye kriger, fordi vi har avsatt Skaperen i humanismens (vårt eget navn) Navn. Det har gått 60 år siden Auschwitz, men det ble aldri tatt et gjennomgripende oppgjør med denne ideologi!

Hvor og når skjedde skaden?
Den opprinnelige skaden skjedde ved Syndefallet i Edens have. Men, i nyere tid var det opplysnigstidens introduksjon av humanismen som igjen la grunnlaget for vår tankeflukt fra Guds Ord. Vår formørkede forstand kan ikke forstå denne sammenheng, men tenk i gjennom at det i Berlin, i Grossen Wansee 20 januar 1942, satt 7 personer med doktorgrader. Konklusjonen på møtet ble strategien for ”den endelige løsningen”! Nazimakten praktiserte en såkalt positiv rett. Det var den "rett" som var nedskrevet i deres lovbøker- men uten forankring i naturretten. Derfor kunne det sitte 7 toppfolk med dr. grad i Wansee og bestemme den "endelige løsning av jødespørsmålet", dvs. utslettelse av et helt folk. Det var rett i deres øyne, men ikke en rett som ble godtatt av de allierte dommer i Nürnberg i 1945 - da nazimaktenes topper måtte stå til rette for sine ugjerninger. De ble dømt for "crime against humanity" - kriminalitet mot menneskeheten og dømt til døden. Men få snakker om den rot denne kriminalitet hadde i troen på mennesket uten Gud – humanismen.

(Se møteprotokoll fra Wansee: http://www.writing.upenn.edu/~afilreis/Holocaust/wansee-transcript.html )


Høyres alkoholpolitikk - Av Trygve E. Gjerde, sentralstyremedlem i Kristen Framtid og fylkesformann i Hordaland
Det siste vi nå har fått høre fra Høyre når det gjelder deres alkoholpolitikk, er at de vil slå enda en spiker i det norske folks ”likkiste”. Jeg tenker på Sanners forslag om å selge vin på dagligvarebutikkene. Da de fikk gjennomført salg av øl og rusbrus sammen med Frp og Ap så var argumentet: ”Øl og rusbrus var lovlig vare og derfor hørte det hjemme på dagligvarebutikken”. Når de så fikk gjennomført det, så sier de: ”Vi selger jo øl og rusbrus på dagligvarebutikken, derfor må vi jo også kunne selg vin?” Det neste blir så brennevin, deretter narkotika av forskjellig styrke og grader, de vil vel begynne med hasj også etter å ha fått innført vin og sener brennevin!

Grunnen til at de vil ha øl og rusbrus som dagligvare, er vel det å hjernevaske folk med at alkohol er en dagligvare som alle måtte ha og som var nødvendig for husholdningen. Giften skulle gjøres alminnelig! De ønsket at et bredere lag av folket, ja også barn, skulle få en naturlig tilvenning til alkoholgiften, slik at på sikt så skulle en få flere og flere alkoholikere, dermed en sikker og stabil kundekrets for denne ødeleggende og fordervelige gift som koster det norske folk et sted mellom 50 og 60 milliarder kroner, og det som er enda verre: tusener av sjeler som ødelegger det legemet de har fått av Gud som gave, til et alkoholisert vrak. Ødelagt ungdomstid, ødelagt ekteskap, ødelagte barn, mishandlede koner, ødelagte arbeidsforhold og for mange tusen en altfor tidlig død!

Vi hørte nå ved årsskifte at det ble betalt ut over 18 milliarder kroner direkte fra sosialbudsjettet til alkoholens skadevirkninger. Dette synes Høyre sammen med Frp og Ap, er for lite. Mer drikk, mer kriminalitet, mer ulykker, forsikringssvindel, dårligere utført arbeid i næringslivet, ja, vi kan vel også si at det blir flere og flere politiske vedtak som blir gjort i bakrus og i ikke helt edruelig tilstand. De er i alle fall ikke edruelig i sin tenkemåte de som vil ha alkoholen mellom dagligvarene, for den hører ikke hjemme der og ikke noe annet sted heller. Det er sannheten. Kan du ikke klare deg uten alkohol, så kan du sannelig ikke klare deg med alkohol!

Trygve E.Gjerde
5440 Mosterhamn


Dagens bibelord
Jes 9, 2-6:
2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
3 Du lar det bli tallrikt det folk som du før ikke gav stor glede; de gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.
4 For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;
5 for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.
6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.


Søndag, Januar 30, 2005

KRISTI FORKLARELSESDAG: Dagens bibeltekster
LESETEKST, 2 Mos 34, 27-35:
27 Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel. [v. 10. 17: 14.]
28 Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. [v. 1. 24: 18. 31: 18. 5M 4: 13. 10: 4.] [* Herren.]
29 Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden. Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han* hadde talt med ham. [* Herren.]
30 Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham.
31 Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem.
32 Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.
33 Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. [2KOR 3: 7, 13.]
34 Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen. Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham. [2KOR 3: 16.]
35 Da så Israels barn at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.

LESETEKST, Matt 17, 1-9:
1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. [Mark 9: 2 ff. Luk 9: 28 ff. 2PET 1: 16-18]
2 Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. [Åp 1: 16.]
3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.
5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! [3: 17. 5M 18: 15. 2PET 1: 17.]
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.
7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!
8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.
9 Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde. [16: 20.]

PREKENTEKST, Åp 1, 9-18:
9 Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. [6: 9. Rom 8: 17. 2TIM 2: 12.]
10 Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: [4: 2. 10: 3, 8.]
11 Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. [2: 1, 8, 12, 18. 3: 1, 7, 14. Jes 30: 8. Kol 2: 1.]
12 Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. [v. 20. Sak 4: 2.]
13 Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet. [2: 1. 15: 6. Dan 7: 13. 10: 5.]
14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. [2: 18. 19: 12. Dan 7: 9.]
15 Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. [2: 18. 14: 2. 19: 6. Esek 1: 7, 24. 43: 2.]
16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft. [1: 20. 2: 1, 12, 16. 3: 1. 19: 15. Jes 49: 2. Matt 17: 2. Ef 6: 17. Heb 4: 12.]
17 Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: [Dan 8: 17. 10: 9.]
18 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. [1: 8. 20: 1. Job 12: 14. Sal 68: 21. Jes 41: 4. 44: 6. Matt 14: 27. Rom 6: 9.]


Lørdag, Januar 29, 2005

Landet Gud gav Jødene - Av Trygve E. Gjerde
Gud satte selv grensene for det land Han gav Jødene. Disse landegrenser ble først gitt til Moses, 4 Mos. 34, 2 fl., men løfte om landet gav Han først til Abraham og gjentok det senere for Isak og Jakob mfl. Selve landegrensene gjentar Han for profeten Esekiel der det står slik i det 47 kap. fra v. 13: Så sier Herren, Herren: Dette er de grenser som de skal skifte ut landet etter, til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi deres fedre det. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. Dette skal være landets grenser: MOT NORD fra det store havet på veien til Helton i retning av Sedad, Hamat, Berota, Sibra’im, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense – det mellomste Haser, som ligger bort imot Havrans grense. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’ grense og videre enda lengre mot nord opp til Hamats grense. DETTE ER NORDSIDEN.

PÅ ØSTSIDEN: Jordan, mellom Havron og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nordgrensen til det østlige havet skal dere måle. DETTE ER ØSTSIDEN.

PÅ SØRSIDEN – mot sør – skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades til Egypterbekken, ut til det store havet. DETTE ER SØRSIDEN – grensen mot sør.

Og PÅ VESTSIDEN skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. DETTE ER VESTSIDEN.

Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren.

Dette Guds Ord er så klart at ingen kan misforstå det! Her skal altså ikke noe annet land opprettes innenfor disse grenser enn Israels land. Det skal heller ikke være noe annet folk enn de som aksepterer det å bo sammen med Jødene, dele arv med dem, det vil også si å dele det Herren gir. Da må de ha samme religion som Jødene, samme grunnlov, som er de 10 Guds bud og Toraen. Vil de ikke det, så har de heller ingen arv sammen med dette folk.

Som kristne skal vi fryde og glede oss over at Gud har satt så klare grenser og lover for sitt folk og utskilt dem fra alle andre folkeslag som sitt eiendomsfolk. Vi skal også fryde og glede oss over at disse grenser skal Gud snart iverksette, for i endens tid skal alt skje i hast. Da skal også Jesus Kristus sette sine føtter på Oljeberget og hele Israel skal bli salig! Rom. 11, 26.
Trygve E.Gjerde
5440 Mosterhamn


Friskoler, kontantstøtte og det totalitære samfunn - Av Jørgen Høgetveit i www.Kommentar-Avisa.no
Familien er det første og grunnleggende rike med lovgivende, dømmende og utøvende makt innenfor hjemmets Gudgitte rammer, Grunnloven taler også klart i § 2 om ”deres barn” foreldrenes barn ikke statens. Øyvind Andersen – kanskje den mest bibeltro teolog og bibellærer vi har hatt i Norge gjennom nyere tid, skriver i sin andaktsbok ”Ved kilden”:
”Det som skjer i hjemmet er helt avgjørende for et folk og et land. Det store samfunn – det som vi i dagligtale kaller ”samfunnet” er avledet av det. Derfor er det ikke å undres på at sjelefienden prøver å ødelegge hjemmene og den Guds ordning som gjelder i dem. All antikristelig ideologi gjør samfunnet til det grunnleggende og hevder at det skal ha makt og innflytelse over hjemmene. Det er en av de mange måter som satan bruker for å forberede veien for den siste store Antikrist.”

Norsk samfunnsliv ble totalt gjenoppbygget i og med Luthers oppgjør med nonne-/munkevesenet og Hans Nielsen Hauges nitide arbeid med gjenreisning av familien med basis i den evangelisk-lutherske tro! På den grunnvoll ble Norge gjenreist fra 1800 – men motkreftene meldte seg fort, både foran første og andre verdenskrig stod -ismene fram med sitt familieødeleggende budskap. Ikke minst radikalismen og sosialismen vil flytte makten ut av familien og inn i kollektivet og avkristne oss alle om de fikk rå. Det samfunnet de vil skape, ser vi etter hvert skarpt avtegnet og det blir et ondt samfunn og med en tapt salighet. Vi kan bare gå til deres egne ord fra tredveårene og som 68-erne nå fornyer i praksis i Norge. Ap.s nestformann prof. Edv. Bull skrev i 20årene i boken ”Kommunisme og religion”:

”Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak. – Hele skolen må gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Og den eneste måten vi kan nå dette på er, så vidt jeg kan se, at der bare ansettes socialistiske lærere. Barna skal gjøre til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst”.

Dette programmet har man ganske konsekvent fulgt opp – bare litt bremset av 2. verdenskrig – og med betydelig innstas av politisk smartness og taktikk. Slik river man den norske evangelisk-lutherske bolig (euccos) og tankegang som fedrene bygget Norge på. Og den norske boligen fra hjemmet til fedrelandet blir snart ubeboelig for de som ikke vil tute med de ulvene som rykker oss stadig nærmere inn på livet.

Ap av i dag – og langt mindre SV har forandret agenda – bare taktikk – og snart har de nådd målet og gjort oss alle til sosialister i deres samfunnsbolig. EN RØNNE SPØR DU MEG. Og vi vet meget vel hvem som har vært hovedaktører på venstresida i utforming av de lovene som ødelegger Norge! Når de nå møter det gamle Norge som vil ta litt av makten tilbake til hjemmene med barneoppdragelse (kontantstøtte bare ca. 1/3 av hva barnehagefam. får) og danner friskoler for å oppdra barna i ”den kristne forsakelse og tro” og gjøre dem til ”gagns mennesker” da hyler venstresida verre enn ulveflokkene de har importert fra Øststatene! La dem møte all den motstand det gamle Distrikts-Norge og Kristen-Norge kan by dem i dette store frigjøringsåret 2005 (1905) og på den samme Bibel- og Grunnlovsgrunn som fedrene kjempet og reiste Norge på. Våre to ”øyenstener”. (Ole Gabriel Ueland 1833) De evangelisk-protestantiske riker har gjennom historien bevist sin bærekraft i skapelsen av velstands-samfunn og medmenneskelighet basert på de kristne hjem.


Dagens bibelord
Joh 17, 1-8:
1 Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg,
[12: 23.]
2 likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham.
[3: 35. 10: 28.]
3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
[Jes 53: 11. 1JOH 5: 20.]
4 Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.
[4: 34. Heb 5: 9.]
5 Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!
[v. 1. 1: 1, 2. 8: 58. Apg 3: 13.]
6 Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord.
[6: 37. Sal 22: 23, 26. Heb 2: 12.]
7 Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg.
8 For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.
[16: 27, 30.]


Fredag, Januar 28, 2005

KRISTI FORKLARELSESDAG: Kristianslund taler på Kolbotn
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI v/ kapellan Einar Stjernholm Bryn arrangerer gudstjeneste med nattverd på Menighetshuset i Kolbotn førstkommende søndag. Bryn forretter. Kristianslund preker. Det blir kirkekaffe. Alle er hjertelig velkommen!

Menighetshuset ligger sentralt i Kolbotn, like ved Kolbotn kirke.

PREKENTEKST, Åp 1, 9-18:
9 Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. [6: 9. Rom 8: 17. 2TIM 2: 12.]
10 Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: [4: 2. 10: 3, 8.]
11 Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. [2: 1, 8, 12, 18. 3: 1, 7, 14. Jes 30: 8. Kol 2: 1.]
12 Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. [v. 20. Sak 4: 2.]
13 Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet. [2: 1. 15: 6. Dan 7: 13. 10: 5.]
14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. [2: 18. 19: 12. Dan 7: 9.]
15 Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. [2: 18. 14: 2. 19: 6. Esek 1: 7, 24. 43: 2.]
16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft. [1: 20. 2: 1, 12, 16. 3: 1. 19: 15. Jes 49: 2. Matt 17: 2. Ef 6: 17. Heb 4: 12.]
17 Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: [Dan 8: 17. 10: 9.]
18 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. [1: 8. 20: 1. Job 12: 14. Sal 68: 21. Jes 41: 4. 44: 6. Matt 14: 27. Rom 6: 9.]

LESETEKST, 2 Mos 34, 27-35:
27 Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel. [v. 10. 17: 14.]
28 Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. [v. 1. 24: 18. 31: 18. 5M 4: 13. 10: 4.] [* Herren.]
29 Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vitnesbyrdets to tavler i hånden. Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han* hadde talt med ham. [* Herren.]
30 Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte, og de fryktet for å komme nær til ham.
31 Men Moses kalte på dem, og da vendte Aron og alle menighetens høvdinger tilbake til ham. Og Moses talte til dem.
32 Deretter kom alle Israels barn borttil. Og han la fram for dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.
33 Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. [2KOR 3: 7, 13.]
34 Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen. Og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt sagt ham. [2KOR 3: 16.]
35 Da så Israels barn at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham.

LESETEKST, Matt 17, 1-9:
1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. [Mark 9: 2 ff. Luk 9: 28 ff. 2PET 1: 16-18]
2 Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. [Åp 1: 16.]
3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.
5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! [3: 17. 5M 18: 15. 2PET 1: 17.]
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.
7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!
8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.
9 Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde. [16: 20.]


Dagens bibelord
2 Pet 1, 16-19:
16 For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.
[Matt 17: 1. Luk 9: 32. Joh 1: 14. Apg 4: 20. 1KOR 1: 17. 2: 1.]
17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
[Matt 17: 2, 5. 3: 17. Kol 1: 13.]
18 Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
[Luk 9: 28.]
19 Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.
[Sal 119: 105. 1KOR 13: 12. Åp 2: 28. 22: 16.]


Torsdag, Januar 27, 2005

Klipp fra Utsyn.no: Veileder om sex
Veileder om sex


Misjonssambandet ønsker å gi hjelp og veiledning i spørsmål som har med seksualitet, kjønn og samliv å gjøre. Nå gir de ut bok for å møte trendene i samfunnet.

Av Lena Skattum


– Vi ønsker vi å sette positivt søkelys på seksuallivets gudgitte hensikt, uttaler NLMs hovedstyre.
Illustrasjonsfoto
– Seksualiseringen dominerer totalt i dagens samfunn. Det er ikke en løsning å forholde seg helt taus til temaet. Vi må ta utfordringene på alvor, sier redaktør av boka Kjærlighet i egoismens tid, Espen Ottosen.

Sammen med en komité har han satt seg ned for å finne aktuelle skribenter til ei bok som tar opp alt fra pornografi til samboerskap, ekteskap, bifili og homofili.

Bibelens syn
– Noe av bokens styrke er at argumentene som presenteres, både støtter seg på Bibelens åpenbaringsord, den allmenne etikk og menneskerettighetene, fastlagt gjennom internasjonale konvensjoner. Boka er et rop om besinnelse i en avgjørende tid. Ikke minst er den et viktig og alvorlig bidrag inn i den kirkelige debatten, skriver generalsekretær i Misjonssambandet, Ola Tulluan i forordet.

Boka er sendt til alle medlemmer i Den norske kirkes lærenemd, og deriblant alle landets biskoper. Den skal også sendes til alle som skal til Misjonssambandets rådsmøte. Men det er ikke bare kirke- og organisasjonsledere boka er myntet på. – Vi mener den er så sentral at målgruppa er alle kristne som ønsker å se om deres holdninger til dette stemmer overens med Bibelens syn, sier Ottosen, som håper at boka vil komme bredt ut.

Det er 21 personer som bidrar til artiklene i boka. De tilhører forskjellige kristne sammenhenger. Sjelesørger Stein Solberg, frikirkepastor Thomas Bjerkholt, tilsynsmann i DELK, Ulf Asp, bibelskolelærer og inspektør ved bibelskolen Bildøy, Sidsel Haaland og fjellhauglærer Egil Sjaastad er noen av skribentene i boka.

Ny fanesak?
– Er dette med seksualitet og samliv en ny fanesak for Misjonssambandet?
– Nei, vi ønsker ikke at dette skal være saken folk flest forbinder Misjonssambandet med. Vårt motto er Verden for Kristus. Samtidig er det umulig å være tause når det Bibelen står for på dette området stadig blir angrepet og harselert med, sier Ottosen, som håper at boken klarer å gi en seriøs, varm, sjelesørgerisk og respektfull fremstilling av temaene.

Ottosen vil ikke si at boka virker moraliserende. – Den presenterer tydelig etikk. Det å presentere Guds bud er ikke det samme som å moralisere, sier han, og legger til at han heller ikke ønsker å skape en ny debatt rundt temaene ved å gi ut denne boka. – Men vi har vært opptatt av å være så tydelige at vi ikke forsøker å unngå debatten som fort kommer i så følsomme spørsmål. Vi ønsker oppmerksomhet om boka, og vil ikke stå med lua i hånda når vi møter motargumenter, sier Espen Ottosen.


Krever oppreisning
Krever oppreisning

Ragnar Holvik krever økonomisk oppreisning, dekning av advokatutgifter og en skriftlig beklagelse fra kommunestyret i Grimstad for måten han er blitt behandlet på.

Av Erlend Skevik, 12. januar 2005
I et brev til kommunestyret skriver Holviks advokat Ola Mæland at saken har vært en stor påkjenning for Holvik og hans familie. Han viser til at beskyldningene var så generelle at de var umulige å imøtegå, og at Holviks invitasjon til dialog med kommunestyret ble «bryskt avslått».
- Holvik ble, ikke uventet, syk av denne behandlingen, skriver advokaten.
Skriftlig beklagelse
Mæland mener påkjenningen Holvik og hans familie er blitt utsatt for er så stor at han bør ytes en økonomisk oppreisning. I brevet fremmes det ikke krav om et konkret beløp, men advokaten understreker at Holvik nå imøteser et tilbud fra Grimstad kommune om et oppreisningsbeløp. Mæland ber også om at kommunen dekker advokatutgifter på 60.000 kroner.
- Videre ønsker Holvik en skriftlig beklagelse for den saksbehandling og de beskyldningene han har vært utsatt for i forbindelse med at han ble fratatt vervet som barnerepresentant, heter det i brevet.
Har beklaget
Holviks krav skal etter planen behandles i kommunestyremøte 28. februar. Ordfører Svein Harberg (H) ønsker ikke å kommentere kravene om økonomisk oppreisning, men bekrefter at det har vært kontakt mellom partenes advokater etter at Sivilombudsmannen presenterte sin uttalelse.
- Det har vært samtaler for å se om det er mulig å finne en løsning på denne saken, men jeg ønsker ikke å forskuttere kommunestyrets behandling, sier Harberg.
Han viser til at den forrige ordføreren tidligere har beklaget deler av saksbehandlingen fra talerstolen i kommunestyret, og vil ikke love noen ytterligere beklagelse for behandlingen av den avsatte barnerepresentanten.
- Jeg tror alle er enige om at det er ting som burde vært gjort annerledes, men vi merker oss at Sivilombudsmannen ikke har funnet grunn til å erklære vedtaket ugyldig, sier han.


Er bompengfinansierte veganlegg en rettferdig og lønnsom ordning? - Av Trygve E. Gjerde, sentralstyremedlem i Kristen Framtid og fylkesformann i Hordaland
Dette spørsmål skulle ikke være vanskelig å svare på om en eide en smule rettferdighetssans! NEI! Det er det ikke, absolutt ikke!! Hva mener du med det? Spør du kanskje! Jeg mener at når privatbilistene betaler finansieringen av nye veier, tunneler og broer så er ikke det en rettferdig ordning. Alle i et samfunn har stort sett lik nytte av veier og samferdsel, men ikke alle er betalingsdyktig eller i stand til å betale det det koster. Barn og ungdom uten inntekt og eldre og pleietrengende bør slippe. Pensjonister bør slippe billiger, ja helst gratis som en del av pensjonen! Nå betaler næringsdrivende sin del inn til bomselskapene på lik linje med de private. Men rent samfunnsmessig så er ikke dette likt, da de får fradrag i skatten for sin del, det samme får vel også den private som må gjennom en bom i jobbsammenheng? I det store og hele så er det vanskelig å finne enn rettferdig ordning med bompengfinansiering. Men det har vært en lettvint løsning for de offentlige, og de bryr seg lite om dette er rettferdig eller ikke, bare de får pengene til sine prosjekter. Hadde det vært slik at bilistene fikk 2 kr/liter mindre i avgift på diesel og bensin så kunne en kanskje si at det med bompengfinansiering begynte å bli en smule mer rettferdig, men det tror jeg neppe kommer til å skje.

Men er dette en lønnsom finansieringsordning? Neppe! Når en nå ser hva det koster å drive disse bompengselskaper og all den snusk og fanteri som følger med så vil jeg si at vi sannelig kunne betalt mye renter og avdrag i en bank for det disse bomselskapene koster! Med dagens lave rentenivå så er i alle tilfeller saken klar, og bankene står i kø for å låne ut penger! Stat og kommune burde låne de penger de trengte for formålet, og bensin og dieselavgiften bør betale sin del av renter og avdrag, ca 70 %, da har dere penger nok, mer enn nok!
La oss slippe denne urettferdige og tyvaktige ordning med disse bommene! Og til dere politikere som ikke forstår urettferdigheten med disse, dere bør snarest søke hjelp for å få oppgradert deres rettferdighetssans!
Trygve E. Gjerde
5440 Mosterhamn
Styremedlem i Kristen Fremtid.


Abortion Is Un-American
Author Bio
Letter to the Editor

Special Report
Abortion Is Un-American
By George Neumayr
Published 1/25/2005 12:08:47 AM
WASHINGTON -- Abortion is un-American. It baldly
violates the first principles of the country, cracking the foundation on
which all rights for Americans rest -- the right to life. Unless the right
to life is inviolable, none of the rights that presuppose it are
inviolable either. The Founding Fathers could not have imagined that the
most perilous place in America would end up being a mother's womb.

The Washington Post on Sunday noted that President Bush
has been reading Natan Sharansky's book, The Case for Democracy. Sharansky
establishes in the book a "townsquare" test for democracy: it exists if
citizens can protest the government in a townsquare without interference.
A fine test, but I would propose a more fundamental one: democracy exists
if you can be born into it without an attempt on your life.

Monday's March for Life served as a reminder that for
all our renewed rhetoric of freedom America, 32 years after Roe v. Wade,
continues to deny freedom to unborn babies. The fire of freedom of which
President Bush spoke last week still hasn't illuminated the shadows and
penumbras under which more humans are aborted each day in America than
were killed on 9/11.

President Bush, in his remarks to the March for Life
attendees (piped in via phone from Camp David), used a word rarely heard
these days: civilization. The proof of civilization, he said, is whether
the strong protect the weak. By that standard, many democracies don't
qualify as civilizations, including our own if it betrays the principles
of America's founding.

As democratically elected savages like Adolf Hitler
illustrate, democracy is not an automatic guarantor of civilization.
Separated from moral truth contained in a rule of law, democracies can be
as tyrannical as the most rapacious undemocratic governments.

America should only be on the side of "democracy" if it
produces civilization; otherwise the tyranny America seeks to end will
spread through the very rhetoric of democracy it uses, should the bin
Ladens and Hitlers be democratically elected to power. The Founding
Fathers, it is worth remembering, didn't call King George III a tyrant
because he was a monarch; they called him a tyrant because he violated
basic human rights. They knew democracy could devour itself through its
own tyrannies unless it was subject to a truth higher than democracy
itself.

A nation that kills its own children is a democracy
without civilization and a people without a future -- literally. Not
surprisingly, pro-life events such as the March for Life are popular with
children, the survivors in the random lottery of life Roe v. Wade conducts
year by year.

Unlike the children dragooned into service at last
year's pro-abortion "March for Women's Lives" on the national mall --
those children looked about as happy as tots at a casting call for The
Omen -- the youth attendees at the March for Life braved the freezing
weather willingly to protest an obvious injustice against their
generation. Naturally, the mainstream press took little to no interest in
this largely youth event.

Most youth causes -- particularly if they are infantile
and dangerous to the common weal -- command the media's most solicitous
attention. But if thousands of youth descend on Washington, D.C. in biting
weather to protest abortion, that's a non-event. The Washington Post
barely mentioned the march, though it did find a paragraph in its brief
Metro story on Sunday to let a Planned Parenthood official smear
pro-lifers as "people who love fetuses but hate babies and children."

Would the Washington Post have published a pro-lifer
saying that Planned Parenthood hates fetuses, babies, and children? They
do. As Margaret Sanger's son Alexander has put it, the unborn child is a
"liability, a threat, and a danger to the mother." Child abuse follows
from abortion in principle, a fear children whose siblings were aborted
have confessed to psychologists. If they could have done that to my
brother or sister, why did I survive? they wonder. And why couldn't they
do violence to me now?

This year's March for Life featured among other
politicians Senator Sam Brownback ("Brownback in 'O8" signs dotted the
crowd), Hoosier Rep. Mike Pence, and a slew of Kansas congressmen. The
insipid Main Street Republicanism of Nancy Kassebaum and Bob Dole is now a
dim memory -- no wonder elite journalists are shrieking, "What's the
matter with Kansas?" There were plenty of clergy too, plus a new group of
activists the mainstream media certainly won't cover -- women who regret
their abortions. Abortion is violence against women, they testified, both
for mother and child.

But violence against women and child abuse, normally
topics of lively interest to the press, are of zero interest to a
pro-abortion press corps that regards abortion as a glorious "freedom" --
perhaps the only one they demand Bush export to the ends of the earth.
What they don't realize is that the pro-life movement will succeed without
their attention. If the country is to survive and prosper, a practice as
abhorrent to its founding principles as abortion can't.


