INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i lederartiklene
HVOR BLE DET AV KORSET? - Av Ivar Kristianslund
På side 10-11 i Vårt Land 24.03.2003 er det et stort bilde av muhammedanske imamer og ”kristne” prester på vei til felles bønn i moskéen til World Islamic Mission. Kapellan Frans Szajer fra St. Hallvard og sokneprest Rune Behring fra Grønland kirke i Oslo er begge i prestedrakt, men hvor er det blitt av korset? Har de tatt det av seg for anledningen?

I en moské er det ingen plass for korset! For ”Gud har ingen sønn”, sier muhammedanerne. De anerkjenner Jesus som en profet, men ikke som Guds Sønn. Derfor er deres gud, Allah ikke den samme som vår kristne Gud, selv om man av praktiske grunner rent språklig har brukt ordet Allah for å betegne vår Gud på visse språk. Den eneste sanne Gud, Herren Israels Gud svarer dette i 2. Mos. 3,14 når han blir spurt om sitt navn: ”Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.” Vår kristne Gud er én, men likevel tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Dette er Bibelens klare lære både i Det gamle og i Det Nye testamente. Jesus gir til kjenne at han er en person i treenigheten på mange måter, også når han sier JEG ER om seg selv, noe han gjør mange ganger, for eksempel ”JEG ER veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” Joh. 14,6.

Muhammedanernes gud kan ikke frelse noen. På dette er Bibelen meget klar. ”Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.” Joh. 5,23. ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” Joh. 3,36. ”Jesus sier til ham: Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?” Joh. 14,9. ”Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.” 1. Joh. 3,23. ”Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.” Ap. Gj. 4,12. ”Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.” 1. Joh. 5,12.

Det er meget prisverdig at kristne og muhammedanere elsker hverandre og kommer sammen i vennlige samvær. Men når kristne ber sammen med muhammedanere i en moské, spotter de den eneste levende Gud og forfører muhammedanerne. Legg merke til hva apostelen Paulus skriver: ”Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han?” 1. Kor. 10,19-22.

La oss be for muhammedanerne og være kjærlige mot dem. La oss innbe dem til kristne samvær. Men la oss for all del ikke forføre dem ved å late som om bønn til muhammedanernes Allah kan være til noen som helst hjelp for noen! Hvis vi gjør det, blir vi fiender av den eneste sanne Gud. ”Du skal ikke ha andre guder foruten meg. ” 2. Mos. 20,3. ”Du skal ikke tilbe noen fremmed gud, for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.” 2. Mos. 34,14.

Avgudsdyrkelse er synd mot det første og største bud. Denne synden har de nevnte prestene og flere andre gjort seg skyldige i. ”Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. - Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.” Jer. 3,22.