INNHOLD:
Startsiden
Kristianslund Lederartikler
Nyhetsarkiv
Linker
 
PARTIET ABORT-MOTSTANDERNE
Partiets formål
Partiets grunnvoll
Partiets lover
Ledelse sentralt
Ledelse lokalt
Hvordan bli medlem?
Politisk program
Litteratur
 
Redaksjonen
  
  
Søk i lederartiklene
KAN BIBELEN TOLKES PÅ FLERE MÅTER? - Av Ivar Kristianslund

Når man tolker Bibelen må man for det første være klar over at DET ER DEN HELLIGE ÅND SOM ER BIBELENS EGENTLIGE FORFATTER. 2PE 1,19 - 2PE 1,21: ”Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men DE HELLIGE GUDS MENN TALTE DREVET AV DEN HELLIGE ÅND.” Den som ikke har fått Den Hellige Ånds gave er heller ikke fullt kvalifisert til å tolke Den Hellige Ånds skrifter.

For det andre må man vite at DET ER JESUS KRISTUS SOM ER BIBELENS HOVEDPERSON. JOH 5,39: ”Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og DISSE ER DET SOM VITNER OM MEG.” LUK 24,27 OG HAN BEGYNTE FRA MOSES OG FRA ALLE PROFETENE OG UTLA FOR DEM I ALLE SKRIFTENE DET SOM ER SKREVET OM HAM. Hvis man ikke kjenner Jesus Kristus, blir det vanskelig å forstå en bok som handler om ham.

For det tredje må man vite at BIBELEN BLE SKREVET FOR Å FRELSE OSS FRA ALT ONDT OG TIL ALT GODT I TID OG EVIGHET. 2TI 3,14 - 2TI 3,17: ”Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som KAN GJØRE DEG VIS TIL FRELSE ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud og NYTTIG TIL LÆRDOM, TIL OVERBEVISNING, TIL RETTLEDNING, TIL OPPTUKTELSE I RETTFERDIGHET, FOR AT GUDS MENNESKE KAN VÆRE FULLKOMMENT, SATT I STAND TIL ALL GOD GJERNING.” Hvis man er mer opptatt av å kverulere enn av å bli frelst, vil man ganske sikkert komme til å mistolke Bibelen.

For det fjerde må man vite at BIBELEN HENVENDER SEG TIL MENNESKER PÅ HØYST FORSKJELLIGE STEDER OG TIL HØYST FORSKJELLIGE TIDER. Derfor er det ikke sikkert at vi skal forstå alt. Noe er kanskje beregnet for andre mennesker til andre tider. Se 1. Pet. 1,10-12. Joh. 21,22.

For det femte skal man VERKEN LEGGE NOE TIL ELLER TREKKE NOE FRA DET SOM FAKTISK STÅR SKREVET. Man skal altså ta teksten på alvor! ÅPE 22,18 - ÅPE 22,19: ”Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.” Hvis man ikke tror på under, eller ikke tror på beretningene om skapelse, syndefall, syndeflod eller språkforvirring, eller hvis man ikke godtar Bibelens kvinnesyn eller syn på homoseksualitet, osv. – Da har man trukket noe fra, og da mister man lett resten også.

For det sjette skal man være klar over at alt i Bibelen enten er LOV, dvs. KRAV til mennesket eller EVANGELIUM, dvs. LØFTE til mennesket. JOH 1,17: ”For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.” En oppsummering av Guds Lov i form av de 10 bud ble gitt på Sinai ved Moses. Den fulle sannheten om at det bare er én som har vært i stand til å oppfylle loven, og at han også i sin store nåde har oppfylt loven for oss, kom ved Jesus Kristus. Vi skal likevel være klar over at vi finner både lov og evangelium spredt i hele Bibelen. Mange tilsynelatende motsetninger i Bibelen kan oppklares når man forstår forskjellen på lov og evangelium.

For det syvende må man være villig til å innse at TILSYNELATENDE MOTSETNINGER I BIBELEN KAN OFTE FORKLARES VED ET ”BÅDE-OG” i stedet for at man tviholder på et ”enten-eller”. I stedet for å tviholde på at Jesus enten mettet fire tusen eller fem tusen kan man innse at Jesus en gang mettet fire tusen og ved en annen anledning mettet fem tusen. Dette går klart fram av Bibelen, men i liknende eksempler kan vi ha liknende forklaringer.

For det åttende må man være klar over at SKRIFTEN SKAL TOLKE SEG SELV. Vi begrunner dette med følgende som siteres omtrent ordrett ut fra Øyvind Andersens Troslære (Stiftelsen – På Bibelens Grunn. Nærbø - Oslo 1997) s. 245: Den gamle, apostoliske grunnregel for Skrifttolkning lyder slik: (2.Pet. 1,20) Intet profetord i Skriften er gitt til egen tolkning”. (Dvs. intet profetord kan tolkes ut fra seg selv alene.) Men ”enhver sak: skal stå fast ved to eller tre vitners ord”. (2. Kor. . 13,1-2.) Det betyr at Skriften skal TOLKE SEG SELV. Den regel som Guds ord anviser oss er at vi skal sammenholde de forskjellige vitnesbyrd om samme sak og la det ene ord tolke det andre. På den måten vil det som er uklart og dunkelt bli oppklart ved det som er enkelt og klart. Hvis vi for en eller annen sak bare har ett vitnesbyrd i Skriften, skal det ordet gjelde så langt som vi kan forstå det; men vi må være varsomme med å utforme noen bindende kristelig LÆRE om vedkommende sak.

For det niende må man skille mellom Gud som TALENDE PERSON og Gud som GJENFORTELLENDE PERSON. Øyvind Andersen gir følgende eksempel (s. 241): at DJEVELENS ord i den bestemte situasjon på bestemt sted (som for eksempel i 1.Mos.3,1 eller Mt.4,1ff) skulle være et ord GUD har talt, faller ingen på som vet å gjøre forskjell på Gud og djevelen; men at GJENFORTELLINGEN av disse begivenheter er GUDS verk og ord, derom vitner Skriften selv når den sier: ”Den HELE Skrift er innblæst av Gud.”

For det tiende skal man LEGGE MERKE TIL HVILKEN SAMMENHENG DET TEKSTAVSNITTET SOM MAN TOLKER STÅR I. Et hvilket som helst skrevet utsagn vil selvsagt kunne bli meningsløst dersom det trekkes ut av sin sammenheng. Alle vet at ordenes betydning kan være preget av den sammenhengen de er brukt i. Når døperen Johannes i Matt. 3,7 kaller fariseere og saddukeere for ormeyngel, mener han ikke at de bokstavelig talt er barn av en orm. Men han mener at de åndelig sett er barn av djevelen som i Bibelen (Åp. 12,9) kalles den gamle slangen eller ormen.

Hvis man (1) studerer hele Bibelen grundig under bønn om Guds veiledning og (2) praktiserer Bibelens lære og (3) bruker de nødvendige tolkningsregler, så blir det ikke mye rom for varierende tolkninger av Bibelen. Stort sett er det bare én mulighet. I noen tilfelle kan Den Hellige Ånd med vilje ha uttrykt seg slik at forskjellige tolkningsmuligheter kan gi forskjellige meningsnyanser som han vil ha fram. I andre tilfelle kan det være uklare detaljer som ikke er beregnet på meg og deg. Men Bibelens budskap står urokkelig fast.

Vi kan sammenlikne med et komplisert puslespill. Når bitene ligger der, kan det se ut som om det er mange muligheter. Men når alt kommer på plass, er det bare én mulighet. Slik har vi grunn til å tro at det er med Bibelen.