George Neumayr is executive editor of The American
Spectator.


Svar på Hovds innlegg om antikrist - Leserbrev fra Anders Lyndgren
Hei

ja, først må jeg bare si at jeg ikke svarer på dette innlegg for å
provosere,debattere eller skape en fiendlig holdning i mellom to
menneskegrupper med ulikt syn på religion og litteratur. Du kan velge å lese
det, eller slette det.

Jeg kunne ha skrevet side opp og siden ned om hvorfor jeg støtter palestina,
apeteorien m.m. men jeg skal holde meg til tema. Det er viktig at folk tror,
med all respekt for kristendommen og andre trossyn.

Nestformann Hovds innlegg er bare noe jeg måtte svare på.

Norge er heldigvis et sekularisert samfunn, der den viktigste faktoren pr. i
dag, er at barn og ungdom kan fritt velge hva de skal og kan tro på, og ikke
tro på, innenfor norges lover. Men fortsatt finnes det mennesker som tror så
sterkt på en ting at de vil gå over lik for å fremme sin religion, eller
sitt livssyn. Disse menneskene tror jeg i dag er den største faren for
norske barn og ungdom, for ikke å si hele det norske samfunn. En ting jeg
frykter når jeg skriver dette, er å møte en usaklig motargumentering.

I 1937 ga professoren og forfatteren John Ronald Reuel Tolkien, ut boken
Hobitten, som er historien før Ringenes Herre. Dette var starten på hans
store verk The lord of the rings, som ble fullført så sent som i 1954. Det
er viktig å ikke bare lese boka, men også bakgrunnen for hvorfor denne
trilogien ble skrevet.

J.R.R. Tolkien var professor ved Oxford universitet i England, og studerte
historie og språk. Han fant ut at England ikke hadde noen form for mytologi,
kun sagn og legender. Historien om kong arthur og ridderne av det runde
bord, ga ikke noe svar på hvordan verden hadde blitt laget. Noen ser på
mytologi som noe farlig og mørkt, men det som er farlig er de menneskene som
misbruker mytologien til egen vinning (Vigrid,nynazister). Du må se på
mytologi som menneskers urhistorie, hva vi trodde på før kristendommen.

Norge,Island,Sverige og Danmark hadde en stor og kjent mytologi med et
sterkt fotfeste, men da Tolkien ønsket at de nordiske landene måtte dele
mytologien, var svaret at den norrøne mytologien var Skandinavias
urhistorie. Tolkien satte seg derfor ned og skrev Ringenes herre, en
mytologi uten territoriale grenser. Det er onde krefter og gode krefter i
boken, men de gode vinner og viser moralsk og etisk ansvar, besluttsomhet og
kraft. Tolkien studerte også Kalevalla, den finske mytologien, der mange av
rollene i trilogien stammer i fra (merk: Gandalf, hobbiter). Ringenes herre
er ikke en okult bok, den ber ikke barn og ungdom om å snu seg til satan, og
andre slike absurde ting. Tolkien ber oss om å drømme, tenke og reflekter.
Bøkene handler om to små hobbiter som redder hele verden ifra en grusom
skjebne. Les bøkene så skjønner du.

Harry Potters arr er et merke som ligner et lyn, ikke den satanske S. Skaden
fikk han da han som spebarn motsatte seg den onde trollmannen som drepte
foreldrene hans, det er ikke noe han har ønsket selv. Arret brukes til å
bekjempe de onde kreftene i verden, fordi når noen ser det arret ser de den
lille gutten som bekjempet herren over onskapen.

Så neste gang du angriper ikke-kristlig litteratur, tenk over om du har lest
bøkene godt nok, lest bakgrunnsinformasjonen godt nok og satt deg litt inn i
dybden. Ditt innlegg ligger på nette og har fått en del oppmerksomhet. Jeg
kan ikke svare for noen andre enn meg selv, men jeg er spent på å vite hvor
gammel du egentlig er...for en voksen, oppegående person som legger inn et
saklig innlegg, bør kunne litt mer, enn bare å ha sufet litt på internett.

En ting du kan svare meg på er hvorfor Arn Magnuson, kalt Arn de Gothia,
hovedrollen i Jan Guilllous trilogi om tempelridderen, den eneste
(sterkt)kristne personen jeg kan med hjerte på hånden si å ha stor respekt
for?

Mvh
Anders Lyndgren


Dagens bibelord
Matt 7, 24-29:
24 Derfor - hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.
[Luk 6: 47 ff. 8: 21. Rom 2: 13. Jak 1: 22-25.]
25 Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand.
27 Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort.
[Ord 10: 25. Esek 13: 10-15.]
28 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære.
[13: 53 ff. 22: 33. Luk 4: 32.]
29 For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
[Mark 1: 22. Joh 7: 46.]


Onsdag, Januar 26, 2005

Bompengeselskapene i samfunnets tjeneste? - Av Trygve Einar Gjerde, Sentralstyremedlem i Kristen Framtid og fylkesformann i Hordaland
Dette spørsmål stiller mange seg i dag med bakgrunn i den økonomiske svindel som har pågått i flere av dem. Når det gjelder SBT som vel ligger vårt hjerte nærmest her i Sunnhordland, så synes jeg at de som her har brukt penger fra selskapet til eget bruk, bør betale tilbake snarest, men de bør også få sin fortjente straff og selvfølgelig fratas alle offentlige verv for all fremtid! Så vidt jeg skjønner av det som står i avisene og som har vært omtalt i radioen, så er nær på 500.000,- kr forsvunnet fra kassa til svært tvilsomme formål når en ser på hva et bru og tunnelselskap er for noe. De som sitter i styret for SBT og andre selskap burde tenke på at de ikke har noe som helst mer eierskap i dette enn den vanlige trafikant som betaler bompenger. Ja, er det virkelig slik at de også har hatt fri passasje i bommen så eier de sannelig mindre!

Denne mye omtalte tur til Amerika har jo ikke noen i dette selskap verken rett eller plikt til, etter mine begreper. Og har styret sendt en representant til USA for dette formål, så bør også styret legge frem en klar dokumentasjon på at selskapet har tjent inn disse utgifter på grunn av større innsikt og viten om drift av bompengefinansierte veier, har de det så er vel saken grei så fremt den reisende har reist og oppholt seg i USA på rimeligste måte.

De tekniske spørsmål som vedkommer dette prosjekt som SBT er i tjeneste for, tilfaller Statens Veivesens ingeniører, og de i styret for SBT bør holde seg til den jobben de er satt til å gjøre! Det hører heller ikke hjemme å reise på hotell og kaste bort over 50.000,- kr av selskapets og trafikantenes penger på et såkalt ”Strategiseminar”. Man må jo lure på om det ikke finnes ledig sal på Rådhuset på Stord? Hvilken ”strategi” var det som her skulle studeres?

SBT burde vært nedlagt den dagen Trekantsambandet ble åpnet. Den dagen var det jo Statens veivesen som overtok ansvaret for trafikkavviklingen over broene og gjennom tunnelen. Var det ikke da naturlig at de også stod for ansvaret for innkreving av bomavgiften? Nå må en lære av dette og sørge for at slike initiativselskap blir nedlagt den dagen deres oppdrag er fullført slik at de ikke fortsetter lenger enn nødvendig.

Det er også omtalt et ikke ubetydelig kvantum alkohol i styresamennheng! Skulle ikke styret sørge for å arbeide i en så edruelig form som mulig? Det er i alle fall ikke edruelig å bruke så mye penger på seg selv i en godt lønnet jobb i offentlig sammenheng, og på denne måten mister vi som betaler bompenger etter en heller tvilsom og urettferdig politikk, all tillit til dere. Nå får dere sørge for at pengene kommer tilbake i kassen og det fort! Husk at en synder ikke noe mer ustraffet mot Guds syvende Bud enn mot de andre!
Trygve E. Gjerde,
5440 Mosterhamn.
Styremedlem i Kristen Fremtid.


Bønnen i senatet i Kansas (Dagen 2005-01-17)
Bønnen i senatet i Kansas (Dagen 2005-01-17)

Da presten Joe Wright ble bedt om å åpne den nye samlingen i senatet i Kansa, forventet alle (senatorene) de sedvanlige alminnelighetene, men dette er hva de fikk høre:

”Himmelske Far, vi kommer frem for Deg i dag for å be Deg om tilgivelse og for å søke dine retningslinjer og Din ledelse. Vi vet at Ditt Ord sier, ”Ve dem som kaller ondt for godt”, men det er presis hva vi har gjort.

Vi har mistet vår åndelige likevekt og vendt opp ned på våre verdier. Vi bekjenner, at:

Vi har spottet Ditt Ords absolutte sannhet og kalt det pluralisme;

Vi har dyrket andre guder og kalt det multikultur; (mangekulturelt)

Vi har godkjent perversjon og kalt det alternativ livsstil;

Vi har utbyttet de fattige og kalt det lotteri;

Vi har belønnet dovenskap og kalt det velferd;

Vi har drept våre ufødte og kalt det valg;

Vi har skutt våre abortleger og kalt det berettiget;

Vi har forsømt å oppdra våre barn og kalt det oppfostring til selvstendighet:

Vi har misbrukt makt og kalt det politikk:

Vi har begjært vår nestes eiendom og kalt det ambisjon;

Vi har forurenset luften med blasfemi og pornografi og kalt det ytringsfrihet;

Vi har latterliggjort våre forfedres hevdvunne verdier og kalt det opplysning;

Ransak oss, Gud, og kjenn våre hjerter i dag; rens oss fra all synd og sett oss fri.
Led og velsign disse menn og kvinner, som er blitt sendt oss for å føre oss inn i
sentrum av Din vilje. Vi ber åpenhjertig om det i Din Sønns, og den levende Frelsers, Jesu Kristi navn. Amen.”

Reaksjonene kom øyeblikkelig. Et antall lovgivere vandret ut i protest under bønnen. I løpet av kun seks uker registrerte Central Christian Church, hvor Wright er prest, flere enn 5000 oppkall, og kun 47 av disse var negative.
Kirken mottar nå bestillinger av kopier av denne bønnen fra India, Afrika og Korea. Kommentatoren
Paul Harvey sendte ut denne bønnen i programmet ”Resten av historien.” i radioen og mottok en større respons på dette programmet enn på noe annet han før har sendt.

Med Herrens hjelp, må denne bønn nå hele våres nasjon også, og uforbeholdent være vår lengsel, så vi igjen kan kalles ”en nasjon under Gud”.


Vennlig hilsen
Bjarne Kydland



Kastet ut barnas representant
Kastet ut barnas representant

Grimstad kommune kastet barnas representant ut av bygningsrådet fordi han «skadet kommunens omdømme». Nå får kommunen kraftig refs av Sivilombudsmannen.

Av Erlend Skevik, 12. januar 2005

Ragnar Holvik ble utnevnt til barnerepresentant i 1999, for å ivareta barn og unges interesser i plansaker. Midt i funksjonsperioden ble han avsatt av kommunestyret. Årsaken var, ifølge politikerne, at representantens «konfrontasjonslinje» gikk ut over arbeidsmiljøet. Holvik klaget saken inn for Sivilombudsmannen, som nå retter krass kritikk mot kommunen.
«Skader omdømme»
Ifølge rapporten fra Sivilombudsmannen skal flere av partiene i kommunestyret ha reagert på Holviks oppførsel. Tre dager før et kommunestyremøte ble barnerepresentanten derfor innkalt til et møte med partienes gruppeledere. Der fikk han overlevert et skriftlig notat som konkluderte med at han ville bli kastet på det kommende kommunestyremøtet, dersom han ikke trakk seg frivillig. Begrunnelsen for å kaste representanten var at han skadet kommunens omdømme, og at hans atferd bidro til konflikter og misstemning.
«Gjennom et langvarig og systematisk arbeid har kommune og næringsliv i fellesskap lykkes med å skape et positivt bilde av Grimstad. Måten du arbeider på og måten du omtaler Grimstad på, bidrar til det stikk motsatte», heter det i notatet.
De alvorlige anklagene er ikke ytterligere konkretisert i notatet, men gruppelederne understreker at mangelen på tillit ikke er knyttet til Holviks faglige arbeid.
Barnas interesser
I en fersk uttalelse refser Sivilombudsmannen kommunens håndtering av saken. Ombudsmannen karakteriser saksbehandlingen som mangelfull, og konkluderer med at kommuner ikke fritt kan frata barnerepresentantene vervet før funksjonsperioden går ut.
Sivilombudsmannen viser til at barnerepresentantenes oppgave er å ivareta barnas interesser, og mener det er naturlig at dette kan føre til konflikter.
«Siden barn og unges interesser ofte vil kunne kollidere med andre interesser i planarbeidet, ligger det i sakens natur at barnerepresentanten ved utførelsen av vervet vil måtte konfrontere disse. At slike konflikter kan oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket. Tvert imot må det sies at hele formålet med ordningen er at barn og unges interesser er representert i planarbeidet, og at disse målbæres på en slik måte at de blir mest mulig jevnbyrdige med kolliderende interesser», heter det i uttalelsen fra ombudsmannen.
- Står fritt
Da ordføreren la fram saken for kommunestyret, hevdet han at «kommunestyret står fritt til når som helst å utpeke en annen representant». Dette blir nå avvist av Sivilombudsmannen.
- Det ville etter min mening harmonere dårlig med formålet om å gi barn og unge et effektivt talerør, dersom kommunestyret skulle stå helt fritt til å peke ut en ny barnerepresentant i funksjonsperioden. Det viktige er at barn og unge skal ha reell medbestemmelse i planprosessen, slår han fast.
Fornøyd
Sivilombudsmannen har nå bedt Miljøverndepartementet vurdere om ordningen med barnerepresentanter i kommunene fungerer tilfredsstillende. Ragnar Holvik er svært fornøyd med Sivilombudsmannens uttalelse.
- Denne saken viser at ordningen ikke er god nok. Jeg håper departementets gjennomgang vil føre til bedre arbeidsforhold for barnerepresentantene i landet, og styrke barn og unges interesser i plansaker, sier Holvik.

Barnas representant:
• Ordningen med barnerepresentanter i kommunene ble etablert i 1989, gjennom Rikspolitiske retningslinjer. Hensikten var å styrke barn og unges interesser i det kommunale planarbeidet.
• I kommuneloven heter det at «kommunestyret skal peke ut en etatssjef eller en annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når faste utvalg utarbeider og behandler forslag til planer».
• Den utpekte representanten har møteplikt, talerett og rett til å stille forslag overfor det faste planutvalg.
• Den som utpekes som barnerepresentant kan ikke være et politisk medlem av det faste planutvalg. Utover det gir loven ingen begrensninger om hvem som kan utpekes. Det forutsettes imidlertid at den som utpekes har barnefaglig kompetanse.
Kilde: Rundskriv T-1/95 fra Miljøverndepartementet


Sluttangrepet på Grunnloven er i gang - Av cand. agric. Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no – 22.01.05
En sentral aktør i sluttangrepet på Grunnloven, Carl I Hagen (FrP), vet vi har fått tilsendt boken
”Kampen om menneskerettighetene” av Sigurd Opdahl. Boken dokumenterer at :
”Et skip kan ikke forankres i selve de bølgene vi skulle sikre det mot å bli tatt av. E. Berggrav”

Humanismen (som også Opdahl skriver om) er en slik bølge og frontideologi – og den har skapt mye hat og krig rundt og blant oss. Blant annet var dette det ideologiske grunnlag for Hitler Tyskland, der bygget de på mennesket og ikke på en Gud med stor G, selv om man snakket mye om gud. Vi vet at den bayerske humanist Johannes Aventinus, sammen med andre humanister, på 1500 tallet la det ideologiske grunnlaget for en veritabel germanomani som endte i flere kriger, den siste - 2. verdenskrig. (Kilde: Tyskland og Skandinavia, 1800-1914, Impulser og brytninger)

Flere aktører er på banen i denne Grunnlovssaken. Ågot Valle (SV) uttaler at Grunnlovens § 2 må fjernes og byttes ut med ”humanisme”. Jørgen Kosmo (St. pres.) ønsker også en revisjon av Grunnloven. Mens, Modulf Aukan (KrF, medl.. av St. kontroll- og konstitusjonskomite), klart ser at § 2 i Grunnloven konstituerer Norge noe ikke ”humanisme” begrepet gjør, med den mangel ”humanisme” har mht innhold av menneskeverd. Vi ser humanisme praktisert i en rekke land som vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Inge Lønning (H) ser også ut til å kunne ha forstått noe av dette. Det var i sin tid St. pres. Kirsti Kolle Grøndal (AP) som satte revisjonen av Grunnloven i gang på Stortinget. Hva som også får professorene Trond Nordby og Eivind Smith til å dilte etter i denne sak kan man lure på. Hvor er professorene av en annen oppfattning?

Da er altså en del aktører som er i ferd med å prøve å fjerne Grunnlovens bærende ideer og Ånd – det kan man nå si fordi de har fått UTTALLIGE ADVARSLER om hva de driver på med og hvilke konsekvenser det vil få. Det vil bety at man skjærer av røttene til den retten som har båret vårt folk siden Hellig Olavs love på Moster i 1024 og som ble fornyet ved Grunnloven av 1814. Mosterloven begynte med: - Det er det første i vår lov at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist-. Og Grunnlovens § 2 taler klart og sterkt om - Den evangelisk- lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Dette er grunnlaget for vår helligdag, våre høytidsdager (jul, påske, pinse) og vår nasjonalstat (se Apostelgjerningene 17.26-27) og derigjennom vår Grunnlovsdag. Menneskeverdet, som formodentlig alle er opptatt av, er også direkte linket til vår Grunnlov som er rotfestet i de kristne verdier via § 2. § 2 er det sikreste vern vi i Norge har mot despotiet og den sterke mann, fordi § 2 gir oss det rette syn på mennesket og derigjennom også behovet for maktfordelingsprinsippet – slik det også kommer til uttrykk i Norge i ”den lovgivende”, ”utøvende” og ”dømmende” makt (Stortinget, Regjeringen og Domstolene).

Vi ser i dag en klar brutalisering i vårt samfunn og det er ene og alene fordi man har sviktet familien som institusjon og den kristne tradisjon som der oppdro ”gentlemenn” og innprentet verdier, evige sådanne som hadde virkelig bærekraft og ikke lot seg styre av meningers vær og vind. Det er slik at barnehagene ikke klarer å danne gentlemenn i sine parker, ene og alene fordi dette er i strid med Skaperordningen. Staten har ikke ansvaret for foreldres barn, men tvert om et ansvar for å tilrettelegge for familien slik at den får en best mulig overlevelsesmulighet i nasjonens største interesse.
DEN NORSKE GRUNNLOV SKAL ALTSÅ REVIDERES FREM MOT 2014 OG DERMED VED ET 200 ÅRS JUBILEUM. § 2 HADDE MAN TRODD DET VILLE GÅ NOEN FLERE ÅR TIL (SELV OM MAN HAR VISST I FLERE ÅR AT DETTE VAR DET ENDELIGE MÅL) FØR MAN ANGREP PÅ BRED FRONT, MEN NÅ SER DET UT TIL AT TIDEN ER KNAPP OG MAN FOSSER FREM. MAN HAR FÅTT DÅRLIG TID OG VIL SAMKJØRE EN NY NORSK ”GRUNNLOV” MED DET ALL EUROPEISKE GRUNNLOVSARBEID SOM ER RENSKET FOR DET SOM HAR MED GUD Å GJØRE! SLUTTANGREPET PÅ GRUNNLOVEN ER I GANG!

Sigurd Opdahl skriver også i sin bok:
– KRISTENDOMMENS HØYE MENNESKEVURDERING ER I DET HELE EN FORUTSETNING FOR AT MENNESKERETTSTANKENE KUNNE BLI LEVENDE.
Vi ser det igjen og igjen opp gjennom historien hvordan den genuint kristne tanke påvirker historien til å nå sine høyder. Etter Skapelsen på de 6 dager fikk vi syndefallet og ikke lenge etter fikk vi ”De ti bud”. Gud visste at om vi mennesker skulle komme i nærheten av hva Hans plan med våre liv var måtte Han gi oss regler – for at vi skulle kunne ”styre oss selv”.

Schleiermacher sa en gang at humanitet uten divinitet (noe guddommelig) er bestialitet. Vår tid har levert bevisene for at han hadde rett. Det guddommelige i dag består i at Gud skapte oss og at Jesus Kristus gav sitt liv for alle mennesker – det setter fri i dobbel betydning, noe også arven etter hans Nilsen Hauge fra Østfold viser oss. Hauge ble omvendt og samtidig hardt arbeidende med de rette ting – og han trodde på Gud som sin Skaper og ikke på den humanistiske baserte arbeiderbevegelse, men på den arbeiderbevegelse som trodde på Gud og menneskeverdet.

LA OSS IKKE PÅ NYTT FØLGE INN I DEN BLINDGATE SOM HISTORIEN VISER VIL ENDE I KRIG. DET ER LITT AV ET ANSVAR SOM NÅ HVILER PÅ POLITIKERE SOM HAR SATT I GANG SLUTTANGREPET PÅ DEN NORSKE GRUNNLOV OG PÅ DE AV OSS SOM BIVÅNER DETTE MED ET TREKK PÅ SKULDRENE!?


KLIPP FRA www.answersingenesis.org: AiG scientist refutes atheistic evolutionist in Wellington’s (New Zealand) major newspaper January 24, 2005
AiG scientist refutes atheistic evolutionist in Wellington’s (New Zealand) major newspaper
January 24, 2005

AiG receives many requests to write a response to the media. Sadly, we don’t have the resources or staff to answer every single anti-biblical article in the media. But if the article is particularly significant, we may respond on the website, as with a recent Time and Newsweek attack on the Virginal Conception of Christ (see Time and Newsweek attack Christianity, which also lists other successful web responses).

For articles or letters to the editor, normally a response is most likely to be published from a member of the general public than from a creationist organisation. However, if you think that a response from AiG would be most effective, we ask that you contact the editor for an undertaking that it would be published (as long as it obeys their letters rules, of course). Otherwise we could spend lots of time for nothing, which could have been better spent on other work.

A good recent example was Dr Jonathan Sarfati’s response to the atheistic skeptic Bob Brockie in Wellington’s Dominion Post, January 20, 2005. He wrote two columns defending evolution and attacking creation, but the gist was, “See how snakes have evolved smaller mouths—how can creationists still deny evolution when it’s happening all around us?” One supporter contacted the Features Editor of this newspaper and asked if they would publish a response, and gave him the background on the academic and publishing career of Dr Sarfati, himself an ex-Wellingtonian. The editor agreed that the paper should provide balance, and published the article practically unchanged on the centre main page facing the editorial in the Features section. It would be great if creationists could show their appreciation to the paper.

Dr Sarfati’s letter is reproduced below.

Critics should learn what creationists believe.
By Jonathan Sarfati

(Published under the heading “From goo to you via the zoo pooh-poohed” in The Dominion Post Thursday, January 20, 2005, p. B5.)

Bob Brockie has tried to justify his belief in evolution from goo to you via the zoo, but is clearly completely unfamiliar with what leading creationists actually claim. Of course, they don’t deny that living things change, and even form new “species”—this is just a straw man. Nor is the main issue about the size of the change. Rather, the changes he invokes are simply in the wrong direction to turn bacteria into Brockie—i.e. the type that increases genetic information.

Since bacteria don’t have the genetic information to make blood, eyes, bones, etc. evolution must explain how this information arose. Brockie can give as many examples of change as he likes; if it is not this type of information-increasing change, it is no evidence for evolution whatever.

Microbe-to-man evolution must be in trouble if the best evidence he could produce is snakes developing smaller mouths. Presumably, snakes with already existing genes for small mouths survived, while those with genes for bigger mouths were eliminated because they were poisoned on toads. Sure, this is natural selection, a concept invented by the creationist Edward Blyth 25 years pre-Darwin. But it removes information, while evolution requires an increase of information.

When insects develop pesticide resistance, the resistance was already there, so nothing new arose. Antibiotic resistance is usually the same. Some bacteria revived after being frozen before antibiotics were developed were already resistant. In some other cases, bacteria pass on their resistance genes to other bacteria—information, already there, was simply passed on.

The only game in town for evolutionists is mutations (genetic copying mistakes). But such mistakes corrupt information. This is so even when the mutation is beneficial, or helpful for the organism. For example, bacteria have complex cell pumps, yet they may also mistakenly pump in an antibiotic, its own executioner. But if a mutation disables the pump, the bacterium will be resistant. The disabled germ can’t compete with the normal ones outside the hospital.

When we can observe the source of new information, we find it is intelligence. So it is perfectly scientific to propose an intelligent origin for information when we have not observed the source.

Brockie is also misinformed about the chemistry of the Miller–Urey gas-discharge experiments, which produced amino acids but were irrelevant to the origin of life. First, the gases are now rejected as components of Earth’s atmosphere. Second, the products are far too contaminated and dilute to be able to combine into the complex molecules of life. Third, life requires uniquely “left-handed” forms, while Miller could only produce a 50/50 mixture of left- and right-handed forms. The origin of life is an intractable problem for evolution: if evolution can’t even get started, then it can’t proceed at all.

And finally, Brockie deserves thanks for admitting his atheistic religion. Far too often, it is the creationists who are castigated for mixing religion with science, while the anti-God biases of the leading evolutionists are ignored.

Dr Jonathan Sarfati earned a Ph.D. in chemistry from Victoria University. He is the author of Refuting Evolution, Refuting Evolution 2 and Refuting Compromise.


--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2005/0124wellington.asp
COPYRIGHT © 2005 Answers in Genesis


Dagens bibelord
Sal 119, 89-94:
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
[89: 3. Jes 40: 8. Matt 24: 35. Luk 21: 33. 1PET 1: 25.]
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den stod der.
91 Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere.
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live.
94 Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger.


Mandag, Januar 24, 2005

Ulveelsk - med skjult agenda? - Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
I over 30 år har jeg arbeidet som avdelingsleder og jordbrukssjef i Nedre Setesdal og kommet nært inn på livet av rovdyrforvaltninga både i offentlige sentral høringer, årlige høringer, annen saksbehandling og nærkontakt med bønder som får ødelagt sitt næringsgrunnlag og livsmiljø. Dette uten at mange synes å plages særlig av deres ulykke.

De siste 10-15 årene har rovdyrplagene tiltatt og man har undret seg mer og mer hvorfor man fra vernernes side oppviser et nærmest religiøst engasjement med minimalt helhetssyn? Og enda merkeligere er at det er lite eller ikke noen fornuftige argumenter verken av verneverdi, sosialt- eller andre verdier og på annen måte - bak deres engasjement. Man nevner raskt:

Rovdyrøkningen vil i flg. biologen Ingløg (Nordisk Råds pris for utredning om norsk beitekultur) - føre til en dramatisk nedgang i det biologiske mangfold i innmark og utmark p.g.a. at beitekulturen holder opp en rekke av disse artene i flora og delvis fauna. Dette i strak motsetning til de fire rovdyrene - hvorav de fleste ikke er truet. De har overlevd til nå!

I flg. tidligere ekspedisjonssjef Lyche er Norge ikke pålagt av Bernkonvensjonen å opprettholde en dyreart (ulven) som vi ikke hadde da denne konvensjonen ble underskrevet.

Rovdyrene ødelegger bosetting og næring over store deler av Norge - noe som igjen reduserer sauekjøttproduksjonen (står for 15% av vårt beste kjøtt) samt fører i økende grad til gjengroing av kulturlandskapet. Ljåen og dyremulen har skapt kulturlandskapet og det vil være umulig å opprettholde det uten. Turistnæringen har allerede fått merke det.

Man synes helt følelseskald overfor de menneskene som blir prisgitt disse plager både mot sitt daglige arbeid, sin næring og sitt bomiljø for seg selv, ektefelle og barn. Et miljø som etterhvert blir direkte livstruende. Man undres hva slags mennesker man har å gjøre med? At flere av rovdyrene er direkte farlig for mennesker og dyr går direkte fra av betegnelsen "rov" og er bekreftet av nyere og eldre historie. Hvorfor han man båndtvang på hunder? Den behandling som Arbeidsrapport nr. 35 om "ulvens betende" fra Russland (oversatt av den svenske forsker Pålson) - fikk av Miljøvern-departementet i sin tid - etterlater stor undring om hva som egentlig skjer i Norge m.h.p. hensikten med norsk rovdyrforvaltning.

Ulven som finnes i skogen i Norden har Uppsala Universitet bevist med DNA-analyser, at stammer fra den russiske populasjon på fra 50 til 70 000 dyr. Stammen er overhode ikke utryddingstruet, og den gamle norske stamme er utdødd for mange år siden.

Hvorfor ser man ikke helheten i denne rovdyrpolitikken - hva den gjør med rettssamfunnet og Distrikts-Norge og den fremtidige norske bærekraft i tilfelle ufred og en befolkning med motstand mot nasjonal oppløsning (les EU m.m.)? Eller er det nettopp det man ser - men ønsker noe annet?

Når de verdiskapende arealene ikke lenger nyttes til verdiskapning - kan man lett si at de brukes jo ikke likevel - så da må andre - deriblant staten og de store folkegruppers interesser overta forvaltningen av dem til sine formål for en rimelig penge om erstatning i det hele tatt. For øvrig helt i strid med Grunnlovens §§ 2 og 105. Da har vi i tilfelle et annet Norge uten den grunnleg-gende menneskerett. Tidligere statsråds Løchens antydninger om en totalitær utvikling er interessant i denne sammenheng.

Man er alarmert av det menneskesynet som bryter fram i lovgivning og forvaltning hvor fremtredende tjenestemenn uttaler at "Mennesket er det femte rovdyr". Vi har interessant litteratur som omtaler denne type mennesker og deres menneskesyn som klart tenderer mot det totalitære med liten sans for folket, vårt folkestyre og mindretallets RETT. Rammene og utbyggingen rundt forvaltningen av norsk utmark peker også i samme retning. Derfor spør jeg - foreligger det en skjult agenda i rovdyrpolitikken? Jeg ser dessverre andre samfunnsområder som synes å gå samme veien, men det får bli en neste runde. Uansett er vårt norske folkestyrte rettssamfunn tuftet på Grunnloven verd mange slag!

Denne artikkelen ble skrevet for en tid tilbake, men blir gjentatt her fordi disse argumentene må ikke glemmes – ei heller må spørsmålene som dirrer i luften dø ut. Hvorfor gjør man dette mot Bygde-Norge? Hva er den store overordnede politiske målsetting med å svekke Bygde-Norge på denne umenneskelige og brutale måten? Svaret gir seg nærmest selv og hva vi kan vente oss av det dyriske riket man nå vil tvinge oss inn i med alle midler – samtidig som man nå vil rasere hele det gamle Grunnlovs-Norge – som signalene i dag (21.1.2005) igjen kommer med styrke både fra Ap., Sv og Fr.p med endog til Hagen i spissen for å få en ny Grunnlov – som med all mulig sikkerhet vil være rensket for kristen tilknytning og tilpasset det kristendomsløse Konventet i EU. Dette krever oppvåkning og kamp for våre ”to øyenstener” (Ole Gabriel Ueland) Bibel og Gurnnlov.


Dagens bibelord
Sal 33, 1-9:
1 Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige.
[32: 11. 64: 11. 92: 2. 147: 1. Fil 3: 1. 4: 4.]
2 Pris Herren til sitar, lovsyng ham til tistrenget harpe!
[71: 22. 81: 3. 98: 5. 144: 9. 147: 7. 149: 3. 150: 3.]
3 Syng for ham en ny sang, spill liflig med frydesang!
[40: 4. 96: 1. 98: 1. Jes 42: 10. Åp 5: 9.]
4 For Herrens ord er sant, all hans gjerning er trofast.
[19: 9. 146: 6. 4M 23: 19. 1SAM 15: 29.]
5 Han elsker rettferd og rett, jorden er full av hans miskunnhet.
6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns åndepust.
[104: 30. 148: 5. 1M 1: 6, 7. 2: 1. Heb 11: 3.]
7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.
[104: 7-9. 1M 1: 9. Job 38: 8. Ord 8: 29. Jer 5: 22.]
8 La all jorden frykte for Herren, og alle dem som bor i verden, beve for ham!
9 For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.
[148: 5. 1M 1: 3.]


Søndag, Januar 23, 2005

SÅMANNSSØNDAGEN: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Luk 8, 4-15:
4 Da det nå strømmet mye folk sammen, og de drog ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse:
[Matt 13: 3 ff. Mark 4: 2.]
5 En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6 Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
7 Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. - Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!
[Matt 11: 15. Mark 4: 9-12.]
9 Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.
10 Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.
[Jes 6: 9. Matt 13: 11, 14.]
11 Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
[Matt 13: 18 ff. 1PET 1: 23.]
12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14 Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.
15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.

LESETEKST, Jes 55, 10-11:
10 Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter,
11 slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.
[45: 23. Matt 24: 35.]

LESETEKST, 1 Kor 1, 20-25:
20 Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
[Jes 33: 18. 44: 25. Rom 1: 22.]
21 For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.
[Matt 11: 25, 27. Rom 1: 21, 28.]
22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom,
[Matt 12: 38. 16: 1. Joh 4: 48.]
23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.
[2: 14. Joh 6: 60. 10: 33.]
24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
[v. 18. Luk 2: 34. Kol 2: 3.]
25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.


Lørdag, Januar 22, 2005

Hva er katolisisme? - Av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no
Det var med god grunn Martin Luther kraftig protesterte mot den katolske kirkes lære. Den katolske kirke bygget på at man i tillegg til nåden alene måtte prestere noe egenhendig for å bli frelst (rettferdiggjort)! Ved en slik omgang med Bibelen ville ingen mennesker blitt frelst og ordet om Jesu soningsdød for våre synder ville være et falsum – for det ville da være noe i tillegg, som vi måtte gjøre oss fortjent til.

Man skulle tro at dette var noe man ikke måtte repetere for det kristne folk i Norge?

I Tønsberg dukker det i midlertid opp et ”Felleskirkelig forum” som skal være dannet i forsettelsen av predikantringen.

Tønsberg blad skriver den 17.01.05: ”Felleskirkelig forum er en fortsettelse av de tidligere predikantringene. Det betyr at Forumet består av personer og leder av de forskjellige kirkene. Med nå er Den norske kirke ved Yngve Sagedal, Jan Helge Frøen, Frikirken, Frank Matre, Pinsemenigheten Betania, Rolf Ekenes, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Curt Westman, Misjonshuset Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), pater Carlo i St. Olavs katolske kirke, og dessuten er også Frelsesarmeen med.”

Man kan etter dette sitatet sitte igjen med det inntrykk av en evangelisk lutherske retning som for eksempel NLM her er med i det journalisten i Tønsberg blad nevner om at: ”Felleskirkelig forum skaper kristent fellesskap”. Et kristent fellesskap skal derimot være tuftet på kristen tro og lære – og der faller Den Katolske Kirkes læregrunnlag alvorlig igjennom.

Det er fundamentalt feil å gå inn i slike sammenhenger som man her kan få inntrykk av er gjort. Dette bærer preg av en farlig tilnærming i synkretistisk retning, men det håpes en tar feil. Hvorfor det? Jo, for å skrive litt om Den Katolske Kirke så er den tuftet på ”ikke nåden alene”, men de lærer at det må et lite bidrag til av mennesket for å bli frelst. Dette er vranglære for det står: ” For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave,” Efeserbrevet 2,8.

Skjærsilden er et annet moment – katolikkene lærer at man får en ”ny sjanse” etter døden til å komme til himmelen. Guds Ord skriver til oss: ”Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den;” Matteus 7,13.

Menneskedyrking er et tredje moment og Mariadyrkelsen der hun er mellommann mellom oss og Jesus er her sentral. Guds Ord lærer oss der i mot:

”For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid…” 1. Timoteus 2,5-6

Det er kun Jesus som vi har å sette vårt håp til og Han er mellommannen mellom mennesket og Gud! «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 1.Korinterbrev 3.11

Predikanten D.L. Moody ba igjen og igjen : «Gud, det er vel ikke noe som stenger mellom deg og meg». Videre ba han: «Gud, send vekkelse». Deretter tegnet han en sirkel rundt seg selv og sa « Begynn her!»

Da revner løgnene om Skjærsilden, om Maria og Ordet om Korset lyser opp i en Synders hjerte.



Med vennlig hilsen

Lars-Arne Høgetveit
Kastet
3270 Larvik

Mobil: 900 43 386
E-post: la.hogetveit@tiscali.no


Dagens bibelord
Rom 10, 13-17:
13 For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
[Joel 3: 5. Apg 2: 21.]
14 Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?
15 Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!
[Jes 52: 7. Jer 28: 15. Nah 2: 1.]
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss?
[Jes 53: 1. Joh 12: 38.]
17 Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
[Gal 3: 2, 5.]


Fredag, Januar 21, 2005

Dagens bibelord
Matt 9, 35-38:
35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.
[4: 23. Luk 10: 1 ff.]
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
[14: 15. 15: 32. 4M 27: 17. 1KONG 22: 17. Jes 53: 6. Jer 23: 1 ff. Esek 34: 2 ff. Mark 6: 34. 1PET 2: 25.]
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
[Luk 10: 2. Joh 4: 35.]
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!


Torsdag, Januar 20, 2005

Klipp fra www.answersingenesis.org; British scriptural geologists in the first half of the nineteenth century: part 2
TJ Archive > Volume 11 Issue 3 > British scriptural geologists in the first half of the nineteenth century: part 2


First published:
TJ 11(3):361–374
December 1997
Browse this issue
Subscribe to TJ

British scriptural geologists in the first half of the nineteenth century: part 2
Granville Penn (1761–1844)
by Terry Mortenson

Summary
At a time when many early geologists were abandoning Genesis and compromising with the new old-earth interpretations of Hutton, Werner, Buckland, Cuvier and others, Granville Penn made a courageous stand in defence of the Scriptures in his book A Comparative Estimate of the Mineral and Mosaical Geologies. Penn insisted that earth history began with six literal days of creation by God, during which the “primitive” (granitic) rocks were created with an appearance of age (on Day 1) and a major geological upheaval occurred which built and shaped the first land (on Day 3). The global year-long Flood was then responsible for devastating the earth, building most of the layers of fossil-bearing rocks, and eroding today’s valleys when retreating. Penn’s work received positive recognition. He insisted that geology as a study of history depended on divine revelation, but should also be built on the sound philosophical basis of Bacon and Newton.

Biographical sketch1
Granville Penn was born in Spring Gardens, a hamlet in the parish of Wooburn, Buckinghamshire,2 on December 9, 1761, the fifth but second surviving and youngest son of Thomas Penn, and the grandson of William Penn, who founded the colony of Pennsylvania in America.3

He matriculated, without taking a degree, from Magdalen College, Oxford, in November 1780, and then became an assistant chief clerk in the War Department, from which he received a £550 pension. He married Isabella, daughter of General Gordon Forbes, on June 24, 1791, and they settled in London for many years. Together they had four sons and five daughters, with one of each dying in infancy.4 All three sons who reached manhood received an MA from Christ Church, Oxford. One became a barrister and another became an Anglican clergyman.5 This family information, in the absence of other information, suggests that Penn himself was an Anglican.

In 1834 when Penn’s brother John died, he took over the family estates of Stoke Park, Buckinghamshire, and of Pennsylvania Castle, Portland. When Penn died at Stoke Park on September 28, 1844, he willed to his son and his heirs £3,000 per year for 500 years out of a perpetual annuity of the £4,000 granted to the Penn family by an act of Parliament to compensate for losses sustained in America.6,7

Penn loved the study of languages (being fluent in French, Greek, Latin and possibly Hebrew) and ancient literature. He was a Fellow of the Society of Antiquaries,8 wrote several books dealing with biblical criticism and published a number of competent translations of ancient Greek works, including a critical revision of the English version of the New Testament. He also wrote some theological works particularly related to biblical chronology (past and future) and the early history of post-Flood mankind. Many of these works went through more than one edition. His major work on geology was A Comparative Estimate of the Mineral and Mosaical Geologies.9 It was first published in 1822, received a supplement in 1823 in response to Buckland’s theory on Kirkdale Cave, and was revised in light of criticism and greatly enlarged to two volumes for a second edition in 1825.10 The later edition will be the focus of this study.11

Geological competence
Penn made no claim to be a geologist, but he was well read in the geological literature of his day. His book contains many quotes, most of them long and all well documented, from the most recent books by British geological writers such as Buckland, Conybeare, Macculloch, Hutton (Playfair’s version), Kirwan, Jameson, Greenough, Bakewell, Brande and Parkinson, and by French geological writers such as Cuvier, D’Aubuisson, Humboldt, Saussure and Deluc. He read geological articles in such periodicals as Journal de Physique Bibliothèque Universelle, Philosophical Transactions, Annals of Philosophy and Geological Transactions. In addition he carefully read and responded to the reviews of his first edition of Comparative Estimate in such journals as the Eclectic Review, Journal of Science and the British Critic.12

Throughout Comparative Estimate Penn gave little indication of first-hand observation of geological phenomena. Nevertheless, he was not insensitive to the charge from the geologists, to whose theories he was offering critique, that he was not qualified to comment on the subject. In his long appendix on Buckland’s Kirkdale Cave theory he seems to intimate the extent of his own observations of geological phenomena, when he wrote

I am well aware, that it has long been a common resource of many who, after laborious and hazardous enterprises to collect facts in geology, find the conclusions which they have drawn from those facts questioned by others who have not engaged in the same particular enterprises, to exclaim, that the objections are those of “mere cabinet naturalists,” who have not inspected the objects on which they pretend to deliver an opinion. But, this “argumentum ad silentium” has no title to produce it; for, the facts reported, are certainly of no value whatever to science, if they do not enable all reflecting and philsophical minds to reason effectually and conclusively upon them; and, no one can at the same time, both impart his knowledge to others, and keep it all back to himself. And, that the sobriety of “the cabinet” is materially needed to revise and regulate the often hasty and impassioned combinations of actual inspection, is virtually admitted in the concession of Cuvier; “that many who have made excellent collections of observations, though they may have laid the foundations of true geological science, have not therefore been able to raise and complete the edifice.” Besides, it does not follow, because a writer meditates in his cabinet, or, because he has not visited the limestone caves of England and Franconia, that he has not made researches out of it: or, because he abstains from a recital of his travels, that he has not explored the mountainous chains of the Alps, or the Pyrennees, or sought the interior of the earth in various places, as, at Hallein in Salzurg, Bex in Switzerland, Mont St. Pièrre near Maestricht, and elsewhere; which are no negative instructors in preparing the mind for geological investigation.13

Furthermore, Penn argued, it is sound logical induction, more than the quantity of geological observations, that is critical to the erecting of a reliable geological history of the earth.

The Mineral Geology, confidently reposes on its delusive error, that he who sees most, judges best; and it expects, by that rule, to secure the palm in every geological contest. As if judgement, were the necessary product of vision. But, as the two faculties have no such necessary ordination and dependence; he who sees enough, with a more instructed judgement, will better apprehend the fundamental truths of geology, than he who sees more than enough, with a judgement less instructed. It is one thing to accumulate data, and another thing to reason soundly upon them when accumulated: as will be frequently exemplified in the progress of this work … Certainly, he who has read numerically most books [sic], is not necessarily the best critic; and, by the same principle, he who has seen numerically most rocks [sic], is not necessarily the best geologist … Although, then, it is undeniably true, “that those who have contributed most to the advancement of Natural Philosophy, have had, at the same time, a tendency to generalize, and an accurate knowledge of a great many particular facts”; yet, it was not the tendency, but the sound ability, that enabled them to contribute to that advancement.14

In response to Buckland’s assertion in Vindiciae Geologiae that a qualified natural philosopher cannot be content with mastering one branch of science but must have a breadth of knowledge over the whole range of science, Penn added that in the area of historical geology other branches of learning were also essential.

But, it is also no less certainly true; that all the physical sciences combined cannot serve the philosopher to apprehend the historical basis on which alone the complex Science of Geology can securely stand, unless he is further succoured by the concurring auxiliaries of Sacred and Ancient Learning. If he would attain to that apprehension, he can no longer be allowed to “remain satisfied” with the exclusive illumination of the Physical Sciences.15

Some indication that Penn’s work did not reflect complete geological ignorance, or misunderstanding of the geological works he read, may be gained from two reviews of his book. One review was in the form of a book published anonymously in 1828, called Conversations on Geology, which primarily compared Penn’s geological theory of earth history with those of Werner and Hutton and generally considered Penn’s the best, though the author did not agree with Penn on every point.16 The geologically-informed author of Conversations on Geology remarked, possibly on the basis of personal acquaintance, that Penn was an

“excellent geologist,” “who is extensively acquainted with the facts and theories of modern Mineral Geologists,” and who “is a pupil of the celebrated Saussure,” and had been “long among the Alps and Pyrenees.”17

The Magazine of Natural History review of Conversations on Geology also described Penn’s geological theory as a “more rational and plausible system” than the others to which it was compared.18 The Eclectic Review said of the first edition of the Comparative Estimate:

This is by far the most plausible and masterly attempt, which has hitherto been made, to compare the facts of geology with the sacred records of the Creation and the Deluge.19

A two-part review of Penn’s first edition and the subsequent supplement on Kirkdale Cave appeared in the Quarterly Journal of Science, Literature and Arts.20 The reviewer hailed Penn’s “valuable book” with “unfeigned satisfaction.”21 He said that Penn

“invariably supports his assertion by reference to some writer of established authority” and his argument was “remarkable for the closeness of its reasoning” and “for the spirit of upright honesty and manly candour which animates every page.”22

As for Penn’s discussion on the formation of coal, the reviewer felt that Penn handled the subject “with the judicial caution which the obscurity of the subject demands.”23 The reviewer highly recommended the book because

its philosophy is founded on that of Bacon and Newton; its reasoning on the mode of first formations and secondary causes, are in strict harmony with that philosophy, and at least as plausible as any that have been advanced by the Huttonian and Wernerian schools; … and its excellent moral and religious tendency.24

The supplement only strengthened the reviewer’s convictions about the “talents and right-mindedness” of Penn and the “logical precision and force” of his objections against Buckland’s theory that Kirkdale Cave was an antediluvian hyaena’s den, though the reviewer objected to some points in Penn’s argument.25 Finally, he praised Penn for the “gentlemanly tone” and “respectful terms” he used in reference to Buckland.26

James Kennedy, an Irish classical scholar and divine who followed the old-earth views of Buckland, disagreed with Penn on the age of the earth but nevertheless called Penn’s work “ingenious.” He thought Penn’s refutation of Faber’s day-age theory of Genesis 1 to be good and Penn’s discussions of First Cause and the original creation to be “to a certain extent, sound and demonstrable.”27

Geology and geologists
Penn never expressed any opposition to the study of geology or any other science. On the contrary, he affirmed that geology is a “delightful study,” and mineralogy is a “sound and valuable science.”28 Furthermore,

The science of GEOLOGY, the last of those reserved measures of light which have been opened upon us, has this remarkable character above all the preceding physical sciences; that, it not only conducts the intelligence, like them, to the discernment of the God of Nature, but advances it further, to a distinct recognition of that God of Nature in the God of Scripture.29

Throughout his work he showed great respect for the “eminent and distinguished” geologists with whom he disagreed.30 Wherever he could, he frequently expressed appreciation for the research and philosophical inductions they had made. So, for example, Conybeare was a “valuable reverend writer on Geology” and a “learned,” “able” and “instructive mineralogist.”31 Buckland was an “excellent author” of “eloquent and sublime piety” to “whose valuable labours we are wholly indebted.”32 Saussure was considered by Penn to be “one of the most able and most deservedly celebrated mineralogists of our time.”33 Cuvier was “the illustrious comparative anatomist who has devoted so much genius and zeal to the investigation” of fossil animal remains and in this field of study “probably will remain for ever unrivalled.”34 Humboldt was a “Herculean explorer” and “indefatigable scrutinator” of geological phenomena.35 And D’Aubuisson, to whom Penn referred more than anyone else, was a man of “superior genius,” than whom “no one has displayed more ability, acuteness, general circumspection, and integrity.”36

When Penn disagreed with these respected geologists it was over the interpretation of the facts, not the facts themselves, except when so-called “facts” were really disguised theoretical inferences from the facts. He contended that the old-earth geologists erroneously relied on a “seductive principle” that the “facts in geology are self-evident, and need only to be seen to be believed.”37 He believed and attempted to show that the geologists themselves were not aware that many of their “facts” were theory-laden. After quoting Humboldt’s expressed desire to avoid hypothesis in his factual description of the crust of the earth, Penn wrote,

Yet, notwithstanding this emphatic disclaimer of all hypothesis, notwithstanding this determined advocacy of facts, and facts only, the “Geognostical Essay” is governed throughout by a masked theory; of which its eminent author appears to be hardly conscious, but of which the attentive reader will have caught some surmise from the reservation claimed by the author; “of adding what is only probable, (that is, in his own opinion) to what appears completely verified,” and thus, of incorporating theory with the facts of his observation and experience. This theory of probabilities, I shall now proceed to unmask; in order that we may be able to distinguish and ascertain exactly, how far his geognosy of fact is also a geognosy of hypothesis, and thus reveals itself to be only another variety of that Alchymical Geology, which has already been examined and exposed.38

For these reasons, Penn distinguished between the legitimate science of mineralogy, which like botany and zoology explores the present nature of the relevant objects of study, and the “spurious and baseless science” of “Mineral Geology,” a term taken from Cuvier’s Ossemens Fossiles.39 Penn used the term, Mineral Geology, collectively to describe all the old-earth theories which tried to explain, purely by observation of the geological phenomena and reference to secondary physical and chemical causes, “the mode of first formation” of the primitive mineral substances of the earth and “the mode of the changes” those substances had subsequently undergone, that is, the original creation and history of the earth.40 Mineral Geology was a branch of mineralogy which Penn considered to contain many of the notions of the ancient Greek atomic philosophy of chaos. As a view of earth history, Penn’s “Mosaic Geology” was an alternative to “Mineral Geology,” not to the science of mineralogy. We will come back to this distinction shortly, for it is at the heart of Penn’s argument.

The relation between Scripture and geology
The Dictionary of National Biography article on Penn, probably following several of Penn’s critical reviewers, says that Penn made “an unscientific attempt to treat the book of Genesis as a manual of geology.” But this is precisely what Penn disclaimed and his argument seems consistent with his stated intentions.

First, Penn argued that Genesis and geology ought to be connected because it was philosophically permissible, even necessary, to attempt to identify the God of Scripture with the God of Nature, that is, to show that they are one and the same God, as Scripture itself teaches. And since God had communicated certain historical facts about the original creation of the earth and the Flood, it would certainly not be prudent to disconnect them from the geological study of the surface of the earth. Rather, Penn insisted, to trace the connection of Genesis to geology would be “of the first importance, in Man’s relation to God under Divine Revelation,” as it would contribute to our confidence that Scripture is of divine origin, as we are sure Nature is.41 Conybeare and others contended that physical science only had a connection to natural religion, not revealed religion, that is, science could help only to prove the existence and attributes of the Author of Nature from His works.42 Penn countered that the Christian already knew this from abundant and obvious physical evidence, and that the unbeliever had no excuse for not acknowledging this fact, as Paul says in Romans 1:18–20. The real problem, said Penn, was to show that the God of Scripture is the God of Nature.43

Penn objected to the assertion of Conybeare and other geologists that the study of Scripture and of geology should be dissociated because (as the old-earth geologists asserted) the professed object of biblical revelation was to treat only the history of man.44 Penn argued that Exodus 20:11 shows that God intended to impart to man special and particular historical knowledge about the origin of the celestial bodies and the plants and animals of land and sea, before He imparted a history of man’s own origin.

The history of the origin and relations of all and each of these, is therefore as much a professed object of Revelation, as the history of the origin and relations of Man himself.45

Also, if, as Conybeare admitted,46 the dealings of divine providence in regard to man was a professed object of Scriptural revelation, then a knowledge of the divine judgments at the Fall and the Flood would necessarily be encompassed in that object. But, Penn argued, according to the Bible, these judgments had universal physical, as well as spiritual, effects on the earth. Therefore, what the Bible said about the origin, formation and universal changes to the earth was a professed object of divine revelation.47

Penn insisted that the Bible did not include “a system of physical truth,” as Conybeare (and others) claimed that people such as Penn did believe.48 To this false accusation Penn responded, that these old-earth geologists argued

as if no physical FACTS could be imparted to man by revelation without being accompanied, at the same time, with a SYSTEM of physics. No system of physics, is imparted to us; but fundamental physical facts are most certainly imparted to us, in order that we may have a secure and certain basis on which to found the system which, by the due exercise of our intelligence, we may construct, and which could, otherwise, never have acquired any secure and certain basis at all. Our reason is, indeed, to work; but, it is set right in the first instance, that it might not necessarily work wrong. We have, therefore, no physical system, but, we have grounding physical facts. … those simple grounding principles which the Mosaical revelation alone either does or can supply … opening to us … the true foundation on which the historical science of Geology must ultimately rest.49

In defining the Mosaical Geology on the basis of his detailed consideration of what Genesis teaches about the original creation, Penn re-emphasised this distinction.

Although, therefore, we are not to look for physical science technically so called, or for a system of physics, in the history, it is nevertheless manifest, that it behoves us to endeavour to trace the harmony subsisting between the physical facts which are there declared or intimated, and the physical phenomena which are apparent in the globe; from the investigation of which harmony, by the light of sound philosophy, we shall be able to deduce, and establish, a true Mosaical Geology. It would argue a very great obtuseness of intellect, not to be able to discern the difference between physical facts and a system of physics; the former of which, though not the latter, are included in the Mosaical history, and they therefore challenge our first attention, in considering the history of the earth or the foundations of Geology.50

Penn repeatedly stressed that geology was different from other sciences in that it dealt with the past, rather than merely presently observable processes. Therefore, expertise in the study of the latter was no guarantee of accuracy in the reconstruction of the former.

What true comparison can be made, between the measurement of present objects of sense and the recovery of past facts of history? Because we can apply rules of arithmetic or mathematics to present objects, we are not therefore capacitated to recall past events. In the former case, we have the evidence of the truth always with us; in the latter, we must seek it elsewhere, for we can never find it in the subject matter of our study.51

He quoted with approval the opening remarks of the review of Buckland’s Reliquiae Diluvianae in the Quarterly Review:

The science, as it is perhaps improperly called, of geology, (observes a recent learned Journalist) differs from all other sciences in one material respect. It contemplates, not only what is, but what has been. It embraces the history of our globe, as well as its actual composition; it endeavours to trace the succession of events which have preceded its present state; to ascertain, not only the changes which have taken place, but the causes, or, in other words, the physical connexion of those changes; and to determine the order, the time, and the circumstances, under which they were effected. The province of the Geologist resembles therefore in some respects that of the Historian: he must diligently examine ancient documents.52

The Mineral Geologists considered only the geological phenomena as the “documents” of history (from the “book of nature”), which were to be studied and interpreted to reconstruct the past. But Penn argued that these geologists developed faulty theories because they rejected or ignored the written historical documents, that is, Genesis. The “documents” of the Mineral Geologist were really only the “monuments and medals” of the past.

But, what could we make of monuments and medals, if it were not for the auxiliary references of history? The mineral geology has indeed a strong tendency to explore, inquire, and collect these relics of the globe’s antiquity, in rich abundance; but, to decipher them when collected, far exceeds the bounds of its capacity, unless it associates to itself another and a more authoritative geology. It was wisely observed by Mr. Kirwan; that “past geological facts being of an historical nature, all attempts to deduce a complete knowledge of them merely from their still subsisting consequences, to the exclusion of unexceptionable testimonies, must be deemed as absurd, as that of deducing the history of Ancient Rome solely from the medals or other monuments of antiquity it still exhibits, or the scattered ruins of its empire, to the exclusion of a Livy, a Sallust, or a Tacitus” … . It is evident to reason, that certainty concerning a past fact,—such as is, the mode by which all material existences were really first formed, or were really afterwards altered—must be historical certainty: the subject, therefore, is no longer a subject for philosophical or scientific induction, but for historical evidence, it demands a voucher competent to establish its truth. Now, the voucher that could establish the fact respecting the true mode of first formations, must have been a witness of that mode; but, the only witness of the mode of first formations or creations, was the Creator Himself.53

Genesis then gives us the Mosaical Geology, the historical framework for understanding the monuments of the past. Within this framework, or “General Elementary Scheme,” Penn said, geologists have plenty of room to investigate and speculate.

Within the limits of this General Elementary Scheme, all speculation must be confined which would aspire to the quality of sound Geology; yet, vast is the field which it lays open, to exercise the intelligence and research of sober and philosophical mineralogy and chemistry. Upon this legitimate ground, those many valuable writers, who have either incautiously lent their science to uphold and propagate the vicious doctrine of chaotic geogony, or who have too cautiously withheld their science from exposing and refuting it, may geologise with full security; and, transferring their mineralogical superstructures from a quick-sand to a rock, may concur to promote that true advancement of natural philosophy, which Newton held, and demonstrated, to be inseparable from a proportionate advancement of the moral. They may thus, at length, succeed in perfecting a true philosophical geology; which never can exist, unless the principle of Newton form the foundation, and the relation of Moses, the working-plan.54

Now the reason, said Penn, that many past attempts to interpret the fossils and rocks in the light of Scripture had failed, was not because theology had wrongly meddled in a foreign domain of study, but because either the theologians did not know physical science well enough or the physical philosophers had possessed an inadequate knowledge of the details recorded in the sacred history of the Bible, particularly Genesis. But these errors on both sides were fundamental to the question of the origin and subsequent changes of the earth, because “the question at issue is a compound question; it is both physical and historical; for it seeks the historical truth of a physical fact.”55 Obviously, Penn felt that he had an adequate knowledge of both the physical and the biblical facts to attempt to give a rationally compelling answer to this question.

The philosophical foundation of Comparative Estimate
Volume I deals exclusively with the original creation, or “the mode of first formation,” as Penn termed it. Volume II treats the changes to the earth since the first formation, focussing primarily on the Noachian Deluge.

After an 80-page introduction in Volume I, in which Penn clarified the arguments in the book by responding to critics of his first edition, he then endeavoured methodically to show that Mineral Geology was contradictory to the Newtonian and Baconian principles of philosophising. This is the part which, Penn rightly said in his introduction, was ignored by his negative critics, but which was fundamental to his whole argument. So it is important to consider it carefully.

First, he argued that there are only two guides to interpreting the history of the earth reflected in the four geological divisions of the earth’s surface (primary, transition, secondary and tertiary): the Mosaic and Mineral Geologies. These, he said, are mutually exclusive, even contradictory guides, for Mosaical Geology rested on divine testimony about historical facts, whereas Mineral Geology ignored this inspired Scriptural account and constructed its history solely from geological phenomena and chemical and mechanical principles, as then understood. To determine which was true, Penn proposed the application of the test to which Mineral Geology always appealed, namely, the “reformed philosophy of Bacon and Newton.”56

On the basis of quotes from D’Aubuisson, Penn carefully defined Mineral Geology in contradistinction to mineralogy (as noted above) and showed that it claimed to follow the inductive scientific method of Bacon and Newton in explaining how the earth was formed.57 He reasoned that if Mineral Geology did not do well by the standard of Newton and Bacon in explaining the first formation of the earth, we would have justification for distrusting its history of the changes and revolutions that had occurred since that first formation.

Using seven pages of quotes from D’Aubuisson, Jameson, Cuvier, Kirwan and DeLuc he showed what the old-earth geologists (whether Huttonian or Wernerian) believed about the first formation of the earth: a once fluid chaotic mass (whether igneous or aqueous) was gradually formed into the present spherical earth with a crust of primitive crystalline rocks, solely by the laws of matter operating over long ages of time. This, they claimed, was a conclusion resulting from the methodical combination of observation, experimentation, and inductive logic based on proven principles of physics, as advocated by Newton and Bacon. But, quoting from Newton’s Opticks,58,59 Penn contended that this view of first formation was directly opposed to Newton. Newton, he argued, believed that by His great intelligence God initially formed the earth, immediately and perfectly, in a solid ellipsoidal condition suitable to the end for which it was formed (that is, a habitation for life), and not as a chaotic mass which would evolve by the mere laws of nature to the intended end.

Penn illustrated this contradiction between Newton and Mineral Geology by considering the spherical shape of the earth. Relying on both Newton’s writings and Newton’s expounder, Colin MacLaurin (1698–1746),60 he argued that the old-earth geologists had actually misused Newton’s Principia Mathematica to defend their notion of a once liquid globe. He contended that Newton merely supposed the once liquid state of the earth as a philosophical hypothesis in order to demonstrate something mathematically, but that Newton gave no evidence of believing that this supposition actually was geological fact.61

The reason, Penn said, that Mineral Geology was in opposition to Newton was because these geologists did not carry their analysis and induction back as far as Newton had—to the investigation of the first formation (or creation, as Newton called it) of all matter in general in order to ascertain the most general cause. Quoting from Newton’s Opticks, Penn contended that Newton attributed the existence and perfection of such things as the planetary systems and the bodies of animals to the wisdom and skill of an eternal Creator.62,63 In other words, the three kingdoms of minerals, plants and animals were originally formed by the same cause—the immediate or instantaneous acts of the supernatural Creator. In light of this Penn remarked,

Newton’s rules of philosophising require, that we should refer to the same common cause, all existences which share the same common properties; and, the three kingdoms of matter, share equally the same common properties of matter. But, besides sharing the same common properties of matter, they demonstrate a community of system; each existing with relation to the others, and having the reason of its own existence in that relation … The first formations of each of which, must of necessity, that is, in philsophical consistency, be referred to the same operating cause, and to the same mode of operation. If any one of the three was originally formed perfect for its end, so also were they all.64

Penn proceeded to build up to the geological implications of this by considering the first formed, or created, animal matter (particularly focusing on the bones of the first man), and the first plants (focusing on the tree trunk of the first tree). From this discussion he proposed two principles of first formations of plant and animal matter. First,

those first formations of the Creating Agent anticipated by an immediate act, effects which were thenceforward to be produced only by a gradual process, of which He then established the laws.65

In other words, the laws of nature did not begin to operate until after the initial creation; they were not the means of creation.

So if a bone of the first created man persisted and was found mingled with the bones of that man’s descendants, the anatomist could not distinguish the created bone from the generated one, by the study of physical phenomena alone. Similarly, the botanist would be incapable of discriminating between a part of the trunk of the first tree and that of one of its generated offspring. This naturally led to Penn’s second principle of first formations in the case of two of the three kingdoms of terrestrial matter, the plants and animals:

sensible phenomena alone cannot determine the mode of their formation, since the real mode was in direct contradiction to the apparent indications of the phenomena.66

Having established these points in relation to the plant and animal kingdom, Penn next made the connection to the mineral kingdom. As the first tree was not the result of a gradual process of lignification and the first bone was not the consequence of the presently observed process of ossification, so the first primitive rocks of the earth were not the product of precipitation (or fusion) and crystallisation, as the physical phenomena alone would suggest to the observer. This reasoning, said Penn, applied equally to the two varieties of Mineral Geology: neptunian (Wernerian) or vulcanian (Huttonian).

The correspondence and correlation of the three subjects, are pointed out by physical science itself in the passages which have just been quoted; for, natural history there points out the analogy of the wood in the vegetable structure, and mineralogy points out that of primordial rock in the mineral structure, with the bone in the animal structure. Solidity and consistency, therefore, are the common properties of all the three. To produce that solidity and consistency, which were as necessary for the surface which was to sustain, as for the bodies which were to be sustained by it, was equally the end of the formation of each; and, therefore, according to Newton’s second rule, we are bound by reason to assign the same identical cause for the solidity and consistency of each. And it will then necessarily follow; that primitive immediate crystallisation, can furnish no data for computing time, more than primitive immediate ossification, or primitive immediate lignification.67

So all of God’s first creations in the mineral, plant and animal kingdoms were made in correspondence with the laws of nature, which He inaugurated immediately after the original creation, in anticipation of the phenomenological effects which would thereafter be produced only by those laws.

But to the anticipated objection of the old-earth geologists that this would implicate God in the wilful deception of human students of His creation, Penn replied,

Those phenomena cannot mislead, deceive, or seduce any one, who faithfully and diligently exercises his moral and intellectual faculties by the rule which God has supplied for their governance; but, only those who neglect to exercise them by that rule. For, those very faculties, while they direct us to infer universal first formation by the immediate act of God, caution us, at the same time, not to be misled by the phenomena which that act must necessarily have occasioned. They warn us, that all first formations of the material works of God, must have received a specific form of their substance, and therefore, must have exhibited to the visual sense specific characters, even at the moment when they were first called from non-existence into being. Whether it were the first formed bird, or the first formed shrub on which that bird rested, or the first formed rock on which that shurb grew, each must have instantly exhibited sensible phenomena; the first, of ossification, the second, of lignification, and the third, of crystallisation. Yet, the phenomena would not have been truly indicative of actual ossification and actual lignification in the two first cases; and therefore, they would not have been truly indicative of actual crystallisation in the last; that is to say, of those subjects having actually passed through any of these gradual processes. There is no possibility of escaping from the demonstrative power of this great principle, which extends itself, equally, to first formations in all the three kingdoms of terrestrial matter.68

Penn insisted that those who rightly used their reasoning faculties would never be in danger of being deceived by primitive phenomena (that is, the initial Creation), because by rational induction, following the example of Newton and Bacon, they would ascribe them to the supernatural plan and action of God.

In the last two chapters of Part I, on the philosophical problems with Mineral Geology, Penn raised his objections to the idea that the omniscient and omnipotent God created an initially imperfect chaos, which with time and only by the laws of nature operating as they do now became ordered and perfectly suited to life, especially man. In other words, he rejected the old-earth geologists’ notion of the progressive evolution of the earth (an idea which he considered an ancient pagan view) and he objected for three reasons.

First, such reasoning could not be applied to the first creations in the other two kingdoms of matter, plant and animal. God would have created perfect bone, perfect wood, so also a perfect rock. Not even the tender condition of nascent plants or animals under the present laws of generation was imperfect, but was a part of the sequence begun at the first perfect creation. At a time when most old-earth geologists firmly rejected the notion of biological evolution, Penn wrote,

If the Mineral Geology could shew it to be probable, that the first man and the first tree subsisted at first an “imperfect substance, which day by day was fashioned when as yet there was none of them,” then indeed it might infer, with some consistency, “the comparatively slow progression of our planet, from a state of chaos to a state of maturity”; but, that it never can shew; and therefore, it can never draw the latter inference from the laws now in operation in generated beings, without renouncing all pretensions to the faculty of grounding or conducting a logical argument.69

Second, it was philosophically faulty, argued Penn, to say that because every effect must have a cause, every sensible physical effect must have a physical secondary cause. Since the primitive granite rocks had never been observed in the process of forming, Mineral Geology was involved in very unsound philosophical reasoning to assume either an aqueous or volcanic cause.70

Third, wrote Penn, Mineral Geology, in contrast to Bacon and Newton, was tending toward atheism or deification of nature in its attempts to attribute the first formation of the earth to secondary physical causes. Though most Mineral Geologists at the time would have assumed an intelligent First Cause for the initial unordered matter, they attributed the present ordered state to time and the laws of nature. But God did not need vast ages to create the world. Therefore Mineral Geology impugned the character of God.

To assume arbitrarily, a priori, that God created the matter of this globe in the most imperfect state to which the gross imagination of man can contrive to reduce it, which it effectually does, by reducing the creative Fiat to the mere production of an amorphous elementary mass; and then to pretend, that His intelligence and wisdom are to be collected from certain hypothetical occult laws, by which that mass worked itself into perfection of figure and arrangement after innumerable ages; would tend to lessen our sense either of the divine wisdom or power, did not the supposition recoil with tremendous reaction upon the supposers, and convict them of the clumsiest irrationality. The supposition, is totally arbitrary; and not only arbitrary, viciously arbitrary; because, it is totally unnecessary, and therefore betrays a vice of choice. For, the laws of matter could not have worked perfection in the mass which the Creator is thus supposed to have formed imperfect, unless by a power imparted by Himself who established the laws. And, if He could thus produce perfection mediately, through their operation, He could produce it immediately, without their operation. Why, then, wantonly and viciously, without a pretence of authority, choose the supposition of their mediation? It is entirely a decision of choice and preference, that is, of the will; for, the reason is no party in it, neither urging, suggesting, encouraging, or in any way aiding or abetting the decision, but, on the contrary, positively denying and condemning it. The vast length of time, which this sinistrous choice is necessarily obliged to call in for its own defence, could only be requisite to the Creator for overcoming difficulties obstructing the perfecting process; it therefore chooses to suppose, that He created obstructions in matter, to resist and retard the perfecting of the work which He designed; whilst at the same time he might have perfected it without any resistance at all, by His own Creative Act … To suppose then, a priori, and without the slightest motive prompted by reason, that His wisdom willed, at the same time, both the formation of a perfect work, and a series of resistances to obstruct and delay that perfect work, argues a gross defect of intelligence somewhere; either in the Creator or in the supposer; and I leave it to this science, to determine the alternative.71

So Penn argued (even as an old-earth critic later did72,73) that the sensible phenomena of the earth, by themselves, with an understanding of the present laws of nature, could never lead us to the right conclusion about the mode of first formation of the earth, any more than they could with relation to the first animals or plants. In all three kingdoms of matter, the original creation was a perfect, immediate and humanly incomprehensible work of God. This conclusion about the initial creation, Penn contended, was philosophically consistent with Newton and was based on the divine revelation about the history of the early earth, which was relevant to the discussion because geology was a historical science.

In the second half of Volume I then, Penn proceeded to expound the mode of first formations of the earth according to the Mosaical Geology, laid out in Genesis. To that argument we now turn.

Creation
The second half of Volume I contains Penn’s detailed discussion of the six days of creation in Genesis 1. He began by reaffirming the fundamental principle, consistent with Bacon and Newton, that the mode of the first formations in the three kingdoms of plants, animals and minerals was by intelligent immediate acts of the Creator, which were antecedent to the laws of nature, which He set in operation for the perpetuation of the creation. And he reaffirmed the Genesis record as a reliable divine testimony of those historic events.

He also laid down the two rules of proper interpretation of Genesis:

all of Genesis, including Genesis 1, is strictly historical, with no vestige of allegorical or figurative description, and

this history was adapted to the comprehension of the common man by the use of phenomenological language, so that Moses described “the effects of creation optically, or, as they would have appeared to the eye; and without any assignment of the physical causes.” By describing effects accurately, “according to their sensible appearances,” Moses enabled the reader “to receive a clear and distinct impression of those appearances, and thus to reduce them to their proper causes, and to draw from them such conclusions as they are qualified to yield.”74

Penn took the “Days” of Genesis 1 as literal twenty-four hour periods. Though giving general praise for Faber’s Treatise on the Patriarchal, Levitical and Christian Dispensations (1823), Penn devoted a 24-page endnote to a biblical refutation of Faber’s day-age theory. To show that in the Bible yom, the Hebrew word translated “day,” only meant an ordinary day, Penn carefully examined (apparently all) the Scriptures which Faber used to argue that yom could denote either one rotation of the earth on its axis, or one revolution of the earth around the sun, or 1,000 years, or an indefinite time period, or even the whole Creation Week. Penn concluded that the only reason Faber adopted this impossible interpretation was because of the pressure of old-earth geological theories.

To reject the gap theory, Penn argued, using support from ancient Jewish and Christian commentators, that the Hebrew conjuction used seven times in Genesis 1:1–3 would not allow the insertion of long ages of time between verses 1 and 2. He also examined the key words tohu and bohu in Genesis 1:2 and showed from the Bible and ancient commentaries that these words meant “invisible” and “unfurnished” and therefore conveyed no sense of chaos or of time. Finally, he spent nearly 30 pages exposing the problems he saw with the interpretations of biblical scholars like Horsley, Rosenmüller and Patrick who had tried to accommodate the theories about pre-Adamite creations or chaos.75

On a close examination of other particulars in Genesis 1:1–5, Penn argued that the earth was created instantly in its present spherical shape with a compact granite surface covered with, and yet distinctly separated from, a universal ocean of water, rather than of a muddy liquid. The sun, moon, planets and stars were also created on Day 1. The sun’s heat immediately caused a universal vapour or fog, which blocked the sun, but not its light, from view on earth.76

On Day 2 God created the atmosphere lifting the water vapour above it like a canopy, which yet obscured the sun’s shape. On Day 3 God caused by volcanic force, it seemed reasonable to Penn to assume, the sudden depression of part of the earth’s underwater surface to instantly form the seabed and make dry land appear. This deepening of part of the earth’s crust was a violent disruption, the first revolution of the earth, initiating the new laws and agencies of geological change and causing the surface of the newly formed seabed to be covered with fractured and comminuted materials and soils. This, in Penn’s Mosaical Geology, was the fragmentary, transitional formation (which later became known as the Cambrian-Silurian formations). Thus the newly created earth was radically modified before the first plants were made instantly and perfectly formed in a mature condition later on Day 3.77

On Day 4 the canopy of vapour was dispelled so that the celestial bodies became visible on earth. Penn devoted a number of pages to explaining, on the basis of our knowledge of the solar and lunar movements, that the moon was created on the first day in the position of the new moon so that on the fourth day of creation it would be in the right place in the sky to rule the night as it was ordained. He also argued that it was unphilosophical to assign a different cause to the light of the first three days, than that causing light on the earth from Day 4 onwards: this then was another reason for saying the sun was created on Day 1. Curiously, in his detailed analysis he did not discuss Genesis 1:16 at all, which other Scriptural geologists and most commentators at the time took to mean that God had actually made the sun, moon and stars on the fourth day.

The chapters on Day 5 and 6 were brief. Penn emphasised that the various marine, winged and land creatures were made in fully mature form, just as the first formations of the vegetable and mineral kingdoms had been. He also devoted several pages to countering Saussure’s notion of the insignificance of man. In his analysis of Day 7 Penn reasoned that when God’s creative activity ceased, the laws of nature commenced, by which God providentially sustains His creation. He also remarked on the issue of time and calendars, with a rejection of the Julian day count developed in the sixteenth century by Scaligier.78

The Flood and geological changes since creation
Volume II is devoted to a comparison of the views of the Mineral and Mosaical Geologies regarding the mode of the changes or revolutions of the earth since the initial creation. Penn argued that since he had established in Volume I the validity of the Mosaical Geology and invalidity of the Mineral Geology with respect to first formations, it was also philsophically sound to compare these two geologies to the rest of the geological features of the earth to determine which theoretical framework best fits the actual observations of the earth. A comparison of Genesis to old-earth geological theory regarding the changes or revolutions on the earth since creation was all the more appropriate, in Penn’s view, since in the previous few years D’Aubuisson, Cuvier, Dolomieu, Saussure, Pallas and DeLuc had all affirmed that geological evidence clearly proved that the last universal aqueous revolution had occurred at about the time set for the Flood by Scripture and pagan traditions.

Penn first began with a biblical argument that the Flood was universal, violently destroying the surface of the whole earth, not just mankind living on it. This was defended by a technical discussion (of the Hebrew compared with ancient translations and commentaries) on the explicit statements to this effect in Genesis 6:13 and 9:11, coupled with 2 Peter 3:6–7 and Job 22:16. Though at the Fall the curse in Genesis 3:17 affected the earth to such a degree that people at the time of Noah’s birth recalled it (Genesis 5:29), the full consequences of that curse were not felt until the Flood.

As the first revolution on Day 3 of Creation Week suddenly produced the first habitation for man, so the second revolution suddenly resulted in a new earth. The main difference was that in the latter case the revolutionary alteration of the earth’s surface transpired over the course of 12 months. To accomplish this destruction and renovation God resumed immediate creation-type operations in the world, that is, the laws of nature that commenced operation on Day 7 were to some extent suspended or altered temporarily during the year of the Flood. As in the first revolution on Day 3, God used global volcanic and earthquake activity (which in the Flood was also abetted by winds and 40 days of rains) to cause the eruption of violent inundations.

So in Penn’s view the Flood was a preternatural event, not a part of the normal course of nature, as many old-earth geologists viewed it, though God used the forces of nature to accomplish His judgment. The ocean transgressed the land by the gradual sinking (over the course of five months) of the pre-Flood continent. During this process, the sea was violently agitated until no land remained to cause the flux and reflux of the waters. Similarly, as the continent progressively subsided, the pre-Flood seabed was raised to become the new land.79

In light of all this, Penn argued, we ought to expect that the geological phenomena would show evidence of two distantly separated periods of global volcanic activity, that is, two and only two revolutions in earth history. Generally, the present continents should indicate that they had been under the ocean for a long time (roughly 1,600 years) and that those waters were removed from the earth at the time assigned by Moses for the Flood. Relying on the descriptions of geological phenomena given by the leading authorities, he sought to demonstrate how the four divisions of the geological record corresponded to the biblical history. The primary geological formations were created instantly on the first day of creation. The transitional formations were primarily the product of the first revolution, which suddenly occurred on Day 3. The lower portion of the secondary formations with their marine plant and animal fossils (including the coal measures80) accumulated during the 1,600 years between creation and the Flood and remained largely in a soft state. The upper secondary with land plant and animal fossils and the tertiary were attributable to the year-long Flood, which also carved the valleys systems.81

Having laid out his general theory about the Flood and earth history, Penn then proceeded to deal with the arguments that the old-earth geologists used to defend their notion of many revolutions before the creation of man.

To account for the order and complexity of the fossil record and the presence of tropical plants and animals buried in northern latitudes, the Mineral Geologists postulated many revolutions and creations separated by long periods of time, a major climatic change in the past, and that fossil animals generally lived and died where they are buried. Penn rejected these ideas and instead attributed the strata containing the fossil remains of land animals to the Flood. He did this on the basis of a lengthy consideration82 of “agents now acting generally on the surface of the globe”:83 the movements of the waters in the present oceans.

Penn reasoned that since the Flood was gradual and successive in covering the land over the course of several months, winds and currents would have produced advances and recessions of the sea. As we see in the present ocean, the retiring currents would retrograde as the next wave advanced against the land. Also on a more global scale there would have been massive and simultaneous fluxes and refluxes of the sea, such as the present equatorial current from Africa to America and the Gulf Stream from America to Europe. These currents during the Flood would have had the ability to carry debris long distances in a few days. Penn cited several recent examples of this kind of oceanic transport, such as plant debris from Mexico ending up on the shore of Norway, and a ship’s mast being conveyed from Jamaica to Scotland. Postulating a different land-sea configuration before the Flood, he figured that whereas today the fluxes and refluxes of the sea predominate in easterly and westerly directions, during the Flood there would have been more of a north-south pattern, bringing tropical creatures to the northern latitudes.

Penn reasoned that during the 40 days of rain at the beginning of the Flood, the soils would have been supersaturated and easily eroded away with much plant and animal debris. Because the sea was agitated, the debris would not have been immediately buried, but rather transported in masses in different directions and for various periods, depending on the durability of the creature and the power of the currents, before eventually being deposited.

He thought that the pre-Flood seabed was a “yielding paste of differing qualities, arenaceous, argillaceous, or calcareous” into which the plants and animals were imbedded, and cited a modern example of the burial power of the sea in the mouth of the Amazon River at high tide. Cuvier objected that the bones did not show evidence of transport, such as being rolled and triturated or generally buried as whole skeletons. Penn responded that the animals would have entered the water whole and floated on the surface, only gradually becoming dismembered before deposition.

In Penn’s view, successive tides would deposit new accumulations of the remains of both marine and land creatures.84 In the later stages of the Flood the violent retiring transient currents would have also cut the valleys of denudation while the sedimentary strata were still relatively soft.85 Induration of the sediments was affected by the gravity of the mass and the rate of desiccation.

After this discussion of ocean currents during the Flood, Penn turned his attention to some other reasons that old-earth geologists believed there had been many revolutions before man. One was the lack of fossil humans in the sedimentary strata. Penn responded to this objection in two ways. First, as would be expected in Mosaical Geology, this was because man, as the most intelligent creature, would have escaped the rising Flood longer than all the other creatures, and secondly, because the pre-Flood land on which man lived was now at the bottom of the oceans. Still, he conceded, some vestiges of pre-Flood man should be found in the fossil record. Though acknowledging that the Guadaloupe fossil was no longer convincing evidence, he argued in an eight-page endnote that the discovery of fossil remains in the Cave of Durfort, in France, reported in 1823 by Marcel de Serres, and the human fossils mixed with extinct creatures in the limestone of Köstritz, Germany, both of which formations appeared to be contemporary with the Kirkdale Cave deposits analysed by Buckland, were strong fossil evidence of pre-Flood man.

Another problem was the extinction of so many creatures. Penn said that the Mineral Geologists were perplexed by this because they failed to combine morals with physics: the most probable physical cause of extinctions was the Flood, whereas the most probable moral cause was the will of the Creator. For some unknown purpose, Penn reasoned, God planned that only some of the pre-Flood animals should continue in the renovated world. Related to this was the Mineral Geologists’ claim that existing species were never found buried with extinct ones, which therefore implied that they had not co-existed but that there had been many revolutions and creations. Penn challenged the universality of the claim that existing and extinct creatures were never mixed. But he also said that the order and complexity of the fossil record would be what he would expect from an agitated sea (during the Flood) gradually encroaching, with flux and reflux, over the various habitats of land and sea creatures.

To Penn’s mind this conception of the Flood would also explain the mixture and alternation of terrestrial and marine fossils. He argued that freshwater and marine formations could not be determined by shells as some old-earth opponents asserted, because the Flood would have easily mixed together freshwater and marine shells, and because both Greenough and Humboldt had raised objections about the possibility of successfully distinguishing freshwater and marine shells.86

At the end of his discussion on the Flood Penn dealt with three tangential matters. One chapter was devoted to a consideration of the single-hump Arabian camel, as a unique proof of the global Flood. Since, unlike the two-hump Bactrian camel, it was found in the world only in the domesticated state,87 there were only two possible explanations. Either man by a confederated effort had domesticated every wild Arabian camel in the world, or some cause had brought some of them under man’s control and destroyed all the rest. The former explanation seemed most unlikely to Penn. He concluded that the Flood fitted perfectly the second explanation.88

Penn believed that after the Flood God supernaturally created new vegetation for the earth, since the seeds of pre-Flood terrestrial vegetation would most likely not have survived the nearly year-long Flood. And since fossil animal remains were so different from existing species and many animals were particularly suited to different continents, he thought it probable that new animals had been created. He reasoned that because “all” does not always have a universal meaning in the Bible, Noah only took some of the pre-Flood species on the Ark. Those animals were to be for man’s post-Flood food and to be a reminder of the Flood to man.89

Before drawing his discussion to a close, Penn remarked on the apparent contradiction of the idea of a global Flood with the description of paradise in Genesis 2:10–14, which mentions two post-Flood rivers—the Hiddekel (Tigris) and Euphrates. Without stating any justifications Penn summarily rejected DeLuc’s way to resolve the problem, which Penn called a “gratuitous invention.” DeLuc reasoned that the rivers of paradise were erased from the earth by the Flood and the names were carried over by post-Flood man to attach to new rivers, just as emigrants to new lands often name new places with names of the homeland.90 Instead Penn gave a detailed textual argument for why we should treat the four verses as a scribal gloss added to Moses’ original text.91 While his argument was not convincing to many readers,92 it was based on sound principles of biblical criticism and, in methodology, did not represent a cavalier approach to Scripture (which he considered to be the sacred Word of God) as was charged by some of his critics. He was simply trying to solve the apparent contradiction in Scripture.

Conclusion
Though not a geologist himself, Penn was not completely incompetent to propose his theory of Mosaical Geology. He apparently made some geological field observations on the continent, and through careful reading he was not ignorant of old-earth geological theories or the geological and palaeontological evidence used to support them. He respectfully challenged the logic of the inferences and theoretical intepretations drawn from the geological observations and legitimately, even if not always convincingly, used facts and arguments of some of his opponents against the reasoning of others. However, he never argued that because there was disagreement between Mineral Geologists this proved they were all wrong.

While the Mineral Geologists were claiming to follow in the philosophical tradition of Bacon and Newton, Penn contended that in the matter of the initial creation and the history of the earth, they were actually contradicting these great philosophers. He argued that it was both Baconian and Newtonian to rely on the divine testimony about the original creation of the earth and the two revolutions since then (Day 3 and the Flood). This, said Penn, was because of the uniquely historical nature of geology compared with other sciences at the time.

In his interpretation of Scripture, he used his skills in biblical and literary criticism to build his case for a literal six-day creation about 6,000 years ago with two and only two subsequent revolutions, on Day 3 of Creation Week and at the Flood. These two revolutions, along with the work of the sea and its creatures over the approximately 1,600 intervening years, were sufficient to account for the geological record accumulated on the original supernaturally created primitive crust of the earth. However, he displayed some inconsistency in arguing for the literal interpretation of Genesis, while at the same time arguing that the sun was created on Day 1, not Day 4, and that only two of some, not all, of the kinds of pre-Flood animals were taken onto the Ark. Also his treatment of Genesis 2:10–14 as a textural gloss was (and no doubt still is) unacceptable to many readers.

Penn was apparently quite secure financially, so that money was not a probable motive for writing on geology. There is no indication that he was significantly interested in politics, economics or ecclesiology. Nor does he appear to have been seeking any personal recognition from geologists. Rather, it was his convictions about the truth and authority of Scripture and his genuine interest in philosophically sound argumentation that compelled him to pick up his pen against the theories of the Mineral Geologists.

Acknowledgments
With respect to both this article and the previous Part 1 in this series, I would like to thank Dr. Andrew Snelling for his editorial suggestions and his secretary for her work in reformatting my research to meet the requirements of the journal. It was an enormous help at a busy time in my life.

Recommended Resources
References and notes
Unless otherwise noted this is based on the British Dictionary of National Biography article on Penn. Return to text.
Page, W. (ed.), The Victoria History of the Counties of England, III:105–106, 1925. Return to text.
Imperial Dictionary of Universal Biography, III:526, 1865. Return to text.
Gentlemen’s Magazine, II:545–546, 1844. Return to text.
Burke, J., History of the Commoners of Great Britain and Ireland, III:491, 1836. Return to text.
Burke, Ref. 5. Return to text.
Quarterly Review XIII:211, April 1815. Return to text.
Foster, J., Alumni Oxonienses, p. 1093, 1887. Return to text.
The Dictionary of National Biography article on Penn and the leading library catalogues attribute to Penn (apparently erroneously) the book, Conversations on Geology, published in 1828 (second edition in 1840). But according to the Magazine of Natural History, Vol. I, p. 280 and pp. 463–466, 1829, which reviewed this anonymous book, it was supposedly written by J. Rennie, a respected scientist and former editor of the Foreign Medical Journal. I was not able to discover any more information about Rennie. Return to text.
Volume I contained 353 pages, plus an 80 page introduction, and Volume II had 426 pages. Return to text.
Hereafter it will be cited as Comparative Estimate. Return to text.
Penn’s responses are scattered throughout the second edition, but most of them are concentrated in the introduction to Volume I. Return to text.
Penn, G., Comparative Estimate II:285–286, 1825. All emphasis in Penn’s quotations is original, unless otherwise noted. In a footnote here he added, “The Edinburgh Reviewer also, in order to walk over an argument which he does not care to encounter, affirms roundly, (but with courteous qualification), ‘that the Comparative Estimate is the production of one, who writes after reading very largely upon geology, and seeing very little of the actual appearances of the earth’. (No. lxxvii, p. 206, note.) Yet, the Reviewer is perfectly ignorant of what the writer has seen of those actual appearances: but, Reviewers, like Pleaders, often allow themselves questionable latitudes of assertion, as make-weights in the arguments which they are striving to establish. See Vol. I, pp. 50, 51.” Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 50–51. At the end he was quoting from Humboldt’s Superposition of Rocks (1823), p. 32. He continued on page 52, “In Newton, intuitive logic was dominant; and mathematics, were only the steps by which his logic ascended to the elevation to which it attained. In the mineral geology, physical impressions are dominant; and its logic, is only an artificial instrument which it seeks to employ for arranging those impressions. How many eminent mathematicians had seen apples fall to the ground, before the intuitive logic of Newton’s mind apprehended the phenomenon! How different that logic was from the logic of the mineral geology, we have seen by the difference of their respective conclusions.” Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I:lvi, footnote. Return to text.
This work received a very positive review in the Magazine of Natural History, Vol. I, pp. 463–466, 1829, and, as noted earlier, was attributed to J. Rennie, a respected scientist. Of this book the reviewer wrote, “It may be objected to these Conversations on Geology, that they contain too many objections, and leave many parts of the subject in utter uncertainty: but we may be permitted to reply to this, that all the systems of geology are precisely in the state in which they are here represented, uncertain and imperfect in their theories and speculations; though these are generally illustrated by interesting and well ascertained facts, and sufficiently plausible arguments. The author of the Conversations, therefore, it would appear to us, has acted judiciously in representing the actual imperfections of geology, rather than concealing them, and in expressing doubts upon points imperfectly ascertained, rather than dogmatising,” p. 466. Another positive review of Conversations on Geology appeared in Athenaeum 47, pp. 737–738, September 17, 1828. Return to text.
[Rennie, J.], Conversations on Geology, pp. 293, 44 and 306, 1828. Return to text.
Magazine of Natural History Vol. I, p. 465, 1829. Return to text.
Eclectic Review, N.S. Vol. XIX, pp. 37–53, 1823. Return to text.
Quarterly Journal of Science, Literature and Arts, Vol. XV, pp. 108–127, and Vol. XVI, pp. 309–321, 1823. The reviews are not signed, but probably were done, or at least approved, by William Brande (1788–1866), the editor, by whose name the journal was commonly known. Brande was professor of chemistry at the Royal Institution and close associate of Michael Faraday and Sir Humphry Davy. He also had a keen interest in and knowledge of geology. In 1817 he published his Outlines of Geology, which consisted of his lectures on geology at the Royal Institution in 1816. The book was revised and nearly doubled in length before coming out in a second edition in 1829, in which Brande described Penn’s Comparative Estimate as a “masterly work,” p. 3. Brande’s book was a purely descriptive geology which avoided theoretical speculations. Apart from attributing the diluvial deposits (loose gravels and sands above the consolidated strata) and valleys of denudation to the global Noachian Flood, Brande did not commit himself on the age of the earth. Brande was also a leading fellow of the Royal Society, serving as a secretary from 1816–1826, and an original fellow of the University of London, as well as a member of several foreign scientific societies. According to the Dictionary of National Biography article on Brande, “During forty-six years Brande laboured most industriously in the front ranks of science”. Return to text.
Ref. 20, Vol. XV, p. 108. Return to text.
Ref. 20, Vol. XV, p. 110. Return to text.
Ref. 20, Vol. XV, p. 125. Return to text.
Ref. 20, Vol. XV, p. 127. Return to text.
Ref. 20, Vol. XVI, pp. 310–319. Return to text.
Ref. 20, Vol. XVI, p. 321. Return to text.
Kennedy, J., Lectures on the Philosophy of the Mosaic Record of Creation, Vol. II, pp. 214–215, and Vol. I, p. xv, 1827. These ten lectures were given to Trinity College, University of Dublin (where Kennedy taught), in 1826 and 1827. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. xxvi, 51, 140. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. xiv. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. lvii. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. xx, xxvi, xxix and Vol. II, pp. 22. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 189 and Vol. II, pp. 120, 174, 322. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 262. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 143, 393. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 327, 329. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 14 and Vol. II, p. 181. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 89. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 329–330. Return to text.
D’Aubuisson, following his teacher, Abraham Werner, called it “geognosy.” Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 17. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. xvi–xx. Return to text.
Conybeare, W.D. and Phillips, W., Outlines of the Geology of England and Wales, p. li, 1822. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. xxxi. Return to text.
Conybeare and Phillips, Ref. 42, pp. l-li. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. xxiii. Return to text.
Conybeare and Phillips, Ref. 42. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. xxiv–xxvi. Return to text.
Conybeare and Phillips, Ref. 42. Conybeare did not mention Penn by name but was clearly referring to Scriptural geologists. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. xxvi–xxvii. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 160. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 139–140. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 7. The quote is from Quarterly Review, Vol. XXIX, p. 138, 1823. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 150–152. He quoted from Richard Kirwan, Geological Essays, p. 5, 1799. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, p. 250. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 273–274. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 16. Return to text.
Unfortunately for later students of this debate, Penn never dealt with the Baconian idea of the necessity of not unwisely confounding the two divine books (the book of creation and the book of Scripture), even though the passages from Bacon’s writings, on which Penn concluded that Bacon believed in a literal six-day creation, were just a few pages before the passage about “the two books.” But then I have seen no evidence that Penn’s geological opponents ever dealt with the passages in Bacon that Penn did. Compare points VI. 2, 5, 6, 8 and 16 in Bacon’s The Advancement of Learning, pp. 40–47, 1906. Return to text.
Newton, I., Opticks, pp. 400 and 402, 1931. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 33. Adding emphasis, Penn accurately quoted Newton as saying, “It seems probable to ME, that God in the beginning formed matter in solid, massy, hard, impenetrable, moveable particles, of such sizes and figures, and with such other properties, and in such proportion to space, as most conduced to the end for which he formed them.—All material things seem to have been composed of the hard and solid particles above mentioned, variously associated in the first creation by the counsels of an intelligent agent. For, it became Him who created them to set them in order; and, if HE did so, it is unphilosophical to seek for any other origin of this world, or to pretend that it might rise out of a CHAOS by the mere laws of Nature; though, being once formed, it may continue by those laws for many ages.” In this Newton appears to have changed in his thinking, a fact of which Penn was apparently unaware. In 1680, 24 years before Newton published Opticks, he did entertain the idea that the earth had formed from a chaos by gravitational force. See his letter to Thomas Burnet in H.W. Turnbull, (ed.), The Correspondence of Isaac Newton, Vol. II, p. 332, 1960. Return to text.
MacLaurin, C., Account of Sir Isaac Newton’s Philosophical Discoveries, 1748. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 40–49. He argued thus, “That he did not suppose that the earth had ever really been fluid, and that it had settled itself by laws of matter into its present figure; is proved, both by the object and hypothetical form of his proposition, and by his express ascription of its ‘figure and properties’, as of those of all first formations, to the intelligent counsels and creative act of God, immediately. His own words, were sufficient to have preserved his proposition from the perversion which it has experienced; for, he states it in different modes, by which his intention is cleared from all ambiguity. He does not only argue, ‘if the earth were fluid’, etc.; but he also argues, ‘if all circular diurnal motion were taken from the planets’, etc.; ‘if all matter were fluid’, etc. That these were only different hypothetical propositions, employed to illustrate the same principle, is thus manifest to every capacity” (I:44). Penn quoted from Newton’s Mathematical Principles, Book III, Prop. 18, Theorem 16. Return to text.
Newton, Ref. 58, pp. 402–403. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 57–59. Adding emphasis, Penn correctly quoted Newton as saying, “Such a wonderful uniformity in the planetary system must be the effect of choice; and so must the uniformity in the bodies of animals; … these, and their instincts, can be the effect of nothing else than the wisdom and skill of a powerful ever-living agent”. In this regard Penn also referred to Newton’s Four Letters to Bentley. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 64–65. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 73. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 74. This was similar to how Philip Gosse, a biologist, would argue later in his Omphalos, 1857, except that Gosse used such reasoning to suggest that, in addition to the first plants and animals, the fossils, with the strata that envelope them, were also supernaturally created by God (rather than being a result of post-creation processes and the Flood, as Penn argued, or a result of long ages of time before Adam, as old-earth geologists argued). This last suggestion of Gosse was fatal to his otherwise compelling argument about the original, created plants and animals. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 83–84. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 95–96. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 107. Return to text.
The origin of granite was at this time by no means certain among the old-earth geologists. The same year of Penn’s second edition, 1825, the leading Scottish geologist, Robert Jameson, was still arguing in print for an aqueous origin of granite. See Hallam, A., Great Geological Controversies, p. 22, 1992. Lyell remarked in his Principles of Geology, Vol. III, p. 11, 1830–1833: “Origin of primary rocks. Nothing strictly analogous to these ancient formations can now be seen in the progress of formation on the habitable surface of the earth, nothing, at least, within the range of human observation.” Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 124–127. Return to text.
About 15 years later, one of Penn’s opponents, the great philosopher of science, William Whewell, came to very similar conclusions: “Geology and astronomy are, of themselves, incapable of giving us any distinct and satisfactory account of the origin of the universe, or of its parts. We need not wonder, then, at any particular instance of this incapacity; as for example, that of which we have been speaking, the impossibility of accounting by any natural means for the production of all the successive tribes of plants and animals which have peopled the world in the various stages of its progress, as geology teaches us … but when we enquire when they came into this our world, geology is silent. The mystery of creation is not within the range of her legitimate territory; she says nothing, but she points upwards.” Whewell, W., History of the Inductive Sciences, Vol. III, pp. 687–688, 1837 (see also Vol. III, pp. 580–587 and 620). Return to text.
In 1840 Whewell added, “Thus we are led by our reasonings to this view, that the present order of things was commenced by an act of creative power entirely different to any agency which has been exerted since. None of the influences which have modified the present races of animals and plants since they were placed in their habitations on the earth’s surface can have had any efficacy in producing them at first.” With regard to the nebular hypothesis for the origin of the solar system, he continued, “Here again, therefore, we are led to regard the present order of the world as pointing towards an origin altogether of a different kind from anything which our material science can grasp.” Whewell, W., Philosophy of the Inductive Sciences, Vol. II, pp. 134–135, 1840 (see also Vol. II, pp. 137, 145, 157). Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 162–163. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 169–177, 189–205. Penn criticised Patrick and Horsley for admitting an elemental chaos and Rosenmüller for imagining a previous earth, though rejecting the notion of a chaos, and for interpreting the Hebrew conjunction, “waw”, as the adverb, “afterwards,” in Genesis 1:2. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, pp. 182–185. He justified the placing of the sun’s creation with that of light on Day 1, by saying that “familiar effects” refer “to their plain and obvious causes.” However, he did not deal with the fact that Genesis 1:14–18 says that God made the sun on Day 4. So in this case, he was being rather arbitrary in his literal interpretation. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 38–39, 172–173. This revolution was viewed by Penn as an act of divine foreknowledge, for this disrupted bed would become the base of the future lands of the post-Flood world. Return to text.
Hellemans, A. and Bunch, B., Timetables of Science, p. 199, 1988. Scaligier set Day 1 at January 1, 4713 BC. Return to text.
Penn clarified his meaning of “sudden” and “gradual” with these remarks: “Mineral geologists, who acknowledge that the sea once covered our present continents, dispute whether its retreat was sudden or gradual. Sudden, and gradual, are relative terms; that which is sudden by one comparison, may be gradual by another. A retreat of the entire ocean, effected in the space of twelve months, will be a sudden operation, compared with that imperceptible mutation of its bed, proceeding through an unassignable number of ages, which has been engendered in the imagination of some visionary geologists; but, it will be gradual, compared with that immediate and instantaneous operation, by which the universal abyssal waters were originally reduced within the bed of the primitive sea.” Penn, Ref. 13, Vol. II, p. 36. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 185–199. Coal, he argued, was produced from the deposition of marine vegetation, rather than transported land plants. He suggested that lignites, on the other hand, might be the result of terrestrial vegetation floated and eventually deposited during the Flood. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. I, p. 4 and Vol. II, pp. 69–71, 150, 197, 287, 363. Penn was not completely clear on these divisions. He preferred the terms primitive (or creative), fragmentary, sedimentary and diluvial (or tertiary or upper secondary). Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 81–123. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, p. 86. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, p. 93 and Vol. II, pp. 112–113. Penn was somewhat confusing, for me as well as the Edinburgh reviewer of Buckland’s Reliquiae Diluvianae, on this point about limestone formation of Kirkdale Cave. Penn seemed to argue for successive accumulations of sediments (with organic remains) during the Flood, but in Vol. II, p. 121 he stated, “my readers will have clearly seen, that I alleged the contemporaneous deposition of the bodies, not with the deposition of the rocks, but, with the event which first brought into a course of desiccation and consolidation the fluid calcareous mass; which had been deposited from the time of the first formation of the sea-bed.” Penn devoted a 90-page supplement in Volume II to a refutation of Buckland’s hyaena-den theory of Kirkdale Cave. Penn argued that the animal remains were imbedded in the limestone during the Flood when it was still a pliable paste. While the Edinburgh Review was quite scathing of Penn’s 1823 edition of this Supplement, it nevertheless acknowledged that some of Penn’s remarks on Kirkdale Cave were “not undeserving of attention”. See Edinburgh Review, Review of Buckland’s Reliquiae Diluvianae, Vol. XXXIX, pp. 206–207, October 1823–January 1824. It is noteworthy that in his discussion he made no reference to his fellow Scriptural geologist, George Young, who also rejected Buckland’s theory of Kirkdale Cave. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 159–184. Penn devoted a whole chapter to the formation of valleys, arguing that the present rivers running in them could not possibly have cut the valleys. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, p. 152. In an endnote (Vol. II, pp. 371–393) Penn rejected Cuvier’s interpretation of the Paris Basin as representing numerous revolutions. His reasons included: the difficulty of distinguishing freshwater and marine shells, the fact that gypsum is generally a saltwater formation and Cuvier only considered it freshwater on the basis of a few shells, Cuvier offered no cause for the repeated inundations of the sea and his notion of freshwater inundations seemed impossible, Cuvier offered no explanation for the supposed multiple creations, the insensible transitions (or conformity) between strata that have vastly different fossils, some strata have commingled freshwater and marine shells, and finally, the fact that Cuvier ignored the biblical record. Return to text.
This is still the case according to World Book Encyclopedia, Vol. III, p. 64, 1987. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 200–209. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 209–229. Though Penn argued for a global Flood (Vol. II, pp. 7–19), he did not cite the use of universal terms in Genesis 6–9 in support of this conclusion. So technically he was not inconsistent in arguing here that not all kinds of antediluvian animals were preserved in the Ark. However, he also did not address the obvious exegetical difficulty this creates. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, p. 231. Return to text.
Penn, Ref. 13, Vol. II, pp. 231–243. Return to text.
Eclectic Review, N.S. Vol. XIX, p. 53, 1823. The otherwise positive review in this publication called it “ingenious and plausible,” but proceeding “wholly upon the dangerous ground of conjecture.” Return to text.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/tj/v11/i3/geology.asp
COPYRIGHT © 2005 Answers in Genesis


Dagens bibelord
Joh 1, 43-51 [NB88: 44]:
43 Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg!
[Matt 4: 19. 16: 24. 19: 21.]
44 [NB88: 45] Filip var fra Betsaida, fra Andreas' og Peters by.
45 [NB88: 46] Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.
[Jes 53: 1 ff. Sak 6: 12.]
46 [NB88: 47] Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
[7: 41, 42.]
47 [NB88: 48] Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.
[Sal 32: 2. 73: 1. Rom 9: 4.]
48 [NB88: 49] Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.
49 [NB88: 50] Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!
[11: 27. 12: 13. Matt 14: 33. 16: 16. 27: 42.]
50 [NB88: 51] Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!
51 [NB88: 52] Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.
[1M 28: 12. Matt 4: 11. Luk 22: 43. 24: 4.]


Onsdag, Januar 19, 2005

Dagens bibelord
Joh 1, 35-42:
35 Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler.
36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!
[v. 29. 2M 12: 3 ff. Jes 53: 4, 7, 12. Matt 8: 17. 1KOR 5: 7. 1PET 1: 19. Åp 5: 6, 9, 12.]
37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.
38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere?
[NB88: 39] De sa til ham: Rabbi - det betyr Mester - hvor er ditt herberge?
39 [NB88: 40] Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han hadde sitt herberge. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 [NB88: 41] Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus.
[Matt 4: 18]
41 [NB88: 42] Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus.
[4: 25, 26. Matt 1: 16. 16: 16, 17.]
42 [NB88: 43] Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.
[21: 15-17. 1KOR 1: 12. 3: 22.]


Tirsdag, Januar 18, 2005

Dagens bibelord
Matt 9, 9-12:
9 Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.
[4: 19. 10: 3. Mark 2: 13 ff. Luk 5: 27 ff. Apg 1: 13.]
10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
[Luk 15: 1.]
11 Da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere?
12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.


Mandag, Januar 17, 2005

Eiendomsretten og maktfordelingen rives i Norge - Av Jørgen Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no
Nedenforstående klipp fra en artikkel er sakset fra Nationens nettside 31.12.-04. Den sier i klartekst at man fortsetter ødeleggelsen av fordelingen av og eiendomsretten til Norges naturressurser. Videre legger disse inngrepene betydelige restriksjoner på næringutviklingen for den enkelte. Dette stikk i strid med Grunnlovens §§ 101 og 105. Maktfordelingen skal ikke bare praktiseres i Grunnloven – hvor den allerede er kraftig svekket ved innføringen av den ikke kodifiserte parlamentarismen som oppstod i strid med kong Oskar II og Sverdrup som ville samle all makt i ”denne sal”. Maktfordelingen skal også praktiseres i de grunnleggende ordninger ellers – bl.a. i noe så grunnleggende som fordelingen av de verdiskapende arealer hvor fotosyntesen skaper alt av mat og råstoffer – minus fisk og mineraler som kommer fra henholdsvis havet og fjellet.
Nå haster det bl.a. å få et skikkelig prinsipielt oppgjør omkring Gr.l. forståelse av § 105 og begrepet ”statens tarv” som myndighetene mer eller mindre behandler som en strikk og trekker ut til fordel for de store folkegrupper som det passer dem.

Bygde-Norge skaper stadig ny næringsvirksomhet med sin arbeidsglade og kreative befolkning – men halsende i etter kommer myndigheter og urbane organisasjoner med stadig nye begrensinger løslig fundert. Det synes bare å ha en hensikt å knekke det opprinnelige norske samfunn – dets verdier og livsformer – og preparere oss for det globale samfunn.

Det fremgår også av artikkelen under at man bruker flere av storsamfunnets maktmidler i et koordinert angrep på eiendomsretten – bl.a. lovgivning, endringen av kapitaliseringsrenten o.a. Dette viser at de tydeligvis vet hva de gjør og at det er klar planlegging bak angrepet – noe en har hevdet i lengre tid uten at alt for mange har våget eller villet tro at det er tilfelle.
Denne undergravingen har pågått i mange år – selv om det har toppet seg det siste året. I AKF/Krossen Media har vi gitt ut et hefte som heter ”Lovgivning i Norge i nyere tid” som kort og enkelt oppsummerer en god del av det som har foregått – samt de prinsipielle sidene ved endringene.
Det trengs nå en folkereisning mot de kollektivistiske ideologier som igjen prøver seg på å undergrave en viktig del av det norske folkestyrets RETT og fundament.


Klipp fra NATIONEN:

”Annus horribilus for grunneierne
Grunneierne føler seg som tapere etter et år med tomtefest, rovdyr og skogvern. – Tankevekkende og bekymringsfullt, mener Skogeierforbundets Inge Fjalestad.
Arbeiderpartiets Knut Storberget synes ikke grunneierne har grunn til å fortvile. Han mener de kan få frigjort kapital og gå inn i sakene med «et åpent sinn».
For grunneier Jarle Aftret i Selbu har striden om tomtefesteloven skapt usikre framtidsutsikter. – Det har vært mye kluss, og nå skal de til igjen, sier han.
Les også:

– Ingen eiendomsrett til Moder Jord


Av: Ola Karlsen


Inngrepene mot landets grunneiere har i 2004 kommet som perler på en snor. Tomtefesteloven er det som fortsatt utløser størst sinne hos de som har eiendomsrett til store områder skog, mark og jord. Sammen med rovdyrpolitikk og ulike verneinteresser gir det dem en følelse av økende begrensninger.

Eiendomsrett i Oslo
– De siste årene har jeg fått et forsterket inntrykk av at privat eiendomsrett er noe som eksisterer innenfor bomringen rundt Oslo, sier kollegaen hos Norskog, Gaute Nøkleholm.

Han viser særlig til tomtefesteloven hvor grunneier får 40 prosent av tomteverdien ved innløsning.

– Det skulle vært interessant å hørt reaksjonene dersom det samme prinsippet ble innført på leiligheter i Oslo. Det jeg vil frem til er at synet på det å eie noe kommer an på hva som eies og hvor det ligger, mener Nøkleholm.

De får helhjertet støtte hos generalsekretæren i Norges Bondelag, Harald Milli.

– 2004 er et år som markerer seg i grunneiernes disfavør. På område etter område begrenses grunneiernes mulighet til næringsutvikling. Det er veldig frusterende, synes han.

Milli mener myndighetene sender kryssende signaler. På den ene siden skal bønder og grunneiere finne stadig nye måter å drive næringsvirksomhet, men samtidig pålegges de stadig flere begrensninger.

Bondelagets mann reagerer sterkt på at dette skjer når de formelle grunneiervennene i Høyre sitter i regjeringskontorene.

– Det er kanskje det mest oppsiktsvekkende. Mens Høyre støtter grunneierne i sitt program, så gjør de det stikk motsatte i posisjon.

Billig miljøvern
Norskogs Gaute Nøkleholm trekker fram det han kaller «storsamfunnets forhold til naturressurser». Han mener en høy kapitaliseringsrente reduserer erstatningsutbetalingene fra statens side, noe som igjen gjør miljøvernet billigere for staten.

– Mens statens egne økonomer bruker en kalkulasjonsrente på 4 prosent ved lavrisiko investeringer, tviholder Regjeringsadvokaten på 5 prosent ved ekspropriasjon. Det betyr i praksis at en grunneier som får utbetalt erstatning ikke vil være i stand til å kjøpe tilbake tilsvarende areal for utbetalingen. Etter mitt syn er dette direkte lovstridig, sier han. ”


Dagens bibelord
5 Mos 8, 7-11:
7 Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, 8 et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,
9 et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene,
10 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg,
11 da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag.


Lørdag, Januar 15, 2005

Kristianslund taler i Drammen søndag den 16. januar kl. 11
DEN NORSKE KIRKE I EKSIL – STRANDEBARM PROSTI v/ Einar Stjernholm Bryn arrangerer lekmannsgudstjeneste på Danvik kurs- og konferansesenter i Drammen førstkommende søndag. Svein Brattgjerd forretter. Ivar Kristianslund preker. Organist, Ingeborg Bryn.

Danvik ligger sentralt i Drammen med adresse: Fagerlibakken 1, 3046 Drammen.

Det blir kirkekaffe.

Alle er hjertelig velkommen!

PREKENTEKST, JER 9,23 - JER 9,24
Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom!
Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren. [1KOR 1: 31. 2KOR 10: 17. Fil 3: 3.]

LESETEKST, 1KO 9,24 - 1KO 9,27
Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!
[Fil 3: 14. Kol 2: 18. Heb 12: 1.]
Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
[1TIM 6: 12. 2TIM 2: 5. 4: 7, 8. Jak 1: 12. 1PET 1: 4. 5: 4. Åp 2: 10. 3: 11.]
Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften.
[2TIM 2: 5. 4: 7. Heb 12: 1.]
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.
[Rom 6: 18, 19. 8: 13. Kol 3: 5.]

LESETEKST, MTT 20,1 - MTT 20,16
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.
Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget.
Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted.
[Kol 4: 1.]
Atter gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.
Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen?
De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården.
Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.
[3M 19: 13. 5M 24: 14, 15.]
De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver.
Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden og sa:
Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar?
Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?
[6: 23. Mark 7: 22. Rom 9: 19 ff.]
Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.
[19: 30. Mark 10: 31.]


Dagens bibelord
1 Sam 16, 1-13:
1 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå av sted! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har utsett meg en av hans sønner til å være konge.
[13: 14. 15: 23, 35. Rut 4: 22. Apg 13: 22.]
2 Men Samuel sa: Hvordan kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han meg i hjel. Da sa Herren: Ta med deg en kvige av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren!
3 Innby Isai til ofringen, så vil jeg la deg få vite hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.
4 Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred?
5 Han svarte: Ja, jeg kommer med fred. Jeg kommer for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til ofringen! Og han lot Isai og hans sønner hellige seg og innbød dem til ofringen.
[1M 35: 2. 2M 19: 10.]
6 Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: Sannelig, Herrens salvede står her for Herren!
[17: 13.]
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
[1KONG 8: 39. 1KRØN 28: 9. Sal 7: 10. 17: 3. Jer 17: 10. Luk 16: 15. Apg 10: 34 ff. Åp 2: 23.]
8 Så kalte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
[17: 13.]
9 Isai lot så Samma tre fram. Men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
10 Slik lot Isai sju sønner tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
11 Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.
[17: 14. 2SAM 7: 8. Sal 78: 70, 71.]
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øyne og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv ham! For han er det.
[9: 17. 17: 42.]
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama.
[Dom 3: 10. 2SAM 7: 8. Sal 78: 71. 89: 21. Apg 13: 22.]


Torsdag, Januar 13, 2005

Dagens bibelord
Matt 8, 23-27:
23 Så gikk han i båten, og disiplene fulgte ham.
[Mark 4: 35 ff. Luk 8: 22 ff.]
24 Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
25 Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
[14: 30.]
26 Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.
[Sal 65: 8. 89: 10. 106: 9. 107: 29.]
27 Mennene undret seg og sa: Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?


Onsdag, Januar 12, 2005

Dagens bibelord
2 Mos 33, 18-23:
18 Men han sa: La meg da få se din herlighet!
[Joh 1: 14.]
19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn. For jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over.
[34: 5-7. Rom 9: 15.]
20 Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.
[Dom 6: 22. 13: 22. Jes 6: 5.]
21 Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen.
22 Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi.
23 Så vil jeg ta min hånd bort. Da kan du se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.


Tirsdag, Januar 11, 2005

Lilletuns verdivalg - Av Olav Berg Lyngmo
I Dagen for 6.1.d.å. sier Lilletun at ”tydelige verdier skaper motstand”. Man kan lure på hvilke verdier Lilletun tenker på. Som kirkeminister har Lilletun i stedet medvirket til homofili – liberale ”verdier” i Den norske kirke.
Partiet har allerede vist at konservative stortingskandidater som Anita Apelthun Sæle ikke er ønskelig. Hun har våget å ta upopulære standpunkter, og forsvart kristne verdier i saker der andre har vært unnfallen. Vi er mange som med vantro har vært vitne til den behandling hun har fått, og hvilke vekslende argumenter som er brukt mot henne. Dessverre er hun antakelig den siste konservative skanse i partiet. Dette er dypt beklagelig!
Valgerd S. Haugland har ytret ønske om flere (liberale?) kvinnelige biskoper. Hun skrev i 2003: ”For meg er det av avgjørende betydning å vise respekt for Den norske kirkes ordninger slik de er utformet og virker i dag”. – Det viktigste nevnte hun ikke, nemlig Guds Ord! La oss derfor ikke bli overrasket om en ny ultra homofili – liberal overtar Oslo bispestol.
Med sin unnfallenhet bidro Bondevik og Lilletun til at Stålsett ble biskop.
Deretter uttalte Lilletun at ”Stålsett vil verta ein god biskop”. – Regjeringen Bondevik kunne gått av i denne sak, - men merk – de valgte heller å forlate sine taburetter i en gasskraftsak.
For å videreføre de homofili–liberale verdier i Dnk, valgte Lilletun å gå til suspensjon og påfølgende rettssak for soknepresten i Gamvik og undertegnede. Alle kjenner den saken, men jeg vil likevel gjenta litt av de forunderlige krumspring fra kirkestatsråden. Vi var fem som i 1995 brøt med Nord–Hålogaland biskop på grunn av hans NYE LÆRE OM HOMOFIL PRAKSIS. Vi kunne av samvittighetsgrunner ikke akseptere en slik biskop som forkynte syndenes tillatelse. Men Lilletun tok parti med biskopen.
Det hører også med til historien at Lilletun hadde tid til å møte kirkevergen og kirketjeneren i Kautokeino med sistnevntes egenproduserte, falske, anonyme brev for å påskynde en avskjedssak. Men Lilletun møtte derimot aldri oss prester han fikk avsatt, selv om han lenge fortalte at han hadde gått ”fleire mil saman med prestane”! Samtidig aksepterte Lilletun at Rosemarie Köhn gjeninnsatte den lesbiske praktiserende presten Siri Sunde.
Etter at vi vant i Alta Herredsrett, kunne statsråd Lilletun ha stoppet den videre behandling i Norsk rettsvesen. Men det gjorde han heller ikke. Lilletun kjente APs ønsker, og overlot derfor saken til sin etterfølger Trond Giske som anket til Lagmannsretten. Vi kan således takke KrF for at vi to er fratatt våre presterettigheter, og at stadig flere homofili – liberale er blitt tildelt de samme rettigheter av Stålsett. Mange ser i dag hva Lilletun og KrF står for! – DET ER NOK HELLER KrF – ET ”KRISTELIG” PARTIS - UTYDELIGE OG VINGLETE PROFIL I SAKER ANGÅENDE BIBELTROSKAP, DER DE BURDE HATT KLAR PROFIL, - SOM GJØR AT FOLK IKKE VIL HA DEM.

Olav Berg Lyngmo
Kautokeino valgmenighet


Klipp fra www.sa.no: Vil ikke ordinere homofile prester
Vil ikke ordinere homofile prester
Biskop i Borg, Ole Christian Kvarme, sier han ikke vil ordinere eller innsette homofile prester. Kvarme er en av tre kandidat til å bli ny biskop i Oslo.

Av: ERLING BRØNDMO erling.brondmo@sa.no


I 2000 ble Jens Torstein Olsen tilsatt som prest i Majorstua kirke. I den forbindelse uttalte Kvarme og fire andre biskoper skriftlig at den type tilsettinger ikke bør bli stående.

Kvarme sier til NRK at han ikke har endret synspunkt i denne saken. Det innebærer at han ikke vil ordinere eller innsette homofile prester som Oslo-biskop.

- Kirken må finne tilbake til den gamle praksisen som innebar at homofile ikke kan ha vigslede stillinger, sier Kvarme til NRK.


Publisert : 21.12.2004 - 16:41


Klipp fra www.sa.no: Kvarme presiserer om homofili
Kvarme presiserer om homofili
Bispekandidat Ole Christian M. Kvarme avviser at han vil fjerne homofilt samboende i kirken dersom han blir biskop i Oslo. Men han vil ikke ordinere nye homofilt samboende.

HOMOFILI: Borg biskop Ole Christian M. Kvarme er en av tre kandidater som kan etterfølge Gunnar Stålsett som biskop i Oslo. Nå presiserer han sitt syn på homofilt samboende prester i Oslo
Av: 69 11 11 11 - MORTEN NILSEN redaksjonen@sa.no


Borg-biskopen reagerte i går på NRKs melding om at han var imot homofilt samboende prester og ville fjerne dem.

Ifølge NRK har fem-seks prester som lever i homofile eller lesbiske forhold sagt at de føler seg truet av Kvarme som biskop.

- Direkte galt

Biskop Kvarme presiserer dette overfor Demokraten:

- NRK hevdet jeg mente at homofilt samboende prester burde fjernes. Det er direkte galt. Det er feil sitert, sier han.

- Det som stemmer er at kirkemøtet anbefaler at vår kirke ikke tilsetter homofilt samboende prester. I dag er realiteten at de prester det gjelder i Oslo, de er ansatt av Oslo bispedømmeråd, og det vil de fortsatt være uansett hvem som blir biskop i Oslo, sier Kvarme.

- I min tjeneste i Borg har jeg lagt vekt på enhet i kirken. Det gjelder også i denne saken, sier biskopen.

- Menneskeverdet er fundamentalt

Biskop Kvarme vil ikke fjerne de homofilt samboende prestene som allerede arbeider i Oslo, men vil ikke ordinere nye homofilt samboende prester.

- Er det en forskjell her, Kvarme?

- Naturligvis. Det som er grunnleggende i kristen tro er samliv, ekteskapet som institusjon. Menneskeverdet er helt fundamentalt, respekt for homofile og lesbiske er også fundamental, men jeg har ment, og mener, at homofilt samliv bryter med Guds ord.

Nye tilsatte kan altså være homofile, men ikke homofilt samboende.

Kvarme sier dette om at han er en av de tre kandidatene som kan etterfølge Gunnar Stålsett som biskop i Oslo når han går av 1. mars neste år. De to andre er Trond Bakkevig og Helen Bjørnøy.

- Jeg er overrasket over overveldet over avstemningen i Oslo. Det ga en veldig tillit. Det bekrefter at jeg står sentralt i kirka.

Avstemningen er gjort av menighetsrådene i Oslo, prester og vigslede medarbeidere i Oslo, bispedømmet, prostene i hele landet, og professorer ved de teologiske fakultetene.

Mye oppstuss

Det var mye oppstuss og oppmerksomhet rundt biskop Kvarme og hva han mente om denne saken i går fra riks- og lokalmedier.

- Jeg har opplevd det vanskelig at radioen (NRK, journ. anm) har formidlet grove fortolkninger av det jeg står for, sier han.

Professor Berge Furre ved Universitetet i Oslo sa til riksavisa VG at han frykter hovedstaden vil oppleve en bitter kirkestrid om regjeringen utnevner en konservativ biskop. Han tror at Kvarmes konservative linje har liten støtte blant folk i hovedstaden.

- Jeg vil si til hele regjeringen at her får dere tenke dere godt om og ikke utløse en farlig konflikt i hovedstaden, sier Furre til VG.

Kvarme er uenig.

- Berge Furre plasserer meg til ytterste høyre. Faktum er at jeg har begge beina i sentrum av kirken.

Publisert : 22.12.2004 - 11:00 Oppdatert: 22.12.2004 - 07:06


Vi videresender en advarsel om telefon og SMS
Viktig!!!
Hei

Hvis du får en SMS om at du skal ringe 60 80 61 81 så la det være! Det er en
bløff!! Du vil i så fall bli trukket 2500,- kr. på din tlf. regning.

Også om du får en SMS med ordlyden: "Har vi en avtale i aften (kveld)? så
ikke svar! De hacker seg inn på din tlf. og bruker av din regning.

Orienter alle du kjenner!


Dagens bibelord
1 Joh 1, 1-5:
1 Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord
[Luk 24: 39. Joh 1: 1, 14. 20: 20, 27. 2PET 1: 16.]
2 - og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss -
[Joh 1: 2, 4, 14. Rom 3: 21. 2TIM 1: 10.]
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
[Joh 17: 21. Apg 4: 20. 1KOR 1: 9. Fil 1: 5.]
4 Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.
[Joh 15: 11. 16: 24. 2JOH 12.]
5 Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.
[Joh 8: 12. 1TIM 6: 16. Jak 1: 17.]


Mandag, Januar 10, 2005

Dagens bibelord
Matt 28, 16-20:
16 Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.
[26: 32. Mark 16: 15 ff. Luk 24: 47 ff. Joh 20: 21 ff.]
17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham. Men noen tvilte.
[Luk 24: 37, 41.]
18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
[11: 27. Luk 10: 22. Joh 3: 35. 17: 2. Ef 1: 20 ff. Heb 1: 2.]
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
[Apg 1: 8. 2: 38. 8: 16. Rom 6: 3. Gal 3: 27.]
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
[18: 20. Apg 18: 10.]


Søndag, Januar 09, 2005

1. SØNDAG ETTER KRISTI ÅPENBARINGSDAG: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Matt 3, 13-17:
13 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.
[Mark 1: 9 ff. Luk 3: 21 ff. Joh 1: 32 ff.]
14 Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!
15 Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.
[5: 17.]
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.
[Jes 11: 2. Esek 1: 1.]
17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.
[12: 18. 17: 5. Sal 2: 7. Jes 42: 1. Mark 9: 7. Luk 9: 35.]

LESETEKST, Jes 42, 1-4:
1 Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.
[11: 2. 49: 3. 61: 1 ff. Matt 3: 17. 12: 18 ff. 17: 5. Luk 24: 47. Apg 1: 8. 10: 38. 2PET 1: 17.]
2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.
3 Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.
[57: 15. Sal 34: 19. 72: 2 ff. Matt 5: 3. 11: 28.]
4 Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster.

LESETEKST, Kol 1, 15-20:
15 Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning.
[2KOR 4: 4. Fil 2: 6. Heb 1: 3. Åp 3: 14.]
16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.
[Sal 33: 6. Joh 1: 3, 10. Rom 8: 38. 11: 36. 1KOR 8: 6. Ef 1: 21. Heb 1: 2.]
17 Han er før alle ting, og alt består ved ham.
[Ord 8: 15. Joh 8: 58. Heb 1: 3.]
18 Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.
[v. 24. 2: 19. 3: 15. Rom 8: 29. 1KOR 15: 20. Ef 1: 22. Åp 1: 5.]
19 For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham,
[2: 9. Joh 1: 14, 16.]
20 og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.
[Apg 10: 36. Rom 5: 1, 10. 2KOR 5: 18, 19. Ef 1: 10. 2: 16.]


Fredag, Januar 07, 2005

SODOMITTISKE TILSTANDER - Av Oddvar Berge
Det foreligger et underlig sammenfall i tid og utvikling mellom det fatale Tønsbergvedtaket i KrF i 1983 og hendelser i årsovergangen 2004-2005. Bondevik som var pådriver for at KrF skulle kunne regjere med en lov som tillater fri abort som et lik i lasten, har siden da fått ”uinnskrenket makt og myndighet” i nasjonen. ”Han er statsminister så lenge han vil” heter det fra opposisjonen. Samtidig ble han således på papiret i sin tid ansvarlig for utnevnelsen av døråpneren Stålsett. Bondevik er nå i ansvarlig posisjon i det omstridte skjebnevalg av biskop Stålsetts etterfølger. Bibelen kaller disse våre aktuelle konfliktutløsende faktorer i bispestriden for sodomittiske og gir de sterkeste advarsler. Rødt kort. Svovelglødende.

Midt i dette kommer altså flodbølgen som en liten global miniflom. En liten vekker, ikke bare nasjonal men global vekker, og påminner om Noa og Johannes åpenbaring, om Jesaia 24 og Matteus 24. En samlet hyrdeskare fra stat, kirke og media gjør sitt beste for å trøste og for å bruke alle krefter på å avvise at Gud kan ha noe med dette å gjøre.

Hvor blind er det mulig å gjøre seg, og hvor liten og ubetydelig skal Gud gjøres av de som skulle forkynne Guds Ord som Guds ord? ”Når Gud kaller til omvendelse, så må vi også våge å gjøre det” sa riksevangelisten Steinar Harila i et radiointervju. Nå er tiden for å hente frem fortrengte dimensjoner i forkynnelsen.

Oddvar Berge
KF AA
NORIEL Vardevakt


Jordaksen og Guds Ord - Av Jørgen Høgetveit
På mange hold har man – og med rette – vært forsiktig med å bruke det profetiske ord for å vurdere den enorme katastrofe som har utspilt seg rundt Det Indiske hav i julehelga. På den andre siden må man ikke bli så tilbakeholdende at Guds Ord ikke får komme til med sitt lys av lov (dom) og evangelium (trøst) som bare Guds Ord kan gi. Det er hjelp som når inn i det innerste sjelsliv – mens menneskelig trøst bare når et lite stykke på vei. Det vil den innrømme som har erfart virkelig harde slag og sorg. Har så Guds Ord noe så si om det som skjedde i denne katastrofen?

Vitenskaplige institusjoner melder at ved de enorme kreftene som var i sving ved jordskjelvet utenfor Sumatra ”rystet jorden” På Richters skala ble skjelvet målt til 9. Ved disse bevegelsene i jordskorpen oppstod det en sprekk på 1000 km (avstanden Oslo-Rotterdam) og 20-30 km dyp, skriver Aftenposten. Et slikt skjelv har en energi tilsvarende en million atombomber på størrelse med den som ble brukt over Hiroshima forteller samme avis. Disse bevegelsene i jordskorpen skapte så denne enorme bølge fra dypet. Bølgene kan bli svært lange (flere km) og innholder derfor store mengder energi. Den kan bevege seg med en fart av opptil 800 km i timen – og gjør ikke mye av seg på dypet, men når den når grunnere vann slakes farten ned og den reiser seg i høyden – i dette tilfelle med en høyde på 10-12 m – og altså med mye destruktiv energi. Siste nyheter melder om bølger opptil 50 m.

VG-Nett meddeler 28.12.-04 følgende under overskriften: ”Øyer ble flyttet under jordskjelvet” ”Jordskjelvet som rystet Asia søndag var så kraftig AT DET FIKK JORDKLODEN TIL Å VAKLE PÅ AKSEN SIN OG HAR FORANDRET KARTET OVER REGIONEN, ifølge flere amerikanske geofysikere.
- DET AT JORDSKJELVET HAR FORANDRET KARTET, BEKREFTER EKSPERT KEN HUDNUT I USGS (US GEOLOGICAL SURVEY) OVERFOR AP. - Basert på seismiske modeller, kan noen av de minste øyene utenfor sørvest-kysten av Sumatra ha flyttet seg omtrent 20 meter sørvestover. Det er en stor gliding, sier han. - Den nordvestre tuppen av Sumatra kan også ha flyttet seg sørvestover med rundt 36 meter, forteller Hudnut. FAKTISK DIRRA HELE JORDA, ifølge ekspertene. - Energien som ble frigitt da de to sidene av havbunnen gled mot hverandre gjorde AT JORDEN VINGLA PÅ AKSEN SIN, sier Hudnut.
Stuart Sipkin, fra USGS' Jordskjelvsenter er ikke helt enig med Hudnut i retningen øyene har flyttet på seg, men også han sier AT SKJELVET BEVEGET PÅ HELE JORDKLODEN. ”

SIER BIBELEN NOE OM SLIKE ENORME HENDELSER I SKAPERVERKET? I JOBS BOK I KAPITTEL 9,4-6 står det: ”Vis som han er av hjerte og veldig i styrke – hvem trosset ham og kom vel fra det, han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede, som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,-”

Esaias har også fått åpenbart noe forferdelig om de siste tider i kp. 13, 11-13: ”Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir. DERFOR VIL JEG RYSTE HIMMELEN, OG JORDEN SKAL BEVE OG FARE OPP FRA SITT STED VED HERRENS, hærskarenes Guds harme og på han brennende vredes dag”. Kp. 24,19-20: ”Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. JORDEN SKAL RAVE SOM DEN DRUKNE OG SVINGES HIT OG DIT SOM EN HENGEKØIE, og dens misgjerning skal tynge den, og den skal falle og ikke reise seg mer.”

Vel, aner verdens barn noe om ”Guds vrede” som man likevel ikke riktig vil erkjenne – når man fra flere hold beskriver det de har opplevd i det inferno som utspant seg rundt det Indiske hav. Skovgaard Pedersen sier i sin kommentar til Joh. Åp. at når mennesket reiser seg mot Gud – reiser Gud skaperverket mot mennesket, slik som han bl.a. gjorde det med Egyptens 10 landeplager og igjen skal gjøre det på slutten av Joh.Åpenbaring. Skriften vitner om dette på en rekke steder om mennesketanken avsetter Skaperen og opprettholderen aldri så mye.

Ingen kan etterspore Guds tanker og gjerninger og endelige rådssluttning – til det er vi for små og Hans tankeverden og allmakt for høyt hevet over oss – men vi skal heller ikke glemme Tim. 3,16: ”DEN HELE SKRIFT ER INNBLEST AV GUD OG NYTTIG TIL LÆRDOM, TIL OVERBEVISNING OG RETTLEDNING, TIL OPPTUKTELSE I RETTFERDIGHET.” I Hans rettferdighetsdrakt som elsker oss slik Julenatten viser oss – vender han også katastrofer ”til det gode for dem som elsker Han” og som måtte oppleve dette inferno og mange andre store prøvelser i verden hvor alt svikter, bare IKKE GUDS NÅDE OG KRAFT. DET ER KLIPPEN SOM IKKE ROKKES! GUD ER IKKE NOEN HUMAN GUD, MEN EN NÅDIG GUD – SOM RONALD FANGEN ERKJENTE DET I NAZISTENES FENGSEL. DET ER VÅR TRYGGE REDNING OG VÅR FREMTID. ”ET ANKERFESTE SIKKERT OG FAST JEG VET, ANKERET HETER GUDS KJÆRLIGHET” - GUDS KJÆRLIGHET I JESUS KRISTUS!


Dagens bibelord
Tit 3, 1-5:
1 Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt,
[2: 14. Rom 13: 1-7. 2TIM 3: 17. 1PET 2: 13.]
2 ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.
[Fil 4: 5. 2TIM 2: 24, 25.]
3 For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre.
[1KOR 6: 11. Ef 2: 1, 3. 4: 17, 18. 5: 8. 1PET 4: 3.]
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
[2: 11. Joh 3: 16.]
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
[Joh 3: 5. Apg 15: 11. Rom 3: 20, 28. Ef 2: 4. 5: 26. 2TIM 1: 9.]


Torsdag, Januar 06, 2005

Klipp fra www.answersingenesis.org: A powerful testimony: sharing God’s love in the midst of a tragedy
A powerful testimony: sharing God’s love in the midst of a tragedy
by Ken Ham, president, AiG–USA

December 18, 2004


Ken Ham interviews Frank and Sue Zitzman, of Pennsylvania, USA, about the tragic death of their 17-year-old son and the way God is using them to minister to others as a result.
I’m sure when you look at the perplexing circumstances of life, you often have a deep yearning (as do I) to “look behind the scenes” and see things the way God does.

Through what would undoubtedly be described as a devastating human tragedy, the Lord recently allowed a dear family—and the AiG staff—to see some of the “big picture” as God does.

It’s a gripping story of grief … but also of praise. It’s a special webcast that can be found in our AnswersMedia section of the website, which I strongly urge you to listen to. It illustrates how God uses circumstances, and the teaching and resources of AiG, for His greater purposes.

Here are some of the highlights of the webcast:

A Christian couple (Frank and Sue Zitzman of Pennsylvania) has raised their children to believe the authority of God’s Word, and to be able to defend their Christian faith. AiG materials and teaching have played a significant part in this upbringing.

Their youngest son, Troy (17), loved the creation message and used AiG materials to witness to friends and others. He was very much looking forward to the completion of our Creation Museum.

Troy, however, was tragically killed in a motorcycle accident this summer.

The man who accidentally collided with Troy told Troy’s grieving family that he wasn’t a Christian because he was an evolutionist.

The Zitzmans began witnessing to this man and his family, even sharing Christian resources, including many AiG materials.

Even though Troy’s eldest brother had been taught the same foundational truths of the Bible as Troy, he had not yet committed his life to the Lord.

As a result of Troy’s death, though, and because of the foundation that had been laid in this family by Troy’s parents and even by Troy himself, Troy’s brother was wonderfully saved, and he even shared his testimony at Troy’s funeral!

Troy’s dad (Frank) now gives out AiG’s witnessing booklet Why is there death and suffering? to as many people as he can—opening up opportunities to share the gospel personally with them.

For example (as Frank shares in the webcast), he recently gave this booklet to a truck driver, only to find out that the trucker had just experienced great tragedy in his life and needed the help the booklet offered.

Friend, you need to hear from Frank and Sue yourself as they share their riveting testimony. You’ve never heard anything like it, I guarantee you. Please, set aside 29 minutes right now (or as a family time at your home) and listen to this very powerful testimony. This is real life—and death!

You’ll be encouraged, challenged and convicted … and perhaps changed forever.

How would you cope with their kind of tragedy? (You may be asked to endure something similar.) Does your family have the right foundational knowledge of God’s Word so that, even though they would certainly grieve at a personal loss, they would nonetheless handle such circumstances biblically?

What a great discussion topic this webcast could be in this world of war and terrorism, as so many people ask, “How can there be a God of love amidst such violence and death?”


It’s humbling to see how God used AiG in the life of the Zitzmans, not only in handling this devastating event, but also in their ongoing ministry to others who may need comforting and need to know Christ!

To know Christ … that’s what it’s all about. Please take the time to listen to this powerful testimony.


--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/1225letter.asp
COPYRIGHT © 2005 Answers in Genesis


Leserbrev fra Bjarne Kydland: Antikristen holdning til Guds finger i tragedie?
Antikristen holdning til Guds finger i tragedie?
Er det ”meningsløst” å si at Gud har full og hel kontroll?
”Ikke en spurv . . .”

Den holdningen som synes å ha befestet seg dypest i brede lag av folkehavet, godt hjulpet av massemedienes yndlingsprester både fra protestantisk og katolsk hold synes nærmest å gå ut på at Gud så godt som intet har å gjøre med sunamibølger, eller lignende plager og tragedier.
”Det som skjer det skjer. Jeg kan ikke si deg mer.” Vanskelig er det i alle fall.

En skulle jo tro at mistanken hos enhver burde skyte i været som ”paddehatter” i regntiden når en er vitne til hvem som først og fremst blir trukket frem, i mediene for kommentarer til slike tragedier, og enda til gir seg ut for å ha bibelsk substans. Hvorfor konsekvent presten Einar Gelius (E.G.) og nå sist katolikken Pollestad? Personlig tviler jeg sterkt på om dette er den beste mix hvis det gjelder å klargjøre Bibelens lære om Guds endetidsregime. Gud er i høyeste grad positivt aktiv. Ja til de grader at Satans hode skal knuses. (1. Mos. 3,15)
Her fikk vi nettopp i kveldens (04-01.05) Tabloid anskueliggjort og bekreftet av en deltaker at han, for sin del, nettopp ville søke en dypere meninger med sitt liv, etter at han hadde kommet fra sunami-tragedien med skrekken - var blitt skremt. I følge E.G. var det imot evangeliet (les Jesu lære) å skremme (les: vekke) ham. ”Evangeliet blir snudd på hode”, sier E.G.- Er dette anti- eller Guds-fiendskap?

Bakgrunnen for det hele var uttalelser fra to kristenledere om at Gud gjennom tragedien nettopp ville vekke mennesker til besinnelse. Den ene pastoren pekte på, men det burde han jo visst, tidens horelevnet, han burde visst at det er et tabuemne/tema. Den andre pekte på at Guds budskap var å si at Jesu gjenkomst er meget nær forestående.


Så kommer altså Gelius og Pollestad nærmest samstemt og proklamerer, at: ”Det er da helt meningsløst å si noe slikt. Dette her må bare ties i hjel. Det er så forstemmende at det får stå for seg selv i all sin gru. De bruker denne ufattelige tragedien i sine korstog. Man oppnår bare å skape frykt, i stedet for trygghet, og dermed er evangeliet snudd på hode,” sier Gelius. Og noe lignende altså fra Pollestad, på Tabloid samme kvelden. Pollestad siterte Joh. 9, 2 – 3. Denne mannen ble helbredet.

Det minnet meg meget likevel meget sterkt om Jer. 6,14 og 8,11: ”- -, og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og der er ingen fred.” Bjørnstjerne Bjørnson har mye mer for seg der han sier: ”Fred er ei det beste, men at man noe vil.”

Det kan se ut som om deres Bibel kun består av de fire evangeliene. Det de så får utav dem er at Gud sitter med hendene i fanget og med den lange fredspipen i samme posisjon, og sier: Jeg toer mine hender! Det som skjer det skjer.. Jeg elsker menneskene: - ”en snill gammel mann”, altså. - ”som selger alle de ballonger som han kan.” Er det slik? Dette vil jeg kalle for nærmest det hedenske Bibelsynet å være, - kun egnet til å ”kaste folk blår i øynene.”
Det vi kan vite om Gud står skrevet i Bibelen, og den har forutsagt at endetiden, like før Jesu gjenkomst, vil kjennetegnes av store omskakinger og tragedier. Se Luk. 21,26 – der er det forutsagt. ”– falle i avmakt.” Dette og er styrt av Gud: ”Hit og ikke lenger!”
La meg også vise til Matt. 24. For eksempel sier han i vers 8: ”Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.” Normalt avstedkommer fødselsveene smerter. Altså: Bibelen sier at dette er normalt for ”årstiden”.

Så sier altså Enevald Flåten at ”flodbølgen i Sørøst-Asia er et tegn på at Jesu gjenkomst er meget nær forestående.” Dette, sier E.G. er meningsløst å si. Det skaper frykt og redsel”, sier han. Men da er vi straks inne i et 5. skrift i Bibelen, nemlig Johannes Åpenbaring. Her vil vi se katastrofer som aldri har funnes, på jord og heller ikke skal komme til å finnes igjen, på jorden når de først er over. Markus 13,19: ”For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli.” Dette er styrt av Gud i hans sluttkamp mot Satan og en menneskehet som stort sett hater Gud i Himmelen - en fiendlig og anti-kristent innstilt menneskehet.

Dette som Bibelen selv tilråder menneskene å ta høyde for, se Åp. 1,3, det er for Gelius, må en gå ut fra det samme som å skape frykt. For Gud er en God og en Kjærlig Gud” Ja, det er han også, men han er så mye mer. ”Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som står skrevet. For tiden er nær.”

Bj.K.


Dagens bibelord
Joh 1, 29-34:
29 Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
[2M 12: 3 ff. Jes 53: 4, 7. 12. Matt 8: 17. 1KOR 5: 7. 1PET 1: 19. Åp 5: 6, 9, 12.]
30 Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg.
[v. 15.]
31 Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
[v. 26.]
32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham.
[Jes 11: 2. Matt 3: 16.]
33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.
[v. 26. Jes 42: 1. Apg 1: 5.]
34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.


Onsdag, Januar 05, 2005

Uttalelse fra Kristent Samlingsparti i 2003
Kristent Samlingsparti
Coahkkanan risttalaccaid bellodat

samlet til årsmøte i Kautokeino, lørdag 22. mars 2003, sender ut følgende uttalelse om situasjonen og forskjellsbehandlingen i Den norske kirke:

I løpet av et par tiår, er flere bibeltro prester avsatt i Den norske kirke (Dnk). Sokneprestene Thorsen og Lyngmo var de to siste som ble kastet ut. Det skjedde, som kjent, mens Kristelig Folkeparti (KrF) hadde både statsministeren og kirkeministeren.
Etter at prestene vant i Alta Herredsrett, kunne statsråd Lilletun ha stoppet den videre behandling i Norsk rettsvesen. Men Lilletun overlot saken til sin etterfølger Trond Giske, som anket til Lagmannsretten.

Samtidig aksepterte Lilletun at den liberale biskop Rosemarie Köhn gjeninnsatte den lesbiske praktiserende presten Siri Sunde.
Dessuten burde heller Bondevik I - regjeringen gått av i forbindelse med utnevnelsen av den liberale Gunnar Stålsett til biskop i Oslo. Men regjeringen valgte heller å gå av i en gasskraft- sak.

Flertallet i Nord – Hålogaland bispedømmeråd med leder Ole Danbolt Mjøs, KrF, stadfestet biskopens vedtak om videre tjeneste for den lesbiske praktiserende presten i Målselv. Det er en avgjørelse som strider mot klare og tydelige avsnitt i Den Hellige Skrift.

Det er samtidig en stor skuffelse at bispedømmerådets mindretall på tre medlemmer, ikke anket avgjørelsen til KrF-statsråden som øverste sjef, selv om vi regner med at hun hadde godkjent avgjørelsen i lys av det som er nevnt ovenfor.
Bispedømmerådets mindretall gikk inn for et kompromissvedtak, for alternativ geistlig betjening i det samme prestegjeld. Men den politiske situasjonen i Den norske kirke tilsier, at den alternative betjening i Målselv uansett må akseptere den homofili - liberale Nord-Hålogaland biskop som tilsynsmann.

De liberale prester slipper inn over alt. Vi er mange i Kautokeino som ikke anerkjenner de prester som aksepterer statens biskoper.
VI HAR VÅR EGEN BIBELTRO BISKOP. VI KREVER AT DE AVSATTE BIBELTRO PRESTER FÅR TILBAKE SINE PRESTERETTIGHETER, OG AT VI KAN BENYTTE DISSE PÅ SAMME MÅTE SOM FOLK BENYTTER DE LIBERALE.

For bl.a. KAUTOKEINO VALGMENIGHET, er det ønskelig å benytte Kautokeino kirke til begravelser, - med den prest vi selv ønsker. VI SAMER ØNSKER IKKE Å BLI FORAKTET OG OVERKJØRT SOM I TIDLIGERE TIDER.

Eller må vi be om hjelp fra kristenfolket i landet til utvidelse av bedehuset, slik at begravelser kan forrettes derfra?

For årsmøtet

Anders Mikkelsen Sokki (sign)
Johan Aslak J. Gaup (sign)
Johan N. P. Eira (sign)
Kirsten M. G. Siri (sign)

Kopi: Kirkeministeren
Nord – Hålogaland bispedømmeråd
Sametinget
Preses Finn Wagle
Media


Dagens bibelord
Jes 12, 1-6:
1 På den dag skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.
[11: 11 ff. 38: 17.]
2 Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.
[45: 17. 62: 11. 2M 15: 2. Sal 118: 14.]
3 Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.
[32: 15. 44: 3. 55: 1. Joel 3: 1. Joh 4: 14. 7: 37 ff. Apg 2: 1 ff.]
4 Og dere skal si på den dag: Takk Herren! Påkall hans navn! Kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet!
[25: 1. 1KRØN 16: 8. Sal 105: 1.]
5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La hele jorden få vite det!
[44: 23. Sal 47: 7.]
6 Rop høyt og juble, dere som bor på Sion! Stor er Israels Hellige midt iblant dere!
[52: 9. Sef 3: 14 ff. Sak 9: 9.]


Tirsdag, Januar 04, 2005

Klipp fra www.answersingenesis.org: Time and Newsweek blatantly attack Christian doctrine:
Time and Newsweek blatantly attack Christian doctrine:
Christians use Internet to refute mainstream media misochristism—and be heard!

by Jonathan Sarfati, AiG–Australia

December 27, 2004

For a long time, the mainstream media (MSM) has given Christianity a raw deal. Barely an Easter or Christmas goes by without some trashy ‘documentary’ or article debunking the Resurrection or Nativity accounts in the Bible. This Christmas time, Christians were treated to regurgitations of the tired old liberal canards attacking the virgin birth of Christ by Time1 and Newsweek2—cover stories no less.

Without fail, such articles will present the alleged ‘epitome of scholarship’, but only from a theologically liberal perspective. It’s important to realise that this perspective commits a basic logical fallacy of begging the question: i.e. presenting a premise as a conclusion. In particular, liberalism begins with the assumption that no miracles are possible. Yet the MSM media presents their denial of miracles as the conclusion of their allegedly brilliant scholarship. In reality, given their anti-miraculous bias, it would indeed be a miracle if they did NOT conclude that no miracles occurred! This is blatantly so with the self-appointed Jesus Seminar, which always seems to be cited although they are on the far left fringe even of liberalism.

Readers can skip to refutation of Time and Newsweek attacks on Virginal Conception, but before that, we explain why the MSM is this way, and how the Internet has enabled Christians to present the truth to a wide audience that was previously under the hegemony of the MSM.

Liberalism in the media
It has long been shown that journalists as a whole are far less likely to attend church, and generally occupy a position much further liberal-left on the political spectrum than the general public.3 For example, 97% say women should have the right to decide whether they want to have an abortion, 80% believe there’s nothing wrong with homosexual relations, and 51% see nothing wrong with adultery.4

However, this is not the same as asserting that there is a left-wing conspiracy in the media. Rather, the former CBS journalist Bernard Goldberg argued in his book Bias: A CBS Insider Exposes How the Media Distort the News and its sequel Arrogance: Rescuing America from the Media Elite that the liberal distortion is not usually conscious. Rather, these views are entrenched into people's thinking in these circles, and they so rarely encounter contrary views among their peers, that they think they are ‘normal’. Thus anything even moderately conservative, including in theological matters, is dismissed as right-wing fascism. So the problem is even harder to fix, because many of the most biased people are blind to their own biases.

Thus there is a parallel with what we have often pointed out with the creation-evolution issue. It is not so much the facts, but the way a person’s worldview causes him to interpret the facts. And the dominant worldview, even among many professing Christians, is materialism or naturalism—matter/nature is all there is.

And once again, we are not asserting a conscious conspiracy or widespread deception. Rather, the worldview is so ingrained that most people don’t even realise that it colors their interpretation. Very few evolutionists realise it, but there are a few isolated admissions, such as by Lewontin, Todd and Ruse. However, while in many cases there is no conscious deception, evolutionists are not blameless. At some time, they made a deliberate choice of materialism, which is a sinful rejection of the evidence for a Creator (Romans 1:18–32).

Another parallel is that it’s very hard for viewpoints opposing the prevailing bias to get a fair hearing, as even the evolutionist historian of science Evelleen Richards recognized.

These parallels should also alert readers to the anti-Christian nature of the MSM’s evolutionary propaganda. Many of them would have us believe that their pro-evolution stance is purely scientific, and has nothing to do with any agenda against the Christian faith. But when the same media outlet pushes both evolution and blatant attacks on the reliability of the Gospels, Christians should not be willing to give them the benefit of the doubt.

Internet allows opposing views to fight back
The development of the Internet has freed up the marketplace of ideas. No longer do the liberals and evolutionists have it all their own way. This disturbs many evolutionists, since they fear that their ideas may not survive fair competition in a level playing field. The atheistic anticreationist Eugenie Scott, leader of the atheist-founded-and-operated anticreationist organization pretentiously called the National Center for Science Education, inadvertently admitted precisely this:

In my opinion, using creation and evolution as topics for critical-thinking exercises in primary and secondary schools is virtually guaranteed to confuse students about evolution and may lead them to reject one of the major themes in science.5
Here are a few examples of creationists overwhelming evolutionists on a level playing field:

In Australia, a Humanist of the Year called Ian Plimer had the MSM at his beck and call, and they would consequently publish all sorts of outrageous lies against biblical creationists. Only rarely would any reasonable creationist response get any airtime, even when an independent committee of enquiry demolished all the claims in his major book. However, with the AiG site now having over a million visits per month, we can reach many more people with answers. So when Plimer wrote a virtually fact-free anti-creationist diatribe in the popular-level journal Australasian Science 22(1):36–37, January/February 2001 (and of course we were denied any response), we could counteract it in More nonsense from Professor Plimer. The editor was most unhappy at the breaking of the humanist monopoly in the marketplace of ideas, and demanded that we remove our response. But we refused, so all he could do was seethe in impotent rage. And Plimer has been incredibly quiet, in a huge contrast to his previous vociferous tirades when he likewise had no fair competition.

Scientific American published an article ‘15 Answers to Creationist Nonsense’ by John Rennie (Editor), Scientific American 287(1):78–85, July 2002. Very soon after, AiG published the point-by-point response 15 ways to refute materialistic bigotry. Evidently the threat that their diatribe would have to face competition bothered SciAm so much that they likewise demanded its removal. In fact, the talk on the skeptics’ own websites was that SciAm had been stung where it hurt the most—in sales—so were reluctant to raise the issue again.

U.S. News and World Report ran a cover story pushing evolution—‘A theory evolves: How evolution really works, and why it matters more than ever’, 29 July 2002. It didn’t take long for AiG to post a refutation, answering the fallacies point-by-point.

Irish Times published a two-part offensive on 9th and 16th November 2000 in their ‘Science Today’ section. AiG again quickly showed how ignorant the writer was on this matter, in this refutation.

PBS showed a hugely funded 7-part series on evolution in 2001. Within a day or so of each episode, we were able to respond. In fact, this hugely increased the number of visits to the site, and became the basis for Refuting Evolution 2.

The BBC produced a TV program allegedly debunking Noah’s Ark in March 2004. We responded quickly with Yes, Noah did build an Ark! It seemed to have some effect, because some of the most egregious blunders were soon expunged from the BBC website’s transcript.

Australia’s ABC showed a three-part series called ‘Testing God’, and the antitheistic tone was set in the first, called ‘Killing the Creator’. We refuted the programs in detail in Atheists Blast Christianity: Yet another misleading anti-Christian assault from Australia’s taxpayer-funded TV station

National Geographic has long been pushing their evolutionary faith. Sometimes their eagerness has left egg on their face, such as when they pushed Archaeoraptor as proof ‘that birds are theropods [a type of carnivorous dinosaur] just as confidently as we say that humans are mammals.’ However, this turned out to be a fake, a sort of Piltdown Bird—see Archaeoraptor—Phony ‘feathered’ fossil. More recently, they published an article ‘Was Darwin Wrong?’ answering ‘No’, presenting an apologetic for their evolutionary religion. So AiG responded with National Geographic is wrong and so was Darwin. At the end, we pointed out that Christian subscribers are helping to fund the proselytizing of an anti-Christian religious view. So we suggested that readers switch from subscribing to NG to Creation magazine. As our keenest readers already subscribe to Creation, this resulted in a number of them switching to TJ instead. Another idea, befitting the Christmas season, would be a gift sub.

This doesn’t mean that all Internet work is equally good; far from it. But it does allow strongly credentialed and cogent dissent to be publicized. This allows people access to a wider amount of information than the thought-guardians of the evolutionary establishment want us to be aware of.

Apart from the creation-evolution issue, there are other examples of where Internet dissent has brought down previously untouchable hegemons. A good example is the überliberal CBS newsreader Dan Rather, who egregiously violated professional journalistic standards of political neutrality by a blatantly partisan report. This time, it wasn’t long before Internet web-logs (‘blogs’) exposed the fact that the documents central to his case were obvious forgeries—text styles not possible on 1970s typewriters but easy with Microsoft Word. However, Rather was so used to being untouchable that he first defended his story, personally attacked the messengers, and bizarrely claimed that the story was still true even if the documents were not (huh? The documents WERE the story!). But now Rather has announced his departure, probably brought upon by the disgrace which was now massively publicized in a way that has only recently been possible (see Mainstream Media Accountability).

The MSM vs. the Virginal Conception
The Time and Newsweek articles epitomised MSM liberalism.

Meacham is the managing editor of Newsweek, and he claims to be a ‘believing Episcopalian’. However, one should ask, ‘Believing in what?’ In fact, very little content seems to be required of belief in many sections of Episcopalianism—they even have homosexual priests and now even a bishop, and the arch-heretic John Shelby Spong was a bishop. His attitude was clear:

To many minds conditioned by the Enlightenment, shaped by science and all too aware of the Crusades and corruptions of the church, Christmas is a fairy tale.

David van Biema, who writes for Time, is not quite so blatant about his liberal bias, but the end result is the same.

When it comes to MSM attacks on the Bible, our website should be able to help readers in two main ways:

Providing resources to help readers counteract MSM claims
Refuting specific MSM articles
The two are not independent. If we have enough resources on an issue, then a specific response may not be necessary. And even if it is, the response can point readers to already-existing resources.

With the Time and Newsweek articles, many of the points are already answered in The Virginal Conception of Christ and other articles on our website or linked from it, so that’s #1. For example:

‘Augustus conducted no global census, and no more local one makes sense in Luke’s time frame’ (Newsweek). The word for ‘world’ in Luke 2:1 is oikoumenè, which to a Greek meant the Greek world and to a Roman meant the Roman Empire. And it is a historical fact that Augustus decreed that his whole empire should be taxed. And the Greek of Luke 2:2 indicates that the census was one before Quirinius’, which Luke knew about perfectly well. See census.

‘Fellow Jews early on challenged Matthew’s Gospel assertion that it fulfilled a prophecy in the book of Isaiah that the Messiah would be born to a “virgin”. (Isaiah’s Hebrew actually talks about a “young girl”; Matthew was probably working from a Greek mistranslation).’ (Time) In fact, Matthew was working from the accepted Greek translation of the day, the Septuagint (LXX). The 72 rabbis who, according to legend, prepared the LXX probably knew what they were doing when they translated ‘almah into parthenos, from which we get the word parthenogenesis. Note that they did so about 250 years before christ was born, so they can’t be accused of being influenced by Christianity. Fact is, no Jews complained about the translation ‘parthenos’ until Matthew applied it to Christ. And the LXX translators were perfectly justified, since ‘almah is never used of a non-virgin in the Old Testament. And no one explained why the pregnancy of a ‘young girl’ should be a sign—it happens all the time! See Isaiah 7:1–18 exposition.

‘Despite agreeing on the big ideas, Matthew and Luke diverge in conspicuous ways on details of the event. In Matthew's Nativity, the angelic Annunciation is made to Joseph while Luke's is to Mary.’ (Time) This is an example of the way that many liberals are challenged in basic logic. It’s amazing how many of them think that a difference is a contradiction. It seems not to have crossed the critic’s mind that the angel informed both Joseph and Mary. There would be an error only if Matthew said that the angel informed only Joseph. Misological media moguls really need a course in elementary logic, e.g. the definition of ‘Contradiction’ from the article Logic and Creation.

‘[The star of Bethlehem] is doubtless one of the best-loved elements of the Christmas tale’ (Time). The astronomical debunking is irrelevant because the Greek word for star, astèr, can refer to any heavenly light, and was most likely God’s shekinah glory—see How Did the Wise Men Know? or Is Astrology Valid? [and what was the Star of Bethlehem?]

Suggesting the possibility that the Gospels borrowed from paganism (Time)—see Alleged Pagan Derivation for many reasons this was impossible.

‘Mark and John do not tell about the nativity at all’ (Time). But they (and Paul) use language that strongly suggests awareness of the virginal conception—see Alleged Silence of Mark, John, and Paul.

‘“Radical New Testament critics say it's a hopeless jumble,” Maier notes. “I myself do not think it's impossible to harmonize them”’ (Time). This is about the only time a fairly conservative scholar is cited. But even then they don’t publish his explanation, while most of the article is given to asserting that the Gospels contradict. This is typical—if a conservative voice is cited, it’s only a soundbite (or more of an own-goal, even), which is drowned out by the gaggle of liberals, and in this case feminists as well. See this harmonization.

Thus a specific response is not necessary—indeed it would be impossible to respond to all the anti-Christian garbage around. However, some scholars have provided some excellent responses on other Internet sites. One is by Dr. Albert Mohler, president of Southern Baptist Theological Seminary, Newsweek vs. The New Testament. A very detailed point-by-point rebuttal is by Harvard Ph.D. Rev. Dr. Mark D. Roberts, The Birth of Jesus: Hype or History?

Conclusion
Christians might be surprised when they first see such blatant anti-Christian attacks in the MSM. But they should not be, given the widespread anti-theistic bias in the journalism profession—and so ingrained that they are unaware that they even have a bias. However, there is rarely anything new in any of their attacks, and Christians can easily be equipped with answers. For example, the AiG website has a Q&A page, and three of the sections are on the reliability of the Bible, the true Triune God revealed therein, especially in Jesus Christ ‘our great God and Savior’ (Titus 2:13). We hope these will help equip Christians with answers when a non-christian friend, neighbour or workmate flashes around the next two-bit anti-Christian diatribe. Meanwhile, may we suggest that Christians might reconsider subsidizing the proselytizing of a counterfeit religious belief in such publications as Time and Newsweek, and use this money instead for a subscription to Creation magazine or TJ?

References
David van Biema, Behind the First Noel, Time, 13 December 2004, pp. 54–64. Return to text.
Jon Meacham, The Birth of Jesus—Faith and History: How the Story of Christmas Came to Be, Newsweek, 13 December 2004, pp. 54–64. Return to text.
Lichter, S.R., Lichter, L.S. and Rothman, S., 1992. Watching America: What Television Tells Us About Our Lives. Referenced in Ray, D.L. and Guzzo, L., 1993. Environmental Overkill, Regnery Gateway, Washington DC. Return to text.
For the Australian media, see the insightful book Press v Pulpit: Christophobia in the Australian Media by award-winning journalist Cameron Horn. Return to text.
Cited in: Where Darwin Meets the Bible, p. 23—by anti-creationist Larry Witham, Oxford University Press, 2002. See review by Jerry Bergman, TJ 17(3):22–24, 2003. Return to text.

--------------------------------------------------------------------------------
Available online at:
http://www.answersingenesis.org/docs2004/1227time_nw.asp
COPYRIGHT © 2005 Answers in Genesis


Beredskap inn i det nye året - Av Lars-Arne Høgetveit
Godt Nytt år!

Inn i det nye året er det det beste man kan gjøre å tenke- og være realistisk. Det er det beste for
både deg og meg, og slik må også de som styrer vårt land tenke - for at vi kan være forberedt på at
"det verste" kan skje mht den norske befolkning.
I den forbindelse vil jeg på nytt minne om hjemmesiden http://home.tiscali.no/la.hogetveit/ . Det er
få blant de styrende som tenker i disse baner, men på grasrota er tankene utbredt, og også i de militære
og landbruksfaglige miljøene.
Med en stor natur-katastrofe i friskt nærvær, der kanskje så mye som 5000 skandinavere kan være døde, er det
svært alvorlig at den norske stat synes å ikke ville prioritere beredskap som du kan lese om på hjemmesiden
over. Som du bl.a. kan lese på disse sidene skrev statsråd Ansgar Gabrielsen til undertegnede f.eks. slik:
"For matvareberedskap har de siste årenes forandringer i risikobildet først og fremst gjort at vi ikke lenger planlegger for langvarige forsyningskriser."
Til dette kan sies:
Det sikreste for oss mennesker er at alt er usikkert, og derfor er forbredelser på det værste det sikreste. Ofte er enkle tiltak det som fungere best, men da må fagfolk som kan dette og er trenet i dette på banen og viktigst at de er realister mht mulige fremtidssenarier. Det har ingenting med å ha "paranoide trekk" å gjøre, men enkelt at man bygger ikke hus uten brannforsikring, eller styrer et land uten beredskap!
Direktoratet for Sivilt Beredskap (Internettsidene om samfunnssikkerhet) skrev i mars 2001 - "Det er store svakheter innen sikkerhets- og beredsskapsarbeidet i Norge. Beredskapsarbeid blir ofte nedprioritert og kjennetegnes ved å være svært fragmentert."
Her er noe av dokumentasjone for det undertegnede skrev over!


Med vennlig hilsen

Lars-Arne Høgetveit
Kastet
3270 Larvik

Mobil: 900 43 386
E-post: la.hogetveit@tiscali.no


RETREAT I FASTETIDEN
RETREAT I FASTETIDEN

Kirkelig Fornyelse og For Bibel og Bekjennelse
arrangerer retreat på Sandom i Gudbrandsdalen
onsdag 09. - fredag 11. mars 2005
Leder: Sokneprest Victor Meyer, Bergen.
Pris: kr. 1000.

Retreatet varer fra onsdag kl.16.00 til fredag kl.15.00.
Det er taust i den forstand at det ikke foregår noen samtale,
verken under måltider, instruksjoner eller meditasjoner.
Men deltagerne er selvsagt aktivt og lydelig med i tidebønner
og messer.Det vil bli gitt anledning til samtale og/eller skriftemål for
de som ønsker det.

Sandom retreatsenter ligger på Garmo, tre km fra bussholdeplassen.
Gode muligheter for kollektivtransport,
for eksempel tog til Otta og buss videre til Garmo.
Gi beskjed dersom du vil bli hentet på bussholdeplassen.

Påmelding til:
Boe Johannes Hermansen, Hovland, 1640 Råde
Tlf. 69 28 52 26/ 99 61 28 22. E-post: boe.johannes.hermansen@c2i.net
Påmeldingsfrist: snarest - og senest 16. februar.


Leserbrev fra Bjarne Kydland: Bergens Tidende igjen
Bergens Tidende, ved redaktøren, stormer ufortrødent videre på sine humanistiske, antikristelige og sosialistiske skinnebane. Igjen er det ”takhøyden” i kirken som er den store bekymringen. Aldri blir den høy nok.
På en måte, og med all godviljens anstrengelser kan det kanskje forstås som en støttende hånd til svake, mislykkede og håpløst selvforaktende mennesker, om at de ikke bør ha noen grunner til bekymringer eller selvbebreidelse av noe slag.
Bergens største avis sier jo rett ut at disse skinnene er de mest ideelle for alle mennesker. I dette stykket skal, i følge BT, kirken vise humanitet og ”holde god takhøyde”, og velsigne enhver levemåte. Stå på! sier BT.
Dette er tidenes mest feilslåtte anbefalinger, og kan minne om at redaktøren på en aller annen måte må være totalt desorientert.
På denne måten fungerer dette nettopp som det det er: Det fører mennesker bak lyset og rett inn i selvbedragets sleipe fangarmer.
Er det virkelig slik at BT ser ovennevnte misjon som sin hovedtjeneste for ulykkelige mennesker? Hva med Augustins (kirkefader f. 354 e.Kr.) livsvisdom: ”Vår sjel er urolig inntil den finner hvile i Gud.” Det er dette som er kirkens Hovedbudskap, og har vært det i alle tider. Dette budskapet bør kirken få ut til alle folk og til alle tider.
Studerer man litt mer inngående BT`s siste leder: ”Velkommen skilsmissedebatt” (Stat – kirke-debatt) vil en lett få øye på det sammensurium av synspunkter som forekommer innen humanistiske miljøer. Et slik studium kan saktens ”være en messe verd.” (jeg skal istemme nødvendigheten av at kirken må få lov å være det den er, og der har sekulære politikere intet mandat, ettersom den sekulære er uten anknytningspunkt til noe av kirkens primære misjon)
Men, nå er det jo slik også, forstås at, etter at ur-kirken og kristenforfølgelsene tok slutt, slik like over 300-tallet e.Kr. (312) og Konstantin den store straks omgjorde kristendommen til ”Statens religionsvesen” så har prester og biskoper opp gjennom tidene mer eller mindre oppført seg som ”nikkende sprelledukker” eller ”sprellende nikkedukker.” for politiske myndigheter og spist masser av jordbær og slik mer eller mindre danset for tidsånden, som igjen til enhver tid er og blir bare en ting, nemlig humanistisk og terroristisk. Mens derimot Kristendommen er alt, men har ikke det ringeste anstrøk av humanisme eller terrorisme i sin væremåte. Bibelen lærer derimot at mennesket er prisgitt en av to skjebner uansett og uavhengig av noe som helst ved mennesket selv, det være seg en, i menneskers øyne ”stor helgen” eller en tyv og en kjeltring. (Luk, 18, 9 – 14 om tolleren og fariseeren)
Med andre ord, om noe steds, så kan en her med fordel benytte seg av ordet: ”Dette er som natt og dag!” eller ”ild og vann”) Hvor humanismen så avgjort står for natten, der mørket er så tykt at det kan veis på vanlig vekt, ”og kan ikke være noe annet.” Men slik, dessverre har det alltid vært, under tidenes skiftende kår.
La oss ”snu” videre på BT-lederens tankegang:
For det første mener visst BT at det overhode ingen uenighet kan herske om utnevnelsen, i sin tid av Gunnar Stålsett (les: homse-frigjøringens apostel) (G.S.) derimot er Ole Christian Kvarme ”den mest omstridte” (BT) og det nettopp av den grunnen at han lærer det samme som den verdensvide kirken alltid har lært og lærer den dag i dag. Vår Gud er den samme i dag som i går, likesom kjærlighet og hat for den del er det samme som på Noa`s tid.
”Høyrelederen (Erna Solberg) mener at politikerne intet har med bispeutnevnelser å gjøre, konstaterer redaktøren, men selv synes han at dette er helt nødvendig, ”for ellers hadde vi aldri fått vite noe om hva Ole Christian Kvarme egentlig står for.” Dette sier en mann for hvem Kirkens Grunnbok er ganske irrelvant. Så kan saktens kirkens ærlige slitere få ha noen meninger, men det teller så lite når det kommer til stykke. Derfor også, og nettopp derfor fikk vi, i sin tid G.S som i motsetning til O. Ch. K. er homoprofeten.
”Døren skal nemlig være bred og porten må være høy,” belærer redaktøren oss. For da skal kirkene til overmål bli fulle, fra søndag til søndag, året rundt, og fra landsende til landsende, synes redaktøren å mene/forsikre.
Heldigvis for denne lille artikkelen så kan DAGEN for inneværende dato fortelle, ved Menighetsfakultetes rektor Halvor Nordhaug at nettopp det motsatte er tilfelle. Men det sier nok ikke BT-redaktøren noe særlig, etter helgens leder å dømme.
Halvor Nordhaug sier også: ”Ingen stenger kirken for de homofile”.
Folk som bryr seg ”null og nix” om kirken som kirke, bør få vite og helst bestemme hvem det er som ansettes. Bare da blir det god høyde. Det er BT-parolen denne gangen også. Og kirken har sprellet til denne tid, for jordbærene smaker så altfor godt.
”Kirken er ikke inkluderende nok”. Spesielt ikke i homofilispørsmålet, er altså hans grunnløse bekymring. Dette sies endog kirkebesøket hos homse-biskoper har vært dalende år for år, mens det er omvendt hos de som står for det kirken alltid har stått for.
I våre dager vil kirken sammenligne ”vredesbølgen” i India-havet med Guds straffredom over Sodoma og Gomorra, eller som en lokal Syndflod. Det har i mange år nå vært en velkjent sak at i flom-regionen spesielt har mennesker ”dyrket skapningen fremfor Skaperen.”
Redaktøren mener at kirken skal og bør vise stor respekt for nettopp de gruppene som ingen respekt har verken for kirken som kirke, eller for majoritetens holdning, for Bibelen eller for Grunnloven. Alt dette er bare for ”gummistrikker” å regne”, i følge Guttorm Hansen (Ap) også.
Av respekt for det folket som bryr seg bør nå BT snart ”ta skjeen i en annen hand,” eller skal en slik etterlysning mislykkes igjen?

Med vennlig hilsen

Bjarne Kydland


Dagens bibelord
Joh 12, 44-47:
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.
45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.
[6: 40. 10: 30. 14: 9.]
46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.
[v. 35. 1: 4. 3: 19. 8: 12. 9: 5. Apg 26: 18. Ef 5: 8.]
47 Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.
[3: 17.]


Mandag, Januar 03, 2005

Jordskjelv, Julens tale – Guds vrede? - Av Jørgen Høgetveit
Hva er Julens budskap og årsak?
Julen har gjennom alle tider vært en hjemmets fest og en menighetens samling om det ufattelige store at Gud selv ble kjød, født inn i menneskeslekten som vår frelser og forløser.
Stadig flere velger imidlertid heller å se bort fra dette og bruke fridagene til å reise til syden - hedenske land – ikke for å forkynne det glade budskap for hedningens frelse – men heller for å nyte lystens goder sammen med dem.
Midt i denne juletid rystes så evrden av en ufattelig katastrofe i Asia – Sydens såkalte Paradis.

Riss av situasjonenen i katastrofeområdene
Landene rundt det Indiske hav - har etter hvert blitt et ettertraktet reisemål med sin naturskjønnhet og gode klima. Samtidig er dette land hvor mye ondet foregår. Begynner vi i vest i Somalia er det en oppløst og lovløs stat hvor bandene herjer og muslimske terrorgrupper har sine baser i angrepene mot Kenya og Etiopia. I Nord er hinduenes India med en kultur som man omfavner i vesten – men som har mange uhyggelige sider og lite bærekraftige. Siri Lanka (tidl. Ceylon) er herjet av borgerkrig – og området som fikk de hardeste slagene nå - er der Tigrene regjerer. Thailand og Burma lengre i øst – også med hedenske religioner har etter hvert utviklet seg til områder med stor usedelighet – hvor man driver en utstrakt sexhandel med mennesker. Går man østover til øyriket Indonesia (med Malaysia, Sumatra m.fl.) er vi inne i et rike som domineres av aggressiv muhamedanisme med mye kristendomsforfølgelse. Til disse rikene strømmer nå solhungrige og avkristnede skandinaver og en god del europeere. Store deler av disse solstrender – omtalt som paradiser – har nå opplevd verdens uhyggeligste katastrofe med dødstall som rakst stiger mot 100 000 pluss en fullstending smadret infrastruktur og mye av turistnæringslivet lagt i ruiner. Ca. 50% av de drepte er barna – etterslekten! De siste dødstallene er slik:
”Totalt er tallet på omkomne nå omlag 60557 Indonesia: 32490 døde
antyder myndighetene nå. «Tusenvis» fler er funnet, tallene går oppover når et nytt funn blir offisielt. Sri Lanka: 21715 døde er rapportert på Sri Lanka. Det fryktes at tallene vil stige. India: 4491 døde Det fryktes at det er ytterligere mange tusen døde på Andaman-øyene. Thailand: 1657 døde Vi frykter 2000 døde i Thailand, sa statsministeren. 800-1000 nye skal være funnet døde i Khao Lak tirsdag. Mer enn 3600 skal være skadet. Somalia: 100 døde Hundrevis er omkommet, men ennå er bare 100 bekreftet døde i hovedstaden Mogadishu, mer enn 5000 kilometer unna jordskjelvets sentrum. Burma: 90 døde Omkom da en bro kollapset. Uklart hvordan det har gått med hundrevis fiskere som var ute med båt. Malaysia: 65 døde Maldivene: 55 døde
70 personer er savnet. Myndighetene frykter dødstallet vil stige. Tanzania: 10 døde. VG 29.12.04.”

Hva er den fysiske årsaken?
Den fysiske årsaken til katastrofen er et av tidenes største jordskjelv like nord for øya Sumatra i Indonesia. Jordoverflaten består av en rekke tektoniske plater som flyter på en glødende mantel. Mellom disse platene er det stor sprekker over hele kloden. Nord-Atlanteren har en slik sprekksone som bl.a. går i og på utsiden av vulkanøya Island. Platene forskyver seg i forhold til hverandre både sidelengs og i høyden. Noen glir over eller under hverandre som tilfellet er med noen av platene i dette området. Her er det flere plater (bl.a. den Indisk/ austr.pl., som glir ned i matelen under den Euraiske plate fra syd. Se under) involvert og den detaljerte forståelsen av hva som skjedde i havdypet er ganske komplisert. Men det har vært enorme krefter i sving. På Richters skala ble skjelvet målt til 9. Ved disse bevegelsene i jordskorpen oppstod det en sprekk på 1000 km lang (Oslo-Rotterdam) og 20-30 km dyp, skriver Aftenposten. Et slikt skjelv har en energi tilsvarende en million atombomber på størrelse med den som ble brukt over Hiroshima forteller samme avis. Disse bevegelsene i jordskorpen skapte så denne enorme bølge fra dypet. Bølgene kan bli svært lang og innholder derfor store mengder energi. Den kan bevege seg med en fart av opptil 800 km i timen – og gjør ikke mye av seg på dypet, men når den når grunner vann slakes farten ned og den reiser seg i høyden – i dette tilfelle med en høyde på 10-12 m – og altså med mye destruktiv energi.

VG-Nett meddeler 28.12.-04 følgende under overskriften ”Øyer ble flyttet under jordskjelvet”:

”Jordskjelvet som rystet Asia søndag var så kraftig at det fikk jordkloden til å vakle på aksen sin og har forandret kartet over regionen, ifølge flere amerikanske geofysikere.
- Det jordskjelvet har forandret kartet, bekrefter ekspert Ken Hudnut i USGS (US Geological Survey) overfor AP.
- Basert på seismiske modeller, kan noen av de minste øyene utenfor sørvest-kysten av Sumatra ha flyttet seg omtrent 20 meter sørvestover. Det er en stor gliding, sier han.
- Den nordvestre tuppen av Sumatra kan også ha flyttet seg sørvestover med rundt 36 meter, forteller Hudnut.
Faktisk dirra hele jorda, ifølge ekspertene.
- Energien som ble frigitt når de to sidene av havbunnen gled mot hverandre gjorde at Jorden vingla på aksen sin, sier Hudnut.
Stuart Sipkin, fra USGS' Jordskjelvsenter er ikke helt enig med Hudnut i retningen øyene har flyttet på seg, men også han sier at skjelvet beveget på hele jordkloden.
- I dette tilfellet, stupte den indiske platen under burma-platen, noe som resulterte i en hevelse slik at mesteparten av øyenes bevegelse ville vært vertikal og ikke horisontal, mener Sipkin.
Jordskjelvet som målte 9,0 på Riechters skala, har tatt livet av over 40.000 mennesker i ni land.”

”Guds vrede”?
Fædrelandsvennen 28.12. siterer over nesten hele siden, 7 spl. En kar fra Indonesia:
”Som om Guds vrede var løs”. Dagbladets spaltist Sissel Benneche Osvold skriver på s. 3 følgende: ”For noen hundre år siden ville menneskene tolket skjelvet som Guds straffedom over folkets synder,- ”, men nå er vi altså blitt så mye klokere med naturviten-skaplig innsikt som stort sett utelukker en Gud og Skaper.
Før man liret ut av seg slike påstander var det kanskje en tanke å gå til åpenbaringsordet fra Gud som himmelens og jordens skaper og opprettholder – Han som elsket oss slik at Han sendte Sin Sønn til Betlehem i Julen for 2004 år siden – for at vi ikke skulle gå fortapt – og høre hva Han sier. Og det står meget om jordskjelv og jorden i åpenbaringsordet. Vi kan begynne den innsiktsfulle Job 9,4-6: ”Vis som han er av hjerte og veldig i styrke – hvem trosset ham og kom vel fra det, han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede, som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og den støtter bever,-”
Esaias har også fått åpenbart noe forferdelig om de siste tider i kp. 13, 11-13: ”Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Jeg vil gjøre folk sjlednere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir. Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på han brennende vredes dag”. Kp. 24,19-20: ”Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøie, og dens misgjerning skal tynge den, og den skal falle og ikke reise seg mer.”

Vel, aner verdens barn noe om Guds vrede som man overhode ikke vil erkjenne?
Skovgaard Pedersen sier i sin kommentar til Joh. Åp. at når mennesket reiser seg mot Gud – reiser Gud skaperverket mot mennesket, slik som han bl.a. gjorde det med Egyptens 10 landeplager og igjen skal gjøre det på slutten av Joh.Åpnebaring.
Ingen kan etterspore Guds tanker og gjerninger og endelige rådsslutning – men vi skal heller ikke glemme Tim. 3,16: ”Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning og rettledning, tilmopptuktelse i rettferdighet.” I Hans rettferdighetsdrakt som elsk oss slik Julenatten viser oss – vender han også katastrofer ”til det gode for dem som elsker Han”. Han som ikke er noen human Gud, men en nådig Gud – som Ronald Fangen erkjente det i nazistenes fengsel. Det er vår redning og vår fremtid.


Leserbrev fra Bjarne Kydland: 2004 og 2. juledags anskuelsesundervisning fra Asia
2004 og 2. juledags anskuelsesundervisning fra Asia

Hva er det vi ser her?
Estimatene går allerede i dag ut på at ca. 100 000 kan være døde og kanskje nye 100 000 kan stryke med grunnet epidemiske farsotter. (Les mangel på rent vann)

Når en så kjenner til at ”ikke en spurv er glemt av Gud”(Luk 12, 6-7) hva da med ca. 100 000 mennesker, som her måtte bøte – en spurv.

Skal tro om den tre ganger Hellig Gud står bak dette? Var noen i tvil?
Bibelen snakker mye om å fylle sine synders mål. Vi leser her bare 1. Tessalonikerne 2,16 B: ”På den måten oppfyller de alltid sine synders mål. Men vreden har til fulle innhentet dem.” Guds vredesbølger har nådd dem.

Vi har nå, i mange år hørt at europeere strømmer i 1000-talls først og fremst til Thailand og at de der dyrker skapningen fremfor Skaperen. Området var nok nå blitt nåtidens Sodoma og Gomorra. En kan nærmest legge bort Sodoma beretningen og føre inn Thailand-beretningen i stedet. Men, en må jo tro at det er mye likt over hele denne regionen da ingen ble spart, i dette ”bassenget.”

Hva vil Gud si oss og våre statsmenn og -kvinner. Han vil si oss det Han alltid har sagt oss:
(jeg siterer her den engelske teksten som også står i enhver norsk Bibel: Salme 2, 10 – 12)

“So now, you kings, learn wisdom,
earthly rulers, be warned:
serve Yahweh, fear him,
tremble and kiss his feet,
or he will be angry and you will perish,
for his anger is very quick to blaze”.

“Happy all who take shelter in him.”

Uten tvil er det dette som har skjedd. Den tre ganger Hellig Gud er blitt vred, og menneskene er omkommet, 100 000 på mindre enn en halvtime

I Ef. 4,1 sier Paulus: “Jeg, som e r fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall som dere ble kalt med, - - - .”
Paulus sier her det samme som er sagt i Salme 2.

Vennlig hilsen

Bjarne Kydland


ISRAEL – PÅSKE 2005
NORIELTour
Boks 244, 4892 Grimstad, N
TM(+47)45616001 TP 37040505 TF 37044510
E: NORIEL@gktv.no W: NORIEL.org

Grimstad, 291204

ISRAEL – PÅSKE 2005

Julen varer helt til påske synger vi.
Ikke derfor, men fordi tiden løper fort og reiseoperatørene har sine forutsetninger, er det allerede nå viktig å be om snarlig kontakt fra hver og en som kunne tenke seg å besøke Israel med oss i påska 2005.
NORIEL tilbyr tur fra Torp flyplass 17.mars med ankomst Eilat neste dags morgen. Derfra drar vi 21. på en rundreise i Israel med påskefeiring i Jerusalem som turens høydepunkt. Vi vil også gi plass for de historiske linjer, de profetiske løfter og de vyer og visjoner Bibelen tegner opp for oss. Vi sikter oss inn mot historiens og vår samtids viktigste arena og kan garantere deg ut fra våre tidligere erfaringer en uforglemmelig tur og opplevelse.
Reiseledere Ingfrid og Oddvar Berge, Grimstad, som forestår turen i samarbeid med Sabra Tours, har mer enn 20 års reiseerfaring i Israel. Retur Torp 29. mars.
Ring i dag for program til årets påskeopplevelse. Se for øvrig annonse.

NORIELTour
Oddvar Berge


Dagens bibelord
2 Mos 3, 11-15:
11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?
12 Han sa: Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, da skal dere holde gudstjeneste på dette fjell.
13 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem?
14 Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.
[6: 3. Mark 14: 62. Åp 1: 4, 8.]
15 Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt.
[v. 6, 13. Sal 135: 13. Jes 42: 8. Hos 12: 6.] [* Se Ordforklaringer bak i Bibelen, eller i et bibelleksikon om Guds navn. Her er det på hebraisk skrevet JHVH, som ingen vet hvordan skal uttales.]


Søndag, Januar 02, 2005

KRISTI ÅPENBARINGSSØNDAG: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Matt 2, 1-12:
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes'* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
[Luk 2: 1-7.] [* Herodes den store.]
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
[27: 11. 4M 24: 17. Jer 23: 5. 30: 9. Sak 9: 9. Luk 19: 38. 23: 38. Joh 1: 50.]
3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
[Mika 5: 1. Joh 7: 42.]
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
[v. 16.]
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.
9 Da de hadde hørt hva kongen sa, drog de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var.
10 Og da de så stjernen, ble de over all måte glade.
11 De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
[Sal 72: 10, 15. Jes 60: 6.]
12 Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.

LESETEKST, Jes 60, 1-6:
1 Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.
[9: 2. 52: 2. Ef 5: 14.]
2 Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg.
[4: 5. Joh 1: 5, 9, 14. Kol 1: 13.]
3 Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.
[2: 3. 42: 6. 49: 6. 62: 1. Luk 2: 32. Åp 21: 24.]
4 Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.
[11: 12. 49: 12, 18, 22.]
5 Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg.
[Hag 2: 7. Sal 34: 6.]
6 Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians og Efas kamelføll. Alle sammen skal de komme fra Sjeba. Gull og virak skal de føre til deg, og Herrens pris skal de forkynne.
[1M 25: 4. Sal 72: 10, 15.]

LESETEKST, Ef 3, 1-6:
1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger -
[v. 13, 14. 4: 1. Apg 28: 16. Fil 1: 7. Kol 1: 24. Filem 1.]
2 så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere.
[v. 8. 1: 10. Apg 9: 15. 1KOR 4: 1. Kol 1: 25.]
3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.
[1: 9 ff. Rom 16: 25. Gal 1: 11, 12.]
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
[2: 20. Kol 1: 26.]
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
[2: 15, 16. Gal 3: 28, 29.]


Lørdag, Januar 01, 2005

Jon Pettersen: Opprop til Kristen-Norge!
Siden andre juledag har bildene fra flomkatastrofen i Sør-øst-Asia flimret nærmest konstant på tv-skjermen. Jo mer som har kommet frem i de detaljerte skildringene fra reportere og øyenvitner til tragedien som utspant seg – jo sterkere toner profetiene om at Jesu gjenkomst står for døren. Jeg ble spessielt minnet om dette om kvelden den 30. Januar da Jan Hanvold på Tv visjon Norge leste fra et syn som Lebesbymannen fikk fra Gud om en lignende katastrofe som ville ramme bl.a de skandinaviske land om det ikke skjedde en omvendelse til Herren.

Ifølge en norsk forsker vil en tragedie som rammet sørøst-Asia med jordskjelv og påfølgende tsunami og tusener av døde, aldri skje her i Norge.

Men andre forskere har funnet at skred har skjedd utenfor norskekysten mange ganger tidligere, noe som har ført til store flodbølger også her. Dette er imidlertid noen tusen år siden, men dette kan selvsagt skje igjen.

Den berømte Lebesby-mannen kom i sin tid med spådommer som skremte mange. Flere gikk i oppfyllelse, noen ikke. En av hans spådommer som ikke er gått i oppfyllelse er følgende, hentet fra boken om Lebesbymannen Anton Johansen (1858-1928). Her er et utdrag:

"Naturkatastrofer oppsto i flere deler av verden, og i jordens indre begynte flere steder en urolig virksomhet. Store jordskjelv og veldige vulkanutbrudd hjemsøkte de forskjellige trakter av jorden og delvis steder som tidligere alltid har vært forskånet.

Da jeg hadde sett verdenskrigen og alle de ulykker og lidelser den skulle føre med seg over folkene, ble jeg i ånden ført til landene og kystene omkring Nordsjøen, hvor disse ulykker ble åpenbart for meg. Et av de første navn jeg hørte i forbindelse med jordrystelsene var Island, men om det var her eller på bunnen av Nordsjøen som ulykken hadde sitt opphav, kunne jeg ikke oppfatte så nøye. Jeg ble svært forundret, da Herren nevnte disse steder, for jeg visste jo at dette ikke var den trakt på jorden der vulkaner og jordrystelser pleide å forekomme. Men Herren nevnte navnene med bestemthet flere ganger og at jeg virkelig ikke hadde tatt feil, forsto jeg enda mer da jeg straks etter fikk se hele ulykken og de plasser som ble hjemsøkt av denne. Ulykken rammet alle Nordsjø-stater, men intet land ble så hårdt hjemsøkt av den som England. Røsten sa meg også at ulykken skulle komme for Englands hovmod. Det hvilte skumring over samtlige Nordsjø-stater, og ingen stjerne lyste på himmelen. Fra sjøen blåste en sterk vind, og i de norske fjell hadde sneen ennå ikke begynt å falle for året. I ånden ble jeg ført til traktene ved Trondheim. Jeg sto på stranden og så ut over havet, da med en gang grunnen begynte å skjelve under meg. Husene inne i Trondheim dirret som løv, og et par høye trebygninger falt da stranden styrtet sammen. Straks deretter hørtes et veldig drønn ute fra havet og en veldig styrtflod kom rullende med voldsom fart og slo mot fjellveggene. På de lavlendte steder fortsatte den innover stranden. Flodbølgen oversvømte store deler av byen og forårsaket stor skade. Store lager styrtet og ble skyllet bort av bølgene. Oversvømmelsene strakte seg langs hele den norske kysten helt fra Sør-Norge og opp til traktene ved Bodø, og jeg hørte navn på flere av de byer som ligger her. "
Denne spådommen tyder på et enormt undersjøisk skred på den norske kontinentalsokkelen. Mange har spekulert i at oljeboringen her kan føre til et slikt skred. Nå er det viktigere enn noen gang tidligere at det reises en bønnemur rundt landet vårt. Gud lar seg ikke spotte. Hva vi har sådd vil vi før eller siden komme til å høste. Synden brer om seg på alle områder. Det som er mest nærliggende i denne omgang er den forestående "homse-festivalen" som er under planlegging i vår hovedstad sommeren 2005, tragisk nok lagt midt under vår feiring av hundreårsjubileet som selvstendig nasjon. Vi er som nasjon snart på stadiet der Gud må holde dom slik han gjorde over Sodoma. Da jeg var i ferd med å skrive denne artikkelen hadde jeg kun et lite te-lys som sto og brant på bordet bak meg. Plutselig gikk strømmen og alt var stummende mørkt. Dette fikk meg til å undres: Er lysestaken i ferd med å bli flyttet fra vår nasjon som har vært velsignet med en tusen-årig kristen historie. Jeg vil avslutte med å sitere fra Jes 60.1f: 1 Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.

2 Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikke verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kan bu i heimen med fred og hyggja.

Jon Pettersen Skarpengland 4715 Øvrebø



NYTTÅRSDAG: Dagens bibeltekster
PREKENTEKST, Luk 2, 21:
2 Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.
[1: 31, 59. 1M 17: 12. 3M 12: 3. Matt 1: 21, 25.]

LESETEKST, Jes 43, 1-3a:
1 Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.
[41: 10, 14. 44: 2. 45: 3. 1M 26: 24. Jer 30: 10. 46: 28.]
2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.
[Sal 66: 12. Dan 3: 13 ff. Matt 28: 20. Mark 16: 18.]
3 For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser.

LESETEKST, Apg 4, 8-12:
8 Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste!
[13: 9. Luk 12: 11, 12.]
9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved,
[Joh 10: 32, 38.]
10 så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde - ved ham står denne mann helbredet for deres øyne.
[3: 6, 16.]
11 Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein.
[Sal 118: 22. Matt 21: 42. Mark 9: 12. 1PET 2: 4, 6, 7.]
12 Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
[Matt 1: 21. Joh 1: 12. 1TIM 2: 5.]